Innlegg

MØTE: Vegard Hetlebakke (til h.) og Ruben Lie Monsen møtes for at Hetlebakke skal få fortelle hva en tale Lie Monsen holdt på en Ungdomscamp, betydde for troen hans. FOTO: Brit Rønningen.

Betydningen av en tale

/0 Kommentarer/i , /av

Noen ord som Ruben Lie Monsen skrev ned på internatet på Bildøy Bibelskole, hjalp Vegard Hetlebakke til å forstå hva evangeliet handler om.

LYNGDAL: Kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Vegard Hetlebakke, har noe han ønsker å si til assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole, Ruben Lie Monsen. Sambåndet.no bringer dem sammen i løpet av den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) for at Hetlebakke skal få mulighet til å si det og Lie Monsen mulighet til å gi respons. De setter seg på en benk ute, og Hetlebakke starter.

Leir
– Jeg er vokst opp i et kristent hjem og har gått på søndagsskole, men jeg gikk på en skole der det ikke var så mange kristne. Derfor sluttet jeg å dra på bedehuset, leir og andre kristne sammenhenger da jeg gikk på ungdomsskolen, siden de andre ungdommene på skolen ikke gjorde det, forteller Hetlebakke.

Men da han skulle begynne på videregående skole, meldte moren hans ham på leir.

– Jeg syntes ikke det var noe gøy å skulle reise på leir og var nok ikke veldig positivt innstilt. For meg var det fotball som var det store, og dette med Jesus opplevdes irrelevant og fjernt.

TRO: Vegard Hetlebakke og Ruben Lie Monsen har tro på Lyngdal Bibelcamp og Guds ord. FOTO: Brit Rønningen

Men han fikk en overraskelse på leiren. En av lederne spilte både fotball og var kristen.

– Han betydde mye for meg og min tro og var kanskje den første som viste at å være interessert i fotball og Jesus samtidig, var mulig. I tillegg var han enormt god og begynte å spille på favorittlaget Åsane, og han ble på den måten et stort forbilde for meg. Denne leiren ble en ny start for min del, og jeg ble en del av et fint ungdomsmiljø i Nordhordland.

Skittentøykorgen
Så kommer Vegard Hetlebakke til saken. En sommer på bibelcampen da han gikk på videregående, var Ruben Lie Monsen taler på Ungdomscampen.

– Du snakket om at vi alle har med oss en skittentøykorg i livet, og at det som er i den skittentøykurven, er synden. Den kan du ikke vaske ren hos mamma. Det var et enkelt bilde – men det åpnet likevel mine øyne for at evangeliet gjelder også meg. Jeg trenger Jesus for å vaske rent det som er i min «skittentøykorg», og for første gang forstod jeg at jeg trenger det Jesus har gjort, forteller Hetlebakke og tilføyer:

– Det er selvsagt ikke det eneste som har betydd noe for troen min. Det har vært en prosess over lang tid, men det du talte om på ungdomscampen den uken, har fått stor betydning for meg og min tro.

Han avslutter fortellingen med:

– Jeg har tenkt at jeg skulle ha sagt det til deg, så det var fint å få muligheten her.

Oppfordring
Ruben Lie Monsen lar det synke inn før han gir respons på det Vegard forteller.

– Det er veldig fint at noe en har knotet ned på internatet på Bildøy Bibelskole, kan bety noe. Og det er jo nettopp det som er poenget med Lyngdal Bibelcamp, at det som blir forkynt, kan bety noe, smått eller stort, sier Lie Monsen.

I samme slengen kommer han med en oppfordring til foreldre til å komme med ungdommene på Lyngdal Bibelcamp.

– Bare det å sitte her og høre forkynnelse er enormt viktig for livet sammen med Jesus, begrunner han.

Hetlebakke er enig.

– Jeg har stor tro på Lyngdal Bibelcamp, og vi tror Guds ord er levende, virkekraftig og skaper tro. Her har man en unik mulighet til å få påfyll på sommeren, i det som kan oppleves som en tørketid for troen, sier han.

Lie Monsen har fulgt sin egen oppfordring og har med ungene sine på bibelcampen.

– De har det helt topp. Her får de treffe gamle venner, og de får nye venner, de får høre om Jesus, og de får leke.

Kraftstasjon
– Vi vil gjerne oppfordre alle til å bruke en uke på bibelcampen, samstemmer Hetlebakke.

– Gjerne to uker, og ta med ungene, ungdommene, ektefellen, kommer det spontant fra Lie Monsen.

Han innrømmer at en på en måte går i en boble når en er på bibelcampen, og at det kan være bra.

– Guds ord gir kraft. Lyngdal Bibelcamp kan være en kraftstasjon. Her får en se flere stå sammen, og det er inspirerende, enten en kommer fra et sted der det er mange eller få kristne, fremholder Ruben Lie Monsen.

Basar på prøve

/0 Kommentarer/i , /av

I år vil det veksle mellom misjonsløp og basar for å få inn penger til Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: – Det er Solveig sin idé. Hun ville prøve noe nytt, røper Vegard Hetlebakke overfor sambåndet.no.

Han snakker om Solveig Hosøy, og ideen er at det i år skal være basar annenhver lørdag på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

– Det er en prøveordning, sier Hosøy selv.

Loddsalg
Hun og Hetlebakke har vært på scenen med badebåt og sup-brett og hatt en sofaprat med leirsjef Torgeir Lauvås om basaren lørdag 8. juli. De oppfordret folk til å komme med premier til basarens åresalg. Nå står de etter kveldsmøtet ved et bord med fullt av loddbøker og selger lodd. Folk strømmer til for å kjøpe.

LODDSALG: Solveig Hosøy og Vegard Hetlebakke opptatt med å selge lodd til lørdagens basar.

Det tradisjonsrike misjonsløpet på lørdagene på LBC er ikke ute, men det blir på to av lørdagene i stedet for alle fire. Gevinstene på basaren er blant annet badebåt, sup-brett (padlebrett), bålpanne, airfryer, kosebamse, sodastream, gavekort på Sørlandsbadet og barnesykkel.

Forandring
– Er du lei av misjonsløpet?

– Ja, det kan være greit med litt forandring, svarer Hosøy.

På scenen sa hun at det kribler i magen.

– Vi er spent. Får vi inn penger? Kommer det inn like mye som det gjør på misjonsløpet? Vi håper i hvert fall at vi ikke får inn mindre, sier Hosøy til sambåndet.no.

Siden det er misjonsløp to av lørdagene på LBC, blir det mulig å sammenligne hvor mye som kommer inn på basaren og på misjonsløpet.

– Vi håper at vi får inn penger til det viktige arbeidet med Lyngdal Bibelcamp, sier Solveig Hosøy.

FEST: – Det er håp og fremtid i dette bygget, innledet kretsleder Vegard Hetlebakke åpningsfesten for nye Raknestunet med. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Raknestunet feiret og innviet

/0 Kommentarer/i , /av

Det nye bygget er ferdig, men for kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon er det nå det begynner for nye Raknestunet.

OSTERØY: Vegard Hetlebakke er tydelig glad når han skal si noen ord på åpningsfesten for nye Raknestunet lørdag 20. august. Nærmere 120 gjester har møtt opp og er samlet i den nye matsalen og møtesalen.

– Det er håp og fremtid i dette bygget. Arbeidet med bygget har vært en god prosess, og vi har fått et bra resultat, sier kretslederen og fortsetter:  

– Vi var på topp i Bygdanytt, Strilen og Dagen. I Dagen var overskriften: – Gjeldfri.

Gaver
Kostnadene for nye Raknestunet ble på 27 millioner kroner. 22. januar i fjor skrev sambåndet.no at 13 millioner skulle tas fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond. Resten var det meningen at skulle finansieres med gaver. I januar i fjor var det kommet inn 7 millioner i gaver. 20. august i år skrev Dagen at bidraget fra gaver kom opp i 14 millioner. Det betyr ingen gjeld.

MAT: Oksesteik, fløtegratinerte poteter og grønnsaker er menyen på åpningsfesten.

Hetlebakke bruker også talen til å takke.

– Takk til dugnadsgjengen. Du spør kanskje: «Er det verdt det?» Jeg håper ikke du tenker at «nå er det ferdig». Bygget er ferdig, men det er nå det begynner.

For å understreke akkurat det, nevner han ungdommene på ungdomsleiren i sommer som inngikk en pakt om at de skal på nyttårsleir på Raknestunet.

Kretsstyreleder Ove Fotland bekrefter i sin hilsen at det stemmer det som står i Dagen om økonomien.

– Det ser ut til at vi får inn penger uten at vi må ta opp lån, sier han.

VETERAN: Leirulf kommer med lott og løye.

Historien
Møteleder Alse Hetlebakke tar gjestene gjennom historien til Raknestunet.

– I 1960 vurderte Nordhordland Indremisjon om de skulle bygge, og i 1963 ble det «Samrøystes vedtak» om å bygge. Det er første gang en hadde enstemmig vedtak i Nordhordland Indremisjon, og den 22. august 1965 ble det nye leirstedet vigslet, forteller Hetlebakke.

Leirbostedet på Raknestunet var ferdigbygd i 1971, og i 1974 vedtok kretsstyret utbygging av Raknestunet til 800 000 kr. Ny matsal og nytt kjøkken sto ferdig i 1976.

– Det var kvalitet i arbeidet. Veggene står, konstaterer Hetlebakke.

Leirulf
Han blir avbrutt i sin historiefortelling av Leirulf som kommer med lått og løye. Leirulf er forsinket til gildet fordi ferga fra Breistein ikke gikk. Derfor ringte han til en pizzabutikk i Åsane og bestilte maten levert til Raknestunet, og ba dem ta ferga fra Breistein siden det er korteste veien. De ble litt forvirra da de kom til Breistein, men så det som en styrelse at Leirulf tilfeldigvis var der og kunne tilby gratis hjelp med guiding helt til dørene på Raknes, det var mer enn et halvt under. Pizzasjåføren sa han aldri før har truffet en så nyttig medhjelper, og han har vært i bransjen i over 30 år.

Dermed stadfester Leirulf det som Hetlebakke har nevnt om reisemåter til Raknestunet i sin historiske oversikt – at det er ikke enkelt å komme til Raknestunet med offentlig transport, verken for noen tiår siden eller i dag.

– Jeg har med gaver til Raknestunet, sier Leirulf og overleverer dem til Hetlebakke.

Kronikøren pakker opp blant annet boksehansker, yatzy og en vedkubbe.

SAMKLANG: Johnn Hardang fremholder at samklang med Guds vilje ikke ødelegger gleden og lovsangen.

Offer og lovsang
Etter besøket av Leirulf og en pause, er en kommet til festens høydepunkt, ifølge to damer som Sambåndet snakker litt med i pausen, nemlig tale av Johnn Hardang.Med seg på talerstolen har

Hardang en 7. sans fra 1973, det året han var på leirplassen for første gang. Han var ute og reiste for misjonen og skulle blant annet tale på en eldreleir på Raknestunet. Til og med kostnaden for opphold og reisepenger for tre uker, som var på 3000 kr, har Hardang notert seg.

– Det skal bli spennende å se hva Raknestunet har betydd for evigheten, synes han.

Så tar han utgangspunkt i 2. Krøn 29 som handler om kong Hiskia som renset templet for avgudsdyrkelse. Etter 16 dagers renselse ble det fest, og i forbindelse med festen er det er særlig v. 27-28 Hardang trekker frem: «… på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren … å lyde … og dette varte til ofringen var til ende.»

– Vi lengter etter mer glede, mer lovsang. Ingen har brakt et så stort offer som Jesus. Jesu døde for alle, men alle er ikke frelst for det. Det må et «ja takk» til. Vi møter det risikable kallet: «Følg meg!» Som kristne mennesker og Guds barn har vi møtt situasjoner der vi blir utfordret til å si «ja», som betyr å si «nei» til andre ting. Samklangen med Guds vilje ødelegger ikke gleden og lovsangen. La oss betale prisen for å stå for det som er sant og rett, sier Hardang.

BILDER: Audun Hjellvik dokumenterer byggeprosessen med egne bilder.

Bilder
Det blir litt stemningsskifte på festen idet forkynner Audun Hjellvik kommer frem for å dokumentere byggeprosessen med egne bilder.

– Jeg har aldri fått så mye positiv respons som jeg har fått på bildene. Fra emissær til fotograf, slår Hjellvik fast.

Som bevis på positiv respons forteller han om en som var syk og som sa at lyspunktet var å følge med på prosessen med nye Raknestunet.
Festen går mot avslutning, og møteleder bruker anledningen til å sette tingene i et større perspektiv.

BYGGET: Slik ser det nye Raknestunet ut.

Perspektiv
– Hva er det viktigste vedtaket som er blitt gjort i Nordhordland Indremisjon? Det var da de i 1914 vedtok å kjøpe Frekhaug gård og startet folkehøgskole der. Hvilket vedtak er det som er blitt gjort som har hatt størst konsekvenser? Det var da de kjøpte Raknestunet. Vi nyter godt av deres offervilje. Vi vet ikke hva vi får igjen for å investere i Guds rike, enten det er penger, arbeid eller bønn. Kanskje frukten av din tidsbruk kommer om 100 år, undrer Hetlebakke.

Festen er over, men som kretslederen har sagt, så er det nå det begynner. Dagen etterpå skal det nye Raknestunet innvies.

SØNDAGEN: Det er fullt hus på Raknestundagen med innvielse.

Innvielse
Til innvielsen dukker det opp mange småbarnsfamilier, og det er så fullt at det ikke er nok stoler til alle. Flere barn sitter på gulvet eller på fanget til sine foreldre. Det er ikke bare innvielse, men også Raknestundagen, som er en dag med mange aktiviteter for barn. Men det er innvielse først, og den står Asle Hetlebakke for.

INNVIELSE: – Vi ønsker vi å innvie bygget til Herren slik at folk kan si at «Herren er på dette sted», understreket Asle Hetlebakke.

– Raknestunet er bygd med vanlige materialer, men vi ønsker også at det skal være Guds hus, og da ønsker vi å innvie det til Herren slik at folk kan si at «Herren er på dette sted», framholder Hetlebakke.

Nelly Sofia Aasmyr, Silje Hetlebakke, Ove Fotland og Karina Andersen leser hver sine bibeltekster som handler om Guds folk og hus, før Hetlebakke ber for det nye bygget og det som skal skje der.

Leirplass
I sin tale tar Awana-konsulent i ImF-Ung, Cecilie Skår Holmgren, opp dette med leirplass.

– Leirplass har eksistert i flere tusen år. Da Moses og israelsfolket dro ut av Egypt, hvor de var slaver, måtte de pakke sammen og slå leir en annen plass. De vandret i ørken, og Gud gikk foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Folket klaget på at de manglet mat. De fikk manna og kjøtt. På leirplassen fikk de alt de trengte. I Jesus var Gud her på jorden, ikke i en skystøtte. Når jeg ser på Jesus, ser jeg ser ingen skystøtte, jeg ser en vei. Vi er heldig som har en leirplass. Her kan vi bli kjent med Gud, sier Skår Holmgren.

Hun formidler inntrykket som en sitter igjen med etter åpningshelgen på Raknestunet, at det er mye takknemlighet og engasjement som ligger bak dette leirstedet.

ISRAELSFOLKET: Cecilie Skår Holmgren snakker om leirplass i sin tale.

NY JOBB: Vegard Hetlebakke blir ny dagleg leiar for Nordhordland Indremisjon. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Han skal leia Nordhordland Indremisjon

/0 Kommentarer/i , /av

26 år gamle Vegard Hetlebakke blir ny leiar i Nordhordland Indremisjon.

Styret i Nordhordland Indremisjon har tilsett 26 år gamle Vegard Hetlebakke som ny krinsleiar, går det fram av ei pressemelding. Han startar umiddelbart i delar av stillinga, for så å utvida etterkvart til heil stilling.

Hetlebakke var fram til august tilsett i barne- og ungdomsarbeidet i indremisjonskrinsen, men slutta då for å ta vidare utdanning. I tillegg overtok Vegard Hetlebakke deltidsstillinga som vaktmester i Betania studentfellesskap i Laksevåg i Bergen, saman med kona.

Tre søkjarar

No var han ein av tre søkarar til stillinga som dagleg leiar i krinsen han nyleg forlot, og han var den styret valde å tilsetja.

Han vil få hovudansvaret for å leia arbeidet i krinsen, men stillinga innber også ein god del forkynnararbeid.

– Takksame

– Vi er takksame for at dette har løyst seg så godt etter at begge leiarstillingane i krinsen vart ledige i haust, seier styreleiar Ove Fotland.

Som Sambåndet meldte i novembernummeret, har Bjarte Vesetvik (42) nett starta i stillinga som kontorleiar, ei stilling som også skal avlasta krinsleiaren i det administrative arbeidet.

VAKTSKIFTE: Sara Helen Romarheim og Vegard Hetlebakke overtar som vaktmesterpar i Betania studentfellesskap i Laksevåg i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Nytt vaktmesterpar til studentfellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

Det vordende ekteparet Vegard Hetlebakke og Sara Helen Romarheim overtar etter Torgeir og Ragnhild Skrunes som vaktmesterpar på Betania studentfellesskap.

BERGEN: – Det er egentlig Vegard som har fått stillingen, men jeg skal være med så godt jeg kan, sier Sara Helen Romarheim.

Sambåndet treffer henne og Vegard Hetlebakke på Betania studentfellesskap på Laksevåg i Bergen. 1. august overtok de som vaktmesterpar der etter Torgeir og Ragnhild Skrunes, og den 21. august gifter de seg.

Vegard går da inn i 30 % stilling. Sara Helen studerer medisin på tredje året på Universitetet i Bergen, mens Vegard har gått to år på Bildøy Bibelskole og jobbet fem år som ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon, en stilling han har sagt opp. I tillegg til vaktmesterstillingen skal også han studere. De har begge vokst opp i Indremisjonsforbundet.

Alternativ

– Hvorfor vil dere bli vaktmesterpar på Betania studentfellesskap?

– Vi har vært mye innom på kveldsbibelskolen og trives veldig godt der. En dag ringte Torgeir til oss og lurte på om det kunne være aktuelt for oss å ta over etter han og Ragnhild. Vi er blitt glad i Betania og synes det var veldig stas å bli spurt, svarer Sara Helen.

– Det virker veldig spennende og kjekt å bo på Betania, og det er et godt alternativ for studenter, legger Vegard til.

– Hva ønsker dere som vaktmesterpar for Betania studentfellesskap?

– Vi ønsker å videreføre, inspirere og styrke det arbeidet som allerede finnes. Det er store muligheter i Betania studentfellesskap. Det er et attraktivt tilbud og fellesskap, sier Vegard.

Fellesskap

– Jeg håper vi kan bety noe og være noe for studenter, og at fellesskapet er meningsfylt og en god plass å være, fortsetter Sara Helen.

– Det er kjempeviktig, for det er krevende for unge å være kristen. Å ha et kristent fellesskap er avgjørende, skyter Vegard inn.

Sara Helen bekrefter at det på universitetet ikke er lett å snakke om hva en tror på.

– Mange er kritiske til kristen tro, er hennes erfaring.

– Vi vil at de som bor og kommer her, skal oppleve at det er et sted hvor det er trygt å være kristen og hvor troen kan bli styrket. Det er mye press mange steder. Her er det tilrettelagt for bibelgruppe og fellesskap. Det er lettere å være kristen, for det er et godt sted hvor en kan samtale om tro, føyer hun til.

Videreføres

Kveldsbibelskolen er en del av arbeidet som vil videreføres når den kan starte opp igjen etter å ha vært koronastengt.

– Den er et godt alternativ til en kort andakt, synes Sara Helen.

Bibelgruppe for de som bor i fellesskapet, vil også fortsette.  – Men vi har også mulighet til å tenke nytt, forteller Vegard.

Nye ting

– Hva kan dere konkret tenke dere å bidra med av nye ting i Betania Studentfellesskap?

– Det er visst ikke så mye musikk her. Jeg er veldig glad i det og spiller piano og synger. Så jeg kan tenke meg å bidra til at det blir mer musikk, svarer Sara Helen.

– Jeg er interessert i sport. Det blir nok fotball på storskjerm og Krik (Kristen idrettskontakt), kommer det fra Vegard.

– Hvordan tror dere det blir som par å leve i et såpass tett fellesskap med andre?

Vi skal bo egen leilighet i samme hus. Så vi kan være i miljøet og samtidig ha en egen plass hvor vi kan trekke oss tilbake, sier Sara Helen Romarheim.

TROVERDIG: - Bibelen er troverdig når den sier at du er kjent og elsket av Gud, fremholder Vegard Hetlebakke i bibeltime på Ungdomscampen. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

Med ImF-Ungs visjon som tema på Ungdomscampen

/0 Kommentarer/i , /av

Den første uken på Ungdomscampen gjør de unge et dypdykk i hva det vil si å kjenne Jesus.

LYNGDAL: Vegard Hetlebakke er bibeltimeholder på Ungdomscampen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC). Han tar utgangspunkt i den første delen av ImF-Ungs visjon: Å kjenne Jesus.

‒ I Bibelen får vi bli kjent med Jesus, det levende ordet om Jesus. Da skjer det noe i hjertene våre. Det er troverdig, og det har kraft til å forandre mennesker, sier Hetlebakke.

Men det er ikke bare snakk om at vi skal kjenne Gud.

Redningsmann
‒ Hagar i 1. Mos kalte Gud: «Du er en Gud som ser.» Gud ser meg og kjenner meg. Ja, Gud vil først og fremst kjenne deg, fortsetter Hetlebakke.

Fra Powerpoint-presentasjonen trekker han fram et bilde fra historien om Narnia. Det viser Edmund som er lurt av heksa og sitter i fangenskap.

‒ Hva har du mest lyst på i denne verden, spør Hetlebakke og svarer selv:

‒ Du kan bli lurt og satt i fangenskap idet du prøver å få det du har mest lyst på. Edmund kan være et bilde på alle mennesker. Vi vendte oss alle hver vår vei og er alle i fangenskap. Vi trenger en redningsmann.

ARRANGEMENTSKONSULENT: Ragnhild Naterstad i ImF-Ung.

Visjon
Arrangementskonsulent i ImF-Ung, Ragnhild Naterstad, forteller til sambåndet.no at det alltid pleier å være tema på Ungdomscampen.

‒ I år er det ImF-Ungs visjon som er tema, og den preger Ungdomscampen ved at den blir tatt opp i forkynnelsen i bibeltimene, sier Naterstad. 

ImF-Ungs visjon bygger igjen på visjonen til ImF-eide Awana Norge – om at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet.

I uke 28 er det å elske Jesus som blir tatt opp, mens i uke 29 er det å tjene Jesus som er tema. Dermed er de tre verbene i visjonen «brukt opp», mens Bibelcampen jo teller fire uker.

Ære

I uke 30 handler det om å ære Jesus.

‒ «Å ære Jesus» står ikke i visjonen. Hvorfor har dere valgt det som tema den siste uken?

‒ «Ære» er et begrep som åpner opp for å se nærmere på hva det konkret betyr å leve som kristen. Det kan hjelpe oss til å løfte blikket og vise oss at vi lever for noe større enn oss selv, forklarer Naterstad.

Kjærlighet
I bibeltimen er Vegard Hetlebakke også inne på det å leve for noe mer enn seg selv.

‒ I Joh 17,3 står at det evige livet er at vi kjenner Jesus. Det handler om mer enn her og nå, men evig liv, sier Hetlebakke.

Så spør han hvem det er vi får kjenne, når vi får kjenne Jesus.

‒ Jesus oppfylte lovens standard for oss. Det betyr at vi er Guds arvinger, Guds sønner og døtre. Dette er ekte kjærlighet. Han ser alle ting, og han ga livet sitt for oss. Jesus er mange ting, men først og fremst vår redningsmann. Han griper tak i oss når vi ikke klarer oss selv. Å kjenne Jesus er livet, fremholder han og slår fast:

‒ Å kjenne Jesus handler om å la seg elske av ham og tro på ham. Først og fremst er du kjent og elsket av Gud. Det er der vi må begynne.

FOR FAMILIEN: Adventssamling i gårdsmiljø fra Nordhordland Indremisjon, her med kretsleder Ole-Jørgen Storsæter. SKJERMDUMP

Digitalt adventstilbud fra Nordhordland

/0 Kommentarer/i , /av

I adventstiden når Nordhordland Indremisjon ut med digital adventssamling for familier og digital adventskalender for ungdom.

– Vi sendte ut spørsmål til noen ungdommer om de kunne tenke seg å være med og lage en adventskalender, sier ungdomskonsulent Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Resultatet er en adventskalender der det hver dag legges ut en video på Instagram (@nordhordlandsbua).

– Det kan være en konkurranse, eller de deler et bibelvers eller noe annet de synes er fint, forteller Hetlebakke.

Samling
Nordhordland Indremisjon har også laget digital adventssamling for familien som består av fire samlinger, en samling for hver søndag i advent.

– Det er en koselig ramme rundt samlingene. Vi har fått lov til å være i en løe. Adventslyset blir tent, barn sitter på høyballer og synger adventssanger, og det er andakt. Den nye adventssangen som Sara Helen Romarheim laget i fjor og som kan ses på Facebook og Youtube, blir fremført i to av samlingene, sier ungleder Helen Romarheim.

Samlingen kan ses på kretsens Facebookside.

Kreativitet
– Allerede etter at vi sendte den første adventssamlingen, fikk vi tilbakemelding på at folk som ikke så ofte går på bedehuset, har sett på den.

– Hvorfor adventssamling for familien?

– Det er kreativiteten som kommer frem når vi ikke kan ha vanlige møter. Ideen kom opp på en idémyldring. Vi håper vi kan gi mat til de som ønsker å være kristen familie, og at vi kan nå nye, sier Romarheim.

Populært
Vegard Hetlebakke har registret at adventskalenderen har 200-300 følgere. Til sammenligning er det kanskje 100 ungdommer som er med på kretsens leirer.

– Så med adventskalenderen når vi noen som vi vanligvis ikke når.

– Hvorfor en adventskalender for ungdom?

– Det er ganske populært å lage adventskalender, og det er en måte å nå ut til ungdom på og et kjekt tiltak for ungdommene i kretsen vår.

Engasjement
– Har dere fått tilbakemelding på adventskalenderen?

– Ungdommene synes det er fint. Det er et enkelt konsept og en liten oppmuntring i hverdagen, og det skaper engasjement, siden de kan vinne en konkurranse. Så er det kjekt å være med på, sier Vegard Hetlebakke.