Innlegg

ÅPNE DØRER: Helge Åkernes introduserer Wybo Nicolai på Lederkonferansen. FOTO: Brit Rønningen

Mannen bak World Watch List besøkte Lederkonferansen

Nederlenderen Wybo Nicolai fra Åpne Dører utfordrer kristne i europeiske land til å lære av den forfulgte kirke for å være forberedt på forfølgelse når den kommer.

I over 30 år har han han reist i lukkede land, og han er også skaperen av World Watch List, en rapport som rangerer de 50 farligste landene å være kristen i, og som Open Doors står bak. Nå er Wybo Nicolai på ImFs lederkonferanse for å ha seminar om «Fri og modig kristen».

Deltakerne på seminaret får klar beskjed om å ikke ta bilde av ham, siden det vil kunne sette en stopper for hans reisevirksomhet.

Indre stemme
– Hvordan er vår opplevelse av å være kristen, spør Helge Åkernes når han skal introdusere Wybo Nicolai og temaet for seminaret.

– Vi kan bli karakterisert, misforstått, ikke lyttet til, satt på sidelinjen. Vi føler oss som kristne ikke helt trygge, ikke helt på plass. Det er utfordrende å være en motstrømsstemme. Vår utfordring er ikke ytre omstendigheter, men vår indre stemme i møte med omstendighetene, fremholder han.

Vladimir Poresh
Fra alle sine reiser har Wybo Nicolai møtt mange forfulgte kristne som likevel er det han vil kalle «frie og modige kristne». Han forteller om russeren Vladimir Poresh som var aktiv og evangeliserte på universitetet. Det var i Sovjetunionens tid etter 2. verdenskrig da russiske myndigheter ikke stengte kirkene, men infiltrerte dem ved at biskoper og prester var ansatt av KGB.

Poresh ble arrestert, og politiet spurte ham: «Hva er det du vil? Hva er det du ønsker?» «Vi ønsker å vinne hele verden for Jesus», svarte han frimodig. «Stopp», sa de.

– Jeg fikk møte ham senere og ventet å møte klage og bitterhet, men han var full av glede og brydde seg ikke om tiden i fengsel. Folk kom til tro, og han hadde forberedt seg på forfølgelse, forteller Wybo Nicolai.

Iran
I 2004 var han i en fjellandsby i Iran og skulle videre, men det var sent. Derfor spurte følget han reiste med, noen i landsbyen om det var trygt å passere fjellpassasjen. De fikk beskjed om at det var farlig og derfor best å vente til neste dag.

– Vi spurte landsbybeboerne hva slags mennesker som bodde der på andre siden av fjellpassasjen, og vi fikk til svar at det var muslimer og underforstått farlig å være konvertitt. Så lurte de på hvem vi var. Vi sa at «Vi er evangelister». «Hva er en evangelist?», spurte de. «Det er en som forteller om Jesus», svarte vi. «Interessant», sa de. Vi satt hele kvelden og natten og fortalte om Jesus. Det ble krangel om hvem som skulle gi oss overnatting. Senere fikk vi en liste på 117 mennesker som ventet på å bli døpt, beretter Wybo Nicolai.

Konvertering
På sine reiser i muslimske land har han spurt om hvordan kristne forholder seg til «dhimmi»-statusen (islamsk juridisk term i sharia-retten, betegner ikke-muslimer, først og fremst jøder og kristne, i et samfunn som styres etter sharia-rettens prinsipper, red.anm.). Nærmere bestemt om de aksepterer den, eller om de aksepterer konsekvensene av å utfordre den, inkludert forfølgelse. Svaret har ofte vært: «Nei, det er ingen konvertitter i våre kirker».

Tallene tyder imidlertid på noe annet. Wybo Nicolai viser til at de siste tiårene har flere muslimer blitt kristne enn de siste 1300 årene.

GUDSTJENESTE: Fra en gudstjeneste i Colombia. FOTO: Åpne Dører

Colombia
I 2017 var han på reise i Colombia og tok en taxi. Plutselig snur den.

– «Hvorfor snur du», spør jeg. Svaret lød: «Vi har ikke møtt noe motgående trafikk på en stund. Det betyr at det er veisperringer lenger fremme. Da vil de i beste fall stjele bilen, eller i verste fall stjele bilen og så drepe oss.»

På samme turen var han på en gudstjeneste i en kirke. Det var varmt, og vinduene var åpne, men folk utenfor og innenfor snakket så lavt og merkelig. Så var det noen som sa: «Det er trygt!» De hadde passet på.

– Når det er tydelig at det er noe som foregår i kirken, kan narkobander komme og presse folk til å bli med i deres bande eller drepe hvis de sier nei, forklarer Wybo Nicolai.

Europa: «antikristent»
Som kontrast til den forfulgte kirke beskriver han også situasjonen i europeiske land. Han peker på at aktive bibeltro kristne som gruppe har gått ned, og at bibelsk basert kristentro ikke har noen stor stemme.

– Det har gått fra prokristent til nøytralt til antikristent samfunn, oppsummerer Wybo Nicolai.

Evolusjon
Han argumenterer for sitt syn ved å trekke frem hvordan evolusjonsteorien har hatt konsekvenser for dagens europeiske samfunn.

– I Bibelen leser vi at vi er skapt av Gud i hans bilde. Men ifølge evolusjonsteorien er vi bare et dyr, det er ingen absolutt moralsk standard fra Gud, og det er ikke noe håp for dette livet og etter døden, forklarer Wybo Nicolai.

Endringen av flere europeiske land til antikristne samfunn mener han vi kan se i staten, rettssystemet, mediene, økonomien og i banksystemet.

– Jesus advarer oss – vi vil bli hatet av alle. Det er ikke et regionalt eller nasjonalt, men et globalt fenomen.

Konflikt
Håpet finner Wybo Nicolai i den forfulgte kirke, og han siterer Matt 5,10-12: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

– Det er utfordrende og alvorlig tale, og dette er ikke et budskap vi ofte hører. Vi hører mer om den inkluderende Jesus, men det er bare en del av helheten. Han beskriver oss som jordens salt og verdens lys. Det å bli kristen er å være salt og lys, og det vil også føre til konflikt med de rundt. Denne konflikten kan komme til Norge og Nederland, advarer Wybo Nicolai.

Han viser til Apostlenes Gjerninger der en kan lese om hvordan det kommer til konflikt når apostlene forkynner evangeliet.

– Men de fortsetter å forkynne. De forsøkte ikke å endre institusjonene. Det viktigste er at budskapet om Guds rike skal nå ut til jordens ende.

Forberedelse
Her mener Wybo Nicolai at kirkene i Europa har noe å lære av den forfulgte kirke.

– Vi må forberede oss på denne konflikten, denne kampen. Gud har talt alle hodehårene våre, så stor omsorg har han. Samtidig kommer han med en advarsel om at vi ikke skal være redd for den som kan drepe kroppen, men ikke mer. Vi tenker at døden er død, Jesus tenker på evigheten.

Han spør så hvordan kristne i Europa kan forholde seg til den forfulgte kirke og til det antikristne samfunnet de lever i.

– Vi har Jesus – den største gaven og det beste vi har. Når forfølgere kommer hit, vil Jesus være med deg, avslutter Wybo Nicolai.

BEKYMRET: En ung muslimsk kvinne ser med bekymring ut av vinduet. FOTO: ÅPNE DØRER

Afghanistan er blitt verdens farligste land for kristne

WORLD WATCH LIST For første gang på 20 år er det skifte når det gjelder det landet som er aller verst i forfølgelsen av kristne. Et vitnesbyrd fra Afghanistan lyder slik: - Taliban går fra dør til dør og prøver å finne oss.

Da Taliban tok makten i Afghanistan, begynte en klappjakt på de kristne. Menn ble drept, kvinner og unge jenter voldtatt og solgt. Hverdagen for den kristne minoriteten i Afghanistan er fortvilende, og de som ikke allerede er tatt, befinner seg på flukt eller er gått i dekning.

Scenene fra de kaotiske augustdagene har brent seg fast i minnet: Desperate afghanere som klamrer seg til flykroppene i håp om å få bli med ut. Mødre som løfter små barn opp for at vestlige soldater skal gripe dem og ta dem med seg. Mennesker som så altfor godt vet hva Taliban står for, og som er redde. Nyhetskommentatorer og politikere som diskuterer om vi kan stole på Talibans forsikringer om at denne gangen skulle alt bli så mye bedre.

Det kunne vi ikke. Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet. Titusener har forlatt landet, og FNs høykommisær for flyktninger melder at Pakistan, Iran og Tadsjikistan i stadig større grad sender flyktninger tilbake. Burkaen er igjen påbudt, kvinner får ikke bevege seg fritt, musikk er bannlyst, og alt som avviker fra de strenge sharia-lovene, blir straffet.

«Jentene på universitetet som skulle ha blitt våre dommere og leger – er nå innestengt i hjemmet», forteller Gulshan*, en kristen, afghansk kvinne. «og det kan se ut som om deres skjebne er beseglet – å bli tvangsgiftet med en taliban-soldat».

Den sårbare, kristne minoriteten

Alle grupper har fått det vanskelig etter Talibans seier, kanskje med unntak av Taliban selv. Virkelig ille ute er det likevel med Afghanistans lille, sårbare kristne minoritet. «I september sirkulerte det lister om hvem som kunne tenkes å være kristne. Disse fikk Taliban tak i, og de begynte å gå fra dør til dør for å ta de kristne. Menn som ble tatt, ble holdt fanget en tid for at de skulle røpe nettverkene sine. Deretter ble de skutt», sier Hana*, en av Åpne Dørers feltarbeidere i området.

Åpne Dører har tall – både på antall kristne i landet og på hvor mange som har blitt drept siden august. – Av sikkerhetsgrunner kan vi ikke gå ut med opplysninger som kan røpe våre kilder eller være til hjelp for Taliban, men tallet er urovekkende høyt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

Åpne Dører er den norske avdelingen av Open Doors International, som står bak rapporten World Watch List 2022.

Menn blir drept, mens kvinner og unge jenter kan ende opp som ‘krigsbytte’ til unge Taliban-krigere. Deretter blir de tvangsgiftet, voldtatt eller solgt. Dette er justisen i et land hvor det å forlate islam både er en skam og en kriminell handling. Og på tross av et vestlig nærvær i Afghanistan i nesten 20 år, var det dødsstraff for å bli en kristen også før Taliban overtok.

Men det er en forskjell. Tidligere fantes det ‘lommer’ hvor det var mulig å leve ut en kristen tro, bare man var diskret nok. Noen levde litt mer åpent med troen sin. Noen visste hvem de kristne var. Og – etter at Taliban kom til makten – var det noen som gikk til Taliban med det de visste.

Det farligste landet

Så ille har det blitt at Afghanistan nå er regnet som det landet i verden der det er farligst å leve ut sin kristne tro. I 20 år har førsteplassen på World Watch List vært holdt av Nord-Korea, mens andreplassen i en årrekke har vært Afghanistan. I år er det byttet om. Ikke fordi det har blitt bedre i Nord-Korea – tvert imot er landet på sitt høyeste nivå noen gang – men fordi Afghanistan er blitt så mye verre.

– Det som teller nå, er å beskytte de kristne som fortsatt er på flukt – ikke å gi Taliban ytterligere opplysninger som kan avdekke kildene våre, understreker Morten Askeland i Åpne Dører.

Endringen der Afghanistan klatrer til toppen av World Watch List, gjør inntrykk, på generalsekretæren.

– I tillegg til den lidelsen dette representerer for en hel befolkning, kan det sende et tydelig budskap til islamistiske ekstremister internasjonalt. De ser at korrupte og vestligstøttede regimer kan knekkes – bare de prøver hardt og lenge nok.

Høyeste grad av forfølgelse siden 1993

Afghanistan er ikke det eneste som vekker uro. I 29 år har Åpne Dører publisert World Watch List, og aldri i løpet av disse årene har organisasjonen registrert
høyere grad av forfølgelse av kristne enn akkurat nå.

• Hver dag blir 16 kristne drept for sin tro
• Hver uke blir 98 kirker ødelagt eller stengt
• Hver måned blir 514 urettmessig fengslet for sin tro

360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse og diskriminering. Nivået er på sitt høyeste siden World Watch List første gang ble publisert i 1993. Særlig ille er det blitt i Afrika sør for Sahara. Islamistisk terror har drevet hundretusener på flukt, og noen regioner er tømt for kristne. I Myanmar er mange kristne drevet på flukt etter militærkuppet i
februar. I tillegg er kristne minoriteter i flyktningleirer sårbare for overgrep, og mange nøler med å oppsøke leirene og går glipp av fordelene en formell flyktningstatus fører med seg.

Nivået på forfølgelsen er høyere enn noen gang siden World Watch List ble publisert første gang i 1993. 360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. Nær 6000 kristne ble i fjor drept for sin tro, og over 5000 kirker ble ødelagt eller stengt.

Over hele verden strammer autoritære regimer grepet, og tiltak i forbindelse med pandemibekjempelsen har blitt misbrukt til å diskriminere og forfølge svake grupper. I flere land –
blant annet Qatar, Myanmar, Malaysia og Kina – har kirker blitt nektet å åpne etter nedstengningen. Viljen til å kontrollere minoriteter har blitt større, og det har også mulighetene. Rapporten peker på hvordan kinesisk metoder og teknologi eksporteres til andre autoritære land.

FORDREVET: Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet, melder Åpne Dørers kilder. FOTO: Bildet er gjort tilgjengelig av Åpne Dører og brukes her som illustrasjonsfoto fra Afghanistan.

Vekkelsen i Afghanistan

Under de forholdene som nå råder i Afghanistan, er det et under at den afghanske kirken har vært en kirke i vekst. Siden språkgrensene ikke følger landegrensene, har mange blitt vunnet gjennom den iranske vekkelsen. Selv om antallet kristne i Afghanistan er beskjedent – man opererer med ‘noen tusen’ – er deres historie et vitnesbyrd om en usynlig kirke av modige mennesker som har tatt radikale valg om å følge Jesus Kristus. Og som av den grunn befinner seg i livsfare og må flykte eller gjemme seg.

Flukten til nabolandene

«Afghanere svømmer over elva og gjemmer seg på jorder og i siv», forteller en lokal kilde, som bor i grenseområdet i et av nabolandene, til Åpne Dører. «Grensevaktene finner dem og sender dem tilbake. Vi vet at det er afghanske flyktninger i hovedstaden vår og i andre byer. Vi aner ikke hvordan de har kommet så langt, men de er der – og de gjemmer seg slik at politiet ikke kan sende dem tilbake».

«Vi er i en desperat situasjon», forteller Zabi*, en ung afghansk kristen kvinne, til en av våre partnere. Hun klarte å flykte fra Afghanistan sammen med sin mor. Selv om hun har penger i banken, har hun ingen mulighet til å få tilgang til dem. Derfor strever hun med å betale for mat, klær og husleie.

Hvordan ser framtiden ut for Afghanistans kristne?

Zabi og hennes mor har visum til det landet de befinner seg i, men det utløper snart. «Jeg ber om at jeg skal få forlate dette landet og dra videre til et trygt sted», sier hun. «Jeg må kanskje gjemme meg, ellers blir jeg deportert til Afghanistan. Jeg kan bli drept dersom det skjer.» Hun er utsatt fordi hun – i tillegg til å være kristen – også har jobbet for en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Mens andre afghanere i samme situasjon ble reddet ut av  internasjonale styrker før flyplassen ble stengt, ble Zabi overlatt til seg selv. «Jeg føler meg alene og uten håp», sier hun. «Jeg jobbet for internasjonale organisasjoner i årevis, og nå får jeg ingen hjelp. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal vi overleve?»

«Jeg forbereder meg selv og mannen min på at det ligger store vanskeligheter og lidelser foran oss», sier Gulshan.  «Men når jeg ser på vår sønn og datter, og tenker på det som kanskje venter dem, synker hjertet i meg… Våre naboer, som er troende, har forsvunnet. Vi aner ikke hvor de er. Jeg lurer på om de er trygge. Vi savner dem og ber for dem, og ber om at de har kommet seg ut og lever et bedre liv i et nytt land.»

– Årets World Watch List er urovekkende. Med selvsikre islamister, gjenoppstått nasjonalisme og et Kina med stadig mer sofistikerte former for digital forfølgelse, virker det som om vi går inn i en tid med svekkede menneskerettigheter. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang å fremme og beskytte trosfriheten, understreker generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

*navn er endret av sikkerhetsgrunner

Innholdet i denne artikkelen er levert av Åpne Dører i forbindelsen med fremleggelsen av World Watch List 2022 onsdag 19.01.22. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

TALL OG FUNN

  • Nær 360 millioner kristne blir utsatt for svært høy eller ekstrem forfølgelse.
  • 5898 kristne ble drept for sin tro i rapporteringsåret 2021, mot 4761 året før. Det er en økning på nesten 25%.
  • Antallet kirker angrepet, ødelagt eller stengt økte fra 4488 til 5110.  Her er det Kina som topper med 3000 kirker.

PANDEMIEN FORVERRER: Mange av hovedtrendene i Åpne Dørers internasjonale tilstandsrapport om kristenforfølgelse, World Watch List, peker på at Covid-19 gjør livet enda vanskeligere for religiøse minoriteter. Bildet er fra et fengsel i Nord-Korea, som igjen topper lista som det verste landet for kristne. FOTO: Åpne Dører

Pandemien gjør vondt verre for forfulgte kristne

Hovedtrekk i Åpne Dørers årlige tilstandsrapport viser at covid-19 utnyttes av ekstremister, legitimerer økt statlig overvåkning og forsterker forfulgte kristnes sårbarhet.

Onsdag 13. januar lanserte organisasjonen Åpne Dører sin årlige rapport, World Watch List, om forfulgte kristne verden over. Rapporten dekker tidsrommet 1. oktober 2019 – 30. september 2020.

Årets rapport viser at Nord-Korea topper listen slik det har gjort de siste 19 årene.

De andre på topp ti er: Afghanistan, Somalia, Libya, Pakistan, Eritrea, Jemen, Iran, Nigeria og India. Også i Irak og Syria på henholdsvis ellevte og tolvte plass regnes forfølgelsen å ha et ekstremt høyt nivå. 4 nye land har fått plass på listen: Komorene (50), Mosambik (45), DDR Kongo (40) og Mexico (37).

For første gang i WWLs historie er alle de 50 landene på lista i kategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse.

Nektes nødhjelp

Ser man rapporten i sin helhet, peker flere av trendene på hvordan covid-19-pandemien har påvirket livet for religiøse minoriteter. Bortsett fra et noe mindre press på å delta i majoritetsreligiøse ritualer og feiringer, og mindre vold enkelte steder på grunn av restriksjoner og portforbud, er effektene av pandemien for de forfulgte stort sett negative.

Åpne Dører trekker fram India som et eksempel der arbeidsledigheten rammer hardere blant kristne enn i andre religiøse grupper og mange kristne nektes nødhjelp.

«Våre partnere i India har rapportert at 80% av de mer enn 100.000 kristne som har fått hjelp via Åpne Dører, har blitt avvist ved utdeling av nødhjelp fra myndighetene. Noen har blitt tvunget til å gå langt hjemmefra og skjule sin kristne identitet for å få mat andre steder», skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

Dette gjelder ifølge Åpne Dører ikke bare India, men også i Myanmar, Nepal, Vietnam, Bangladesh, Pakistan, Sentral-Asia, Malaysia, Nord-Afrika, Jemen og Sudan.

«Her blir kristne på landsbygden ofte nektet hjelp. Noen ganger er det myndighetenes representanter, men oftere har det vært landsbyledelse eller lokale komiteer som har stått for diskrimineringen. Enkelte har rapportert at de har fått revet i stykker rasjoneringskort eller bare blitt vinket av gårde.»

Utnyttes av voldelige islamister

På det afrikanske kontinentet fortelles det om islamistisk ekstremisme som blir drevet fram av urett og fattigdom. Jihadister utnytter svake staters manglende styring under pandemien. Noen grupper peker på de «vantro» og hevder at det er deres skyld at «Allah straffer oss alle» med pandemien.

«I Afrika sør for Sahara har antall kristne som blir drept for sin tro, økt dramatisk siste år, og kirken opplever en voldsøkning på opptil 30%», skriver Åpne Dører.

Dette står i sterk kontrast til andre deler av verden der restriksjoner og portforbud stort sett har ført til en nedgang i vold mot kristne.

«De store konsekvensene av covid-19 gjør at arbeidsledige unge utnytter etniske, stammebaserte og religiøse konflikter til å tilegne seg landområder, ressurser eller politisk makt.»

NIGERIA: Til tross for nedstengingen som følge av covid-19 har angrep mot kristne i sentrale regioner i Nigeria fortsatt. Volden tvinger folk som Maria inn i midlertidige leirer. FOTO: Åpne Dører

Økt overvåkning

World Watch List 2021 viser også en tendens til at Kina og andre totalitære stater utnytter covid-19 til å legitimere økt overvåkning av religiøse minoriteter.

«Stadig flere av Kinas 570 millioner overvåkningskameraer har programvare for ansiktsgjenkjenning og kan koble data direkte fra kameraer og apper opp mot Kinas sosiale belønningssystem. Dette, sammen med et krav om at kirkene skal være lojale til kommunistpartiet, gir kinesiske myndigheter et sterkere grep på Kinas kirker. Teknologien eksporteres nå til stadig flere totalitære land.»

Rapporten peker i tillegg til de overnevnte punktene, på to andre trender i forfølgelsen av religiøse minoriteter: «Økende nasjonalisme drives fram av majoritetsreligion i India og Tyrkia» og «covid-19 gir mer makt til kriminelle grupper i Latin-Amerika». KPK

ALLE I ØVERSTE KATEGORIER: For første gang i World Watch Lists historie er alle de 50 landene på lista i toppkategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. ILLUSTRASJON: Åpne Dører

 

 

 

 

Forfølgelsen av kristne har økt siden i fjor. Å samles til bibelstudium er farlig i mange land, her fra Algerie, som ligger som nr 17 på World Watch List over de 50 landene hvor det er verst å være kristen. Foto: Åpne Dører.

Fortsatt øker forfølgelsen av kristne

På verdensbasis forfølges nå 1 av 8 kristne, viser tall fra World Watch List 2020 som Åpne Dører lanserer i dag.

‒ Dette er trist lesning. Vi konstaterer at forfølgelsen øker også i år, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding om World Watch List 2020.

Rapporten måler forfølgelse av kristne i verden og er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Konklusjonen er at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

50 på topp
I rapporten lister man opp de 50 landene hvor det er verst å være kristen. I disse landene finnes det ifølge rapporten nå 260 millioner kristne som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Det er en økning på 15 millioner sammenlignet med i fjor. Ytterligere 50 millioner kristne opplever en høy grad av forfølgelse i 23 land som ikke kom med blant de topp 50 landene på World Watch List.

Tall
Tallene viser også at:

  • Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er kristen.
  • Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem blir brent eller ødelagt, og ti kristne blir urettmessig fengslet.
  • Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet.

Rapporten er basert på innhentede data fra rundt 100 land, og den konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

Trender
Årets World Watch List påpeker fem trender som bidrar til at forfølgelsen av kristne øker.

Den første trenden er spredning av militant voldelig islamisme til svake stater i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet maktvakuumet etter Gaddafis fall, og utviklingen drives fram av tilgang på våpen, narkotika og organisert kriminalitet.

Den andre trenden er at militant islam også sprer seg til Sør- og Sørøst-Asia. Angrep på flere kirker og hoteller på Sri Lanka første påskedag bli nevnt som eksempel på dette.

Organiserte kriminelle i Sør-Amerika som gjør kristne til mål, og det at det blir stadig færre kristne i Syria og Irak som følge av konflikt og ustabilitet, er to andre trender. I Irak har den kristne befolkningen blitt redusert med 87 % i løpet av en generasjon. I tillegg ser en at forfølgelse digitaliseres i land som Kina og India.

Forfølgelse
I tilleggsdokumentet Drøfting av sentrale tema går Open Doors International inn på en rekke bakgrunnsspørsmål, begreper og metoder i World Watch List. Sentralt her er hvordan man definerer forfølgelse, noe som også vil få betydning når man forsøker å beregne hvor mange kristne som blir forfulgt og drept for sin tro og sammenligne det med hvordan situasjonen er for andre religioner.

Åpne Dører definerer i World Watch List forfølgelse som «Enhver fiendtlighet erfart som et resultat av ens identifisering med Kristus. Det kan inkludere fiendtlige holdninger, ord og handlinger mot kristne.» Dette er en videre definisjon enn den klassisk forståelse der forfølgelse er noe som skjer fra statens side, eller støttet av den.

I realiteten har ikke-statlige aktørers rolle i forfølgelsen økt: sosiale aktører fra sivilsamfunnet som militante grupper, ikke-kristne religiøse ledere, kirkeledere, ideologiske pressgrupper, mobber bestående av vanlige borgere, den utvidede familien, politiske partier, revolusjonære, organiserte kriminelle karteller, nettverk eller multilaterale organisasjoner.

Utvikling
Drøfting av sentrale tema beskriver også hvordan forfølgelse oppstår og utvikler seg. Det begynner gjerne med at en liten, men like fullt mektig gruppe som representerer en spesifikk religion eller ideologi, begynner å spre sine ideer på bekostning av en annen grupper / andre grupper. Utfra denne startgrupper vokser det ut fanatiske bevegelser som legger press på samfunnet og myndighetene gjennom en mediestrategi og/eller angrep fra grupper mot andre grupper.

Noen bevegelser bruker vold som strategi og hvis myndighetene, politi og det militære lar den fanatiske bevegelsen gå ustraffet og i stedet anklager andre grupper for å være årsaken til den sosiale uroen, skaper myndighetene et klima for straffefrihet for disse gruppene og deres allierte.

Dette bidrar til at fanatiske gruppers aksjoner får ny kraft og tiltrekker seg flere og flere vanlige borgere. Noe som igjen fører til at myndigheten til slutt vil presse medlemmer i andre grupper i den grad at de nesten kveles, og at hele kulturen blir tatt over av disse fanatiske gruppene.

Akselerasjon
For å forklare nærmere hvordan forfølgelsen starter, blir kristne delt inn i tre profiler; konvertitter til kristen tro, aktivt misjonerende kristne og de som er kristne ved identitet. Ofte begynner forfølgelsen i den private sfære når noen konverterer til kristendom, for da vil misjonsvirksomheten bli betraktet stadig mer som en trussel.

Aktivt misjonerende kristne bringer forfølgelsen til det offentlige rom, og misjonsvirksomheten kan føre til forfølgelse av både disse kristne og dem som ikke er direkte involvert i misjonsaktiviteten, men er kristne ved identitet. Dermed er misjonsaktiviteten med på å akselerere forfølgelsesdynamikken.

Forfølgelse-eklipse
Forfølgelse-eklipse er et begrep som blir introdusert i Drøfting av sentrale tema. Det betyr at forfølgelse og sivil konflikt overlapper hverandre slik at det første reelt eller tilsynelatende overskygges eller blir usynliggjort av den siste. Nigeria blir trukket frem som et eksempel på et land med alarmerende høy grad av religiøs vold. Samtidig pågår det en sivil konflikt som ikke bare handler om religiøs forfølgelse, men også om miljøødeleggelser og migrasjon. I denne konflikten blir forfølgelsen av kristne overskygget eller usynliggjort av den sivile konflikten, ifølge Open Doors.

Les også: Sett press på Pakistan (kommentar)

 

WWL – Metodologi from Open Doors Norway on Vimeo.


WWL 2020 – Nye på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Steget på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

BLASFEMILOVER: En gruppe pakistanske kristne protesterer utenfor den pakistanske ambassaden i London mot Pakistans bruk av blasfemilovene til å forfølge minoriteter. Bildet er tatt 19.12.09. FOTO: helen.2006/flickr.com

DEBATT Norge og Vesten må sette press på Pakistan

KOMMENTAR Pakistan beholder den lite ærefulle femteplassen på forfølgelseslisten til Åpne Dører. Norge og andre vestlige land må nå forlange endring.

Mer enn 20 kristne sitter i dag i fengsel i Pakistan fordi de er anklaget eller funnet skyldig i blasfemi. Landets blasfemilovgivning er en uhyrlighet, og det er liten tvil om at det må settes spørsmålstegn ved sannhetsgehalten og substansen i anklagene. Saken mot Asia Bibi, som nå er kommet seg ut av regimets – eller snarere mobbens – klør, sier mye om det.

Arbeidsinnvandring

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere til Norge fra Sørøst-Europa,  fra land som det daværende Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Ifølge Wikipedia var det per 1. januar 2019 38 000 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 20 674 var innvandrere og 17 326 var norskfødte etterkommere. Det skulle gi Norge et betydelig grunnlag for å øve innflytelse på pakistanske myndigheter. 

Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet

Norge og øvrige vestlige land kan ikke sitte stille og se på at kristnes fundamentale rettigheter i Pakistan krenkes. Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet.

Protest uten troverdighet

NRK Sørlandet kunne 22. november fortelle at det på sosiale medier i Pakistan var kommet fram trusler og boikottoppfordringer mot Norge og norske selskaper. Bakgrunnen var demonstrasjonen som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holdt i Kristiansand 16. november, der et eksemplar av Koranen ble kastet i en søppeldunk og påtent. 23. november kunne Dagen fortelle at den norske ambassadøren til Pakistan var innkalt på teppet til det pakistanske Utenriksdepartementet for å motta regimets protest. Her forsikret ambassadøren om at Norge tar avstand fra «koranbrenningen». 

Protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet

Jeg er enig i at bokbål ikke er en god måte å gi uttrykk for meninger på (fenomenet er for øvrig omtalt i Bibelen). Den norske ambassadøren skal ha understreket overfor de pakistanske myndighetene at demonstrasjonen ble stoppet av sikkerhetshensyn, og at ytringsfriheten fortsatt holdes i hevd i Norge. Men hovedpoenget er at protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet.

Når landet ytterligere befester sin posisjon blant forfølgelsesverstingene, blir det enda et hakk vanskeligere å ta Pakistan på alvor når det våger seg frampå med kritikk av andre. Det havner i tragikomisk klasse med FNs Menneskerettighetsråd, der vestlige land med respekt for menneskerettighetene, må stå skolerett for undertrykkende regimer som Saudi-Arabia og Kina.

Religionsfrihet

Forfølgelse av kristne handler i stor grad om brudd på retten til religions- og trosfrihet. Venstre-politiker Abid Q. Raja er født i Oslo av foreldre som er fra Pakistan. Raja er prisbelønnet for initiativet som ble til et nettverk av parlamentarikere nasjonalt og internasjonalt som arbeider for å fremme nettopp religionsfrihet. Det står det respekt av. Pakistan bør være et hovedsatsingsområde for dette nettverket.

Det er tid for å sette hardt mot hardt overfor Pakistan

Statsminister Erna Solberg har nok akkurat nå andre ting å tenke på. Men neste gang invitasjonen til å delta på feiring av Pakistans nasjonaldag 14. august kommer, bør hun tenke seg nøye om. Det er tid for å sette hardt mot hardt i Pakistan. De kristne og andre som er uriktig blasfemi-anklaget, må ut av fengslene, og myndighetene må få kontroll på og delegitimere de radikale islamistiske gruppene. Neste trinn må være å få blasfemilovene fjernet. Inntil dette skjer, må det gjøres klart overfor Pakistan at landet ikke er en del av det gode selskap. 

Les også: Fortsatt øker forfølgelsen av kristne (World Watch List 2020)

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

TOPPMØTET mellom Nord Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump bedret ikke forholdene for kristne i Nord-Korea. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

‘- 2018 verste år på lenge for kristne

Onsdag lanserer Åpne Dører World Watch 2019 som viser en økning på 30 millioner mennesker det siste året som forfølges på grunn av sin kristne tro.

World Watch List (WWL) er en årlig rangering av de 50 landene der kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Åpne Dører lanserer denne dybderapporten i dag, onsdag, på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen.

Nord-Korea
Rapporten anslår at 245 millioner kristne forfølges verden over. Det er en økning på 30 million mennesker det siste året.

Nord-Korea er fortsatt øverst på listen, som de har vært siden 2002. Ifølge rapporten er det mellom 200 000 og 400 000 kristne landet. Mange av dem befinner seg i arbeidsleirer, og eksperter sier at det ikke finnes tegn til forbedring for landets kristne til tross for at USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un møttes i juni i fjor.

For fem år siden var landet det eneste med «ekstremt» nivå av forfølgelse. Nå er det ti andre land som deler den kategorien med Nord-Korea. Man må få mer enn 81 av 100 mulige poeng for å havne der.

Dyster lesning
‒ Min første reaksjon er at dette er dyster lesning. Det er med sorg vi konstaterer at forfølgelsen øker, og at den de siste årene også akselererer. I løpet av de årene vi har målt forfølgelse, er dette desidert det vanskeligste året, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding.

WWL 2109 viser at flere land enn noen gang tidligere har fått høyere poengsum. Samtidig er økningen av poeng innenfor «vold»-kategorien ubetydelig. «Vold»-kategorien måler blant annet angrep på mennesker og eiendommer, som i mange tilfeller ender i død og ødeleggelse.

En annen kategori, «Press», måler strukturelle, rettslige og sosiale restriksjoner som erfares som diskriminering og fiendtlighet. Økningen i forfølgelse gjør seg først og fremst gjeldende innenfor «press»-kategorien.

Hvis WWL hadde rangert landene utfra grad av vold alene, ville Nigeria toppet listen, sammen med Pakistan. Nigeria ligger som nummer tolv på listen.

Autoritære stater
Tre trender blir avdekket i rapporten. Den første er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. Med økende tilgang på digital teknologi som systemer for ansiktsgjenkjenning og elektronisk sporing, har myndighetene nye muligheter til å overvåke og kontrollere egne borgere.

Kina er et eksempel på det. Der har strengere reguleringer av religionsutøvelse trådt i kraft 1. februar 2018. Loven forbyr blant annet barn og ungdom i å delta på religiøs undervisning, flere barnehager og søndagsskoler er stengt, sommerleirer er forbudt, og kirker blir pålagt å plassere skilt ved inngangen om at ingen under 18 år har adgang.

Vietnam og Burma er to andre land med statlig autoritært styre som legger press på kristne.

Ultra-nasjonalisme
Den andre trenden er at i et økende antall land utvikler nasjonalisme seg til å bli ultra-nasjonalisme. Her anvendes aggresjon for å presse minoriteter til å oppgi sin identitet eller til å forlate landet. Kristne blir sett på som «vestlige» og «fremmede».

I India har presset mot kristne økt etter at Narendra Modi kom til makten i 2014. Den BJP-ledende regjeringen fremmer en stadig mer ekstrem militant hinduistisk agenda, som innebærer at det å være inder er å være hindu.

Også i Tyrkia, Bhutan og Nepal bruker lederne ultra-nasjonalistisk retorikk og nasjonal religiøs identitet for å fremme egen makt.


Radikal islamisme

Den tredje og siste trenden er økningen av radikal islamisme i land sør for Sahara. Etter at IS og andre islamistiske militser har tapt territorier i Midtøsten, har et stort antall krigere spredt seg til andre land, ikke bare regionen, men også sør for Sahara.

Der har de inspirert og infiltrert flere utbruddsgrupper, som Islamic State West Africa Province (ISWAP), en gruppe som har sitt utspring fra Boko Haram i Nigeria. En del av deres strategi er å ta kristne kvinner og jenter til fange.

Militante islamistiske grupper har siden 2018 fått sterkere feste i Egypt, Somalia, Libya og Jemen. De rekrutterer nye tilhengere og utvider sine territorier. I Afrika sør for Sahara kjemper svake regjeringer i økende grad mot fattigdom og radikal islamisme. Rundt 30 voldelige islamistiske grupper er aktive i regionen, og flere av dem opererer på tvers av landegrenser.

Panelsamtale og forelesning

I forbindelse med presentasjon av hovedfunn og trender blir det panelsamtale med Jostein H. Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen, Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen og Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. 

Dr. Glenn Goss vil ha åpen gjesteforelesning over temaet «Supporting survivors of religious persecution and forced migration across the Middle East and Asia». Goss er senior traumerådgiver med 30 års erfaring innen traume-, flyktning- og forfølgelsesrelaterter tema og har erfaring fra blant annet ledelse av «mass trauma intervention» i konfliktområder i Asia, Europa, Afrika og Midtøsten.

sambåndet.no er til stede og kommer tilbake med stoff fra arrangementet.

Les også: Kristenforfølgelse til debatt.

BORGERKRIG For 2017 var det Jemen som toppet lista over land der forfølgelsen av kristne er verst. Foto: Gerry & Bonni/CC/Flickr

Kristenforfølgelse til debatt

Når Forfølgelseslisten for 2019 legges fram i januar, bør søsterorganisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen møtes til en drøfting av hvordan – og om – forfølgelse av kristne kan måles.

Kort tid før Åpne Dører legger fram World Watch List (WWL, også kalt Forfølgelseslisten) 2019, viser det seg at det er uenighet om hvordan man måler forfølgelse av kristne.

– Ingen har god statistikk om forfølgelse av kristne, erklærer generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen i et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK).

Selv om Brown ikke nevner Åpne Dører eller WWL direkte i intervjuet, kan dette og andre utsagn vanskelig forstås annerledes enn at Brown også setter spørsmålstegn ved denne målingen.

Misjon

Åpne Dører definerer seg selv som «en tverrkirkelig, internasjonal misjonsorganisasjon» med følgende visjon: «å styrke og utruste kristne som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å utbre evangeliet til jordens ender».  

Stefanusalliansen beskriver seg som «en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon – med særlig vekt på kampen for trosfrihet og misjon der trosfriheten er begrenset».

Problematisk med «poeng»

I en artikkel datert 3. desember skriver KPK at de har «forsøkt å finne tall på hvor mange kristne som forfølges. Det har vist seg omtrent umulig. Det eneste man kan fastslå, er at det er vanskelig i mange land, og at millioner lider på ulike måter.» Det er på spørsmålet «kan man gjøre et anslag over hvor mange» kristne som forfølges, Ed Brown svarer det jeg ovenfor har sitert ham på.

Ifølge KPK vil generalsekretæren heller ikke si noe om i hvilke land det er verst for kristne: «Hvordan måler man ‘verst’, er Browns retoriske svar på det spørsmålet.  

Igjen uten å nevne Åpne Dører framholder Brown at «de metodiske utfordringene er store». Han viser til forskningssenteret Pew Research Centre som årlig lager en rapport om religiøs forfølgelse. Brown mener det er problematisk å gi «poeng» til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen. Blant annet, påpeker generalsekretæren, må man skille mellom myndighetsrestriksjoner og fiendtlighet fra befolkningen. 

Les også: Veksande press mot truande.

– Ingen vet antall

Han mener alle organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, står overfor slike utfordringer, og at det er viktig å reflektere rundt tall og lister som presenteres.

– Man kan bare anta hvor mange som forfølges. Jeg har sett et tall som 200 millioner forfulgte kristne bli brukt, men det er høyst usikkert, understreker Ed Brown.

I KPK-artikkelen siteres generalsekretæren videre indirekte på at «i et land som Kina blir kristne stadig arrestert og forhørt. Noen sitter i en celle over natta eller noen dager. Det fungerer som en advarsel. Nord-Korea figurerer høyt på alle lister over land med kristen-forfølgelse. Både der og i Kinas Laogai-leirer sperres ‘fiender av folket’ inne, men ingen vet hvor mange. Det er også mye forfølgelse og diskriminering i Midtøsten og Nord-Afrika. Brown understreker at dette ikke bare gjelder kristne. Bildet er komplisert.»

50 spørsmål

Stefanusalliansens kollegaorganisasjon, Åpne Dører, gjør nettopp det som Brown langt på vei advarer imot, nemlig å «gi ‘poeng’ til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen». Åpne Dører forklarer selv at deres forfølgelsesliste – WWL – er satt sammen på grunnlag av et spørreskjema med 50 spørsmål «som dekker forskjellige aspekter omkring religionsfrihet. Gjennom et spesielt system tildeles poeng, avhengig av hvordan hvert enkelt spørsmål besvares. Hvert lands totale poengsum avgjør dets plassering på listen».

Selv om Ed Brown altså ikke nevner Åpne Dører direkte, er han ikke alene i sin åpne kritikk av det amerikanske forskningssenteret Pew. Hvert år publiserer senteret en rapport om «restriksjoner på religion» der hvert land får en totalvurdering. Avisen Vårt Land viser 27. desember (lenke krever innlogging) til den tyske teologen og sosiologiprofessoren Thomas Schirrmacher. Han mener å ha funnet store og uforklarlige variasjoner fra år til år i vurderingen av enkeltland, og at mangelfullt kildegrunnlag er en viktig årsak.

Variabler

Postdoktor Helge Årsheim ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo mener det største problemet er hva Pew faktisk måler. Han mener Pew legger til grunn et bestemt syn på hva som kan sies å være restriksjoner på religion. Norge scorer eksempelvis dårlig fordi vi ha obligatorisk religionsundervisning i skolen.

Den britiske religionssosiologen Davis Voas forklarer overfor Vårt Land at Pew «forsøker å koke ned et ekstremt komplisert sett med fakta til to variabler – myndighetsrestriksjoner og sosial fiendtlighet».

Åpne Dører opererer på sin side med fire faktorer: Den juridiske, offisielle status kristne har, de faktiske forhold for den enkelte kristne, hvilken rolle kirken har i samfunnet og faktorer som kan hemme eller hindre religionsfriheten.

Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv

Når kritikk mot slike målinger nå først er reist, mener jeg Åpne Dører bør gripe anledningen til å arrangere en debatt om dette i forbindelse med lanseringen av 2019-utgaven av Forfølgelseslisten. Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv.

MIRAKEL: Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, mener vekkelsen som skjer i Iran er et mirakel. ARKIVFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Enorm kristen vekking i iranske huskyrkjer

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

I den islamske republikken Iran veks kristendomen raskare enn i noko anna land i verda.

Den pågåande politiske krisa og økonomiske utfordringar bringar med seg eit utbreitt sinne mot regimet, ifølgje den amerikanske nettstaden CBN News. Med dette kjem òg ein større skepsis til det islamske presteskapet og islam.

– Gud jobbar i Iran, erklærer Mike Ansari.

Han er president for Heart4Iran Ministries og seier til CBN News at politisk uro skapar unike høve til å dela Kristi kjærleik.

– Mange iranske kristne har vendt seg til oss og spør kva dei skal gjera, seier Ansari.

Han seier at med alle negative nyhende om Iran, er det lett å gå glipp av den store historia om kva som verkeleg skjer i den islamske nasjonen.

– Jesus byggjer kyrkja si, den Heilage Ande forvandlar liv, og evangeliet er på farten.

– Størst kyrkjevekst i verda

Fagleg leier i Åpne Dører i Noreg, Stig Magne Heitmann, stadfestar at det er ei vekking på gang i Iran.

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no. Det er ingen andre land i verda som prosentvis har like stor kyrkjevekst, seier Heitmann til KPK.

Han fortel at vekkinga primært skjer gjennom huskyrkjelydar.

– I tillegg til at mange i Iran vert kristne, ser vi òg at mange iranarar som har flykta frå landet, har kome til tru på Jesus.

Ansari ser at Irans huskirker opplever eksplosiv vekst då mange iranarar forlèt islam for kristendomen.

– Jesus er i live, Han rører seg, Guds Ånd rører seg i Iran, og kyrkja veks verkeleg fort. Vi har aldri sett ein så stor vekst av ei underjordisk kyrkje nokon andre stadar før, seier Ansari.

Les historia til David Kamalirad.

Viktig Satellitt-TV

Mike Ansari. Kilde: Jacques Koolen/Wikimedia Commons

Heart4Iran Ministries skildrar seg som «eit ikkje-politisk partnarskap av multinasjonale organisasjonar», som bringar rundt 86 ulike misjonsorganisasjonar saman med målet om å tena og velsigna folket i Iran.

I 2006 vart mediekanalen deira, Mohabat TV, den første 24- timars kristne farsi satellitt-tv-kanalen til å streame gospel-program til Iran.

– Kristne satellitt-TV-sendingar til Iran har spelt ei viktig rolle i suksessen til den underjordiske huskyrkjebevegelsen. Han trengjer gjennom tryggingssperringar som regjeringa set opp, seier Ansari.

Ei nyleg undersøking Heart4Iran Ministies har gjort, viser at rundt 16 millionar iranarar i løpet av dei siste 12 månadene har sett eit eller fleire av programma deira på satellitt-tv og på mobileiningar.

– Det utgjer rundt 20 prosent av Irans folkesetnad, og det er ei overveldande mengd, seier Ansari.

Draumar og personlege vitnesbyrd

Åpne Dører samarbeider med fleire kristne satellitt-TV-kanalar i Iran, og Heitmann stadfestar at desse, saman med internett, er eit viktig verkemiddel for å spreia evangeliet i landa.

– I tillegg er det to andre faktorar som er viktige i Iran: At Gud openberrar seg direkte til lengtande menneske gjennom draumar og syner, og at nye kristne inviterer med seg vener og deler personlege vitnesbyrd, seier Heitmann.

Den demografien som responderer mest på evangeliet er, ifølgje både Ansari og Heitmann, dei unge frå 18 til 30 år, som er veldig teknisk kompetente.

– Dei er online, dei følgjer verda si popkultur, og dei er veldig kobla på, og dei leitar etter svar. Dei ynskjer å tilhøyra eit større føremål og meining i livet, og dei finn det i Jesus, seier Ansari.

– Iranske styresmakter seier sjølv no at det er i universitetsbyane flest menneske forlèt islam og vert kristne, seier Heitmann

Forfølging

Det er ikkje utan risiko iranske kristne delar vitnesbyrda sine. Å konvertera frå islam til eit anna livssyn er straffbart.

– Det er eit enormt overvakingssystem i Iran som følgjer med og arresterer huskyrkjelydsleiarar ofte. Dei som forlèt islam, risikerer å mista studieplass, jobb eller forfølgjelse på andre måtar, seier Heitmann.

Iran har i mange år vore på topp ti på World Watch List der Open Doors International rangerer land der kristne blir forfølgde. I år er landet på ein 10. plass.

– Realiteten til ein iransk kristen er at dei lever i frykt. Dei kan ikkje gå ut på gata og dela den nye trua si med folk. Dei kan ikkje feira nokon stad som helst offentleg, og dei er stadig i frykt for gjengjelding frå styresmaktene. Det er difor vi vil at folk rundt om i verda skal halda fram å løfta opp den forfølgde kyrkja i Iran, seier Ansari. KPK

Andre nyleg publiserte artiklar:

Makt med ansvar (kommentar)

Med evigheten som målestokk (intervju med Helge Kleven)

Folkehøgskoler vil bli klimakloke.

Ny styreleder i ImF Straume.

Taus om religionsfrihet.

 

I Nepal (bildet) og India øker forfølgelsen av kristne på grunn av radikal hinduisme. FOTO: Åpne Dører

Mer enn dobling i antall drept for sin tro

Ifølge World Watch List 2018 ble over 3000 kristne drept for sin tro i fjor. Det er mer enn dobbelt så mange som året før.

Denne uken lanserer Open Doors International sin årlige World Watch List (WWL) som måler graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

Forrige gang WWL ble lansert, ble det rapportert om 1207 kristne som var drept for sin tro. I rapporteringsperioden for WWL 2018 anslås det at 3066 kristne er drept, altså mer enn dobbelt så mange.

– Økningen av drap kommer som følge av bølger av angrep fra bevæpnede Fulani-nomader mot den kristne befolkningen i delstatene i Nigerias midtbelte. Rapporter benevner dette med begrepet “religiøs rensing”, det vil si etnisk rensing basert på religiøs tilhørighet, skriver Åpne Dører i en pressemelding.

World Watch List 2018 baserer seg på undersøkelser fra perioden november 2016–oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Jo høyere score, dess mer forfølgelse.

De ti landene der kristne opplever mest forfølgelse, er: Nord-Korea (94), Afghanistan (93), Somalia (91), Sudan (87), Pakistan (86), Eritrea (86), Libya (86), Irak (86), Jemen (85) og Iran (85).

Nord-Korea fortsatt verst

På toppen av verstinglista for forfølgelse av kristne ligger fortsatt Nord-Korea, slik de har gjort de siste 15 årene.

– Hoveddrivkraften bak forfølgelsen i Nord-Korea er staten. Ledernes paranoia har økt i takt med landets økende isolasjon. Kristne blir sett på som fiendtlige elementer i samfunnet og må utryddes, skriver Åpne Dører i et sammendrag av rapporten.

På andreplass finner vi Afghanistan. De rykker opp en plass fra tredjeplassen i fjor.

– Sterkt press fra lokalsamfunn og påvirkning fra Taliban og IS tvinger familier til å flytte. Bare en mistanke eller anklage om konvertering blir sett på som blasfemi og kan føre til dødsstraff, skriver Åpne Dører om situasjonen i Afghanistan.

Selv om de to landene er fullstendig ulike med hensyn til politiske og sosiale strukturer, viser undersøkelser fra perioden, ifølge Åpne Dører, at disse to landene begge har maksimum score for press mot kristne.

VOLD MOT KRISTNE: En mann i Pakistan leser Bibelen. Pakistan scorer høyest når det gjelder vold mot kristne på World Watch List 2018. FOTO: Åpne Dører

– Bare scoren for «vold» utgjør en forskjell på hvilket land som er nummer én og hvilket som er nummer to. Det er imidlertid Pakistan som har den lite ærerike høyeste plasseringen når det gjelder vold mot kristne, med maksimum score, skriver Åpne Dører.

Radikal hinduisme
Nepal
(plass 25) og Aserbajdsjan (plass 45) er nye land på lista i år.

– I Nepal vinner en sterk religiøs nasjonalisme terreng. Hinduradikale har blitt mer aktive i å legge press på kristne og å utøve vold, skriver Åpne Dører.

For Aserbajdsjan har økt tilgang til informasjon om for eksempel politiraid og arrestasjoner gitt landet høyere score.

Blant landene som øker mest, finner vi Libya (plass 7) og India (plass 11) som begge har en økning på 8 poeng og rykker fire plasser opp på listen fra i fjor.

– I India er det en markert økende innflytelse fra radikal hinduisme. I rapporteringsperioden for WWL 2018 ble minst åtte kristne drept på grunn av sin tro av militante hinduer, 34 kirkebygg ble ødelagt, og nær 24 000 kristne opplevde ulike typer angrep, skriver organisasjonen. KPK

VG-redaktør om troens uforklarlige kraft

Forfølgelse av kristne er vanskelig for sekulære nordmenn å forstå, tror politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. – Jeg er glad for økt trykk og oppmerksomhet på dette, sier Sylvi Listhaug.

Mange trosset pøsende regnvær og møtte opp på Litteraturhuset i Oslo da organisasjonen Åpne Dører offentliggjorde World Watch List 2017 onsdag morgen. World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

– Dette er ting som er veldig viktig å måle, og dette er en solid rapport som gjør veldig sterkt inntrykk, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, som var en av respondentene på lanseringen.

Vanskelig å fortså

Hun mener trosfrihet er et viktig område for VG å dekke, men tror det kan være vanskelig for sekulære nordmenn å forstå.

– I Norge er vi vant til å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet. Det former dessverre vårt tankesett også i møte med de tingene vi her får presentert, sier Skartveit.

Hun tror synet i Norge og Nord-Europa på gudstro som noe mektig og fordømmende gjør det ekstra vanskelig å få gjennomslag for problemstillingene rundt forfølgelsen av kristne her.

– I vårt samfunn har vi det sekulære i møte med alle typer tro.

Kraften i gudstroen

Skartveit er gift med en katolikk, men sier at hun selv ikke har noen sterk gudstro.

– Men jeg ser den kraften som for mange mennesker er i troen. Når du ser prisen mennesker betaler, for eksempel i Nord-Korea, forteller det noe om den kraften og trøsten som er i det å ha en sterk gudstro som jeg har veldig respekt for, sier hun.

I Nord- Korea, som topper WWL for 15. år på rad, er det totalt forbudt å tilbe andre enn den regjerende Kim-familien. Blir du tatt med en bibel, risikerer du dødsstraff eller konsentrasjonsleir for både deg og hele familien din.

– Forfølgelsene særlig i kommunistiske land forteller hvor truende totalitære regimer opplever det at mennesker har en gudstro. Det forteller meg mye om troens kraft, som er vanskelig for meg å forstå, men som er veldig viktig å anerkjenne, sier Skartveit.

Hun tror dette gjelder mange i Norge som ikke selv har en gudstro.

– Det er enormt viktig at folk forstår og anerkjenner dette, for det er en grunnleggende menneskerettighet. Det er viktig for hele verdenssamfunnet.

Listhaug glad for kritikk

VIKTIG RAPPORT: Alle de tre respondentene på lanseringen av World Watch List fremhevet hvor viktig det er at denne informasjonen kommer ut. f.v. Knut Arlid Hareide (KrF), Hanne Skartveit (VG), generalsekretær Morten Askeland og Sylvi Listhaug (FrP). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I tillegg til VG-redaktøren responderte politikerne Sylvi Listhaug (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) på rapporten under Åpne Dørers lanseringsfrokost. Jonas Gahr Støre (Ap) skulle også være til stede, men måtte melde avbud etter farens bortgang.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug startet før jul en innsamlingsaksjon for Åpne Dører og fikk da kritikk for måten hun gjennomførte kampanjen på. Hun mener kritikken førte til økt oppmerksomhet rundt forfulgte kristne.

– Det ble jo mange saker som omhandlet Åpne Dører, og innsamlingsaksjonen har bidratt veldig positivt, sier Listhaug til KPK.

– Jeg er glad for at vi har fått økt trykk og oppmerksomhet på dette som igjen gjør at det er mer presse som er opptatt av disse spørsmålene. Det er viktig for å få ut informasjon til vanlige folk.

Også Hareide påpekte viktigheten av at denne informasjonen blir kjent.

–Jeg kjenner på smerte for at så mange kristne søstre og brødre opplever det mest forferdelige en kan oppleve. Samtidig kjenner jeg at jeg vil gi en stor takk for at denne informasjonen kommer frem, for det er utrolig viktig, sier KrF-lederen.

Politisk vilje

Hareide fremhevet jobben politikerne har med å bruke informasjonen fra Åpne Dørers rapport.

– Angela Merkel er en som har vist nettopp til dette arbeidet flere ganger. Det er viktig, for vi trenger å løfte frem dette. Det er mange både i Norge og ute i verden som ikke er kjent med de forferdelige tallene som er lagt frem i dag, sier han.

Listhaug sier hun mer enn gjerne vil bidra til å sette forfulgte kristne på dagsorden.

– Det å få mer kunnskap om dette området mener jeg er utrolig viktig. Det minner oss også om hvor viktig det er at vi ikke tar disse rettighetene for gitt i vårt samfunn. Det er noe vi må stå opp og kjempe for, sier hun.

Både negativt og positivt med nasjonalisme

Årets rapport legger særlig vekt på økningen i religiøs nasjonalisme som drivkraft bak forfølgelse av kristne. Dette gjelder særlig i sør og sør-øst i Asia der sterke krefter prøver å få nasjoner til å kun identifisere seg under én bestemt religion som hinduisme i India eller Buddhisme i Sri Lanka.

– Nasjonalisme er interessant i vår tid. I Europa er det en fremvekst av nasjonalisme som tidvis kan være ganske stygg, sier Hanne Skartveit.

VG-redaktøren påpeker likevel at nasjonalisme ikke er entydig negativt.

– I Midtøsten ser vi at nasjonal identitet svekkes mens den sekteriske religiøse identiteten styrkes. Her skulle jeg ønske meg en sterkere nasjonal identitet på tvers av religion og trosretninger, sier hun.

Skartveit fremhevet viktigheten av å respektere enkeltmennesker og verdier samtidig som en bygger en nasjonal identitet.

Øket og svekket mangfold

Hanne Skartveit påpekte i sin respons til WWL også et paradoks når det gjelder mangfold:

– I Europa ser vi at det blir et økende mangfold. Her kommer det nye grupper inn, og samfunnet blir mer og mer sammensatt, sier hun.

I Midtøsten derimot, ser Skartveit at mangfoldet får tilbakegang.

– Der fører undertrykkelse og flukt til mer homogene samfunn der det tidligere var svært mangfoldig, sier VG-redaktøren. KPK  

Les mer: VG fulgte opp på lederplass 12. januar: Kristne trenger beskyttelse