Elever på KVS Lyngdal søker Jesus

 I en artikkel den 28. februar 2017 meldte sambåndet.no om stor oppslutning om kristne skolemøter på særlig KVS Lyngdal. Da kunne det komme 100-150 elever på skolens kristne møter på torsdagene for elever og ansatte. Dette skoleåret er det enda større oppslutning om torsdagsmøtene. Ifølge rektor Ståle Andersen kom det rundt 300 elever på det første torsdagsmøtet, og på det andre kom det omtrent like mange. Skolen har 380 elever.  

Spesielt 

‒ På det andre møtet ble det gitt en invitasjon til å ta imot Jesus. Ti elever gikk frem og sa «ja» til at de vil følge Jesus, og 50 elever gikk frem til forbønn, sier Andersen. 

Fram mot 15. september, da denne artikkelen ble sendt i trykken sammen med resten av septembernummeret, ble tallet ti nyfrelste økt til 12.

Lærer Martin Lande som er ansvarlig for torsdagsmøtene, tror det som skjer er et bønnesvar. 

‒ Det er jo spesielle ting som skjer, men det er ikke noe som har skjedd over natten. Vi ansatte ber for skolen før elevene kommer, for å ha oppmerksomheten på rett plass, forteller Lande. 

‒ Hvordan vil du karakterisere det som skjer? 

‒ Jeg vet ikke om jeg vil kalle det vekkelse. Da tenker en gjerne på antall og møter på bedehuset. Men vi opplever at folk ønsker å søke Jesus og bli kjent med ham, og da er det mange som tar imot ham. «Smak og se at Harren er god», skriver David, og jeg opplever at på KVS Lyngdal får elevene mulighet til å smake, og da får de se at Gud er god.  

Fellesskap 

Emma Oline Vik er elev i 3. klasse på idrettslinja. Hun er med som forbeder på torsdagsmøtene. 

‒ Det er mye kult som har skjedd. Mange har tatt imot Jesus, og mange har fått en ny start. 

Det er også mange som har begynt å dele sine erfaringer fra det andre torsdagsmøtet, sier Vik.  

‒ Hvordan opplever du det som skjer på skolen? 

‒ Det som skjer, skaper fellesskap. Vi har fått et åpent fellesskap hvor vi snakker med hverandre på tvers av linjer og klassetrinn og tar vare på hverandre, og en får være den en er, forteller Vik. 

‒ Det er andakt hver dag, og det betyr mye. Vi får høre om lærernes erfaringer med det å leve som kristen. Noen tror at det å leve som kristen, er å være konservativ, men her får vi se at å leve som kristen kan være et liv i glede og med masse gøy.  

‒ Hvordan er det å være forbeder? 

‒ Før vi blir forbedere, får vi opplæring i hvordan vi gjør det. Vi har taushetsplikt og bringer ikke videre det vi får vite når folk deler sine problemer. 

VELSIGNET: – Som ansatt er en velsignet som får oppleve dette. Det er som å gå i ferdiglagte gjerninger, sier lærer Martin Lande. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Bønn  

Det er ikke bare på torsdagsmøtene at mange elever kommer. Det er også godt oppmøte på skolens bønnesamling.  

‒ De kan spontant møtes til bønn, eller be kort sammen når de er ute. Når noen har et problem, kan de plutselig be for hverandre i matsalen. Det er herlig å se. Som ansatt er en velsignet som får oppleve dette. Det er som å gå i ferdiglagte gjerninger, sier lærer Martin Lande.  

En gang i uken er det bønnesamling hvor guttene og jentene samles hver for seg.  

‒ Elevene kommer med bønneemner og erfarer at bønnesamlingen er et sted hvor maskene kan falle og en kan være ærlig med livet. Det skjer noe når en får gjort opp alt og ingen ting er skjult og en er ærlig med alle ting. Vi har delt guttene og jentene for seg for å skape trygghet. Det er lettere å være åpen og ærlig når en er i ren jente- eller guttegruppe. 

Påvirker 

Rektor Ståle Andersen merker også at det som skjer, preger skolen på en positiv måte.  

‒ Elevene har omsorg for hverandre, sier han. 

Martin Lande peker på at elevene gjerne er mer frimodige enn mange voksne som har vært kristne lenge.  

‒ Her får unge trening i å vitne, be for folk og svare på spørsmål, og de ønsker å bli mer lik Jesus. Elever i tredje klasse gir råd, deler vitnesbyrd og leder lovsang og går foran som gode eksempler, sier Lande og legger til:  

‒ Å være kristen handler ikke om å gå på kristne møter, men om en relasjon og tid til Bibel, bønn og Jesus. Det viktige er ikke at elevene har et forhold til torsdagsmøtet, men et forhold til Jesus. 

‒ Du er ikke redd for at de brenner så mye at de om noen år vil brenne ut? 

‒ Jeg er mer redd for voksne som ikke brenner. Jeg har større tro på ungdommer som brenner. Ungdom er ikke grodd fast. Når Moses møter Gud i den brennende busken, brenner ikke busken opp. På samme måte er det med det kristne livet; man kan brenne uten å brenne opp. Så er det selvsagt sånn at livet svinger og ting kan bli vanskelig. I slike tilfeller er det en styrke å kjenne Han som gir ny kraft. Så må vi prøve å hjelpe våre elever så de ikke brenner lyset i begge ender, svarer lærer Martin Lande.