BLÅ KORS: Ivar Kristian Berland (t.v.) og Kenneth Hjortland har vært henholdsvis ansatt og styremedlem i Blå Kors Norge. FOTO: PRIVAT

– To kulturer i Blå Kors

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere styremedlem i Blå Kors Norge opplevde et sterkt press om å være med på et vedtak han senere har angret mye på.

Sambåndets artikkel i nr. 6/24 om Blå Kors Norges uforbeholdne støtte til Pride-budskapet, vakte umiddelbare reaksjoner.

– En lokal kontaktperson ringte meg og sa at hun ble veldig usikker på Blå Kors, forteller tidligere kretssekretær Ivar Kristian Berland.  

Blå Kors begynte som foreninger i 1906, og de ble organisert i kretser fra 1909. De første institusjonene – og «centralstyret» i Oslo – kom allerede i 1907. Berland var ansatt i Blå Kors fra 1988 og fram til kretsene ble nedlagt som administrative enheter fra 2001. Han reiser i dag som forkynner til lokale Blå Kors-foreninger. Nylig hadde han møter på Askøy, Bømlo og Åkrehamn.  

Ulike kulturer 

Berland ble selv rystet av uttalelsene om Pride fra Blå Kors Norge og tok kontakt med daglig leder Tore Vindenes i Blå Kors Bergen. Det viste seg at Vindenes hadde reagert kraftig overfor sentralledelsen allerede i fjor, uten at han følte at han nådde fram. 

– Da jeg begynte våren 1988, så jeg to ulike kulturer. Det var krets- og foreningsnivået på den ene siden og institusjonene og deler av sentraladministrasjonen på den andre.  Etter at Geir Gundersen sluttet som generalsekretær i 2010, har kirkefløyen fått vokse mer og mer, på bekostning av den lavkirkelige, mener Berland. 

Sammenslåing 

Fra 1. januar 2009 har Blå Kors vært paraplyorganisasjon på rusfeltet for kristne organisasjoner og trossamfunn. Det skjedde ved at organisasjonen Rusfri (tidligere Kristenfolkets edruskapsråd) fusjonerte med Blå Kors. 

Kenneth Foss i ImF var landsstyreleder for Rusfri på tidspunktet for fusjonen og ble valgt inn i landsstyret for Blå Kors Norge. Der satt han til 2011.

– Jeg opplevde en tautrekking mellom «det gamle» og «det nye» Blå Kors. Jeg var med på å ansette Jan Elverum som generalsekretær i 2011. Etter at han sluttet i 2019, skjedde det noe, mener Foss. 

Kenneth Hjortland kom inn i landsstyret for Blå Kors i 2014. Han satt i ansettelsesutvalget da Kjetil Haga ble ansatt som generalsekretær i 2019. Hjortland sier han var tydelig på at Blå Kors ikke kunne ansette en toppleder som ikke står inne for det kristne verdigrunnlaget. 

Dilemma  

Haga ble etter kort tid i stillingen alvorlig syk, og styreleder siden 2016, Trine Stensen, fungerte i hans sted. Før generalforsamlingen (GF) i oktober 2020, på Hjortlands aller siste styremøte, får landsstyret melding om at Haga fratrer. Trine Stensen hadde sagt ja til å overta, under forutsetning av at et samlet landsstyre stilte seg bak. 

Hjortland sier at Trine Stensen var en dyktig leder, men det ble et dilemma for ham at Stensen etter hans vurdering ikke hadde noe forhold til kristne organisasjoner eller kristent arbeid.  

– Jeg opplevde prosessen i styret som utrolig dårlig og kjente på et betydelig press om ikke å ta dissens. Det samme gjorde nok andre i styret. «Skal jeg lage bråk som det siste jeg gjør», spurte jeg meg selv. At jeg ikke tok dissens, er den beslutningen jeg angrer mest på fra noe styrearbeid jeg har vært med i, sier Hjortland. 

Vedtektsendring 

Også i forbindelse med vedtektsendringen i 2016 (ser mer i tilleggssak under) havnet han i et mindretall i landsstyret. Paradoksalt nok var det Hjortland som ble valgt ut til å legge fram saken på GF. 

– Jeg husker at det ble diskutert i landsstyret om dette kunne være første skritt bort fra den kristne identiteten til Blå Kors. Endringen innebar i alle fall en utvanning av verdigrunnlaget. Vedtektene lå til grunn for alle søknader om statsstøtte, og de tidligere formuleringene ble opplevd som en hemsko. Jeg og andre lot oss overtale av det pragmatiske i tenkningen, erkjenner Kenneth Hjortland. 

Tidligere Blå Kors-ansatt Ivar Kristian Berland stiller seg uforstående til en tanke om at vedtektene fram til 2016 sto i veien for driftsavtaler med det offentlige.

– Jeg var selv med på å forhandle fram driftsstøtte fra Bergen kommune etter de gamle vedtektene, og Frelsesarmeen vinner anbud med lignende vedtekter, påpeker han. 

– Viktig arbeid 

Berland holder fram Stiftelsen Åkra Blå Kors, som han nylig besøkte, som et eksempel til etterfølgelse. De har fortsatt formuleringen «Ved Guds og Hans Ords hjelp» i formålsparagrafen sin. – Åkra Blå Kors har mange frivillige som står på, med gode resultater, framholder han.  

I 2023 var alkohol utløsende årsak til 450 dødsfall i Norge, det høyeste antall siden 1990-tallet. 

– Arbeidet er viktig. Jeg håper medlemsorganisasjonene nå engasjerer seg mer i Blå Kors Norge enn de har gjort, og ikke trekker seg ut, understreker Ivar Kristian Berland.  

På vegne av Blå Kors Norge sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken til Sambåndet at de ikke ønsker å ta dialogen videre i pressen.

– Hvis medlemsorganisasjonene ønsker dialog rundt disse temaene, imøtekommer vi en invitasjon til samtaler, legger hun til. 

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

Tilleggssak:

Da Blå Kors ble «rausere» 

«Ved Guds og Hans ords hjelp», var det vedtektsfestede mottoet til Blå Kors Norge. Det er byttet ut med slagordet «I sentrum står et menneske».  

Bakgrunn: Petter Olsen 

I nr. 6/24 skrev Sambåndet at Blå Kors i sommer blandet «regnbuefarger» inn i logoen sin og tydelig kommuniserte Pride-budskapet om «retten til å være den man er og elske den man vil». Blå Kors er organisert som en forening og har 15 organisasjonsmedlemmer, deriblant ImF, NLM Normisjon og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn).  

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

«Godt forankret» 

Overfor Sambåndet forklarte kommunikasjonsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors at Pride-budskapet er «godt forankret i landsstyret». Hun viste blant annet til vedtektsendringer på generalforsamlingen (GF) i 2016 som var ment å «tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon … og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

Solbakken bekreftet at ingen av organisasjonsmedlemmene ble spurt om hva de mente om at paraplyorganisasjonen deres på rusfeltet ønsket «Happy Pride». 

På Blå Kors’ nettsted har de 15 organisasjonsmedlemmene blitt omtalt som «eiere». Når Sambåndet gjør kommunikasjonsdirektøren oppmerksom på dette, svarer hun at det er foreldet. Beskrivelsen av organisasjonene som «eiere» er nå tatt bort. Solbakken skriver at en forening er selveiende og ikke har noen eiere. Organisasjonsmedlemmer har imidlertid stemmerett på generalforsamlingen.   

Motto 

Brønnøysundregistrene definerer en forenings vedtekter som «lovene og reglene medlemmene har vedtatt å følge». I treårsmeldingen for 2002–2005 gjengis grunnlags- og formålsparagrafene i vedtektene slik de da var formulert. I paragraf 1 sto det blant annet at «Blå Kors Norge er en evangelisk totalavholdsorganisasjon» og «en tverrkirkelig organisasjon som bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift. Blå Kors’ motto er ‘Ved Guds og Hans ords hjelp’».  

I paragraf 2 leser vi at formålet blant annet var å «formidle Guds kjærlighet til mennesker». «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus», het det blant annet i paragraf 3. 

Endret 

Vedtektene til Blå Kors Norge er blitt endret en rekke ganger, sist i 2011, 2014, 2016, 2020 og 2022. På et tidspunkt mellom 2006 og 2016 var uttrykket «evangelisk» i paragraf 1 blitt endret til «felleskristen», og referansen til Bibelen og mottoet «Ved Guds og Hans ords hjelp» var ute.  

På GF i 2016 ble det enstemmig vedtatt å endre «felleskristen» til «tverrkirkelig», slik det fremdeles står. I paragraf 2, om Blå Kors’ idé og formål», ble setningen «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring … fås gjennom tro på Jesus Kristus», vedtatt endret mot tre stemmer. «Blå Kors bygger på det kristne menneskesyn som legger vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde og har absolutt og ukrenkelig verdi», står det nå. Landsstyret mente, ifølge sak 8 til GF, at den nye formuleringen på en bedre måte «formidlet at Blå Kors er en diakonal organisasjon».  

Vedtaksprotokollen gir et visst innblikk i debatten. I ordskiftet om den nevnte endringen av paragraf 2, om tro på Jesus, «kom det et innlegg som gikk på uenighet … uten at det ble fremmet et motforslag … På den andre side ble det opplevd at forslagene til vedtektsendringer viser et rausere Blå Kors, med den mindre spissing som ligger i disse», leser vi i protokollen. 

Åndsdimensjon 

Igjen kan vi trekke en linje til treårsmeldingen for 2002–2005. I denne perioden har Blå Kors gått «fra organisasjon til diakoni». Daværende landsstyreleder Sigbjørn Kvistad understreker i sin hilsen til GF at endringer må skje «I truskap og respekt for den grunnleggande målsetjing, den kristne idé og identitet som Blå Kors er tufta på. Det som gjer Blå Kors til en ann[er]leis organisasjon.»  Kvistad peker også på at «Det har vore jobba mykje i perioden med å synleggjere åndsdimensjonen i Blå Kors.»

ANNEN TONE: «Dere må dufte Bergprekenen», lyder en overskrift i treårsmeldingen for Blå Kors i perioden 2002–05. ILLUSTRASJON: Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» fra 1877 viser Jesu store tale. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

 

Tilbake i endringsvedtaket fra 2016 leser vi at «Det ble presisert at det skal være rom for både ånd sjel og legeme i Blå Kors sitt arbeid – men [det er] samtidig viktig overfor oppdragsgiverne å vise at vi har et faglig fundert arbeid, men med et tillegg som omfatter ånd sjel og legeme».    

Oppdrag  

Sak 9 på GF i 2016 handlet om strategiplan for 2014–2018. I vedtaket står det en setning som man kan tenke gir bakgrunn for ønsket om «mindre spissing» i vedtektene og vekt på «faglig fundert arbeid»: «Det ble i det videre ordskifte drøftet en del rundt avveiningen mellom skriftlige formuleringer i et planverk sett opp mot det å bli tildelt oppdrag på det offentliges vegne» (min kursivering). Samtidig er generalsekretæren referert på at man skal se på om det er behov for å tydeliggjøre «det åndelige perspektiv» i Blå Kors’ dokumenter.  

Spørsmålet er om noen i ledelsen for Blå Kors Norge etter 2016 har sett et slikt behov.  

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

 

 

 

SATSER: Radio Sunnmøre har startet egen DAB-kanal og søker nå etter journalist. Her er daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i aksjon i studio. FOTO: Sambåndet Media

Radio Sunnmøre trenger flere folk

/0 Kommentarer/i , /av

Den kristne lokalradioen på Sunnmøre har startet egen Dab-kanal og søker etter journalist som kan være med og fylle sendingene med innhold.

I dag har Radio Sunnmøre to ansatte, daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i 100% stilling og programleder Arild Ove Halås i 60% stilling. Nå søker radiokanalen journalist i 100% fast stilling.

– Vi satser mer, sier Vartdal Espelund til sambåndet.no.

Siden 2017 har kanalen vært på Dab (radio med digital lyd og datatjenester) sammen med to andre kristne radiokanaler og har fordelt sendetimene 24 timer i døgnet seg imellom. Fra 1. september i år startet Radio Sunnmøre sin egen Dab-kanal der kun Radio Sunnmøre sender hele døgnet.

Kvalitet
– For å fylle de timene trenger vi flere folk, siden vi fortsatt skal være en god, kristen lokalradio med kvalitet i innholdet. Vi trenger å være to hele stillinger, forklarer Vartdal Espelund.

– Hva slags endringer vil det bety for dere å få utvidet staben med en journaliststilling?

– Det blir ikke endringer annet enn at vi skal bli enda bedre og lage enda mer godt stoff. Den personen som kommer i stillingen, vil være med på å forme den også, alt etter hvilke kvalifikasjoner vedkommende har.

Økonomi
– Hvordan er det med økonomien?

– Økonomien er bra. Det har den vært i flere år. Vi merker jo at ting koster mer, men så har vi følt at hvis man skal komme seg fremover, må man ikke være redd for endringer, og en må ikke være redd for å satse. Vi merker at det er en stor og stabil giverglede blant våre lyttere, som ønsker en kristen lokalradio med vekt på det lokale.

Lokal
Det er flere kristne radiokanaler på Sunnmøre, men Radio Sunnmøre er den eneste kristne lokalradioen.

– Vi ønsker jo å nå ut til flere. Vi vet at vi vinner på å være lokale. Det er de tilbakemeldingene vi får, og derfor ønsker vi at lytterne skal få kvalitet i alle timene.

Lyttertall
– Hvordan er lyttertallene?

– Vi har god lytteroppslutning og god kontakt med lytterne. Jeg har daglig kontakt med lytterne.

Den daglige lederen opplever at de får tilbakemelding med en gang det er teknisk feil på sendingene, eller om det er et eller annet lytterne reagerer på.

– Da ringer de med en gang. Jeg vet at vi har trofaste lyttere på hele Sunnmøre.

I løpet av januar 2025 får de lyttertallene for 2024.

– Egentlig blir de enda kjekkere å få i januar 2026, for da har vi vært et helt år på vår egen kanal, sier Vardal Espelund.

Lytting
I tillegg til å sende på radio, legger de det de lager av intervjuer på nettsiden, ut som podkast og på sosial medier. Ifølge Vardal Espelund har de cirka 118.000 nedlastninger av episodene som blir lagt ut på podkasten, og flere tusen er innom og laster ned hver uke.

– Vi vet at lytting på radio på landsbasis går ned, men lytting på lyd går opp. Derfor er det viktig for oss at vi også legger ut intervjuene og andaktene tilgjengelig på podkast, sier hun.

Lytterne
– Hvem er lytterne deres?

– Vi har egentlig lyttere i alle aldersgrupper, og vi prøver å nå både kristne og de som er nysgjerrig på kristen tro på Sunnmøre. Det er jo innenfor kirke, misjon og bistand vi dekker stoff, og det tenker jeg at både unge og eldre er interessert i, sier daglig leder i Radio Sunnmøre, Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

ARVTAKER: Ole Andreas Austbø synger "Det går en vei mot fremtiden" sammen med Marit og Irene. FOTO: Terje Skårland

– Vi må føre arven fra Marit og Irene videre

/0 Kommentarer/i , /av

Etter helgens feiring av at Marit og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister, sitter Gudrun Longva igjen med takknemlighet og optimisme for at vekkelsens tid ikke er forbi.

Sist fredag og lørdag var det konsert i Storsalen i Oslo for å markere at Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har vært 50 år på veien som sangevangelister.

En av dem som var på konsertene, er Gudrun Longva. Hun kommer fra Brattvåg på Sunnmøre og er reiseleder i Plussreiser og fritidsforkynner og evangelist.

– Jeg har kjent Marit og Irene i alle disse 50 årene og har gått på bibelskolen med Marit og jobbet også i Indremisjonsforbundet i den tiden de startet. Vi har kjent hverandre lenge, og det var helt naturlig for meg å dra på konsertene i Storsalen, sier Longva til sambåndet.no.

Evangelisk tone
– Hvordan var konsertene?

– Det var gjennomgående veldig gode konserter, både musikalsk og innholdsmessig. Det var en evangelisk tone fra A til Å, og det var veldig gode musikalske prestasjoner med de andre sangerne som var der.

Blant disse fremhever hun Roland Lundgren og Niclas Pettersen.

– For meg var gjenhøret med sangene til Kurt og Roland gjennom Roland og Nicklas, et salig møte med sangene som inntok våre hjerter med storm på 70-tallet.

MUSIKERNE: Marit og Irene sammen med musikerne som spilte på begge konsertene. Fra v. Marit Stokken Berland, Arild Berstad (kapellmester), Irene Krokeide Alnes, Einar Berstad (bass) og Maria Brandal Berstad (trommer/perk). FOTO. Gudrun Longva

Høydepunkt
Hun har også klart konsertenes høydepunkt.

– Det var da de sang «Det går en vei mot fremtiden» sammen med Ole Andreas Austbø, en 23 år gammel ungdom fra Jæren. Den synes jeg var utrulig sterk. Det viser at disse evangelistenes tid ikke er forbi. Vekkelsens tid er ikke forbi. Der er håp, sier hun.

Tidlig start

Gudrun Longva forteller at Austbø sang «Bare stol på Gud» sammen med Marit og Irene da han var 3 år, i forbindelse med morens sykdom og død.

– Han kunne ikke snakke egentlig, men han kunne «stol på Gud».

Fullt hus

Ifølge Longva var Storsalen full begge kveldene, og opp imot 300 mennesker var til stede.

– Det var kjekt å se folk fra hele landet og fra alle kriker og kroker. Jeg har sagt til venner hjemme at flere skulle vært med og opplevd dette.

Optimisme
– Hva sitter du igjen med etter konsertene i Storsalen?

– En veldig takknemlighet og optimisme for at dette ikke er over. Vi fører arven fra Marit og Irene videre, sier Longva entusiastisk.

Hun viser til at «Vi vil gå videre med Jesus» var en gjennomgangssang som ble sunget som allsang.

– Vi må føre det videre. Vi er gode, gamle damer i 70-årene. Noen må ta over.

Inspirasjon og hjelp
– Hva betyr Marit og Irene for deg?

– For meg har Marit og Irene betydd mange gode samtaler, forbønn, å kunne komme og snakke når du har bruk for noen, være åpen. De har vært til stor inspirasjon og god hjelp for meg som troende og som evangelist. Jeg har personlig mye å takke dem for, sier Longva.

Etter å ha tenkt seg om, har Gudrun Longva noe hun vil føye til:

– Det at de har stått i det i 50 år, det er ganske enestående. Så sprudlende, så oppegående, så Kristussentrerte. Så har de humor. Du må ikke glemme i sånne happeninger som det der, så er det så mye humor og opplevelser som de deler.

ARENAKVELD: Øvind Benestad snakket blant annet om den felleskristne erklæringen da han hadde foredrag i Fredheim Arena. FOTO: PETTER OLSEN

Internasjonal oppmerksomhet om felleskristen erklæring

/0 Kommentarer/i , /av

Antall underskrivere av erklæringen om Bibelen, biologien og barnet er nesten doblet på mindre enn en måned.

SANDNES: Onsdag 30. oktober var daglig leder Øivind Benestad i stiftelsen Mor Far Barn taler på Arenakveld i Fredheim Arena. Han snakket blant annet om Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», som stiftelsen tok initiativ til.

Da erklæringen ble publisert 15. oktober, hadde den 26 medutgivere eller underskrivere. Det var 20 organisasjoner, deriblant ImF, og seks kirkesamfunn.

Da Benestad besøkte Fredheim Arena 15 dager etterpå, 30. oktober i uke 44, var tallet på medutgivere oppe i 47.

Misjonskirken

– Vi regner med å passere 50 i løpet av neste uke, sa Benestad.

Og slik ble det. Da kalenderen viste søndag 10. november i uke 45, var det til sammen 50 medutgivere på lista. Av disse er 36 organisasjoner og 14 kirkesamfunn.

I tillegg kommer sju enkeltmenigheter som ikke er regnet med i tallet 50. En av dem er Elim Misjonsmenighet i Heddal i Telemark. Den er tilsluttet Misjonskirken Norge, som per 11. november ikke har erklært seg som medutgiver.

– Det spenner fra Den katolske kirke til Maran Ata (frikirkelig trossamfunn med utspring i Pinsebevegelsen, red.anm). Langt over en halv million mennesker står bak erklæringen, sa Benestad.

Katolsk

Benestad konstaterte at erklæringen ganske raskt fikk medieoppmerksomhet. Han hadde registrert om lag 40 presseoppslag i Norge og to debattinnslag på Dagsnytt 18 på NRK.

Men også utenlandske medier meldte seg på, deriblant flere katolske.

– Catholic News Agency, som er verdens største katolske nyhetsbyrå, skrev om erklæringen allerede den dagen den kom ut. De hadde fått tips av Erik Varden, katolsk biskop i Trondheim, sa Benestad, som kunne fortelle at Varden hadde vært med i arbeidet med erklæringen.

– Han var særlig med i sluttfasen og kom med en del innspill. Han ville også gjerne ha erklæringen på engelsk raskest mulig, og han har spredd den via nyhetsbyråer, utdypet Benestad.

Oversatt

Foruten engelske er erklæringen oversatt til polsk, tysk, spansk, portugisisk og svensk.

– Det har vært om lag 15 presseoppslag i utenlandske medier. Jeg har selv fått telefon fra et nederlandsk nyhetsbyrå, og også et spansk byrå har vært i kontakt med oss, fortalte Benestad.

Den daglige lederen i Mor Far Barn tror det i alle fall er to grunner til den betydelige oppmerksomheten.

Noe godt fra Skandinavia

– Jeg tror mange undrer seg og spør om «det kan komme noe godt fra Skandinavia» på dette feltet. I tillegg er den litt annerledes på den måten at vi har utvidet perspektivet til å bli noe som også ikke-kristne kan lese. Den er bygd rundt stikkordene Bibelen, biologien og barnet, påpekte Benestad.

Selv erklæringen oppfattes som motkulturell av mange, sier den – som Benestad påpekte – egentlig ingenting nytt.

– Det handler om klassisk lære gjennom 2000 år, framholdt Øivind Benestad.

ETTERVEKST: Det er ikke for mange som tar Marit og Irenes sangtradisjon videre i bedehus-Norge, men en av dem er Ole Andreas Austbø som også deltar på konsertene i helgen. Foto: Privat.

Marit og Irene tror på «en veldig oppvåkning»

/0 Kommentarer/i , /av

I et halvt århundre har de reist rundt med hver sin gitar fra bedehus til bedehus med enkle sanger og et klart frelsesbudskap. Og de har stadig tro på vekkelse.

I helgen markerer radarparet Marit Stokken Berland (70) og Irene Krokeide Alnes (71) sitt 50-årsjubileum som sangevangelister. Sammen har de reist land og strand rundt siden 1974, og på disse årene er de blitt et begrep både i og utenfor bedehusland. Det holder å si Marit & Irene, så vet «alle» hvem du snakker om.

Ved jubileet gir selvsagt de syngende evangelistene Gud æren for alt de har fått være med på. Det har tatt på å reise så mye, men de klager ikke:  – Gud gir bærekraften til reiselivet vårt, sier Irene.

Gjør inntrykk

Som regel har de vært å høre som talere og sangere i vanlige kristne møter, men fredag 8. og lørdag 9. november skal de holde konserter i Oslo. Og det gjør inntrykk til og med på hovedpersonene at de nå kan markere 50 års virksomhet.

– Det er stort at det er gått 50 år, sier Marit Stokken Berland til Kristelig Pressekontor.

– Det er litt ufattelig, men vi kjenner på en veldig takknemlighet for kallet og oppdraget. Å få tjene Jesus er et privilegium som virkelig er gledelig. Noen tenker at å være med i Guds rikes arbeid er noe trist og tungt, men vi har opplevd at det er en glede, sier Marit.

JUBILERER: Marit Stokken Berland (til venstre) og Irene Krokeide Alnes har mye å feire etter 50 år som sangevangelister. Foto: Privat.

Med sjefen på jobb

De har besøkt utallige bedehus og kristne forsamlingslokaler av ulikt slag gjennom fem tiår, og det er blitt mange netter hjemmefra.

«Vi er med sjefen på jobb», har de to gjerne sagt om reisene sine. «Det er så godt at sjefen går foran. Sjefen går med, og sjefen går etter og rydder opp», er andre uttrykk de har brukt.

– Og vi er fornøyd med arbeidsfordelinga, legger Marit smilende til.

Starten

Før de to modne damene la ut på sin første reise sammen, kjente de ikke hverandre. Det var generalsekretær Birger Aadland i det som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund, nå bare Indremisjonsforbundet, som satte sangparet i forbindelse med hverandre. Siden har de vært like uatskillelige som sukker og kanel på lørdagsgrøten.

De hadde en av sine første møteserier sammen i Øygarden vest for Bergen, og allerede da brøt det ut vekkelse. Da var Marit og Irene henholdsvis 20 og 21 år gamle, og de kom bare med et par enkle sanger og to andakter hver. Men det var alt som skulle til.

– Vi var jo ferdige på en halvtime og improviserte med vitnestund og bønnemøte. Men Gud arbeidet i bygdene, og bønnen bar oss gjennom det, sier Irene nå 50 år etter.

Vekkelser

Etter så lang tid er de blitt drevne musikere og talere, og med seg i gitarkassa har de fått rike opplevelser av gudsmøter og vekkelser på små, dels veldig små, og store steder i Norge.

Begge damene er nå bosatt i havgapet på Godøya vest for Ålesund, og de har gjennom årene opplevd Jesus som stangfisker, for han er ute etter enkeltmennesker. Men iblant har de også opplevd at Herren har tatt fram det store garnet.

Her mener de formatet bringer med seg noe av vekkelsesoppskriften som mange ser etter.

Oppskrift

– Vi brenner veldig for at det ikke må bli slutt på møteuka. På 1970-tallet ble det snakket om at de gamle vekkelsespredikantene reiste til bygda og ble der til vekkelsen kom. Det å samles kveld etter kveld, det varmer oss opp. Det er som å blåse luft inn i peisen til det tar fyr. Det var ofte det som gjorde at det ble vekkelse den gangen. De forkynte Guds ord så lenge at det til slutt sa «pang». Guds ånd kom inn, og bygda ble forvandlet, sier Irene.

Sangvalget og tekstinnholdet ble sentralt. Sangsøstrene beskriver kraften i musikken og den sterke innbydelsen, sanger om Guds makt og sanger om hva Jesus har gjort.

– Når vi hører på sangene som ble brukt under vekkelsen på Vigeland nylig, så handler de jo nettopp om bønn, Jesu frelsesverk, Jesu gjenkomst og kallet til å ta imot og gi seg over til Gud. Når det blir kraft nok i sangen, og budskapet er salvet av Herren, kan den forvandle et samfunn, mener Irene.

– En veldig oppvåkning

Marit og Irene er helt klar over at det ikke er så mange sangevangelister av deres slag igjen. Dette er kanskje en kultur på vikende front. Når vi spør om etterveksten, ser de ikke så mange som er klare til å ta opp arven, men det finnes noen. De ser 42-åringen Arthur Robertson, som var sentral i Vigeland-vekkelsen, som en som følger i deres tradisjon. Det gjør også Ole Andreas Austbø som bidrar under konsertene i Oslo i helgen.

Uansett er de ikke pessimister. Alt da de to selv var i startgropa, fikk de høre at vekkelsenes tid nok var forbi. De mener begge at det ikke var sant da, og at det heller ikke er slik nå. De begeistres av det de ser som «en veldig oppvåkning» i yngre årsklasser.

– Unge ved kristne skoler samles i bønn for skolen og for medelevene. De brenner for Jesus og får med seg sine venner. Det er veldig spennende, og det er helt tydelig en oppvåkning blant de unge. På vanlige møter kan det komme flere hundre mennesker. Man vekkes til å be, til å bekjenne synd, til å be for hverandre og til å få flere med seg. Så lenge Den hellige ånd er i verden, er vekkelsestiden ikke forbi, sier Irene.

Et utskjelt folk

Etter 50 år er sangfuglene blitt kjent med bedehus-Norge på dypet. De bor som regel hjemme hos folk i bygda de besøker når en møteserie skal holdes. Den gjestfriheten gjør at de kommer under huden på lokalsamfunn og forsamlinger, og de har fått en dyp forståelse av livene til dem som er blitt berørt av og er kommet på møtene.

– Bedehusfolket er de frivillige, de som holder ut, sier Marit og forteller om menn og kvinner som står opp tidlig for å be for kolleger og samfunn og som etter lange og ofte fysisk krevende arbeidsdager, likevel er engasjert på bedehuset.

– I bønn og i tjeneste er det en levende organisasjon med folk som brenner for Jesus og for andre enn seg selv, folk som lager til basarer, strikker, syr, hekler og lager kaffe, sier hun og legger til:
– Noen ganger er de også et utskjelt folk, for kanskje er det vanskelig for folk på utsiden å forstå dette når de ikke ser den indre kraften som driver dem, sier Marit.

Hun signaliserer ikke at 50-årsmarkeringen i helgen er noen avrunding av tjenesten. Hverken hun eller Irene vil gi seg med det første. Tvert om vil de slutte opp om de lokale ildsjelene så lenge de kan:

– Så lenge de holder på, må også vi holde på. KPK

Reportasjen er laget av Kjersti McElwee, KPK – kjersti@kpk.no

Les også: Feiring av ekstraordinær tjeneste.

Marit og Irenes 50-årsjubileum

 

  • Sangevangelistene Marit Stokken Berland (70) og Irene Krokeide Alnes (71) har reist, forkynt og sunget sammen i 50 år.
  • I helgen holder de tok konserter i Storsalen i Oslo for å markere jubileet.
  • Det kristne reisebyrået Plussreiser står bak konsertene og frakter folk til hovedstaden. Det er satt opp bussturer fra Vestlandet og Sørlandet og togtilbud fra Østfold og Bergen.
  • Utenom Marit og Irene selv vil sangerne Ole Andreas Austbø, Arne Nordbø, Synnøve Aanensen, Roland Lundgren, Niclas Pettersen og Emilia Lindberg bidra musikalsk sammen med Emilia og Arild Berstad med band. Det blir også mye allsang.

50 ÅR: Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes feirer 50 år som sangevangelister. Det markeres med to konserter i Storsalen i Olso. Her synger de på Landssommerstevnet i Alta i juni 2022. FOTO: Petter Olsen

– Feiring av ekstraordinær tjeneste

/0 Kommentarer/i , /av

I Oslo i helgen skal det markeres med konsert fredag og lørdag i Storsalen at Marit og Irene har vært 50 år på veien som sangevangelister.

– Det blir en feiring av en helt ekstraordinær tjeneste som Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har stått i, i 50 år. Det sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll, som er veileder og forkynner i Indremisjonsforbundet (ImF), til sambåndet.no.

Hun og ektemannen Ragnar Ringvoll, som er kretsleder i ImF Sør, skal lede de to konsertene i Storsalen. Det er Plussreiser som arrangerer denne markeringen av Marits og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister.

Program
Foruten Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes blir også Ole Andreas Austbø, Arne Nordbø, Synnøve Aanensen, Roland Lundgren, Niclas Pettersen og Emilia Lindberg med som sangere. Det blir også mye allsang ledet av Lindberg og Arild Berstad med band, og Klaus Muff vil holde appell.

En ære
– Hvordan blir det å lede konsertene i Oslo?

– Det er både spennende og noe vi gleder oss til. Det er en glede og en ære å få være med å ramme inn de to kveldene som vi har ansvar for, sier Kjølvik Ringvoll.

Både hun og Ragnar Ringvoll har et langt kjennskap og vennskap med de to sangevangelistene.

Viktige
– Hva har Marit og Irene betydd for deg?

– De har vært viktige i hele min tjeneste. Jeg ble kjent med dem på 80-tallet, og de har vært både støttespillere, sjelesørgere, forbedere og gode medarbeidere. De har vært viktige for meg på veldig mange vis i snart 40 år. Jeg er utrolig takknemlig for både det forbildet og de omsorgspersonene som de er, og det redskap som de har vært i Guds rike i hele sitt liv.

Straume Forum
Senere i november fortsetter feiringen av Marit og Irenes 50-årsjubileum. Lørdag 23. november blir det konsert i Straume Forum der Sveinung Andersen og Sela, Emilia Lindberg, Håkon C. Hartvedt, musikklinja på Bildøy Bibelskole og Ole Abel Sveen vil synge og spille sanger brukt av Marit og Irene gjennom 50 år. Det er ImF Sunnmøre og ImF som er arrangører.

På sambåndet.no den 11. mai 2024 forklarte kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre hvorfor de velger å feire i Straume Forum.

– Det er naturlig, fordi de har vært ansatt i ImF, og så startet de arbeidet som sangevangelister ute på Sotra, sa Halsne.

Han sa videre at det de ønsker med arrangementet, er å fokusere på evangelisttjenesten, og han fremholdt at evangelisttjenesten er en viktig og umistelig tjeneste som må dyrkes frem igjen.

Da Marit og Irene feiret 40-årsjubileum

FRÆNABU: Kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil gjerne ha en kollega til. FOTO: PETTER OLSEN

Får ikke tak i barne- og ungdomsarbeider

/0 Kommentarer/i , /av

I mai lyste Nordmøre og Romsdal Indremisjon ut en ledig stilling som barne- og ungdomsarbeider. Så langt har kretsen ikke fått noen søkere til stillingen.

Siden 1. februar, da Nikolas Stangeland sluttet i 25% stilling, har Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) vært uten ungleder. I mai lyste kretsen ut en 70% stilling som barne- og ungdomsarbeider.

– Vi har ikke fått noe respons på den stillingsutlysningen, sier kretsleder Ole Christian Martinsen til sambåndet.no.

Samarbeider med Acta

I høstgave-kampanjen 2024 er lønn til denne stillingen et behov som prioriteres.

Som en midlertidig løsning jobber Hans Ivar L. Guddal frilans på timebasis i barne- og ungdomsarbeidet. Han er med i konfirmantarbeidet som NRI har sammen med Normisjon og Molde indremisjon, og i leirarbeidet. Guddal jobbet som Ung-leder i kretsen i seks år fram til våren 2021.

NRI samarbeider med Acta Møre om leirarbeidet og har tre leirer nå i høst og tre leirer til våren.

Utfordrende
– Hva tenker du om at dere ennå ikke har fått noen søkere?

– Jeg er ikke veldig overrasket over det, siden dette er stillinger som har vært utfordrende å få besatt før, og det viser seg at det er sånn nå også, svarer Martinsen og legger til:

– Det er en type tjeneste som på papiret kan virke krevende. Litt på samme måte som andre tjenester i misjonen, eksempelvis leirstedsstillingene. Det er litt samme type stilling, med mange arbeidsoppgaver, og det kan kanskje virke litt skremmende å begynne i for mange.

Drøfting
– Hva gjør dere videre?

– Stillingen er fortsatt utlyst, så her er det bare til å søke. Så vi har det stadig oppe til drøfting hva vi skal gjøre, om vi kjenner folk, om vi skal ringe til folk som kan være aktuelle. Foreløpig har vi ikke fått noe napp, sier Ole Christian Martinsen.

STILLINGER: Daglig leder Asle Steinbru i ImF-Ung står overfor personalendringer i organisasjonen. FOTO: Brit Rønningen

ImF-Ung søker nye medarbeidere

/0 Kommentarer/i , /av

Ragnhild Naterstad slutter som arrangementsansvarlig i ImF-Ung, og organisasjonen lyser ut to ledige stillinger.

På ImF-Ungs hjemmeside er det to stillingsutlysninger. Den ene gjelder administrasjonskonsulent i 80-100% stilling. Den andre er en Ungdomscampansvarlig i 20% stilling. Bakgrunnen er at Ragnhild Naterstad slutter i stillingen som arrangementskonsulent og 1. januar 2025 starter i en fireårig stipendiatstilling (Ph.d.) i praktisk teologi/ sjelesorg ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Det blir en økning i stillingsprosent, og vi gjør om stillingen. Vi har økt den administrative biten. Administrasjonskonsulenten skal også ha UL (Ung landsmøte) i sin stilling, sier daglig leder Asle Steinbru til sambåndet.no.

Bedre tilbud
– Hvorfor endrer dere Naterstads stilling til en administrasjonskonsulentstilling?

– Hovedmotivasjonen er at vi ønsker å kunne betjene enda bedre både frivillige, lokallag og andre samarbeidspartnere og styrke kommunikasjonsbiten. Vi tror vi kommer til å dekke behovet til organisasjonen bedre og gi et bedre tilbud til hele organisasjonen.

Ifølge stillingsannonsen er det et bredt spekter av arbeidsoppgaver som ligger til administrasjonskonsulentstillingen.

Endring
ImF-Ung jobber i tillegg med å gjøre om på stillingen til Cecilie Skår Holmgren, som er Awana-konsulent. Steinbru opplyser at det ennå ikke er klart hvordan den stillingen vil se ut.

– Det var tanken at vi skulle gjøre det raskere, men så ser vi at vi gjør lurt å bruke mer tid på hvordan den skal se ut innholdsmessig, sier han.

Gagne lokalt arbeid

Skår Holmgren kommer fortsatt til å jobbe med Awana, men hun vil ikke bruke så mye tid på å iverksette Awana.

– Det handler om at det nå er en periode der det jobbes mer lokalt med implementeringsarbeidet, og at vi sentralt kan bistå på andre måter. Siden det ikke lenger er samme behovet fra sentralt hold for å jobbe med implementeringen, dreier vi på stillingen for å gagne det lokale arbeidet enda bedre, sier daglig leder Asle Steinbru.

MISJON: Denne gang besto temaformuleringen for Lederkonferansen av deler av et bibelvers. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Dette overrasket meg på Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Bibelverset "... at de må bli frelst" var tema for Lederkonferansen 2024. Det måtte en NLM-er til for å kommentere sammenhengen verset står i.

På NLA Høgskolens Bibelkonferanse i august ble jeg, faktisk for første gang, klar over at man i den akademiske verden skiller mellom bibelvitenskap og teologi. Hvor skillet går, var det vanskelig å få grep om. Det er dermed trolig en grov forenkling å si at bibelvitenskap handler om å studere og fortolke bibelteksten i den sammenhengen den står i, mens teologi handler om å anvende og aktualisere bibelteksten inn i lesernes eller tilhørernes dagligliv.

Når jeg ser tilbake på, og reflekterer over, den gode forkynnelsen på fellessamlingene under ImFs lederkonferanse i helgen, blir det ovennevnte akademiske skillet plutselig aktuelt for meg. Og det kanskje på en litt uventet måte.

Tema

«… at de må bli frelst» var altså det overordnede temaet programkomiteen hadde satt for konferansen. «Vi håper at vi gjennom dette temaet skal nå lenger ut i framtiden slik at nyfrelste i større grad finner sin naturlige plass på  bedehuset.» Slik forklarte markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss dette valget i en forhåndssak på sambåndet.no i juli.

Ordene i temat er et utdrag fra Rom 10,1, hvor verset i sin helhet lyder slik: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Leser vi versene over, i kap. 9, forstår vi at Paulus her snakker om «Israel» (v.31), altså sine brødre og søstre i det jødiske folk.

«Stor sorg»

Dette er noe som ligger svært tungt på Paulus. I Rom 9 fra v. 2 sier apostelen at » jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.»

Alle talerne på fellessamlingene var blitt presentert for tema-verset, i den avkortede formen, i god tid på forhånd og bedt om å ta utgangspunkt i tanker rundt det.

Fellesmøtene

PASTOR: Daniel Sæbjørnsen

Fredag morgen var det å gi troen videre til neste generasjon overskriften for pastor Daniel Sæbjørnsens tale. Han stilte en «diagnose» over hvorfor mange mister troen, og skrev ut «medisin» for hvordan man kan få en tro som varer. Sæbjørnsen ga seg selv en lissepasning ved å sitere det kjente verset i Joh 14,6, som Jesus uttaler i samtale med sine jødiske disipler, men pastoren tok ikke pasningen ned.

BIBELLÆRER: Inga-Birgithe Sætre Knutsen.

På kveldsmøtet fredag var det Inga-Birgithe Sætre Knutsen som hadde ansvar for talen. Som en av bibellærerne ved Bildøy bibelskole var hun kanskje den av de fire som kommer nærmest en bibellærd (Bible scholar på engelsk). Hun beskrev en utvikling i profeten Elias tjeneste der han gikk fra å gjøre store erfaringer med Gud (1. Kong 17 og 18), via det å bli redd og selvmedlidende (kap. 19) til å fortsette sin profettjeneste med nytt mot (kap. 19 og 2. Kong 1 og 2) fordi han igjen stilte seg slik at Gud fikk rom i livet hans.

KRETSLEDER: Johan Halsne.

Kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, var taler lørdag morgen. Han tok utgangspunkt i historien om Emmausvandrerne (Luk 24,13-35). I kjent stil, om en kan bruke et slikt uttrykk, brukte Halsne bilde av brannvesenet som det mismotet som hadde senket seg over de to vandrende disiplene, mens «brannstifteren», Jesus, fikk ilden til å flamme opp igjen i hjertene deres.

PREST: Thor Haavik.

Lørdag kveld var det Thor Haavik som inntok plattformen i Straume Forum. Presten og TV-kjendisen hadde satt «Himmelperspektiv» som overskrift på sin presentasjon, og med stor energi snakket han om underpunktene «Hva er himmelhåpet?», og «Hva er en god holdning til det?». Haavik fortalte at han var blitt grundig opplært i forsamlingen Betlehem i Bergen i ungdommen, men var ikke inne på temaversets kontekst.

Misjonær

Med bare ett fellesmøte igjen var det så langt – etter det jeg klarte å registrere – ingen av de nevnte talerne som uttrykkelig hadde kommentert i hvilken sammenheng Paulus kommer med sitt inderlige ønske i Rom 10,1. Det var derfor med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Det var med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Med utgangspunkt i Mark 2,1-12 innledet Marit Andersen med følgende spørsmål: «Er det plass til én til i ditt hjerte og ditt liv?» Misjon var altså stikkordet for den tidligere misjonæren og nåværende NLM-forkynneren. Nå fikk vi sannelig også sitert hele Rom 10,1 og forklart at når Paulus snakker om «Mine søsken» (2011-oversettelsen), er det Israel han tenker på. For Paulus var dette altså indremisjon, som Marit Andersen treffende påpekte. Men heller ikke hun gikk videre på dette poenget.

FORKYNNER: Marit Andersen.

«Frelsen kommer fra jødene»

På ett av nettverkene og seminarene under Lederkonferansen var vi blant annet opptatt av den ubrytelige forbindelsen mellom Pauli brødre og søstre – Israelsfolket – og oss som er hedningekristne. Som jøden Jesus sa det til den samaritanske kvinnen (Joh 4,22), er det slik at «frelsen kommer fra jødene».

Du og jeg har en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra.

I Rom 11 forklarer Paulus at vi som Jesus-troende ikke-jøder er podet inn som en «vill oljekvist» (v.17) på det treet der jødene var de «naturlige greiene» (v.21). De fleste jøder i dag tror ikke på Jesus og er «brutt av» som greiner (v.17). Men Gud er mektig til å pode dem inn igjen «hvis de ikke holder fast ved sin vantro» (v.23). Der har du og jeg en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra. Det handler altså også om misjon og det å nå ut til nye.

Talerne framsto mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Det som altså har slått meg når jeg ser tilbake på alt det fine vi fikk høre, er at talerne først og fremst anvendte og/eller aktualiserte det konkrete bibelverset som var hovedtema, og unnlot å tolke det utfra sin tekstlige og bibelhistoriske sammenheng. Dersom jeg har oppfattet skillet mellom bibelvitenskap og teologi riktig, framsto talerne med andre ord mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Bibelfortolkning og anvendelse bør være to sider av samme sak. Jeg mener det ikke hadde svekket anvendelsen å sette temaet inn i sin bibelske sammenheng. For å anvende (!) et annet bibelord, kan vi kanskje si det slik at «Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.»

NÅDD: ImF-leder Runar Landro la fram tall til utfordring og oppmuntring på ImFs lederkonferanse lørdag 2. november. FOTO: PETTER OLSEN

– Flere kommer til tro nå enn på lenge

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av de siste tre årene er et tresifret antall mennesker blitt frelst og fått en avklart kristen tro i forsamlinger, kretser og skoler i indremisjonsfamilien.

Publisert 02. november 2024 kl. 12.19.

For noen måneder siden stilte ImF-leder Runar Landro to hovedspørsmål til forsamlinger, kretser og skoler i ImF-sammenheng:

  1. Hvor mange har gått fra en bevisst ikke-tro til en bevisst Jesus-tro de siste årene?
  2. Hvor mange har fått en tydelig fornyelse av troen på Jesus de siste tre årene?

Svar

Han fikk tallfestede svar fra ni forsamlinger, fem kretser og tre skoler.

  • De ni forsamlingene kunne fortelle om minst 41 nyfrelste på tre år, både unge og voksne. Det var flere under 20 år enn over. Forsamlingene det gjelder, har om lag 4500 medlemmer summert over tre år.
  • De tre skolene meldte at minst 70 har gått fra å være bevisst ikke-kristen til å ha en bevisst kristen tro.
  • I tillegg hadde minst 130 gått fra å ha en uavklart kristen tro til en bevisst kristen tro.
  • De fem kretsene kunne rapportere om minst 41 nyfrelste de siste tre årene.

– Utfordre og oppmuntre

Det vi kan sette tall på etter undersøkelsen, er altså at minst 152 mennesker tatt imot Jesus i tro de siste årene som en følge av indremisjonsarbeidet i forsamlinger, kretser og skoler. I tillegg kommer de 130 ved skolene som hadde fått en avklart kristen tro.

– Dette er ingen «vitenskapelig» undersøkelse. Jeg ønsket å få fram noen tall som både kan utfordre og oppmuntre oss til å ha en rett vektlegging i arbeidet vårt, sa Landro ha han la fram tallene på et felles seminar under Lederkonferansen 2024 lørdag.

«I prosesser»

Fra andre enheter, som ikke har kunnet tallfeste, har Landro fått svar som dette:

«Vi opplever at folk kommer til tro … Vi opplever at mange har blitt fornyet i sin tro, men det er vanskelig å si konkrete tall, her er folk i prosesser…»

– Det er altså atskillig flere enn de vi har fått tall på. Men det var ydmykhet med tanke på å oppgi tall, understreker Landro.

INRI-fellesskapet er et unntak på den måten at det blant nye som er kommet til tro, er flere voksne enn unge. Pastor Olav Vindenes viste til faste bønnesamlinger og tydelig frelsesforkynnelse som et fellestrekk.

Tellinger

ImF-lederen viste til at også Bibelen er opptatt av å telle mennesker som kommer til tro. I Apg 2,41 står det at «De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler».

I indremisjonen har det de siste tiårene vært mer vanlig å telle møter, kollekter, deltakere og antall fremmøtte. Samtidig er det også blitt færre forkynnere i tradisjonell forstand.

Satsing

– Men jeg er glad for å være i en sammenheng som er villig til å satse, sa Landro.

Han viste til at ImF-styret hadde vedtatt å bruke mer penger på satsing enn det ImF-lederen hadde foreslått.

– Jeg har jobbet med dette i 46 år. Det er første gang jeg har «tapt» en slik avstemning. Styret syntes mitt forslag var for tamt, sa Landro.

Som kjent er det iverksatt tiltak som skal styrke ImF-økonomien. Ikke alle er gjennomført ennå.

– Men styret har altså bestemt at ikke alle inntektene av eiendomssalg skal gå til å nedbetale gjeld, sa Landro.

Kretser

Fra leirarbeidet i kretsene meldes det at det «skjer ting på leirene». «… to av disse tok imot Jesus på leir.»

Andre tilbakemeldinger lød slik: «Ting skjer også lokalt … tre ungdommer tok imot Jesus under…arrangementet…»

«div. arrangement: 17 nyfrelste…»

– Noen kunne melde at for første gang på lenge var det noen som var kommet til tro på sammenhengende møtevirksomhet, som møteuker, sa Landro.

Forsamlinger

Forsamlinger har meldt tilbake at «Vi har det siste året stort sett hatt noen nye innom på hver gudstjeneste, og mange «unge» i alderen 25-35 har funnet et åndelig hjem for første gang … vi har også hatt en god del «ikke-troende» innom…»

«Vi erfarer mest at folk beveger seg mot Jesus og at tro vokser fram mer enn de tydelige omvendelsene på enkeltmøter/arrangement», meldte noen.

– Det er en tydelig tendens. Flere kommer til tro nå enn på lenge, sa Runar Landro.

Awana Europa

ImF-lederen påpekte i tillegg at ImF, gjennom Awana Europa, er blitt en ytremisjonsbevegelse. Europa er sannsynligvis den sterkest sekulariserte verdensdelen.

– Vi fikk et kall. Vi har ikke råd, men vi har ikke råd til å la være, sa Landro.

Om kort tid kommer det 150 misjonsledere fra Europa for å møte Awana Norge.

I 1910 var Europa hjem for to tredeler (66 prosent) av verdens kristne. Nå har dette sunket til under 25 prosent, og i år 2050 vil bare 15 prosent av de kristne være europeere.

PÅ GANG: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF gleder seg til en ny utgave av Lederkonferansen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Oppgang for Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Dager før Lederkonferansen er det 365 påmeldte mot 330 i fjor. I forhold til i fjor har flere meldt seg på før prisen økte, og færre har meldt seg på etterpå.

I et intervju på samåndet.no 03.10.2024 kommenterer markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF at flere har meldt seg på tidlig før prisen på Lederkonferansen øker i forhold til 2023. Foss sier at han håper på 400 påmeldte.

Etter at endelig påmeldingsfrist er gått ut, er det registrert 365 påmeldte til Lederkonferansen.

– Vi hadde håpet på 400 påmeldte, men vi er glade for at det er en økning på over 30 stykker i forhold til i fjor og får være fornøyde med det. Og så har vi noe å strekke oss etter, sier Foss om antall påmeldte.

– Ellers så er det bare å ønske velkommen til alle deltakerne. Jeg tror at det kommer til å bli ei kjekk helg med masse god undervisning, masse godt fellesskap, gode samtaler rundt måltidene og nye bekjentskaper. Så jeg tror at dette blir ei veldig bra helg som vi gleder oss til, legger Foss til.

Nettverk
Når det gjelder nettverk, er det fortsatt «Trosforsvar» som har flest påmeldte, med 68 deltakere.

– Det har vært et nettverk vi har hatt de fleste årene, og det har alltid ligge i toppsjiktet, konstaterer Foss.

Som nummer to kommer nettverket «Unge ledere», der det er 50 påmeldte.

– Der er det en bra gjeng fra Framnes som skal være med der, forteller Foss.

– Det er veldig stas og veldig kjekt at der er såpass mange unge som kommer.

Seminarer
På fredagen er det bare to seminarer. Det er 158 personer som skal være med på seminaret om «Krigerne, søstrene og nøkler til disippelgjøring» ved Andreas Kjøndal, mens 130 har meldt seg på seminaret «Når kjønnstro overtar samfunnet» ved Anne Kalvig.

Lørdag er det sju seminarer, og blant dem er det seminaret «Kan vi føle Gud?», ved bibelskolelærer Ole Magnus Breivold, som ligger på førsteplass med 90 påmeldte. På andre plass kommer «Lovsang, lovesong og sanglover i fellesskapet» ved Christian Lilleheim – med 60 påmeldte.

– Det som er litt kjekt, er at det er ingen nettverk eller seminar vi trenger å avlyse på grunn av for få deltakere. Det er jevnt over god påmelding, konstaterer Foss.

Early Bird
– I år var det mange flere enn i fjor som meldte seg innen tidligfristen. Når du ser det totale antallet påmeldte, hva slags betydning vil du si det har at mange flere meldte seg på tidlig i år?

– I hvert fall i forhold til i fjor så er det relativt mange som har meldt seg på før prisen økte og færre som har meldt seg på etterpå. Det tror jeg handler litt om at folk sparer noen hundre kroner på å melde seg på tidlig, og det er en fordel oss med tanke på planlegging, svarer Kenneth Foss.