STILTE SPØRSMÅL: Stortingsrepresentant og tidligere statsråd Abid Raja, Venstre. FOTO: SVEINUNG BRÅTHEN/flickr.com

Tok Sambåndet-sak til Stortinget

/0 Kommentarer/i , /av

Sambåndets artikler om ny tilskuddsregel for nyetablerte folkehøgskoler, ble utgangspunkt for et spørsmål i Stortinget til kunnskapsministeren.

I de to siste numrene i 2024 har Sambåndet fortalt om en endring i beregningen av statstilskudd til nye folkehøgskoler. Dersom de seks skolene det gjelder, ikke oppnår minst halvparten av det antall elever skolen er godkjent for, blir de trukket i tilskudd for differansen.

ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) er en av disse. Den er godkjent for 100 elever. Ettersom de kun hadde 48 elever 1. oktober 2023, førte det til et trekk på om lag 100.000 kroner i utbetalingen for 4. kvartal det året.

Stavanger

Overfor Sambåndet viste rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt FHS til sin kollega Geir Bakken ved Stavanger Urban folkehøyskole (Stuf) som den som har gått fremst i protesten mot regelendringen. I reelle tall er denne skolen svært hardt rammet av den endrede beregningsregelen.

To statsråder fra Venstre kom i september til Stavanger for å fortelle initiativtakerne til skolen og lokale medier at de hadde sikret penger på statsbudsjettet for 2022 til ny folkehøgskole. Ideen bak Stuf er å gi unge mennesker økte kunnskaper om et grønt skifte i urbane – bymessige – regioner. Konseptet som inkluderte bygging av minihus, landbruk på hustak og koding av grønn teknologi, hadde fått nasjonal oppmerksomhet.

GRØNN: Konseptet bak Stavanger Urban folkehøyskole fikk nasjonal oppmerksomhet før oppstarten i 2022. FOTO: PRIVAT

«Urimelige utslag»

Med godkjente budsjetter gikk skolen i gang med det omfattende arbeidet med å forberede oppstart høsten 2022. 21. desember 2022 kommer det så brev fra Utdanningsdirektoratet (Udir) som informerer om at departementet har vedtatt den nye beregningsregelen slik den er beskrevet i starten av artikkelen, og som skal gjelde fra 1. juli 2023. KD mener at deres egen ordning har gitt «urimelige utslag» ved at nye skoler har fått tilskudd til langt flere elever enn de faktisk startet opp med. 

Stuf angrer nå bittert på at de, i tillit til eksisterende støtteordning (se faktaboks nederst), søkte om 140 plasser. Som nyetablert i en tid med generell nedgang for folkehøgskoler, mener Stuf det er urealistisk å komme opp i 70 elever så raskt som staten nå plutselig forventer.

Nær fem millioner i kutt

I september 2023 kommer det beskjed fra Udir om at tilskuddet for 2023 vil bli avkortet med nesten 1,8 millioner kroner. Stuf klager, men blir avvist. Våren 2024 ser seg styret seg nødt til å si opp flere arbeidskontrakter og redusere skoletilbudet.

Skoleåret 2024/25 starter med kun tre linjer. 42 elever ved oppstart er likevel en økning fra høsten 2022, og skolen kjenner til at om lag ti andre folkehøgskoler har lavere elevtall. Men Udir forholder seg til at elevtallet må være på minst 70. Høsten 2024 varsler de ufortrødent ny avkortning, denne gang på litt over tre millioner kroner. 

Spørsmål til kunnskapsministeren

Ettersom Venstre engasjerte seg sterkt i oppstarten av Stuf, kontaktet Sambåndet partikontoret for å be om en kommentar til saken. 18. desember, samme dag som Sambåndet 8/24 kom ut, sendte Venstres tidligere kultur- og likestillingsminister, Abid Raja, et skriftlig spørsmål til nåværende kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Raja viser til innstillingen til årets statsbudsjett, der flertallet «anerkjenner behovet for å oppdatere og utvikle lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon».

– Relativt nyetablerte folkehøyskoler som mangler elevdata, opplever nå at endringer i tilskuddsordninger gir avkortning i tilskudd som truer deres driftsgrunnlag. Et eksempel er Stavanger Urban Folkehøyskole i statsrådens eget hjemfylke som brått har fått endret vilkårene. Det truer driftsgrunnlaget til folkehøyskolen. Mener statsråden avkortningen som rammer blant annet Stavanger Urban, er med å styrke folkehøyskolenes posisjon, lyder spørsmålet fra Abid Raja.

SVARTE: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Stavanger. Foto: Kunnskapsdepartementet

Mener avkortning er riktig

Det skriftlige svaret fra statsråden kom bare to dager senere, 20. desember (samme lenke som over). Kunnskapsministeren fra Ap gir ikke noe håp til blant andre Sjøholt og Stavanger Urban FHS om en snarlig omgjøring av den nye beregningsregelen.

«Når vi har sett at det er folkehøgskoler som bare har greid å rekruttere en brøkdel av godkjent internatkapasitet, mener jeg det er riktig at det er en mekanisme i tilskuddsordningen som gjør at tilskuddet blir avkortet», skriver statsråden.

«Jeg mener, fortsetter kunnskapsministeren, «det er rimelig at det stilles visse krav til elevrekruttering for å få fullt elevtilskudd, og at det er viktig med en slik mekanisme for å gi et klart insentiv for å rekruttere godt. Jeg mener en slik innretning også styrker tilskuddsordningens legitimitet.»

Forskrift

Det nærmeste Kari Nessa Nordtun går i å komme de seks aktuelle folkehøgskolene i møte, står i siste avsnitt. Statsråden peker på at «Kunnskapsdepartementet arbeider nå med ny lov og forskrift for folkehøgskolesektoren. I dette arbeidet vil vi også se på hvilke vilkår som skal gjelde for tilskudd til nye folkehøgskoler. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å forskriftsfeste hvordan statstilskuddet skal beregnes for folkehøgskoler som er i oppstartsårene.»

I Sambåndet nr. 8/24 kommenterte rektor Geir Bakken ved Stuf blant annet dette lovarbeidet. Han «opplever det uforståelig at det ble innført et vedtak som gikk direkte inn i forutsetningene til utvalget som arbeidet med ny offentlig utredning (NOU)». 

– Vi vil nå stille spørsmål om ikke et grunnlag for ny folkehøyskolelov prinsipielt er blitt forandret gjennom dette nye vedtaket, uttalte rektor Geir Bakken ved Stavanger Urban folkehøyskole.

Statstilskudd til folkehøgskoler 

  • Tilskuddsmodellen for folkehøgskoler består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.  
  • Fordi nyetablerte folkehøgskoler ikke har historiske data som elevtilskudd kan beregnes ut fra, har de fått tilskudd i oppstartshalvåret og de fire påfølgende kalenderårene basert på det antall elever de er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever de faktisk har.  
  • Fra og med det femte kalenderåret skulle elevtilskuddet beregnes ut fra et gjennomsnitt av de tre seneste årene. 
  • Fra 1. juli 2023 trådte ny beregningsregel i kraft for nye folkehøgskoler.            

SOTRA: Begge deler av denne tomannsboligen i Steinsvikvegen på Bildøy er nå solgt. FOTO: PETTER OLSEN

Ferdig med eiendomssalg

/0 Kommentarer/i , /av

ImF har nå solgt alle de tre eiendommene som var planlagt med tanke på styrking av økonomien.

Mest oppmerksomhet har vært knyttet til salget av bedehuset Betania Laksevåg i Bergen. Det ble som kjent solgt for 10,5 millioner kroner 9. desember. Oppgjøret skal skje i år.

I tillegg har en delt tomannsbolig i Steinsvikvegen på Søre Bildøy ligget ute for salg. Den har tidligere vært i bruk som personalbolig for Bildøy bibelskole, men er eid av ImF og lagt ut for salg i samråd med Bibelskolen.

Under takst

Som Sambåndet skrev i nr. 7/24, ble først Steinsvikvegen 54 solgt i oktober for 3,0 millioner kroner. 13. desember ble så den andre delen, Steinsvikvegen 52, solgt for 3,1 millioner kroner. Begge disse har overtakelse 1. februar 2025, og det er også datoen da pengene kommer på konto.

ImF har dermed i år solgt eiendom for 16,6 millioner kroner, som er noe lavere enn taksten for de tre enhetene. Inntektene skal brukes til en kombinasjon av nedbetaling av gjeld og videre satsing på arbeidet i misjonen.

HILSEN: ImF-leder Runar Landro og daglig leder Anja Ulveseth Heggen kommer med hilsen og blomster til de nye eierne av Betania Laksevåg. FOTO: Brit Rønningen

Betania Laksevåg fortsetter som bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Nå har Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse menighet overtatt som eiere av Betania Laksevåg. Huset vil fremdeles være et bønnehus.

BERGEN: Søndag 15. desember er Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse menighet samlet til gudstjeneste i Betania Laksevåg. 60-70 personer har møtt opp.

ImF-leder Runar Landro og daglig leder Anja Ulveseth Heggen er også der for å gjøre det formelt at Indremisjonsforbundet (ImF) overrekker Betania Laksevåg til den ortodokse menigheten, og at menigheten overtar som eiere av bygget.

Ifølge Ulveseth Heggen regner ImF med at pengene fra salget, 10,5 millioner kroner, vil komme før nyttår.

Bønnehus
Overrekkelsen skjer rett etter gudstjenesten som kalles Den Guddommelige Liturgi. Landro kommer først med en hilsen.

GAVE: Solfrid Langeland overrekker et ikon som gave til ImF. FOTO: Brit Rønningen

– En betingelse for at vi skulle gi fra oss Betania Laksevåg, var at vi skulle gi det til noen som driver misjon, sier han.

ImF-lederen forteller at det har vært mye aktivitet på huset opp igjennom historien. På 1960-tallet kom 400 barn til søndagsskole fordelt i syv klasser hver søndag.

Misjon

– Dette har vært et bønnehus. Vi er takknemlig for at vi gir det videre til noen som vil drive misjon, og vi ber om at dette må bli til velsignelse, sier Landro.

I prekenen understreker Fader Theodor Svane at huset vil fortsette å være et bønnehus.

– Det er et mønster at misjon begynner med at vi ber. Vi ber for verden. Vi er i tjeneste for folket, fremholder han.

Takknemlig
Ulveseth Heggen har med seg blomster som gave.

– Det har vært en lang prosess for å få dette til. Vi er glade og takknemlige for at det er dere og det arbeidet dere driver, som skal overta. Det er et arbeid vi ønsker. Gud velsigne dere, sier hun.

Solfrid Langeland fra menigheten overrekker et ikon som gave til ImF.

– Takk, Anja for at du hjalp oss med prosessen slik at vi kunne få denne velsignelsen, hilser hun.

Ikon
Fader Theodor Svane forteller om ikonet.

– Det er et bilde fra frelseshistorien, et bilde fra Skriften. Det er ingen som ser hele bildet. I dette ikonet holder Kristus boken åpen. Det er Kristus som åpenbarer seg som den han gjorde for Moses i den brennende tornebusken, som «Jeg er», og for apostlene da han hang på korset. Blikket til Kristus ser ut av bildet og på oss, utdyper han.

LEIRSTED: Fjell-ly bytter navn til Fjell-ly misjons- og konferansesenter og skal drives som aksjeselskap. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Slik skal Fjell-ly drives framover

/0 Kommentarer/i , /av

Fra 1. januar 2025 blir leirstedet Fjell-ly et ideelt aksjeselskap. Det nye selskapet har fjorten eiere og en aksjekapital på 216.000 kroner.

– Jeg synes det er veldig spennende, og jeg tror det er et pluss for både kretsen og Fjell-ly at en kan fokusere på drift og forhåpentligvis utvikle arbeidet mer spisset. Det sier kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland om vedtakene som ble gjort om leirstedet Fjell-ly på kretsens ekstraordinære årsmøte 30. november.

Vedtak
På årsmøtet ble det gjort tre vedtak. Det første var å godkjenne vedtektene til det nye selskapet Fjell-ly misjons- og konferansesenter AS. Dernest ble det vedtatt at 60 % av ImF Midthordlands kapital, som pr i dag er på 6,9 millioner kroner (6.911.458), skal følge med over til Fjell-ly. Det siste vedtaket som ble gjort, var at alle ImF Midthordland sine eiendommer, Gnr/Brn 10/10 og 10/139, overføres til Fjell-ly misjons- og konferansesenter AS. Ifølge Dyrkolbotn ble alle de tre forslagene til vedtak enstemmig vedtatt.

Umiddelbart etter årsmøtet var det stiftelsesmøte av det nye selskapet der en presenterte vilkårene for stiftelsen og signaturene fra de som har fullmakt til å signere på vegne av forsamlingene som skal eie aksjene.

Prosess
– Hva tenker du om vedtakene som ble gjort?

– Jeg synes vi har jobbet godt med dette lenge, og vi har hatt arbeidsmøte på veien. Vi har brukt høsten for å jobbe sammen med de som er fremtidige eiere, og gitt alle i kretsen mulighet til å være med som eiere, sier Dyrkolbotn.

På det ordinære årsmøtet i juni i år ble det vedtatt at kretsen skal legge til rette for at leirstedet Fjell-ly skal drives som ideelt aksjeselskap. Arbeidet med å skifte selskapsform har pågått siden 2023. 

– Det var detaljene i stiftelsen eller rundt vedtektene og økonomien som gjorde at vi måtte ha et ekstraordinært årsmøte, forklarer Dyrkolbotn.

Selvstendig enhet
Nå jobbes det med å få det nye selskapet registrert i Brønnøysundregisteret. Kretsen har fått hjelp av advokatfirmaet Sands i Bergen til å sette opp selskapet og gjennomføre stiftelsen.

Til sammen er det 14 forsamlinger som er eiere i det nye selskapet, og det er solgt 216 aksjer til 1000 kroner pr stykk, slik at selskapet har en aksjekapital på 216.000 kroner. Fra 1. januar 2025 vil Fjell-ly misjons- og konferansesenter driftes som en selvstendig enhet.

– Det første året blir det reelt regnskap knyttet til drift der vi får se om det er bærekraftig på egen hånd. Så må vi budsjettere og investere etter hvert ut fra økonomi.

Eiere
– Har de andre forsamlingene i kretsen mulighet til å komme med som eiere etter hvert?

– Ja, det kan vi åpne for. Vi kan selge aksjer senere også, men det blir opp til generalforsamlingen og forsamlingen å vedta om en skal inkludere flere aksjeeiere, hvis en ønsker det. Det ligger selvfølgelig noen føringer i vedtektene, at det må være lokalt forankrete forsamlinger som blir aksjeeiere, svarer Otto Dyrkolbotn.

FRA LEIE TIL EIE: Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet kjøper bedehuset Betania Laksevåg. FOTO: PETTER OLSEN

Ortodoks menighet kjøper Betania

/0 Kommentarer/i , /av

Hellige Jomfru Marias Bebudelse kjøper bedehuset Betania Laksevåg av ImF. Menigheten er i dag leietaker i bygget.

Publisert mandag 09. desember 2024 kl. 13.32.

«Indremisjonsforbundet (ImF) er glad for å kunngjøre salget av bedehuset  Betania Laksevåg til Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet. Med denne overtagelsen vil den ortodokse menigheten også overta studentkollektivet og videreføre visjonen om å dele liv og å tjene Gud sammen», går det fram av en felles pressemelding fra ImF og menigheten mandag ettermiddag.

Den formelle overtagelsen vil finne sted søndag 15. desember, og dette vil bli markert i forbindelse med menighetens gudstjeneste kl. 10 på Betania Laksevåg.

Leietaker

– ImF ser frem til å se hvordan Hellige Jomfru Marias Bebudelse Ortodokse Menighet vil forvalte og videreutvikle Betania Laksevåg, og vi takker for deres innsats for å virkeliggjøre ønsket om å kunne overta bedehuset og drive arbeidet videre, heter det fra ImF sin side i pressemeldingen.

Menigheten har vært leietakere i Betania Laksevåg siden 2023 og er dermed godt kjent med huset og arbeidet som ImF har drevet der. Arbeidet har bestått av utleie av studenthybler. Betania Studentfellesskap har drevet kveldsbibelskole i bygget.

Kjøper alene

Som Sambåndet tidligere har skrevet, selger ImF eiendommen av primært økonomiske årsaker. Samtidig er det slik at ImF sentralt, slik strukturen i indremisjonsbevegelsen er, ikke har det som oppgave å drive lokalt arbeid.

Av pressemeldingen går det fram at menigheten i en periode «utforsket muligheten for å kjøpe bygget i samarbeid med Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), men valgte til slutt å kjøpe det alene.»

Bygget ble solgt for 10,5 millioner kroner.

Om menigheten

  • Hellige Jomfru Marias bebudelse ortodokse menighet har en lengre historie i Bergensområdet.
  • Formelt ble menigheten først opprettet i 2018 i forbindelse med at den fikk sin første fastboende prest.
  • Bergen har flere ortodokse menigheter, men det som skiller denne ut, er at den ble stiftet for å være en norsktalende menighet.
  • Menigheten består av mennesker som har flyttet til Bergen fra ortodokse land i ulike deler av verden, eller har funnet kirken i Norge og blitt tatt opp i henne.
  • Menigheten tilhører Erkestiftet av Ortodokse Kirker av Russisk Tradisjon i Vest-Europa. Erkestiftet har hovedsete i Paris.

Kilde: Menighetens nettsted – helligebebudelsen.no

Les også aktuell kommentar etter maktovertakelsen i Syria: Israels fiender har skutt seg selv i foten (08.12.24)

PÅ GRENSEN: Israel skal det siste døgnet ha bistått med å slå tilbake et angrep på en FN-stilling på Golan-høydene. Bildet er fra 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Syria: Israels fiender har skutt seg selv i foten

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Hamas-angrepet 7. oktober i fjor startet en prosess som i realiteten har svekket Israels fiender. Assad-regimets fall i Syria er hittil siste ledd i den prosessen.

Publisert søndag 08. desember 2024 kl. 12.49.

Søndag morgen våknet vi opp til nyheten om at det undertrykkende regimet til Bashar al-Assad er falt, og at presidenten har forlatt Syria. Søndag formiddag hevder noen rapporter at flyet med presidenten skal ha krasjet, og at Assad muligens er omkommet.

Spørsmålet som raskt melder seg, er hva dette betyr for staten Israel og dens innbyggere, ikke minst Golan-høydene på grensen mellom Israel og Syria. Mer om det senere.

Iran

Regimets fall etter 24 år er et slag i ansiktet på Israels hovedfiende, Iran, og dets allierte, som allerede sterkt svekkede Hizbollah. Meir Javedanfar, som underviser om iransk politikk på et universitet i Israel, skriver på X at styrtingen av Assad har gledet det iranske folket fordi opprørernes seier har ydmyket det upopulære Khamenei-regimet ved at det nå framstår svakt. Et spørsmål er nå hva Yemen foretar seg med tanke på houthiene, som også har vært blant Irans nyttige idioter.

Det meldes at Irans ambassade i Damaskus er stormet av innbyggere, og at Irak ha evakuert sin ambassade.

Russland

Assads fall er også et tap for Putins Russland. Sammen med Iran støttet Russland regimet i Damaskus da opprøret begynte i 2011. Russlands marine- og flybase i det nordvestre Syria kan nå komme i spill. Dermed er maktovertakelsen også en slags seier for USA. Søndag formiddag kommer det imidlertid meldinger om at opprørerne har angrepet en kurdiskkontrollert by i nordre Syria. Kurdiske styrker i Syria er støttet av USA. Søndag meldes det at amerikanske styrker vil bli værende i østre del av Syria.

Den regionale vinneren er Tyrkia, som har støttet opprørerne. Spørsmålet er hvilken rolle Tyrkias president Erdogan vil spille framover for eventuelt å få til en fredelig maktovertakelse i Syrias hovedstad, Damaskus. Assads fall vil også kunne føre til at millioner av flyktninger kan vende hjem fra Libanon, Jordan og Tyrkia. Flere enn seks millioner har vært flyktninger i forbindelse med borgerkrigen i Syria.

Israel

Paul Salem bor i Libanon og er visepresident i Middle East Institute. Hans vurdering i en tråd på X, er at Israel nå vil konsentrere seg om å sikre grensen mot Syria og så avvente hvilket lederskap som nå står fram i Syria.

Etter Yom Kippur-krigen i 197r ble det, året etter, forhandlet fram en demilitarisert sone mellom Israel og Syria på Golanhøydene. Søndag morgen ble det rapportert at den israelske hæren (IDF) hadde plassert ut infanteritropper langs den såkalte Alpha-linjen i denne sonen. IDF formidlet advarsler til opprørerne i Syria om ikke å krysse denne linjen. IDFs nordkommando har også styrket forsvaret av Golanhøydene for å motstå en eventuell inntrengning i Israel fra øst.

Ifølge den israelske avisen Ynet har det israelske luftvåpenet gjennomført angrep i Syria for å ødelegge avanserte våpensystemer og produksjonsfasiliteter som ellers kunne ha falt i opprørernes hender.

FN

For fire dager siden vedtok FN en resolusjon med krav om at Israel skulle gi fra seg Golan-høydene til Syria. Dette framstår nå som enda mer paradoksalt og svekker FNs troverdighet i regionen ytterligere. Ifølge rapporter har IDF i løpet av det siste døgnet bistått med å slå tilbake et angrep fra opprørene på en FN-posisjon nord på Golan-høydene.

Hamas’ Iran-støttede angrep på Israel 7. oktober i fjor kan nå ende opp med at Israels hovedfiender blir varig og kraftig svekket. Så får vi også håpe at opprørernes seier vil være til gode for folket i Syria. Et hovedspørsmål det gjenstår å få svar på, er hvilket forhold det nye regimet vil ha til Israel. Selv om den nye regjeringen vil være anti-Iran, antas det at den vil ha islamistiske elementer.

PODKAST: Mediepastor Ingvald André Kårbø i studio der han produserer Bibelglimt. FOTO: Brit Rønningen

Ferdig med 100 Bibelglimt

/0 Kommentarer/i , /av

Mediepastor Ingvald André Kårbø i P7 ville lage korte andakter ut fra Dagens bibelord i bibelappen. Nå har han produsert over 100 episoder med andakter.

– Jeg har kalt det «Bibelglimt», fordi det er glimt fra Bibelen og et glimt av Gud, sier Ingvald André Kårbø, som er mediepastor i P7.

Han har siden i sommer produsert podkasten Bibelglimt. Hver episode på 5-8 minutter tar utgangspunkt i et gullkorn fra Bibelen. Som oftest bruker Kårbø det som er dagens bibelord i Youversions bibelapp.

Ulike plattformer
– Tanken er å lage korte andakter som kan brukes av personer i ulike situasjoner. Det kan være personer som lytter til podkast mens de er opptatt med andre ting, personer som ser på Youtube og vil ha en videoandakt, og personer som lytter til P7 på radio og TV, utdyper han.

Mediepastoren fremholder at han har ønsket å lage noe som kan fungere på ulike plattformer.

– Jeg ønsker å gjennom denne podkasten å hjelpe lytterne til å kunne sette enkeltvers inn i en større sammenheng. Det handler både om den tekstsammenhengen de står, men også om hvordan våre liv henger sammen med bibelteksten.

Plussord

TV Inter, som stiftelsen TV-Inter Norge står bak, produserer Plussord for sosiale medier. Hver morgen legges det ut en andakt som varer i ett minutt.

– Har du brukt Plussord som modell for Bibelglimt?

– Nei, egentlig ikke. Andaktene på Plussord er kortere enn Bibelglimt, og Bibelglimt går enda dypere inn i teksten.

En ny episode av Bibelglimt blir sendt fra mandag til fredag, og i november passerte Kårbø episode nummer 100.

– Blir det flere Bibelglimt?

– Ja, vi planlegger å fortsette med denne produksjonen, i alle fall frem til sommeren.

Tilbakemeldinger
Kårbø har fått tilbakemelding på Bibelglimt fra personer som lytter på radioen og podkasten.

– Mange setter pris på umiddelbare refleksjoner i møte med bibelteksten. Noen har meldt at Bibelglimt har vært viktig for dem, for å la Guds ord få en mer sentral plass i livet. Det er en fin tilbakemelding å få.

Formater
– Hvordan har det vært å jobbe med Bibelglimt?

– Det har vært intenst, krevende og en glede for meg å ta til meg bibelordet selv, tygge på det, gå inn i det og reflektere over det. Jeg håper det kan være en glede for andre.

– Har du tanker om å bruke disse innspillingene i et annet format?

– Vi får se hva fremtiden bringer. Vi har noen tanker og ideer, men hvilke tanker som blir satt ut i livet, gjenstår å se. Kanskje kan det for eksempel bli en andaktsbok ut av dette.

JUBILANT: Marit Andresen Røen har vært 50 år i tjeneste som evangelist. FOTO: Brit Rønningen

Evangelisten gir ut bok om evangelist

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Andresen Røen har vært i evangelisttjeneste i 50 år. Det blir det bok om - på Evangelistens Forlag.

For en stund siden hadde Bedehuskanalen besøk av Marit Andresen Røen i forbindelse med et programopptak. Da begynte hun å fortelle om et prosjekt hun og Marit Lindekleiv holder på med.

– Marit Lindekleiv er godt i gang og kanskje kommet langt med å jobbe med manuskript til en bok om Marit Andresen Røen, som har vært 50 år i evangelisttjeneste, sier ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen, Johnn Hardang til sambåndet.no.

Avtale
Resultatet av dette er at det nå er avtalt at manuset skal bli gitt ut som bok på Evangelistens Forlag.

– Jeg har ikke sett noe av manuset selv. Når det er ferdig, tar Evangelistens forlag ansvaret for alt layoutarbeid, ferdigstilling av boka og trykking.

Planen er ifølge Hardang at boken skal komme ut til sommeren 2025.

Samme tjeneste
– Hva var det som gjorde at dere sa til å gi ut en bok om Marit Andresen Røen?

– Forlaget vårt og bladet vårt heter Evangelisten. Det å portrettere en evangelist som har brukt 50 år av livet sitt på akkurat den tjenesten – hva skulle være mer naturlig for Evangelistens Forlag å gi ut enn en bok en evangelist? Det er så tett på. Vi gjør den samme tjenesten, men vi gjør det på to forskjellige måter, forklarer Hardang.

Han fremholder at de kjenner Marit Andresen Røen, og at det er kjennskapet og karakteren av den tjenesten som hun har stått i, som gjorde at de valgte å gå for det prosjektet.

Ikke bauta
– Marit selv har vært veldig bevisst på at hun egentlig ikke ønsker at det skal være en sånn bauta, et minnesmerke om henne først og fremst, men det skal være en mulighet til å gjøre Jesus stor og formidle dette til stadig flere mennesker, understreker Johnn Hardang og legger til:

– Det er Han som har sendt Marit ut i tjenesten, Gud selv, som skal ha æren i prosjektet. Det er Marit selv veldig bevisst på, og det skal vi prøve å respektere.

Sambåndet kommer tilbake med et lengre intervju med Marit Andresen Røen i forbindelse med hennes 50-årige tjeneste.

REKTOR-BYTTE: Ole Fladstad (t.v.) overtar for Ståle Andersen som rektor ved KVS Lyngdal fra og med neste skoleår. FOTO: KVS LYNGDAL. MONTASJE: SAMBÅNDET

KVS Lyngdal får ny rektor til høsten

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Fladstad er ansatt som rektor ved KVS Lyngdal fra 1. august 2025.

Publisert 28. november 2024 kl. 12.00.

Det ble den ImF-eide skolens ansatte informert om på et møte torsdag formiddag.

Ole Fladstad er i dag inspektør for idrettsfag og studiespesialisering ved skolen. Han sitter i skolens ledergruppe sammen med nåværende rektor, Ståle Andersen, og inspektør for naturbruk, Jon Nygård.

Enstemmig

Det var skolestyret som ansatte ny rektor, og det skjedde i styremøte onsdag 27. november.

– Vedtaket var enstemmig, opplyser styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no.

Ikke utlysning

Stillingen som rektor har ikke vært utlyst verken internt eller eksternt, noe det heller ikke er lovkrav om i en privat virksomhet.

Fladstad ble dermed rekruttert på samme måte som Ståle Andersen i sin tid, altså headhuntet fra skolens stab.

Andersen har vært rektor siden august 2005 og vil dermed ha sittet 20 år i topplederstillingen når han går av til høsten. Han runder 67 år i 2025.

Nestleder

– Ole Fladstad har vært min vikar og nestleder, opplyser Ståle Andersen til sambåndet.no.

Fladstad har ikke formelt hatt tittel som assisterende rektor, men hans funksjon som stedfortredende framgår ifølge sittende rektor av skolens organisasjonskart.

– Han har vært i skoleledelsen, og vi har jobbet tett sammen, utdyper Ståle Andersen.

Også publisert 28. juli 2024: Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne.

TILSKUDD: Får Klepp kommune medhold i å nekte bedehuskristne driftstilskudd til kulturarbeid? Etter ett år på Kulturdepartementets bord er saken fortsatt uavklart. Bildet er fra møte i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Kultur- og likestillingsdepartementet sier verken ja eller nei til om Klepp kommunes avslag på å gi bedehuskristne driftstilskudd, er lovlig.

Publisert 28. november 2024 kl. 11.38.

Saken gjelder de mye omtalte retningslinjene for kulturstøtte i Klepp kommune som ble vedtatt i desember 2021 med virkning fra 2022. Retningslinjene har et kriterium om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dette rammer bedehuskristne som stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv.

Lovlighetskontroll

Gyldigheten av dette kriteriet var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland i 2022. 12. juli 2022 kom Statsforvalteren til at vedtaket var lovlig. Avgjørende for konklusjonen var at det var tale om retningslinjer og ikke konkrete realitetsavgjørelser. Statsforvalteren påpekte imidlertid også at det kan «by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Dette har vært tema for en lovlighetskontroll nummer to. Ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet søkte om tilskudd fra kommunen for 2022 til tross for det omstridte kriteriet. De fikk som ventet avslag.

De fem stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Lagene mener derimot at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering. De klaget på avslaget, noe som satte i gang en omfattende prosess som det nå er opp til Statsforvalteren i Rogaland å konkludere på.

Klagebehandling

Klagene ble behandlet i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune 24. januar 2023. Kommunedirektøren innstilte på å avise klagene. Andrine Kallåk Homme (KrF) fremmet forslag om å imøtekomme klagene, men fikk bare sin egen stemme.

Saken gikk videre til klagenemnda 13. mars i fjor. Der ble alle klagene avvist med seks mot tre stemmer. De tre som ville imøtekomme klagene, var Tore Bore (KrF), Siri Bloch Lindtveit (KrF) og Kjetil Maudal (Frp).

KrF, Frp og H

Seks kommunestyrerepresentanter krevde lovlighetskontroll av vedtaket. Det var KrF-representantene Siri Lindtveit, Tore Bore og Torbjørn Hovland, samt Kjetil Maudal og Geir Astrup Pollestad fra Frp og Morten Erga fra Høyre.

I klagenemnda 21. august i fjor innstilte kommunedirektøren på at klagene ble oversendt Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll, og dette ble vedtatt.

Ba om råd

6. november i fjor ba Statsforvalteren i Rogaland Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om råd i saken. Svarbrevet fra departementet er datert 21. november 2024, altså vel ett år senere.

I det 22 sider lange svarbrevet presiserer førstekonsulent Eva Yasmin Elendsdottir at KUD ikke gir «en konkret vurdering av om de ulike lagene og foreningene har lovlig adgang til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn og seksuell orientering ved tildeling av verv». Det KUD gjør, er å «redegjøre for de mest sentrale rettsreglene og relevante momenter i de ulike diskrimineringsrettslige spørsmålene saker reiser».

Menneskerettigheter

Klepp kommune har blant annet gjort et poeng av at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder «forhold ved en person», mens lag og foreninger er «juridiske personer». KUD påpeker imidlertid at artiklene 14 (om forbund mot diskriminering) og 9 (om religionsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) «vil kunne få anvendelse i saken».

– Problemstillingen statsforvalteren må ta stilling til, er om den eventuelle forskjellsbehandlingen forfølger et legitimt formål, og om den er forholdsmessig, heter det i brevet fra KUD.

Her må statsforvalteren «veie hensynet til likestilling og ikke-diskriminering mot de negative konsekvensene avslaget får for de som er berørt».

Mindreårige

– Hva slags tilskudd det er tale om, og hva slags aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av avslaget, vil ha betydning i denne vurderingen, påpeker KUD. Og de to kanskje mest konkrete delene av rådet lyder slik:

  • At tilskuddet er ment å finansiere kulturaktiviteter, og ikke drift av trossamfunnene, og at tilskudd kommer i tillegg til annen statlig finansiering, vil kunne trekke i retning av at tilskuddet ikke griper inn i religionsfriheten. Dette kan trekke i retning av at et avslag er forholdsmessig.
  • At mindreårige blir berørt av avslaget på søknad om støtte, er et moment som ifølge KUD trekker i retning av at kommunens avslag ikke er forholdsmessig.

Statsforvalteren har mål om å behandle saken i løpet av desember.

NY STILLING: Bergens Indremisjon, med forsamlingen Betlehem, søker etter daglig leder. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bergens Indremisjon søker daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

Staben i Bergens Indremisjon skal utvides med en person som skal ha det overordnede ansvaret for økonomi, administrasjon og strategiarbeid.

Bergens Indremisjon har ute en stillingsannonse der de søker etter daglig leder. Det er en nyopprettet stilling, og søknadsfristen er 3. desember.

– Vi har sett litt på behovet med tanke på administrasjonen og strategisk administrativt arbeid knyttet til kretsarbeidet og de andre enhetene som vi har. Og nå søker vi en daglig leder som kan ha overordnet ansvar for økonomi, administrasjon og strategiarbeid, sier styreleder Andreas Sævig til sambåndet.no.

Pastor
– Påvirker det de andre stillingene hos dere?

– Ikke sånn umiddelbart, men vi har kontinuerlig vurdering av hvilke stillinger vi skal ha og har behov for.

Sævig bekrefter imidlertid at det vil bli endring i pastor og forsamlingsleder Kristian Bønes Yndestad sine arbeidsoppgaver, og at han vil få færre administrative gjøremål.

God ressurs
– Noe mer du vil si om stillingen og personer dere er ute etter?

– Ikke noe annet enn at det skal være en person som er egnet og som vi tenker vil bli en god ressurs inn i arbeidet. Jeg kan ikke si at vi har noen ferdige kriterier til personen annet enn det som framgår av stillingsannonsen. 

Fortløpende vurdering

Når sambåndet.no snakker med Sævig før helgen, har de fått et par henvendelser om stillingen. 

– Hvis det er noen som vurderer å søke, håper vi at de faktisk gjør det, og at vi får flest mulig søkere til stillingen. Så gjør vi fortløpende vurdering av aktuelle kandidater, sier styreleder Andreas Sævig om prosessen videre.

Også andre forsamlinger, som Bedehuskirken på Bryne og Fredheim Arena i Sandnes, har daglig leder, men da i kombinasjon med en pastorfunksjon.