ÅRSMØTE: De ni kretsene som er tilsluttet ImF, har sine årsmøter i april og juni. Her fra årsmøtet i ImF Rogaland i 2019. FOTO. Sambåndet arkiv

Her er datoene for kretsenes årsmøter

Årsmøtesesongen for kretsene i Indremisjonsforbundet starter rett etter påske.

Indremisjonsforbundet har i år én krets færre siden Sogn og Fjordane Indremisjon på ekstraordinært årsmøte 16. september 2023 vedtok å legge seg ned og lot alle enheter innmeldt i Sogn og Fjordane Indremisjon, bli innmeldt direkte i ImF.

April og juni er årsmøtemåneder for kretsene. Finnmark Indremisjon er først ute med årsmøte. Her er datoene:

  • Finnmark Indremisjon: 5.-7. april – Vestre Jakobselv camping og misjonssenter
  • ImF Sør: Lørdag 20. april – Kvinesdal bedehus
  • Indremisjonssamskipnaden: Lørdag 20. april – Leirvik bedehus
  • ImF Rogaland: Tirsdag 23. april – Ognatun
  • Bergens Indremisjon: Torsdag 25. april
  • ImF Midthordland: Lørdag 1. juni – Logoskirken
  • Nordhordland Indremisjon: 1.-2.juni – Nordhordland Folkehøgskole
  • ImF Sunnmøre: 7.-9. juni – Ålesund folkehøgskole
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon: 6.-7. juni – Frænabu.

GOLGATA: Hjalmar Hansen skreiv ei rekkje songar om Jesu liding og død på krossen – men sleit med å skrive om oppstoda. Illustrasjonsfoto: Stefan Maderbacher, Pixabay.

Han som song om Golgata

"Derfor synger jeg bare om ham", skriv Leonard Gudmundsen i songen "Jeg vil synge en sang om Jesus". For Hjalmar Hansen var det Golgata som vart det viktigaste ved Jesus å syngja om.

Hansen vart fødd i 1873 og døydde i 1952. Då hadde han etter eigne berekningar rukke å skrive meir enn 800 songar og dikt. Mykje av det var nok poesi skrive ved særskilte høve, men dei beste tekstane lever vidare den dag i dag.

To av dei, Møt ham hver en morgen og Herligste navn som er uttalt på jord, er begge godt kjende i norsk kristenliv.

Men det var reint tilfeldig at Hjalmar Hansen vart poet. Han har sjølv fortald at den første songen han skreiv, var Se, mengden til Golgata iler. Den skreiv han ei natt i 1894. Då var han 19 år gamal og assistent i Frelsesarmeen si forsamling på Grünerløkka i Oslo.

PRODUKTIV: Meir enn 800 songar og dikt skal frelsesoffiseren Hjalmar Hansen ha skrive i løpet av livet sitt. Mange av dei er enno å finne i norske songbøker. Foto: Frelsesarmeens historiske selskap.

Spørsmål frå Gud

Kyrkjelyden hadde i nokre veker også hatt møte på Snarøya kvar sundag ettermiddag. Desse hadde den unge løytnanten ansvaret for. Det kom mange til møta, men ingen bøygde seg og tok imot Jesus. Ein dag sa Hansen sin sjef at om ingen ville bli frelst, såg han ikkje noka meining i å ha desse møta.

Dette vart svært alvorleg for den unge løytnanten som hadde ein lang bønekamp før han la seg til å sove. Midt på natta vakna han, og han kjende at Gud spurte han om han når som helst var viljug til å skrive ned det Gud ga han.

«Ja, Herre», svarte han, sto opp og fann fram blyant og papir.

20 minutt

I løpet av 20 minutt var alle dei tre versa og omkvedet skrive ned. Etterpå greip han Bibelen sin, ba Gud gi han eit ord, slo opp og las: «Han vekte meg, og eg let meg vekke. Eg sto opp, og han gav meg sitt ord».

Det er ikkje noko vers i Bibelen som lyder slik, men Hansen slo seg etter kvart til ro med at dette var noko Gud hadde latt han få «lese» der og då – ei vurdering mellom andre biskop Johan Lunde støtta han i. Det var nok meir ei sjelesørgerisk vurdering enn ei teologisk frå biskopen si side.

Tok imot

Neste kveld vart songen sunge fyrste gongen, og ikkje minst omkvedet hadde ein sterk verknad:

Å, tenk det var allting for meg!

For meg brast hans elskende hjerte

Ja, tenk, det var allting for meg

Fleire gav då til kjenne at dei ville bli kristne, og møta på Snarøya heldt fram vidare.

Golgata
Hjalmar Hansen skreiv mange påskesongar. Desse handla nesten utan unnatak om krossen, om Golgata og om Jesu liding og død.

I 1896 skreiv han Jeg leste at Jesus ble fangen, med same versemålet som Golgata-songen frå 1894. Dei vert også sunge på same melodien. Opphavet til melodien er ein ikkje viss på, men truleg er han anten frå USA eller Sverige.

Krossen er også tema i songen Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn med omkvedet «Her under korset kneler jeg ned». Han skreiv også songar som Jeg elsker de naglede hender, Alltid korset, alltid Jesu død, Til ditt kors igjen, Mest jeg ser deg med tornekronen, Det var korset som dro meg til ham og Enn en gang jeg synge vil om Golgata.

Det er lite å seie på at denne samlinga av songar førte til at han fekk tilnamnet Golgata-songaren.

«Enn en gang»

Den siste av dei nevnte songane har si spesielle forhistorie. Eit år vart Hjalmar Hansen beden om å skrive ein song til Krigsropet sitt påskenummer, og redaktøren meinte dei hadde så mange songar om Getsemane og Golgata frå Hjalmar Hansen frå før. Derfor lydde bestillinga på ein song om oppstoda. Det oppdraget skulle Hansen få slite med.

Han freista verkeleg å skrive om oppstoda, men det lukkast ikkje. Så ringte redaktøren og minna han på at han skulle levere songteksten. Redaksjonen måtte ha han neste dag. Det vart ein kamp i bøn for den unge poeten, og då han reiste seg, forsto han at det nok ikkje vart nokon song om oppstoda denne gongen heller – men i staden Enn en gang jeg synge vil om Golgata.

I bruk

Mange av songane vert sunge i liten grad i dag. Når det gjeld den han skreiv som 19-åring for 130 år sidan, står han i ei rekkje songbøker framleis, mellom anna i bedehusrørsla si songsamling, Sangboken (nr. 285, red.anm.), pinserørslebøkene Maran Ata og Evangelietoner, i Misjonskirken si songbok, Nye Salmer og sanger, i den læstadianske Åndelige sanger og Maran Ata-rørsla sin songbok, Sildigregn.

Så spora etter Golgata-songaren er mange også 72 år etter at han døydde. KPK

Artikkelen er skriven av Nils-Petter Enstad, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

Les også: Påskemøter på Straume (22.03.24) Påsken gjennom Peters øyne (21.03.24)

LADESTASJON: Ladetjenesten til KVS Lyngdal leveres av Laddel, som er et teknologiselskap som blant annet retter seg mot hoteller. FOTO: PRIVAT

Nå kan du lade elbilen på KVS Lyngdal

Et nytt tilbud på KVS Lyngdal er en ladestasjon med åtte ladeuttak for elbil til bruk for ansatte, elever og sommergjester.

KVS Lyngdal fikk i fjor høst 50.000 kr i tilskudd fra Agder fylkeskommune til fem ladeuttak for elbil. Den aktuelle tilskuddsordningen har overskriften «Tilskudd til destinasjonsladere (normalladere) for reiselivsnæringen i Agder».

Sommerhotell

I søknaden framholder skolen at KVS Lyngdal på sommeren fungerer som hotell med KVS Camping, Lyngdal Bibelcamp i juli, rett ved.

– Det søkes om støtte for å etablere fem elbilladere. Disse vil være tilgjengelige for våre gjester og besøkende. Dette initiativet vil forbedre opplevelsen hos oss som en reiselivsdestinasjon, samtidig som det imøtekommer elbilistene sitt behov, skriver skolen i søknaden.

Flere brukergrupper

I vedtaket står det at ladeuttak primært skal være et tilbud for tilreisende gjester med besøkstid normalt over tre timer, men rektor Ståle Andersen opplyser til sambåndet.no at ladestasjonen også er for elever og ansatte.

– Der er en god del både elever og andre om sommeren som vil ha en ladestasjon, for det er ikke så sikkert å bruke vanlig stikkontakt, sier Andersen.

Ettertraktet

Den 5. februar i år vedtok fylkeskommunen å tilby ytterligere 30.000 kr i tilskudd til tre ladeuttak. I den andre søknaden fra KVS Lyngdal står det at de søker om tre nye ladeuttak på grunn av stor etterspørsel.

«Tilbudet er ettertraktet og vil bidra til å gjøre reiselivet til elbilister enklere. Det er også svært positivt for KVS Lyngdal å kunne bidra til elektrifiseringen av samfunnet», tilføyer skolen i søknaden om de tre siste ladepunktene.

Økonomi

I den første søknaden påpeker skolen at tilbud om elbillading også vil kunne gi en økonomisk gevinst.

– Vi er overbevist om at tilbudet om elbillading vil øke kundetilfredsheten til våre gjester. Dette vil potensielt øke inntektene våre, da gjestene i stedet for å besøke bensinstasjoner, kan nyte våre fasiliteter som grillplassen og kiosken mens de lader, framheves det i søknaden.

Flere besøkende

Skolen framholder at tilbud om ladestasjon «er en naturlig utvidelse av tjenestene vi allerede tilbyr, basert på etterspørsel fra våre gjester».

– Ved å tilby elbillading til besøkende ved KVS, vil vi kunne utnytte dette tilbudet maksimalt og glede flere besøkende i Lyngdal, heter det i søknaden.

Rett før jul kom fire ladeuttak på plass, og etter nyttår kom de fire siste. Fire av ladeuttakene står ved KVS hallen, og de fire andre er plassert ved parkeringsplassen utenfor matsalen.

Kapasitet
I vedtaket fra Agder fylkeskommune er det presisert at «hvert ladeuttak skal kunne gi god ladeeffekt». Kapasiteten til ladeuttakene er 22 KW, noe som er tre ganger mer enn man oppnår ved vanlig 1-fase-lading hjemme.

Man bruker appen Laddel for å se prisen og for å betale. Prisen som skal tilsvare normal markedspris for elkraft, varierer med strømprisen som skifter etter hvordan spotprisen varierer.

Egen ladekabel

Hvordan har det fungert så langt?

– Det ser ut til å fungere helt fint. Folk må ha med ladekabel.

– Åtte ladestasjoner – er det nok?

– Jeg tror det er nok i alle fall foreløpig, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

PÅSKE: Kenneth Foss (t.v.) og Gunnar Ferstad er sentrale i forbindelse med påskemøtene i Straume Forum. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i november 2023. FOTO: PETTER OLSEN

Klart for påskemøter på Straume

Ved inngangen til palmehelgen er endelig de siste personene på plass for gjennomføring av påskemøtene i Straume Forum.

– Det har vært vanskelig å få folk til de ulike praktiske oppgavene, konstaterer markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, overfor sambåndet.no.

Etter eksempelvis å ha fått «nei» fra åtte potensielle teknikere, har også disse feltene i arbeidsprogrammet blitt fylt ut med navn. I tillegg har tidligere generalsekretær i ImF, Erik Furnes, tatt ansvar for det som skal vises på skjerm.

– Det er ulike grunner til at folk ikke har ønsket å stille. Noen reiser bort, og noen har så mye kjør ellers i året at de ønsker å ta det litt med ro i påskehøytiden, sier Foss.

Påskemøtene arrangeres av ImF i samarbeid med ImF Midthordland, Bildøy bibelskole, ImF Straume og ImF Askøy.

Fire samlinger

De fire møtene holdes henholdsvis på kveldstid skjærtorsdag og langfredag og på formiddagstid 1. og 2. påskedag. Pastor i ImF Straume, Gunnar Ferstad, taler skjærtorsdag. På denne samlingen blir det også nattverd.

Bibellærer Ole Magnus Breivold ved Bildøy bibelskole taler langfredag, mens ImF-leder Runar Landro har ansvar for forkynnelsen 1. og 2. påskedag. Disse to siste dagene blir det også Awana-samling.

Bergen kristne bokhandel vil ha boksalg under møtene.

Fredag 22. mars: Peters påske på Nordhordland folkehøgskole.

PETERS PÅSKE: Torbjørn Sæle leser sin egen tekst "Peters påske" i Masfjorden i 2022. FOTO: Eli Eidsnes

Påsken gjennom Peters øyne

Prest Torbjørn Sæle ville inn i påskefortellingen fra en annen vinkel enn det folk kjenner fra før. Resultatet er «Peters påske» som nå skal fremføres på Nordhordland folkehøgskole.

Konsertopplevelsen «Peters påske» har vært fremført tidligere litt forskjellige plasser, men fredag 22. mars er det første gang det settes opp på Nordhordland folkehøgskole, som eies av Nordhordland Indremisjon. Påskefortellingen blir presentert i ord, sang og toner.

– Det begynte med at jeg tok for meg tekster i hele Markusevangeliet der jeg har fulgt Peter sitt perspektiv og hans stemme og sett for meg hvordan det kunne være for ham og være i nærheten av Jesus igjennom alt det som skjer. Det forteller Torbjørn Sæle, som er sokneprest i Masfjorden sokn, til sambåndet.no.

ALVER: Vibeke Bjørndal Midttun, Ove I. B. Danielsen, Stine Karin Sæle og Torbjørn Sæle i Knarvik kyrkje i Alver i 2023. FOTO: Privat

Gjøre levende
Ved å ta Peters perspektiv ønsker han å gjøre påskefortellingen levende og gjøre det mulig å tenke seg hvordan det var å være der når det skjedde uten å vite hva som ventet.

– Vi kan kjenne fortellingen så godt at vi kan gjerne hoppe til påskedagen og vet hva som skjer da, men Peter måtte være i det og stå i både smerten og ubehaget underveis, sier Sæle.

Nordhordland Indremisjon er arrangør for konserten.

Positive
– Vi arrangerer «Peters påske» av flere grunner. De som fremfører stykket, tok kontakt med oss om vi ville arrangere. Dette er noe vi var veldig positive til. Det er en fin måte å starte påskeferien på ved å fokusere på Peters påske. Det er utrolig flott og viktig å arrangere slike ting, skriver arrangementsansvarlig Solveig Hosøy i Nordhordland Indremisjon i en SMS og legger til:

– Så er det nydelig med flinke folk som bruker sine gaver til å peke på påskens viktige budskap. Vi gleder oss til å få oppleve «Peters påske» både gjennom musikk og opplesning.

Rød tråd
Under «Peters påske» vil Sæle fremføre sin egen tekster med musikk i bakgrunnen som pianoimprovisasjon, mens Ove I. B. Danielsen, Vibeke Bjørndal Midttun og Stine Karin Sæle vil fremføre stort sett egne sanger.

– Sangene handler om mye av det samme som mine tekster, så blir det en rød tråd der vi får følge Peter gjennom både tekster og sanger, sier Sæle.

BIDRAGSYTERNE: Fra v. Torbjørn Sæle (forteller), Stine Karin Sæle (sang, gitar, perkusjon) Vibeke Bjørndal Midttun (sang, gitar, piano) og Ove I. B. Danielsen (sang, piano). FOTO: Kari Anne Romarheim

Tydelig stemme
– Hvorfor Peters perspektiv og ikke noen av de andre som er med påskefortellingen?

– Peter er jo veldig fremtredende og en tydelig stemme i Markusevangeliet, men han representerer gjerne flere av de andre også.

Sæle fremholder at han har tenkt og lagt til litt mer når det gjelder Peters følelser og tanker rundt det som skjedde og som det ikke står noe om i Bibelen.

– Vi får jo hører en del, men det er sannsynligvis mer der som kanskje kan være med, og som forsterker opplevelsen av et menneske som vi skulle tro vi kunne kjenne oss igjen i og som vi kanskje hadde forventet mer av, men som bare er et menneske og som gjør feil. Så er det dette fantastiske vi avslutter «Peters påske» med, når han møter Jesus igjen etter oppstandelsen og får lov til å få bekjenne på nytt hvem han tror på og den nye starten som kommer etter et nytt møte med Jesus.

Spesielt
– Hvordan blir det å fremføre dette på Nordhordland folkehøgskole?

– Det ser vi veldig frem til. Vi håper det er mange som har lyst til å starte påsken med å få med seg deler av hele påskefortellingen på en kveld. Det som er spesielt her, er vi starter på palmesøndag og ender med de som kom til oppstandelsen og den tomme graven. Det veldig kjekt å se at Nordhordland indremisjon har lyst til å arrangere denne konserten. Det setter jeg pris på, sier Torbjørn Sæle.

Også publisert denne uka: Går ut mot forslag om vigsel av homofile (20.03.24) Givere med stort hjerte for Sjøholt folkehøgskole (20.03.24) To skoler får felles ledelse (18.03.24)

ENGASJERT: Päivi Räsänen offentliggjorde uttalelsen på sin Facebook-profil onsdag ettermiddag. Her er hun i Oslo i januar. FOTO: PETTER OLSEN

Går ut mot forslag om vigsel av homofile

En rekke kristenledere i Finland rykker nå ut mot biskopenes forslag om å tillate kirkelig vigsel av homofile i den finske evangelisk-lutherske kirken.

Publisert onsdag 20. mars 2024 kl. 16.06.

Päivi Räsänen, som fortsatt risikerer fengselsstraff i Finland for sitt forsvar av bibelsk samlivsetikk, delte onsdag ettermiddag en tekst på sin Facebook-profil som ble offentlig kl. 15. Teksten er en reaksjon på at Den evangelisk-lutherske kirken i Finland snart kan komme til å godkjenne ekteskap mellom to personer av samme kjønn.

Räsänen sier til den finske avisen Yle at hun vurderer å forlate kirken.

– Det er mulig. Jeg har ikke tatt noen avgjørelse ennå, sier Räsänen.

Som Sambåndet skrev etter den kristne riksdagspolitikerens besøk i Oslo i januar, har hun også tidligere vurdert å forlate den finske evangelisk-lutherske kirken. Det var i 2019 da kirken bestemte seg for å støtte arrangmentet Helsinki Pride.

– Jeg ble sjokkert da jeg hørte om kirkeledelsens avgjørelse, og mange av mine venner forlot kirken. I bønn til Gud fikk jeg et klart bilde av at det ikke var tid for meg å melde meg ut, sa Päivi Räsänen på For oss-konferansen.

To syn

Ifølge avisen Yle foreslår biskopene for Kirkemøtet at det tilføyes en bestemmelse om parallelle ekteskapssyn i kirkeordningen. I det første forstås ekteskap som mellom en mann og en kvinne, og i det andre forstås ekteskap som mellom to personer. Bispekonferansen vedtok innholdet i forslaget om å endre kirkeordningen på sitt møte tirsdag 12. mars. I april skal bispekonferansen fremme et forslag for Kirkerådet, der godkjenning av forslaget krever støtte fra tre fjerdedeler av delegatene.

 Teksten som protesterer mot dette forslaget lyder slik i en versjon oversatt av Facebook/Google translate:

Et bibelsk begrep for ekteskap

1. Bibelens undervisning om ekteskap er klar og entydig

– Det nye testamentets undervisning om ekteskap er tydelig. Ekteskap er en forening mellom én mann og én kvinne som er bestemt til å vare livet ut. (Hebr 13:4)

– Homofile forhold er ikke Guds vilje. Bibelen kaller disse forholdene en synd. (Rom. 1:22-28)

– Det er ikke et eneste avsnitt i Bibelen hvor det vises en positiv holdning eller aksept av en homofili livsstil. Kristne kan ikke velsigne synd. Bibelens undervisning binder kristne selv i dag.

– Folk som lider av homofile tendenser, er på ikke mer syndige enn andre mennesker. Vi er opptatt av å støtte og oppmuntre de som opplever homofili, til å leve i henhold til Bibelen.

– Enhver synder er elsket av Gud og inkluderer en invitasjon til helbredelse, syndenes tilgivelse og Guds nåde for Kristi skyld.

  1. Anbefaling for prosedyrer da en kirke forlater bibelundervisning om ekteskap

– Vi er utvetydig og sterkt engasjert i Bibelens ekteskapslære.

– Vi godtar ikke velsignelse av likekjønnede forhold, og vi godtar ikke å leve i et slikt forhold.

– Vi krever at ansatte i våre organisasjoner underviser om ekteskap i samsvar med Bibelen.

– Vi trekker oss fra slik åndelig undervisning og de lærerne som underviser om ekteskap mot Bibelen.

– Vi erkjenner at kirkelige ordinanser er gyldige som sådan, uavhengig av hva de tilbyr, hvis de utføres i samsvar med Bibelens lære. Vi anbefaler på det sterkeste at bibelske kristne bruker prester som forplikter seg til Bibelens lære om ekteskapet.

  1. Forpliktelse til å finne en alternativ løsning

– Vi appellerer til kirkemøtet om å avvise biskopmøtets forslag mot bibelordet om å endre ekteskapets begrep og praksis.

– Biskopenes møte i sin presentasjon om endring av ekteskapskonseptet har tatt bort fra den offisielle kirkelige undervisning om ekteskap basert på Bibelen, som biskopene har forpliktet seg til i sitt embete.

– Dersom kirken offisielt gir avkall på Bibelens undervisning når det gjelder ekteskap, vil den sette seg opp mot Bibelen som øverste autoritet i tro og liv på en ny betydelig måte.

– Vi som undertegner, forplikter oss til å arbeide for at enhver kristen har et åndelig hjem i Finland, hvor de med egen gode samvittighet også kan delta i den situasjonen, hvis Finland ev. Lut. Kirken endrer ekteskapskonseptet. Dette er essensielt slik at fremtidige generasjoner kan vokse opp i bibellæringen avhengig av Guds ord.

– I en ny kirkelig situasjon som dukker opp, oppfordrer vi troende til å unngå konflikter og unødvendig overdrivelse på diskusjonsplattformer på sosiale medier eller andre møter. Ingen skal bli fornærmet med vilje. Vi oppfordrer troende til å be og avstå fra å trekke konklusjoner.

– Vår bønn er at Gud vil gi oss styrke til vår virkelige oppgave: å proklamere evangeliet som sjelers evige lykke, fordi Gud ikke vil at noen skal gå fortapt (2 Peter. 3:9).

20.3.2024

Undertegnet:

Tom Säilä, administrerende direktør, Finsk Lutheran Gospel Society

Sari Mäkimattila, styreformann, finsk-luthersk evangelisk forening.

Daniel Nummela, administrerende direktør, Suomen Ev.lut. Folkeoppdraget

Niilo Räsänen, nest administrerende direktør, Ev.lut. Folkeoppdraget

Lauri Vartiainen, administrerende direktør, Finlands bibelhøgskole

Petri Kortelahti, proklamasjonssjef, Finlands Bible College Foundation

Albert Häggblom, virksomhetsleder, Svensk-luthersk evangelisk forening i Finland

Tomas Klemets, hjemlandsleder, Svensk-luthersk evangelisk forening i Finland

Daniel Asplund, operasjonsleder hjemlandsmisjon, Laestadians Fredsforening

Vesa Pöyhtäri, operasjonssjef for utenlandsoppdrag og media, Laestadianas Fredsforening

Jukka Paananen, misjonsdirektør, Fredsord Misjonsselskap

Matti Rahja, styreformann, Fredsord Misjonsselskapet

Eeva Pouke, administrerende direktør, Uuseräys

Tuomo Lahtinen, nestleder i styret, Uusheräys.

Timo Laato, pastor, Vest-Finlands Bønneforening.

Pertti Helkkula, styreleder, Vest-Finlands bønneforbund

Soili Haverinen, generalsekretær, Finlands teologiske institutt

Vesa Ollilainen, teologisk ekspert, finsk teologisk institutt

Sakari Siltala, nestleder i styret, førstegangs ry.

Eero Nieminen, styreleder i informasjons- og publikasjonskomiteen, Esikoiset ry

GAVER: Så langt i 2024 har ImF fått inn mer i gaver til Sjøholt folkehøgskole enn det de har budsjettert med for hele 2024. FOTO: Sambåndet arkiv

Givere med stort hjerte for Sjøholt folkehøgskole

To store enkeltgaver til Sjøholt folkehøgskole betyr at budsjettmålet for gaver til skolen i 2024 allerede er nådd.

– Vi merker at der er noen som har et stort hjerte for Sjøholt folkehøgskole og satsingen på den, sier administrasjonsleder Helge Kleven til sambåndet.no.

Han kommenterer to store enkeltgaver som er kommet inn til Sjøholt folkehøgskole (FHS). Det som er kommet inn i gaver til nå i år, består i hovedsak av de to enkeltgavene. Gaver til Sjøholt FHS går med til å støtte finansieringen av lånet på cirka 40 millioner kr som ble tatt opp for å fullfinansiere byggeprosjektet.

– Vi har store utgifter knyttet til finansieringen av skolen. Folk som henvender seg til oss med ønske om å gi gave til Sjøholt folkehøgskole, hjelper oss til å drive skolen videre, framholder Kleven.

Undervurdert

Med gavene ImF har fått inn til Sjøholt FHS så langt i år, er det allerede kommet inn mer enn det ImF har budsjettert med av gaver til skolen for hele 2024. Ifølge Kleven er det budsjettert med 115.000 kr, og til nå er det kommet inn 125.000 kr.

– Vi har budsjettert mer forsiktig i år enn i fjor, basert på tendensen de to foregående årene. Kanskje har vi undervurdert misjonsfolkets giverglede og vilje til å støtte Sjøholt folkehøgskole, sier han.

Salg
– Hva betyr dette for økonomien til ImF?

– Alle gaver er viktig for ImFs økonomi. Skal skolen på Sjøholt og andre prosjekter som Awana, gå godt, så må ImF gå godt økonomisk.  I tillegg til gaver fra enkeltpersoner jobbes det som kjent med salg av eiendom og salg i form av aksjer i Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS. Der ser vi etter potensielle kjøpere, svarer Helge Kleven.

BERGEN: Danielsen videregående skole og Danielsen intensivgymnas ligger i samme veikryss i Bergen sentrum. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

To skoler får felles ledelse

Danielsen videregående skole og Danielsen intensivgymnas i Bergen sentrum skal ha et tettere samarbeid framover for å utnytte ressursene bedre.

– Vi har hatt nedgang i elevtall på begge skolene de siste årene og er nødt til å tenke på hvordan pengene best mulig skal komme elevene til gode, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) til Sambåndet. 

Skolene ligger i samme veikryss i Nygaten i Bergen sentrum, atskilt av et gangfelt, noe EDS nå i større grad ønsker å utnytte. 

– Fra neste skoleår vil vi samlokalisere lærerne og dermed få et større fagmiljø og økt kollegasamarbeid. Vi vil også lage en felles ledergruppe med felles rektor og se bruken av ressursene mer under ett. Dette er både for å effektivisere driften nå og rigge oss for vekst og utvikling fremover, utdyper Ystebø.  

Mange bygg

EDS-lederen understreker at de forholder seg nøye til at ressursene skal følge elevene. 

– Til sammen har vi mange bygg i Bergen sentrum, og vi tror dette vil hjelpe oss til en best mulig ressursbruk med tanke på lederressurser, bygninger og mulige fellesfunksjoner. Vi vil drive mest mulig effektivt i ledelse og administrasjon for å kunne prioritere tilbudet til elevene, sier Ystebø. 

EDS vil beholde begge byggene. – Det er for tidlig å si om det blir ledig kapasitet totalt sett. Ved å kunne se helhetlig på byggene har vi mulighet for å forvalte dem til elevens beste, sier Ystebø. 

Søkere

Våren 2023 var det uvanlig lave søkertall til Danielsen videregående skole (VGS), og det satte i gang en prosess. 

– Vi har jobbet med ulike løsninger siden da. Danielsen-skolene har over 700 godkjente studieplasser på videregående i Bergen sentrum, og vi tror et tettere samarbeid mellom de to skolene kan hjelpe oss til å legge en langsiktig strategi for et godt elevtilbud for fleste mulig, framholder Ystebø.  

INTENSIVGYMNAS: Det blir totalt sett færre ledere når to Danielsen-skoler i Bergen sentrum skal samarbeide. FOTO: Danielsen Skoler

Færre ledere

Samarbeidstiltaket er vokst fram på bakgrunn av analyser gjort i dialog mellom skolene og skolestyret. – Rektorenes stemmer har vært vesentlig for at det er denne samarbeidsmodellen vi nå går for. Alle detaljene i prosessen er ikke ferdig, sier Ystebø. 

Den daglige lederen er likevel klar på at det blir færre ansatte i den samlede ledergruppen enn det er i dagens to. – Vi har vært tydelige på at vi må drive effektivt i ledelsen. Det er for tidlig å si omfanget av eventuell nedbemanning i skolene totalt sett, det vil blant annet lærerbehovet avgjøre. Samarbeidet gjør at vi kan se mulighetene bedre og dermed rigge oss for framtidig vekst, sier Ystebø. 

– Kjempejobb

Mens søkertallet til intensivgymnaset ikke blir klart før nærmere skolestart til høsten, er det klart at Danielsen VGS har betydelig flere søkere til VG1 for skoleåret 2024/25 enn for inneværende skoleår. 

– Det er gjort en kjempejobb med å utvikle det pedagogiske tilbudet, framholder daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 03/24, som kom ut 13. mars.

VERT KRITISERT: Bestemødre for fred – som her deler ut løpesetlar ved Løvebakken – vert anklaga for å kome med ukvemsord mot Israel og for mangel på balanse i materiellet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK

Prisvinnarar fordømer Israel, men ikkje Hamas

Bestemødre for fred fekk i februar Ikkevoldsprisen, som mellom andre Norges Kristne Råd står bak. Gruppa kritiserer Israel hardt for Gaza-krigen, medan Hamas-terroren knapt vert nemnt.

Bestemødre for fred (BFF) vart tildelt Ikkevoldsprisen for 2024 ved ei tilstelling sist månad. Han vert delt ut i tilknyting til den årlege Martin Luther King-dagen.

No kjem det reaksjonar på tildelinga og på at prisvinnaren er einsidig.

Komiteen bak Ikkevoldsprisen har i år bestått av Niels Fredrik Skarre og Birgitte Velund, begge oppnemnt av baptisteigde Oslofjord Folkehøgskole, Randi Heinert, oppnemnt av Norges Fredsråd, Einar Tjelle og Fred Håberg, oppnemnt av Norges Kristne Råd, og Billy Taranger, oppnemnt av Baptistkirken Norge. Roger Dahl frå Baptistkirken er komiteen sin sekretær.

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd var til stades under tildelinga.

Verbale åtak

Kristelig Pressekontor har gjennomgått alle løpesetlane Bestemødre for fred har delt ut sidan 7. oktober då Hamas-krigarar storma inn i Israel frå Gazastripa og skånselslaust drepte over 1200 menn, kvinner, barn og eldre og tok minst 240 gissel. Dei fleste av ofra var sivile. Hendinga utløyste krigen i Gaza som framleis herjar.

BFF har i tida etterpå kome med ei rad verbale åtak på Israel og krigføringa deira. I same tidsrommet gir ikkje Bestemødre for fred til kjenne nokon tydeleg reaksjon på terroråtaket frå Hamas i løpesetlane sine.

Reagerer på slagside

Jan Benjamin Rødner er jøde, nestleiar i styret for Med Israel for Fred (Miff) og styremedlem i Hjelp Jødene Hjem (HJH). Han meiner materialet har ei soleklar slagside og kritiserer at BFF knapt nemner dramaet 7. oktober. Han reagerer óg på at ein slik aktør får ein pris knytta til Martin Luther King sitt namn og meiner King neppe ville ha slutta seg til tildelinga.

Rødner har grundig lese løpesetlane frå i år og i fjor samt fleire lenger attende i tid.

– Eg snakka med nokre frå Bestemødre for fred for mange år sidan. Då tenkte eg at dei var frykteleg naive, og eg har no fått forsterka det inntrykket, seier han til Kristelig Pressekontor.

Han seier dette om at BFF ikkje tek avstand frå Hamas-terroren:

– Dei har vore opptekne av palestinarane si sak lenge, og det pregar løpesetlane, som er voldsomt einsidige. Om ein verkeleg er for fred, må ein lure på korleis dei kan tru at dei skal oppnå det mellom to partar om ein karakteriserer den eine som heilt uskuldig og den andre som totalt skuldig. Det er så mange ukvemsord mot Israel i løpesetlane at det er ingen grenser. Og det er ingen sjanse for at initiativet deira skal føre til noko godt. Det kan ikkje skje når ein beskriv den eine parten som ondskapen sjølv, seier Rødner, som får inntrykk av at BFF freistar å legge opp til fred i Midtausten utan Israel.

Det vesle som vert sagt om Hamas-åtaket, ser han som eit slags fikenblad.

– Det druknar fullstendig i kritikken mot Israel, seier han.

Tilsvar i eiga sak under artikkelen.

Ikkje nemnt

Bestemødre for fred er å sjå ved Stortinget med løpesetlane sine dei fleste onsdagane utanom sommarsesongen. Den første løpesetelen etter Hamas-åtaket kjem 11. oktober. Her er ikkje massakren nemnt. Temaet er i staden Nobels fredspris til iranske Narges Mohammadi.

18. oktober vert det ikkje delt ut løpesetlar. 25. oktober – 18 dagar etter dramaet i Israel og før bakkeinvasjonen i Gaza – står det heller ikkje noko i løpesetlane om terroren. No er merksemda retta mot krigen i Ukraina og norsk våpenproduksjon.

Først ei vke seinare vert Midtausten teke opp. No spør bestemødrene: «Er israelske og palestinske liv like mye verdt?» Så fylgjer ein tekst om Israel sin konflikt med Hamas og palestinarane. Der er Hamas-massakren berre såvidt nemnt. Datoen med blodskrift i israelsk historie, 7. oktober, er ikke å sjå – men Israel vert fordømt for si handtering av palestinarane i avsnitt etter avsnitt.

15. november spør bestemødrene: «Hvor mange flere liv må gå tapt før Israel stanser det som vi anser som et folkemord?» Så fylgjer ein statistikk over talet på drepte og særleg kor mange barn som har mista livet i israelske luftangrep. Tal som fortel kor mange som vart drepne i Hamas-massakren, vert ikkje lagt fram.

Først to månader etter Hamas-åtaket, 6. desember, står det eksplisitt: «Hamas sin brutale aksjon 7. oktober må betraktes som terrorisme. ..» Etterpå kjem fylgjande setning: «Det kan imidlertid herske liten tvil om at også Israel bedriver rå og systematisk terrorisme». Sitatet er klipt frå eit innlegg i Klassekampen, signert professor Emil A. Røyrvik.

17. januar kjem det meir Israel-kritikk: «Bestemødre for fred håper at FN-domstolen sin høring om folkemordanklagene mot Israel leder til en ordre om pause i krigføringen …». Løpesetelen har óg eit bilete av ei massegrav i Gaza. 31. januar vert Gaza-krigen omtalt som ein pågåande massakre. 7. februar vert Israel anklaga for å ville fjerne «det palestinske flyktningproblemet».

KRITISERER: Jan Benjamin Rødner i Med Israel for Fred meiner det lille som vert sagt om Hamas-terroren 7. oktober i løpsetlane druknar i Israel-kritikk. Foto: Stein Gudvangen, KPK

– Blår i augene

– Eg er litt forbausa over Ikkevoldsprisen, for det vert kasta blår i augene på folk. Gamal visdom seier at om du vil ha fred, må du førebu deg på krig. Bestemødre for fred gjer, mellom anna gjennom sin Nato-motstand, kva dei kan for at vi ikkje skal vere rusta til ein eventuell krig, meiner Rødner som tilsvar på at BFF driv «verkeleg fredsarbeid».

– Det er politisk aktivisme og eit muldvarparbeid som er skremmande, meiner han.

Rødner seier dette om at Norges Kristne Råd og Baptistkirken har gitt Ikkevoldsprisen til BFF:

– Eg har ikkje noko intimt kjennskap til dei som har delt ut prisen, men eg har kjensla av at dette dreier seg om menneske av god vilje og med stort sosialt samvit som likevel ikkje forstår kva dei held på med.

– Meiner du BFF ikkje burde fått prisen?

– Eg greier ikkje å reagere med voldsomt sinne på tildelinga, for til det er dette for smått og marginalt. Eg er meir komen i den situasjonen at eg vert oppgitt over at endå ein aktør var nøydd til å kaste seg på denne vogna, seier Rødner – og legg til at dette seier han som bestefar. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, KPK

 

Bestemødrene vil ikkje

kommentere kritikken

Vinnarane av Ikkevoldsprisen går ikkje inn i kritikken mot løpesetlane deira. Det gjer heller ikkje komiteen bak prisen.

Kritikken frå Jan Benjamin Rødner mot Bestemødre for fred (BFF) og tildelinga av Ikkevoldsprisen til dei, er lagt fram for prisvinnarane og priskomiteen. Korkje komiteen sine medlemer eller prisvinnarane svarar på kritikken.

Vil ikkje uttale seg

Elsa-Britt Enger er kontaktperson for Bestemødre for fred. Ho seier til Kristelig Pressekontor at gruppa har diskutert kritikken mot løpesetlane og bestemt seg for ikkje å uttale seg offentleg om dette.

– Vi er ein uavhengig organisasjon som har ytringsfridoom. Vi har ingen kommentarar til kritikken og vil ikkje gå ut i nokre medium eller seie noko meir, svarar Enger.

Svarar ikkje

KPK har óg gitt medlemene av priskomiteen og generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd høve til imøtegå Rødner sin kritikk.

Kontakten har vore formidla av komiteen sin sekretær, administrasjonsleiar Roger Dahl i Baptistkirken Norge.

Ingen av medlemene i komiteen har respondert innan den oppsette svarfristen. Det har heller ikkje generalsekretær Hermansen gjort.

– Står for Rødner si rekning

Men sekretær Dahl har sendt oss kommentaren nedanfor på e-post. Han strekar under at dette ikkje er eit svar frå komiteen, men at han svarar «på vegne av Ikkevoldsprisen» og som administrasjonsleiar i Baptistkirken Norge:

«Med Ikkevoldsprisen ønsker vi å hedre norske enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for fred med en ikkevoldelig metode. Det mener vi Bestemødre for fred gjør der de uke etter uke er synlige i flere lokalsamfunn, deler ut løpesedler og taler fredens sak. Det er dette engasjementet som er grunnlag for at Bestemødre for fred ble nominert og til sist valgt ut av priskomiteen», skriver Dahl som fortsetter:

«At [Jan Benjamin] Rødner velger å karakterisere noen som naive, og at han trekker fram den kritiske situasjonen i Midtøsten og andre spørsmål der det er ulike politiske oppfatninger, får stå for hans regning. Tildelingen er ikke basert på denne type kriterier, men et ønske om å løfte fram vanlige mennesker med et ekte engasjement for fred, som gjør det med en ikkevoldelig metode.»

«Organisasjonene som står bak Ikkevoldsprisen, ønsker selvfølgelig å stå opp mot antisemittisme. Vi beklager situasjonen i Midtøsten, både Hamas’ angrep på Israel 7. oktober og den massive krigføringen i etterkant der tusenvis av sivile rammes på det mest grusomme. En situasjon begge parter, Hamas og Israel, må bære ansvaret for. Desto større grunn til å løfte fram ikkevold som metode, noe Martin Luther King Jr. lykkes godt med i Borgerrettighetskampen i USA.» KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, KPK

SANG: Barna synger på 50-årsfeiringen. FOTO. Privat

Barnehagen som fylte 50

Det er ikke så mange barnehager som er 50 år, men Nesttun indremisjons barnehage nådde halvveis til hundre i august i fjor og feiret det nå i februar.

Styrer Sissel Kandal i Nesttun indremisjons barnehage har sett i den første årsmeldingen til barnehagen som nylig har feiret 50-årsjubileum. Barnehagen ble opprettet i august 1973, men 50-årsfeiringen ble markert lørdag 17. februar 2024.

– Det er ikke så mange barnehager i Bergen som er 50 år. Vi er en gammel bedehusbarnehage. Dessverre er det ikke så mange bedehus-/menighetsbarnehager igjen, konstaterer Kandal overfor sambåndet.no.

VIKTIG: Styrer Sissel Kandal i Nesttun indremisjons barnehage mener det er viktig å ivareta menighetsbarnehagene. FOTO: Privat

Utvikling
Ifølge årsmeldingen fra 1973 var det 20 barn fra 4-7 år og tre ansatte i barnehagen. Åpningstiden var 10.00-14.00 og 09.00-15.00 for barn med begge foreldre i arbeid. I dag er det 19 barn fra 0-6 år og fire voksne, og åpningstiden er 07.15-16.30.

– Det har skjedd en utvikling i retning av lengre åpningstid og at også de aller yngste barna går i barnehagen. I 1973 var det ikke så mange kvinner som jobbet full tid, framholder Kandal.

Prisen har også endret seg. I 1973 var den 170 kr i måneden, i dag koster det 3000 kr i måneden.

Styreren har prøvd å regne ut hva prisen i 1973 utgjør i dagens kroneverdi. Ifølge Statistisk sentralbyrås priskalkulator tilsvarer 170 kr i 1973 1429,30 kr i dag.

– Det var rimeligere, men det var også kortere åpningstid den gangen, resonnerer Kandal.

Feiring
– Hvordan feiret dere 50-årjubileet?

– Vi hadde en komité med foreldre som var hovedansvarlig for jubileumsfeiringen. Tidligere barn, ansatte og foreldre var invitert. Barna sang. Det var en skikkelig bursdagsfest med pølse og kake og ballonger og vimpler og bananbåt. Jeg tror både barn og voksne koste seg, rapporterer Kandal.

JUBILEUM: Nesttun indremisjonsbarnehage er 50 år. FOTO: Privat

Eier, Nesttun indremisjon, var representert og kom med en gave på 5000 kr.

– Det har vi brukt på utstyr til rolleleker, som blant annet utkledningsklær.

Fremtiden
– Hvordan er det å drive en bedehusbarnehage?

– Det er litt utfordrende å være en så liten barnehage. Jeg håper vi får nok tilskudd til å kunne drive videre.

– Hvordan ser fremtiden ut?

– Menighetsbarnehagene er avhengig av tilskudd med tanke på å klare lønnskostnadene. Det er helt avgjørende for hvordan det går fremover. Vi har rikelig med søkere og lang venteliste for plass for barn under 3 år, så det er ikke noe problem.

Fornøyde
27. februar i år skrev sambåndet.no om Bedehusbarnehagen som gjorde det veldig bra i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Nesttun indremisjons barnehage var ikke med i undersøkelsen, men de har hatt interne undersøkelser blant foreldre.

– Generelt er foreldrene fornøyde. Barnehagen betyr masse for foreldre, ikke bare for de som har valgt oss bevisst på grunn av vår kristne formålsparagraf, men også for de som har valgt oss fordi vi er i nærmiljøet, sier styrer Sissel Kandal og legger til:

– Vi håper barnehagen vil eksistere i nye 50 år, for menighetsbarnehagene er viktige å ivareta.

STØTTE: – Jeg er svært takknemlig for trofast støtte fra ektemann og familie gjennom de siste årene, understreker Päivi Räsänen. FOTO: PETTER OLSEN

Kristne i vår tids løvehule

Dersom vi nå ikke bruker vår rett til å snakke fritt, vil rommet for ytringsfriheten bli enda trangere. Det hjelper oss ikke å være tause, mener den rettsforfulgte kristne politikeren Päivi Räsänen.

OSLO: «Elsker du Jesus?» Den vesle jenta overrumpler fengselsdirektøren med spørsmålet. Hun er på vei hjem fra søndagsskolen når hun møter den syklende mannen. «Du kommer ikke til himmelen dersom du ikke tror på Jesus», fortsetter femåringen med å dele fra det hun nettopp har lært. 

Päivi Räsänen husker ikke dette selv, men moren refererte senere til historien. På For oss-konferansen i Oslo 20. januar forteller en av Finlands mest erfarne riksdagspolitikere om bakgrunnen sin. Hun vokste opp i nærheten av et fengsel i Øst-Finland, ikke mange kilometere fra det som da var grensen til Sovjetunionen. Hennes far jobbet i fengselet.    

Den vesle episoden kan oppfattes som første gang Räsänen skulle bli forsøkt stilnet. For den forbløffede fengselsdirektøren kontakter jentas mor og ber henne vurdere å ta Päivi ut av søndagsskolen, slik at jenta ikke «helt skulle miste forstanden».  

– Mor ble ikke så forskrekket og lot meg fortsette på søndagsskolen, forteller Räsänen med smil om munnen. 

Konkret

Konsepter som synd, skyld, fordømmelse og nåden i Jesu offer ble konkrete for henne i dette fengselsmiljøet. – Som liten jente forsto jeg at inni meg selv fantes det samme potensialet for vondskap som hos fangene. Jeg tenkte at en gang kunne jeg også havne i fengsel, forteller Räsänen. 

Hun husker at hun hadde stor glede av å be sammen med søndagsskolelærerne om at Jesus måtte tilgi syndene hennes og bevare henne hos seg. – Jeg tror at Jesus hørte denne vesle jentas bønner, og han har vært trofast i tiårene siden, konstaterer 64-åringen fra talerstolen i Ryenberget kirke. 

FRIMODIG: «Elsker du Jesus?» Päivi Räsänen fortalte om da hun som fem år gammel jente forbløffet fengselsdirektøren i nabolaget. FOTO: PETTER OLSEN

Sjokkert

For snart fem år siden startet en prosess som ennå kan føre den legeutdannede kvinnen i fengsel. En Twitter-melding i 2019 der hun stilte spørsmål ved Den finske evangelisk-lutherske kirkes prinsipielle og finansielle støtte til arrangementet Helsinki Pride, ble anmeldt til politiet.   

– Jeg ble sjokkert da jeg hørte om kirkeledelsens avgjørelse, og mange av mine venner forlot kirken. I bønn til Gud fikk jeg et klart bilde av at det ikke var tid for meg å melde meg ut. Kirken sto i fare for å underminere tilliten til Bibelen. Og dersom folk mister tilliten til Bibelen, handler det ikke bare om kjønn, ekteskap og seksualitet lenger, men om tilliten til grunnlaget for frelse, resonnerer Räsänen. 

Tiltale

13 timer med politiavhør fulgte, og påtalemyndigheten tok ut tiltale. I tillegg til Twitter-meldingen hentet aktoratet fram en pamflett Räsänen skrev i 2004, og som knapt var kjent i offentligheten før rettssaken. Fritt oversatt er tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem – homoseksuelle forhold utfordrer det kristne konseptet om menneskeheten».

Den tredje anklagen gjaldt synspunkter presentert i et radioprogram med overskriften «Hva ville Jesus tenkt om homoseksualitet?».

Aktor, statsadvokat Anu Mantila, har i retten angrepet et kjernepunkt i kristendommen, nemlig at Gud elsker synderen, men hater synden. Ifølge den aldrende kvinnelige statsadvokaten er denne læresetningen fornærmende og ærekrenkende, fordi den ikke skiller mellom en persons identitet og personens handlinger.

Les mer: Kristendommen på tiltalebenken (analyse 30.08.23)

Synd

– Hovedargumentet for aktor var at dersom du snakker om synd, og fordømmer handlingen, fordømmer du også mennesket og anser vedkommende for å være mindreverdig, gjengir Räsänen.

Hun er klar på hvordan hun vurderer dette argumentet:

– Aktors påstand går imot både det kristne synet på mennesket og sunn fornuft. Jeg sa i retten at jeg tror – som jeg også skrev i pamfletten – at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, og at vi alle har samme verdi. Men vi er også syndere. Foran Gud er vi på lik linje, men det er Gud som sier hva som er synd og hva som ikke er det, framholder Räsänen.

I retten understreket hun også at ingen får sitt menneskeverd redusert på grunn av synd. Synd er et teologisk konsept som beskriver forholdet mellom Gud og mennesker. – Jeg fikk muligheten til å si at Gud elsker alle mennesker så høyt at han lot sin eneste sønn dø på et kors for å ta straffen som lå på oss på grunn av våre synder.

– Usant

Räsänen tok et eksempel fra hverdagslivet. Da hun oppdro sine fem barn, måtte hun av og til holde dem ansvarlig for noe de hadde gjort. – Men det innebar aldri at jeg ikke elsket eller respekterte det barnet eller anså det for å være mindreverdig. Så aktors argument strider også mot sunn fornuft, påpeker Räsänen.

I Oslo viste Räsänen også til påstander fra statsadvokaten om at hun skulle ha sagt at noen mennesker er mindreverdige, og at Gud ikke har skapt mennesker som oppfatter seg som homoseksuelle.

– Jeg har ikke sagt noe slikt, og det strider også mot min overbevisning. Derfor ble jeg glad da tingretten sa i sin dom at de ikke hadde funnet slike uttalelser i det jeg har skrevet, understreker Räsänen.

Frifunnet

Päivi Räsänen ble blankt frifunnet av tingretten i mars 2022. Statsadvokaten anket, men ankedomstolen avsa enstemmig frifinnelsesdom i november i fjor. 12. januar i år ble det klart at påtalemyndigheten anker for andre gang og håper å få saken opp for finsk Høyesterett.   

BUDSKAP: – Det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, fastslår Päivi Räsänen. FOTO: PETTER OLSEN

Erfaren 

Som legestudent var Räsänen med i en gruppe som hver torsdag gikk rundt og samtalte med andre studenter om Jesus. Gjennom det lærte hun mye om hvordan man kan snakke om kristne emner.  

I tiden som praktiserende lege vekket etiske spørsmål, særlig om abort, interessen for politikk. Det å forsvare det ufødte liv har vært en topprioritet som medlem av parlamentet. Räsänen sitter i den finske riksdagen på 29. året, i åttende periode. Hun har også vært formann for det finske kristen-demokratiske partiet og er også tidligere innenriksminister med ansvar for blant annet kirkesaker.  

Ektemannen har doktorgrad i teologi og er rektor for en bibelskole. De har fem voksne barn. I Oslo kunne hun fortelle at ekteparet venter sitt 12. barnebarn.  

– Jeg er svært takknemlig for trofast støtte fra ektemann og familie gjennom de siste årene, understreker Räsänen.  

EKTEPAR: Päivi Räsänen deltok på For oss-konferansen sammen med sin mann. FOTO: PETTER OLSEN

Sensur

Politikeren viser til at et problem dersom hun skulle bli domfelt, vil være sensur – en ordre om å fjerne oppdateringer på sosiale medier eller et forbud mot å poste. – Tusenvis av lignende skrifter, prekener og undervisning i Finland vil være i fare. En dom ville vært en trussel om bokbål i moderne tid, framholder Räsänen.  

Begge parters argumentasjon i retten er tidligere gjort rede for i Sambåndet på papir og nett. I sum hevdet aktoratet at ytringsfrihet om religion bør være begrenset utad. Med andre ord kan Päivi Räsänen i sitt indre tro hva hun vil, men hun har ifølge aktor ikke lov til å uttale det i offentligheten. Om Räsänen skulle bli domfelt, skal man fremdeles kunne referere til «Bibelen, Koranen eller ‘Min kamp’», som aktor uttrykte det, i det offentlige, men man kan ikke si at man er enig i Bibelens lære. Påtalemyndigheten nevnte altså Hitlers selvbiografi og manifest i samme åndedrett som Bibelen.  

Fra talerstolen i Ryenberget kirke sammenligner Räsänen dette med uttalelsen fra en kinesisk minister hun en gang møtte: – Han sa at «i Kina kan du tro i ditt sinn hva du vil, men det er nødvendig å begrense friheten til å gi uttrykk for din tro dersom det øker spenningen i samfunnet».  Det gjorde meg trist å høre det samme argumentet i en finsk rettssal.  

Ytringsfrihet 

Den kristne politikeren har sett det som et privilegium – og kall – å forsvare ytringsfriheten, som hun anser å være en fundamental rettighet i en demokratisk stat. – Jeg er blitt oppløftet av tusener av meldinger fra inn- og utland om at Gud har oppmuntret folk til å be og også til å stole på Guds ord. Jeg tror at denne prosessen har vært – og er – i Guds hender, og at den har en hensikt, understreker Räsänen.  

Den store internasjonale interessen for rettsprosessen har overrasket henne. – Jeg tror det har med en bekymring å gjøre. Dersom det er mulig å sette spørsmålstegn ved ytringsfriheten i et land som Finland, som har lange røtter i kristen kultur og verdier og også et godt rykte som rettsstat, vil man kunne se lignende prosesser i andre europeiske land.  

Räsänen ble også overrasket av å høre om anken til finsk Høyesterett, men hun er klar for å stå på videre. Hun viser til at en frifinnelse fra landets høyeste domstol vil gi en svært sterk presedens med tanke på mulige lignende saker i framtiden. Det ville også ha konsekvenser for andre europeiske land. 

Verdensbilde

– Så det ville på en sterk måte sikre, og jeg håper også oppmuntre, kristne til å bruke friheten til å snakke om bibelske sannheter som strider mot tidsånden, sier politikeren.  

For oss kristne, fortsetter Räsänen, er det viktig at vi har retten til å være enig med Bibelen og bekjenne vår tro offentlig, og at et kristent verdensbilde er synlig i saker som livets ukrenkelighet og forståelsen av ekteskapet. I Apg 5 beskrives det hvordan myndighetene nektet apostlene å snakke om Jesus. Peter og de andre svarte at «en skal lyde Gud mer enn mennesker», og de fortsatte arbeidet.  

– Hensikten til LHBT-aktivistene er å stilne de stemmene som forsvarer at det er to biologiske kjønn og at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Det er trist at kirken er så taus om disse emnene som så dypt har å gjøre med menneskelig seksualitet og hvordan Gud har skapt verden, sier Räsänen.  

Den erfarne politikeren påpeker at kirkene og kristne organisasjoner gjennom historien har hatt stor innvirkning på stabiliteten, sikkerheten og økonomien i samfunnet. – Velbalanserte familier, varige ekteskap og ansvarlig foreldreskap er forutsetning for en god utvikling for barn og unge.

FORPLIKTET: – Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. For vi flyter litt for lett med strømmen, konstaterte Päivi Räsänen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Kansellering 

Unge kristne sier til Päivi Räsänen at de er redde for å gi uttrykk for troen sin, fordi merkelappen «bibeltroende kristne» vil hindre karrieren og den sosiale aksepten. – Derfor tror jeg det er så viktig i denne tiden å be for disse unge kristne og oppmuntre hverandre til å bli åpne om vår tro. 

Riksdagspolitikeren konstaterer at utviklingen i de fleste europeiske land går i retning mer sensur. For eksempel er det i dag politisk ukorrekt å si noe negativt om kjønnsideologi. – Og du blir lett anklaget for å være en kvinnehater dersom du forsvarer rettighetene til ufødte barn, sier Räsänen og utdyper:  

– Menneskeverdet til Guds sønn begynte ikke da han ble født i Betlehem, men da han ni måneder tidligere ble unnfanget i Marias livmor. Dersom Gud anså at et ørlite embryo var nok menneske for ham, hvordan kan vi sette spørsmålstegn ved det ufødte barns menneskelighet eller rett til liv, spør Räsänen retorisk. (Embryo er et inntil åtte uker gammelt ufødt barn, red.anm.) 

Identitet

I våre dager, fortsetter Räsänen, har menneskets indre erfaring i stadig større grad blitt indikatoren på virkelighet, og hjertets stemme fungerer som indikator på rett og galt. – Dersom noen på den tiden jeg startet som lege, hadde spurt hvor mange kjønn det er, ville vi ha syntes det var et dumt spørsmål. Men nå vil noen si at det er hat å snakke om to kjønn. Et nøkkelfaktum om menneskeheten er at vi er skapt i Guds bilde, men på grunn av syndefallet er vi også onde og syndige. Dette er det største «markedsføringsproblemet» for det kristne menneskesynet, sier Räsänen. 

I en paneldebatt om prostitusjon for mange år siden overrasket en kvinne, Iris, med å si at Jesu blod hadde satt henne fri fra å selge kroppen sin og også gitt henne syndsforlatelse. 

– Iris avslørte det faktum at hver persons samvittighet til sjuende og sist bærer vitnesbyrd om det kristne menneskesynet. Når vi bryter mot Guds gode bud, kjenner vi dypt nede i hjertet vårt det gale i våre handlinger. For det andre er det bare på grunn av korsets nåde at vi har mot til å innse og bekjenne syndene, er lærdommen Räsänen trekker ut av debatten. 

Løvehule

Budskapet om den korsfestede og oppstandne Jesus er den kraften som har båret kristendommen gjennom århundrer med vanskeligheter og forfølgelser. – En overbevisning basert på den kristne tro er mer enn overfladiske meninger. De første kristne frasa seg ikke sin tro i møte med løver, så hvorfor skal vi gjøre det i vår tids utfordringer, resonnerer Päivi Räsänen. 

Den kristne politikeren viser til 2. Tess 2, der Paulus oppfordret tessalonikerne til å stå fast i møte med vanskelige tider og falske lærere. 

– Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. Og jeg tror at vi er særlig kalt til å stå fast på de delene av Skriften som utfordrer den rådende holdningen i samfunnet, for vi flyter litt for lett med strømmen. Den kristne kirke har til alle tider vært tvunget til på en eller annen måte å leve i motstrid med tidsånden, framholder Räsänen. 

Ester

Hun siterer Martin Luther slik (fritt oversatt): «Dersom du tror, taler du! Dersom du taler, må du lide, fordi tro, bekjennelse og kors hører sammen.» – Så denne tiden utfordrer oss til å ha en dyp forpliktelse på Bibelen. Det er viktig at kristne har friheten til å undervise og snakke om Guds hellige ord – også i de tider der kristendom og de verdier som har sine røtter der, går imot strømmen.  

TIDEN: – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, framholdt Päivi Räsänen på For oss-konferansen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Räsänen avsluttet ved å vise til dronning Ester i Det gamle testamente som ble utfordret til å ta til orde for Guds folk. – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, for å elske din neste, handle når du ser urettferdighet og å holde fram evangeliet og fortelle de gode nyhetene om Jesus til denne verden. Så jeg ønsker at dere alle skal ha mot og visdom til å holde opp det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus som influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, sier Päivi Räsänen. 

 Dette er en utvidet versjon av artikkelen som først sto på trykk i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.