FORNØYD: Paul Rødstøl (til venstre) og Edgeir Gunvordal er glade for at Nesttun indremisjon og 13 familier fra ulike sammenhenger skal gå sammen om å starte en ny kirke på Nesttun bedehus. FOTO: Brit Rønningen

Fra Nesttun indremisjon til Logoskirken

Det er allerede bestemt at Nesttun indremisjon skal bli kirke. Nå er navnet på den nye menigheten klar. "Logoskirken" fikk flest stemmer på siste medlemsmøte.

BERGEN: Nesttun indremisjon har medlemsmøte på kvelden den første tirsdagen i juni. Femti stykker har møtt frem på Nesttun bedehus. Folk skal få mer informasjon om det som ble vedtatt på Nesttun indremisjons årsmøte for en og en halv måned siden, nemlig at det skal bli en kirke som er innmeldt 50–50 i ImF og NLM. Kveldens store sak er hva den nye kirken skal hete.

Leder i interimsstyret, Arne Meier, forklarer hva styret har gjort så langt.

Registrering
– Vi har sendt registreringsmelding til Brønnøysundregisteret og venter på registreringsnummer. Og vi har løpende kontakt med ImF og NLM om innmeldinger, informerer Meier.

– Hvordan er det med vedtekter? For å bli registrert i Brønnøysundregisteret trenger vi vedtekter, spør en mann.

– Vi bruker «Normallover for fellesforsamlinger med NLM» som er en standard for ImF forsamlinger, og vi har sendt det til ImF og NLM, svarer Meier.

SPØRSMÅL: Arne Meier (til venstre) og Paul Rødstøl svarer på spørsmål om den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Aldrende
Nestleder Paul Rødstøl i interimsstyret forklarer til Sambåndet hvorfor de vil bli menighet.

– Vi er en aldrende forsamling. Hvis vi ikke får nye familier og nye folk inn, dør vi ut, konstaterer han.

Det er Nesttun indremisjon som eier Nesttun bedehus og som driver alt arbeidet som foregår på huset.

Salem
I oktober i fjor tok Edgeir Gunvordal kontakt med Rødstøl. Gunvordal har gått i Misjonssambandets forsamling Salem i Bergen i 20 år og har vært søndagsskolelærer der i ti. I Salem var de fem familier som ønsket å starte en ny forsamling i området Bergen sør, hvor de alle bor. Siden har det kommet til flere familier fra ulike sammenhenger som ønsker å være med. Nå er det til sammen 13 familier med nærmere 50 personer inkludert barn. Kanskje Nesttun indremisjon ville være interessert i å danne en ny kirke sammen med dem?

På det allerede nevnte årsmøtet stemte de eksisterende medlemmene i Nesttun Indremisjon over om de ville starte ny kirke sammen med disse 13 familiene og gi kirken et nytt uttrykk der det var rom for flere generasjoner. Med 29 mot 3 stemmer og én blank stemme vedtok de å starte en ny kirke.

Overrasket
– Jeg er overrasket over at så mange som 29 stemte for å bli bli replantet som kirke, og jeg er overrasket over at Nesttun indremisjon var så positive til dette, innrømmer Gunvordal, som er med i interimsstyret.

– Min generasjon ønsker en full kirke, eller full pakke, med dåp, konfirmasjon og vielser. Vi ønsker ikke å gå inn i noe etablert, men å replante Logoskirken og bygge noe nytt, fortsetter han.

Satsingsområder
Meier viser på en Power Point-plansje de fire satsingsområdene interimsstyret har kommet frem til.

– Det første er søndagsskole, som er et kjerneområde. Så er det bønnemøte som vi vil ha fast hver onsdag. Det er kjempeviktig. Og søndagsmøte klokken 11 hver søndag er samlingspunktet for menigheten. Til sist er det inkluderende fellesskap, at det skal være et godt fellesskap å være med i, forteller Meier.

De har hatt to prøvegudstjenester. På den første var de cirka 75 personer, og på andre var de 95. På den siste var det ifølge Rødstøl et aldersspenn fra 0 til 94 år, og en 94-åring sto vertskap og ønsket velkommen i døra.

I tillegg til kjerneområdene vil det som foregår av aktiviteter på bedehuset, fortsette. I dag har de formiddagstreff, Optimisten – som er en klubb for psykisk utviklingshemmede, strikkekafé, kvinneforeningen Søsterringen, Awanaklubb og koret Godt Nytt.

NAVN: Edgeir Gunvordal viser interimsstyrets forslag til navn på den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Navn
Gunvordal presenterer de seks navnealternativene fra interimsstyret; Nesttun bedehuskirke, Logoskirken, Fana misjonskirke, Fana misjonsforsamling, Nesttunkirken og Nesttun bedehusforsamling. Det blir litt diskusjon om de ulike navnene. Noen lurer på om å gå for navnet «misjonskirke» og «misjonsforsamling» vil gi problemer med kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Det tror ikke representantene for interimsstyret. Rødstøl forklarer navnet «Logoskirken», som er det eneste som ikke har stedstilknytning i seg.

– Logos betyr «ordet» på gresk. Når folk spør om navnet, kan vi fortelle at vi er en kirke som tror på Guds ord, sier Rødstøl.

Noen gir uttrykk for at de foretrekker et navn som forteller hvor den nye menigheten holder til.

– Så går vi til avstemning, sier Meier.

Lapp med navnene blir delt ut, og folk skal krysse av for det navnet de foretrekker. Tellekorpset jobber raskt, og resultatet blir presentert på Power Point. Logoskirken får 21 stemmer. De neste på listen, Nesttun bedehuskirke og Nesttun bedehusforsamling får ni stemmer hver.

Generasjoner
– For oss er det godt med et nytt navn når vi skal starte nytt arbeid, kommenterer Gunvordal fornøyd overfor Sambåndet.

– Hvis vi hadde startet helt for oss selv, uten Nesttun indremisjon, ville det bare blitt en menighet med vår generasjon, uten erfaringen og modenheten fra den eldre generasjonen. Målet er at generasjonene skal fungere sammen. Da må vi være romslige med hverandre og være åpne for at vi kan gjøre feil, fortsetter han.

– Det må være Gud. Her lever vi midt oppi et bønnesvar, tror Paul Rødstøl.

– Det er en gjeng som er åpen for noe nytt. Det er resultat av forbønn over flere år og nød og ydmykhet. De er ikke så steile. Vi kommer sikkert til å gjøre feil, men ingen skal beskylde oss for å ikke å prøve, legger Edgeir Gunvordal til.

STAB: Det er denne staben som skal ta imot studentene til høsten. Gunnar Ferstad, nummer fire fra venstre, avløses som rektor av Andreas Evensen, helt til høyre. FOTO: PETTER OLSEN

Høyeste student-tall på ti år

103 søkere har takket ja til plass på Bildøy bibelskole neste skoleår, og skolen har 10% økning i søkertall i forhold til i fjor. Det er det høyeste studenttallet de siste ti årene.

Vi heiser flagget til topps for dette, sier avtroppende rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole om skolens søkertall og antallet søkere som har takket ja til skoleplass.

Tallene viser at søkertallene for skolen har gått opp med 10% i forhold til i fjor, og at 103 søkere har takket ja til skoleplass skoleåret 2022-2023. Søkerne fordeler seg på linjene slik at 20 har søkt Credolinjen, som betyr at den er full, 40 har søkt Krik-linjen, som også er fulltegnet, 11 har søkt lovsanglinjen, 14 har søkt internasjonal linje, og der er det plass til én til, 18 har søkt tjeneste, som kan ta maks 25 studenter.

Markedsføring
– Er det første gang dere har over 100 studenter?

Vi har hatt noen få år hvor det har vært over 100. Dette er det høyeste studenttallet de siste ti årene.

– Basert på erfaring, hvor mange antar dere møter opp av disse 103 søkerne?

Erfaringen varierer veldig. Vi kan ikke si noe sikkert om det. Erfaringen er imidlertid at ikke alle som har takket ja, møter opp, men det kan være at alle holder plassen.

– Hvorfor tror du at dere har en økning i søkertall og antall som takker ja til plassen?

Jeg tror at økningen i søkertall primært har med god markedsføring og tett oppfølging av søkere over tid å gjøre, kombinert med at vi sender ut fornøyde studenter fra skolen, sier Ferstad.

Kapasitet
– Hvordan er det med Bildøys kapasitet til å ta imot så mange studenter?

Det er mange som må bo på dobbeltrom. Vi må også bruke en personalbolig som vi normalt bruker til utleie. Når det gjelder staben, blir det ingen endring i der. Det kan selvfølgelig også by på noen utfordringer, og det gjelder logistikken på hyblene og avvikling av måltidene. Kapasiteten er helt på grensen når alle skal samles, forteller Gunnar Ferstad og føyer til:

Først og fremst er det bare kjempegledelig at så mange vil gå på Bildøy. Vi er klare for å ta imot disse studentene på åpningsfesten 20. august.

KRETSLEDER: Johnny Iversen vil fortsatt jobbe 30% som kretsleder i ImF Midthordland. FOTO: Privat

Kretsleder i redusert stilling

Johnny Iversen skulle etter planen begynne å jobbe 100% som kretsleder i ImF Midthordland fra august, men fortsetter å jobbe i stillingen i 30%.

Den 15. desember 2021 bekreftet styreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland at de hadde ansatt Johnny Iversen som ny kretsleder. Iversen tiltrådte i januar 2022.

Frem til i vår har han jobbet 50% som kretsleder og 50% som lærer på KVS-Lyngdal. Planen har vært at Iversen skulle flytte fra Lyngdal til Bergen og fra august begynne å jobbe som kretsleder i 100% stilling.

Fortsetter
– Det blir ikke flytting til Bergen likevel, men fra 1. august vil jeg fortsette å fungere i en 30% stilling i ImF Midthordland og fortsette på KVS-Lyngdal i 70% stilling, opplyser Iversen til sambåndet.no.

– Kretsen må ta en runde på hva den vil gjøre videre, legger han til – og viser også til at ImF er i en prosess der et sentralt spørsmål er hva som skal skje med kretsnivået i organisasjonen.

Kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland kommenterer det at Iversen ikke kommer til å gå inn i 100% stilling, slik:

– At han ikke kan jobbe fullt hos oss, er noe vi må respektere. Vi er glade for at han blir med videre og hjelper oss.

Tanker
– Hva vil kretsstyret gjøre?

– Jeg tenker at det er ikke sikkert vi trenger en kretsleder i full stilling, som vi har hatt før. Hans Kåre Algrøy er administrasjonsleder og tar en del av de formelle tingene. Vi vurderer om Iversen kan få mer forkynneroppgaver, og at vi heller får et lederteam i kretsen som har ansvar for arrangementer, kretsblad og så videre. Det er tanker som styret har, sier Urhaug.

Sak
Han peker på ImFs motto «Med Guds ord til folket».

– Vi må ta det mer på alvor, og ikke ha en tung administrasjon, men bruke ressurser på forkynnelse.

– Blir kretslederstillingen en sak på årsmøtet 11. juni?

– Kretsens arbeid, og også kretslederstillingen, blir en sak på årsmøtet, og noe som det nye kretsstyret må forholdes seg til, svarer Urhaug.

NATTVERD: Ein middag i Knut Renslemo sin regi vert gjerne innleia med nattverd. Foto: Privat.

Lagar nattverdssett til heimebruk i vanskelege tider

  – Slik tidene er no, vil det i framtida vere fleire som må møtast i heimane for å halde kristne møte og oppbygging, trur Knut Renslemo.

I Hallingdal sit ein 82-åring og lagar nattverdssett til heimebruk. Slike trur han det vil bli mykje bruk for i åra som kjem.

Knut Renslemo hadde ein kristen oppvekst, men venta heilt til han vart 57 før han tok eit klart kristent standpunkt. Sidan har han brukt all tida si og kreativiteten sin på å spreie den kristne bodskapen og på å fornye kristne sitt andelege medvit.

Arbeidet med nattverdssett er ein del av denne innsatsen, for i framtida trur Renslemo at kristne vil oppleve vanskelege tider.

– Slik tidene er no, vil det i framtida vere fleire som må møtast i heimane for å halde kristne møte og oppbygging. Då kan desse setta bli nyttige når dei skal feire nattverd, trur han.

Derfor byrja han like godt å produsere slike sjølv.

Les óg: Fri nattverd (leiarartikkel)

Kasserte trestykke

Historia startar i ein snekkarverkstad. Der såg Renslemo ein haug kasserte trestykke som låg slengt på golvet.

«Dei skal brennast», sa snekkaren.

«Nei! Dei er altfor fine til det», kom det frå Renslemo. Han har alltid har vore ein kreativ kar og byrja å tenkja på kva trevirket kunne nyttast til.

Der og då oppsto ideen om å lage nattverdssett av desse materiala, og dei siste to åra har han laga mange slike sett med tanke på heimebruk.

Ekte

Kvart sett består av ei tjukk treplate med plass til sju nattverdsbeger. Alle begra er sett inn med ein olje som gjer at ein kan drikke av dei. Treplata har Renslemo designa og dekorert, og det er viktig for han at dei ikkje ser masseproduserte ut. Om materiala har vore skakke og hatt hakk, har han halde på dette for at det skal sjå ekte ut.

– Dette er eit møbel som skal stå framme og nyttast jamnleg, ikkje ein skjult skatt som takast fram ved heilt særskilte høve, seier han til Kristelig Pressekontor.

Han omset setta på nettet og er for tida utseld og i gang med å lage nye. Han er ikkje så oppteken av store salstal, men glad for at fleire vil ha dei, så 82-åringen vil halde fram med å produsera setta så lenge han har krefter til det.

Nattverd først

HÅNDVERK: Knut Renslemo lager nattverdssett i verkstedet sitt på hjemgården i Hallingdal. Han tror det vil bli mer bruk for slike sett i kommende tider. Foto: Privat.

Knut Renslemo er utdanna kokk. Det merker ein når ein kjem på middagsvisitt. Ein middag i Renslemo sin regi har dessutan ei spesiell innleiing, for først er det nattverd. Han er oppteken av kva tyding nattverden har, så det er ikkje tilfeldig at han lagar nattverdssetta.

Idét vi kjem, er middagen ferdig og bordet dekka. Knut har for dette høvet kledd seg i finstasen. Det er tydeleg at han veit korleis ein skal gjera eit måltid attraktivt. Han inviterer til bords, men sjølv vert han ståande. Han syner oss nattverdssettet som er klart til bruk. Brødet og vinen er gjort i stand.

– Dette har ein venn av meg og eg gjort kvar torsdag i 12 år, seier han og fortel om det han kallar Øvre sal. I Bibelen var dette rommet der Jesus og disiplane var samla då Meisteren innstifta nattverden. I Gol der Renslemo bur, ligg Øvre sal i eit ombygd stabbur på gardstunet.

Teologi

Renslemo drøymde om å bli prest, men vart det aldri. Nattverdsteologien hans er nokså enkel. Han sluttar seg korkje til den katolske læra om transsubstansiasjon – at vinen fysisk vert til Jesu blod og brødet til lekamen hans – eller den lutherske forståinga av nattverden som sakrament. Han heller i staden mot Zwinglis oppfatning av nattverden som minnemåltid.

– Nattverden er viktig, ikkje fordi vi kan måla at vi er betre eller dårlegare enn dei som ikkje tek del i han, men fordi det gjer noko i den andelege verda. Vi inntar nattverden for å ta vare på og halde ved like det personlege tilhøvet til Gud og kvarandre, seier Renslemo.

Så les han frå Bibelen og seier fram takkebønna for det Gud har gjort for oss menneske. Deretter bryt han brødet og heller vinen i begra – frå det eigenproduserte nattverdssettet. Slik skaper han ei innvigd stund før det neste måltidet: middagen.

Seint truande

Knut Renslemo er fødd og oppvaksen på Svenkerud gard i Gol i Hallingdal der han framleis held til. Han var godt van med kristen forkynning. Sjølv om han eigentleg tenkte å bli prest og arkitekt, førte tilfellet til ei anna karriere. Som ung jobba han først på fabrikk og drog så til sjøs. Han opplevde mykje fint, men sto óg midt i livsfarlege og dramatiske hendingar som kunne ha endt ganske ille.

Kokk

Heime hadde han lært å finna gode løysingar på praktiske oppgåver, og han har ofte nytta seg av kreativiteten sin. I oppveksten lærte han også å laga mat, så om bord vart han sett til å jobbe i byssa.

Det vart utløysande for Knuts lange karriere som kokk. Då han gjekk i land, vart han kjøkkensjef. Etter kvart kjøpte han fotballrestauranten på Ullevål stadion og serverte mange prominente gjester der, mellom dei kong Olav.

Fødd på ny

Oppveksten i ein kristen heim vart ein verdfull ballast, og som vaksen har Knut bedt Fader vår kvar kveld, men lenge utan å ta noko personleg standpunkt for Gud. Kallet var likevel der, og etter ein lang og dramatisk prosess høyrde han ei tydeleg tiltale frå Gud i stova heime på Svenkerud. Der opplevde han bli fødd på ny og eit heilt nytt livsperspektiv. Knut måtte bli 57 år før det nye livet kunne starta, og det vart eit tydeleg før og etter.

Interessa for kokkefaget og kreativiteten var intakt. No brann Knut for å dela det han hadde opplevd, og sidan har han formidla trua i ulike former. Sjølv i hans høge alder ser det ikkje ut til at energien og kreativiteten har minka.

Forfattar

Renslemo har skrive fleire bøker, mellom anna ei kokebok med bibelvers. Ho er den einaste i sitt slag, trur han. Han har óg gjeve ut bok om frimurarane, som han sjølv var ein del av, men i dag advarer mot. No er han komen langt med ei bok om endetida, eit tema han var oppteken av allereie som skolegut.

– Endetida har vore ein del av meg heile livet mitt, fortel Knut som har skrive 300 sider om dette i boka som skal heite Når krisen oppstår. Nattverdssetta er et annet bidrag fra hans hånd med tanke på kommende krisetider. KPK

Artikkelen er skriven av Terje Kingsrød, Kristelig Pressekontor.

JÆREN: Asle Steinbru skal lede ImF-Ung videre, men blir boende på Jæren og skal etter planen pendle til Straume to dager i uka. Bildet er tatt på Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

Han skal lede ImF-Ung

Asle Steinbru er ansatt som ny daglig leder for ImF-Ung.

– Jeg er svært takknemlig for at jeg har fått denne muligheten og kjenner meg motivert og klar, sier Steinbru til sambåndet.no.

Ungdomsleder

Det var torsdag i forrige uke at 30-åringen fra Klepp på Jæren fikk tilbudet fra styret i ImF-Ung, formidlet av administrasjonsleder og medlem av ansettelsesutvalget som var nedsatt, Anne-Kari Vik.

– I tiden som er gått, har jeg informert de det var naturlig å informere. Ungdommene jeg har jobbet med, og stabene, er kjent med det, sier Steinbru.

Asle Steinbru er i dag ansatt i full stilling som ungdomsleder i Bryne, Time og Undheim kirker. 1. september er satt som sannsynlig dato for tiltredelse i den nye jobben.

Blir boende på Klepp

Steinbru har de siste årene også vært styreleder for ImF-Ung og var dermed den som skulle lede arbeidet med å rekruttere ny daglig leder etter Andreas Evensen.

– Jeg har flere ganger tenkt at dette var en jobb som kunne vært kjekk å ha, men det at vi ønsker å bli boende på Klepp, har gjort at jeg har tenkt det ikke er aktuelt, sier Steinbru.

Den digitale jobbingen i koronaperioden gjorde imidlertid at han likevel tenkte at det kunne være mulig å veksle mellom pendling og hjemmekontor.

– I utgangspunktet skal jeg være to kontordager i uka på Straume, sier Steinbru.

Småbarnsfar

Den nye daglige lederen er gift og har to barn, en gutt på to år og en jente født så seint som 29. april.

– Vi ønsker å bo i nærheten av storfamilien ikke minst med tanke på barna. Det er viktig for oss, sier Steinbru.

Arbeidet til ImF-Ung er også svært viktig for ham:

– Det betyr mye for meg, og jeg gleder meg til å føre dette arbeidet videre og være med på å virkeliggjøre visjonen om at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus, sier Asle Steinbru.

IDEOLOGI: - Vi fordømte nazismen, men ikke kommunismen, påpekte Jaroslaw Lukasik (t.h.) i samtale med Stefan Gustavsson. FOTO: PETTER OLSEN

– Kommunismens ånd forlot aldri Russland

Kommunismens ånd er en hovedårsak til den russiske aggresjonen mot Ukraina, mener lederen for Eastern European Leadership Forum (EELF).

WISLA, POLEN: På første kveld av European Leadership Forum (ELF), som i år samler mellom 500 og 600 evangeliske kristne, ble krigen i Ukraina satt på dagsorden. Møteleder Stefan Gustavsson intervjuet Jaroslaw Lukasik, som leder forumets arbeid i Øst-Europa.

Målgruppen til EELF er russisktalende kristne i blant annet Hviterussland, Ukraina, Russland og Moldova.

Kommunisme

– Folk i Ukraina har levd i frykt for denne krigen i lang tid. Hva er årsaken til den russiske aggresjonen overfor Ukraina, spurte Gustavsson.

– I Vesten har vi glemt hva krig er, men krig er fremdeles en del av menneskeheten, innledet Lukasik.

Han mente det var mange grunner til at Russland gikk til krig, men var ikke i tvil om hovedårsaken:

– Ut fra mitt perspektiv handler det om kommunismens ånd, som aldri forlot Russland etter Sovjetunionens fall. Vi fordømte nazismen, men vi fordømte ikke kommunismen. Så da Putins så Vestens svakhet, kom denne ånden tilbake, kanskje med sju enda verre ånder, sa Lukasik, med referanse til Matt 12,45.

Imperiebygging

– Det handler om å gjenopprette imperiet, fortsatte Lukasik. – De første ofrene er Ukraina og Hviterussland, som mange russere tenker at ikke eksisterer som egne nasjoner. Men Ukraina eksisterer, og all motstanden som ukrainerne yter, er et vitnesbyrd om at nasjonen Ukraina eksisterer, understreket forumlederen.

– Den kristne kirke må være under et enormt press i denne situasjonen. Hva har dens respons vært, hva har skjedd mellom Guds folk, spurte Gustavsson videre.

De kristne i Ukraina

– Kristi disipler bør være der hvor det er smerte og lidelse, og jeg vet ikke om noen kirker i Ukraina som ikke er aktive. Eksempelvis hjelper mange kristne til med evakuering av mennesker fra farlige steder. Kirker har tatt inn hundretusener av flyktninger, sier Lukasik.

Ifølge forumlederen er det flere enn 14 millioner fordrevne mennesker i Ukraina. Flertallet av dem er fremdeles i Ukraina, i vest, men mange er også i andre land. Bare i Polen er det 2,8 millioner flyktninger.

– I begynnelsen av krigen fungerte kirker som sykehus. Det er også en stor mulighet til å gi åndelig hjelp til mennesker, for mennesker ønsker virkelig å be nå. Krig er en situasjon der du møter ondskap, og da trenger du kjærlighet, framholdt Lukasik.

Bønn

– Så hvordan kan vi be for Ukraina og for ukrainske kirker og kristne?

– Be! Vi trenger bønn, vi trenger Gud. Jeg tror at bare Gud kan hjelpe oss. Ingen vet hva som vil hende om en uke, en måned, seks måneder. Men vi stoler på Gud, så vi må be, understreket Lukasik og utdypet:

– Vi bør be om seier. Om seier for rettferdighet, for bare rettferdighet kan gi en varig fred, og om seier for sannheten. Jeg tror bønner er dyrebare for Gud når vi også kan handle i tråd med våre bønner. Midt i denne katastrofen ser vi mye nydelig respons i form av solidaritet, omsorg og kjærlighet fra alle nasjoner. Det er stort å ta imot all denne kjærligheten, sa Lukasik.

Langvarig

Et praktisk eksempel er å starte et partnerskap med kirker eller organisasjoner som yter støtte til Ukraina.

– Og det er viktig å være klar over at krigen kan bli langvarig, og at også behovet for støtte kan være langvarig, avsluttet Jaroslaw Lukasik.

Fornyelse

JERNTEPPE: – Et nytt jernteppe har senket seg i Europa, sa Adam Szabados. FOTO: PETTER OLSEN

Adam Szabados leder ELFs arbeid i Ungarn. Han minnet om en av målsettingene til ELF, nemlig å fornye den bibelske kirke og bringe Europa tilbake til evangeliet. Szabados fortalte om en mann han møtte i forbindelse med en hjelpesending han deltok på til vestre del av Ukraina. Mannen hadde flyktet fra Irpin. To uker før krigen startet, hadde pastoren hans talt over Apg.

– Pastoren sa til denne mannens forsamling at dersom vi ikke adlyder Apg 1,8, vil det som der står, skje.

I dette verset sier Jesus til disiplene at «dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende».

Flyktninger som vitner

– Det handler om adspredelsen av kirken i Jerusalem. «Kanskje», sa denne mannen som jeg møtte, «gjør Gud noe i Europa ved å spre mange ukrainske kristne til Europa».

Szabados viste bilde av en 16 år gammel gutt som var blitt adoptert av en familie i forumlederens forsamling.

– Da han kom, var hans første spørsmål til familien dette: «Er dere kristne? For det er jeg.» Og han gav dem en bibel som han hadde brakt med seg. Hans foreldre er ikke kristne, men han er, sa Szabados og fortsatte:

– To–tre uker etterpå tok jeg gutten med meg til en ungarsk videregående skole, hvor han bar fram sitt vitnesbyrd foran minst hundre elever.

Vasket toaletter

Da krigen startet, strømmet ukrainske flyktninger inn i Ungarn. Ifølge Szabados er ca. 700.000 blitt hjulpet i Ungarn, og om lag en tredjedel av den ungarske befolkningen har vært involvert.

– Det var kaos på jernbanestasjonene, for hver dag ankom titusener av ukrainere. Grupper av ungarske kristne dro da til stasjonene for å gjøre rent på toalettene, slik at trette flyktninger kunne komme til rene toaletter. Dette var et vitnesbyrd overfor ikke-kristne i Ungarn om kristen nestekjærlighet, sa Adam Szabados.

Jernteppe

Ukrainerne gjennomgår store lidelser på grunn av den russiske aggresjonen. Millioner har forlatt sine hjem, og mange har ikke lenger noe hjem.

– La oss be om at Herren må møte deres behov, kanskje gjennom oss, sa forumlederen – og la til en ting som også lå ham på hjertet:

– Det er ingen russiske kristne her på ELF akkurat nå. Et nytt jernteppe har senket seg i Europa. La oss be for dem som er bak dette jernteppet nå, slik at de kan være gode vitner for sin egen nasjon i denne mørke tiden.

Nåde

Sovjetunionen invaderte Ungarn i 1956. – Min far så de sovjetiske stridsvognene som rullet inn. Han var en sterk motstander av kommunismen hele sitt liv, men han sa alltid til oss: «Hat ikke russere, de lider også», sa Adam Szabados og avsluttet med en oppfordring:

– La oss be om at denne krigen kan fornye Europa gjennom Guds underfulle veier, og fornye kirken og hjelpe oss med å evangelisere. La oss be for de ukrainske kristne og for det ukrainske folket, om at Gud må vise dem nåde, og at de får erfare nåde og rettferdighet.

NEDGANG: Ålesund folkehøgskole har for mange ansatte i forhold til søkertallet for neste skoleår, konstaterer rektor Sven Wågen Sæther. Bildet er fra 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV 

Ålesund folkehøgskole må nedbemanne

Rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund folkehøgskole registrerer at skolen har en liten vekst i søkertall, men ikke stor nok til at den kan holde på alle ansatte. 

Først publisert i mainummeret. Oppdatert 20. mai av Petter Olsen.

Per 20. mai i år har Ålesund folkehøgskole (FHS) 264 søkere, mot 207 på samme tidspunkt i fjor. 55 av disse er opptatte elever. På denne tiden i fjor var det tallet 48. Med disse søkertallene regner rektor Sven Wågen Sæther med at de får 80 elever skoleåret 2022/23. 

– Vi har vekst, men ikke stor nok til at vi kan holde på alle ansatte. I år må vi nedbemanne. For å beholde bemanningen må vi ha 110 elever. Vi tilpasser oss nå en situasjon med 95 elever, sier Wågen Sæther til Sambåndet. 

Til sammenligning hadde skolen 115 elever skoleåret 2018/19 og 120 elever skoleåret 2019/20. 

Tre årsverk

Totalt sett for hele skolen teller nedbemanningen litt under tre årsverk.  

– Hvordan har dere gjennomført nedbemanningen? 

– Det skjer gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, frivillige permisjoner og oppsigelser, sier Wågen Sæther.  

Samtidig melder Sjøholt folkehøgskole på sin Facebook-profil at de har ansatt Anne Marte Aasebø som lærer på den nye reiselivslinja, og at hun kommer fra lærerstilling på Ålesund FHS. 

– Vi glad for at Anne Marte har fått jobb på Sjøholt. I den situasjonen vi er, kunne vi ikke tilby henne full stilling, sier Sven Wågen Sæther. 

Reiseskole

– Hvorfor tror du at dere har nedgang i søkertall de siste to årene? 

– Jeg tror en hovedforklaring er at ved opptaksdato for folkehøgskolene, 1. februar, var ikke gjenåpningen av samfunnet kommet i gang. Det var ikke mulig å reise som vanlig. Derfor har vi som reiseskole slitt med nedgang under pandemien. Folkehøgskoler med mer fagrettede linjer har ikke opplevd samme tendens, svarer Wågen Sæther. 

Dette skoleåret har de likevel fått til israelstur i høst og alle de lange reisene nå i mars. 

– Vi tror det er bruk for viktige reiser for unge også etter pandemien. 

Normalt

Informasjonsrådgiver Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bekrefter det Sven Wågen Sæther sier. 

– De to siste årene har folkehøgskoler med reiselinjer opplevd nedgang på grunn av koronapandemien, som skapte usikkerhet om hvorvidt det var mulig å reise. Samtidig som det var en nedgang i søkertall for reiselinjer, har det under pandemien vært vekst i søkertall på friluftlinjer, musikklinjer og andre der en ikke er avhengig av å reise, og som kunne gå som normalt under pandemien, sier hun og legger til: 

– Elevene på folkehøgskolene opplevde en ganske normal og sosial hverdag under pandemien sammenlignet med resten av samfunnet. 

Molde 

Molde folkehøgskole har også reiselinjer som del av sitt tilbud. Rektor Helge Kjøll jr. opplyser at de har en nedgang i søkertall i forhold til fjor. I år har de 250 søkere, mens de hadde 290 søkere i fjor, en nedgang på 14 prosent. De har 110 elever i år, mens de kan ta opptil 120 elever. Kjøll regner med at de får 90–100 elever neste skoleår. 

– Studieturer til utlandet har vi vært nødt til å kutte under pandemien. I år har vi gjennomført noen av reisene, forteller Kjøll jr. 

Rektoren forklarer nedgangen i søkertall slik: – Jeg tror det handler om at det etter to år med korona, har vært usikkerhet hos ungdommene med tanke på hva de skal gjøre. Ut fra situasjonen vil vi gå gjennom vår totale ressursbruk. 

 Sørlandet 

Også Folkehøgskolen Sørlandet har nedgang i søkertall, men i likhet med Molde folkehøgskole er det ikke aktuelt med nedbemanning. Så langt har de 320 søkere, og 101 av dem har takket ja til skoleplass. På denne tiden i fjor hadde de 355 søkere, og av dem var det 113 som hadde sagt ja til skoleplass. De kan ta imot 130 elever. 

– Nedgangen er litt dramatisk, men vi har gjort noen tiltak og satser på at skolen fylles i løpet av sommeren, sier rektor Geir Reinertsen. 

Han registrer at noen linjer som har vært populære, som idrettslinjen, nå har nedgang i antall søkere. 

Nordhordland 

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan derimot notere en oppgang i søkertall. Skolen hadde 400 søkere i fjor på denne tiden. I år har de 500 søkere, en økning på hele 25 prosent. De har også reiselinjer. 

– Vi har vært nødt til å legge om turene, bortsett fra Israelsturen. Vi var en av de få som reiste til Israel, forteller Wiig Andersen. 

Skolen skulle ha linjeturer i januar, men utsatte dem til etter påske. Når Sambåndet snakker med Wiig Andersen, er skolens elver på tur til ulike mål i Europa (uke 17, red.anm.). 

Informasjonsrådgiver Marit Asheim tror søkertallene til reiselinjer og andre linjer vil jevne seg ut etter hvert. 

– Flere reiselinjer opplever en oppgang i søkertall for kommende skoleår, påpeker hun. 

VAL: Torje Winterthun har funne ut kva yrkesveg han vil gå i løpet av året på Sjøholt. FOTO: PETTER OLSEN

Fann roen på Sjøholt

– Året på Sjøholt folkehøgskole har gitt meg ro, og det vil bety noko for livet mitt vidare, seier Torje Winterthun.

ÅLESUND: 18-åringen sit på tunet mellom det som går under namnet Slottet – hovudbygningen til den ImF-eige folkehøgskulen på Sjøholt – og det heilt nye internatbygget som deler seg i Kongen i aust og Dronningen i vest.  

Når Sambåndet snakkar med han ein solfylt fredag i siste del av april, er det tre veker til 13. mai, når det intensive folkehøgskuleåret er over for elevane sin del. Korleis har det vore for den unge Florø-karen, som vart myndig i mars? 

Pause.

– Eg trengte ein pause frå vanleg skule, seier Torje Winterthun.  

Han har fullført ungdomsskulen og gått første året på vidaregåande, nærare bestemt Salg og service. Men resultata vart heller dårlege – «eg strauk», som han sjølv uttrykkjer det. Slik sett er den nybakte 18-åringen i målgruppa for det som Sjøholt folkehøgskole har som visjon – å motivera og utrusta til vidare utdanning. Det har då også skjedd med Torje. 

– Eg har funne ut at eg vil bli ambulansearbeidar, fortel han. 

Eigentleg ønskte han å gå musikklinje, men den hadde for få søkjarar og vart ikkje starta opp. Dermed vart det Arbeidslivsfag.  

Ambulanse

– Her har me fått prøva ulike yrke. Først ville eg jobba i butikk, men no er altså målet mitt å bli ambulansearbeidar.  

– Kva er grunnen til det? 

– Eg er glad i menneske og er ein person som møter andre. Eg vil hjelpa andre menneske, seier Torje. 

Dei har ikkje vore innom dette yrket i skuletida på Sjøholt, men på spørsmål stadfestar 18-åringen at han har sett populære «113» på NRK – ein norsk dukumentarserie som nettopp fylgjer livet til ambulansearbeidarar og apparatet rundt dei.  

– Serien slo ganske godt an hos meg, og eg noterte meg òg ting som dei kanskje gjorde feil. Eg har lese meg opp og lært ein del, og det surrar rundt i hovudet utan at eg bevisst på det, seier han. 

Koseleg

INTERNAT: Torje Winterthun valte å bu på dobbeltrom på internatet. – Det er billigast, seier han med eit lurt smil om munnen. FOTO: PETTER OLSEN

Elles om året på skulen brukar han ordet «koseleg». – Det er gode folk og eit godt miljø. Vi har budd tett i lag og blitt kjent med kvarandre på ein annan måte enn elles, seier han. 

Han valte å bu på dobbeltrom og har hatt Even Birkebekk som romkamerat. – Det er billigast, konstaterer han med eit smil. 

Eigentleg kjenner han seg framleis skulelei. – Men no veit eg kva eg vil og kva veg eg skal gå for å koma dit. 

Planane framover er å ta VG 1 på ny, denne gong Helse- og oppvekstfag, og så VG 2 Ambulansefag. 18-åringen har lese- og skrivevanskar og innser at han må jobba hardt for å nå målet sitt. 

– Eg treng over fem i snitt for å koma inn på andre året, men det er dette som er drømmen min, konstaterer han. 

Kristen

Det var elles storebror hans som ut frå eiga erfaring anbefalte eit år på folkehøgskule. Torje valte å søkja på Sjøholt fordi det ikkje er så langt frå heimstaden, og fordi det er ein av veldig få folkehøgskular som tar inn elevar frå 16 år og oppover. 

– Kva tenkjer du om at det er ein kristen skule? 

– Eg har ingen problem med det. Mor mi er kristen. 

– Kva med deg sjølv – er du ein kristen? 

– Eg veit ikkje, svarar Torje med ettertanke. 

VAKTMESTER: Torje Winterthun forteller om et godt skoleår på Sjøholt sammen med blant andre driftsleder og lærer Tormod Løvås. FOTO: PETTER OLSEN

Tru 

– Korleis opplever du det kristne innhaldet på skulen? 

– Det er ikkje påtrengjande. Lærarane vil at du skal vita kva du trur på og ikkje trur på. Alle trur ikkje likt. No veit eg meir om kva det vil seia å vera ein kristen. 

Gode opplevingar og det å læra seg å vera sosial er noko av det 18-åringen sit igjen med etter året på Sjøholt. 

– Eg vil anbefala folkehøgskule for alle – gjerne på Sjøholt – det skulle ha vore påbode, oppsummerer Torje Winterthun.      

TYSKLAND: Totalt er det ventet en halv million tilskuere til årets oppføring av pasjonsspillet i Oberammergau. Foto: Passion Play, Oberammergau.

Feirer 17. mai med fem timers pasjonsspill

For en fulltegnet reisegruppe fra Plussreiser blir grunnlovsdagen preget av det tradisjonsrike pasjonsspillet i Oberammergau.

Lørdag 14. mai var det premiere på verdens største amatørteaterforestilling. Årets versjon er 42. oppføring av pasjonsspillet i Oberammergau siden starten i 1634. Innbyggerne i den tyske byen ga et løfte om å fremføre et pasjonsspill hvert tiende år dersom Gud skånte dem for en byllepest som herjet i området. Oppføringen visualiserer frelsen gjennom Jesu lidelse, død og oppstandelse.

Plussreiser skriver i en pressemelding at det er ventet 500.000 gjester fra hele verden til årets oppføring, som på grunn av koronapandemien er utsatt fra 2020. Selv sender det kristne reiseselskapet 24 turistgrupper til Oberammergau i tiden mai til oktober.

Oversatt til norsk

Den første gruppen landet i Milano torsdag 12. mai. De oppholdt seg først i området ved Italias største innsjø, Gardasjøen – som ligger nord i landet. I starten av denne uka satte de kursen mot Tyskland. Turen gikk via Brennerpasset til den tyske delen av alpene. De feirer den norske grunnlovsdagen i Oberammergau, hvor de fra kl. 14.30 og fram mot kl. 22.30 får se pasjonsspillet. De åtte timene inkluderer en tre timers middagspause.

Kurt Hjemdal er reiseleder på turen sammen med sin kone Reidun. Hjemdal har stått for norsk oversettelse av den tyske spillteksten, og alle gjestene på Plussreisers turer får utdelt denne boken på 120 sider slik at de enkelt kan følge med på spillet som fremføres på tysk.

Forventninger

REISELEDER: Kurt Hjemdal er reiseleder sammen med kona Reidun. Foto: Plussreiser

sambåndet.no når Kurt Hjemdal på telefon noen timer før pasjonsspillet starter 17. mai. Han forteller at han oversatte teksten på oppdrag fra Plussreiser.

– Gruppen vår på 40 personer har store forventninger til det vi skal få oppleve, og vi har gått gjennom hele spillet på forhånd, sier Hjemdal.

Sammen med kona har han sett pasjonsspillet to ganger tidligere. Det består av 12 akter med mange replikker og framføres i to omganger på to og en halv time hver, avbrutt av middagspause.

Evangeliet

– Spillet plasserer oss midt i evangeliet, og det er veldig meningsfullt for min kone og jeg å få være med på å formidle det til andre, sier Hjemdal.

– Hvilken effekt tror du spillet vil ha på folk som ser det for første gang?

– Jeg tror det vil ha en sterk effekt, særlig om man har et personlig forhold til det som formidles. Det er sterkt å se eksempelvis når Jesus piskes og når Judas tar sitt eget liv. Spillet tar hele deg, sier en tydelig engasjert Kurt Hjemdal på telefon fra Oberammergau.

VOSS: Bare sju leiligheter gjenstår å selge i Helgatunlia borettslag ved misjonseide Helgatun fjellpensjonat. FOTO: PETTER OLSEN

– En suksess for misjonen

Prosjektleder Odd Inge Austevoll opplever at salget av leiligheter i Helgatunlia har vært svært godt. Nå er 65 av 72 boenheter i prosjektet solgt.

6. juni i fjor meldte sambåndet.no at eierne til de 15 første ferieleilighetene i det første bygget i prosjektet Helgatunlia fikk overlevert nøklene fra Odd Inge Austevoll. Et år senere, 1. juni 2022, skal prosjektlederen overlevere nøkler de til 15 leilighetene i det andre bygget. To måneder deretter igjen, 1. august, er det overtakelse for eierne av de tolv leilighetene i det tredje bygget. Oppsummert er det solgt 65 av 72 leiligheter.

Prosessen
På årsmøtet for Indremisjonssamskipnaden (IMS) i 2016 ble det lagt frem en plan om å danne et eiendomsselskap og bygge 32 leiligheter på eiendommen til Helgatun Fjellpensjonat som eies av IMS. Rett før jul 2018 sa formannskapet i Voss herad ja til planene, som da var utvidet til 74 nye boenheter tett på Myrkdalen fjellandsby. I februar 2019 godkjente også kommunestyret på Voss planene.

Det første spadetaket ble tatt 5. august 2019. Da forklarte Austevoll at hensikten med prosjektet er å tilføre Helgatun kapital og på sikt skape en kristen fjellmenighet med utgangspunkt i Helgatun. Den 22. juni 2020 var det byggestart for Helgaunlia-prosjektet, som er organisert som et borettslag, Helgatunlia Borettslag.

Salg
– Salget har vært helt fantastisk og har gått som forventet. Vi har solgt det vi skal for å få lån i banken, sier Austevoll til Sambåndet.

I mai vil de begynne å støype på bygg fire, fem og seks i prosjektet. – Vi har hele vinteren på å til å selge de resterende sju leilighetene, sier Austevoll.

FERDIG: 1. juni skal prosjektlederen overlevere nøkler de til 15 leilighetene i det andre bygget. To måneder deretter igjen, 1. august, er det overtakelse for eierne av de tolv leilighetene i det tredje bygget. FOTO: PETTER OLSEN

Krigsutbruddet i Ukraina har påvirket hyttesalget i Norge. – Krigen har ført til økte priser på matvarer og strøm og også renteoppgang. Alt dette har skapt en usikkerhet som har gjort at det har stoppet litt opp, konstaterer prosjektlederen.

Suksess
– I det siste har det vært litt debatt om hvor bra den hytte- og ferieleilighetsutbyggingen vi ser i Norge, er med tanke på naturtap og klimaendringer. Hva tenker du om det?

– Vi bygger veldig fortettet på lite areal, så det er lite natur som går tapt, svarer Austevoll.

Han konkluderer på følgende måte: – Helgatunlia-prosjektet har vært en suksess for IMS. Byggingen har gått som planlagt, vi har fått solgt leilighetene, og det er planer om videre utbygging og oppgradering av Helgatun Fjellpensjonat.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS opplyser til Sambåndet at Helgatun-styret jobber med disse planene i samarbeid med IMS-styret.

– Vi trenger i første omgang å se på oppgradering av hovedbygget for at Helgatun skal være et tjenlig bygg for fremtiden. Det går på isolasjon, energibruk, utfordringer knyttet til konstruksjon av taket og begrensning i overnattingskapasitet. Neste trinn vil være å øke antall rom, sier Ådnanes.

HOVEDSTYRET slik det ble valgt for fire år siden: Fra venstre: Knut Espeland, Robert Mulelid, Raymond Bjuland, Håvard Måseide, Reidar Bøe (opprinnelig 1.vara), Kjartan Urangsæter Åsebø (trakk seg senere), Lars Stensland og Thor Fremmedgård. FOTO: Kjetil Vatsøy/NLM

Svekket hovedstyre i Misjonssambandet

KOMMENTAR I det bildet vi nå ser, framstår MIsjonssambandets hovedstyre svekket i saken om Øyvind Åslands plutselige avgang som generalsekretær.

I et leserinnlegg som ble offentliggjort av Dagen og Vårt Land fredag, gjør tre av sju hovedstyremedlemmer, samt 1. varamedlem, det klart at de «ikke kunne stille oss bak» vedtaket om at Åsland måtte gå 15. mai. «Avtalen med en fratredelse 15. mai er en løsning som etter vår mening ikke er god», skriver nestleder Håvard Moseide, styremedlemmene Robert Mulelid og Knut Espeland og fast møtende første varamedlem Enok Thorsen. Sistnevnte har ikke stemmerett i styret.

Det betyr i praksis at styremedlemmene Thor Fremmegård, Lars Stensland (til daglig pastor i ImF-tilknyttede Vea bedehusforsamling) og Reidar Bøe, samt styreleder Raymond Bjuland, utgjorde flertallet som ville ha Åsland ut av stillingen nærmest på dagen.

«Planlagt»

«Slik vi ser det, ville det vært i organisasjonens og alle parters interesse at et planlagt lederskifte kunne skje i etterkant av generalforsamlingen i tråd med det som Åsland tidligere har meddelt hovedstyret, ref. hans uttalelse til nlm.no den 10. mai», utdyper Moseide, Mulelid, Espeland og Thorsen.

De sier altså ikke nødvendigvis at de ønsket at Åsland skulle ha fortsatt på ubestemt tid som om ingenting hadde hendt, men at avgangen burde ha skjedd i ordnede former. De viser til følgende uttalelse fra Åsland til nlm.no:  «… senest i april sa jeg til hovedstyret at jeg var motivert for å fortsette i hvert fall til høsten. Det var, slik jeg så det da, også i organisasjonens interesse. Men i løpet av de siste ukene innså jeg at hovedstyret og jeg vurderte situasjonen ulikt.»

12 år

Dette viser altså at det har vært samtaler for flere uker siden mellom Åsland og hovedstyret om at Åsland, i forholdsvis nær framtid, kunne komme til å slutte som generalsekretær.  Senest i fredagens jubileumsepisode (!) av podkasten «Ottosen og generalen» viser Åsland til at han har sittet som toppleder for Misjonssambandet i 12 år, og at han hadde tenkt på om det ikke var på tide å slutte «lenge før det begynte å skrante dette samarbeidsforholdet med hovedstyret».

Dette tidsperspektivet er han også inne på i pressemeldingen om avgangen. Her er det den avtroppende generalsekretæren selv som trekker inn samarbeidsforholdet mellom ham selv og hovedstyret: «… det (har) hatt betydning for min vurdering at jeg har opplevd et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid». I den nevnte podkast-episoden understreker Åsland at disse problemene spilte «en veldig viktig rolle», i alle fall for ham selv. Hovedstyreformann Raymond Bjuland har i pressemeldingen skrevet under på at avgangen ikke skyldes varslingssakene eller «noen spesifikke hendelser».

Ulik vurdering

Nå har det altså kommet fram at vedtaket i hovedstyret om at Åsland måtte gå på den måten det nå skjer, har blitt gjort under betydelig dissens. Det er nærliggende å tolke dissensen slik at for disse styremedlemmene var ikke situasjonen så alvorlig at de mente Åsland måtte gå på få dagers varsel. I stedet mente de altså at et lederskifte kunne ha skjedd «planlagt» og «i etterkant av generalforsamlingen» i starten av juli.

Hovedstyrets flertall har et forklaringsproblem som det vil være underlig om går upåaktet hen på den forestående generalforsamlingen.

I podkasten sier Åsland at han «inntil nylig hadde tenkt at han skulle være med på generalforsamlingen og få en avslutning i løpet av en måned eller to etter den. Og så ble det ikke sånn, og det kom veldig brått på alle». Til tross for at det er han som i pressemeldingen setter ord på samarbeidsproblemene, og forsterker det inntrykket i podkasten, vurderte Åsland det altså ikke slik at det var nødvendig å gå av på den måten som nå skjer. Enda viktigere er at det kan heller ikke styremedlemmene som skrev leserinnlegget, ha gjort.

Uavklart

Spørsmålet er dermed hvilken «totalsituasjon», for å bruke Bjulands ord (se første lenke), de fire andre med stemmerett i styret, mente var så alvorlig at det foranlediget den plutselige avgangen som nå skjer». I podkasten sier Øyvind Åsland at han og styret er «enige om at arbeidsforholdet avsluttes og betingelsene for det». Det er nærliggende, og også rimelig, å anta at hovedstyrets flertallsvedtak har hatt en økonomisk kostnad for Misjonssambandet. I tillegg har det skapt mye omtale som jeg vil tro mange oppfatter som uønsket.

Hadde hovedstyrets flertall gitt Øyvind Åsland mer tid, kunne de etter alt å dømme fått et planlagt og frivillig lederskifte uten hemmelighetenes uroskapende skjær over seg. Slik bildet framstår nå, har hovedstyres flertall et forklaringsproblem som det vil være underlig om går upåaktet hen på den forestående generalforsamlingen.