KURS OG KONSERT: Solveig Leithaug kommer til Emblem bedehusforsamling. Her er hun på Lyngdal Bibelcamp 2021. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Emblem bedehusforsamling får besøk fra Nashville

Først ville forsamlingen ha konsert med Solveig Leithaug, nå blir det både konsert og låtskriverkurs med Leithaug og musikerne Tim og Angela Lauer fra Nashville.

Emblem bedehusforsamling i Ålesund bruker en del av sangene som Solveig Leithaug har skrevet.

– Vi har blitt inspirert av sangene og har lenge ønsket konsert med henne på bedehuset, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling til sambåndet.no.

Helgen 27.–29. september blir det ikke bare konsert med Leithaug, men også låtskriverkurs, og hun kommer ikke alene.

Kreativ forsamling
Det startet med at Høyberg hadde en samtale med forsamlingens hovedpastor, Arild Ove Halås, der han spurte om det å invitere Solveig Leithaug til Emblem bedehus.

– Da responderte han ganske kjapt: «Ja, men jeg kjenner jo Solveig», forteller Høyberg.
Da Halås tok kontakt med Leithaug, viste det seg at hun skulle til Norge i september.

– Vi har en del her i forsamlingen som skriver både dikt og sanger og er kreative på den musikalske fronten. Jeg har tenkt litt på hva som kunne løftet arbeidet. Solveig Leithaug er jo en kjempedyktig låtskriver. Vi spurte om hun kunne arrangere et låtskriverkurs, fortsetter Høyberg.

ILLUSTRASJON: Arrangementsplakaten.

Emmy-nominerte
Leithaug sa ja til det. I tillegg spurte sangeren om det var greit at hun tok med seg to venner fra Nashville, Tim og Angela Lauer. Det er to Emmy-nominerte låtskrivere som har samarbeidet med mange kjente artister, som Dolly Parton, Taylor Swift og Amy Grant.

– Plutselig kommer de til Emblem. Det er jo litt sånn klype-seg-selv-i-armen-opplevelse. Vi gleder oss veldig til det, sier Ole Andreas Høyberg.

Sang- og musikkpastoren understreker at låtskriverkurset ikke bare skal være et kurs, men også en mulighet for å skrive sammen i gruppe.

Helgen avsluttes med en konsert søndag kveld med Solveig Leithaug, ungdomskoret Respons, Adam Cliff og Tom Giske.

Erfarne og uerfarne
– Hvem er låtskriverkurset for?

– Vi har både veldig erfarne låtskrivere som kommer til å være med, og så har nokså ferske låtskrivere.

Blant de erfarne låtskriverne som kommer, nevner Høyberg Arild Berstad, som er dirigent for koret Respons, og blant de mer uerfarne vil det komme unge folk fra Respons.

Låtskriverkurset har en maksgrense på 40 personer. Når sambåndet.no snakker med Høyberg, er det 15 påmeldte (se mer praktisk info. i faktaboks nederst).

Inspirere
– Hva ønsker dere med låtskriverkurset og gospelhelgen?

– Det er først og fremst å inspirere folk til å gjøre mer av og bruke mer av de kreative gavene som vi er skapt med, og inspirere folk til å ta tak i skaperkraften i seg selv, bli kjent med den og videreutvikle den.

Forventinger
– Hva slags forventninger har du til dette?

– Forventningen er å møte mange som har samme interesse. Låtskriving er et ganske smalt felt i Norge. Det å få møte andre som også brenner for det, er jo viktig, og da kan man inspirere hverandre, svarer Høyberg og legger til:

– Håpet er at det kan bli skapt flotte sanger den helgen, men også at det kan føre til videre arbeid, sånn at vi som forsamling i større grad kan skrive sanger som både kan berike gudstjenesten og også spilles utenfor bedehusveggene.

Nytt samarbeid
– Så du håper at det ikke bare blir med denne helgen?

– Mitt håp er at det her skal tenne en gnist slik at vi kan fortsette å samles etter helgen, at det blir en start på noe nytt, et nytt samarbeid som kan fortsette å fremover, og at vi som forsamling kan gjøre mer sammen, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg.

Låtskriverkurs og gospelhelg

  • Hvor: Emblem bedehus, Ålesund
  • Når: 27.-29. september
  • Program: Fredag kl. 19. til lørdag: Låtskriverkurs. Søndag kl. 19: Konsert med Solveig Leithaug, Respons, Adam Cliff og Tom Giske.
  • Påmelding: Send e-post til emblem@imf.no for å motta påmeldingslenke.

RIVES: Denne hytta på Raknestunet skal rives og erstattes med en ny hytte. FOTO: PRIVAT

Nytt hyttetun på Raknes

På ekstraordinært årsmøte for Nordhordland Indremisjon ble det vedtatt å rive den gamle hytta på Raknestunet og bygge ny til 1,6 millioner kroner.

Den 29. august var det ekstraordinært årsmøte i Nordhordland Indremisjon. Eneste sak på årsmøtet gjaldt hytta på Raknestunet.

På kretsens årsmøte i juni 2024 ble det fra kretsstyret orientert om at en sammen med Raknestun-styret så på mulighetene for å rehabilitere hytta eller rive og bygge ny. Den har fungert som ekstra sengeplasser på leirplassen og vært brukt som både lederhytte og til utleie ellers i forbindelse med interne og eksterne arrangement.

Store skader
I saksutredningen går det frem at Raknestunstyret i utgangspunktet besluttet, med aksept fra kretsstyret, at hytta skulle rehabiliteres med en kostnadsramme på 1,3 millioner kroner.

Rivningsarbeider inne avdekket skader i vegger og rammer, som råte som følge av fukt og ødeleggelse på grunn av skadedyr. På grunn av at skadene er omfattende, er styrets konklusjon at det er mest hensiktsmessig å rive eksisterende bygg bygge et nytt tilsvarende bygg.

– Denne hytta har de siste årene ikke vært særlig i bruk da den etter hvert har endt opp i ganske dårlig forfatning av ulike årsaker. Det er derfor behov for å pusse den opp, og vi har landet på at det mest tjenlige vil være å rive og bygge ny. Tilstanden på rammen og hytta generelt tilsa at rehabilitering ble kostbart og uforutsigbart, bekrefter kretsleder Vegard Hetlebakke overfor sambåndet.no.

Vedtak
Hva kom frem på det ekstraordinære årsmøtet?

– Vi gjennomgikk planene for den nye hytta, samt gjennomføringen i prosjektet. I tillegg la styret fram noen punkter om økonomien. Styret mener vi har tilfredsstillende likviditet til å gå i gang med prosjektet i tillegg til at en vil starte en innsamlingsaksjon til den nye hytta.

Hetlebakke forteller at det ble vedtatt å bevilge 1,6 millioner kroner til byggingen. De satser på å gå i gang allerede i september med grunnarbeid og håper at hytta er klar til leirsommeren 2025.

God pris
– Hva med økonomien?

– Vi tenker at vi får en flott hytte til en veldig god pris, og at dette vil være god utnyttelse av ressursene våre nå. Vi ser at investering i et langsiktig perspektiv kan gi ekstra inntekter til misjonsarbeidet vårt, samtidig som hytta dekker et viktig behov vi har på leirplassen, svarer Hetlebakke.

Vekst
Kretslederen nevner videre at de har opplevd stor vekst i utleie og etterspørsel i etterkant av rehabilitering og nybygg på leirplassen, og at de har behov for mer overnattingskapasitet.

– Vi har også hatt en god dialog med utbygger og opplever at vi har fått en god avtale – med mulighet for en del dugnadsarbeid også for å spare kostnader. Alt i alt tenker vi at dette er et gunstig tidspunkt for denne investeringen, sier Vegard Hetlebakke.

FORM: Grafisk designer Cathrine Rane og redaktør Petter Olsen har jobbet med ny layout. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sambåndet i ny drakt

BAKGRUNN I nummer 6/24 har Sambåndet fått ny layout. Det er den første store omleggingen av det grafiske uttrykket på snart 20 år.

Nr. 1/24 av bladet kom ut med endret forside for å markere at Sambåndet med det var 125 år og begynte på sin 126. årgang.  Det mest synlige grepet var å gå tilbake til det opprinnelige avishodet fra 1899.  

I en nyhetsartikkel i årets første nummer varslet vi at hele bladet ville bli redesignet. Sist det skjedde var nr. 7 i 2005. Siden januar i år har vi brukt tid på å gå gjennom det vi kan kalle «stofftypene» i bladet, det vil si nyheter, leder og Synspunkt, søndagstekst, temasider osv. Bortsett fra sidene til Bildøy bibelskole og ImF-Ung, som er «kundesider», har alle fått ny grafisk utforming. 

FRONT: Den nye forsiden er uten bakgrunnsfarge og har fått tilbake det opprinnelige avishodet. Forsiden har nå flere henvisninger til innsideinnhold enn den forrige hadde. Bibelordet blir nå det samme hver gang og er plassert oppe i avishodet.

Forsiden

Det er grafisk designer Cathrine Rane som har vært krumtapp i arbeidet. Med seg på laget har hun hatt tidligere Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy og undertegnede.   

Nytt på førstesiden fra dette nummeret av er at bibelverset øverst til høyre blir det samme fra gang til gang. 2. Kor 4,2 er blitt som en slags Vær varsom-plakat for redaksjonen. Også avisen Vårt Land har fast bibelvers på førstesiden (Fil 1,9), mens Dagen varierer fra dag til dag.   

NYHETER: Nyhetssidene er gjort mer fleksible ved at det ikke lenger er en fast strek under de to lange notisene («loft») øverst på side 2 og 3. Det gjør at vi kan gi større plass til hovedsaken på hver side dersom vi trenger det. Margspalten til venstre på side 2 blir ikke nødvendigvis fast hver gang.

 

S-en 

Et hovedgrep i den nye layouten er at hver stofftype innledes med en ny vignett øverst til venstre. Her kommer den karakteristiske S-en i det originale avishodet til sin rett, sammen med et «navn» som sier noe om innholdstype. Når det eksempelvis før sto «Leder» i vignetten, står det nå «Mening». Det dekker hele innholdet i dette oppslaget. Stofftypene har også fått sin egen farge i vignetten.

S-en vil også være en del av en nyutformet «byline», altså der navnet på skribenten står. For eksterne skribenter vil bruke en byline uten S-en.  

Fleksibelt 

Særlig nyhetssidene er gjort mer fleksible. Mens en marg med notiser til nå har vært del av malen for side 2, og både side to og tre har hatt et «loft», kan dette nå varieres etter behov. Ekstra gode bilder kan dermed få større oppslag uten at dette trenger å gå utover lengden på artikkelen. Når det er marg på side 2, får den en avdempet bakgrunnsfarge. 

MENING: Den største forandringen på sidene for meningsbærende stoff er at petitspalten Kort sagt går ut. Vi deler også opp kolofonen, altså opplysningene som står under lederartikkelen.

På de nye meningssidene er spalten Kort sagt gått over i historien. Det gir mer plass til Synspunkt, eller det åpner for en «Kort-mening». Leder-artikkelen får en «ruglete» bakgrunn for å skille den ut. I Sambåndet er lederen usignert, noe som indikerer at det er institusjonen Sambåndet som mener noe, ikke «kun» en enkeltperson.

Kolofonen under lederartikkelen, teksten som inneholder fakta om Sambåndet som blad og ImF som utgiver, er nå delt i to. Mer om det senere. 

SØNDAG OG INTRO: For dette oppslaget er endringene forholdsvis små. Introsiden, som fungerer som en forside til temaseksjonen, er også nå uten bakgrunnsfarge.

temasidene har vi tyvstartet det nye designet. Det man kan merke seg fra og med dette nummeret, er at pagineringen – nummereringen av sidene – er flyttet fra nederst til øverst. 

TEMA: Temasidene er «indrefileten» i bladet. Vi har innført bakgrunnsfarge på ingressene (det uthevde avsnittet under overskriften), og en klamme har erstattet sitat-tegnet på de uthevde sitatene.

Tre sider 

Etter temasidene finner vi stofftypene som til nå har vært kalt Tenkeboksen, Postkassen og Fra felten. Her har vi flyttet litt rundt på innholdet, og det er også her det kommer inn et nytt innslag.

TEOLOGI: Stofftypen Tenkeboksen er sidene for oppbyggelig og også teologisk stoff. Til tro får nå to hele sider og en illustrasjon for å øke lesbarheten. Spalten Irenes kjøkkenkrok får nå sin rette plass i dette stoffmiljøet sammen med Mennesket nær. Nederst på den tredje siden har vi plassert opplysninger om abonnement og distribusjon av bladet.

Tenkeboksen vil fra nå av bestå av de kjente spaltene Til tro, Mennesket nær og Irenes kjøkkenkrok og utvides til tre sider. Målet med det er å øke lesbarheten, særlig ved at Til tro får en mer tilgjengelig presentasjon. Bønnespalten Lønnkammer kommer vi tilbake til. 

Adiafora

KRYSSORD: Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Den største endringen her er at Bibelquiz byttes ut med kryssord. På motstående side får vi samlet anmeldelsene som tidligere var spredt på tp ulike oppslag.

Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Det kommer av det greske orden «adiafora», og i kristen sammenheng brukes det gjerne om noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Her samler vi de anmeldelsene av ulike kulturuttrykk som vi allerede har i bladet, men som har vært spredt rundt.  

Helt siden mars 2005 har Asle Hetlebakke levert Bibelquiz der svarene kunne finnes i Bibelen. Nå blir han avløst av Erik Furnes, som vil levere kryssord med bibelinspirert løsning. Vi takker hjerteligst Asle for stor innsats og håper leserne også vil sette pris på den nye «hjernetrimmen»! 

Hovedhensikten med Postkassen har vært å gi plass til innsendt stoff, som referater fra kretsårsmøter og lignende, men det har vi de siste årene mottatt svært lite av.   

Organisasjon 

IMF: Oppslaget som før het Fra felten, får nå navnet Organisasjon. Her vil vi gi plass til innspill fra ledere i ImF og jubileumsomtaler og minneord. Motstående side inneholder en kombinert reiserute og forbønnsspalte. Nederst finner du organisasjonsdelen av kolofonen.

Fra felten-sidene har representert overgangen i bladet mellom Sambåndet og kretsblad-delen. Dette oppslaget har de siste årene bestått av en artikkel, ofte tidligere publisert på sambåndet.no, som viser glimt fra arbeidet. I tillegg reiserute for forkynnerne og – litt tilfeldig plassert – en bokanmeldelse.

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i.  

Nå gir vi disse sidene navnet Organisasjon. Ledere i ImF gis anledning til å komme med en ytring – slik ImF-leder Runar Landro gjør i dette nummeret. Ukeavisen Korsets Seier, som kommer ut i Dagen, har et tilsvarende miljø for Pinsebevegelsen. På høyresiden blir det en ny-utformet bønnespalte. På disse sidene kommer også ImF-delen av kolofonen, hvor man altså kan lese fakta om organisasjonen. 

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i. Vi tar gjerne imot respons fra våre lesere! Bruk da e-postadressen sambaandet@imf.no  

Publisert 02. september 2024: Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (Israel-kommentar).

Har du lyst til å bli abonnent? Trykk her for å velge mellom bladet på papir eller i digital versjon.

PROTEST: Fra en demonstrasjon i Tel Aviv i mars i år. KILDE: Lizzy Shaanan, Pikiwiki Israel

Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd?

KOMMENTAR Demonstrasjoner i Israel som krever at regjeringen skal avslutte forsvarskrigen mot Hamas, kan motivere terrororganisasjonen til å drepe enda flere gisler.

«Nå må israelerne samle seg», var overskriften på kommentaren min 7. oktober i fjor, dagen for det bestialske terrorangrepet på det sørlige Israel. Jeg viste til demonstrasjonene mot den israelske regjeringen som hadde pågått hele året, i forbindelse med en foreslått reform av rettssystemet, og mente at protestene hadde svekket årvåkenheten i Israel mot landets fiender på alle kanter.

Samling ble det da også, men nå er det igjen protester i gatene.

Demonstrasjoner og streik

Søndag 1. september anslås det at en halv million israelere – 300.000 av dem i Tel Aviv, var ute i gatene for å forlange at det israelske forsvaret (IDF) skal slutte å kjempe mot Hamas på Gazastripen. Mandag 2. september er arbeidere gått til streik.

Mens regjeringen har som mål å fjerne Hamas som en militær trussel og utfri gislene som et ledd i det, mener demonstrantene og de streikende at en våpenhvileavtale er det som vil sikre løslatelsen av gjenværende gisler (se faktaboks).

Jeg mener det kan oppmuntre og motivere terroristene i Hamas.

Det er fullt forståelig at gislenes pårørende reagerer slik. Om jeg hadde vært far eller nær beslektet til et gissel, ville jeg også ha kastet alle andre hensyn til side. Når jeg ikke er det, kan det nok virke arrogant av meg – sittende trygg bak et skrivebord i Norge, men jeg vil likevel gi uttrykk for at jeg mener dette er uklokt.

I tillegg til at protester igjen svekker israelsk årvåkenhet og forsvarsvilje – og streik også svekker en hardt presset økonomi ytterligere – mener jeg at det kan oppmuntre og motivere terroristene i Hamas.

Drepte seks gisler

Det som utløste den nye runden av protester, var funnet av seks drepte gisler i en tunnel i Rafah lørdag ettermiddag 31. august. Obduksjon viser, ifølge Times of Israel, at de ble drept mellom torsdag 29. og fredag morgen 30. august. De ble skutt på gjentatte ganger fra kort hold, noe som indikerer en henrettelse.

Dette skjedde altså kort tid før israelske soldater nådde fram til stedet mens de kjempet mot Hamas-terrorister. En talsmann for IDF har opplyst at tunnelen der likene ble funnet, ligger om lag en kilometer fra tunnelen der IDF berget ut gisselet Farhan al-Qadi noen dager i forveien. En vurdering er at de seks ble drept fordi Hamas fryktet at gisselet som ble reddet ut, skulle gi opplysninger som kunne føre til at israelske soldater lokaliserte flere gisler.

Våpenhvile vil tjene Hamas

Effekten av at Hamas drepte seks gisler, er altså nå at hundretusener av israelere tar til gatene og krever en våpenhvile som i lengden først og fremst vil tjene Hamas. Terroristgruppen vil kunne starte en gjenoppbygging som vil styrke deres mulighet til nye terrorangrep mot Israel.

Protestantene kan bli ufrivillige redskaper i terroristenes hånd.

Jeg tror Hamas observerer protestene med tilfredshet, og at det kan oppmuntre dem til å drepe enda flere av gislene for å få Israels egne innbyggere til å øke presset mot den israelske regjeringen til å avslutte forsvarskrigen. Protestantene kan dermed bli ufrivillige redskaper i terroristenes hånd.

Går over lik

En talsmann for IDF sa i helgen at forsvarsledelsen ikke visste nøyaktig hvor de seks gislene var, men at de hadde indikasjoner på et område hvor de kunne befinne seg. Derfor hadde soldatene ordre om å operere med ekstra stor forsiktighet i området.

Hamas er villig til å gå over så mange lik som de har tilgjengelig.

Det må være et håp og en bønn at gislene som fortsatt lever, kan bli utfridd i live av israelske soldater, og at Hamas må settes ut av stand til noen gang å kunne ta flere. Hamas er, bokstavelig talt, villig til å gå over så mange lik som de har tilgjengelig, av egne eller andres befolkning, i kampen for å utslette Israel.

Gislene på Gazastripen

  • Israelske myndigheter antar at 97 av de 251 gislene som ble tatt av Hamas 7. oktober, fremdeles befinner seg på Gazastripen.
  • Inkludert i de 97 er 33 som er bekreftet døde.
  • Åtte gisler er blitt reddet ut levende av IDF.
  • 109 gisler er blitt løslatt av Hamas som del av avtaler.
  • 37 gisler er hentet ut døde.

Kilde: Times of Israel.

LEIRVIK: IMS-huset er til salgs. FOTO: Øyvind Eikre, Meglerhuset Rele Haugesund AS

Samskipnaden selger huset sitt

Indremisjonssamskipnaden (IMS) ønsker å bruke mer ressurser på misjon og er derfor på jakt etter kjøpere av IMS-huset der Sunn Bok er en av leietakerne.

På finn.no ligger IMS-huset i Leirvik sentrum til salgs med en prisantydning på 7,5 millioner kroner og totalpris på 7,7 millioner kroner. Sambåndet skrev i april (4/24) at det var aktuelt å selge huset. Det har også vært omtalt i en artikkel i lokalavisen Sunnhordland.

Indremisjonssamskipnaden eier huset, og den kristne bokhandelen Sunn Bok leier deler av arealet.

– Gjennom det siste halvåret er det flere som har ringt om huset, og det er flere som har sett på det etter at artikkelen sto i Sunnhordland. Det kommer en som skal se på huset i dag etter respons på annonsen på finn.no i går, forteller daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden til sambåndet.no (som intervjuer henne 29. august).

Ingen innvendinger
Hun forteller videre at de fikk en tilstandsrapport på huset i forrige uke. Saken om salg av IMS-huset var oppe på årsmøtet i april.

– Hvordan stilte årsmøtet seg til denne saken?

– Der var det ingen innvendinger mot at vi skal selge og gå videre med prosessen.

Historien
I saksutredning til saken som står å lese i Indremisjonsvenen – Nr. 01 – 2024, går det frem at IMS-huset ble Indremisjonssamskipnadens eiendom i 1946. Før det var huset hotell. Arnt N. Dahl bygde «Gjestgiveriet» om til hotell i sveitserstil i 1889. Det var først «Dahls hotel» og senere til «Grand hotel».

Etter krigen var huset nedslitt, og hotelldrift var forbudt. IMS og Stord indremisjon kjøpte det for 70 000 kroner og gjorde hotellet i stand, og det nye Grand Hotel åpnet i 1959. I 1974 tok Sunnhordland, Bok og Misjonssentral, nå Sunn Bok, til med bokhandel i bygget.

I dag har bygget tre etasjer med butikker og restaurant i 1. etasje og kontorer i 2. etasje.

Mer misjon
– Hvorfor selger dere?

– Dette noe vi har luftet og vurdert før, uten at vi har slått til på mottatte tilbud. Gjennom ImF-prosessen ble det mer tydelig for oss at vi vil gå i gang med en aktiv prosess for å prøve å få solgt huset. Slik vil vi få mer tid til misjon og det som ligger i kjernevirksomheten vår. Å eie et slikt hus binder opp ressursene våre, og det er en del jobb og utgifter med å eie et så stort hus.

Ådnanes nevner som eksempel at hvis de skal male og ruste opp huset utvendig, betyr det kanskje en halv million kroner i utgifter. I tillegg nevner hun at tredje etasje står ledig og kan ikke leies ut i den tilstanden den er.

– Det vil koste oss mye å pusse den opp. Det er bedre at andre med kapital, og som ser muligheter med huset, kan fikse det opp til et ærverdig hus midt i sentrum av byen, og at større deler av huset kan tas i bruk. Vi ønsker å bruke tiden på misjon.

Sunn Bok
– Hva med bokhandelen Sunn Bok?

– Vi er i dialog med dem. De har i dag en rimelig husleie. Vi har sett på alternative lokaler i sammen med dem for å leie, men vi vil ikke gå inn på avtale før vi vet hvordan det går med huset.

– Vil dere å kjøpe noe nytt eller leie?

– Vi har mest tenkt på å leie, men dette er noe vi må vurdere når vi får solgt huset. Da vurderer vi skikkelig hva slags alternativer vi har.

Lokaler
– Har dere funnet noen aktuelle lokaler?

– Vi har sett på et alternativ. Det finnes flere alternativer for IMS-kontoret sin del. Så jeg tenker det er ikke problem. Men vi må jo også tenke på Sunn Bok. De må ha lokaler som har en egnet plassering med tanke på kunder. Her er det færre alternativer.

– Så dere ønsker å leie sammen med Sunn Bok?

– Økonomien og husleien spiller jo mye inn, så hvis vi kan avhjelpe og ha lokaler i lag, så vurderer vi selvsagt det som førsteprioritet. Hvis vi får det til, er vi begge interessert i det, svarer Marit H. Ådnanes.

STÅR STØTT: Sigbjørn Sødal får ros av Sambåndet-redaktøren for jobben han har gjort som NLA-rektor de siste fire årene. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Slik ga NLA svar på tiltale

KOMMENTAR Den sakkyndige komiteen som "dømte" NLA Høgskolen i 2021, trodde verdigrunnlaget ville skape vansker både for rekruttering og forskning. Komiteen tok grundig feil.

Mandag 26. august var sambåndet.no først ut med å melde at en ny sakkyndig komité fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mener at NLA Høgskolen nå oppfyller alle krav til fortsatt å være en godkjent (akkreditert) høgskole. Nokut-styret tar endelig avgjørelse i møte i september eller oktober.

NLA er en livssynshøyskole med rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor universitets- og høyskolelovens rammer. Siden desember 2019 har NLA Høgskolen vært i en svært krevende prosess der akkrediteringen – muligheten for selv å godkjenne studier på bachelor-nivå – har vært under revisjon.

Bakgrunnen for at revisjonen ble satt i gang, var bekymringsmeldinger angående praktiseringen av prinsippet om de ansattes akademiske frihet.

Første behandling

Den første sakkyndige komiteen som ble satt ned, mente at NLA Høgskolen ikke ga de vitenskapelig ansatte tilstrekkelig akademisk frihet. To år inn i prosessen gikk Nokut-styret til det svært uvanlige skritt å overprøve sin egen komité på denne vurderingen.

Styret var imidlertid enig i at NLA måtte styrke fagmiljøet og øke forskningsvirksomheten innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Verdigrunnlag

Den første sakkyndige komiteen ble ledet av professor Frode Eika Sandnes. Komiteen la i sin vurdering av den akademiske friheten stor vekt på høgskolens verdigrunnlag og verdidokument.

I sistnevnte står den berømte setningen – for øvrig med et manglende komma – om at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i[,] forstått som bærende norm i samlivsetikken».

Les mer: Granskernes friheter (kommentar)

Det skal ikke så høy språklig kompetanse til for å fastslå at det først og fremst er eiernes («tradisjon») forståelse av ekteskapet, og ikke skolens, denne formuleringen viser til. Men komiteen refererer til utsagn om at noen ansatte hadde sluttet på NLA på grunn av dette.

«Begrensninger»

I innstillingen skrev Sandnes og hans medsakkyndige at NLA Høgskolen burde «vurdere hvorvidt høgskolen lykkes i å rekruttere ansatte med høy kompetanse innen alle fagområder, med de begrensninger som ligger i praktiseringen av verdigrunnlaget» (min kursivering).

Sagt på en mer direkte måte mente altså den første sakkyndige komiteen at høgskolens kristne verdigrunnlag kunne vanskeliggjøre både det å beholde og rekruttere fagfolk.

Fagmiljø

Når det gjelder de ansattes kompetanse, kommer to begreper inn. «Førstestillingskompetanse» gjelder stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. «Toppkompetanse» gjelder stilling som professor eller dosent.

Andel førstestillinger ved NLA Høgskolen gikk ganske riktig ned fra 2019 til 2021, men økte så i 2022 og 2023. Tar man hele perioden fra 2018 til 2024, økte antall vitenskapelige årsverk ved NLA med 27 prosent eller 38 nye medarbeidere med formell vitenskapelig kompetanse. I perioden fra 2019 til og med 2023 har NLA en økning i antall «faglige årsverk» på 18 prosent.

Høyere enn snittet

Den første sakkyndige komiteen var altså generelt bekymret for om NLA ville klare å beholde kvalifiserte ansatte og rekruttere nye. Den nye komiteen presenterer tall som viser at bekymringen var ubegrunnet.

Både på førstestillings- og toppstillingskompetanse ligger NLA Høgskolen nå høyere enn snittet for akkrediterte høgskoler totalt sett. Særlig gjelder det for sistnevnte kategori, altså professorer og dosenter.

«Både nyrekruttering og interne opprykk har bidratt til å styrke høgskolens samlede kompetanseprofil», fastslår komiteen, som oppsummerer punktet om fagmiljø slik: NLA «har sannsynliggjort at den har ansatte som dekker den undervisningen, veiledningen og forskningen som skal gjennomføres ved de ulike avdelingene.»

OPPRYKK: Lars Dahle er ett eksempel på internt opprykk blant vitenskapelig anbsatte ved NLA Høgskolen de siste årene. Han er utnevnt til professor. FOTO: KPK

Forskning

Nokut-styret ga den første komiteen medhold i at forskningsproduksjonen ved NLA Høgskolen var for lav i 2021. Også her trakk komiteen NLA Høgskolens verdigrunnlag inn som et potensielt problem (side 26-27).

I utlysningstekstene søker NLA Høgskolen etter folk som vil bidra til at høgskolens formål blir realisert, og som vil arbeide i lojalitet overfor dette. Komiteen mente NLA burde se på om det hadde ført til at høgskolen «ikke klarer å … dokumentere forskning og utviklingsarbeid på nivå med andre akkrediterte høgskoler».

Høyere enn snittet

Den nye komiteen konstaterer at NLA Høgskolen – med det samme verdigrunnlaget og verdidokumentet – to år senere har flere publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk enn snittet blant akkrediterte høgskoler totalt sett. Per faglige årsverk har økningen i produksjonspoeng vært på 125 prosent (fra 0,4 i 2019 til 0,9 i 2023).

– Dokumentasjonen taler for at det har skjedd en positiv utvikling siden 2021. Både nyrekruttering og ansatte som har fått opprykk, har ført til en styrking av fagmiljøet som igjen har gitt resultater i økt forskningsproduksjon, skriver den nye sakkyndige komiteen.

Strategi

Hva er det så som har ført til at NLA Høgskolen nå altså er fullt på høyde med andre akkrediterte høgskoler? «Vi har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene», bekrefter rektor Sigbjørn Sødal overfor sambåndet.no. Han viser til at rekruttering og forskning har vært et satsingsområde siden før hans tid, og at det også har vært en hovedprioritet i strategien siden 2021.

– Vi har jobbet systematisk i rekrutteringsprosessen og med interne opprykk som mange har kvalifisert seg for. Vi har også jobbet systematisk for å styrke forskningen med mer administrativ støtte. Det har vært en samlet mobilisering i hele staben. Det er de ansattes engasjement og arbeid som har ført til dette, sier Sødal.

Utenfra

Sigbjørn Sødal kom utenfra, fra Universitetet i Agder, da han selv ble rekruttert i 2020. Professoren i samfunnsøkonomi er den første rektoren ved NLA Høgskolen som verken er teolog eller pedagog.

Som observatør på redaktørkrakken vil jeg berømme ham for måten han tok tak i revisjonsprosessen på, og at han har stått støtt i både de interne og eksterne stormene prosessen har ført med seg. Sammen med styret har rektor og hans stab vist at det å ha et verdigrunnlag som tar de kristne eierorganisasjonene på alvor, ikke er til hinder for å levere gode akademiske resultater.

Jeg skrev en kommentar i 2018 som skapte debatt. Som redaktør oppfordret jeg NLA, med et fullverdig teologistudium, til å ta den posisjonen som Menighetsfakultetet en gang hadde. Jeg anbefalte NLAs styre og administrative ledelse å bruke alle muligheter som relevante forskrifter og lovverk gir, til blant annet å sette sammen en kvalifisert stab som kan identifisere seg med skolens verdigrunnlag.

Mye kan tyde på at de, innenfor lovens ramme, lykkes med dette, til tross for dystre spådommer fra en sakkyndig komité. Det er gode nyheter for alle, også kristenfolket.

AGDER: Eiken bedehus i Hægebostad oppfordrer folk til å marsjere inn penger til bedehuset. FOTO: PETTER OLSEN

Kroner skal få føtter å gå på

På Facebooksiden til Eiken bedehus oppfordres medlemmene til å delta på Sør-marsjen på søndag. Da medlemmer av Bedehuskirken Lyngdal tok beina fatt i mai, fikk de inn 10.000 kroner.

Sparebanken Sør deler ut totalt én million kroner gjennom Sør-marsjen, ved at alle lag og foreninger i Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og Hægebostad marsjerer kroner inn i klubbkassen.

Søndagene 26. mai og 18. august gikk marsjen i henholdsvis Lyngdal og Farsund. Lørdag 31. august går den i Flekkefjord, og søndag 1. september er det Sør-marsj i Hægebostad. I Hægebostad har Eiken bedehus meldt seg på marsjen.

– Det er en lett måte å samle inn penger på når de først arrangerer noe lokalt, sier Carl Gustav Fidjeland fra Eiken bedehus til sambåndet.no om hvorfor de har meldt seg på.

Synliggjøre
I 2022 arrangerte Sparebanken Sør-marsjen for første gang. Banken skriver på sin hjemmeside at konseptet går ut på at lag og foreninger melder seg på i forkant. På selve marsjdagen kan alle som ønsker, møte opp og opplyse om hvilket lag eller forening de vil gå for. Hver marsjdeltaker får en stemmeseddel de legger i en boks til laget eller foreningen de velger. Alle de påmeldte organisasjonene får betalt ut ifra hvor mange marsjdeltakere som møter opp.

– Vi syns dette er en artig måte å dele ut penger på. Vi ønsker å skape noe lokalt og synliggjøre det som skjer i lokalmiljøene, sier Einar Foss Kvavik, autorisert finansiell rådgiver i Sparebanken Sør, til www.sor.no/blogg.

Sosialt og frivillig
Fidjeland vet ikke hvor mange fra Eiken bedehus som kommer til å gå.

– Vi har bare lagt ut på Facebook at vi er meldt på, og så kan de komme og skrive navnet sitt.

– Hvor mange ønsker dere skal komme, og hvor mye ønsker dere å få inn?

– Vi har ikke noe mål. Det er sosialt og frivillig, men vi håper så mange som mulig kommer, og at vi får inn så mye som mulig.

– Hva skal pengene gå til?

– De vil gå til drift og alt det som skjer på bedehuset, for der er mye aktivitet og mange utgifter.

Lettjente penger
I mai var Bedehuskirken Lyngdal med på Sør-marsjen i Lyngdal. Pastor Steffen Dyve vil gjerne reklamere for arrangementet.

– Nå var vi ikke så mange som gikk. Jo flere som går, desto mer får man jo inn. Vi fikk informasjonen litt sent. Det er lurt at de får ut denne informasjonen tidlig, sier Dyve.

Han var ikke selv med på marsjen, men anslår at det gikk 15-16 personer fra menigheten, og at de fikk inn over 10 000 kroner til konfirmantarbeidet.

– Jeg må jo bare oppmuntre til at alle må gå. Til neste år vil gjøre som kirken gjorde i år, ha litt enkel mat etter gudstjenesten og så går vi sammen hele gjengen.

Hva synes du om resultatet?

– Jeg tenker at å bruke noen timer på å gå en tur og få inn så mye penger, er bare bonus. Det er kjempeinitiativ fra Sparebanken Sør og veldig lettjente penger, synes Steffen Dyve.

 

BERGEN: NLA Høgskolen oppfyller nå alle krav til å være en akkreditert høgskole, ifølge en sakkyndig komité. FOTO: NLA HØGSKOLEN

Tilsynskomité mener NLA oppfyller alle krav

En sakkyndig komité konkluderer nå med at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen oppfyller alle gjenstående krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert 26. august 2024 kl. 11.42.

– Vi er strålende fornøyd, sier rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen. Når sambåndet.no tar kontakt, har rektor bare rukket å informere ledelsen ved skolen om brevet som kom fredag.

Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har satt ned den sakkyndige komiteen. Nokut skal nå saksbehandle rapporten og legge den fram for sitt styre til endelig avgjørelse. Det skjer etter planen i september eller oktober.

– Det er sjelden at styret i Nokut endrer på en slik innstilling, konstaterer Sigbjørn Sødal.

Revisjon

Det var i desember 2019 Nokut åpnet revidering av NLA Høgskolens akkreditering som høgskole. Å være akkreditert betyr at høgskolen har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå.

Bakgrunnen for revideringen var at Nokut hadde mottatt ulike bekymringsmeldinger om NLA Høgskolens praktisering av prinsippet om akademisk frihet, og at forskningsproduksjonen var for lav.

Forskning

I desember 2021 konkluderte Nokut-styret med at NLA Høgskolen oppfylte lovkravene til faglig frihet og ansvar, men at det var mangler når det gjaldt fagmiljø og forskning.

Det er disse to siste punktene den sakkyndige komiteen har vurdert. 1. november i fjor publiserte sambåndet.no en artikkel der høgskolen la fram dokumentasjon på det arbeidet den hadde lagt ned for å oppfylle kravene.

Svar

Fredag kom svaret fra komiteen om at også disse siste punktene er oppfylt.

– Det har vært en samlet mobilisering i hele staben. Det er de ansattes engasjement og arbeid som har ført til dette, understreker rektor Sigbjørn Sødal.

Les mer: Slik ga NLA svar på tiltale (kommentar).

LOVFORSLAG: Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la fredag fram forslag til ny abortlov. Bildet er fra 2023. Foto Erlend C. L. Birkeland/Flickr

Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse

BAKGRUNN Også i Lyngdal kommunestyre var Ap og Sp delt da et stort flertall likevel gikk imot å utvide grensen for selvbestemt abort med seks uker.

Støre-regjeringen la fredag fram et lovforslag som forlenger fristen for selvbestemt abort fra utgangen av svangerskapsuke 12 til utgangen av uke 18. Fra og med svangerskapsuke 19 er det nye abortnemnder som skal avgjøre. Statsrådene fra Sp er imot å utvide abortgrensen.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skjer med lovforslaget. Her vil partienes representanter bli stilt fritt til å stemme etter egen overbevisning. Det betyr at lovforslaget kan bli vedtatt eller forkastet med svært få stemmers overvekt.

Høring

Da lovforslaget var på høring i vår, kom det inn 1277 svar, svært mange av dem fra navngitte eller anonyme enkeltpersoner.

Ingen av bedehusorganisasjonene sendte inn eget høringssvar, men var representert av svaret fra blant annet Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). Mer om det senere. Av forsamlinger i ImF var det kun Fredheim Arena i Sandnes som leverte eget høringssvar.

Lyngdal

Blant de nesten 1300 som svarte på høringen, finner vi Lyngdal kommune. Vertskommunen for ImF-eide Lyngdal bibelcamp og KVS Lyngdal leverte et bemerkelsesverdig klart høringssvar fra kommunestyremøtet 21. mars.

I brevet, som først ble omtalt av Lyngdals Avis, står det at «Norge står på terskelen til en potensielt dramatisk endring … som berører dype etiske og moralske spørsmål om livets begynnelse, individets rettigheter og samfunnets ansvar».

Et flertall på 26 av 29 representanter stemte for forslaget til tekst fra ordfører Unni Nilsen Husøy (Frp). Fra denne kan vi punktvis trekke fram:

    • Utvidelsen av abortgrensen fra 12. til 18. uke er «en dramatisk og uønsket endring i vår samfunnsmoral og verdisetting»
    • Utvidelsen «går langt utover det som er faglig og moralsk forsvarlig»
    • Utvidelsen «krenker i større grad enn i dag de ufødtes rettigheter og undervurderer deres verdi»
    • Utvidelsen «kan bane vei for ytterligere utvidelser»
    • De foreslåtte lovendringene «kan ha langvarige konsekvenser for for synet på livets verdi og retten til liv.»

Delt

Kommunestyret går ikke imot selvbestemt abort i seg selv, men vil altså ikke utvide dagens grense. Flertallet mener myndighetene «heller må sette søkelys på tiltak som verdsetter og beskytter alle liv».

Konkret foreslår kommunestyreflertallet å «forbedre seksualundervisningen og i tillegg øke støtten og oppfølgingen av gravide kvinner» med tanke på alternativer til abort.

Maria Dragland (Ap) satte fram et motforslag som i hovedsak gikk inn for å utvide abortgrensen i tråd med regjeringens forslag. Ifølge Lyngdals Avis fikk hun én partikollega med seg på dette, samt en representant for Sp. Dermed var altså regjeringspartiene delt om abort også i Lyngdal kommunestyre.

«Omdefiner hva et menneske er»

Tidligere nevnte Norme representerer 43 ulike kristne organisasjoner og trossamfunn, deriblant ImF. Disse har til sammen 300.000 medlemmer og 10.000 ansatte som utfører 7500 årsverk. Medlemmene er aktive i 1000 forsamlinger og i 7000 lokallag eller foreninger.

Normes synspunkter er sammenfallende med høringssvarene til Menneskeverd og Norges kristne råd. Norme mener at en utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker, innebærer at «vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi, og når fosteret har krav på juridisk vern».

Det faktum at vi har en abortlov, understreker – ifølge Norme – «at samfunnet vårt mener at fosteret er et individ med egenverd». Ved å øke grensen for selvbestemt abort «endrer vi som samfunn synet både på hva et menneske er og når det har krav på vern». Norme beskriver det som «en alvorlig degradering av menneskeverdet».

Rettsvern

Regjeringen foreslår altså å fjerne abortnemnder med beslutningsmyndighet mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Norme argumenterer imot dette ved å vise til at ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når man selv er part i en sak.», slik den gravide kvinnen altså er.

«Ønsker man å fjerne nemnden, men beholde fosterets rettsvern, må man erstatte den med en annen juridisk instans som ivertar fosterets rettsvern, mener Norme.

Tallene for 2023 viser at antall aborter nå øker i Norge etter over ti år med nedgang. Norme viser til en økende trend blant unge kvinner til å slutte med hormonell prevensjon. Norme mener det er en fare for at også regjeringens forslag kan føre til en økning i aborttallet.

Og i likhet med Lyngdal kommunestyre frykter også Norme at en utvidelse til uke 18 «kan være med og berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang».

Elsket av Gud

Til helhet, der ImF også er medlem, påpeker at menneskeverdet alltid må «bygge på at alle mennesker er elsket fra det øyeblikket det blir unnfanget. Om det lille barnet ikke er elsket av sine foreldre, så er det alltid elsket av Gud», skriver styreleder Ole Gramstad Jensen i høringssvaret.

I stedet for å utvide abort-retten mener Til helhet at mennesket må «tilkjennes sitt rettmessige menneskeverd fra unnfangelse til naturlig død». I likhet med blant andre Fredheim Arena viser Til helhet til at det å arbeide for å få ned aborttallene, også vil «være samsvarende med samfunnets behov for befolkningsvekst».

Blant de mange enkeltpersonene som har sendt inn høringssvar, finner vi Ludvig Nessa, Per Åge Berge, forsamlingsleder på Frikstad bedehus Tor André Haddeland og Roald Evensen.

Drap

I fellesskap med tre andre med samme etternavn, skriver Haddeland at «abort er drap på foster», og at det å «gi seks ekstra uker der kvinner kan ta avgjørelsen. vil føre til flere tapte liv».

– Avslutt aborttilbudet og gi heller gravide kvinner praktisk og psykisk hjelp og støtte så alle velger å bære fram livet de har inne i seg, anbefaler forsamlingslederen.

Mangeårig forkynner i ImF Roald Evensen beskriver også abort som «drap av mennesker».

– At norske leger og politikere kan være så avstumpet i sin tenkning om livets ukrenkelighet fører oss tilbake til tiden før kristenretten ble innført i Norge. Det hviler en dom over Norge pga. vår tenkning og handling med barnet i mors mage, skriver Evensen.

Sorteringssamfunn

Professor emeritus Torleiv Ole Rognum har markert seg sterkt i abortdebatten og har også levert høringssvar. – Min erfaring fra rådgivningssamtaler med noen hundre kvinner i valgsituasjonen, er at de ofte sliter med motstridende følelser. Tid og hjelp til å tenke gjennom konsekvensene av valget, er nødvendig og positivt, uansett hva valget blir, skriver han blant annet.

Som det følger av nestsiste punkt i oppramsingen nedenfor, synes det som om regjeringen gjør et forsøk på å komme bekymringer om et «sorteringssamfunn» i møte.

Dette er forslaget til ny abortlov

  • Ny formålsparagraf. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at loven skal ha et todelt formål. Loven skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv.
  • Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
  • Fosterantallsreduksjon defineres som abort, og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
  • Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
  • Dagens ordning med abortnemder reformeres. Dagens nemnder legges ned, og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
  • De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
  • Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
  • Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.

Kilde: regjeringen.no

ILLUSTRASJON: Fra arrangementsplakaten. Bilderedigering: Sambåndet

Afrikansk dag på bedehuset

Ragnhild Seglem jobbet sammen med lederen i Afrikansk Kulturforening Kristiansand på et asylmottak. Nå inviterer de til afrikansk dag på Finsland bedehus.

Afrikansk Kulturforening Kristiansand har vært en gang på besøk på Finsland bedehus. Finsland hører til Kristiansand kommune og ligger 35 kilometer nordvest for sørlandsbyen.

– Jeg tror det må ha vært for sju–åtte år siden, sier Ragnhild Seglem, som går på Finsland bedehus, til sambåndet.no.

Lørdag ettermiddag 24. august kommer foreningen tilbake til Finsland bedehus for å ha konsert med afrikansk dans og musikk. I tillegg blir det afrikansk mat.

Verdifullt
– De ringte og lurte på om de kunne få komme til oss, forteller Seglem.

– Hvorfor sa dere ja?

– Fordi vi synes det er verdifullt å være sammen med folk fra andre kulturer og lære mer. Så vet jeg at de er brennende kristne. Mange av dem hører til pinsemenigheten Gilgal (på Nodeland i tidligere Songdalen kommune, red.anm.). Det er også en veldig fin måte å få inn andre mennesker på bedehuset som ikke går der til vanlig, svarer Seglem.

Hun fremhever at det er mange gode ressurser som er med i foreningen.

– De er veldig dyktige, og de har ansvaret for hele opplegget. Vi skal bare ønske dem velkommen, og så overtar de.

Jobbet sammen
– Hvordan kom kontakten med denne foreningen i stand?

– Hun som er lederen, og jeg har jobbet sammen på et asylmottak og ble kjent der. Vi var kristne begge to og fikk god kontakt.

Seglem husker at det var et fint arrangement og at mange kom, forrige gang foreningen var på besøk.

Ber mye
– De er veldig ivrige etter å vise sin kultur. Så vet jeg at de ber veldig mye på forhånd, de ber for hver eneste sang og dans. De ønsker at Gud virker gjennom det de gjør, at mennesker skal oppleve Guds nærvær og fred, og de har opplevd at folk hadde begynt å komme på møtene deres etter sånne konserter.

– Hva forventer du skal komme ut av dette?

– Jeg håper jo at folk kjenner på den gleden de formidler, og at de kjenner Guds nærvær der. Jeg vet at de har bedt masse på forhånd. Da har jeg en forventning om at Gud virker, sier Ragnhild Seglem.

Les også: En spesiell gudstjeneste på Fredheim Arena.

Publisert 22. august: Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet (kommentar).

SAMFUNN: Tidligere president Barack Obama oppfordret det amerikanske folk til å leve med uenighet. Det har i høy grad også relevans i Norge. Bildet er fra en gudstjeneste i Washington DC 20. januar 2013. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet

KOMMENTAR Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold må fri seg fra forventningen om at konservative kristne vil endre syn på kjønn.

Marianne Gulli er fylkesleder for «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» i Oslo og Akershus. Etter voldsutøvelsen som skjedde i Oslo 3. august mot to menn som omtales som «skeive», koblet hun blant andre konservative kristne til hatkriminalitet. Det ble det heldigvis debatt av.

«Fornekter»

I Vårt Land 6. august ble fylkeslederen sitert på blant annet følgende: – Det gjelder alle miljøer som på ulike vis fornekter et kjønns- og seksualitetsmangfold. Det inkluderer høyreekstreme miljøer, kristenkonservative og alle lukkede, moralske fellesskap som ikke anerkjenner at transfolk og skeive finnes, og som mener at det å være skeiv er en synd.»

Ifølge Store medisinske leksikon er uttrykket skeiv brukt av mennesker som «ikke finner seg til rette med betegnelser som heterofil, lesbisk, homofil eller bifil, men som har til felles at de på ulike måter utfordrer normer for kjønn og seksualitet».

Ekteskap

På spørsmål fra Vårt Land uttalte fylkeslederen i Fri seg også om det å ikke anerkjenne likekjønnet ekteskap: – Det er ikke å anse som et grønt lys til vold, men jeg mener at man ikke kan se det uavhengig av hverandre, svarte Gulli blant annet.

Marianne Gulli vedstår seg uttalelsene i Vårt Land, men mener det er feil å tolke det som at hun dermed mener at konservative kristne begår vold mot «skeive».

«Ransake»

Henning Mankell, som er styremedlem i Støttegruppa 25. juni og som var med på å starte organisasjonen Skeivt kristent nettverk, har rykket ut til støtte for Marianne Gulli. Til Vårt Land 19. august sier han at konservative kristne bør «velge å være selvransakende.» «Hver og en må se innover, og ikke agere som om de har frikort fordi de mener det er noen andre som er mye verre», framholder Mankell. Vond – verre -verst, der, altså.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020 (se også juni 2022). Bakgrunnen var da at straffelovens paragraf 185 om «hatefull ytring» ble utvidet til å inkludere vern av «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk».

«Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene», skrev vi i lederen for snart fire år siden.

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn, og at det ikke er mulig å «skifte». Vi tror at dette er Guds gode vilje for menneskene.

Vi er altså uenig i det Fri står for, og vi forbeholder oss retten til å fastholde vårt syn, med grunnlag i Bibelen.

I vår tid har det stått fram en ny type misjonærer og moralister.

Men i vår tid har det stått fram en ny type misjonærer som vi blant annet finner i Fri og tilsvarende interesseorganisasjoner. De stiller ikke mennesker på valg, fordi for dem finnes det ingen alternative verdensanskuelser. Uenighet er nemlig det samme som hat.

Om vi som kristne holder fram Bibelens budskap om at homofilt seksuelt samliv er en synd, er vi ikke gode mennesker, mener de nye misjonærene. Om vi fastholder at Gud bare skapte to kjønn – og at det er uttrykk for en skapers gode vilje, har vi holdninger som grenser til det kriminelle.

Lytt til Obama

I sin tale til Demokratenes landsmøte for noen dager siden fant tidligere president Barack Obama det nødvendig å si noe som fram til for 30-40 år siden var selvsagt, i det minste i Vesten: I stedet for å kreve at alle skal være enige, må man finne en måte å leve sammen på i uenighet. Dessverre er dette en lærdom som vi sårt trenger å hente fram igjen om vi fortsatt skal være frie, også medlemmer av Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.