VARSEL: Statsforvalter i Agder, Gina Lund, har sendt et brev til ImF Trossamfunn med overskrift "Varsler tap av registrering". FOTO: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons. Montasje: Sambåndet

Truer med å avregistrere ImF Trossamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

Statsforvalteren i Agder varsler nå at ImF Trossamfunn kan miste registreringen som samme organ har godkjent to ganger.

Publisert 17. april 2026 kl. 07.34. Oppdatert kl. 09.55.

Torsdag 16. april ble det loggført et brev i den offentlige postjournalen med følgende dramatiske overskrift: «Varsler tap av registrering». Brevet, som er datert 8. april, er fra Statsforvalteren til ImF Trossamfunn.

Statstilskudd

Brev som offentlige myndigheter sender eller mottar, er i utgangspunktet offentlige, og sambåndet.no har sendt krav til Statsforvalteren om innsyn i brevet.

Dersom ImF Trossamfunn mister registreringen, mister det også retten til å søke om statstilskudd. Fir ImF Trossamfunn handler det om ca. 1,6 millioner kroner i året.

Hjemmel

Sambåndet har fulgt saken lenge. Nyeste artikkel er fra 30. mars. Da handlet det om et brev til Statsforvalteren der ImF Trossamfunn ba om svar på hvilket lovgrunnlag det statlige organet har for å vurdere registreringen på nytt.

Samtidig understreket trossamfunnets styre at de er villig til å vurdere ytterligere endringer i hvordan trossamfunnet er organisert.

Aktivitet

Statsforvalteren har på sin side satt spørsmålstegn ved det de beskriver som trossamfunnets «egen aktivitet» opp mot organisasjonen ImF sin aktivitet. Statsforvalteren har to ganger tidligere godkjent ImF Trossamfunn basert på virksomheten til mor-organisasjonen ImF.

Etter at opprinnelig versjon av denne artikkelen ble publisert, har sambåndet.no fått innsyn i brevet, som er på seks sider. Statsforvalteren i Agder godkjente registrering av ImF Trossamfunn seinest 22. desember 2022. Det var etter at det var kommet ny trossamfunnslov.

Innrømmelse

«Statsforvalteren erkjenner at vi i 2022 ikke skulle ha godkjent søknaden om registrering som trossamfunn fra ImF Trossamfunn slik samfunnet ble beskrevet i søknaden», står det i brevet.

Seksjonsleder Irene Palm Hansen understreker at trossamfunnet «har vært åpent om sin organisering og etter beste evne har forsøkt å inøtekomme Statsforvalterens ulike henvendelser, og at det ikke har opptrådt på en klanderverdig måte».

Frist

I korte trekk mener Statsforvalteren at ImF Trossamfunn ikke oppfyller lovens krav når det i realiteten er organisasjonen ImF som, enten direkte eller ved tilsluttede enheter lokalt, utøver virksomheten. ImF Trossamfunn får en frist til 20. mai med «å uttale seg til varselet og eventuelt rette opp i forholdene».

– Vi må ha møte i styret for ImF Trossamfunn for å bli enig om hvordan vi responderer, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF til sambåndet.no.

Han er ikke lenger styreleder i trossamfunnet, men fungerer som rådgiver.

Krevende

– Vi ønsket å utfordre Statsforvalteren på hjemmelen. I brevet erkjenner Statsforvalteren at det er de som har gjort et vedtak som de nå mener er feil, konstaterer Haugland.

Han påpeker også at det ikke ligger noen kritikk av ImF Trossamfunn i brevet.

– Men visst det viser seg at de har hjemmel til å reservere godkjenningen, setter det oss i en krevende situasjon der vi må gjøre et grundig arbeid for å se på endret organisering. Da vil jeg tro og forvente og at vi får nødvendig tid til å gjøre dette.

Prinsipielt

Generalsekretæren viser til at «dette kan løfte noen prinsipielle spørsmål om hva trossamfunnet skal være».

– Både NLM og Normisjon er i prosesser som har ganske store likhetstrekk. Da er det en styrke å kunne utveksle kompetanse oss tre i mellom.

Diskusjon

Han understreker at det for tidlig å si hvordan trossamfunnet eventuelt skal omorganiseres.

– Jeg har noen tanker, ikke minst basert på de to andres erfaringer, om mulige løsninger. Så må vi ha en intern diskusjon i styret for trossamfunnet og trolig også i ImF-styret.

Holder tilbake tilskudd

– Aller mest handler det fra Statsforvalteren side om at statstilskuddet går fra trossamfunnet til ImF, fordi det er der aktiviteten ligger.

Statsforvalteren skriver også at de legger søknadene om statstilskudd for 2025 og 2026 på is. Det sammed gjelder godkjenning av nye vigslere.

NY AVDELING: Indremisjonshjemmet får en ny avdeling på Kalfaret i lokalene i Kalfarveien 102/Nubbebakken 1. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Indremisjonshjemmet med ny utvidelse av tilbudet til rusavhengige

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon har kjøpt Blå Kors sin eiendom i Bergen for å utvide rusomsorgsarbeidet.

Indremisjonshjemmet, som er Bergens Indremisjons bo- og omsorgssenter for rusavhengige menn, har nylig fått på plass en driftsavtale med Bergen kommune på 25 plasser for rusavhengige som klarer seg selv. Det blir et tilbud til både kvinner og menn.

I februar kjøpte Bergens Indremisjon Blå Kors sin eiendom Kalfarveien 102/Nubbebakken 1. Kjøpesummen var 25.750.000 kroner. Det skal bli en underavdeling av Indremisjonshjemmets drift i Hollendergaten 13/15. Bergens Indremisjon publiserte selv nyheten i nyeste nummer av kretsbladet Vårt Liv, som kom ut 14. april.

Ønsker å utvide
– Vi ønsker å utvide arbeidet vi driver, for vi vet at vi er gode på rusomsorg, og at vi driver veldig godt på Indremisjonshjemmet. Nå var det muligheter når Blå Kors skulle selge bygningsmassen, til å utvide sånn at vi kan hjelpe enda flere, sier daglig leder Bjørn Heradstveit til sambåndet.no.

Han viser til at det er over 600 bostedsløse i Bergen, og at dette for 300-350 av disse er rusrelatert.

– Det er et veldig stort behov. Hvis vi kan hjelpe 25 av dem, så er vi glade for det.

Planer
Nå holder de på å få godkjenning til å bygge heis, og de skal bygge om og utstyre hyblene med bad og kjøkken. Noen av hyblene skal også være universelt utformet. Kvinnene og mennene blir plassert i hver sin etasje.

Planen er at avdeling Kalfaret skal komme i drift våren 2027, og at den vil bli styrt fra Hollendergaten. Ifølge Bergens Indremisjons blad Vårt Liv tenker man at noen av de ansatte i Hollendergaten skal kunne flyttes til Kalfaret i første omgang,

På avdelingen vil det være en bemanning på tre miljøterapeuter på dagtid, to på kveld og to på natt. I tillegg tenker man også å ansette en vaktmester i bygget.

I 2023 utvidet Indremisjonshjemmet sitt tilbud da Bergens Indremisjon kjøpte nabobygget Hollendergaten 13 for å gi et tilbud til rusbrukere over 60 år.

Visjonen
– Hva betyr den nye utvidelsen av tilbudet til rusmisbrukere for Bergens Indremisjon?

– Det er en del av visjonen vår å drive diakonal virksomhet, og det ligger i statuttene våre at vi skal drive omsorgsinstitusjon. Så det ligger midt i det vi ønsker. Jeg kjenner på veldig takknemlighet og glede over at dette legger seg til rette, sier BjørnHeradstveit og legger til:

– Jeg brenner veldig for de rusavhengige i Bergen.

Også publisert 16. april 2026: Ole Abel Sveen 90 år.

JUBILANT: "Enten det har vært forkynnelse fra talerstolen eller ved pianoet, har budskapet vært båret av en sterk bibeltillit og et inderlig ønske om at mennesker skal få møte Jesus som sin frelser", skriver Jarle Haugland.

Ole Abel Sveen 90 år

/0 Kommentarer/i , /av

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF gratulerer sin forgjenger fra 1980-96, Ole Abel Sveen, med 90-årsdagen 12. april.

Gratulerer med 90-årsdagen, Ole Abel Sveen!

Det er med stor takknemlighet og dyp respekt vi i ImF får være med og gratulere Ole Abel Sveen med hans 90-årsdag. Vi kan se tilbake på 75 år i tjeneste – for Ordet, for misjonen og for menneskene han har møtt på sin vei.

Lang tjeneste

Allerede som 15-åring begynte Ole Abel sin forkynnergjerning, da han reiste til Voss sammen med Henrik Røykenes.

Siden den gang har han stått i tjenester og oppgaver som få andre kan vise maken til. Som evangelist, sanger, forkynner, leder og generalsekretær har han forvaltet sine gaver med trofasthet, varme og tydelighet. Enten det har vært forkynnelse fra talerstolen eller ved pianoet, har budskapet vært båret av en sterk bibeltillit og et inderlig ønske om at mennesker skal få møte Jesus som sin frelser.

Gjenkomst

Ole Abel har aldri søkt rampelyset. «’Du får skrive at jeg venter på Herrens gjenkomst’, sier han på telefonen, og ber om å få slippe intervju», skrev Sambåndet i forbindelse med hans 70-årsdag.

Kanskje han kan være et viktig vitnesbyrd til vår tid om at den gode påvirkningen i menneskers liv ikke først og fremst skjer gjennom synlighet, men ved å peke på Jesus. Tildelingen av Kongens fortjenstmedalje i gull i 2003 vitner også om en tjeneste som har hatt stor betydning.

Vi takker for et liv i tjeneste, for troskapen og for vitnesbyrdet – og ønsker Ole Abel Guds rike velsignelse videre, sammen med familien.

Hjertelig gratulerer med dagen!

Jarle Haugland, generalsekretær

KURS: Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård er ImFs kontaktperson inn mot Alpha Norge. FOTO: Brit Rønningen

ImF blir partner i Alpha Norge

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung er allerede partnerorganisasjon i Alpha Norge. Nå blir også ImF det. Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i ImF erfarer at Alphakurs er en god måte å nå nye på.

På sist møte vedtok ImF-styret å melde ImF inn som partnerorganisasjon i Alpha Norge. Rifsgård er ImFs kontaktperson inn mot evangeliseringsverktøyet.

– Vi ønsker å være en del av det Alpha gjør i Norge og i verden. Vi tenker at Alphakurs kan være en måte å nå nye på. Erfaringen i verden og i Norge de siste årene er at dette har vært den mest effektive måten å nå nye mennesker på, sier han til sambåndet.no.

Stor hjelp
– Hva vil det bety for ImF at dere blir partnerorganisasjon til Alpha Norge?

– Vi håper at det blir brukt, og at flere folk kjenner til det hva dette er og hvordan man kan bruke det. Det er et såpass lett opplegg at de fleste kan få det til uten å ha store ressurser.

Misjonslederen fremholder at Alphakurs er en stor hjelp for å få i gang samtaler om tro, og at det er noe som er lett å invitere inn til. Det er også tidsbegrenset, noe som gjør det lettere å forplikte seg til.

– Samtidig er man ikke avhengig av at det er kurskveld. Hvis en ønsker tilgang til ressursene, kan en gå sammen med en annen for å snakke om tro. Det kan være en effektiv måte hvis en ønsker å investere tid i et menneske. Man kan gjøre det når en vil, når det passer, sier Rifsgård.

Tall og mål
Tall fra Alpha Norge viser at det i Norge i 2025 ble holdt 1000 Alphakurs med 20.000 deltakere. Ifølge brev fra Alpha Norge til organisasjoner om partnerskap med Alpha Norge, vil Alpha i 2033 feire 2000-årsjubileet for Jesu oppstandelse og inviterer til et tiår med evangelisering.

Organisasjonen har et felles mål om å nå 100 millioner alphadeltakere innen 2033. For Norge er målsetningene å se Alphakurs i alle kommuner i Norge, at alle i Norge skal ha blitt invitert med på Alphakurs, og at minst 0,5 millioner personer skal ha gått på Alpha i Norge.

Frekhaug Indremisjon
For ikke lenge siden hadde Frekhaug Indremisjon, der Rifsgård er pastor, Alphakurs.

– Et ukrainsk ektepar var med på kurset, og de har blitt med på gudstjenester hos oss og den interkulturelle møteplassen som vi har, forteller Rifsgård.

Frekhaug Indremisjon arrangerte Alphakurset sammen med andre menigheter, og de hadde det på en nøytral plass.

– Det var lettere for folk å komme.

Oppfølging
– En ting er å ha kurs, men hva skjer etterpå? Kan du si litt om det?

– Det er viktig at en ikke tenker at det er kurset, og så er en ferdig. Man må forberede seg på at det kan bli en del oppfølging og disippelgjøring av de som kommer til tro. Det krever en del, men det er veldig givende, sier misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i ImF.

 

ÅRSMØTE: Kretskontoret til ImF Midthordland ligg på Fjell-ly. No kan det gå mot nedlegging av kretsen, medan leirstaden er blitt skilt ut som eige AS. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Midthordland eitt vedtak frå nedlegging

/1 Comment/i , /av

Årsmøtet i ImF Midthordland gjekk måndag kveld inn for å leggja ned kretsen. Andre gongs avrøysting skjer i september.

Det var 63 utsendingar på årsmøtet. 52 røysta «ja» til nedlegging, ti røysta «nei», og ei røyst var blank. Det opplyser kretsveteran Willy Landro, som var til stades, til sambåndet.no.

– Det var ein nøktern og ryddig debatt, seier han.

Nytt årsmøte

Nedlegging krev to tredjedels fleirtal på to årsmøte. 52 av 63 oppfyller det kravet.

– Det skal kallast inn til ekstraordinært årsmøte ein måndag i september. Om det blir to tredjedels fleirtal då også, skal ulike alternativ for kva som skal skje med arbeidet til kretsen, utgreiast, sier Landro.

Nordhordland

Heilt sidan organisasjonsprosessen i ImF vart starta etter generalforsamlinga i 2019, har styret for ImF Midthordland arbeidd for ei samanslåing med nabokretsen Nordhordland Indremisjon. Det har vore samtalar mellom kretsane om samarbeid som Sambåndet sist skreiv om i nr. 5/25.

I eit dokument til årsmøtet måndag skriv styret for ImF Midthordland at dei opplever «liten vilje» frå Nordhordland si side til å gå vidare med saka.

– Då har det lita hensikt å bruka tid og ressursar på dette, konstaterer styret.

Styret

Bakgrunnen for ynskje om kretssamarbeid med endeleg mål om samanslåing, er at det har vore særs vanskeleg å få kandidatar til kretsstyret i Midthordland. Dei to siste åra har det ikkje lukkast i det heile, og sitjande styret har sagt seg villig til å halda fram til det er avklart kva som skal skje med kretsen.

Styret viser også til at fleire mindre forsamlingar har samla seg i større einingar, som ImF Straume og Logoskirken. Det krev meir av medlemmene i forsamlingane, og det blir mindre engasjement for kretsen.

Besøk

Styreleiar Paul Rødstøl har dei siste månadane besøkt 16 ulike bedehus/forsamlingar i Midthordland for å høyra kva dei meiner om kretsen si framtid. På førehand fekk dei også høve til å svara på spørsmål skriftleg.

Styret rapporterer til årsmøtet at svara var nokså eintydige.

– Dei fleste gjev uttrykk for at dei klarar seg utan kretsen – at kretsen si tid kanskje er forbi, oppsummrer styret.

Berre to av forsamlingane svara at dei kan stilla med personar til eit kretsstyre.

To forslag

På bakgrunn av dette la kretsstyret fram to alternative forslag i sakspapira til årsmøtet. Det første er å halda fram som eigen krets men med berre tre personar i styret. Det vil kreva lovendring. Administrative oppgåver meiner styret skal ivaretakast av ImF sentralt.

– Skal Midthordland halda fram som eigen krets, må det ha ei hensikt. Årsmøtet må fastsetja spesifikke mål for styret og tilsette, presiser kretsstyret.

Utgreing

Alternativet, og det som kretsstyret tilrår, er å leggja ned kretsen og overføra verksemda anten til a) ImF, etter modell av Sogn og Fjordane, b) Fjell-ly misjons- og konferansesenter – som i fjor vart eige AS – eller under c) ei av forsamlingane i kretsen. Styret tar ikkje stilling til kven som eventuelt skal overta verksemda.

– På årsmøtet måndag kveld vart det berre stemt over ja eller nei til nedlegging. Det andre må utgreiast før ein kan ta stilling til det, seier Landro.

På årsmøtet kom det signal frå ImF sentralt om at det kunne vera aktuelt å ta over verksemda. Same signal kom frå foreininga på Ågotnes bedehus og frå forsamlinga ImF Straume.

Heimel

I både løysing a, b og c skal evangeliseringsfondet forvaltast av den som tek over. Pengane i kassen ville styret, i sakspapira, overlata til ImF eller Fjell-ly alt etter som, medan det er uklart frå styret si side kva som skjer med kassen dersom kretsen blir lagt under ei foreining eller forsamling.

Det er framleis ImF Midthordland som har heimelen til eigedomen som Fjell-ly står på. Kretsstyret hadde først tenkt å la kretsen bestå formelt, men vera sovande. Då ville ein sleppa å betala dokumentavgift for overdraging av heimelen til Fjell-ly. Men no har kretsstyret kome tii at dei vil tilrå å overføra heimelen og betala avgifta. Grunnen er at det ville vore vanskeleg om Fjell-ly skulle trengja tillating frå ein krets som i realiteten ikkje eksisterte.

STORD: ImF Fitjar er en nyplanting innen indremisjonsfamilien. Johannes Olsen (i midten) og Rune Kvilhaugsvik (framoverlent til høyre) er sentrale her. Bildet er fra 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF har plantet tre nye fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Uten "hjelp" fra utenforstående migrant-menigheter ville Sendt Norge vært langt fra målet om 400 nye kristne fellesskap de siste ti årene.

Mellom 306 og 324 menigheter er etablert i Norge i perioden 2015 til 2025. Det viser en rapport fra det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge som ble offentliggjort torsdag kveld 9. april. Tallet inkluderer plantinger som er startet opp, men som ennå ikke regnes som etablerte (s. 13).

Sendt Norge hadde en visjon om at det skulle plantes 400 menigheter i denne tiårsperioden. Legger vi 324 plantinger til grunn, er måloppnåelsen på 81 prosent.

Innvandrere

Rapporten påpeker imidlertid en viktig nyanse: «Med kun plantingen i Sendt‑nettverket ville tallet vært langt lavere.» (s. 5). Det kommer fram at migrantbaserte menigheter har utgjort en betydelig andel av menighetsplantingene i Norge de siste fem årene (s. 9), nærmere bestemt 32 prosent (s. 14).

Sammen med 16 prosent plantinger innen Den katolske og Den ortodokse kirke utgjør dette 48 prosent av det totale bildet i perioden 2021-2025 (s. 13). Sendt-nettverket står dermed for 52 prosent av plantingene.

ImF

Innen Sendt-nettverket var det en nedgang i plantinger i koronaperioden, men rapporten slår fast at det nå er en positiv trend (s. 14). 145 fellesskap er plantet i perioden 2021-2025.

ImF er registrert med tre av disse. Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i ImF opplyser til sambåndet.no at dette er ImF Fitjar, som Sambåndet skrev om i nr. 11/18, Haramfellesskapet på Sunnmøre og Logoskirken i Bergen.

Mål

I tillegg kommer en rekke felles bedehusforsamlinger – Åkra, Sykkylven, Skodje, Lindesnes, Konsmo og Flekkefjord.

Målet som ImF satte seg i 2014, var å plante hele 20 nye fellesskap fram mot 2025.

2021-2025

Av de 145 fellesskapene de fem siste årene har Den katolske kirke én planting og Den ortodokse kirke 22. Sammen med 47 uavhengige migrantmenigheter utgjør disse 48 prosent av plantingene fra 2021 til 2025.

Flest nye

67 prosent av de nye fellesskapene i tiårsperioden oppgis å være nyplantinger (s. 17), det vil si at de i liten eller ingen grad bygger på noe fra tidligere. 10 prosent er replantinger, det vil si at fellesskapet etableres med nytt lederskap, ny struktur og ofte nytt navn (f.eks. Logoskirken).

Over 80 prosent av plantingene skjer i byer og større tettsteder.

Effektiv

– Samlet peker rapporten på at menighetsplanting i Norge er på vei inn i en ny og spennende fase, men fortsatt avhengig av sterke team, tydelig visjon lokal forankring og gode støttesystemer. Planting fremstår som en av Den kristne kirkes mest effektive misjonale strategier, oppsummerer rapportskriverne Jarleif Gaustad (Misjonssambandet) og Per Eivind Kvammen (Pinsebevegelsen).

HÅ: Det var godt oppmøte på påskemøtene på Ognatun. FOTO: Johan Halsne/Tor André Johannessen

Snudde seg rundt da festival ble avlyst

/0 Kommentarer/i , /av

Da Plussreiser måtte avlyse påskefestival i Lyngdal på grunn av for få påmeldte, laget ImF Rogaland til påskemøter på Ognatun i stedet.

I påsken inviterte Plussreiser til Påskefestival i Lyngdal med møter i KVS-hallen fra 2.-5. april. Klaus Muff, Johan Halsne og Ragnar og Aud Karin Ringvoll skulle være talere, og sang var ved Sarah og David Åstrøm.

Det arrangementet ble imidlertid avlyst i slutten av februar.

Få påmeldinger
– Vi avlyste fordi vi hadde altfor få påmeldinger til opplegget som vi laget til. Folk måtte melde seg på, for det var en pakke med tilbud om buss og overnatting, sier administrasjons- og økonomileder Kurt André Henriksen i Plussreiser til sambåndet.no.

– Det kan hende at folk ikke ønsket den pakken, men bare ønsket å ta det litt sånn på egen hånd, legger han til.

Initiativ
Men talerne og sangerne fikk likevel talt og sunget i påsken. Da påskefestivalen ble kansellert, tok ImF Rogaland initiativ.

– Vi så at det var en mulighet til å lage et tilbud rundt det på Ognatun, og vi bare tok en avgjørelse og sa at «vi arrangerer og ser om det funker», og vi gikk for det, forteller kretsleder Johan Halsne i ImF Rogaland.

Det har ikke vært påskemøter på Ognatun tidligere, siden leirstedet har vært utleid til andre arrangement.

– Men dette året var påsken ledig, og derfor gjorde vi det da det ikke ble noe i Lyngdal, forklarer Halsne.

Tilbakemeldinger
Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften var det bibeltimer og sang- og musikkmøter, og første påskedag var det formiddagsmøte. Kretslederen opplyser at det var mellom 85 og 120 på bibeltimene og 150-170 på kveldsmøtene.

– Det vil vi absolutt si var et oppmøte som vi er veldig fornøyde med, sier Halsne.

– Hva sitter du igjen med etter påskemøtene?

– Vi sitter igjen med veldig mange gode tilbakemeldinger fra folk som var der. Jeg tenker at det å ha samlinger som dette når det er påske, må være helt naturlig for oss. Det er den største kristne høytiden.

– Dere kan tenke dere å gjenta dette?

– Det vil vi gjenta, lover kretsleder Johan Halsne i ImF Rogaland.

PÅSKEMØTE: Bibelskolelærer Gunhild Redse Cornelius er en av talerne på påskemøtene i Straume Forum. Bildet er fra 2016. FOTO; SAMBÅNDET ARKIV

Skal feire påske med å tale

/0 Kommentarer/i , /av

I år skal Gunhild Redse Cornelius feire påske hjemme på Sotra, men hun ikke helt fri. Hun skal tale i Straume Forum på skjærtorsdag.

Også i år blir det påskemøter i Straume Forum. De arrangeres i samarbeid mellom Indremisjonsforbundet, Bildøy bibelskole, ImF Straume og ImF Midthordland.

Skjærtorsdag skal lærer Gunhild Redse Cornelius på Bildøy bibelskole tale, langfredag bærer pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume fram budskapet, første påskedag er det fritidsforkynner Odd Roger Nesjes tur, mens førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen er taler andre påskedag.

En opptakt
– Jeg gleder meg til å tale på denne spesielle kvelden hvor vi skal fokusere på det som skjedde ved det siste måltidet og i Getsemanehagen etterpå. Skjærtorsdag er en opptakt til selve påskehandlingen, til det som skjer videre. Jeg håper den første kvelden kan gi en god inngang, sier Redse Cornelius til sambåndet.no.

Fotvask og tjeneste
– Hva vil du fremheve med tanke på hva som skjedde på skjærtorsdag?

– Det blir å trekke frem fotvasken, denne ydmykheten hos Jesus, måten han elsker sine, og også komme med et bud om å gjøre det samme, svarer Redse Cornelius og legger til:

– Så skal vi selvfølgelig feire nattverd. Der kan vi komme til Gud med alt som vi bærer på.

Første gang
Det er første gang hun deltar på påskemøtene i Straume Forum.

– Vi bruker vanligvis å reise bort i påsken, men i år blir det hjemme-påske på Sotra. Min mor kommer på besøk.

Godt å møtes
Gunhold Redse Cornelius har hørt at det bruker å komme folk fra ulike sammenhenger på påskemøtene.

– Det blir spennende å se hvilken forsamling man får. Vi troende er samlet om det viktigste i påsken, og vi har dette viktigste budskapet til felles, og det forener oss. Da kan det være godt å møtes på tvers av ulike sammenhenger, sier hun.

VEKSLING: Knut Kvamme skal etter planen gi seg som pastor fra nyttår 2027. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Knut Kvamme i siste år som pastor

/0 Kommentarer/i , /av

Både Bedehuskirken i Lyngdal og Nainkyrkja på Voss ser etter ny pastor da pastorene Steffen Dyve og Knut Kvamme skal slutte.

Den 18. mars 2026 hadde Bedehuskirken Lyngdal en stillingsutlysning på sin Facebook-side der de søker etter pastor i 100% stilling. Forsamlingen er tilsluttet Misjonssambandet (NLM), Indremisjonsforbundet (ImF) og Normisjon.

I dag er Steffen Dyve pastor i 50% stilling.

Satser på småbruk
– Jeg gir meg. Vi vil satse fullt på småbruket vårt som er Inn på tunet-gård rettet inn mot demensomsorg for de som er i tidlig fase av demens, og i tillegg alternativ skolearena, der vi har elever på gården hver dag. Det sier Steffen Dyve til sambåndet.no og legger til:

– Vi vil fortsette å engasjere oss frivillig i Bedehuskirken Lyngdal. Det er vårt åndelige hjem.

Vekst
Eldsterådsleder Johnny Iversen forteller at menigheten har hatt stor vekst over flere år, særlig i barne- og ungdomsarbeidet, og at de er over 150 medlemmer.

I tillegg til pastorstillingen er André Heradstveit ansatt som ungdomsleder. Han slutter til sommeren.

Behov

– Da blir vi sittende igjen uten stab. Nå søker vi etter pastor først, sier Iversen og forklarer:

– Vi har hatt lite stab og et høyt frivillig engasjement, men så er det også en grense når arbeidet blir så stort. Behovet for å øke ansattressursen har blitt større, og det å jobbe mer målrettet med menighetsutvikling, siden arbeidet har vokst og blitt mer omfattende.

REKRUTTERING: Johnny Iversen er eldsterådsleder i Bedehuskirken Lyngdal. FOTO: PRIVAT

Vanskelig kombinasjon
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi ser etter en som har erfaring fra menighetsarbeid og kan ha ansvar for daglig drift og samtidig er en hyrde. Det er en vanskelig kombinasjon, forkynnelse og administrativt arbeid, men stillingen er fritatt for økonomiforvaltning, svarer Iversen.

– I pastortjenesten er det forkynnelse, veiledning og sjelesorg. Vi har mange barnefamilier, så det er mange barn som blir døpt hos oss, fortsetter han.

Pastorkall
– Har dere fått mange henvendelser eller søknader?

– Vi har nylig lyst den ut, så vi har ennå ikke fått noen henvendelser, men vi håper der er noen ute i en av organisasjonene vi er tilsluttet, eller andre, som kjenner på et pastorkall, sier Johnny Iversen.

Voss

Også Nainkyrkja på Voss søker etter pastor på finn.no. Knut Kvamme er pastor i dag.

– Nå kjenner jeg på at jeg har stått i det lenge som forsamlingsleder og så pastor. Jeg er ikke pensjonist ennå, men jeg kjenner på at det kan være en fin tid å en veksling i fellesskapet vårt, sier Knut Kvamme til sambåndet.no.

Etter planen slutter han som pastor fra nyttår 2027.

Veksling

– Jeg håper vi får en ny pastor i løpet av 2026 slik at vi kan veksle og gå litt sammen i en periode. Vi er i en veldig god fase som forsamling, der det er mange ting som skjer. Så det er en god tid for å få en veksling i pastorstillingen.

Kvamme har ikke helt klart for seg hva han skal gjøre videre.

–Men vi er åpne for ulike ting. Sånn som det ser ut, så blir vi boende på Voss og vil engasjere oss lokalt i frivillig arbeid, sier han.

SER FOR SEG: "Man sitter igjen og kjenner på at man har vært på en teaterforestilling der man ser Paulus foran seg der han presenterer eller forkynner sitt brev", skriver Brit Rønningen om Torbjørn Øygards fremføring av Romerbrevet. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Romerbrevet dramatisert

/0 Kommentarer/i , /av

OMTALE Kan et brev som inneholder en teologisk utlegning, bli levendegjort som en slags teaterforestilling? Torbjørn Øygard har klart å gjøre det.

Bibel & Bønn står på programmet til ImF Straume. Denne onsdagskvelden blir det litt spesielt, for i stedet for bibeltime skal Torbjørn Øygard fra Eikelandsosen i Bjørnafjorden kommune i Vestland fremføre Romerbrevet. Tjue minutter før det begynner sitter folk og venter på å slippe inn i salen.

Roald og Gunn Berit Evensen er blant dem som har møtt opp i god tid før det hele starter.

– Vi har hørt det to ganger før. En gang på Florvåg bedehus på Askøy og en gang i Betlehem i Bergen, sier Roald Evensen til sambåndet.no.

OPPLEVELSE: Roald og Gunn Berit Evensen har sett fremføringen av Romerbrevet to ganger. De synes det er en stor opplevelse.

Stor opplevelse
– Hva synes dere om fremføringen?

– Det er en stor opplevelse. Jeg var spent på kapittel 16 i Romerbrevet med alle de merkelige navnene, hvordan han ville klare det. Han klarte det med glans.

– Det var veldig bra og oppbyggelig å høre på, og han var veldig flink, synes Gunn Berit Evensen.

– Jeg har drevet mye reklame for dette, legger Roald Evensen til.

Pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume kan bekrefte det.

– Det var Roald Evensen som tipset oss om dette. Vi går gjennom Bibelen, og nå er vi kommet til Romerbrevet, forteller Ferstad.

Dypt og massivt
Så er klokken 19, og fremføringen begynner. Det er cirka 80 personer i salen. Ferstad åpner med noen innledende ord.

– Brevet er kjent for dypt og massivt innhold. Det er nokså skiftende innhold i det, og det vil oppleves engasjerende i skiftende grad. Vi gjør oppmerksom på at i enkelte avsnitt kan enkeltpersoner komme til å kjenne seg ekstra pekt på og dømt både tidlig i brevet og lenger ute, sier Ferstad.

Som en trøst føyer han til:

– Når Torbjørn setter seg i stolen, vil han markere at han ikke ser på seg selv som bedre enn noen andre. Tvert imot. Vi står alle uten ære for Gud.

NÅDEN: Torbjørn Øygard viser hvor nåden er å finne, hos den oppstandne Kristus.

Levende
Øygard gjør seg klar og går på scenen. Der er det en liten talerstol hvor Bibelen ligger, og en stol ved veggen, den Ferstad har nevnt. På høyre side henger et lerret med den oppstandne Kristus. På venstre side er det et lerret med et bilde av tre kors.

«Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium», begynner Øygard.

Med en gang blir en revet med. Øygard forteller Romerbrevet, og han gjør det levende. Han bruker kroppen og stemmen til å fremheve teksten.

Peker
«Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv», siterer Øygard og peker først på noen vi kan se for oss står fremfor ham, for så å peke på seg selv for å vise at han fordømmer seg selv.

«Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus», fortsetter han og peker på bildet av den oppstandne Kristus.

Når Øygard kommer til Romerne 7,12: «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.», tar han opp Bibelen og viser den frem.

Spenningesfylt
For undertegnede blir det sterkt når Øygard siterer avsnittet i kapittel 9 der Paulus skriver at Gud elsket Jakob, men hadde uvilje mot Esau, og at dette ikke viser at Gud er urettferdig. Han fremfører det slik at man sitter igjen med nettopp det spenningsfylte som ligger i teksten.

Det er også sterkt når Øygard på slutten sier: «Gud være med dere alle» og åpner armene mot salen, som om han lyser velsignelsen.

BEGEISTRET: Brage Flostrand er begeistret for hva han har vært med på.

Begeistret
Brage Flostrand er begeistret for det han har vært med på denne kvelden.

– Det var helt fantastisk og kult at han klarte å sitere hele Romerbrevet uten å lese det, synes han.

Han forklarer at han egentlig ikke skulle vært her i kveld, men på bibelgruppen sin som er knyttet til Kristent Fellesskap på Skjold i Bergen. På frisørsalongen der han jobber som frisør, klippet han håret til en kamerat som går i samme menighet, men i en annen bibelgruppe.

– Hans bibelgruppe bestemte seg for å gå hit i kveld i stedet for å ha vanlig bibelgruppe. Så jeg byttet og ble med deres bibelgruppe i stedet, sier Flostrand.

Man sitter igjen og kjenner på at man har vært på en teaterforestilling der man ser Paulus foran seg der han presenterer eller forkynner sitt brev.

Publisert 26. mars 2026: Dømt etter lov som har rasistiske trekk (kommentar om Päivi Räsânen).

DØMT: Den kristne politikeren Päivi Räsänen er overraskende funnet skyldig i oppfordring til hat mot homofile, etter å ha blitt frifunnet i to lavere rettsinstanser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dømt etter lov som har rasistiske trekk

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Loven som den kristne politikeren Päivi Räsänen er dømt etter, reduserer enkeltmennesker til en gruppe av likesinnede. En slik prosess defineres som rasisme.

Torsdag 26. mars ble Päivi Räsänen dømt av finsk høyesterett for «oppfordring til hat mot en etnisk gruppe» (les: homofile) i forbindelse med et hefte hun skrev i 2004. To av de fem dommerne tok dissens, og dommen ble dermed avsagt med knappest mulig flertall.

Nettavisen Verdinytt var først ute med å omtale domsslutningen. Straffen ble en bot på det som i norske kroner tilsvarer om lag 20.000 kroner.

Jeg har lest dommen basert på en automatisert oversettelse av den til norsk. Jeg må derfor ta forbehold om at oversettelsen er korrekt.

Hefte fra 2004

Det den kristne riksdagspolitikeren er dømt for, er altså noen avsnitt i et hefte hun skrev i 2004. Disse er gjengitt i dommen, og jeg tar med noen utdrag:

«Til syvende og sist er spørsmålet om homofili er en nøytral tilstand eller en negativ utviklingsforstyrrelse for personen selv (…) Et seksuelt avvikende følelsesliv er sjelden en bevisst, selvvalgt eller forårsaket tilstand. Den finnes i bakgrunnen av forstyrrelser knyttet til psykoseksuell utvikling både i tidlig barndom og ungdomsårene. Homofil tilbøyelighet er i seg selv ikke en egenskap sammenlignbar med et psykisk helseproblem eller fysisk sykdom. På den annen side viser de vitenskapelige bevisene ubestridelig at homofili er en forstyrrelse i psykoseksuell utvikling.

(…) Integrering av seksuell identitet mot et normalt heteroseksuelt emosjonelt liv er mulig dersom personen er motivert og villig til å motta behandling.»

Päivi Räsänen har i den lange rettsprosessen uttalt at hun i 2004 bygde på en en medisinsk lærebok som var i bruk under hennes studier fra 1978 til 1984, og at artikkelen nå er utdatert.

Gruppe

Høyesterett mener at Räsänen med disse uttalelsene har «fornærmet homofile som gruppe på grunnlag av seksuell orientering», som det står i dommen.

Dette mener jeg altså er problematisk med tanke på en bestemt form for rasisme. Store norske leksikon (SNL) beskriver tre hovedformer for rasisme. Felles for disse er «antagelsen om at individer kan reduseres til sin gruppetilhørighet».

En annen antagelse som ifølge SNL rammes av rasismebegrepet, er at «hver ‘rase’ eller kultur kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og historisk uforanderlige.»

– En slik feilaktig kulturforståelse, som ikke tar hensyn til at levende kulturer er sammensatte og i stadig forandring, kalles gjerne «essensialisme», heter det i SNL-artikkelen.

Rasisme

Straffebestemmelsen som Räsänen dømmes etter, legger altså – slik jeg forstår det – til grunn at alle som omfatter seg som homofile, blir fornærmet eller anser seg utsatt for hat, på samme måte. Jeg kan ikke se annet enn at en slik forestilling rammes av den formen for rasisme som jeg ovenfor har beskrevet.

Høyesterett kommer i dommen med en uttalelse som jeg mener støtter opp om min forståelse her. Om noe av det Räsänen skriver i det pådømte heftet, uttaler retten: «Det er også bemerkelsesverdig at at artikkelen ikke behandler spørsmålet utfra de problemene enkeltpersoner homofile kan oppleve, men som en psykoseksuell utviklingsforstyrrelse som er knyttet til homoseksualitet som sådan, altså til alle homofile som gruppe.» (min uthevelse).

Retten har altså en oppfatning av at også mennesker som definerer seg som homofile, er enkeltpersoner, mens de mener Räsânen slår dem sammen til en gruppe.

Overivrige

Men så er det altså akkurat det lovbestemmelsen gjør – nemlig å redusere enkeltpersoner til en gruppe og definere hvordan de – som følge av gruppetilhørigheten – tenker og føler. Lovparagrafen krever jo ikke at det føres vitner som erklærer seg som fornærmet og hatet.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på. Man definerer stadig flere grupper av minoriteter i straffelovgivningen, tillegger dem uforanderlige og generaliserte følelser og utmåler straff i henhold til hva lovgiverne mener er fornærmende og hatefullt overfor gruppen.

Om det handlet om en gruppe jeg kunne sies å tilhøre, ville jeg ha oppfattet det som nedlatende. Og spørsmålet er om det altså ikke også er rasistisk, som jo er den aller største dødssynden i våre dager.