UTVIDET: Tom Teien er forlagssjef i Lunde Forlag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Norsk Bibel fusjonert med Lunde Forlag

Lunde Forlag AS har fått et bibelselskap å forvalte i tillegg til å gi ut kristen litteratur.

‒ Det har lenge bare modnet frem naturlig at Norsk Bibel AS kunne fusjonere og bli en del av Lunde Forlag, sier forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag AS.

I juli ble det en realitet. Norsk Bibel ble en egen avdeling i Lunde Forlag.

‒ Vi er veldig glade for det, og det er viktig for oss. Det å ha en egen bibeloversettelse er noe som vi ønsker å forvalte med ydmykhet, fortsetter Teien.

Norsk Bibel
Bibeloversettelsen Norsk Bibel kom første gang ut i 1988 (NB 88) som en reaksjon på Det Norske Bibelselskapets oversettelse fra 1978. Carl Fredrik Wisløff, Arthur Berg og Thoralf Gilbrant var initiativtagerne til denne oversettelsen. En nynorsk oversettelse kom i 1994, og i 2007 kom NB 88/07, en revisjon av NB 88.

Norsk Bibel er konkordant oversettelse, som vil si at hvert ord i grunnteksten er oversatt med ett begrep på norsk, så langt det er mulig.

Forlaget Norsk Bibel AS ble dannet for å gi ut NB 88, og Lunde Forlag, Filadelfiaforlaget, Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn og Sambåndet Forlag var eiere av forlaget. Lunde Forlag hadde aksjemajoriteten.

Som kjent valgte Sambåndet Forlag AS, som var eid av ImF, i 2018 å fusjonere inn i Lunde Forlag AS. Noen år tidligere hadde Luther Forlag AS, eid av Normisjon, gjort det samme.

Prosess
‒ Hvordan har fusjonsprosessen vært?

‒ Siden vi begynte å jobbe med det, måtte vi forholde oss til de andre eierne og løse dem ut. Det har tatt tid. Etter det har det gått jevnt. Daglig leder Mangor Harestad i Norsk Bibel vil jobbe videre med Norsk Bibel, men nå som ansatt hos oss, sier Teien.

Bredere
‒ Hva betyr denne fusjonen for Lunde Forlag?

‒ Det betyr at vi får et nytt forlag, et bibelselskap, som en ny avdeling hos oss. Vi får en bredere plattform. Det komplementerer det vi har, fra sakprosa, romaner, faglitteratur, barnebøker til oppbyggelseslitteratur. Vi får nå en bibeloversettelse å forvalte inn i forlaget. Det er en litt annen forpliktelse å forholde seg til.

Forpliktelse
‒ Hvordan er det en annen forpliktelse?

‒ Vi produserer nye utgivelser og nye bøker. En bibeloversettelse er statisk. Det er ikke snakk om noe nytt. Teksten er der. Jobben vår blir å nå ut, både til de som er vant til å lese Bibelen og de som ikke er så vant til det. Vi vil markedsføre Norsk Bibel i forskjellige utgaver og innbinding, slik at det er synlig for leserne, sier Tom Teien.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes, til venstre, og ImF-styremedlemmene Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad (styreleder) introduserer hver episode. FOTO: SKJERMBILDE

Løfter fram kvinnen som hjelper

ANALYSE Når vi sammenholder særlig 1. Kor 11 og 14 med 1. Tim 2, framstår det en positiv lære- og autoritetsfunksjon i den kristne forsamlingen. Med grunnlag i skapelsen forbeholder Bibelen denne funksjonen for egnede menn.

Det kan være en måte å oppsummere det teologiske grunnlaget på som nå er i ferd med å legges for ImFs oppdaterte redegjørelse for menn og kvinners tjeneste.

I nummer 8/20 skrev Sambåndet at ImF-ledelsen hadde fått i oppdrag av lære- og tilsynsrådet å lage undervisningsvideoer om dette temaet. Bakgrunnen var at Emblem bedehusforsamling i Ålesund har åpnet for kvinnelige eldste, noe som er i strid med ImFs veiledningsdokument fra 2014.

Ni videoer

Nå er det spilt inn til sammen ni videoer der generalsekretær Erik Furnes og assisterende generalsekretær Andreas Evensen underviser og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy fungerer som samtaleleder. I juni ble videoene sendt til medlemmene av ImFs misjonsråd. Som kjent kom det der noen reaksjoner på form og presentasjon. Videoene som nå offentliggjøres, har nyinnspilte introer der også tre fra ImF-styret deltar.

De åtte første videoene er nå gjort offentlig tilgjengelig på nettstedet imf.no (under menyvalget Ressurser). Den niende og siste, om de praktiske konsekvensene av dette for ImF, vil bli publisert på imf.no 29. september. Poenget er å legge til rette for drøftelser av den teologiske begrunnelsen og ikke bare konklusjonen.

På et rådsmøte i daværende DVI på begynnelsen av 1980-tallet kom en fram til en felles praksis, selv om det også da var spenninger. Det er denne praksisen som nå utfordres, og dette vil ImF ta på alvor. Målet er å finne ut hvordan veien videre som en felles bevegelse skal være.

Gal 3

I videoene tar Furnes og Evensen for seg de aktuelle bibelversene. I Gal 3,28 – «Her er ikke (…) mann og kvinne» – er det de troendes enhet og like vilkår som er det overordnede temaet, ikke likhet eller funksjon. Nådegavene til både mann og kvinne skal få blomstre, men en kvinne opphører ikke å være kvinne når hun kommer til Jesus.

Efes 5

Efes 5,21–33 ble i liten grad nevnt i veiledningsdokumentet fra 2014, men får nå en hel episode. Andreas Evensen påpeker at kvinne og mann får hver sine formaninger, og hver må ta til seg sitt. Kvinnenes frivillige underordning handler ikke om ulik verdi, men om en funksjon som Gud har satt opp. Mannen som kvinnens hode skal elske sin kone som Kristus elsket. For å si det med Furnes er det «det ultimate tjenerperspektivet som løftes fram».

1.Kor 11 og 14

Bakteppet i 1. Kor 11 (2–16) og 14 (33–38) er når menigheten samles. Kap. 11 handler om kvinner i menigheten, kap. 14 tar opp orden – overfor Gud, ikke kulturen.

I kap. 11,5 står det om kvinner som «ber eller taler profetisk». Profetisk forkynnelse kan sammenlignes med «vanlig» forkynnelse. I kap. 14,34 står det derimot at kvinnene skal «tie i menighetssamlingene». Her handler det om en bestemt form eller funksjon. Konteksten er prøving av profetisk tale. Som Furnes oppsummerer episoden: – Vi heier på både menn og kvinner til å lære og undervise, men noen har et særlig ansvar for å vurdere.

1.Tim 2

To episoder er viet 1. Tim 2. Temaet er, ifølge 3,14–15, «hvordan en bør ferdes i Guds hus». Konteksten i v. 8–15 er fare for vranglære. I v. 11–12 er det lite som taler for at budskapet er avgrenset i tid og geografi.

Ordet «stillhet» i v.11 betyr ikke «stum», men «fredelig», «uten å forstyrre» (jf. 1.Tim 2,2; 1. Pet 3,4; Luk 23,56). Underordning som også nevnes i v. 11, sømmer seg når man skal ta imot lære.

Lærefunksjon

Hvilken lære er det snakk om i v. 12? Furnes og Evensen mener det er tvilsomt at det handler om å lære vrangt, for det brukes det andre ord om (jf. 1. Tim 1,3; Tit 1,11). «Bestemme over mannen» (2011)/ «mannens herre» (1988/07) er et uttrykk på gresk som bare brukes i dette verset. Sammen med «lærer» uttrykker det noe positivt.

I sum kan vi si at det i dette avsnittet omtales en positiv, tjenende lærefunksjon som henger sammen med en positiv og tjenende autoritetsfunksjon. Det handler om prøving av profetisk tale.

Det handler om prøving av profetisk tale

Hva kan «den ene rollen for autoritativ undervisning» være? I 1.Tim 3,2 står det at en tilsynsmann/eldste må være i stand til å undervise. Bare i forbindelse med diakoner/menighetstjenere nevnes det kvinner (3,11). Rom 16,1 omtaler Føbe som diakon, så det er ingen tvil om at kvinner kan være diakoner, fastslår Furnes.

I 1.Tim 5,17 brukes uttrykket «forstandere» om eldste. Det handler om undervisning og utøvelse av myndighet gitt av forsamlingen. Ut fra 1. Tim 2,12 er det eneste som kvinnen forbys, det å være tilsynsmann/eldste. Dette passer med det vi leser i Apg, mener Furnes og Evensen.

INNSPILLING: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen underviser, mens Vilhelm Viksøy (i midten) er samtaleleder. Bildet er fra innspillingen av siste episode. FOTO: PETTER OLSEN

Hvorfor?

Begrunnelsen kommer i 1. Tim 2,13: «For Adam ble skapt først, deretter Eva.» Det er vanskelig å si at dette er tidsavgrenset. Når Paulus snakker om likekjønnet samliv i Rom 1, viser han til skapelsen. I Matt 19 begrunner Jesus samlivsetikken med samme referanse.

Dette har ikke med syndefallet å gjøre. Mann og kvinne ble skapt likeverdige og i samme stilling. Samtidig er det ulikheter mellom kjønnene fra begynnelsen av, og i Rom 5,18 virker det som det er Adam som må ta ansvar for syndefallet.

Tjenende funksjon

Funksjonen som tilsynsmann/eldste – begrepene brukes synonymt – står altså fram, en tjenende funksjon som hjelper andre til å stå i deres tjeneste.

– Jeg er ikke så redd om det skulle bli diskusjon om embete knyttet til dette, sier Andreas Evensen.

Hva med kravlisten (3,2–7) til tilsynsmenn/eldste, spør moderator Viksøy.

– Det sier noe om karakter hos en far. Man bør ikke presse gjennom eldstetjeneste for enhver pris, men bruke tid på å lete etter personene. Det handler om egnede menn, understreker Furnes. Evensen legger til at det å undervise andre (v.2) er det eneste som skiller seg fra karaktertrekk alle vil ønske å ha.

Medhjelp

I siste episode før den konkluderende går Furnes mer inn på skapelsen (jf. 1. Tim 2,13). I 1. Mos 2,18 leser vi at Gud ville gjøre Adam «en medhjelp som er hans like». Det hebraiske ordet som her brukes om kvinnen, er «ezer» – hjelper. Dette uttrykket brukes også om Gud, som vår og Israels hjelper.

Når det gjelder mann og kvinne, handler det om komplementær styrke. – Kvinnen hjelper mannen til utføre tjenesten, hun gjør den ikke for ham. Det handler om holdninger, ikke om arbeidsfordeling. Vi trenger hverandre som mann og kvinne i ekteskap, sier Andreas Evensen.

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerer Erik Furnes.

NLA refser Nokut-rapport

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

TOPPER: - Turen var var hard, lang, vond, gjørmete, våt og fin, oppsummerer Hans Ivar Leithaug Guddal. FOTO: PRIVAT og wikimedia/Erik den yngre/

Føtter på fjell

Hans Ivar Guddal ville samle inn penger til Nordmøre og Romsdal Indremisjon og valgte å gå "Molde 7 topper". Resultatet ble 6000 misjonskroner.

«Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud …», utbryter Jesaja (52,7). Lørdag 11. september var det «Molde 7 topper», et sti-/fjelløp som går på Moldes tak. En av deltagerne var den tidligere unglederen i ImF-Ung Nordmøre og Romsdal, Hans Ivar Leithaug Guddal.

For ham var det imidlertid ikke bare en fjelltur. Han brukte anledningen til å samle inn penger til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI), via et vippsnummer på kretsens Facebook-side.

‒ Det er alltid mange måter å samle inn penger på, men det er artig å gjøre noe nytt, sier Guddal.

Resultat

Og gledesbud ble det, i dette tilfellet til kretskontoret i første omgang.

‒ Det kom inn cirka 6000 kr. Det er kanskje ikke så mye, men med tanke på at dette ble bestemt dagen før, så synes jeg at det er bra. Som vi sier: «Alle monner drar.» I 2019 gjorde jeg det samme. Da kom det inn 20 000 kroner, forteller Guddal.

Idé
Hvor kom ideen fra til å bruke dette arrangementet til å samle inn penger?

‒ Vi satt vel på kontoret en dag og snakket om hvordan en kan få flere til å støtte det vi holder på med. Da datt vel bare ideen ned i hodet tenker jeg, svarer Guddal.

18 kilometer

På www.molde7topper.no står det at løpet har start og mål ved Romsdalsmuseet, er 18 km langt, har en samlet stigning på 1400 høydemeter og går over toppene Tusenårsvarden (Moldeheia), Skolmelia, Såta, Frænavarden, Audunshø, Togeheia og Varden.

‒ Jeg brukte fryktelig lang tid – men jeg fullførte, forteller Guddal

Hvordan var toppturen?

‒ Den var hard, lang, vond, gjørmete, våt og fin.

Vil du anbefale en slik måte å samle inn penger på til andre?

‒ Så absolutt. Men alle bør trene litt før de begynner med dette. Jeg trente ingenting på forhånd, sier Hans Ivar Leithaug Guddal.

ENDRINGSLEDELSE: Øyvind Åsland var en av innlederne på nettverket for organisasjonsledere under European Leadership Forum i Polen i 2018. FOTO: SKJERMBILDE

Når et foredrag for de få, lyttes til av de mange

KOMMENTAR Noen mener at Ole Hallesby ville ha snakket annerledes om fortapelsen dersom han hadde vært seg mer bevisst at talen ble radiosendt. Kanskje det også er relevant i en av varslingssakene i NLM.

I Dagen 17. september kan vi lese en kronikk som gir oss utenforstående mer innsikt i varslingssakene i Misjonssambandet (NLM). Som redaktør for Sambåndet og ansatt i en annen misjonsorganisasjon, har jeg unnlatt å mene noe offentlig om dette sakskomplekset, men artikkelen fra to tidligere NLM-misjonærer inviterer til det.

Kronikkforfatterne skriver at varslingen «fokuserer på generalsekretær Øyvind Åslands selvforståelse som leder, og hvordan den (selvforståelsen, min anm.) møter virkeligheten i organisasjonen». De opplyser at utgangspunktet for varslingen er et foredrag som Åsland holdt på European Leadership Forum i Polen i mai 2018. Forfatterne av leserbrevet siterer fra foredraget, men de oppfordrer også «alle til å se originalen på Youtube og gjøre seg opp sin egen mening». Det er viktig, og det er denne oppfordringen som inviterer meg inn i saken.

Rammene

Dersom dette foredraget er en bærende del av varslingen, mener jeg det er avgjørende å forstå hva som var rammen for det Åsland bar fram. Det omtales ikke i leserbrevet. European Leadership Forum (ELF) samler 600–700 evangelikale ledere fra hele Europa til en årlig konferanse, normalt arrangert i Wisla, Polen. Arrangør er Forum of Christian Leaders. Jeg har selv vært deltaker en håndfull ganger – med stort utbytte.

Det er avgjørende å forstå hva som var rammen for foredraget

Så vidt jeg kan se, var jeg ikke til stede i 2018, men jeg ville uansett ikke ha hørt dette foredraget da. Årsaken er at ELF er oppdelt i ulike nettverk. Som man vil se om man spiller av foredraget på arrangørens nettsted (foclonline.org), som Youtube-versjonen henviser til, var dette en del av programmet på nettverket for Ledere av kristne organisasjoner. Foredraget har overskriften «Old Habits or New Vision? Leading Change in a Traditional Organisation» («Gamle vaner eller ny visjon? Om å lede endring i en tradisjonell organisasjon», min oversettelse).

Målgruppen

Målgruppen her er altså avgrenset og smal, nemlig Åslands topplederkolleger i andre evangelikale misjonsorganisasjoner. Så vidt jeg kan se, snakker han også uten manus, bare støttet av hans egen disposisjon, som også er publisert på foclonline.org. Jeg finner det naturlig at dette også preger ordvalget hans. Han snakker til dels innforstått. Jeg mener det er grunn til å tro at dersom foredraget var beregnet for en bredere målgruppe, ville han på noen steder ha valgt andre ord. Eksempelvis snakker han nokså «ubeskyttet» om hvordan han gjennomførte raske endringer da han fikk lederansvar fra 2005.

Det kan for øvrig være grunn til å spørre i hvor stor grad ELF-arrangøren er oppmerksom på dette aspektet når de i etterkant publiserer innleggene på internett.

Ufullstendig

Jeg har ikke noe personlig behov eller motiv for å ta Øyvind Åsland i forsvar, men jeg har forståelse for Åslands kommentar til Dagen om at han synes «kronikkforfatterne gjør altfor mye ut av noen enkeltstående formuleringer». Én av disse er etter mitt syn når kronikkforfatterne ufullstendig siterer Åsland på at han som leder «alltid vil være foran resten av folket i organisasjonen, så de tingene som er opplagt for meg eller deg som leder, er ikke det for andre». Alle som tar seg bryet med høre foredraget, vil legge merke til at kronikkforfatterne her utelater en svært viktig forutsetning.

Kronikkforfatterne utelater en svært viktig forutsetning

Åsland snakker (ca. 27 minutter ut i foredraget) om en situasjon der ledelsen har fått utført analyser i forbindelse med en påtenkt endring, og at man derfor har mer kunnskap enn andre i organisasjonen. Det tør være selvsagt at en leder skaffer seg kunnskap når han eller hun vurderer endring. Og Åsland snakker også om viktigheten av kommunisere dette på en god måte, og om å involvere andre for nettopp å unngå at ledelsen er for langt foran (her bruker han smågruppene på NLMs generalforsamling i 2019 som et framtidig eksempel).

Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side

I stedet utlegger kronikkforfatterne det som at generalsekretæren anser seg selv for å være «NLMs ‘changemaker’ og visjonære kraft». Fra ca. 30 minutter snakker Åsland om det motsatte – om at en moden leder er helt avhengig av andre. Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side.

Historie

De to tidligere misjonærene legger stor vekt på historiebeskrivelse. Dette er Åsland inne på i sitt foredrag, og her er det tydeligvis nyanser mellom kronikkforfattere og Øyvind Åsland. Jeg har ikke kunnskap til å skille mellom rett og galt her, men opplever det heller ikke som avgjørende. For jeg er enig med Åsland i at «dette ikke var et foredrag om misjonsstrategi». Svært få i målgruppen hadde forutsetninger for å vurdere det Åsland sa om historien. Det var eksempler fra hans side, og det kan godt hende de var farget av hans syn, men de ble brukt i et foredrag om endringsledelse. Jeg tror vi alle ville slite, og ikke minst sprenge både tids- og spalterammer, om vi i alle sammenhenger skulle forventes å uttrykke oss like utfyllende og presist om alt.

Selvkritikk

Åsland påpeker også at når en organisasjon er i endring, vil det være behov for å motivere ansatte og frivillige. Han advarer sterkt mot å la motivasjon gli over i manipulasjon («Gud har fortalt meg …»). Han erkjenner også at hans raske måte å gjennomføre endringer på i 2005, kan ha grenset til å være manipulerende. Han anbefaler ledere å ha en mentor, en gruppe rundt seg, noen til å være ansvarlig ovenfor.

Denne delen av foredraget er ikke omtalt av kronikkforfatterne, men er høyst relevant. Jeg verken kan eller skal uttale meg om hvor godt Øyvind Åsland har lykkes med å være en god og moden leder etter det idealet han trekker opp i foredraget. Jeg har også respekt for at noen mener de er blitt behandlet i strid med idealet. Men det viser i alle fall at generalsekretæren er oppmerksom på ting som NLM-ledelsen senere er blitt kritisert for.

Ifølge kronikkforfatterne er dette varselet ett av dem som varslingsutvalget ikke har behandlet.  Dersom generalsekretær Øyvind Åslands foredrag fra 2018 var en bærende del av varselet, kan jeg – med all respekt for varslerne – forstå det.

FELLESSKAPSSANG: divis kaller til fellesskap og sang i Bergens Indremisjon. Her er koret i aksjon i Straume Forum. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Divisi kaller til fellesskap og sang

Koronapandemien har ført til mindre sang, men nå inviterer koret divisi og Bergens Indremisjon folk til å kjenne hva det kan gjøre med dem å synge sammen.

‒ Vi håper og ber om evne til å skape noen gripende øyeblikk, sier dirigent Jostein Myklebust i divisi.

Han snakker om arrangementet «Sammen i sangen, til Guds ære», som består av fire samlinger i Bergens Indremisjon der det kalles inn til fellesskap i sang. Den første samlingen er førstkommende søndag 19. september kl. 17.00. De andre samlingene er søndagene 24. oktober kl. 17.00, 23. januar 2022 og 28. mars 2022.

Gylne øyeblikk
‒ Etter at vi en stund har vært alene på grunn av korona, lengter vi etter fellesskapet og å kjenne hva det kan gjøre med oss å synge sammen Vi skal synge flerstemt, lovsanger, samler, sanger og åndelige viser, fortsetter Myklebust.

I tillegg til divisi vil profesjonelle musikere hjelper og lede inn i det Myklebust kaller «gylne øyeblikk».

‒ Det er flott at forsamlingene i vår sammenheng er bevisst på og søker sammen i sangen, synes kordirigenten.

Fellesskap
Under samlingene flyttes flygelet fra podiet og ned i salen.

‒ Det er en dynamikk i det som understreker at dette skjer mellom oss, og at vi er et fellesskap, forklarer Myklebust.

‒ Hva vil dere med «Sammen i sangen, til Guds ære»?

– Vi ønsker å kjenne på det unike fellesskapet og fokusere på ham som skaper fellesskap, og delta i det vi kan kalle den kollektive vitnetjenesten det er å lovsynge sammen. Divisi brenner for å forsterke felles lovsang og fellesskapet. Vi vil forene gammel tradisjon med nye trender, sier Jostein Myklebust.

BYGGEARBEID: Bildet viser hovedbygningen og det ene internet så langt som arbeidene var kommet i juni. Nå er det kommet tak på begge internatene. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny kostnadsøkning på Sjøholt

Prioritering av det å komme i gang med skoledriften, samt økte materialpriser i forbindelse med pandemien, har medvirket til ny kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole.

Som sambåndet.no skrev 30. august, åpnet ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) to dager før til stor glede for de 25–26 elevene og totalt 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger, inkludert fem stipendiater. Skolen er likevel ikke uten utfordringer.

I Sambåndet nr. 4/21 kom det fram at kostnadsrammen for hovedbygg og internatbygg på Sjøholt var økt til 81,8 millioner kroner. Årsaken var råd fra prosjektledelsen høsten 2020 om å framskynde energiøkonomiserende investeringer på 9 millioner kroner for å kunne spare 600.000 kilowatt per år. Generalsekretær Erik Furnes i ImF beskrev dette som en «kalkulert kostnadssprekk», og at en gjorde dette for å minimalisere vedlikehold de neste 25–30 årene.

I februar i år ble det i tillegg klart at mangler i tidligere prosjektering hadde ført til kostnadsøkning på 7,2 millioner kroner.

Som følge av dette godkjente ImF-styret 1. mars at ImF tok opp 15 millioner kroner i et eget rammelån for å dekke inn de ovenfornevnte økte kostnadene. Samtidig ville en jobbe for å få inn eksterne investorer til skolen slik at ImF kunne tilbakebetale lånet. ImF er fra før inne med 2,5 millioner kroner i aksjekapital og ImF Sunnmøre med 0,5 millioner.

Ny overskridelse

I slutten av juli i år fikk ImF signaler fra prosjektledelsen om at det var kommet fakturaer fra flere av entreprenørene som overskred byggebudsjettet. I august kom rapporten fra byggelederen om økte kostnader for hovedbygg og internat på til sammen 21,8 millioner kroner.

Skolestyret, der Furnes er medlem, ble samlet til møte 6. september. Her kom det fram at det til nå har vært 45 byggemøter, og at det ikke hadde kommet varsler om overskridelser på disse møtene. Enkelte av entreprenørene har beklaget at de ikke hadde jobbet godt nok med budsjettene sine.

Tidspress

Byggelederen mener at budsjettoverskridelsene er en konsekvens av entreprise- og gjennomføringsformen som ble valgt i januar 2020. En gikk da inn på rammeavtaler med de enkelte aktørene, på et tidspunkt da prosjekteringen ikke var ferdig. En skulle prøve å få skolen ferdig til skolestart 2020, som da var forutsetningen for statsstøtten. Det viste seg å være urealistisk, ikke minst på grunn av koronapandemien. Kunnskapsdepartementet godtok en utsettelse til høsten 2021.

En tradisjonell entreprise og gjennomføringsmodell ville ha forutsatt detaljprosjektering. Byggelederen mener hele 2020 da ville ha gått med før en i det hele tatt kunne fått arbeidene ut på anbud. Da ville en heller ikke ha kunnet starte opp høsten 2021. Kostnader og byggetid ville ha blitt vesentlig større, fordi entreprenørene mest sannsynlig ville ha lagt inn høyere priser på sin del av arbeidet. I tillegg til dette har materialkostnader, både på trevare, stål og elektro, økt under koronapandemien.

– Riktige valg

Ved hjelp av et anerkjent kalkulasjonsverktøy har byggelederen sammenlignet Sjøholt-prosjektet med tilsvarende ferdige bygg. Et skolebygg med nøktern standard kommer da ut med 69 millioner kroner og et hybelhus i to etasjer med 59 millioner. De siste tallene viser at hovedbygget på Sjøholt vil koste vel 46 millioner og internatbygget 56 millioner, inkludert moms.

– Jeg er overbevist om at valgene som ble gjort, var og er riktige, og at en får et fantastisk prosjekt, skriver byggelederen i rapporten. Han anser at gjenstående arbeider er mer forutsigbare og legger opp til ferdigstilling i uka før jul.

Etter en to timers orientering i skolestyremøtet 6. september konkluderer Erik Furnes og resten av styret for eiendomsselskapet, med at prosjektet ikke er påført unødvendige kostnader. Spørsmålet er nå hvordan den nye overskridelsen skal finansieres.

Finansiering

Her er det både snakk om en form for gaveinnsamling til skolen og fortsatt arbeid opp mot mulige eksterne investorer. Til møtet i ImF-styret 11. september hentet Furnes også fram igjen et forslag om å sette i gang et omreguleringsarbeid med sikte på å videreutvikle resteiendommen til ImF-eide Bildøy bibelskole (les mer om dette i Sambåndet i neste uke).

Inntekter fra eksempelvis leilighetssalg på tomta vil uansett ligge flere år fram i tid. I mellomtiden må de økte kostnadene finansieres ved at ImF øker banklånet som i dag er på 15 millioner kroner. Sparebanken Sør har sikret lånet med pant i Bildøy bibelskole. Dette pantet er planlagt flyttet til ImFs hovedkontor i 4. etasje i Straume Forum når seksjoneringen her er fullført.

Årsmøtet i ImF Sunnmøre fikk førstehånds informasjon 14. september. Ifølge Erik Furnes responderte enkeltpersoner med forståelse for prisstigninger og at renovering av gammelt bygg er vanskelig å forutsi, og med undring over at budsjett fra entreprenører kan sprekke så mye.

Leirsteder

– Vår store utfordring har vært at vi aldri har hatt tid til å foreta grundig prosjektering, både med tanke på å kunne ta kvalifisert avgjørelse om å gå videre og når det gjelder å få inn mer bindende anbud fra entreprenører. Derfor har vi engasjert firmaer basert på tillit til at en ville løse oppgavene på best mulig måte. Vi får et fantastisk anlegg til langt under «markedspris», men dessverre også langt over det vi hadde forutsett, sier Erik Furnes til Sambåndet.

På årsmøtet, som fant sted på Sjøholt FHS, la Furnes også fram et forslag fra styret i skolens eiendomsselskap. Det går ut på å be ImF Sunnmøre om å selge et eller begge leirstedene som kretsen eier, og la overskuddet av salget gå inn som aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS.

– Dette forslaget er ikke ment som en reduksjon av leir- og stevnevirksomheten, men at den heller kan finne sted på blant annet Sjøholt folkehøgskole, understreker Erik Furnes overfor sambåndet.no.

Etter orienteringen på årsmøtet sa kretsformannen at kretsstyret fikk ta dette med seg i det videre arbeidet.

UTSIKT: I anledning retreat på Ognatun er det laget et kart for turer og en sti rundt området med forskjellige utkikkspunkt med benker hvor en kan sitte å være i naturen. FOTO: PETTER OLSEN

Inviterer til retreat på Ognatun

Ansatte og frivillige i kristne forsamlinger og organisasjoner med behov for å trekke seg tilbake i stillhet, har nå anledningen til å gjøre det på ImF Rogalands leirsted.

Vi vil det skal være bedehuspreg på retreaten, slik at bedehusfolk kjenner seg igjen, sier leder Anne Berit Aarsland i ImF-Ung Rogaland til sambåndet.no.

Hun er med og forbereder den første retreaten på kretsens leirsted Ognatun, 20.–23. september, med tema: «Nærmere Gud og mitt eget hjerte». Blant annet vil hun være en av fire åndelige veiledere.

Investeringer
Det var i mai i fjor at sambåndet.no meldte om prosjekt retreat på Ognatun. Retreat betyr et sted man kan trekke seg tilbake. Nå er prosjektet en realitet.

I juni arrangerte de Stille dag på Ognatun. Den første retreaten er for ansatte og frivillige i kristne forsamlinger og organisasjoner, og den er særlig rettet mot ledere.

Vi har investert litt for å kunne gjøre Ognatun til et retreatsted, sier Aarsland.

Hun nevner at de har fått et bibliotek med kristen litteratur som retreatdeltagere kan benytte, og at de har laget kart for turer og en sti rundt området med forskjellige utkikkspunkt med benker hvor en kan sitte å være i naturen. På alle rommene vil det være en godstol, slik at deltagerne på retreat har en god plass å sitte ned og være stille.

GRØNT: På Ognatun er det også mulighet for å nyte skogens ro. FOTO: PETTER OLSEN

I skrivende stund er det fire påmeldte, og de kan ta maks tretti deltagere.

 Program
Hva kan du si om programmet for retreaten?

– Retreat-leder Geir Otto Holmås vil lede oss i bibelrefleksjon og gi impulser til stillhet, bønnelivet og innholdet i retreaten. Vi har også laget vandrekort som hjelp til å gå til Gud med dine følelser. Det blir mulighet for åndelig veiledning og samtale for den som vil. Lovsagsleder Ester Frantzen Aarsland vil lede oss i lovsang, forteller Aarsland.

I tillegg har en fotograf dekorert bilder med bibelvers som kan være en inspirasjon til å komme inn i stillheten.

Hvorfor har dere invitert Geir Otto Holmås til å lede retreaten?

– Geir Otto Holmås er en stor ressurs i norsk retreat-arbeid. Vi er så heldige å få gå i lære hos ham i disse dagene, sier Anne Berit Aarsland.

BIBEL-UTRYKK: Mange kjende ord og utrykk kjem opphaveleg frå Bibelen. Mange av dei vert òg brukt i valkampen. FOTO: Nordisk Bibelmuseum

Dette er dei mest brukte Bibel-uttrykka i valkampen

Politikarar har møttest "ansikt til ansikt", det blir "ramaskrik", og veljarane må "skilja klinten frå kveiten". Mange innarbeidde ord og uttrykk som politikarar, politiske kommentatorar og andre brukar, har opphavet sitt i Bibelen.

Medieovervakingsbyrået Infomedia har i samarbeid med Nordisk Bibelmuseum gjort ein gjennomgang av norske medium for å sjå nærare på bruken av desse uttrykka i årets valkamp.

Dagleg leiar ved Nordisk Bibelmuseum, Rune Arnhoff, skriv i ei pressemelding at han trur mange blir overraska over å høyra at så mange av desse kjente uttrykka, som flittig blir brukte i dagligtalen, har opphavet sitt i Bibelen.

På museet i Oslo kan ein mellom anna sjå på ordtavler med mange av dei bibelske uttrykka som blir brukte i språket vårt. Dette er ein del av utstillinga, som i sin heilskap omfattar Nordens største bibelsamling.

Ulv i saueham

Miljøpartiet De Grønnes Farid Shariati uttaler til Utrop at Jan Bøhler er ein ulv i saueham. Ap nestleiar Hadia Tajik seier til Dagbladet at det er finansminister Jan Tore Sanner som er ein ulv i saueham. Samtidig er det fleire som antyder at også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum er ein ulv i saueham, hevdar Hamar Arbeiderblad.

Uttrykket «ulv i saueham» er ein del av Bergpreika i Bibelen, der Jesus åtvarar mot falske profetar, som kjem i saueham, medan dei på innsida er glupske ulvar.

UNDERSØKING: Medieovervakingsbyrået Infomedia har i samarbeid med Nordisk Bibelmuseum undersøkt bruken av uttrykk frå Bibelen i valkampen.

Svelgja kamelar

Kva slags politikarar har måtta svelgja flest kamelar i årets valkamp? Dagsavisens kommentator Arne Strand meiner i alle fall at Ap-leiar Jonas Gahr Støre kan bli nøydd til å svelgja ein kamel ved å ta MDG inn i regjeringa. Redaktøren i Oppland Arbeiderblad hevdar i analysen sin av det potensielle nye regjeringssamarbeidet at alle må svelgja kamelar framover.

Uttrykket «å svelgja kamelar» kjem frå ei forteljing i Bibelen der Jesus beklagar seg over dei som siler bort myggen, men sluker kamelen. I dag blir uttrykket brukt mest om at ein godtar noko ein er imot, for å oppnå noko anna.

Alfa og omega

«Innvandringspolitikk er alfa og omega for Frp». Det uttaler ein valforskar til Bergens Tidende, som viser til at det alltid har vore gode val for Frp når dette har vore høgt på agendaen. Høgre trekker fram at privatskular kan vera alfa og omega for enkelte elevar. Venstre meiner at dyktige lærarar er alfa og omega for elevanes mestring. Senterpartiet hevdar på si side at det er alfa og omega for partiet å ha landbruksministeren i ei ny regjering.

Alfa og omega er første og siste bokstav i det klassiske greske alfabetet. Omgrepet kjem frå «Eg er alfa og omega» i Bibelen. Avbilding av dei to bokstavane blir brukte hyppig i ei rekke formar for kyrkjekunst.

Ramaskrik

Det er mediene i Nord-Norge som bruker ordet «ramaskrik» oftast i dekninga av valkampen. Det blir mellom anna hevda at det blir ramaskrik frå meir sentrale strøk når Sp-leiar Vedum foreslår lågare flyprisar for distrikta og meir i landbrukstønad. Vårt Land slår fast at det naturlegvis vart ramaskrik då FpU gjekk ut med ein kampanje mot nynorsk i skulen. På si side meiner Frp sjølv at det ofte blir ramaskrik når dei kjem med kontroversielle forslag.

Ramaskrik er eit uttrykk for bitter klage. Ifølgje Bibelen høyrdest det i Rama skrik, klagesong og bitter gret når kvinnene græt over barna sine og vil ikkje la seg trøysta. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

PROFETISKE STEMMER: Gabriel Stephens savner kritiske, profetiske stemmer i norsk kirkeliv og mener innvandrere kan være dette dersom de slipper til. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Mener kristne menigheter bør speile himmelsk mangfold

– Kristne som går i menigheter der folk stort sett ligner dem selv, bør være mer ukomfortable med det, sier Gabriel Stephen.

Link-konferansen arrangeres av Norme (Norsk råd for misjon og evangelistering), der ImF er blant de 42 medlemsorganisasjonene. Temaet for årets konferanse var «Ikke vi eller de, men sammen». I første halvdel ble det satt søkelys på hvordan man kan få til et inkluderende og likeverdig mangfold i menigheter i Norge.

Gabriel Stephen, som er stipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), viser til hvordan Bibelen i Åpenbaringen 7,9 beskriver en himmel der folk av «alle nasjoner og stammer, folk og tungemål» står foran tronen og Lammet.

– Dette er ikke bare et bilde av fremtiden, men en påminnelse om hva kirken burde være her og nå. Dette burde forme vår identitet i nåtiden. Hvis himmelen skal være multietnisk og multikulturell, bør ikke kirken i dag praktisere denne virkeligheten, spør han.

Ubehag

Han mener menigheter som stort sett består av like folk, bør føle et større ubehag.

– Hvis du sitter i en menighet kun med folk som ligner deg og som du vokste opp med, uten at det har vært noen innom som lukter eller ser litt annerledes ut, så burde du være ukomfortabel. Du burde sette spørsmålstegn ved dette og spørre hva som egentlig skjer.

Han påpeker at evangeliet er for alle.

– I himmelen kommer det til å være folk fra forskjellige kulturer, og da må kirken nå gjenspeile dette. Hvis ikke mister evangeliet sin troverdighet.

En kirke som flørter med rasisme

Stephen påpeker at det er 150-200 migrantkirker i Oslo, men at dette ikke gjenspeiles i deltagerne på Link-konferansen, og at mange innvandrere ikke kjenner seg velkommen og hjemme i norske menigheter.

– Bildet fra Åpenbaringen blir utfordret fordi det undergraves av realitetene her og nå. Det undergraves fordi kirken i dag flørter med synder som rasisme, raseskille, stammementalitet og etnosentrisme. Det er kanskje ikke bevisst, men den gjør det likevel, sier han.

Den tidligere pastoren sier at han vet at han beskriver et veldig negativt bilde av kirken, men at dette er nødvendig.

– Men jeg har også gode nyheter: Vi kan snu dette skipet. Vi kan starte med å se for oss og gjenfortelle vår historie som Guds folk fra endetiden og bakover. Fra fremtiden, hvor vi er forsonet i Kristus, gå bakover å la det påvirke hvordan vi er kirke her og nå og la det forme vår identitet.

BRUTALT ÆRLIG: Stipendiat Gabriel Stephen ved Høyskolen for ledelse og teologi utfordret deltagerne på årets LINK-konferanse med sin brutale ærlighet om hvordan det ofte oppleves å være fremmedkulturell i norske menigheter. Her i panelsamtale med bl.a. Bård Rebbestad Løkken (t.v.) og Espen Schiager Toplan (t.h.) FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Savner kritiske, profetiske stemmer

Gabriel Stephen kommer opprinnelig fra Nigeria. Etter å ha bodd flere år i Sør-Afrika, Sveits og Canada flyttet han til Norge med sin norske kone i 2011.

Han forteller til Kristelig Pressekontor at den største utfordringen i norske menigheter er konformiteten.

– Det mangler noen kritiske, profetiske stemmer. Vi ser i kirkehistorien at noe skjer når man får inn disse stemmene. Hans Nielsen Hauge er et godt eksempel. I dag tror jeg innvandrere kan være disse stemmene.

Stephen mener kirken i Norge bør se, lytte og være villig til å ta imot kritikk.

– Til enhver tid må vi være villige til å lære. Og så trenger vi en radikal kristen gjestfrihet med en overbevisning om at den andre personen er like mye verdt som en selv.

Asymmetrisk maktdynamikk

Stephen ser ofte at det ligger en asymmetrisk maktdynamikk i forholdet mellom etniske nordmenn og mennesker fra andre kulturer.

– Norske kristne veldig er flinke til å hjelpe mennesker i nød, men jeg opplever at med en gang innvandrere står trygt på egne bein, så trekker de seg unna. Det gjør det vanskelig for meg å være med å bygge Guds rike her i Norge. Det er ikke rom for meg som likeverdig deltaker.

Han opplever det som om mange majoritetsnordmenn nærmest føler seg truet av den sosiale mobiliteten til innvandrere og hindrer dem å komme videre.

– Jeg har snakket med mange med flerkulturell bakgrunn som er født og oppvokst i Norge. De har høy kulturell kompetanse, har vært i militæret og tatt utdanning, men når de søker jobb eller kommer til et ukjent sted, opplever de å bli satt tilbake til null på skalaen. Ingen ser dem for det de har å gi, kun som noen som trenger hjelp, og de blir stagnert.

Fremtidsdrømmer

Stephen er opptatt av at vi skaper ekte vennskap på tvers av kulturell bakgrunn uten at vi tenker på hverandre som «flerkulturelle venner».

– Mine venner fra Norge er ikke «mine norske venner», de er bare mine venner. Da finner vi hverandre, kan være kritiske til hverandre, være til hjelp for hverandre og får lov å leve livet sammen, sier han.

HLT-stipendiaten bor i Skien med kona Elin og deres to barn. Han drømmer, som Martin Luther King Jr., om en annerledes fremtid for dem.

– Jeg drømmer om at mine barn skal vokse opp i et land hvor de får lov å ha flerkulturell bakgrunn og bli sett på som en gave til samfunnet. Hvor vi feirer kulturene og ikke bruker systemet til å holde dem tilbake. Det er jeg sikker på at også etnisk hvite nordmenn vil få mye godt utav.

Gabriel Stephen tror en radikal kristen gjestfrihet er nødvendig for å oppfylle denne drømmen.

– Da kan vi gjenspeile den kjærligheten som forandrer. KPK

Teksten er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

Ikke kvinnelige eldste på Fredheim

Det ble flertall for å åpne for kvinnelige eldste i Fredheim Arena, men ikke tilstrekkelig flertall til å endre loven.

Det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning i den ImF-tilknyttede forsamlingen i Sandnes. Forslagsstillerne oppnådde ikke dette på årsmøtet tirsdag kveld, og dermed er saken lagt død for tredje gang.

Det er første gang at forslag om at kvinner kan velges inn i eldsterådet, får over 50 prosent støtte på årsmøtet. sambåndet.no får opplyst at det manglet fem stemmer på tirsdagens årsmøte for å oppnå to tredjedels flertall.

Forslaget ble først drøftet på et medlemsmøte 25. august. Der var det innledninger av generalsekretær Erik Furnes i ImF og kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Emblem bedehusforsamling på Sunnmøre har som kjent åpnet for at kvinner kan sitte i eldsterådet. Dette er i strid med rådet fra ImF.