På vl.no 10. november tar redaksjonssjef i Vårt Land, Tarjei Møller Gilje, leserne med på 80-årsfest i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Det var imidlertid ikke menigheten med over 5000 medlemmer som markerte jubileum, men den svenske avisen Dagen. 

Pinse-røtter

Avisen med samme navn som den noe eldre kristne avisen vi kjenner i Norge, hadde Lewi Pethrus som grunnlegger og første redaktør. Pethrus regnes også som grunnlegger av den svenske Pingströrelsen, og derav fulgte koblingen mellom avis og pinsebevegelse.

Siden 2010 er avisen eid av det nordiske medieforetaket Mentor Medier, som også eier Vårt Land. 

Galla 

Søndag kveld 9. november var over 700 mennesker samlet i det som kanskje er Europas største pinsemenighet, for å feire avisens åtte første tiår. 

Min yrkesbror Tarjei «ble rent inspirert»: «Den kollektive entusiasmen på avisens vegne fortalte om fellesskap blant de ansatte og en tilknytning på tvers av svensk kristenhet og samfunn», skriver han. 

Kåring

Den svenske regjeringen var representert på 80-årsfesten, og også toppsjefen i Sveriges Television (tilsvarende NRK) var til stede.  

Avisen arrangerer «Dagen-gallaen» jevnlig og på ulike steder i landet, årets galla ble bare ekstra stor på grunn av jubileet. 

Redaksjonssjefen ble vitne til at Dagen kåret årets medmenneske, meningsdanner og leder, noe han mener «bidrar til å styrke båndet mellom mediet og abonnentene». 

Predikant 

Sambåndet er i seg selv ment å være et bånd som knytter sammen indremisjonsbevegelsen langs den lange norskekysten. Også dette bladet hadde en predikant som sin første (med)redaktør, Paul Gerhard Sand. 

Før Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI, nå ImF) ble stiftet 19. oktober 1898, hadde det vært planer, særlig på Sunnmøre, om å gi ut et blad med utgangspunkt i det vestlandske kristenfolket. Planene ble lagt til side til fordel for forbundsbladet Sambåndet. 

Oppfordring

Bladet «kom med det heilt frå starten ut i rom sjø», står det i hundreårsskriftet «Ordets folk» – billedlig talt i åpent farvann med god plass til å manøvrere og uten fare for grunnstøting.  

Lørdag 7. januar 1899 kom første nummer ut. «… skal det lykkes, da maa indremissionsfolket ogsaa samle sig om bladet, holde det, læse det, udbrede det …), lød oppfordringen på førstesiden.

På mindre enn ett år var abonnementstallet oppe i 3300, og det nådde en topp i 1950 på 15.000 abonnenter.

Noe må ha skjedd med båndet mellom mediet og abonnentene. 

127 år etter oppstarten trykkes Sambåndet i et opplag på størrelse med oppstartsåret. Jeg tror ikke fallet bare handler om en rivende samfunns- og medieutvikling. Noe må også ha skjedd med «båndet mellom mediet og abonnentene», for å bruke Tarjei Møller Giljes uttrykk. 

Gjenkjennelig 

Selvsagt er det forskjeller på svenske Dagen og Sambåndet, men ut fra kommentarartikkelen i Vårt Land ser jeg at mye også er likt. I en egen sang som ble sunget på gallaen, ble avisen beskrevet som «en arena der ‘president og pastor møtes’», og som en avis som «ville gi plass til ‘både kritikk og vitnesbyrd’». 

På en mottakelse i forkant utdypet nåværende sjefredaktør Felicia Ferreira med at Dagen ønsker å være et sted der troen fortsatt kan få være del av den offentlige samtalen. Sjefredaktøren vil forene «journalistikkens frihet med tro på noe større».  

Som redaktør for Sambåndet kjenner jeg meg igjen i disse ordene.

Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon, mislykkes vi. 

Gilje observerte videre at Ferreira og de andre avisrepresentantene på gallaen «kjente sitt publikum og visste hvor de kom fra». Dersom det ikke også skal kunne sies om vår vesle redaksjon på to og et halvt årsverk, mislykkes vi. 

Spenn 

Redaksjonssjefen i Vårt Land beskriver også klokt noen utfordringer med det å drive en kristen publikasjon. Det handler om å «stå i spennet mellom kjernelesernes forventninger og storsamfunnets endringer». Det er en balansegang der man «kan havne i én grøft hvor man blir aktivist, eller i en annen grøft hvor man mister kontakten med grasroten». 

Det gjelder ifølge redaksjonssjefen om å «ta vare på sin egenart og samtidig snakke sant om virkeligheten».  

Igjen kan jeg identifisere meg med ordene. Og P. G. Sand skrev da også i det første nummeret at Sambåndet av og til ville «… komme til at trænge overbærenhed» fra leserne. Målet må være, slik Tarjei Møller Gilje avslutter med, «å holde samtalen om troen og tilværelsen levende».  

Annerledes 

I en ny ImF-undersøkelse (se Sambåndet nr. 9/25) ble Sambåndet tredje mest valgt (bak friskoler og Awana) på spørsmål om hva lokale enheter ønsker at ImF skal bidra med. Men vi sliter med fallende abonnementskurve, og 2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

2026 blir starten på en annerledes tid for bladet.

Det vil kunne oppleves både på godt og vondt av ulike lesergrupper. Men som det framtidsrettet het på førstesiden januarlørdagen i 1899, gjelder det om å «finne de virkemidler som svarer til tidens behov».  

Jeg har ingen forventning om at den norske regjering og NRK-ledelsen skal møte opp for å hylle redaksjonen, men jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal se seg tjent med å slutte opp om Sambåndets eksisterende og kommende produkter.

Jeg har et inderlig ønske om at både indremisjons- og kristenfolk ellers skal slutte opp om Sambåndet. 

Den gode nyheten er at det er «ledige abonnement»! Og bare da kan det fortsatt gry nye dager over bladet ditt. 

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (i kun digital utgave).

Vil du støtte blad-arbeidet i ImF? Den beste måten å gjøre det på, er å abonnere på Sambåndet. Tegn abonnement (papirformat eller digitalt) her eller ring 56 31 42 40. Velkommen som abonnent!

Les også: Mest lest i 2025 – og dette skjer i 2026 (08.01.26)