ILLUSTRASJONSFOTO: Jeremy Bishop, Unsplash.com

DEBATT: Kva veg går ImF?

/0 Kommentarer/i , /av

"Det ser ikkje ut til å bekymra ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt", spør Halvard Wiik i dette lesarinnlegget.

I Sambåndet nr. 04/2018, (21. april) kan me under overskrifta ImF-Ung sier nei til Kirkens Unge, lesa at styret i ImF-Ung ikkje vil vera med i Kirkens Unge. Dette trass i at Misjonssambandet, Misjonsselskapet, Normisjon og Israelsmisjonen sine ungdomsorganisasjonar, samt KRIK, Skolelaget, Søndagsskulen i Norge  m.fl., har funne dette tenleg. Kirkens Unge er ei strategisk samhandlings-plattform der organisasjonane og kyrkja vil stå saman om å gje born og unge trudomsopplæring. 

Dagleg leiar i ImF-Ung utdjupar  bakgrunnen for standpunktet. Eitt argumentet er at den såkalla ellipsemodellen ikkje fungerer lenger. Eit anna er at den teologiske utviklinga i Den norske kyrkja kan få konsekvensar for kyrkjelydane ein samarbeider med i dag. Eg er heilt samd i desse bekymringane og ser at det er ei utfordring å møta dei på ein klok måte.

Bladet Sambåndet vert lese av mange, også avis- og bladredaksjonar, herunder  bladet Sunnhordland.  Den 4. mai slår følgjande overskrift i mot oss: «Nektar å samarbeida med kyrkja». I ingressen, attmed biletet av ein smilande ImF-Ung-leiar, står følgjande utheva: «Eg ser ikkje Den norske kyrkje som ein god heim for barn og unge.»  

Samstundes førebur Indremisjonssamskipnaden årets storsamling (årsmøtet som var 8.-10. juni, red.anm.). Som vanleg prøver ein å gjera arrangementet kjent for alle gjennom annonsering og avisomtalar i m.a. bladet Sunnhordland og med  utfyllande stoff i krinsbladet Indremisjonsvenen. Tanken er sjølvsagt at flest mogleg skal koma på samlingane og møta solid forkynning.  Dagleg leiar i ImF-Ung skal vera hovudtalar heile stemnehelga. Tradisjonen tru er den lokale soknepresten aktivt medverkande på gudsteneste/festmøte søndag føremiddag, og i mange kyrkjer kringom vert det denne dagen teke opp offer til Indremisjonen sitt arbeid. Anar me eit paradoks her?

Kanskje er ikkje ellipsemodellen så daud som styret i ImF-Ung synes å tru

I same Indremisjonsvenen som inviterer til årsmøte, kan me lesa at i Stord Indremisjon er det slik at halvparten av dei unge som er med i bibelgruppe på bedehuset, også går i kyrkja. Lokallagsleiaren syns dette er flott, men ville helst hatt dei i bedehuset. I same bladet kan me lesa om eit godt fungerande samarbeid mellom kyrkje og bedehus i Eikelandsosen. Hovudbodskapen derfrå er at det er viktigast å få evangeliet ut, og at ein må bruka dei kanalane ein har. Det same tenkjer nok dei  som  har skrive under på «Samarbeidsplattforma Kirkens Unge». Kanskje er ikkje ellipsemodellen så daud som styret i ImF-Ung synes å tru.

Artikkelen i bladet Sunnhordland 4. mai om ImF-Ung sin samarbeidsnekt, sluttar med dette sitatet: «Kyrkja vil då ikkje vera ein stad der barn og unge kan koma til tru og der trua kan få næring og veksa». Eg er, og har vore, indremisjonsmann heile mitt liv, men ei slik utsegn likar eg dårleg. Dette er eit slag midt i fjeset på alle dei trufaste prestar og kristenfolk som i samarbeid år etter år, og trass i ein vanskeleg kyrkjesituasjon, står på  for nettopp å gje flest mogeleg born og unge ei sunn bibelsk plattform som dei kan byggja vidare på. Alt dette arbeidet avskriv  ImF-Ung som bortimot verdilaust, og det forstår visst ikkje dei andre 11 organisasjonane som ynskjer å samla kreftene for å verta meir slagkraftige i ei vanskeleg tid. Kva motivasjon gjev dette til dei som trufast står midt i arbeidet? Kva signal er det ImF med dette sender ut?

Dette er eit slag midt i fjeset på alle dei trufaste prestar og kristenfolk som i samarbeid år etter år står på  for nettopp å gje flest mogeleg born og unge ei sunn bibelsk plattform

Det treng ikkje vera slik at alle må vera samde i alt for at eit samarbeid skal kunna fungera. Men partane må vera samde om målet, i dette tilfellet å nå flest mogeleg born og unge med eit heilt og sant evangelium. Då er det klokt å leggja til sides standpunkt i meir perifere saker som har lite eller ingenting med det konkrete samarbeidsprosjektet å gjera.

Det er bra å ha tru på seg sjølv og det ein står for, men det er heller ikkje usunt å ha ei lita opning for tanken om at også andre kan ha «sett litt lys»

Det er bra å ha tru på seg sjølv og det ein står for, men det er heller ikkje usunt å ha ei lita opning for tanken om at også andre kan ha «sett litt lys». Det ser ikkje ut til å bekymra  ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt?

I avisa Dagen av 9. mai 2018 står det ein artikkel under overskrifta Hvorfor er det så få kristne journalister?  Ein kristen journalist trur svaret kan vera at kristne er mer opptatt  av å bygge menighet  enn å bygge samfunn. Det er nærliggjande å spørja: Har denne problemstillinga relevans inn i vår situasjon?

ImF sitt motto og oppdrag er «Med Guds Ord til folket». Det står ikkje «indremisjonsfolket» eller «bedehusfolket».  Mitt spørsmål er: Oppfyller me mottoet  best gjennom å prøva å samarbeida og stå saman med andre kristne for å vera der folk er, eller ved å vera oss sjølve  nok? Anar me tendensar til ei  utvikling i sekterisk retning, og ynskjer me i så fall det?

Anar me tendensar til ei  utvikling i sekterisk retning, og ynskjer me i så fall det?

Den negative kristendomsutviklinga i Norge starta lenge før dei som no leiar ImF-Ung kom i  posisjon. Situasjonen tilseier at det er heilt nødvendig å tenkja alternativt, og dette ansvaret tek ImF-Ung. Det er sunt, og eg ynskjer dei all mogeleg lukke i arbeidet sitt.  Eg er likevel noko usikker på om det standpunktet ImF-Ung  no har teke i Kirkens Unge-saka, er det mest fornuftige.

Fitjar, 12. mai 2018

Halvard Wiik

Først publisert på ImF-Ung-sidene i Sambåndet nr. 06/18.

MER UAVHENGIG: Forsker tror at eldre eldre i noe mindre grad enn før føler et personlig og sosialt press og forventning om å delta på arrangementer. Illustrasjonsfoto: Vidar Nordli-Mathisen, unsplash.com (forside) og Lucie Hosova, unsplash.com (bildet over).

De eldre i dag

/0 Kommentarer/i , /av

Årets Bibel og Fellesskap ble avlyst - kanskje for første gang. Kan lavere oppslutning om arrangementet skyldes at dagens eldre ikke er som gårdagens? Forsker ser en endring blant eldre.

‒ Generelt er dagens eldre for det første noe mindre religiøse, så her ligger kanskje hovedforklaringen til fallende interesse for religiøse arrangementer, sier forsker Thomas Hansen ved Velferdsinstituttet Nova til Sambåndet.

Han ser en viss endring i mentalitet, preferanser og verdier blant eldre.

‒ Mens eldre før i stor grad var tradisjonsorienterte – de fulgte skikk og bruk – er 68′- generasjonen mer individualistiske i sine verdier. Dagens eldre er noe mindre opptatt av kulturelle tradisjoner, opplever mindre normative begrensninger og ønsker å styre livet sitt etter egne behov og preferanser.

Forklaringer

Hansen tror det kan bety at eldre i noe mindre grad enn før føler et personlig og sosialt press og forventning om å delta på arrangementer. Andre faktorer han nevner som kan forklare lavere oppslutning om et arrangement som Bibel og Fellesskap (Bof), er at flere eldre enn før er yrkesaktive og står lengre i arbeid. Internett og større tilgang på arenaer for fellesskap og kultur kan gjøre at arrangementet drukner i andre tilbud.

Bof er beregnet for de fra 55 år og oppover. Årets utgave skulle ha blitt arrangert denne uka, men som sambåndet.no meldte 1. juni, ble arrangementet avlyst. 12 påmeldte ble vurdert som for få både av hensyn til økonomien og det sosiale.

 Gode samlinger

‒ Bibel og Fellesskap har vært gode og oppbyggelige samlinger som har fått bety mye for mange, og det har hatt høy prioritet. Samtidig har vi sett at antall deltakere har vært nedadgående, og vi får bare registrere at dette tilbudet ikke fikk nok deltakere i år, sier personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll i ImF.

‒ Hva skjer med videre med Bibel og Fellesskap?

‒ Når det gjelder neste år, får vi ta en evaluering i komiteen om hva vi gjør, svarer Kjølvik Ringvoll og fremholder at ImF har flere tilbud til eldre enn Bof.

‒ ImF har en egen satsing for aldersgruppen 55+ under hele sesongen for Bibelcampen i Lyngdal. Ellers gleder vi oss over et rikt arbeid i kretser og lokalforsamlinger. Mange kretser har egne leirer for eldre, og rundt omkring lokalt er det egne samlinger for eldre. Dette er arrangement som er av stor betydning i arbeidet vårt, og forkynnere fra ImF deltar også etter forespørsel på disse. 

Alternativ

Ingebjørg Sæle har også deltatt på flere Bof og hadde tenkt seg dit i år også.

‒ Det var veldig synd at det ble avlyst. Jeg mener at de bør prøve å holde det oppe, sier Sæle.

Men hun har funnet et alternativ. Hun er på Vi over 60 som arrangeres på leirstedet Lyngmo som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband og Sogn og Fjordane Indremisjon, når Sambåndet ringer.

‒ Her har vi det veldig bra, sier hun.

Motivasjon

Forsker Thomas Hansen synes det er vanskelig å svare på hva man hva kan man gjøre for å øke interessen for et arrangement som Bibel og Fellesskap.

‒ Men vi ser fra frivillighetssektoren at eldre er mindre motivert av plikt og mer motivert av egeninteresse og «selvutvikling» enn eldre før. Så kanskje kan arrangementet ha et bredere innhold utover det religiøse. Nå vet jeg ikke hva innholdet er på Bibel og Fellesskap, men ut fra programmet jeg så på, så virker det kanskje litt passivt. Kanskje eldre nå ønsker å delta mer aktivt, bruke sin kompetanse, bruke seg selv, slik vi ser i frivillig arbeid. Men her bare gjetter jeg, sier han.  

SKILLE: For den tidligere pinsepastoren Magnus Persson er forskjellen på lov og evangelium blitt avgjørende viktig. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Vi må få tilbake troen på evangeliet

/0 Kommentarer/i , /av

Magnus Persson er ferdig med det som er moteriktig og trendy. Det er det tidløse evangeliet han vil holde fram.

OSLO: I februar i år søkte United Malmö, som fram til da hadde vært en pinsemenighet, medlemskap i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (EFS), som tilsvarer Normisjon i Norge. Fredag talte pastor Magnus Persson på en offentlig samling på Fjellhaug i Oslo i regi av redaksjonen for nettstedet foross.no. 

Få kristne

Persson innledet talen med å skissere menighetens historie og utvikling. Sammen med kona Gunilla startet han United Malmö for 18 år siden. Malmö er den tredje største byen i Sverige og er en  multikulturell by med 173 ulike nasjonaliteter og den største moskeen i Skandinavia.

– Om du slo sammen alle kirker og kirkesamfunn i byen i 2000, var det færre enn 1000 kristne samlet på en søndag. Vi begynte med 22 stykker i vår stue og hadde som en tanke at vi ville nå nasjonen med evangeliet, fortalte Persson.

I 2008 hadde United Malmö tre gudstjenester hver søndag, og 500-600 mennesker kom.

Ble pragmatisk

– Det finnes et ordtak som heter at som man spør, får man svar. Problemet med vår forsamlingsplanting var at det viktigste spørsmålet vi hadde stilt oss, var dette: «Hvordan når vi flere folk?» «Hvordan får vi flere folk i kirken?»

Som et resultat av dette, ble menigheten veldig pragmatisk og resultatorientert.

– Det var litt på samme måte som den postmoderne trosbekjennelsen: fungerer det, så er det sant. Skaper det resultater, kan det ikke være feil. Det skapte beviselig resultater, men spørsmålet er; hvilken type resultat? Man kan ha mye frukt uten at det er god frukt, konstaterer Persson.

Uro

Sommeren 2008 returnerte pastoren fra en lang prekeferd i utlandet. Han hadde delt med kona at han kjente på en stigende uro.   

– Jeg kjenner at Gud ikke har behag i det vi gjør. Vi er dyktige til samle folk, men vi grunnfester ikke menneskene i Kristus, men heller i et sosialt miljø, et hipt sted. United hadde rykte for å være den nye, moderne menigheten som tiltrakk seg veldig mange unge voksne, forteller Persson.

De mange ungdommene kom ikke fra andre menigheter, som jo var mangelvare i Malmö.

– Det som kanskje var unikt, var at helt sekulære mennesker kom til kirken. Men den store nøden vi hadde, var at de fremdeles var sekulære etter mange år i menigheten, sier Persson.

Hemmelighet

Magnus Persson forteller at han gikk ned på kne og ropte til Gud.

– Vi kjente det alle. Jeg delte det med vårt lederteam, og Gud ledet oss. Derfor kan jeg si at det ikke var en planlagt strategi at vi skulle havne der vi er havnet i dag, understreker Persson.

Pastoren går så langt som til å si at dersom Gud for ti år siden hadde åpenbart at United Malmö skulle havne der menigheten er nå, hadde han nok sagt «nei takk».

– Men steg for steg har Gud ledet oss dypere inn i evangeliets hemmelighet, sier Persson.

Lov og evangelium

Møtelederen på Fjellhaug siterte innledningsvis Persson på at «Rosenius er Sveriges best bevarte hemmelighet». Pastoren fant grunn til å presisere:

– Det er egentlig ikke Rosenius som jeg mener er Sveriges best bevarte hemmelighet, men Rosenius er en forvalter og en forkynner av et rent evangelium. Og det evangeliet – de gode nyhetene om Kristus – er dessverre – i alle fall i Sverige, jeg vet at det ikke er slik i Norge – den best bevarte hemmeligheten i kirken. Kirken i Sverige er kjent for alt annet enn de gode nyhetene om evangeliet.

Persson var ikke i tvil om grunnen:

– Det er fordi vi hele tiden har blandet sammen lov og evangelium. Vi har ikke lært å skille rett mellom dem.

Guds kraft

Magnus Persson reiser mye i lutherske sammenhenger og sier han har merket seg at man der tar litt for gitt det som er ens egen arv, det som man er oppvokst med.

– Man søker seg bort, forsøker å finne noe nytt, man skjems av sin lutherske arv. Da vil jeg si at vi har behov for at dere holder fram denne arven, som ikke bare er en arv fra et kirkesamfunn, men som er en forvaltning av det rene evangeliet. Det finnes ikke noe annet som er Guds kraft til frelse. Det finnes ikke noe annet som svarer på menneskets dypeste dilemma, understreket Persson.

Fylte Globen

Det finnes ifølge den tidligere pinsepastoren mye som kan samle folk – om man er opptatt av det.

– I 2000 fylte jeg Globen i Stockholm med 10.700 ungdommer i et 28 timer langt kristent arrangement, med «kristent» i hermetegn. Men ble Sverige forandret av den grunn? Ikke i det hele tatt. Det er bare noen kristne sponsorer som er noen millioner fattigere, fastslo Persson og fortsatte:

– Vi må få tilbake troen på evangeliet. I dag er United Malmö fremdeles en forsamling i vekst, selv om forandringen har kostet oss ganske mye.

Tidløst

Han viser til at de fleste som setter i verk endringer, er i nedgang. United Malmö var derimot på topp, i alle fall slik kristne medier resonnerte. Man undret seg over hvorfor menigheten ville endre seg når det gikk bra.

– Det er det jeg ønsker å slå litt hull på. Hva er det som gjør kirken til kirke? Er det hvilken som helst samling, bare vi «jesufiserer» den – putter Jesus inn i moderne sanger og nevner jesunavnet av og til? Eller finnes det, slik Luther sa, umistelige og tidløse kjennetegn på hva som er Kristi kirke? Det som er trendy, er jeg ferdig med. Så fort noe trender, begynner det å dale. Men det som er tidløst, det består, og det blir bare vakrere og vakrere, klarere og klarere, framholdt Persson.

Helkirkelig

Ut fra menigheten i Malmö springer det et nettverk av frie menigheter i en rekke land, deriblant United Oslo på Grünerløkka. 

– Vi kaller det et nettverk for helkirkelighet, reformasjon og misjon. Det er bare sammen med alle de hellige vi kan forstå lengden og bredden og høyden og dybden av Kristi kjærlighet. Når folk kommer til våre fire søndagsgudstjenester i Malmö, oppdager de elementer fra ulike tradisjoner. Når jeg sier at vi er helkirkelige, handler det ikke om noe suspekt økumenisk, men om at vi er svært bevisst på at vi vil ha fullheten av Kristus, sier Persson.

Mer enn hode

I starten av det Persson beskriver som en reise, ble menigheten veldig opptatt av Skriften.

– Men vi opplevde at vi gjorde vår kirke til et klasserom. Det var ikke et kirkerom lenger. Det var som om kunnskap var Guds kraft til frelse. Det ble undervisning på undervisning, og vi behandlet mennesker som om de var et hode på en stang. Men mennesket er mer enn et hode. Vi har behov for at Kristus kommer til oss – gjennom Ordet, men også gjennom bordet – i en helhet. Jeg synes vi i United Malmö i dag har en fantastisk miks av frikirkelig spiritualitet i en kirkelig liturgi, der vi blander lovsang og tungetale med vekselbønn og nattverdgang, sier Magnus Persson.

Så starter han på kveldens forkynnelse om Jesus som døde og oppsto for oss slik at evangeliet kan få effekt i oss og gjennom oss – i den rekkefølgen. 

KALL: Einar Bryn, prest i Ja til Livet, ser på det som sitt kall å støtte dem som kjemper mot abortloven. Han dannet baktroppen for onsdagens sørgemarsj. ALLE FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Sørgetog for det ufødte liv

/0 Kommentarer/i , /av

I år er det 40 år siden loven om selvbestemt abort kom. Det blir markert med sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert siden da.

− Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

Ja til Livet
Ja til Livet er navnet på Den norsk kirke i eksils arbeid i Oslo-regionen, som ble etablert som en selvstendig forening i januar 2017. I mai i år ble det registrert i Brønnøysundregistrene som en ideell forening med eget styre. Onsdag 13. juni vil Ja til Livet og Den norske kirke i eksil arrangere sørgetog for alle fostrene som er abortert siden abortloven kom.

‒ Med «Ja til Livet» tenker vi først og fremst på et Ja til Livet i Kristus. Derfor vil vi kalle det enkelte menneske til omvendelse og tro på Herren Jesus og slik bygge Guds rike iblant oss, ved å holde gudstjenester og møter med basis i Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene. Videre ønsker vi å føre videre arven fra Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner. Dette innebærer å vekke til ansvar for fortsatt aktivt arbeid for fosterets livsrett og livsvern. Dette vil blant annet innebære kamp for abortlovens opphevelse i Norge, sier Bryn.

Abortloven
Den 13. juni 1975 vedtok Stortinget en ny abortlov som sier at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn. Tre år senere, den 30. mai 1978 kom loven om selvbestemt abort. Siden har det hvert år vært markert et sørgetog den 13. juni. I 16 år har Bryn engasjert seg for å endre abortloven.

− Dagen begynner med stand på Egertorget fra klokken 1200-15.00. Deretter samles vi til en markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Vi fortsetter så i et stille sørgetog derfra til Vår Frelsers gravlund, til Det ukjente barns grav, forteller Bryn.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

– Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

– Ikke store flokken

I år var rundt 50 mennesker til stede. En av dem var Arnhild Gjerdem.

– Premissene for loven var at fosteret var en celleklump, men det er det ingen som tror i dag. Fosteret har et bankende hjerte og er et velformet lite menneske. Derfor er det viktig å kjempe for at barnet skal ha rett til å leve, sier hun til Kristelig Pressekontor.

Fortsetter

EN LITEN FLOKK: I underkant av 50 personer var møtt opp for å delta i sørgemarsjen den 13. juni. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

I fjor talte Bryn cirka 40 deltagere på markeringen den 13. juni.

− Det har ikke vært så store flokken, men vi fortsetter uansett, enten folk vil høre eller ikke, sier Bryn.

‒ Hvorfor ble Ja til Livet dannet?

− Fordi vi ønsket fortsatt å stå for Den norske kirke i eksils opprinnelige holdning – å bli i, men ikke under Den norske kirke. Men som i Den norske kirke i eksil som i Ja til Livet, bestemmer den enkelte selv sitt forhold til Den norske kirke.

Ifølge Bryn er det cirka 100 personer som kommer til deres gudstjenester i Oslo, Vestfold og i Telemark.

Endringer
‒ Har du merket noen endringer i holdninger og hvordan dere blir møtt i løpet av de årene du har vært med på markeringer mot abortloven?

− Vi har hatt månedlige standdager på Egertorget i cirka 15 år og har hatt mange samtaler gjennom årene. Jeg opplever at det har skjedd endringer. De første årene var det ganske mye aggresjon blant folk når de så standen vår. I dag kan vi fortsatt møte aggresjon, men jeg opplever at det er lettere å nå inn til ungdom enn voksne. Folk er mer åpne og lyttende i dag. Samtidig har det skjedd en veldig holdningsendring til selve livet, forteller Bryn.

På stand har han også erfart å få støtte.

− Vi har hatt flere besøk av unge fra USA og europeiske land som forteller oss om abortkampen i landene de kommer fra. Ikke minst fra USA får vi gode meldinger. Gledelige ting er på gang, sier han.

Illegal abort
‒ Hva sier du til dem som fremholder at det ikke er sikkert at en streng abortlov fører til at aborttallene går ned, for kvinner vil i stedet foreta utrygge og illegale aborter?

‒ Abort er drap enten det skjer ved utrygge eller ved «trygge» aborter. Det er her vi som kristne skal argumentere som Guds Ord, som Salme 139,16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg». Den som har tatt abort selv eller har latt andre gjøre det for seg, kan bare få virkelig hjelp ved at man får høre om omvendelsen og troen på syndenes forlatelse i Jesu blod, sier Einar Bryn.

Forsidebilde: Laila og Tarald Ueland på Stafett for livet. Bildet over: Laila og Tarald Ueland i samtale med Anne Britt Hauge som har kjøpt cd-en "Sommerfugl". Alle foto: Brit Rønningen

«Sommerfugl» for livet

/0 Kommentarer/i , /av

Lillian Ueland døde for to og et halvt år siden i kreft, men i Ravnanger idrettspark på Askøy lever diktene hennes videre og inspirerer folk til å leve.

ASKØY: Vel ute av bussen på Ravnanger terminal står jeg uventet ansikt til ansikt med en venn. Vi er på vei til det samme, Stafett for livet, lørdag 2. juni. Min venn skal gå for en venn som har kreft. Det var datteren som informerte henne om arrangementet. Fremme ved Ravnanger idrettspark tar vi farvel.

Jeg er her på grunn av Lillan Ueland. Hun rakk å gi ut to diktsamlinger, Mot nye horisonter og Livets fargespill, før hun døde av kreft i 2015. Førstnevnte ble utgitt på misjonseide Sambåndet Forlag. Nå er det blitt musikk av diktene, og resultatet er cd-en Sommerfugl som nettopp er kommet ut og som nå skal lanseres på Stafett for livet. Sambåndet har tidligere fortalt hvordan pianist og komponist John Vegard Schow og låtskriver og sanger Heidi Lambach ble med på prosjektet.

24 timer
Stafett for livet varer i 24 timer. Det skal symbolisere kampen en kreftpasient går gjennom og visualiserer at det alltid, døgnet rundt bør være noen på banen for den som er syk, fordi sykdommen ikke tar pauser eller ferie. Stafetten foregår ved at lag bestående av for eksempel familie, venner, skoler eller arbeidsplasser deltar i 24 timers stafett. Bak hvert lag er det en historie – et menneske som laget vil støtte eller minnes.

‒ I dag er det bare én øy som gjelder, og det er Askøy, sier konferansier Tony Ågotnes.

Programmet begynner med at en ung gutt med navn Adiston synger en sterk versjon av Leonard Cohens Halleluja før flere talere slipper til.

Feire livet
‒ Stafett for livet er en stafett hvor vi vil feire livet og glede oss over livet. Har vi noe bedre vi kan dele? Vi gleder oss over livet, slår stafettleder Oddvar Jensen fast.

John Vegard Schow på keyboard, Johann Sebastian Blum på cello og Heidi Lambach sang og fløyte.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, er opptatt av det som forener de 2000 som skal delta på Stafett for livet.

‒ Kreft er det som forener oss i dag, enten man har kreft selv, er pårørende til noen som har kreft eller man har familiemedlemmer eller venner som har dødd av kreft. Men noe annet og sterkere som forener oss i dag, er engasjementet for livet. I dag er alle sammen ute på banen. Dette engasjementet har ringvirkninger og bidrar til miljøet i nabolaget. Over 2000 personer har meldt seg på. Vi er takknemlig, ydmyk og stolt, sier han.

Handlingsplan
Den siste taleren er varaordfører Bård Espelid.

‒ Dette er en sak der de politiske skillelinjene er fraværende og der politikerne danner et lag. Vi vil støtte Stafett for livet, for kreftrammede trenger at noen er der, både dag og natt. I stafett for livet løper ikke deltakerne mot hverandre men med hverandre, sier Espelid og trekker frem Askøy kommunes handlingsplan hvor målet er å være langt fremme når det gjelder kompetanse på kreftomsorg. Blant annet vil kommunen fokusere på barn og unge med kreft.

Stafett for livet er i gang.

Så går startskuddet for stafetten. Det er steikende sol og nærmere tretti grader, så deltagerne får beskjed om å drikke nok. De fleste går i rolig tempo, men noen jogger eller løper. Etter noen runder entrer to sykehusklovner scenen. I dag bringer de glede på Stafett for livet i stedet for på sykehuset.

Kreftforskning
Lillian Uelands foreldre, Tarald og Laila Ueland, er på plass i et telt hvor de selger cd-en Sommerfugl og bøkene Livets fargespill og Selvfølgelig vil jeg leve, som Sambåndet også har skrevet om tidligere.  De er kledd i T-skjorter med «Team Lillian» og bilde av Sommerfugls cover på.

Varaordfører Bård Eslpelid

‒ Alt vi selger, går til inntekt for kreftforskning gjennom Stafett for livet. Sparebanken Vest har kjøpt tohundre cd-er. Opptakene er gjort i Bergen og Oslo, mens miksingen er gjort i Gøteborg. På torsdag hadde vi konsert i Eid kirke i Kvinnherad hvor vi solgte cd-er. Det var veldig fint. Lillian er begravd der, forteller Tarald.

Team Lillian
‒ Jeg synes det er fantastisk at det er så mange som er her, sier Laila.

Hun forteller at Team Lillian har cirka tretti påmeldte, og at noen har kjørt fra Rogaland klokken 04.00 i natt for å være med på arrangementet.

‒ Skal dere gå selv?

‒ Vi skal gå, men vi vet ikke hvor mange runder. Vi ser det litt an. Men det er noen som går for Lillian hele døgnet.

Konsert
Endelig er man kommet til lanseringskonserten i programmet. Schow synger og spiller keyboard, og Lambach synger og spiller fløyte. De har fått med seg Johann Sebastian Blum på cello.

‒ Vi begynner med Velkommen inn, starter Lambach.

«Grinden i mitt gjerde
Er åpen for deg
Du er velkommen inn»

Lambech synger slik at man blir berørt, kanskje fordi hun er sterkt berørt av tekstene selv.

‒ Nå kommer Sommerfugl, tittelsporet på cd-en, sier Lambach.

«En vakker sommerfugl
En vakker sommerfugl er du»

Konferansier Tony Ågotnes har besøk av sykehusklovnene.

‒ Lillians merkesak var takknemlighet. Det kan aldri bli for mye av det, sa hun. Neste sang er Takk Gud, fortsetter Lambach.

«Takk Gud for alle fargerike
mennesker som omgir meg».

De avslutter med Jeg velger å leve.

«Jeg velger å leve
Også på de verste dagene»

Melodiene og arrangementene passer godt til tekstene og fremhever innholdet.

Alle generasjoner er med på Stafett for livet.

Kreativ
Tarald Ueland blir kalt opp på scenen av Tony Ågotnes for å fortelle om datteren og cd-en.

‒ Kreftpasienter er forskjellige, og de har vonde og gode dager. Lillian var også i kjelleren, men hun kom seg opp og ble kreativ og ga ut to diktsamlinger. Vi håper de og cd-en kan være til glede for mange mennesker, sier Tarald.

Litt senere treffer vi ham idet han har hentet kaffe til Laila og seg selv.

‒ Det er en stor sak med cd-en. Det er veldig stort at John Vegard Schow ville lage musikk til diktene, og at han fikk med seg Heidi Lambach. Hun har et nært forhold til diktene. Hun opplevde at faren døde av kreft da hun var 21 år, forteller han.

Vårt oppdrag er ferdig, og jeg trekker meg tilbake mens stemningen er på topp.

BORTE: Strukturen i indremisjonsland er i endring, slik varden utenfor Bildøy bibelskole er et bevis på. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Snart klart for «ImF Hordaland»?

/0 Kommentarer/i , /av

Det legges opp til samtaler mellom de tre indremisjonskretsene i Hordaland med sikte på en mulig fusjon.

Det får Sambåndet bekreftet fra avgått kretsstyreleder Jostein Dale i Nordhordland Indremisjon og avtroppende kretsstyreleder Willy Landro i ImF Midthordland.

Geografi

I årsmeldingen til ImF Midthordland står følgende å lese i kretsstyreformannens velkomsthilsen: «Kretsstyret har (også) gitt positive signaler til forslag om videre arbeid for tettere samarbeid/sammenslåing av Nordhordland Indremisjon, ImF Midthordland og Bergens Indremisjon». Kretsstyret for ImF Midthordland har da også i praksis startet på en slik prosess ved å ha «tatt initiativ til samtale med bedehusene i Øygarden kommune med tanke på innmelding i kretsen». I dag er indremisjonsfolket i Øygarden en del av den nordligste kretsen i Hordaland og kjører dermed gjennom de to andre kretsene i fylket for å komme til «sitt» leirsted på Osterøy. Dette poenget lå for øvrig også mellom linjene i et innlegg fra Ole Fotland – en av to konstituerte kretsledere for Nordhordland Indremisjon, på årsmøtet for den nordligste kretsen forrige helg.

Landro opplyser til Sambåndet at han har hatt møte med alle bedehusene i Øygarden med tanke på innmelding i Midthordland, og de store bedehusene i kommunen – Inri og Vik – har bekreftet at det er aktuelt for dem.  

Nordhordland Indremisjon strekker seg fra Øygarden og Fedje i vest til Modalen, Eksingedalen og Vaksdal i øst. Kilde: Wikimedia Commons

Nye signaler

Willy Landro viser til at det var forhandlinger mellom de tre kretsene allerede i 2002/03. På et fellesmøte mellom ImF-styret og kretsstyrene for Nordhordland og Midthordland i 2016/17 satte Landro spørsmålet på dagsordenen igjen, men da var det ifølge Midthordland-lederen liten eller ingen interesse for det. I løpet av våren har det imidlertid kommet signaler om at det likevel ikke er så utenkelig med mer samarbeid og på lengre sikt også en fusjon mellom Midthordland og Nordhordland. Landro bekrefter at det er fra sistnevnte krets disse signalene er kommet. 

– Kretsstyret vårt er åpen for dialog om dette, og temaet er også nevnt i strategiplanen for Midthordland, sier Landro.

Region

Det er verdt å nevne at da fire indremisjonskretser var på leting etter ny kretsleder, slik situasjonen var i fjor vår, gikk ImF-styreleder Odd Asbjørn Nybø ut i Sambåndet med en tanke om sammenslåing av kretser i regioner – etter modell fra NLM. 

Willy Landro mener det også er naturlig å trekke kretsen Bergens Indremisjon inn i slik samtaler, selv om – som han sier – den har en større økonomisk basis å drive på og en lang historie.

– Prinsipielt er det ikke noen forskjell på en forsamling i Bergen eller på Sotra når vi tenker regionalt, påpeker Landro.

Foreløpig er det ikke tatt kontakt med Bergens Indremisjon om dette, men Landro bekrefter at også bykretsen i Hordaland var med på samtalene i 2002/03.

Endret bilde

På spørsmål om hva som vil være fordel rent misjonsstrategisk med en fusjon, viser Landro til den generelle tendensen i samfunnet med utvikling i retning av større enheter. Som han også skriver i innledningen til årsmeldingen: «Siden 1987 har vi redusert antall møtesteder i kretsen fra 72 til 31. (…) Den tiden da hver bygd hadde sitt bedehus, er forbi, og vi er på vei mot større regionale forsamlinger». 

– Forsamlingen ImF Straume har en større økonomi når det gjelder gaveinntekter enn hele kretsen. Bildet er snudd opp-ned i forhold til slik det har vært, påpeker Landro, som også viser til at det er naturlig å tenke én kretsleder, ungdomsleder osv. i stedet for to. 

Wlly Landro går av som kretsstyreleder på årsmøtet til ImF Midthordland i helgen som følge av seksårsregelen. Han vedgår at deler av misjonsfolket kan være negativ til en fusjon med tanke på at det kan bli større avstand til eksempelvis kretskontoret.    

Leirsteder

LEIRSTED: Raknestunet står foran store investeringer. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Ser man på forholdet mellom Midthordland og Nordhordland, er det sistnevnte som er størst, både i geografi og økonomi. Imidlertid har Nordhordland stått uten fast ansatt kretsleder i seks år, og heller ikke ved hjelp av rekrutteringsbyrå har det lykkes å få permanent kretsleder på plass. Det skal ikke veldig mye fantasi til å for å spå at dette er en viktig grunn til at Nordhordland i vår har tatt initiativ til samtaler med nabokretsen i sør. Da Sambåndet snakket med Helge Skår, som ble valgt til ny kretsstyreleder for Nordhordland på årsmøtet på Frekhaug sist helg, var heller ikke han avvisende til en framtidig fusjon. Han understreket imidlertid at dette var noe man måtte ha misjonsfolket med på.

Det som for kan bli en nøtt i eventuelle fusjonssamtaler mellom Midt- og Nordhordland, er hva som skal skje med leirplassene, henholdsvis Fjell-ly i Fjell kommune og Raknestunet  på og i Osterøy. Begge kretsene jobber med utbyggings-/rehabiliteringsplaner for leirstedene kalkulert til tosifrede millionbeløp. På årsmøtet til Nordhordland sist helg vakte planene for Raknestunet stort engasjement. Det synes å være liten tvil om at Fjell-ly per i dag er i bedre stand enn Raknestunet.  

Som påpekt i en kommentarartikkel nådde Nordhordland Indremisjon aldri fram på sitt årsmøte til saken kalt samtale om arbeidet. En tilsvarende sak er ført opp på sakslista til ImF Midthordland på årsmøtet i morgen, lørdag. Det gjenstår å se om samarbeids- og fusjonstanken vil bli diskutert når misjonsfolket samles på Fjell-ly. 

PUBLISERT: Kenneth Foss åpnet nettsiden til ImFs Lederkonferanse klokken 12.00 i dag, torsdag.

Nå kan du melde deg på Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Nettsiden til ImFs lederkonferanse 2018 er publisert.

‒ På nettsiden leder-konferanse.no (se lenke nederst) som åpner i dag, torsdag, ligger det ute informasjon om alle nettverkene og seminarene, praktisk informasjon, og det er mulig å melde seg på lederkonferansen. Her finner man også lenke til en ny promoteringsvideo, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til sambåndet.no.

Dermed har han nådd målet som han nevnte i et intervju med Sambåndet tidligere i år. Da var målet at lederkonferansens nettside skulle være klar i begynnelsen av juni, og at påmeldingen til konferansen som går av stabelen 9.-11. november 2018, kunne begynne da.

Miniarbeidermøte
Dagen før konferansen er det miniarbeidermøte for ansatte i ImF.

‒ Program og påmelding for miniarbeidermøtet blir klar senere i juni, forteller Foss.

Han lover bra og aktuelle nettverk og seminarer på lederkonferansen.

‒ Det er viktig for oss å ha et aktuelt program, sier han.

Maks kapasitet
Som i fjor blir det også i år slik at de som melder seg på før 15. september, får konferansen for 990 kroner, mens de som melder seg på etter 16. september, må betale 1390 kroner.

I fjor var det 420-30 deltagere på lederkonferansen. I år er det satt tak på 600 deltagere.

‒ Det er det vi har maks kapasitet til, sier Foss.

Man utvider busstilbudet i år i forhold til i fjor.

‒ Plussreiser arrangerer tur fra Vest-Agder og fra Møre og Romsdal. Det er gode priser og muligheter til å reise med buss i stedet for med fly, sier Foss.

Les mer, se promovideo og meld deg på her: leder-konferanse.no.

Asle Hetlebakke var sentral i debatten på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon. På talarstolen krinsstyremedlem Kåre Gaulen. På første rad avtroppande krinsstyreformann Jostein Dale. FOTO: PETTER OLSEN

Når det beste slår feil

/0 Kommentarer/i , /av

Kor lett det beste kan bli det godes verste fiende, fekk me minst to døme på under årsmøtet til Nordhordland Indremisjon i helga.

MELAND: Sitatet ovanfor frå filosofen Voltaire synte sin relevans på to måtar under forhandlingsmøtet på Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug laurdag. Den første – og viktigaste – handla om korleis møtet var styrt. Det var sett av fem timar til forhandlingane, og ein skulle tru at det var nok. Likevel vart dirigent og avtroppande styremedlem Birger Hjellum sannspådd då han i starten kommenterte at «me har mykje me skal gjera, og lita tid å gjera det på».

Samtalen som aldri kom

I velkomsthelsinga i årsmeldinga kunne ein lesa: «Ikkje minst årsmøtesamtalen om vegen vidare i utfordrande tider er av stor interesse for mange bedehusfolk.» Men ikkje før klokka viste eit kvarter igjen til festmiddagen kl. 17.30, var årsmøtet komen fram til den viktige samtalen om arbeidet. Og dei to som fekk ordet i dette kvarteret, er til overmål begge tilsette i krinsen. Det høyrer med til historia at Arnvald Risøy, som er krinstyremedlem, bokstaveleg tala tok ordet trass i at dirigent Hjellum då alt hadde avslutta forhandlingsmøtet.

Dermed vart det smått med signal frå det høgaste organet i krinsen – årsmøtet – til krinsleiinga. I sine opningsord hadde då òg avtoppande krinsstyreformann Jostein Dale konkretisert noko av det som låg i ordvalet «utfordrande tider»: I seks år har den nordlegaste av de tre indremisjonskrinsane i Hordaland vore utan fast tilsett krinsleiar. Fleire av dei tilsette slit med sjukdom, og driftsrekneskapen går i minus. Det skulle altså vera nok å samtala om.  

Det beste som vart det godes verste fiende her, var at dirigentane let delegatane snakka så lenge dei ville under handsaminga av kvar av dei seks sakene som stod på kartet før det som skulle vore eit naturleg høgdepunkt. Når årsmøtet tydeleg òg er oppteken av formalitetar, går tida fort. Det var til dømes skriftleg røysting på mange av sakene, og delegatane brukte ein time på eit forslag om å setja av 50.000 kroner frå Nybrots- og evangeliseringsfondet til å senda tilsette og fritidsforkynnarar til Israel (nedstemt).

Fondsavsetjing

Det andre dømet er etter mitt syn nettopp det nemnde fondet. Nordhordland Indremisjon hadde ved årsskiftet nesten 15 millionar kroner «på bok», men med retningsliner om at pengane ikkje kan brukast til drift. Det blir fort ein farleg psykologi i slikt når ein dei siste åra har gått med underskot i millionklassen på drifta. Styret vedgjekk då òg at dei hadde overført pengar frå fondet til drift, vel vitande om at det var i strid med retningslinene. Styremedlem Kåre Gaulen gjekk så langt at han både bad årsmøtet om tilgjeving for at styret alt har overført om lag to millionar kroner frå fondet, og om tillating til å auka dette til mellom tre og fire millionar i år.

-Det er dei som seier at Nordhordaland Indremisjon har millionar på bok. Ja, me har det, men slik det er no, er det berre pengar som står i fondet, konstaterte Gaulen i anda etter Voltaire.

Signe Hjellvik aktualiserte òg orda etter den franske filosofen. Ho trudde ikkje at årsmøtet heilt hadde forstått kva dei i 2013 stemte for når det gjaldt bruken av fondet.

-Eg trur dei fleste av oss rekna med at pengane måtte brukast i arbeidet. Me er jo ein evangeliseringsorganisasjon. Pengar som er på fond, er ei svikefull sak. Plutselig skjer det noko i verda som gjer at dei ikkje er noe verdt. Me må nok få nye retningsliner for fondet, sa Hjellvik.

Om Herren vil

Forkynnar og tidlegare krinsleiar Asle Hetlebakke slo til med ein mild variant av «kva var det eg sa?» då han peika på at han heile tida hadde meint at ein burde kunne bruka pengar på fondet til drift. Om det var til noko stor trøyst for årsmøtet, veit eg ikkje, men rett trur eg at han har.

«Kva då når også dei pengane er brukte opp», vart det spurt frå salen. Som ein av delegatane repliserte – til spontan applaus frå årsmøtelyden: – Då lyt me lita på Herren! Om det er Hans vilje at me skal driva, trur eg me får det me treng!

AVNER ENGASJEMENT: Vebjørn Selbekk og Rolf Kjøde er uenige om hvor konkret kirkens innblanding i politikk kan være, men er enige om at det snakkes for lite om abortloven i kirkelige sammenhenger og blant kristne generelt. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Må fri oss fra forventet politisk tilhørighet

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne hører ikke automatisk til på høyresiden i politikken, mener tidligere misjonsgeneral Rolf Kjøde.

«Hvor mye skal kirken blande seg inn i politikken?». Slik var temaformuleringen for et møte i Ryenberget kirke i Oslo 30. mai. Rolf Kjøde, som nå er leder for strategisk utvikling ved misjonseide NLA Høgskolen, var gjest sammen med sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk. Ryenberget kirke er en menighet i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (Delk). 

Abort

Datoen var neppe tilfeldig valgt. 30. mai 2018 markerer 40-årsdagen for innføringen av abortloven i Norge. Menneskeverd generelt og abort spesielt var viktige tema.

– Kirken har et særlig ansvar for å blande seg inn på vegne av menneskeverdet. At det kristne menneskesynet havarerte ved innføringen av abortloven hører vi ikke så mye om fra kirkens side. I dag er biskopene tause som østers, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Det er ikke bare trist hvor tause biskopene har blitt, men også hvor tause vi kristne generelt sett har blitt, sier Kjøde om abortspørsmålet.

Les også: «Det ble med de rette ordene for de fleste av oss».

Det har etter gjentatte forsøk ikke lyktes KPK å få et tilsvar fra Bispemøtet, som er et av Den norske kirkes lovfestede sentralorgan.

Offentlig tro

Kjøde påpeker faren ved at kirkesamfunn og kristne melder seg ut av å mene noe om samfunnet og politikken.

– Vi må ikke akseptere og la oss diktere av privatdogmet om troen vår. Troen har en veldig sterk offentlig side. Det er viktig at vi adresserer de store spørsmålene og setter dagsorden på det, sier Kjøde.

Han tror det historisk sett problematiske forholdet mellom tro og politikk, der kirken har vært for tett på den politiske makten, har bidratt til at noen har følt behov for å skape avstand.

– Vi er alle politiske mennesker og lever som del av et samfunn. Vi kan ikke melde oss ut. Det finnes nok deler av den pietistiske tradisjonen som har meldt seg ut. Vi må lære å handle politisk i samsvar med troen vår, sier Kjøde.

Les også: Nei til politisering av bedehuset.

– Ikke mer kristelig på høyresiden

Kjøde ønsker å utfordre tendensene der man mener kristne hører hjemme på høyresiden i politikken.

– Min politiske forståelse er ikke primært at vi skal være konservative. Vi må ha et mye mer radikalt innsteg til politikken. Her står vi faktisk for noe som er rett og sant, sier Kjøde.

Han mener det ikke er noen forskjell på venstre og høyre når det gjelder utglidning i spørsmål om menneskeverd.

– Det er en sak som forfølger det kristne kirke i Norge at vi skal høre til høyresiden. Det er veldig viktig at vi frir oss fra det. I dag ser vi at høyresiden ikke bidrar med noe mer verdimessig enn venstresiden, sier Kjøde.

Selbekk er enig i at det har vært en dreining på høyresiden, og at mange av forskjellene er visket ut.

– Men på ett punkt mener jeg at det er en stor forskjell. Det handler om viljen og ønsket om å styre kristne samfunn, hvor langt inn i trossamfunnene man skal gå for å bestemme. Der er det fortsatt en viktig ideologisk forskjell på høyre og venstresiden, sier han.

Miljøvern og asylpolitikk

KIRKE OG POLITIKK: – La kirken være kirke og politikerne være politikere, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, selv om han mener kirken burde engasjere seg mer mot abortloven. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Selbekk mener likevel at kirken ofte går for langt i å blande seg inn i politiske saker. Det er særlig to områder han mener kirken går for langt: miljøvern og asylpolitikk.

– Begge disse spørsmålene går det an å argumentere for at kirken skal ha synspunkter på. Man kan finne grunnlag for det i Bibelen. Problemet oppstår når kirken går over fra å snakke om det på et overordnet plan til å bli en praktiskpolitisk aktør, sier sjefredaktøren.

Han trekker fram motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som et eksempel der han mener kirken ikke burde engasjere seg så sterkt.

– Her kan man ikke si at den ene løsningen er mer kristelig enn den andre, i motsetning til i abortspørsmålet. Dette er kompliserte saker, og kirken har ingen spesialkompetanse her, sier Selbekk.

Les også: Politisk og menneskenært.

Kjøde mener på sin side at noen ganger kan det være nødvendig og legitimt å gå inn i en enkeltsak.

– Vi må ikke ha for lav høyde i disse spørsmålene slik at vi blir for detaljerte. Men det må ikke hindre oss som kristen kirke å ta stilling til de store spørsmålene. Skal vi akseptere vekstideologien, eller skal vi være med og sette debatten for en annen bærekraftig politikk og ideologi, spør han og fortsetter:

– Vi kan ikke klare å ta tak i de store spørsmålene uten å av og til være konkret. Vi kan ikke bare være i ideenes verden.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

AVLYST: Det blir ikke Bibel og Fellesskap i år. Bildet er fra arrangementet i 2015. Foto: Brit Rønningen

Bibel og Fellesskap avlyst

/0 Kommentarer/i , /av

Forkynner Roald Evensen synes det er trist at det i år ikke blir noe av Indremisjonsforbundets årlige arrangement for eldre.

‒ Det er 12 stykker som har meldt seg på Bibel og Fellesskap. Vi skal tenke økonomi, og da er det er for få deltakere til at det går opp økonomisk. Vi skal også tenke sosialt, og da er det litt lite folk når det nesten er flere ledere enn deltakere. Det er synd at vi må avlyse, sier Evensen, som er arrangementsansvarlig. Bibel og Fellesskap, som er for eldre og pensjonister fra 55 år og oppover, skulle etter planen gå av stabelen 11.-14. juni på Bildøy Bibelskole.

Dumt
Annbjørg Barane var med på å starte Bibel og Fellesskap, i 1991, og hun har som pensjonist vært deltaker i mange år. Hun er skuffet over at det ikke blir noe i år.

‒ Jeg synes at de har laget et veldig godt program. Så det er dumt at det ikke blir gjennomført. Vi har hatt glede av det i mange år. Det har vært ganske fullt tidligere, men det har gått gradvis nedover med oppslutningen. Vi var ikke så mange i fjor, men det var en veldig takknemlig flokk, sier Barane.

Mange tilbud
Evensen ser nedgangen i sammenheng med at kretsene i ImF har egne lignende arrangement for eldre senere på året.

‒ Det er også i en tid da det er årsmøtehelger for kretsene i ImF, og helgen før er det studentstevne for tidligere bibelskolestudenter på Bildøy Bibelskole. Mange reiser også på andre ting, som Hermon Høyfjellssenter og Evangelisten sine arrangementer. Det er i det hele tatt mange tilbud til eldre, og det synes som Bibel og Fellesskap og Bildøy Bibelskole som samlingssted har kommet litt i skyggen. Det synes jeg er trist.

Flott program
‒ Har det vært endringer i programmet og opplegget som kan forklare nedgangen?

‒ Det eneste nye i år var at yngre og friske pensjonister kunne delta på dugnad på Bibelskolen deler av Bibel og Fellesskap. Det fikk vi ingen respons på. Vi har laget et flott program, med masse godt innhold og fått tak i godt mannskap. Bibel og Fellesskap får gjerne inn forkynnere og sangkrefter fra andre sammenhenger, så det er ikke et rent ImF-arrangement, svarer Roald Evensen.

Flere årsaker
Barane tror det kan være flere årsaker til liten oppslutning om Bibel og Fellesskap.

– Jeg vet at det er veldig mange tilbud for eldre på denne tiden av året. Noen har antagelig prioritert noe annet enn Bibel og Fellesskap, noen av de som har vært med lenge, har gått bort, og mange eldre reiser mye og gjerne langt vekk. Jeg tror at det foregår en del eldrearbeid rundt omkring i ImF, og jeg håper at eldre reiser på eldretreff og leirer lokalt i kretsene. Så har du det med at hvilke ting som er populært, skifter, sier Annbjørg Barane.

GLEDER SEG: Generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen gleder seg til å overta og videreutvikle Bibelleseringens produkter. FOTO: Tor Tjeransen, Bibelselskapet

Bibelselskapet kjøper Bibelleseringen

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelselskapet mener de skal klare det Bibelleseringen ikke maktet - å gjøre bibelbruksproduktene lønnsomme.

Fra 1. juni vil det være Det norske Bibelselskap som viderefører produktene fra Bibelleseringen. De viktigste produktene er Logos som er bibelleseplan for voksne, Alfa Super som er for barn og familier samt Bibel-appen Connect for ungdom.

– Dette er en løsning vi er veldig glade for. Det gir en mulighet til å videreføre produktene våre som vi nå tror er i gode hender, sier styreleder Frode Granerud i Bibelleseringen  til KPK.

– Bibelselskapet og Bibelleseringen jobber begge for at Bibelen skal være i bruk, og vi gleder oss til å fortsette med disse utgivelsene, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet.

Granerud forteller at bakgrunnen for avtalen er at Bibelleseringen har strevd økonomisk over lengre tid.

– I vinter ble det klart at økonomien var så svak at det ikke var grunnlag for å videreføre virksomheten slik den er i dag, sier han.

Etter avtalen med Bibelselskapet er i havn legges dermed Bibelleseringen ned som selvstendig stiftelse.

Overtar ansatte

Også to av Bibelleseringens tre ansatte, Jorunn Sjaastad og Finn Olav Felipe Jøssang, har fått jobb i Bibelselskapet. Den tredje ansatte, Jorunn Singstad Djupvik, har fått jobb i Awana Norge, som er en del av Indremisjonsforbundet.

– Det betyr at Jorunn Sjaastad fortsatt vil ha ansvaret for Logos, og det vil ikke skje noen radikale endringer der. Det er viktig for oss at abonnentene får det produktet de er vant med og glad i, sier Granerud.

Bibelselskapet har allerede oppgavene klare for deres to nye ansatte.

– De skal jobbe videre med de produktene de har hatt ansvar for, i tillegg til andre oppgaver som vi trengte folk til, så dette ordnet seg veldig fint for oss, sier Mongstad-Kvammen.

Har tro på produktene

Granerud forteller at alle som har betalt abonnement ut året, skal få det de har betalt for.

– Etter det er det opp til Bibelselskapet hvordan de vil forvalte produktene videre, men vi har inntrykk av at dette er noe de vil satse på, sier styrelederen.

Generalsekretæren i Bibelselskapet tror produktene fra Bibelleseringen vil bli en berikelse for dem.

– Bibelselskapet har i mange år utgitt bibelstudiehefter. Nå kan vi se alt dette studiemateriellet i sammenheng og utvikle enda bedre produkter. Vi ønsker å bli sterkere på ressurser til enkeltpersoner, grupper og menigheter, sier Mongstad-Kvammen.

Hun tror ikke Bibelselskapet vil slite med å gjøre produktene økonomisk bærekraftige.

– Vi har stor tro på produktene og tror at med vår robusthet vil vi klare det ganske kjapt.

130 år

Bibelleseringen har hatt arbeid i Norge i 130 år med planer for daglig bibellesning som kjernevirksomhet. I begynnelsen ble leseplanene utgitt i England og var uten kommentarer.

Bibelleseringen har fra starten vært en del av den internasjonale bevegelsen «Scripture Union», som har arbeid i mer enn 120 land.

–  Vi er svært glade for at dette viktige arbeidet lar seg videreføre i Norge, sier daglig leder i Bibelleseringen, Jorunn Sjaastad, og generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen, i en felles kommentar. KPK