LEDERDUO: Linda Aase og Eirik Stensland skal lede IMS-Ung. FOTO: Indremisjonssamskipnaden

Indremisjonssamskipnaden får Ung-lederteam

/0 Kommentarer/i , /av

Eirik Stensland og Linda Aase skal sammen lede ImF-Ung i Indremisjonssamskipnaden.

Fredag 15. september begynte Linda Aase og Eirik Stensland som Ung-ledere i henholdsvis 50% og 80% stilling i IMS-Ung. Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er glad for at de har fått på plass en leder-duo.

– Vi har vært uten leder i Ung-avdelingen, og da kan det bli et spørsmål om hvem som leder og hvem som har ansvar. Nå som vi har et lederteam, kan vi si hvem som leder. Stensland og Aase har begge mandat til å lede, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Arbeidsfordeling
En utfordring som hun ser med lederteam, kan være å vite hvem som leder og har ansvar for hva.

– Vi har hatt en god prat om fordeling av arbeidsoppgaver. Stensland er god på administrative oppgaver, og Aase er god på å ta initiativ utad. Vi trenger begges utrustning. Vi får bruke begge to på det de er best på. Det er det beste både for dem selv og for IMS, fortsetter Ådnanes.

Stensland vil ha ansvar for administrative oppgaver og lede konfirmantarbeidet Con Teen New og besøke foreninger og lag. Aase vil ha ansvar for leir og for kontakten inn mot ImF-Ung og vil også være delaktig i organisasjonsprosessen i ImF.

Nokså likt
Eirik Stensland bor på Bømlo og har jobbet med barne- og ungdomsarbeid i NLM i ti år. Siden 2019 har han jobbet som ungdomsarbeider i Indremisjonssamskipnaden. For ham blir ikke forskjellen fra ungdomsarbeider til Ung-leder så stor.

– Forskjellen er at en har mer ansvar for alt som skjer. Jeg har hatt en del administrative oppgaver hele veien, så det blir ikke så mye nytt for min del. Det blir nokså likt, sier Stensland.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Når du skal lede i et team, er det viktig å få en god arbeidsfordeling, og det handler også om å ta ansvar sammen. Vi har vært vårt felt. Det passer godt for oss. Vi kjenner hverandre godt, så det skal gå bra, svarer Stensland.

Mer ansvar
Linda Aase bor på Tysnes. For flere år siden jobbet som ungdomssekretær i Indremisjonssamskipnaden. Det siste året har hun jobbet som Ung-arbeider i kretsen. I tillegg har hun en egen bedrift, Aase til unnsetning, som tilbyr hjelp i hjemmene. For henne blir det å gå fra å være Ung-arbeider til Ung-leder en forandring.

– Det er mer ansvar og mer oppfølging av ting. Jeg har mer ansvar inn mot ImF-Ung, sier Aase.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Jeg tror det blir spennende. Eirik Stensland og jeg er forskjellige og liker å arbeide med ulike ting. Han liker å arbeide med ting jeg ikke liker å arbeid med. Vi utfyller hverandre, svarer Linda Aase.

TIDLIG UTE: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF tilbyr ekstra lav pris til de som melder seg på Lederkonferansen før kl. 23.59 torsdag 5. oktober. Bildet er fra fjorårets konferanse. FOTO: PETTER OLSEN

Fredag blir Lederkonferansen dyrere

/0 Kommentarer/i , /av

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ønsker at flere fra små forsamlinger melder seg på ImFs lederkonferanse.

Natt til fredag 6. oktober øker påmeldingsavgiften til Lederkonferansen fra 1090 kroner til 1490 kroner. Per 3. oktober er det 107 påmeldte til konferansen som er 3.-5. november på Straume vest av Bergen.

– Vi skulle ønske at det var enda flere som hadde meldt seg på, men vi ser at flere vil melde seg på rett før påmeldingsavgiften øker og rett før påmeldingsfristen går ut, 24. oktober, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Nettverk og seminarer
En oversikt over hvilke nettverk folk har meldt seg på, viser at «Trosforsvar», «Gud velsigne deg, dere, dine (familie/generasjoner) og «Barne- og ungdomsleder» har størst påmelding, med henholdsvis 29, 11 og 10 deltakere.

Når det gjelder seminarer på fredag, er det «17 grunner til at jeg er kristen», «ImF, en karismatisk bevegelse?» og «Uten Gud er alt tillatt» som har flest påmeldte, med henholdsvis 17, 17 og 14 deltakere.

Av lørdagens seminarer, er det «Senk skuldrene og tjen Gud», «Hvordan dele troen? Hva skal vi svare?», «Trosspråk – at vi kjenner Guds nærhet forskjellig» og «Kristne i møte med dagens konspirasjonsteorier» som har flest påmeldte, men henholdsvis 26, 26, 10 og 10 deltakere.

– Vi ser at de store forsamlingene er flinke til å sende folk på konferansen. Jeg savner folk fra de mindre forsamlingene, at de kunne vært på Lederkonferansen og blitt inspirert og kunne delt av sine utfordringer og erfaringer, sier Foss.

Sponsing
Fredheim Arena har en ordning med å dekke utgiftene til Lederkonferansen for noen av menighetens frivillige ledere. Menigheten har en ganske stor post på budsjettet som skal brukes på frivillige og noe av dette går til å dekke utgifter til deltakelse på konferansen.

– Jeg tror vi var 35-40 stykker en gang, men i år er økonomien strammere, og vi sponser dermed kun de som sitter i styret og eldsterådet som ønsker å reise, selvsagt i tillegg til de fra stab som vil reise. For de i styre og eldste som reiser, pleier vi å dekke påmeldingsavgift og overnatting, mens de må dekke reise selv, sier pastor/daglig leder Andreas Bjørntvedt.

Noe ekstra
– Hvorfor dekker dere noe av utgiftene til Lederkonferansen for deres frivillige ledere?

– De frivillige gjør en fantastisk jobb og er en stor ressurs for menigheten, og det oppleves dermed som helt naturlig å gi noe ekstra tilbake til de som leder dette arbeidet. De får lederundervisning, og vi håper de opplever at de blir satset på. Så vil vi bidra til å bygge opp organisasjonen vi er med i, ved å sende folk til Lederkonferansen.

Pastor og daglig leder Kjersti Landro i Bedehuskirken opplyser til sambåndet.no at de også har sponset deltakeravgift for noen av deltakere fra Bedehuskirken ved hver lederkonferanse.

Emblem bedehusforsamling har ingen ordning med sponsing av utgifter til Lederkonferansen for sine medlemmer.

– Vi oppfordrer folk til å reise, men de må dekke utgiftene selv, sier pastor Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling.

PUSSET OPP: Rektor Lars Johan Klokk (t.h.) ved Sjøholt folkehøgskole kan konstatere at festsalen i 3. etasje i hovedbygget nå har gjenvunnet sin tidligere prakt. FOTO: PETTER OLSEN

Festsal utenom det vanlige

/0 Kommentarer/i , /av

Veggmalerier av den kjente kunstneren Jonas Peson preger festsalen på Sjøholt folkehøgskole. Den blir nå tatt i bruk som rom for fellesundervisning, elevkvelder og andre arrangement.

Tidligere Sunnmøre Husmorskole, nå Sjøholt folkehøgskole ble bygd i 1940. I byggets festsal i 1946 malte den kjente kunstneren Jonas Peson flere veggmaleri, som var gitt av Ungdomslaget. Da bygget skulle pusses opp til å bli Sjøholt folkehøgskole, var ikke festsalen med i det som ble pusset opp.

Tiltak
– Men vi måtte ta den i bruk forrige skoleår på grunn av at vi hadde så mange elever, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

For å kunne ta rommet i bruk, har de gjort tiltak med lyden, himlingen og lyset. I tillegg har de lagt på teppe på gulvet og malt rundt maleriene.

Jonas Peson
Jonas Peson (født Johan Alfred Petterson) (1887-1952) var født i Helsingfors i Finland der han fikk utdannelse som litograf og studerte ved kunstakademiet. Han flyttet til Norge i 1916 og fikk norsk statsborgerskap i 1923.

En periode bodde han i Molde og flyttet så til Ålesund der han drev en kunstnerskole. Peson ble kunstnerisk inspirert av både byen og sunnmørslandskapet, noe som blant annet resulterte i mange fine akvareller. Han fikk også mange dekorasjonsoppdrag og har utsmykket kirker, bedehus, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko (kilde: no.wikipedia.org).

I BRUK: Festsalen på Sjøholt folkehøgskole, med veggmalerier av Jonas Peson, er igjen kommet til sin rett. FOTO: PETTER OLSEN

Fellesundervisning
Festsalen er pusset opp på dugnad.

– Hva synes du om resultatet?

– Det er blitt en veldig fin sal. Denne festsalen har i utgangspunktet vært noe som Ørskogbygda har satt veldig høyt, fordi disse bildene er veldig kjente, sier Klokk.

– Hva har dere tenkt å bruke den til?

– Vi bruker den til fellesundervisning, elevkvelder, møte og andre arrangement forteller Lars Johan Klokk.

Eksempelvis ble det holdt jubileumsmøte for ImF i salen søndag 24. september.

– Kristne må utrustes til å snakke om vanskelige ting

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag publiseres en ny nettside som blant annet inneholder seks videoer om identitet og seksualitet. ImF er blant organisasjonene som står bak den nye ressursen.

Publisert 27. september 2023 kl. 08.20.

«Målet for videoserien er å inspirere ungdomsledere og kristne ledere til å gjøre den bibelske fortellingen om seksualitet til sin egen og utruste dem til å kunne samtale med tenåringer om seksualitet på en frimodig, trygg og klok måte.» Slik heter det i en pressemelding sendt ut av Tro & Medier.

Følgende temaer tas opp:

  • Disippelskap
  • En bedre historie (om seksualitet/ekteskap/singelliv)
  • Kjønn og identitet
  • Homofilt samliv
  • Porno
  • Grenseoverskridende adferd

Hver video består av en intro med en samfunnsmessig og historisk kontekst og en undervisningsdel, og til slutt formidler et menneske noe om hvordan han eller hun har erfart dette i eget liv. Videoserien suppleres med tilleggsressurser og spørsmål til samtale.

– Stort behov

Alexis Lundh i Tro & Medier er en sentral bidragsyter i filmene. Han mener at behovet for denne ressursen er stort:

– Det er nødvendig og viktig å utruste mennesker i kristne miljøer til å snakke om vanskelige og sårbare spørsmål og gi dem en trygg plattform forankret i Bibelen, sier han.

Undervisningen er ment for mennesker som ønsker å være Jesu disipler, og derfor starter serien med å legge vekt på disippelskap.

 

BIDRAR: Alexis Lundh fra Tro & Medier er en sentral bidragsyter i videoene på den nye nettsiden. FOTO: KPK

Fundament

– Vi er opptatt av at kristne ungdomsledere skal få et solid fundament for liv og tjeneste, sier Vegard Tennebø fra Normisjon som er en annen bidragsyter i serien.

– Vi trenger også å snakke om porno i våre kristne sammenhenger, fordi den er så ødeleggende for en sunn og god seksualitet. Vi vil skape trygge og gode ungdomsmiljøer som forebygger grenseoverskridende atferd slik at mennesker ikke blir tråkket på og misbrukt. Dessuten angår disse temaene alle, presiserer han.

Tennebø legger til at serien kan fungere like godt for voksne som for ungdom.

Ny ressurs

  • Serien er et samarbeidsprosjekt mellom Normisjon og Acta – barn og unge i Normisjon, Misjonssambandet og Misjonssambandet Ung, Indremisjonsforbundet og ImF-ung, Tro & Medier, Laget (NKSS) og Ungdom i Oppdrag (UiO).
  • Du finner serien på den nye nettsiden www.identitetogseksualitet.no

GJEMNES: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun og ligger i Torvikbukt på Nordmøre og er deleid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PETTER OLSEN

Misjonseid folkehøgskole med på nasjonal dugnad

/0 Kommentarer/i , /av

Gjemnes kommune samarbeider med Nordvestlandet folkehøgskole for å kunne tilby ukrainske flyktninger bolig og introduksjonsprogram.

Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.

INNREDNING: Andreetasjen i nybygget til Møre barne- og ungdomsskule Ålesund innredes nå, og skolen regner med å kunne ta i bruk nye klasserom der over nyttår. FOTO: PETTER OLSEN

Møre-skole utvider både i bygg og elevtall

/0 Kommentarer/i , /av

I 2020 startet barnetrinnet ved Møre barne- og ungdomsskule Ålesund. Nå er andreetasjen i skolens nybygg snart klart til å tas i bruk.

Da styret for Møre ungdomsskule Ålesund vedtok å satse på barneskole i tillegg til ungdomsskole, trengte skolen mer plass.

– Da måtte vi bygge et nytt bygg i forbindelse med det, sier rektor Øystein Engås til sambåndet.no.

Nybygget var ferdig høsten 2020, og da begynte også skolen å ta opp elever.

Innreder
– Det vi gjør nå, er at vi innreder andreetasjen og klasserommene der som har stått uinnredet til nå. Vi regner med å ta den i bruk over nyttår, fortsetter Engås.

Det første året tok skolen opp barn i 1.–2. klasse. Nå har de utvidet til 1.–5. klasse og utvider etter hvert til 1.–7. klasse.

Elever
– Hvor mange elever regner dere med å kunne ta imot når dere er ferdige?

– I utgangspunktet tenker vi å ha 15 elever på hver klasse på barnetrinnet og én klasse på hvert trinn. På ungdomsskolen har vi to klasser på hvert trinn, og vi har cirka 50 elever på hvert trinn.

Engås regner med at de vil ha rundt 260 elever når de har helt full skole.

ÅLESUND: Det begynte som Møre ungdomsskule, like ved Ålesund folkehøgskole, men fra høsten 2020 ble tilbudet utvidet til også å inkludere barnetrinnet. Nå innredes også andre etasje i nybygget. FOTO: PETTER OLSEN

God søkning
Skolen har et lån på cirka 45 millioner totalt.

– Vi regner med at vi kommer til å ha en stram økonomi fremover, men det er elevtilgangen som betyr mest for at det skal gå rundt, og vi har god søkning til skolen. Jeg tror ikke det blir problem med å få full skole, sier Engås og legger til:

– Det er litt uvant for folk i området med en slik type barneskole, men vi tror at vi kan bli en veldig aktuell nærskole for de som bor i nærområdet til skolen.

Uteområdet
Skolen jobber også med å utvikle uteområdet.

– Vi satser veldig på å få ferdig en skole som kan være attraktiv å gå på, også når det gjelder bygninger og uteområde. Vi legger opp til et uteområde som er flott og attraktivt, med stor aktivitetspark og fotballbane, sier rektor Øystein Engås.

KART OG TERRENG: Kretssekretær Sondre Orrestad meiner geografien er eit argument som talar for å leggja ned Sogn og Fjordane Indremisjon som eigen krets og heller arbeida på tvers i nettverk. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane vedtatt nedlagt som krets

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Det ekstraordinære årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon vedtok laurdag 16. september samrøystes å leggja ned kretsen som eiga juridisk eining.

Publisert 14. september 2023 kl. 10.28. Oppdatert 16. september 2023 kl. 17.43.

– Dette er eit historisk vedtak, seier ImF-leiar Runar Landro til sambåndet.no. Han var talar under møtedelen av årsmøtet i Bygstad bedehus.

Kretssekretær Sondre Orrestad opplyser at det var 25 delegatar med røysterett, noko som er nær det dobbelte av antalet som møtte fram på det ordinære årsmøtet 3. juni.

Eigedelar fordelte

– Det var ikkje noko heftig debatt, men det kom fram ein del fine vitnemål. Det var ein god samtale og eit veldig fint årsmøte, oppsummerer Orrestad.

På førehand var det venta litt diskusjon om fordelinga av eigedelane til kretsen, men resultatet vart slik som kretsstyret hadde innstilt på (sjå lenger nede i artikkelen).

– Rørande

ImF-leiar Runar Landro peikar på det same som Orrestad – at det kom fram mange sterke kjensler om det som har vore.

– Når eg høyrer dette, blir eg stolt av eit misjonsfolk som likevel klarer å leggja det til side og sjå framover. For meg var dette rørande, seier Landro.

Styret

Over helga vil ImF-leiaren laga ei sak til ImF-styret, som skal møtast 22. september. Styret må gjera vedtak om eit avtalegrunnlag for å leggja arbeidet i Sogn og Fjordane direkte under ImF sentralt, med ein eigen, lokal områdeleiar tilsett.

– Den nye ordninga vil i så fall gjelda frå 1. januar 2024, seier Landro.

Sogn og Fjordane Indremisjon blir den første av dei historiske kretsane i ImF som legg seg sjølv ned. ImF region Trøndelag og Nordland hadde berre vore operativ i om lag sju år då den vedtok å leggja å avslutta med verknad frå 1. januar 2014.

—

3. juni kunne sambåndet.no melda at årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon hadde røysta for å oppløysa kretsen og leggja arbeidet i området direkte under ImF sentralt. Av 14 delegatar med røysterett gjekk 12 for oppløysing, ein var imot, og ein røysta blankt.

Lovane for kretsen krev to tredjedels fleirtal på to årsmøte for å kunne gå til oppløysing. På det ordinære årsmøtet var fleirtalet på nesten 86 prosent. Laurdag 16. september er det klart for ekstraordinært årsmøte på Bygstad bedehus. Kretsstyret innstiller på at vedtaket frå 3. juni blir gjeldande.

Eigedelar

Ein viktig del av årsmøtet blir å fordela dei eigedelane kretsen har. Av sakspapira går det fram at Sogn og Fjordane Indremisjon per 17. august hadde nesten 1,5 millionar kroner i kontantar og 3,3 millionar i lån til leirstaden Lyngmo Ungdomssenter AS, som er eigd saman med Misjonssambandet vest.

Kretsstyret kjem med framlegg om å ettergi 2,5 millionar av dette lånet. Resten, vel 800.000, vil Lyngmo ha i lån til ImF.

Vidare vil kretsstyret gi 200.000 kroner til kvar av forsamlingane Bygstad Indremisjon og Sogndal Indremisjon, som begge har økonomiske forpliktingar med tilsette. Resten av kontantbehaldninga, drygt ein million, vil kretsstyret overføra til ImF.

Områdeleiar

Om oppløysing blir endeleg vedteke, vil ImF sentralt tilsetja ein områdeleiar i halv stilling i Sogn og Fjordane frå 1. januar 2024. Dagens kretssekretær, Sondre Orrestad, har førsterett på denne stillinga. Reduksjonen på 30 prosent kjem som følgje av at dei administrative oppgåvene blir flytta til sentralleddet. ImF garanterer for stillinga i tre år, altså ut 2026. ImF vil også ta over utgiftene som kretsen er forplikta på i høve til Lyngmo.

Totale kostnadar for ImF er stipulert til om lag 500.000 i året. Dette skal finansierast av dei pengane som blir overført frå kretsen, i tillegg til årlege gåveinntekter frå området. I fjor var dei på 473.000 kroner før momsrefusjon.

Underskot

Tala i sakspapira viser også at Sogn og Fjordane Indremisjon har eit underskot på ein kvart million kroner så langt i år. Underskotet for heile 2022 var på 442.000 kroner.

Sondre Orrestad vart tilsett som kretssekretær frå august 2017. – Kassen ville vore tom etter tre år om me hadde halde fram slik det var. No er det framleis likviditet etter seks år, og med ville kunne ha drifta i tre år til, seier Orrestad til sambånndet.no.

Grep som er vorte gjort, er mellom anna at kretssekretær er gått ned til 80 prosent stilling, og nokre andre stillingar vart ikkje forlenga. Flytting av kontoret, til same bygg som forsamlinga held til, sparte også pengar.

– Stå saman

Det er organisasjonsprosessen som indremisjonsfamilien gjekk inn i etter generalforsamlinga i 2019, som hare ført fram til framlegget om oppløysing. Det er på det reine at prosessen var initiert lokalt, i 2018.

– Vi må bli meir ett og stå saman i organisasjonen vår. Ved å leggja ned kretsen kjem vi i Sogn og Fjordane tettare på andre delar av organisasjonen, og i tillegg vil det samla administrative tenester og personalansvar i sentralleddet og dermed styrka spesialkompetansen til forbundet, seier Orrestad.

Geografi

Han viser til at til dømes geografien gjer det naturleg og praktisk å samarbeida på tvers av dagens kretsgrenser, i ein nettverksmodell basert på kompetanse.

– Sogndal, der eg bur, ligg til dømes nærare Voss, i Indremisjonssamskipnaden, enn stader i min eigen krets, konstaterer Orrestad.

I sakspapira vert det framheva at det difor er tale om utvikling av misjonssarbeidet heller enn avvikling.

Besøk

Det som ikkje kan sentraliserast, er det å møta folk. Det er færre indremisjonslag i Sogn og Fjordane no enn det har vore på nesten 120 år – noko som også blir framheva i sakspapira som ei årsak til framlegg om nedlegging. Områdeleiaren vil ha oppgåver som går på forkynning og besøk og kontakt med lokale lag og leirplassen Lyngmo.

Alle einingar som i dag er innmelde i Sogn og Fjordane Indremisjon, vil bli innmeldt direkte i ImF.

ImF-styret gav i vår samtykke til at ein overtaking av ansvaret for arbeidet i Sogn og Fjordane kunne arbeidast vidare med. ImF-leiar skal tala laurdag føremiddag, før den formelle delen av årsmøtet startar.

SKOLE: Utenfra vil nybygget til Danielsen ungdomsskole Haugesund se slik ut. ILLUSTRASJON: KONSMO FABRIKKER AS

Klart for nok et nybygg for Danielsen på Haugalandet

/0 Kommentarer/i , /av

Høsten 2024 kan elevene på Danielsen ungdomsskole Haugesund flytte inn i nytt skolebygg med kostnadsramme på 62 millioner kroner.

Publisert 15. september 2023 kl. 11.58.

– Arbeidet er i gang på Konsmo Fabrikker, sier rektor Odd-Erik Eriksson til sambåndet.no.

Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) er eid av Egill Danielsen stiftelse (EDS), som – forenklet sagt – igjen er eid av ImF og NLM.

Kontrakten med Konsmo Fabrikker ble underskrevet fredag 8. september. Det er snakk om et bygg i to etasjer med et innvendig areal på nesten 2000 kvadratmeter inkludert teknisk rom. Skolen skal ha plass til 180 elever i to paralleller.

Dispensasjon

Sambåndet har fulgt saken gjennom flere år. DUH holder i dag til i et skolebygg i Skåredalen i Haugesund som har hatt dispensasjon fra reguleringsformålet siden 2014 med utløp 30. juni 2024. EDS konkluderte med at det var for usikkert om nytt skolebygg kunne realiseres i Haugesund kommune innen tidsfristen, og stiftelsen valgte å flytte skolen over kommunegrensa til Norheim på fastlandssida av Karmøy kommune.

Tomta, som ligger rett sør for NLM-eide Norheim VGS (videregående skole, tidligere KVH), ble kjøpt av EDS og NLM Eiendom Stavanger i september 2020. 11. mai 2022 ble reguleringsplanen godkjent med stort flertall i Karmøy kommunestyre.

Modulbygg

Høsten 2022 ble det innhentet priser for et skolebygg på tomta som viste en budsjettramme på 81,5 millioner kroner. Dette ble en for høy pris for EDS, og man valgte i stedet å jobbe videre med en løsning med modulbasert bygg.

– Modulene bygges innvending på Konsmo Fabrikker i Audnedal i Lyngdal kommune, og 85 stykker skal fraktes ferdige til Norheim. De begynner å sette opp modulene på tomta 1. februar, og vår plan er at bygget skal være klart til skolestart i august 2024, sier rektor Odd-Erik Eriksson. Med smil om munnen sammenligner han med legoklosser.

Rektor forteller om en prosess der en delegasjon fra skolen og EDS var på Sørlandet for å se på ulike modulbygg. Nærmere bestemt gjaldt det Oase-skolene og ett av byggene til ImF-eide KVS Lyngdal. De var også i Søgne for å se på et modulbygg som ble reist om lag 2009, for også å få innspill fra et godt brukt modulbygg. Et modulbygg på Torvastad på Karmøy, som huser den internasjonale skolen som tidligere lå i Haugesund, ble også besøkt.

Milepæl

Odd-Erik Eriksson vedgår at det smertet både for ham selv og de ansatte at det viste seg økonomisk umulig å reise et bygg på tomta tilsvarende nybygget til Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) på Vea.

– Men når vi ikke kunne få det beste, får vi det nest beste. Vi må tenke på hva som er realistisk. Kontraktsinngåelsen betyr at en milepæl er nådd, og det feiret vi på skolen onsdag med grilling og kake, sier Eriksson.

Konsmo Fabrikker ble valgt i konkurranse med en annen leverandør, og det ble jobbet fram en planløsning sammen med dem.

– Personalet ønsket å gå for dette, sier Eriksson.

Prisstigning

Kostnadsrammen på 62 millioner kroner for nye DUH inkluderer blant annet fortau mot Norheimsvegen og flytting av en overvannsledning. Bortsett fra rekkefølgekravene på Vea er det ganske likt prisen for nybygget til DUK, som ble tatt i bruk i vår og har offisiell åpning 15. september denne uka.

VEA: Danielsen ungdomsskole Karmøy har offisiell åpning 15. september. FOTO: PETTER OLSEN

Det er prisstigning som er grunnen til at EDS nå må betale i samme størrelsesorden for et modulbygg.

– DUK var basert på byggepriser i mai 2021. Siden den gang har prisene steget med 14 prosent, opplyser økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik i EDS til sambåndet.no.

Utegym

Sævik legger til at planløsningen i modulbygget er nokså lik bygget som var planlagt opprinnelig, og som altså ville blitt om lag 20 millioner dyrere.

Gymsal er ikke inkludert i modulprosjektet, men skolen får garderober, og elevene kan benytte uteområdet til gymnastikk.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen, som har skrevet denne artikkelen, representerer ImF i skolestyret for Danielsen ungdomsskole Haugesund og Karmøy.

SERVICE: Det blir ingen reduksjon av bibelcampsesongen 2024. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelcampen forblir fire uker

/0 Kommentarer/i , /av

Også i 2024 vil Lyngdal Bibelcamp gå over fire uker, og ImF og KVS Drift AS ønsker også å videreutvikle forbundets storstue sommerstid.

I Sambåndet nr. 05/23, som kom ut 21. juni, skrev vi at Lyngdal Bibelcamp (LBC) kunne bli redusert i omfang fra fire til tre uker sommeren 2024. Bakgrunnen var at KVS Drift hadde fått spørsmål fra en aktør utenfor ImF som ønsket å bruke området i en av LBC-ukene. Det gikk fram av artikkelen at det ville bli tatt stilling til dette etter at 2023-sesongen var avsluttet.

Reaksjoner

Særlig etter at artikkelen ble publisert på nett og delt på Facebook 26. juli, ble det et betydelig engasjement rundt saken. På Facebook-profilen til ImF kom det nærmere 40 kommentarer, hvorav alle advarte mot å kutte i antall uker.

– Av og til kan vi i ImF ønske oss mer engasjement fra misjonsfolket, og denne saken engasjerte virkelig, konstaterer markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF overfor sambåndet.no.

I tillegg til Facebook-kommentarer kom det både e-poster og telefoner og samtaler ansikt til ansikt.

Toppede lag

Nylig var det møte mellom ImF og KVS Drift. Foss stilte for ImF sammen med ImF-leder Runar Landro og daglig leder Anja Ulveseth Heggen, mens KVS Drift var representert av daglig leder – og rektor på KVS Lyngdal – Ståle Andersen og arrangementsansvarlig Mats Alvheim.

Mens ImF eier LBC og har ansvar for programarbeidet, er det KVS Drift som tar seg av det praktiske. På møtet var det enighet om å fortsette med fire uker også neste år.

– Lyngdal Bibelcamp er viktig for ImF, og vi ønsker å satse på den, sier Foss.

Arena

Den markeds- og arrangementsansvarlige vedgår at han ble tatt litt på senga i sommer. – Jeg ble litt overrasket av at engasjement var så stort. Men det synes jeg er veldig kjekt. Vi har fått et tydelig signal om at folk ønsker å ha sesongen over fire uker, sier Foss.

Kenneth Foss understreker at det er viktig for ImF å ha arenaer der en kan møte folk, og at LBC er en slik arena.

Ønsker å satse

– Både i ImF og KVS Drift ser vi at det er behov for fornyelse og videreutvikling av Bibelcampen, også med tanke på konkurranse fra andre arrangører, sier Foss.

På møtet mellom ImF og KVS Drift var det derfor også enighet om å se på om det er mulig å tilføre ressurser til LBC, blant annet for å kunne jobbe mer med programmet.

– Det handler eksempelvis om forholdet mellom programarbeid og drift. Vi skal nå jobbe litt hver for oss og så møtes igjen i starten av oktober for å drøfte dette nærmere, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss.

Parallelt med dette pågår det evaluering av årets sesong.

Ønsker du å gi en gave til programarbeidet for Bibelcampen? Bruk da Vippsnummer 115623.

NYE: Matias Garnes (t.v.), Hedda Christine Dyrnes Alfheim, Mathias Sæbø og Benjamin Godøy Mulelid blir å se i Betlehem framover. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Fire nye i Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon har fått fire nye medarbeidere i unge voksne- og ungdomsarbeidet.

Matias Garnes (20), Benjamin Godøy Mulelid (20), Mathias Sæbø og Hedda Christine Dyrnes Alfheim (20) vil bli å se i Betlehem framover.

Unge voksne

Matias Garnes er forsamlingens nye UV-leder (Unge voksne). Han er fra Arna og har gått tre år på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) og et år på bibelskole i England. Etter bibelskolen jobbet han et år som miljøarbeider ved Framnes KVGS. Han studerer jus samtidig som han jobber som UV-leder.

Kall
– Jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst til å søke. Du kan si det var et kall til å forkynne Guds ord. Det var et indre kall som ble bekreftet av et ytre kall, sier Garnes til sambåndet.no.

– Hva vil du som UV-leder?

– Jeg vil legge vekt på Guds ord, for det er vår næring. Så ønsker jeg at Guds folk kan modnes og utrustes slik at troen ikke bare blir kunnskap, men noe praktisk, gjennom å anvende ordet i egen situasjon.

Yngres
Benjamin Godø Mulelid har begynt som YA-leder (Yngres) ved siden av studier i datavitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har vært engasjert i forsamlingen siden ungdomsskolen.

– Det var naturlig å fortsette, sier han og legger til:

– Jeg tenker at jeg har noe å bidra med. Det er et arbeid jeg brenner for, og jeg vil bidra til at det videreføres.

Bruke gaver

– Hva vil du som YA-leder?

– Det viktigste er at ungdommene blir frelst og bevart, og at de får tatt i bruk de gavene de har fått.

Praksis – sang og musikk
Mathias Sæbø er praksisstudent fra Bildøy Bibelskole. Han er fra Volda og er vokst opp i Volda frikirke. I fjor gikk han på lovsangslinjen på Bildøy.

– Et fantastisk år, slår han fast.

– Jeg er glad i sang og musikk og har spilt trommer siden jeg var liten, men begynte å synge på videregående på musikklinja i Volda. Sang er mitt hovedinstrument, men jeg har lært meg piano ved siden av i rundt 1 ½ år nå, fortsetter Sæbø.

På Spotify

Han skriver også lovsanger, og sangen «I ditt tempel» ble produsert gjennom Bildøy Bibelskole og ligger skolens sin Spotify.

Dette året går han på tjenestelinjen og skal ha praksis i Bergens Indremisjon.

– Sverre Olai Knardal, som er UV-leder, er en grunn til at jeg ble kjent med Bergens Indremisjon. Jeg var mye med på UV i fjor, og jeg synes det virker som en fin forsamling å ha praksis i, sier Sæbø.

Som praksisstudent skal han ha ansvar for sang og musikk og være med i lovsangsteamet på UV, medhjelper i barnekoret Bibalo og på gudstjenesteteam.

Praksis – leirarbeid
Hedda Christine Dyrnes Alfheim går også på tjenestelinjen på Bildøy Bibelskole og skal også ha praksis i Bergens Indremisjon. Hun er fra Spydeberg i Indre Østfold og har gått tre år på internatskolen Drottningborg i Grimstad. I fjor gikk hun på reiselinjen Internasjonal på Bildøy.

– Hvorfor vil du ha praksis i Bergens Indremisjon?

– Jeg ønsker å være med i arbeidet for å kanskje få lov til å bidra til at andre kan føle seg like velkommen som jeg gjorde da jeg var yngre, sier Dyrnes Alfheim.

Fellesskap

Hun forteller at hun ikke har hatt en kristen oppvekst selv, men at hun ble introdusert for Jesus da hun ble tatt med i et kristent ungdomsarbeid hjemme.

– Der følte jeg meg virkelig velkommen, og lederne der gjorde at jeg hadde lyst til å komme tilbake! Jeg begynte å kalle meg en kristen, og på Drottningborg fikk jeg oppleve enda mer av et godt kristent fellesskap, og det er virkelig noe jeg ønsker at flere skal få oppleve, fortsetter Dyrnes Alfheim og legger til:

– I tillegg håper jeg på å lære mye mer om hva som er mine sterke og svake sider og finne mer ut av hva mine gaver er som jeg kan bruke videre inn i fremtidig menighetsliv.

I Bergens Indremisjon skal hun være en del med i leirarbeid for barn og ungdom i tillegg til YA på fredagskvelder, Bibalo og litt i søndagsskolen.

OPPLEVELSE: Museumsbygget i Forundringsparken står tomt. Bildet er fra juli 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Usikkert for forundringspark i Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Det er blitt enda mer usikkert om planene om Anne Cath. Vestlys forundringspark vil bli realisert. Parken vil eventuelt bli nærmeste nabo til KVS Lyngdal.

23. september 2022 skrev sambåndet.no at styret i Forundringsparken AS har besluttet å sette prosjektet på vent. Nesten et år senere er det anlagt veier og et par bygg er ferdige, ellers preges området av nakne betongvegger og grunnmurer.

Festeavtale

Lyngdal kommune tok i 2021 opp et lån på 7,5 millioner kroner for å kjøpe den over 70 mål tomta der Anne Cath. Vestlys forundringspark etter planen skulle bygges. Forundringsparken AS har en festeavtale med kommunen.

Ifølge regionavisen Fædrelandsvennen 25.08.2023 skal prosjektet nå være droppet helt, og det er strid om tomta. I et brev datert 22. august, som også sambåndet.no har fått innsyn i, framgår det at kommunen, den 7. juli, sendte varsel til Forundringsparken AS om å heve festeavtalen.

I brevet av 22. august skriver advokat Øyvind Sund på vegne av Forundringsparken AS: «Begrunnelsen for å heve avtalen opplyses å være at Forundringsparken AS, ved å varsle om at museum og park ikke kan ferdigstilles som planlagt, har brutt en nødvendig betingelse for festeavtalen.»

Krevende
– Det er veldig krevende, og det ser vanskelig ut nå. Pr i dag er det ikke avgjort noe om prosjektet, sier styremedlem Arne Marthinsen i Forundringsparken AS til sambåndet.no.

Ifølge Brønnøysundregistrene 24. april i år er han eneste gjenværende styremedlem i selskapet. Arnt Gaute Ubostad er styrets leder.

Fædrelandsvennen var til stede i formannskapsmøtet i Lyngdal kommune 24. august. I artikkelen publisert dagen etter, lød tittelen slik: «Ga opp fornøyelsespark. Nå vil de kapre tomta».

– Det stemmer altså ikke som det sto i tittelen i artikkelen i Fedrelandsvennen 25.08.2023 – «Ga opp fornøyelsespark»? Dere har ikke gitt opp parken?

– Så lenge vi ikke er konkurs og ikke har lagt ned selskapet, jobbes det for at det skal bli best mulig løsning for alle parter, kreditorer og andre involverte, svarer Marthinsen.

Tomta

– Dere vil kjøpe tomta. Hva vil dere bruke den til om det ikke blir forundringspark?

– Siden vi ikke kan si noe om hva som skjer videre, kan jeg ikke si noe om det.

Forundringsparken AS hadde i 2021 et underskudd på 449.000 kroner. Ifølge brevet av 22. august mener Forundringsparken AS at de har rett til å si opp festeavtalen med kommunen under forutsetning av at de kjøper eiendommen. I brevet sier selskapet opp festeavtalen og erklærer at de har rett på å kjøpe tomta.

Ifølge Fædrelandsvennen er Lyngdal kommune uenige i noe av argumentasjonen til selskapet, men trenger mer tid på å svare.

KVS Lyngdal
Siden 2011 har brødrene Gaute og Stig Ubostad jobbet med å realisere en familiepark i Lyngdal som kan bli en attraksjon som kan trekke barnefamilier til hele Lister-regionen.

Parken bygges noen hundre meter fra den ImF-eide skolen KVS Lyngdal. Rektor Ståle Andersen opplyste til sambåndet.no den 20. juli 2019 at skolen hadde avtalt å selge 50 dekar til parken.

– Det er dumt for turismen i Lyngdal at det ikke blir noe av parken. Jeg tenker det er et godt og spenstig initiativ. Men for KVS Lyngdal betyr det ikke så mye, sier Andersen.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.