REKTOR: Andreas Granerud blir ny rektor på Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Tilbake til Alta for å bli rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Andreas Granerud er vokst opp på Øytun, nå Alta, folkehøgskole. Til høsten begynner han i en ny rolle der som skolens rektor.

– Det er en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg kommer fra Alta og kjenner folk, sier Andreas Granerud til sambåndet.no.

Han skal overta etter Henning Iversen som rektor ved Alta folkehøgskole. Faren, Øivind Granerud, var lærer og rektor ved skolen i mange år. Så den nye rektoren kjenner også godt til skolen.

Oppvekst
– Jeg er vokst opp på skolen.

– Hvordan var det?

– Det var en utrolig god oppvekst. Vi bodde med skog og lysløype rett utenfor, fisket på isen og gikk på ski om vinteren og hadde mye plass boltre oss på. Jeg var veldig glad i fotball og brukte mange timer i skolens gymsal. Det var veldig fritt og sosialt og mye aktiviteter, siden det hvert år kom cirka hundre nye unge elever til skolen.

Fotball
Granerud er så glad i fotball at han en periode var profesjonell spiller og hadde kontrakt med Notodden fotballklubb i åtte år.

– Fotball har vært en stor del av livet mitt. I hele oppveksten hadde den førsteprioritet. Nå tar den ikke like stor plass. Men jeg ser ikke bort fra at jeg begynner å trene døtrene mine hvis de vil det.

Inntrykk
I dag jobber Granerud som lærer på ungdomsskolen i Notodden, men så ble altså rektorstillingen på Alta folkehøgskole ledig.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av skolen og hvordan den drives. Jeg er opptatt av at skolen har et dyktig personale og er ydmyk med tanke på alt det gode som skjer. Det er viktig for meg å legge til rette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og utvikle skolen videre. Jeg gleder meg til å begynne, men er også spent.

Fremtiden
– Hva tenker du om skolens fremtid?

– Alta folkehøgskole har alltid hatt en stabil og god søkermasse. Jeg tror det kommer til å fortsette. Jeg ser positivt på fremtiden for skolen og den funksjonen den har i samfunnet, sier Granerud.

Våren 2019 gjorde han ferdig en master i idrettsvitenskap, og masteroppgaven handlet selvfølgelig om fotball og har tittel: «Angstens betydning for noen fotballspillere i en norsk toppfotballklubb for herrer.»

Ungdom
Før det jobbet han tre år for NMS med et prosjekt for ungdom i Nord-England. Han var med og starte en kafé for ungdommer, og de hadde kontakt med ulike ungdomsklubber og skoler.

– Målet var at ungdom skulle bli kjent med kirken og kristen tro. I England er det enda større avstand mellom ungdom og kirken enn det er i Norge. Det var en lærerik tid og krevende å jobbe med en gruppe som ikke kjenner til kristen tro.

– Hvordan skal man nå frem til ungdom som ikke har mye kjennskap til kristen tro?

– Det er et godt spørsmål. På en kristen folkehøgskole ligger hovedvekten på et tema, som ved Alta folkehøgskole er arktisk friluftsliv. Man skal også ha en tydelig kristen profil, samtidig skal man være forsiktig. Vi skal først og fremst være medvandrere for elevene og være på en reise sammen med dem, det året de går her. Man skal kunne komme til en kristen folkehøgskole uten å være kristen og kanskje heller ikke være kristen når man forlater den.

Overgang
– Hva vil være den største forskjellen mellom å jobbe som lærer på ungdomsskolen og rektor på en kristen folkehøgskole?

– Det blir en overgang. Det flotte med en folkehøgskole er at karakterpresset, prøver og eksamener er borte, og da kan man fokusere mer på dannelse. Jobben som rektor blir nytt ansvar og nye oppgaver. Det blir nok en læringsprosess for meg.

– Hva vil du savne fra jobben som lærer?

– Jeg vil savne å møte elevene i klasserommet hver dag, sier Andreas Granerud.

FORSAMLINGSLEDER: Bjarne Notland skal begynne som forsamlingsleder i Salem i Mosterhamn. FOTO: Privat

Var selv den han lette etter

/0 Kommentarer/i , /av

Bjarne Notland har jobbet for at forsamlingen Salem i Mosterhamn skal få forsamlingsleder, men han tenkte ikke at han selv skulle gå inn i den stillingen.

Da Sambåndet i februar spurte styreleder Arne Johan Borgemyr i Salem hvordan det gikk med deres jakt på en forsamlingsleder, fortalte han at det var kommet inn én søknad da søknadsfristen var gått ut 7. januar. Bjarne Notland var den ene søkeren, og han har nå fått stillingen og vil begynne den 1. august i 50% stilling.

Stabil
I flere år har Notland vært med styret i Salem, og han har vært med å jobbe for at forsamlingen skulle få forsamlingsleder. Salem er tilknyttet Indremisjonssamskipnaden (IMS).

– Vi trenger noen som kan være mer stabil enn styret og frivillige og som kan bidra til at vi får kontinuitet, forklarer Notland før han legger til:

– Men jeg har ikke sett meg selv i den stillingen.

Disippeltrening
– Hva var det som fikk deg til å søke på stillingen likevel?

Han må bruke litt tid på å svare, for det er en lengre historie som ligger bak og som må fortelles. Det begynte med at han og kona og deres fire barn fra september i fjor til februar i år var på disippeltreningsskole på Hawaii og misjonsreise i USA for Ungdom i Oppdrag.

– Mens vi var der, fikk vi undervisning i hvordan høre Guds stemme. Jeg følte at jeg kanskje skulle søke på stillingen, men jeg var usikker på om jeg passet til den. Et viktig råd vi fikk, var at vi ikke skulle hoppe på det første og beste og tro at det var fra Gud, sier Notland.

Derfor bestemte han seg for at han ikke skulle snakke om det til noen. Så fikk han en tekstmelding fra moren hvor hun nevnte stillingen og skrev at hun syntes han skulle søke.

Overraskelse
– Da jeg snakket med henne i telefonen ved en senere anledning, spurte hun plutselig: «Har du lest meldingen?» «Ja», svarte jeg, «Det har jeg». Kona spurte hva slags melding min mor snakket om.

Da Notland viste meldingen til kona, fikk han seg en overraskelse.

– Hun sa at hun tidligere på dagen hadde lest om stillingen på Facebook, og at hun – da hun senere var ute og jogget – tenkte at kanskje jeg skulle søke stillingen. Dermed ble det til at jeg søkte, og da søknadsfristen var gått ut, var det altså bare én søker, og det var meg.

Potensial
Opprinnelig kommer Bjarne Notland fra Stord, men han har bodd på Moster siden 2013 og jobber i dag i IT-selskapet i Cognizant.

– Hva slags forsamling er Salem?

– Salem er en forsamling med mange barnefamilier og mange eldre. Vi fikk nytt bedehus i 2012 og har masse potensial og ressurser og god kontakt med bygda. Hver onsdag har vi myldredag hvor det er middag, andakt og aktiviteter. Der kommer folk som ellers ikke kommer på bedehuset.

Nå ut
– Hva vil være viktig for deg som forsamlingsleder i Salem?         

– Det er viktigste er at vi kjenner Jesus, bare sånn kan vi nå ut til flere. Som kristne handler det ikke om å tilhøre en religion, men om å være i en relasjon med Gud. Vi må gjøre disipler av de vi har, slik at vi alle kan nå nye. Vårt oppdrag er ikke å drive forsamling, men å gjøre disipler. Vi må komme dit at vi ikke kan la være å fortelle om det vi har sett og hørt.

Notland fremholder særlig barnefamiliene i forsamlingen.

– Vi som er foreldre og besteforeldre, har et grunnleggende kall om å lære våre barn å kjenne Gud. De viktigste disiplene er de som sitter hjemme rundt kjøkkenbordet. De fleste i Norge som kjenner Jesus, har blitt kjent med Han hjemme, og det er lettere å nå dem der. Men vi må selvsagt ikke stoppe der, også naboer, venner og bekjente, sier Bjarne Notland.

RASPEBALL: Det kom inn ca. 40 bestillinger til første forsøk med take away på Frænabu. FOTO: Nordmøre og Romsdal Indremisjon

En kjekk ball-dag på Frænabu

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Kreativitet må til for å få inntekter når korona stenger leirsteder. Frænabu har forsøkt seg på takeaway med godt resultat.

– Det var veldig artig og vellykket, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon til sambåndet.no.

Torsdag 23. april var det balldag på leirstedet Frænabu i nye Hustadvika kommune, det vil si takeaway på bestilling, og på menyen var raspeballer med bacon, pinnekjøtt og kålrabi.

 Kjekt
– En litt annerledes dag på jobb, men dette var artig. Kjekt å stå sammen med resten av de ansatte på kjøkkenet en hel dag. Reidun Åndal som er daglig leder på Frænabu, hadde god kontroll på oss og på maten.

Martinsen er fornøyd med resultatet. Det ble laget cirka 200 raspeballer, og det var ca. 40 bestillinger.

– Blant de som bestilte, var det mange som ikke vi visste hvem var. En fin anledning til en liten prat. Flesteparten hadde sett plakaten på Facebook. Ellers har Frænabu godt ord på seg i området og er kjent for å være god på service og mat.

Tenke nytt
– Hvorfor gjør dere dette?

– Ettersom det ikke er noe som skjer for tiden, og for å få i gang inntjeningen på Frænabu igjen, var det kreative hoder som kom på ideen om takeaway.

– Så dette er noe dere vil fortsette med?

– Dette var såpass vellykket at vi vil fortsette med det. Om det blir neste uke eller uken etter, får vi se. Mest sannsynlig med en annen meny, sier Ole Christian Martinsen. 

TIPS I KRISETID: Den spanske kristne lagsrørsla sin overlevingsguide, skrive av over 50 kristne psykologar, inneheld 132 praktiske tips. Alle tipsa er knytt til eit bibelavsnitt. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Har laga bibelsk overlevingsguide

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Spanske psykologar har gått saman om å laga ei overlevingsguide for pandemi-tida med utgangspunkt i Bibelen. – Slik rettleiing er gull verd, seier Karl-Johan Kjøde i Laget.

Den 60-sider lange guiden er gratis tilgjengeleg på spansk og engelsk, skriv nettstaden Evangelical Focus. Guiden er gitt ut av Grupo de Psicólogos Evagélicos (GPE) som er ei faggruppe under den kristne spanske studentlagsrørsla Grupos Bíblicos Unidos (GBU)

Guiden tilbyr 132 praktiske tips, alle knytt til eit bibelavsnitt. Innhaldet er fordelt på 10 seksjonar. Blant temaene som er tatt opp, er «Å forstå krisa og veksa i den», «Bruk tida di med omhu», «Ta vare på dei unge og eldre» og «Viss du sørger».

Generalsekretær i Noregs Kristelege Student- og Skoleungdomslag (Laget), Karl-Johan Kjøde, hadde ikkje høyrt om guiden før Kristelig Pressekontor tok kontakt, men etter å ha sett kjapt på han, er han veldig positiv til initiativet.

– Dette er veldig inspirerande. Eg tenker umiddelbart at dette er noko vi bør få omsett til norsk. Eg synest det har ein stor verdi at yrkesgrupper som psykologar rettleier òg som kristne, seier han.

Kristus midt i lidinga

Initiativet starta i Spania dei første vekene av korona-epidemien i Sør-Europa. I løpet av litt over ei veke produserte meir enn 50 psykologar, som deler ei felles evangelisk tru, dette materialet for å svara på behova dei såg rundt seg – i samfunnet og i kyrkja.

I innleiinga til dokumentet, som er publisert på nettstaden til GBU, er det understreka at Kristus er midt i lidinga.

– Som menneske er vi kristne ikkje fritatt for å oppleva alle desse tinga. Også vi erfarer eit visst nivå av frustrasjon, tvil eller frykt. Dødens skugge har vorte meir handgripelig og er nærmare enn nokon gong, og den skremmer oss. Jesus sjølv opplevde mange av desse forferdelege kjenslene i løpet av si tid på jorda, skriv psykologane i GPE.

– Kristus viser oss at vi kan og bør læra å leva annleis midt i ei krise: på ein måte som lèt oss veksa og gå djupare i trua vår på Gud, kven vi stoler på når det gjeld vår frelse og kven som har kontroll over alle situasjonar (òg denne!), skriv dei vidare.

Grill ein kristen psykolog

Kjøde seier han er kjent med at den spanske lagsrørsla GBU er gode på å publisera relevant stoff av denne typen.

For tida publiserer Laget jamleg «Grill ein kristen»-videoar på Facebook. Kjøde kan fortelja at dei planlegg å laga ein video med ein psykolog ganske snart.

– Vi trur psykologar har ei veldig viktig rolle i å rettleia i ei tid som denne. Vi kjenner fleire kristne psykologar som klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane, seier generalsekretæren.

Han er inspirert av korleis den spanske guiden har klart nettopp dette.

– Eit døme ser du i kapittel to, der dei enkelt forklarer omgrepet angst og gir det ein kontekst, før dei rettleier med ei bibelsk verkelegheitsforståing i kvifor du ikkje skal la hjartet bli gripe av angst, seier Kjøde og viser til Johannes 14.

INSPIRERANDE: Kjøde i Laget synest det er inspirerande korleis dei spanske psykologane klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane; som her i kapittel 2 i guiden. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Fag og tru

Gruppa av spanske psykologar har jobba i over ti år med å samla fagpersoner på området sitt gjennom ulike konferansar og workshops for å tenkja og samtala rundt korleis psykologi og Bibelen er i høve til kvarandre.

Også i Laget i Norge er det danna nokon fagbaserte mentorgrupper. Samtidig samarbeider lagsrørsla noko med fag-tro-organisasjonar som til dømes Norges Kristelige Legeforening og Emmaus psykologiforeining.

– Vi ser at desse sit på god kompetanse, og det er viktig at fornuftige folk får komma til orde. Laget ønsker å gi plass til stemmer som ber med seg eit kristent verdsbilde innanfor alle ulike sfærar. Det trur vi er til stor oppmuntring og gir ein dimensjon av von i kriser, seier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget påpeikar at slik rettleiing òg er viktig når det ikkje er pandemi.

– Krisene er jo like reelle for folk då, berre at då er dei meir på eit individuelt plan eller gruppenivå. Dyktige yrkesfolk som opererer både med stor grad av openheit om trua si og nyttar den faglege kompetansen sin, er gull verd, avsluttar han. KPK

BEKYMRET: Ed Brown i Stefanusalliansen er bekymret for hvordan regimer bruker smittesporingsteknologi for å forfølge religiøse minoriteter. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Ser misbruk av smittesporings-app

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Stefanusalliansen ser at regimer som forfølger religiøse minoriteter, allerede misbruker smittesporingsteknologi og lignende tiltak til å øke overvåkningen.

Menneskerettighetsorganisasjonen frykter en utvikling der teknologi for å spore smitte av koronaviruset misbrukes til å forfølge utsatte minoriteter.

– Det er opplagt at smittesporings-apper på den ene siden kan være til stor hjelp for helsemyndigheter, men samtidig har de dessverre også en mørkere side ved seg, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen til Kristelig Pressekontor.

Han påpeker at det i land som Norge, der det finnes gode mekanismer for å avsløre eventuelt misbruk, kan være forsvarlig å bruke slike apper med visse restriksjoner.

– Mange andre land har ikke slike restriksjoner, og vi vet at land allerede nå bruker teknologien diskriminerende og innskrenker friheter mye mer enn nødvendig, sier Brown.

Framhevet tillit

Da Folkehelseinstituttet lanserte appen Smittestopp torsdag 16. april, og personvernsutfordringer ble påpekt, ble den høye tilliten i det norske samfunnet framhevet. Blant annet har appen fått kritikk fordi den lagrer data sentralt og ikke har åpen kildekode som viser hvordan appen er bygget opp.

Allerede et døgn etter lanseringen kunne NRK melde at over en million nordmenn hadde lastet ned appen. Mennesker som tilhører undergrunnsmenigheter i land der kristne forfølges, har ikke grunn til å ha den samme tilliten, forklarer Brown.

– Myndigheter har tidligere hatt vanskeligheter med å kartlegge menneskene i disse menighetene, men med slike apper kan de lett ta alle sammen. Det er veldig bekymringsfullt, sier han.

Tvang og løgn

I Norge er det fullstendig frivillig å laste ned sporings-appen. En slik frihet er ingen selvfølge i alle land. Noen bruker tvang, og myndigheter snakker ikke nødvendigvis sant om hva appene gjør.

– Iran introduserte en app som angivelig skulle måle helsetegn som kunne avsløre om du var smittet. Men det var løgn. Det appen gjorde, var å overvåke hvor folk befant seg, sier Brown som tror folk i en fryktsituasjon kan velge å ta i bruk slike apper uten at det nødvendigvis foreligger tvang.

– Norge er med og legitimere

Selv om Brown mener det kan være gode grunner for å lansere en app som Smittestopp i Norge, ser han ikke bort fra at det kan brukes til å legitimere slik teknologi andre steder.

– Det blir lettere for andre land å peke på oss og si «Se der, vi gjør ikke noe annet enn frie land gjør», sier han.

Stefanus-generalen tror likevel ikke dette automatisk gir en god grunn til å ikke bruke teknologien i Norge.

– Jeg tror ikke disse regimene trenger legitimeringen for å ta denne teknologien i bruk.

Utviklet for norske forhold.

VANSKELIG Å SI: Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver at det er vanskelig å si om appen Smittestopp alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land. FOTO: Folkehelseinstituttet
FOTO:FOTO: Folkehelseinstituttet

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har utviklet Smittestopp. Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver i en e-post til Kristelig Pressekontor at appen er utviklet for norske forhold og baserer seg på tilliten mellom borgere og stat som vi har her.

– Det er vanskelig å si om denne appen alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land, men dette aspektet er en av grunnene til at kildekoden foreløpig ikke er åpen – nettopp for å sikre at den ikke misbrukes i land uten samme demokratiske styresett, skriver Knudsen.

– Kjenner norske myndigheter et ansvar for at Smittestopps eventuelle suksess kan brukes som argument for å presse utsatte folkegrupper i andre land til å la seg overvåke?

– Det er vanskelig for oss å forutse nå hvordan Smittestopp kan brukes som argument for det du nevner. Appen er tilpasset norske forhold, som et bidrag til å håndtere smittesituasjonen her. Vi er opptatt av personvernet, appen er frivillig, og man kan trekke seg når som helst, slette egne data og skru av stedsfunksjoner. Analyser bruker anonyme data, det vil si grupperte data som ikke kan knyttes til enkeltpersoner, og appen og løsningen skal kun vare så lenge utbruddet pågår, sier FHI-direktøren.

Bruker covid 19 som unnskyldning

Kina er et eksempel på et land med massiv bruk av overvåkningsteknologi både før og etter koronapandemien, og Ed Brown sier kamp mot terror har vært unnskyldningen i Kinas forfølgelse av for eksempel Uigurene.

– Nå kan de bruke covid 19 til å igangsette tiltak de ellers ikke ville fått gjennom.

Brown frykter også at den hindunasjonalistiske regjeringen i India kan bruke teknologien for å slå ned på kristne og muslimske minoriteter.

– India har et helt hav av ulike apper, for eksempel en der folk i karantene må sende en selfie (bilde av seg selv, red.anm.) hver halvtime for å bevise at de ikke har gått ut. Når slik teknologi først er tatt i bruk, er katten ute av sekken, og det er vanskelig å få den inn igjen. Det er faren her, sier han.

Brown mener at selv om India er et gedigent demokrati, har de ikke de samme strukturene som Norge for å hindre misbruk.

– Må støtte lokale krefter

Han har ingen klar løsning på utfordringen smittesporingsteknologien skaper for forfulgte minoriteter.

– Land kan protestere og oppfordre gjennom multilaterale organer. FN gjør en kjempegod jobb her, men det er ikke bindende. Norge kan løfte sin stemme, men det er begrenset hvor mye de kan gjøre for å hindre dette misbruket, sier Brown som framhever støtten til lokalbefolkningen:

– Lokalbefolkning og sivilsamfunn må selv kjempe i de landene det gjelder, og vi må støtte dem. Det er utrolig viktig at de får stå i bresjen, og at det ikke bare er utenlandske krefter som kommer inn og preker, avslutter han. KPK

BOLLER, BRUS og BASAR: Kretsstyreleder Egil Vigdel bemanner bollestasjonen på Drive in-basaren til ImF Rogaland. Her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Parkerer årsmøtet, kjører på med basar

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Allerede i starten av fjerde av seks stopp på Drive in-basaren var ImF Rogaland i ferd med å gå tom for lynlodd. Men med utdeling av gjærbakst var det andre boller.

Oppdatert 19.04.20 kl. 17 NÆRBØ: ImF Rogaland skulle hatt sitt årsmøte lørdag 18. april, men det er blitt utsatt til høsten.

– Nå velger vi gjøre dette i stedet denne helgen, og vi vil bruke hele søndagen. Folk får anledning til å få en litt uvanlig basaropplevelse, og så venter noen små overraskelser. I tillegg får vi inn penger, og kretsøkonomien er utfordrende, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han snakker om drive-in-basaren som blir en erstatning for det utsatte kretsårsmøtet. Kretsens ansatte og frivillige vil besøke seks bedehus. De vil starte på Bjerkreim bedehus, fortsetter til Ogna bedehus, Varhaug misjonshus, Nærbø bedehus, Klepp stasjon bedehus og avslutter på Riska bedehus.

Gevinster
– Tanken er at vi rigger oss til på parkeringsplassen utenfor bedehuset, og der vil vi ha folk som selger lodd. Folk vippser, og vi skriver ned. Det er også mulig å vippse og delta i lotteriet uten å møte opp, forklarer Lauvås.

Hovedgevinstene i hovedtrekningen er en Ipad, sykler og hageblomster og planter. Det blir også et lynlotteri hvor folk kan vinne små gevinster med en gang. I tillegg blir det gratislodd i en ekstratrekning for alle som møter opp. Hovedtrekningen skjer på Riska bedehus på kvelden og blir sendt live på Facebook.

– Vi kommer også til å strømme litt fra hvert sted og legge det ut på Facebook.

Servering
Servering av kaffe, hjemmebakte boller og brus blir det også.

– Vi prøver så godt vi kan å ta sikkerhetshensyn. Det er bare folk som er friske, som baker, og bollene blir lagt i plastposer når de er ferdige og blir servert i posene. Hovedtiltakene er at folk ikke forlater bilene, og at de som baker, serverer og selger lodd, er friske og holder nødvendig avstand.

Drive in-basar Torgeir

BAS: Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland fikk oppfylt ønsket om kø til Drive in-basaren, som her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Håper på kø
Ifølge programmet er det satt av en halvtime på hvert bedehus.

– Det handler om å kjøpe lodd, få noe å spise og å få seg en liten basaropplevelse, så vi regner med at hver enkelt bil ikke er lenge på parkeringsplassen.

– Hvilke mål har dere for basaren?

– Vi har ikke satt oss noe mål, men vi håper det blir litt kø på parkeringsplassen, og at folk får en koselig opplevelse, sier Torgeir Lauvås.

Vil laga alternative sommarstemne

/0 Kommentarer/i /av

(Korona) Pinserørsla satsar på å flytta mange av sine sommarstemne over på digitale flater i 2020.

Det er i ei pressemelding frå Pinserørsla i Noreg at dette kjem fram.

– Barn, unge og vaksne skal få ein god pakke av forkynning og musikk dei kan følgja frå hytta, båten eller sofakroken heime, seier Øystein Gjerme, leiar i Pinserørsla i Noreg.

Det er koronapandemien og restriksjonar i kor mange som kan samlast, som gjer at sommarstemna ikkje kan haldast som normalt.

Har hausta erfaringar

– Det er ei heilskapsvurdering som er gjort rundt valet om å finna alternativ til å møtast fysisk til store stemne i sommar. Vi har sett på uvisse rundt om det blir tillate å møtast, ansvaret for smittespreiing og praktiske avklaringar rundt planlegging og medarbeidarar, seier Gjerme.

Sommarstemnet, Barnas Sommarfestival og Ufestivalen får dermed andre alternativ i dei same vekene dei opphavleg var planlagt for.

– Vi trur det er viktig å halda fast på tidspunkta for når det skulle vera festival. Det bidrar til konsentrasjon og merksemd på at det er no det skjer, seier Gjerme til Kristelig Pressekontor.

Han fortel at digitale påskesamlingar og gudstenester har vist dette.

– Vi høyrer frå mange at dei har følgt desse saman med familien, nettopp fordi dei har føregått på dei tidspunkta dei normalt ville samlast i fellesskapa, seier han.

Vil ikkje hoppa over

Gjerme presiserer at dei vil gå tilbake til vanlege sommarstemne igjen til neste år, men at dei digitale alternativa gjer at dei ikkje treng å hoppa over eit år.

– Vi har gjennom fleire veker no hausta gode erfaringar med digitale gudstenester, konsertar og søndagskole. Vi tar med oss desse gode erfaringane inn i stemnesommaren, som eit alternativ til at vi ikkje kan møtast fysisk i store grupper, seier han.

Pinseleiaren går med på at det er mykje som likevel går tapt.

– Sommarstemnet og Ufestival er viktige fordi folk frå heile landet får komma saman og dela fellesskap. Nettverksbygginga og noko av fellesskapskjensla mistar vi, men vi prøver etter beste evne å laga gode alternative plattformer, seier Gjerme.

Han trur særleg ungdommane vil føla på at det er veldig lenge til neste sommar når dei kan møtast igjen.

Ser på alternativ

Komiteane for dei ulike stemne og festivalar har allereie byrja å jobba med alternativa.

Geir og Linn Byberg, som er leiarar for Sommarstemnet med Barnas sommarfestival og Tenfestivalen på Hedmarktoppen, fortel at dei vil setja saman ein god pakke for både vaksne og barn.

– Vi trur at dette kan gi moglegheit for langt fleire til å følgja stemna våre, seier Geir Byberg i pressemeldinga.

Ufestivalen ser òg på ulike moglegheiter til korleis dei kan skapa gode og spennande møteplassar for tenåringane, både i sommar og resten av året.

– Vi ser på digitale løysingar og jobbar òg med korleis vi kan ha regionale mindre treff utover hausten, seier festivalsjef Sandra E. Bjørnø. KPK

FLEKKERØY: Innspillingen av "Deg være ære", satt sammen av klipp fra flere sangere og musikere på ulike steder, har 11.500 visninger, ifølge Facebook. ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde

To bedehus fikk 54.000 visninger med evangeliet

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Totalt 15 ulike innspillinger i påsken fra Frikstad bedehus og Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde fram til tirsdag til sammen 53.600 visninger.

‘- Som kretsleder er jeg mektig imponert over hva de to forsamlingene har fått til, og de bør være et forbilde og oppmuntring for oss i den videre «korona-tid», sier Ragnar Ringvoll i ImF Sør til sambåndet.no.

Det er lederen for den sørligste kretsen i ImF som har summert tallene for de to forsamlingene. Ringvolls tall går fram til tirsdag 14. april kl. 10. 

Frikstad

Forsamlingen på Frikstad bedehus hadde spilt inn møter på forhånd som ble lagt ut på de enkelte dagene i påskeuka. Fram til 14. april kl. 10 hadde disse innspillingene oppnådd følgende antall visninger på Facebook:

Palmesøndag:                                    1300 visninger

Skjærtorsdag (familiemøte)            3700 visninger

Langfredag                                         3200 visninger

Påskeaften (sangmøte)                12.000 visninger

1. påskedag                                        5000 visninger

Totalt                                                 25.200 visninger

Sang- og vitnemøte

Av disse innspillingene var det altså sang- og vitnemøtet som ble publisert påskeaften, som hadde flest visninger. I skrivende stund rapporterer Facebook litt over 13.000. Leif Solheim, Leif Erik Hagen, Kenneth Drange, Thomas Tønnessen, Vidar Brautaset og Magne Drange deltok på denne samlingen:

 

https://www.facebook.com/frikstadbedehus/videos/2457271741157305/

 

Flekkerøy

Flekkerøy bedehusforsamling la ut korte andakter sammen med sanger til utvalgte dager. Alle innslag ble laget til denne påsken. Bedehusforsamlingen er innmeldt i NLM og ImF.

Palmesøndag:

Andakt                                                300 visninger

Sang av Harald med barna           3500 visninger

Skjærtorsdag:

Sang av Harald med barna           2200 visninger

Andakt                                              2700 visninger

Langfredag:

Tekstlesing med sang                    200 visninger

Sang av Roald med døtre           3300 visninger

 

Lørdag

Andakt                                           2200 visninger

1. påskedag                                    

Sang – «Deg være ære»              10.300 visninger

Andakt                                           2300 visninger

2. påskedag

Andakt                                           1400 visninger

Totalt                                            28.400 visninger

Sangvideo

Fra Flekkerøy er det videoen der medlemmer av forsamlingen synger og spiller «Deg være ære» 1. påskedag, som skiller seg ut. Facebook rapporterer i skrivende stund 11.500 visninger av denne:

https://www.facebook.com/flekkeroybedehusforsamling/videos/678284856321670/?__xts__%5B0%5D=68.ARATb1F-bqBSySPYjSXH6on-9vDrdumO1TzE60GZiz-OxvxTM2co3s4cGknRAo6IYhvPzp-vgWUy1bRt8FUqhvsRBbzoQnrlmTR-3cDMck2RdfHttQYzsI1ybZSVSF_-yTBhFfIaJx34Er5StGSluiGRu24ShzSOPt6DILfTrOW9ZyGKSn9QfZvvLUvVcch_bbzbVURoLiFi0npkGaENxrXD0wCHmEYHCXWHLFSh3QlTtrqovLRyC5tNH1fnWMKJIO8JXk0T6jro7nbWbW27ysxMVsS_fK09YonhklwDIcExb0PALgQI_YZlJdQO62mIMRX-qGQtV9pSSfuezfanhoj9olPzAIAWpRdYlQ&__tn__=-R

– Dekket et behov

Men også andaktene fra Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde altså så mange som 2700 visninger, og det «best besøkte» møtet fra Frikstad bedehus fikk 5000.

Kretsleder Ragnar Ringvoll er klar over at summen på nesten 54.000 visninger ikke nødvendigvis betyr like mange forskjellige seere.

– Man kan selvsagt fabulere over disse tallene – hvor mange har egentlig sett og hvem har sett. Men det er ikke poenget. Poenget med å løfte fram dette arbeidet er å vise hva det går an å få til i krevende tider, sier Ringvoll.

Kretslederen viser til regionavisen Fædrelandsvenne som beskrev et stort engasjement i bydelen Vågsbygd knyttet til et lærerpar i Kristiansand som hadde laget sangen «Hold ut stå sammen». Til sammenligning hadde denne tirsdag 14. april oppnådd 6400 visninger (onsdag ettermiddag økt til 7700).

–  Det er åpenbart at de to forsamlingene har løftet fram evangeliet på en måte som har truffet en nerve og dekket et behov, konstaterer kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

POPULÆR: Videokonferansetenesta Zoom har vorte populær for religiøse fellesskap som ønsker å møtast digitalt. Men appen er òg sårbar for hacking av nett-roll som spreier hat. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Nynazistar og nett-troll angrip religiøse nettmøte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Såkalla «Zoom-bombing» har vorte eit problem for mange bibelgrupper, kyrkjer og synagogar i USA.

Mens koronaviruset herjar og folk held seg heime, har mange kyrkjer og synagogar i USA, som her i Noreg, funne nye måtar å nå ut til medlemmene sine på.

Ei digital plattform som har vorte veldig populær, er videokonferanseappen Zoom. Her kan du dela ein møte-ID som gir folk tilgang til det religiøse fellesskapet. Men nokon opplever å bli angripe av individ og grupper som vil spreia porno, hat, rasisme og trakassering gjennom såkalla Zoom-bombing, skriv Religion News Service (RNS).

Dei fortel om søndagsskulelærar Alex Merritt frå Texas som opplevde at bibelgruppechatten han hadde med unge vaksne frå St. David’s Episcopal Church, plutseleg strømma over av obskøne bilete og ein person som viste fram sitt kjønnsorgan.

– Det var generelt kaotisk og umogleg å stoppa. Det var ein stor vekkjar for meg fordi eg er grunnskulelærar, og eg vil ikkje at barna i klassen min skal bli utsett for nokon av dei pornografiske bileta trolla sende oss, seier Merritt til RNS.

Kan ikkje dela offentleg

Merritts kyrkjegruppe, som måtte legga ned møtet og oppretta eit nytt, la opphavleg ei offentleg Zoom-kopling på nettsidene sine. No vil gruppa berre senda lenka til medlemmer av dei private Facebook-gruppene sine, som alle er godkjente.

Søndagsskulelæraren synest det er uheldig at dei ikkje kan vera opne for alle.

– Tilbedingsstader ønsker ideelt sett å vera stader der alle kan delta. For augneblinken må dei balansera ønsket om å vera open for alle søkande med verkelegheita i at det er folk der ute som vil sabotera desse digitale romma, seier Merritt til RNS.

Mange trusbaserte organisasjonar har no byrja å dela tips med medlemmene sine for å unngå Zoom-bombing.

Minoritetar særleg utsett

Religion News Service skriv i ein annan artikkel at kyrkjer med overvekt av afroamerikanske medlemmer og jødiske synagogar særleg er utsett for rasistiske og nynazistiske Zoom-bombingar. Desse angrepa ber preg av å vera utførte av koordinerte nettverk av troll.

Online-klassar ved Yeshiva University vart Zoom-bomba sist veke (veka før påske, red.anm.) av antisemittar som la ut Holocaust-fornektingar og kommentarar der dei sa «Heil Hitler» og trua med å gassa deltakarar. Gudstenester livestrømma av ein London-synagoge, vart forstyrra av nærare 40 kontoar som byrja å legga ut ei rekke valdelege kommentarar.

Også LHBT-vennlige kyrkjer opplever å bli angripe med anti-LHBT ytringar.

I eit blogginnlegg veka før påske bad Zooms administrerande direktør, Eric Yuan, brukarane om orsaking for å “komma til kort” når det gjeld tryggleiks-, personverns- og tryggingsspørsmål. Zoom har òg publisert ein omfattande guide på sin blogg til dei funksjonane vertar kan bruka for å verna møta sine. KPK

STOR AUKE: Bibelselskapet har den siste veka sett ein stor auke på talet brukarar av nettbibelen i samanlikning med same periode i 2019. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Sterk auke til påske i bruk av nettbibel

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona/påske) Auke i bruk av nettbibel i Noreg kan vera ein av verknadene av koronapandemien.

Det Norske Bibelselskap melder at tala lenge var nokså stabile etter koronautbrotet, men at auken den siste tida har vore uventa stor. Sist veke (30. mars – 5. april, red.anm.) hadde Bibelselskapet ein auke på 77,46 prosent brukarar i samanlikning med 2019 og nesten 140 prosent fleire nye brukarar.

– Det er kanskje slik i ei krisetid at menneske søkjer Bibelen og bibelvers meir aktivt enn elles. Vi er både glade for auken og prøvar å betena folk så godt som mogleg, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes, til Kristeleg Pressekontor.

Han fortel at dei i det siste har intensivert det digitale nærværet sitt med mellom anna tekstgjennomgåingar, «Ord for kvelden» i tillegg til «Ord for dagen» og «be med Bibelen i krisetider».

– Det ei krise gjer med folk, er å gjera oss litt meir nakne og utsette. Det gjer ofte store spørsmål til livet tydelege, og sånn sett er det heilt naturleg at trus- og livssynsspørsmål opplevast meir eksistensielle i ei krisetid, seier Wirgenes.

Mest unge vaksne

Gruppa som aukar mest i bruken av Bibelselskapets nettbibel, er unge vaksne.

– Det er det som er det mest spesielle med denne auken, seier Wirgenes.

At alvoret i pandemien fell saman med påsken, den viktigaste kristne høgtida, speler kanskje òg inn trur han.

– Vi såg ein liten auke i bruken rundt påsken i fjor òg, men det var ikkje i nærleiken av den auken vi ser no, seier bibelgeneralen.

Over 77 PROSENT: Analysedata frå bibel.no viser at nettbibelen har over 77 prosent fleire brukarar enn same periode i fjor og nesten 140 prosent fleire nye brukarar. Datoane for samanlikning er justerte for å ta høgde for ulike vekedagar. SKJERMBILDE: Bibelselskapet

Legg til rette

Bibelselskapet har ikkje moglegheit til å gå i direkte dialog med brukarane sine på nett, men jobbar for å legga til rette ressursar i denne tida.

– Det er viktig for oss. Vi arbeider aktivt med ei fornya plattform på bibel.no. Dette er eit arbeid vi har halde på med over lang tid og ikkje noko vi gjer på grunn av situasjonen no, seier Wirgenes.

Han nemner mellom anna videoinnspeling av søndagens tekst og ulike leseplaner som noko dei ønsker å halda fram med òg etter koronakrisa har roa seg.

Gratis på nett

Sjølv om salet av fysiske biblar har gått ned dei siste åra, ønsker Bibelselskapet framleis at det skal vera gratis tilgang til nettbibelen.

– Vi ser på det som positivt at Bibelen er tilgjengeleg og blir brukt på ulike flater. I ei tid der vi får fleire e-bøker og lydbøker, trur vi likevel Bibelen er ei bok som vil halda seg òg som ei fysisk bok i lang tid, seier Wirgenes.

Han ønsker ikkje å spe på budsjettet med betalingsmur eller annonsar på nettbibelen.

– Vi vil vera forsiktige med å bruka nettbibelen som ein innteningskanal. Når nokon går inn dit, er det Bibelen dei søker, men på lang sikt kan det tenkast at det blir ei betalingsplattform for studiebiblar med ekstra ressursar og liknande på nett, seier Wirgenes. KPK

REPORTASJE: «Å sælaste stund utan like» er kalla ein reportasje frå påskemorgon. Forfattaren Johan Halmrast sleit med fleire misdanningar og døydde berre 46 år gammal. ILLUSTRASJON: Anders Færevåg, KPK

Han ga oss ein reportasje frå påskemorgon

/0 Kommentarer/i , /av

I år er det 130 år sidan Johan Halmrast skreiv salmen «Å, sælaste stund utan like».

På ein hybel i Kristiania sat ein ung mann ved namn Johan Halmrast og sette ord på det andre sidan har tenkt var «ei Tabor-oppleving». Andre har kalla teksten han skreiv, «ein reportasje frå påskemorgon». Vi kjenner salmen som «Å, sælaste stund utan like».

Johan Halmrast vart fødd på Lillehammer i 1866 som son av ein høvesvis rik trelasthandlar. Han var nummer to i ein søskenflokk på fem, men i motsetnad til dei, var han svakelig frå fødselen av, liten av vekst og med fleire misdanningar. Pukkelrygg har vore nemnd; deformerte fingrar og eit hovud som var stort i høve til kroppen. «Nærast dverg», beskreiv Johan Falkberget han som, i den einaste augnevitneskildringa som finst av han.

Då Johan var 12 år, gjekk faren konkurs. Familien flytta til Kristiania, og den svakelige Johan, som fram til då hadde levd eit beskytta liv hos foreldra, måtte tidleg tenkja på å forsørgja seg sjølv. Noko fysisk arbeid kunne det ikkje bli snakk om, men han var både intelligent og kreativ, så han byrja å skriva. Han leverte små notisar, artiklar og anna stoff til blad og aviser og skapte seg eit levebrød på den måten.

Han lærte seg fleire språk ved sjølvstudium, omsette bøker og skreiv sine eigne ting. Mellom anna var han den første som omsette brørne Grimms eventyr frå tysk til norsk.

Hans eigne romanar var klassiske trivialitetsforteljingar, men alltid med ein bodskap som gjekk i retning av det kristne. I alt skal han ha skrive 30 romanar. Vi kjenner tittelen på om lag ein tredel av desse. Då han døydde, 46 år gammal, fann ein to sekker med upubliserte manuskript på det vesle loftsrommet der han budde. Dei vart brunne ulesne. Men helst ville han vera lyrikar og aller helst salmediktar. Kristentrua var alltid djupt og inderleg til stades hos han.

«Maria Magdalenas jubel»

Ingen veit kva som gav inspirasjon til teksten som skreiv Halmrast sitt namn inn i norsk salmehistorie. Sjølv kalla han teksten «Maria Magdalenas jubel», og hausten 1890 stod det første verset på trykk i bladet «Sangertidende». Året etter sto alle tre versa i ei songsamling som heitte «Noahs Due». Av dei 225 songane i denne samlinga hadde Halmrast skrive 14.

 «Dette er ingen nybegynnarsalme», skreiv Johan Falkberget i ein artikkel i forsamlingsbladet for Røros i 1936. Ting kan tyda på at Falkberget tok feil der. Johan Halmrast er det ein må kunna kalla ein «one hit wonder» i norsk salmehistorie. Ikkje noko av det han seinare skreiv av lyrikk eller salmar, kan måla seg mot denne.

Songen om Maria Magdalenas jubel kom òg inn i songbøkene til dei ulike kristne organisasjonane og frikyrkjer. Alt i 1895 hadde Det Norske Misjonsforbund tatt han med i songboka si «Evangelie Basun». I Frelsesarmeens songbøker har han vore med sidan 1900, og då Landstads Reviderte Salmebok kom ut i 1924, var teksten med òg der.

Ambisiøst prosjekt

MINNESTEIN: Graven til Johan Halmrast var lenge ukjend, men vart funne i forkant av 100-årsdagen hans i 1966. Kristne journalistar i Oslo-pressa kosta då på ein minnestein. FOTO: Nils-Petter Enstad, KPK

I oktober 1906 sende Halmrast eit brev til diverse kyrkjelege instansar med ein såkalla «subskribsjonsinnbyding» til eit nytt, ambisiøst prosjekt: Han ville skriva salmar til dei to nye tekstrekkene som Den norske kyrkja hadde tatt i bruk i 1886. Mange av dei mangla eigne salmar, så behovet var heilt opplagt til stades.

Dette hadde han ambisjonar om å møta: «Det er særlig i den sidste tid, mine tanker har vendt sig direkte mod religiøs diktning, og i særlig grad mod salmediktning, der nu forekommer mig at være den art af digtning, hvor jeg mest vil kunne gjøre fyldest for meg», skriv han.

Saman med innbydinga la han ved eit hefte med åtte salmetekstar. Desse tekstane finst framleis, mellom anna i biblioteket til MF Vitenskapelig Høyskole i Oslo. Men det må berre erkjennast: Dei held ikkje mål. Nokon av dei kan nok ha ein kime i seg til ein god salme, men meir er det heller ikkje.

Han fekk då heller ingen respons på innbydinga.

Dei siste åra hans vart tunge Han klarte ikkje å skriva like mykje som før, men venner i Frelsesarmeen skaffa han små korrekturoppdrag og sørgde for at han fekk mat i kroppen. I november 1912 døydde han av lungebetennelse. Då han vart gravlagd, var faren, broren og fire offiserar frå Frelsesarmeen dei einaste som møtte fram. Lenge var grava ukjend, og ein trudde ho var sletta, men i forkant av 100-årsdagen hans i 1966, klarte ein å leita den opp, og kristne journalistar i Oslo-pressa kosta på ein minnestein på grava. Den kan ein framleis sjå på Vestre gravlund i Oslo.

På steinen står det andre av dei tre versa i den reportasjen frå påskemorgon som han forma ut 22 år tidlegare. KPK