REISTE: I 2017 fortalte Runar Landro historien om "to trøtte pastorer" som googlet seg til USA. FOTO: VILHELM VIKSØY

En Awana-reise i fire trinn

1. februar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Indremisjonsforbundets historie med Awana begynner høsten 2009. Eller kanskje ikke. På dagen for den fjerde Awana DNA-konferansen kan du lese hvordan det hele startet.

SANDNES: – En historie kan fortelles på mange måter, poengterte Runar Landro, pastor i ImF-forsamlingen Fredheim Arena og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet (ImF), da han på hjemmebane 18. februar 2017 fikk ordet til innledning av den første Awana DNA-konferansen.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)

– Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Landro.

Trøtte pastorer.

Vi skriver våren 2009. «To trøtte pastorer», for å sitere den ene av dem ordrett, ringer til hverandre. Har de mulighet til å ta en uke fri til høsten? De finner en uke i kalenderen. Men hva skal de bruke den til? Til å google, som for de uinnvidde betyr å lete på internett ved hjelp av søkemotoren Google.

Gult løv truer med å fylle slukene når Runar Landro og hans venn og daværende yrkesbror i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, gir seg internett i vold. De velger USA som utgangspunkt og snubler over en konferanse som skal holdes i Frisco, en forstad til Dallas i delstaten Texas.

– Det hadde vi bare lest om i cowboybøker før, vedgikk Landro – til allmenn munterhet blant de over 300 tilhørerne i Fredheim Arena.

Kanskje var det figuren Morgan Kane pastoren hadde i tanken, en irskættet høyreist, men lettbygd, revolvermann som etter hvert ble medlem av politistyrken Texas Rangers.

Troen i hjemmet.

Uansett; amerikabilletter blir bestilt, og blant 2000 amerikanere på den første D6-konferansen befinner det seg to nordmenn.

– De lurte jo på om vi hadde tatt feil vei i en sving, men vi sa som sant var – at vi hadde googlet og trengte litt påfyll og inspirasjon, skildret Landro.

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5. Mos 6 – Deuteronomy 6 på engelsk og derav navnet D6 – og det de lærer på konferansen, setter dype spor i de norske pastorene.

– Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og tyngdepunkt, oppsummerte Landro.

Smertefulle tall.

Så slår han om – for historien om ImF og Awana kunne jo fortelles på flere måter. Vi er tilbake til slutten av 80-tallet, og det dukker opp tall som skaper uro. Bare fem prosent av de barna som går i et kristent barne- og ungdomsarbeid og som ikke har kristne foreldre, blir bevart som kristne gjennom livet. Rundt 50 prosent av de barna som kommer fra kristne familier og går gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid, blir bevart som kristne gjennom livet.

– Det var tall som smertet og utfordret, sa Landro og fortsatte:

– Tallene i dag er ikke bedre. Det siste jeg har sett, er at om lag 30 prosent av de barna som kommer fra kristne familier, blir bevart i troen som voksne. Da har vi et problem, da er det et eller annet som vil skje.

Dramatisk nedgang.

Landro lar tallenes tale fortsette. På 90-tallet deltok han på en konferanse i England hvor statistikeren Peter Brierley la fram tall for oppmøte på søndager i den anglikanske kirke. I 1979 var det 1,4 millioner barn mellom null og 15 år som hver søndag møtte opp i kirkene i England. I 1998 var tallet redusert til 720.000.

– Prognosen Brierley la fram den gangen for 2016, var 225.000 barn. Sammenlignbare tall du i dag vil finne for 2016, sier 150.000. Hva gjør det med deg når du tenker at hvert tall representerer et barn som et eller annet sted forsvant? Befolkningen har økt, men de som kommer til kirken, blir færre konstaterte Landro.

Fredheim-pastoren kunne også vise til statistikk fra Norge. I 1980 hadde Norsk luthersk misjonssamband (NLM) 1700 barne- og ungdomslag. I 2013 var tallet redusert til 663. I 1987 samlet NMS Ung 14.500 barn, i 2013 litt over 4000.

– Tilbakegangen i flere kirkesamfunn er på mellom 50 og 80 prosent når det gjelder barn og unge som kommer til kirke og bedehus. Det kan ikke fortsette, slik kan det ikke være, la Runar Landro inn over konferansedeltakerne i Fredheim Arena.

Lev livet.

Det lite oppløftende tallmaterialet førte til at Indremisjonsforbundet tok initiativ til Lev livet-konferansen i Fredheim Arena høsten 2013. Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk sto også som innbydere.

– Her handlet det om mors og fars tro. For alt det vi vet, tilsier at de viktigste påvirkningsagentene for barn og unges tro, er mor og far. Det viktigste med trosformidling er nære, trygge og gode relasjoner. Samtidig er dette noe av det som er vanskelig, for når fars og mors tro ikke er troverdig, forsvinner barna. Vi sang det på bedehusene i gamle dager; «samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord», sitere Landro fra sangen «Kvardagskristen», skrevet av indremisjonsforkynner Mathias Orheim.

Over til Chicago.

JUNAITEN: Matt Markins deltok på Awana DNA-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

D6-konferansen i 2009 skulle ikke bli den eneste med norske representanter, og det ledet til en tredje – og mer personlig – vri på reisen med Awana gjennom den daværende lederen for D6, Matt Markins.

– Vi fikk et hjerteforhold til han, en personlig relasjon. Så skiftet han arbeidssted og begynte å arbeide for Awana, fortalte Landro.

Kanskje vil noen si at det var der historien begynte. For både ImF og Fredheim Arena har de siste årene sendt flere grupper over til Chicago, Illinois for å besøke Awanas hovedkontor.

– Grunnleggeren av Awana, norskættede Art Rorheim, er fremdeles oppegående, og en time ved hans føtter, det var sterkt, kan jeg fortelle dere. Det vi møtte er, var helt. Samarbeid mellom hjem og kirke, bibel og relasjon knyttet sammen, rapporterte Landro.

For denne tid.

Runar Landros fjerde måte å fortelle historien om ImF og Awana på, er også knyttet til en person. Den historien handler om lederskap, modig lederskap – illustrert ved å ta steget ut på glassgulvet i Willis Tower, 442 meter og 103 etasjer over 233 South Wacker Drive i Al Capones Chicago. Noen må bokstavelig talt våge å gå foran, påpekte Landro, våge prisen med å endre. Det er en annen – og egen – historie.

«For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne, at du har fått dronningverdigheten?» (Est 4,14)

Runar Landros reiseskildring er tilbake der den startet, med Bibelen.

– Gud har mange veier. Men Gud kaller til bestemte tider på bestemte steder på mennesker til å føre hans verk videre, og vi tror at for oss har vi fått noe for denne tid. Det finnes andre planer, det er andre muligheter, men for oss har dette blitt noe Gud har lagt til rette.

PÅ REISE: Divisi har turné til Møre og Romsdal i helgen. Foto: Privat

Divisi på turné til Møre og Romsdal

31. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

I helgen får Ålesund, Tingvoll, Molde og Valderøya besøk av divisi. Koret vil ha konserter i samarbeid med andre kor.

‒ Det er modig å reise så langt med så mange sangere. Det koster, sier PR-kontakt for divisi, Janne Merete Frøystad til sambåndet.no.

Det handler om turneen som koret skal ha til Møre og Romsdal i helgen. Det er lenge siden divisi har vært på turné på der. Når hun sjekker, kommer Frøystad frem til at det var i 2011.

‒ Vi har kormedlemmer som kommer derifra og har hatt dialog med Indremisjonsforbundet der, og vil vil treffe nye folk og samarbeide med nye folk, forteller hun.

Blanding
‒ Hva kan du si om repertoaret?

‒ Det blir en god blanding og et bredt repertoar. Fredag kveld blir det gospelkveld sammen med korene Respons og Aalesund Gospelkor. Lørdag og søndag kveld blir det litt forskjellig, gospel, jazz og salmer. Søndag formiddag skal vi delta på gudstjenesten på Molde bedehus. Der blir det mest salmer, sier Frøystad og legger til:

‒ Vi liker variasjon og tror at evangeliet kan deles i mange sjangere. Vi håper at alle kan møte evangeliet på en måte som de blir berørt av.

Oppmuntret
‒ Hva vil dere med turnéen?

‒ Vi håper de som kommer, blir oppmuntret av at Gud er der gjennom alt, godt og vondt, at han bryr seg, og at han er alltid nær. Vi ønsker å nå nye folk og å bli kjent med folk. Så er en turné også oppbyggelig og godt for fellesskapet i koret.

Koret divisi er ledet av dirigent Jostein Myklebust og har rundt 45 sangere fra hele landet. De møtes fem ganger i året til øving og konserter. Gjennom 35 år har koret holdt over 350 konserter og gitt ut 11 plater, blant annet «Mot Betlehem» i 2010 og «Du er» i 2011.

‒ Vi har lyst til å bli brukt i den tjenesten vi står i, og der er folk som trenger å høre det vi har å komme med. Jeg håper mange kommer og hører på oss, sier Janne Merete Frøystad.

– Dette handlar om trusfridom

30. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Denne veka har ImFs verdidokumentet for skulane havna i søkjelyset, seinast i går kveld på NRK Dagsrevyen. ImF, ved generalsekretær Erik Furnes, har nå sendt ut ei klargjering om kva verdidokumentet seier og kvifor det finnes.

Om verdidokument i skulane våre

Eit oppslag i Bygdebladet, med oppfølging i NRK og andre lokalaviser, om verdidokument for Sjøholt Folkehøgskole har vakt sterke reaksjonar denne veka. Dette er eigentleg ikkje ei nyheit då slike verdidokument har eksistert for dei fleste lag og organisasjonar i fleire tiår, og dei vart til etter at det ein har halde som sjølvsagt, ikkje lenger vart rekna som sjølvsagt i samfunnet.

Det prinsipielle er dette: Kan ein arbeidsgjevar, spesielt i ein verdibasert verksemd, ha rett til å utforme forventningar ved tilsetting av medarbeidarar som skal formidle verdigrunnlaget til verksemda? I eit forsøk på å illustrere dette drog eg for journalisten ein parallell: Dersom FrP skulle tilsette ein person i partiapparatet som skulle fronte FrP sin politikk, ville dei då tilsette ein SV-ar? Eller vi kan tenkje oss at Humanetisk Forbund skulle tilsette ein som skulle formidle deira bodskap, ville dei gje jobben til ein frimodig kristen? Ville det vere godt nok at «det er greitt at du har slike haldningar privat, men på jobben skal du formidle noko anna?» Ein slik praksis vil ikkje vere fair og ærleg ovanfor nokon av partane.

Stortinget har lovfesta retten til å gjere slike vurderingar, og i alle stillingsannonsar gjer vi merksam på at ImF kjem under unntak i Arbeidsmiljølova §13-3. Vi har møtt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og fått medhald i at vi kan stille slike krav iflg Diskrimineringslova § 9. Det underlege er at når sentrale politikarar skal kommentere slike saker, kjem dei med kritikk av verksemder som held seg innanfor dei lovene dei har gitt oss.

Det er å håpe at fleire vil ta seg bryet med å lese skuledokumentet på imf.no som no vert kritisert. Det einaste som seiast om samlivsetikk er dette: «Det livslange, monogame ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv, og det forventes at alle lever i samsvar med dette». Dette er ein naturleg konsekvens av Jesu ord i Matteus 19:4-6. Det burde ikkje overraske at ImF og andre kristne organisasjonar er forplikta på slike klare ord frå Bibelen. Det som er overraskande er at dette ikkje skal få konsekvensar for kven vi tilset for å formidle desse verdiane.

Samlivsetikk, og etikk generelt, er eit krevjande felt å nedfelle konkrete køyrereglar for, og tabloide medieoppslag sperrer for den kommunikasjonen vi ønskjer å ha med tilsette og elevar. Konsekvensar ved brot på våre verdiar vil vi ha grundige samtalar med den det måtte gjelde, og dokumentet seier ikkje noko om kva utfallet vil vere i alle tilfelle.

Til alle våre skular kjem elevar og studentar med ulike livssyn og livshistorie. Det er særs viktig for oss at alle desse vert møtt med reell respekt og toleranse. Dokumentet har tydeleg ordlyd om det. Alle menneske skal få velje sin veg utan å bli utsett for press, og som aktør i eit ope og fritt samfunn ønskjer vi å bidra til meiningsmangfald og opne samtalar. Det er sunt at meiningar vert utfordra og formast i eit miljø der ulike oppfatningar kjem til orde. Det som er tankevekkjande er at vi er i ferd med å få eit samfunn der det ikkje lenger er mogleg å uttrykke at ein er glad i og har omsorg for ein person utan at ein samstundes støttar alle dei val som vedkomande tek. Denne saka handlar til sjuande og sist om det skal vere reell trusfridom i samfunnet, og det håpar eg framleis skal aktast høgt.

Erik Furnes
generalsekretær i ImF

————

Verdidokumentet kan lesast på imf.no

FLERE: Her er kullet som startet på Bildøy Bibelskole høsten 2016. For neste skoleår ligger det an til enda flere studenter. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Gode søkertall for Bildøy Bibelskole

29. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Bildøy Bibelskole er inne i et år med høyt studenttall, og til neste skole år ser det også ut til å bli mange studenter ved skolen.

Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole er godt fornøyd med søkertallene til skolen. Tallene viser en 20 prosent økning sammenlignet med samme tid i fjor. For skoleåret 2020/21 har 43 sagt ja til plass på Krik (Kristen idrettskontakt), 10 har sagt ja til plass på musikk, og 10 har sagt ja til plass på Disippel.

− Nå er vi inne i en prosess med T2. Der varierer det. Dette året er det 26, men det har vært helt nede i 11 studenter for noen få år siden. Vi jobber nå med å rekruttere stipendiater og til Bildøy-teamet, sier Ferstad.

Økning
Skoleåret 2018/19 var antall studenter på Bildøy Bibelskole nede på 60-tallet. I år har skolen 93 studenter.

− Det har vært en markant økning i år, og studenttallet i år har vært stabilt. Det er ingen som har sluttet, og det er spesielt. Men vi kan ikke lene oss tilbake. Vi må fortsatt jobbe med rekruttering, sier Ferstad.

Grep
− Hvorfor tror du dere har en så god økning?

− Det er vanskelig å si. Vi har gjort en del grep. Blant annet har vi vært veldig synlige på PR og markedsføring og brukt store ressurser på å være på ulike ungdomsfestivaler. Vi har fått ny nettside, og vi er med på bibelskolene.no. Jeg tror også det har å gjøre med at vi sender fra oss studenter som driver god PR og som er fornøyde, og da årets studenter søkte, ble de fulgt opp kjappere ved at vi sendte ut materiell om skolen.

Mange
− Hva betyr dette for Bildøy Bibelskole?

− Vi er mange. Det er flott å være med på å påvirke og gi undervisning til mange studenter. Det betyr at det er mange som kan fortelle videre om skolen. Så har det også en økonomisk side. Flere studenter betyr bedre økonomi, sier Gunnar Ferstad.

FREDEHIM ARENA: Leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge på DNA-konferansen 2019. Den 1. februar 2020 blir det ny DNA-konferanse. Foto: Brit Rønningen

Awana vil forsterke visjonen

27. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, inviterer til ny Awana-konferanse der visjonen vil ligge enda sterkere som basis for undervisningen enn tidligere.

‒ Jeg gleder meg og har forventinger til konferansen og til det å komme sammen, sette mot i hverandre og lære av hverandre, sier leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no.

Hun kan melde om 250 påmeldte til Awanas DNA-konferanse i Fredheim Arena den 1. februar. Påmeldingsfristen er mandag 27. januar.

To spor
Det blir to spor på konferansen. De som er på Awanas DNA-konferanse for første gang, kan følge Awana i praksis. Det andre sporet er for de som har vært på Awana-konferanse tidligere. De kan velge mellom fire seminarer; «Trek og Journey» ved Ester F. Aarsland, Tore Nesvåg og Geir Børresen, «Er det vi tror på, egentlig sant?» ved Chris Duwe, «Input – hvordan bruke dette i hjemmet? Den gode samtalen.» ved Håvard Haugland og Ingrid H. Halvorsen og «Hvordan kan barne- og ungdomsarbeidet bli en prioritert og integrert del av menighetens arbeid?» ved Runar Landro.

Forventninger
‒ Hvilke forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har forventing om at folk vil reise hjem igjen oppmuntret, og at de er blitt utrustet og inspirert.

‒ Er det noe nytt med årets konferanse?

‒ Gjennom undervisningen prøver vi å fokusere sterkere på visjonen til Awana: at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet. Det som er litt spesielt i år, er at vi får besøk fra Nederland, Albania og Danmark, og det er spennende. Både Nederland og Albania er kommet i startgropen med å ta i bruk Awana, og Albania er kommet lengst, sier Anne Lene Otterøen.

FASADER: Disse foreløpige tegningene fra Tysseland Arkitektur AS viser hvordan skolebygget kan bli utvendig. Men ingenting er bestemt ennå.

Slik kan ny Karmøy-skole bli

22. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Egill Danielsen Stiftelse har nå sendt inn planforslag for en tre parallellers ungdomsskole på Karmøy som totalt skal romme 270 elever og ca. 26 årsverk.

Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) startet høsten 2013 og har i dag 150–160 elever og ca. 20 årsverk. Skolen holder til i leide lokaler ved Veakrossen på Karmøy. Midlertidig brukstillatelse i dagens bygg varer til 2021. Planforslaget som ble sendt til Karmøy kommune i desember, viser to byggetrinn, der første faste gir en skole med to paralleller og maksimum 180 elever.

Tomta, som Sambåndet tidligere har omtalt, ligger på et område i Veavågen kalt Sletta. Skolen vil bli liggende mellom Karmøy fiskerimuseum i nord og Storhall Karmøy i sør, om lag 900 meter nordøst for dagens midlertidige lokaler. Arealet blir på 17,5–18,5 dekar. Planforslaget legger opp til et grønt belte mot sjøen langs nordøst-siden av skolen slik at området blir sikret for allmennheten.

Sambruk

Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har inngått avtale med Storhall Karmøy AS om at skolen får låne garderobe og idrettshall. Også parkerings- og adkomstområdet skal deles med storhallen. Hallen inneholder fotballbane, flerbrukshall, klatrevegg, squashbane og treningssenter. Det er også kafé og møterom der. Norconsult AS i Haugesund, som har ført planforslaget i pennen, mener at skolen også kan bli en ressurs for Storhallen, som for eksempel overnattingskapasitet i forbindelse med turneringer og samlinger over flere dager.

Norconsult AS har blant annet også omtalt en tomt på Sørbø, lengre vest, der det en tid var på tale å bygge skolen. Firmaet påpeker at dette ville kunne åpnet for sambruk med det planlagte nye bedehuset til Vea bedehusforsamling «dersom bygget planlegges for dette». Men planforslaget påpeker at det er lite sannsynlig at det bygges gymsal i et slikt bygg. Dessuten ville skolen her ha ligget «ganske isolert fra Vea sentrum» (500–600 meter).

Nærmeste offentlige ungdomsskole er Stange ungdomsskole (5 km) og Åkra ungdomsskole (4,7 km). Norconsult mener skolen kan dekke området Ferkingstad/Ådland i sør til Bygnes og Sund i nord innenfor en «sykkelavstand» på 30 minutter.

Vei

Et viktig tema i planarbeidet vil være standard for adkomstvegen til skolen – Slettavegen. Norconsult har beregnet at skolen i fase 1 bare vil utgjøre 4,3 prosent av biltrafikken på Slettavegen. I fase 2 vil skolens andel øke til 5 prosent. Det baserer seg på at 80 prosent av de ansatte kjører bil, og at 16 prosent av elevene blir kjørt til skolen av foreIdre. I dag er veien 5 meter bred. I nord er det et fortau med bredde mellom 1,5 og 1,8 meter. Planforslaget legger opp til å beholde veibredden. Nord for vegen er det regulert inn en 1 meter bred rabatt og en gang- og sykkelveg på 3 meters bredde.

– Det er urimelig at EDS skal få et rekkefølgekrav som kan medføre at skolen pålegges å bekoste hele oppgraderingen av fortauet, fremholder Norconsult. Firmaet viser til at Storhall Karmøy ble tillatt oppført uten krav til oppgradering av fortau. Norconsult mener også at med dagens 30 km/t fartsgrense og flere fartsdempere, kan skoletomten tas i bruk selv om dagens fortau ikke oppgraderes.

Buss

Når det gjelder kollektivtilbud, er det busstoppet i krysset Slettavegen/Austre Veaveg 550–600 m fra skolen som er aktuelt. Norconsult mener 150 elever vil kreve minimum tre busser (40–50 sitteplasser). Det legges ikke opp til at bussene skal kjøre helt fram til snuplassen ved storhallen. I østre enden av parkeringsplassen er det likevel areal til at store kjøretøy kan snu. Skolen får sin egen interne snuplass.

Allerede i dag er det en avgang fra Norheim i nord som er tilpasset skolestart, mens det ikke er tilfelle fra sør. Norconsult mener det må arbeides med tilpasning av rutene eller et eget skolebuss-tilbud.

Bygg

Planforslaget legger opp til maksimal byggehøyde på 10 meter over to etasjer. På sørvest-siden blir det inngangsnivå i begge etasjene. Det meste av utearealet legges til sørsiden av bygget, som er skjermet for vind. I september fikk elevrådsrepresentantene se foreløpige skisser av skolebygg og -tomt. De trakk særlig fram som positivt at det var spesialrom for ulike fag, og at det var ulike inngangsdører for hvert trinn.

I et folkehelseperspektiv trekker Norconsult fram at ungdomsskolen vil styrke friluftslivet ved at det lages deler av ny forbindelse mellom storhallen og planlagt turveg i sør og Fiskerimuseum og Slettavika i nord.

DESPERATE: – Unge kristne får ikke vite i kirken det de er desperate etter, nemlig hva de kan gjøre for å fungere som kristne på jobb, sier Tim VIckers. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Hvordan være kristen på jobben?

20. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Kristne studenter på vei inn i arbeidslivet famler for å finne en visjon for yrkeslivet sitt, men får lite hjelp i kirken, mener Tim VIckers. Skolelagsbevegelsen forsøker å hjelpe dem.

Engelske Vickers har 90 reisedøgn i året og farter over hele Europa for å motvirke denne tendensen. Han har omtrent samme hovedinntrykk fra hele dette området:

Desperate kristne

– Unge kristne er desperate etter å finne en visjon for sine liv som troende yrkesutøvere. Og i kirken får de oftest lite hjelp til dette, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Det skjulte budskapet unge kristne får i kirken, er at de er der av tre grunner: For å delta på menighetens samlinger, for å støtte kirkens arbeid og for å gi penger. Men de får ikke høre hva de kan gjøre for å fungere som kristne der de tilbringer mest tid, på jobb.

Vickers viser til undersøkelser som sier at vanlige kristne tilbringer ti minutter i døgnet i bønn. Det er under én prosent av tiden. Til sammenligning bruker mange kristne opptil halve døgnet på jobb, men uten å vite hvordan de skal vise fram troen sin der.

Gud arbeidet

Vickers jobber for den internasjonale skolelagsbevegelsen IFES (International Fellowship of Evangelical Students) og leder programmet Graduate Impact. Målet er å istandsette kristne studenter på terskelen til arbeidslivet så de kan «leve og arbeide for Kristus».

I helgen var han hovedtaler under Studentforum i Trondheim. Han talte om «arbeidets teologi» og påpekte at arbeid ikke er en frukt av syndefallet, slik mange tror, men noe meningsfullt som selv Gud driver med. Arbeid nevnes alt i 1. Moseboks andre kapittel, om skaperverket Gud arbeidet med i seks dager før han hvilte på den syvende.

I mangel på redskaper til å leve kristent i yrkeslivet, trekker mange unge kristne seg tilbake til en indre krets eller mister troen.

– Det er lettere å la troen bli synlig i en tilbaketrukket sammenheng, men det burde ikke være slik. Min gamle pastor, John Stott, sa at du aldri kan anklage kjøtt for råtne, men du kan anklage saltet – altså de kristne – for ikke å være til stede der kjøttet er, sier Vickers.

Kristne en minoritet

Han bruker termen «bibelkristne» om de som gjennom kirkens historie har vært «de sanne kristne», ikke de som til ulike tider har representert kirken som institusjon. Han mener nåtidens bibelkristne ikke har tatt inn over seg at de er en minoritet – noe han mener de alltid har vært, men tilknytningen til en majoritetskirke har gjort dette utydelig.

– Det trengs en realitetsorientering. Vi må finne ut hvordan vi kan tenke positivt om minoritetsrollen og styrke vår minoritetsrøst i en tid der bibelkristne er marginalisert og blir sett på som en del av problemet i stedet for løsningen.

En del av dette må være å spre håp ved å si at ethvert menneske har uendelig verdi for Gud, mener briten.

– Folk flest har ikke oppdaget hvordan nedskrivingen av menneskeverdet har ført menneskeheten inn i en blindgate. Dette er resultatet en tenkning rundt evolusjon som en utviklingsstrøm. Der undergraves individets verdi. Vi kan som kristne bli de nye humanistene ved å fortelle hvor stor verdi mennesket har. Vi kan gå i forsvar for dem som ikke betraktes som verdifulle, som narkomane, fattige og enslige mødre, og både det ufødte barnet og alenemoren, sier Vickers.

Han viser til den irske folkeavstemningen om abort hvor noen konservative kristnes slagord var «Love both», altså både moren og fosteret.

– Er ikke det flott, spør Vickers.

Mentor-jakt

Asle Fyllingen har fem år bak seg ved NTNU (Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet) i Trondheim og er ferdig sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse. 26-åringen fra Sotra har litt erfaring fra arbeidslivet og vendte i helgen tilbake til byen hvor kjæresten fortsatt studerer – og for å treffe andre som også er på vei inn i yrkeslivet.

– Jeg vil gjerne treffe folk som har erfaringer de kan dele med meg. Målet er å dyrke fellesskapet så vi kan bygge hverandre opp. På jobben ønsker jeg å være tydelig om min tro samtidig som jeg er en del av et arbeidsmiljø der det kanskje ikke er så mange andre kristne. Jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å være motsetningsfullt. Man må bare gjøre det på en god måte, og det handler litt om å finne gode forbilder eller mentorer som har vært i arbeidslivet en stund og kan komme med tips og veiledning, sier Atle til KPK.

– Jeg var her i fjor også og deltok på ulike fagseminarer. Jeg traff en leder som snakket om sine erfaringer fra situasjoner som kan være utfordrende, og det var veldig bra, synes han.

Eierskap

I KATEDRALEN: Bergitte Viste (26) talte under gudstjenesten i Nidarosdomen lørdag kveld. Hun synes det går greit å være kristen student, men sier tydelighet er viktig. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Det er vanskelig å skjule sin kristne tro når man er en blond sørlandsjente som hverken drikker eller røyker, sier Bergitte Viste (26).

Hun kommer fra Flekkerøya, men har vært student ved NTNU i snart seks år. Hun har hatt sin siste eksamen i fysikk og matematikk. Nå gjenstår det bare å fullføre masteroppgaven i statistikk. Så er hun klar for arbeidslivet som sivilingeniør. Hennes yrkeserfaring så langt er en praksisperiode i en bedrift.

Hun er av dem som ikke har funnet det vanskelig å fortelle om troen, hverken i student- eller arbeidshverdagen, og hun har tanker om hva som må til.

Lørdag var hun hovedtaler under Studentforums gudstjeneste i Nidarosdomen. Hovedbudskapet var at kirken ikke har lykkes med å forkynne et evangelium som handler både om nåde og etterfølgelse.

– Disse to tingene må gå hånd i hånd, sier hun til Kristelig Pressekontor før hun skal i ilden i den store katedralen. – Jeg vil gjerne si noe om hvilken nåde det er snakk om, og hvordan en slik etterfølgelse kan se ut, en etterfølgelse som kan bringe Guds rike til jorden.

– Er det utfordrende å være kristen i studiehverdagen?

– Nei, jeg har på en måte hatt det lett. Jeg har møtt respekt ved å velge litt annerledes enn de fleste, spesielt når det kommer til alkohol. Min erfaring er at det er vanskeligere å si nei til alkohol i kristne settinger enn blant ikke-kristne. Blant ikke-kristne studenter blir det en inngangsport til gode samtaler. Fordi folk vet at jeg er kristen, skjer det av og til at noen spør meg om «den derre menigheten du går i» og om de kan få bli med meg dit, sier Bergitte, som er med i Normisjon-forsamlingen Salem.

Hun har engasjert seg offentlig mot porno og kan komme i prat med folk hun ikke kjenner.

– «Du er jo kristen, hvorfor det?», kan de spørre. Da er det viktig å ha en «elevator speech» klar, en kort oppsummering av det du tror på. De færreste vil reagere negativt når du har et eierskap til din egen tro, når du snakker om det som om det er det mest naturlige i verden. Vi må snakke om troen vår på Jesus som noe vi er stolte av, sier Bergitte Viste. KPK

SUNNMØRE: Emblem bedehusforsamling har om lag 200 medlemmer og samles i Emblem bedehus i Ålesund. FOTO: PETTER OLSEN

ImF med tydelig signal om eldsteråd

18. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

ImF-ledelsen står fast på synet om at det bare er "egnede menn" som kan kalles til å sitte i en forsamlings eldsteråd.

Det kommer klart fram av et brev som ble sendt ut fra hovedkontoret på Straume fredag. Bakgrunnen er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund, som er tilnyttet ImF Sunnmøre og ImF, har åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Nyhet

Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om vedtaket i Emblem bedehusforsamling. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

Sambåndet gikk i trykken to dager etter oppslaget i Dagen, og fungerende generalsekretær Andreas Evensen og leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ønsket å vente med å kommentere realitetene i saken. I fredagens brev skriver de at de «ser at det er behov for å sende ut noe informasjon om hvordan vi vil behandle saken videre».

Tydelig

Brevet som fredag gikk ut til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF, bekrefter at saken skal behandles på neste møte i lære- og tilsynsrådet, som er 7. februar. Evensen og Pollestad, som har undertegnet brevet, er også tydelig på retningen:

– Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette, skriver Evensen og Pollestad.

Blir fulgt opp

7. januar skrev Dagen at de hadde tatt en ringerunde til kretslederne i ImF-familien, og at kretslederne ønsket at sentralledelsen i ImF skulle «ta tak i» spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha. Det vil altså nå skje 7. februar. Brevet som gikk ut fredag, signaliserer også at det vil komme en oppfølging etter møtet i lære- og tilsynsrådet:

– Etter møtet vil det komme mer informasjon om hvordan vi vil følge opp saken videre, skriver fungerende generalsekretær Andreas Evensen og ImF-styreleder Gabriel Pollestad, som også er medlemmer av lære- og tilsynsrådet.

INNE TIL JUL: Fra åpningen av ridehallen 17. desember. Ordfører i Bygland kommune, Sigmund Åge Fossdal, i midten. Rådmann Aasmund Lauvdal, nr. fire fra venstre, rektor Hallvard Nessa, til høyre, og tidligere rektor Steffen Røykenes, nummer tre fra høyre. FOTO: PRIVAT

KVS Bygland har fått ridehall

17. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Det har tatt lang tid, men nå er ridehallen på KVS Bygland på plass. Rektor Hallvard Nessa håper at det vil gi skolen flere søkere.

‒ Vi hadde behov for å utvide tilbudet, og den nye ridehallen er viktig for elevene på hest- og hovslagerfaget. Det er flott å få den opp, sier Nessa til Sambåndet.

Høsten 2018 kunne sambåndet.no melde at KVS Bygland til sammen hadde fått 750 000 kroner i støtte fra ulike aktører, og av disse var 550 000 kroner en støtte fra Gjensidigestiftelsen til ridehall. Den 17. desember 2019 ble ridehallen offisielt åpnet.

Samarbeid

‒ Hallen kan brukes både sommer og vinter. Det blir mye enklere for både de som underviser på faget og elevene, fortsetter Nessa.

Rektor understreker at det har vært et godt samarbeid mellom kommunen, idrettslaget og Gjensidigestiftelsen. Det var idrettslaget som søkte Gjensidigestiftelsen om støtte.

Åpning

INNENDØRS: Med ridehallen blir undervisningen enklere særlig på vinterstid. FOTO: PRIVAT

‒ Hvordan var åpningen?

‒ Det var en fin åpning hvor de involverte parter var invitert, med rådmann, ordfører, representanter fra Gjensidigestiftelse og idrettslag og de fleste elevene på skolen.

‒ Hva slags kommentarer har dere fått på den nye ridehallen?

‒ Utelukkende positive.

‒ Og hva synes du selv?

‒ Det har blitt et veldig bra resultat. Vi er takknemlig for det flotte samarbeidet som har gjort dette mulig.

Betydning

‒ Hva betyr ridehallen for skolen?

‒ Den er et løft for skolen, både for lærere og elever, og for bygda. Bygdefolket kan også bruke den. Ridehallen er viktig for å utvikle skolen og få bedre skoletilbud, og den er viktig i markedsføringen av skolen. Vi ønsker et bedre tilbud for de som går her, slik at skolen kan bli mer attraktiv og få flere søkere, sier rektor Hallvard Nessa.

GODKJENNING: Bibelskolerektor Gunnar Ferstad gleder seg over at læreplaner for tre nye linjer på Bibelskolen nå er godkjent av Utdanningsdirektoratet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ja til nye bibelskole-linjer

16. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Bildøy bibelskole har fått godkjent søknad om tre nye linjer og endringer i læreplaner for eksisterende linjer.

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) var helt uten merknader og ble mottatt med stor glede av Bibelskolen rett før jul.

– Vi hadde forventet at det kunne komme noen spørsmål om ting vi måtte justere, slik det skjedde i forrige runde for to år siden. Desto mer gledelig er det at det ikke kom noen merknader. Det tyder på at det er gjort en god jobb med søknaden fra vår side. Så har vi da også ganske fersk erfaring, sier rektor Gunnar Ferstad til Sambåndet.

Nye linjer

Dagens Disippellinje skal legges ned, og skolen oppretter de nye tilbudene Bibellinje, Vekstlinje og Internasjonal linje, hver med 15 elever. Bibelskolen har også fått godkjent endringer, hovedsakelig språklige, i læreplanene for Krik (Kristen idrettskontakt) og Musikk. Dagens Krik-linje skifter navn til Idrettslinje og er godkjent for 30 studenter. Musikklinjen skal ha inntil 20 studenter.

Skolen fortsetter ellers med Bibel og praktisk tjeneste (T2), som er et tilbud om år nummer to. Denne linjen er godkjent for inntil 25 studenter.

Krik

Rektor bekrefter at Krik-navnet altså forsvinner fra den nye læreplanen og erstattes av Idrettslinje.

– Det er bevisst, og det er ikke det eneste eksempelet. Vi har lagt vekt på å «vaske» de nye læreplanene fra ulike ting som binder oss, som for eksempel hvilke land vi skal reise til. Dermed slipper vi å søke ny godkjenning selv om vi endrer på det, sier Ferstad.

Ferstad påpeker at fjerningen av Krik-navnet ikke er direkte knyttet til spørsmålet om hvorvidt skolen skal bryte samarbeidet med Krik med bakgrunn i ekteskapsvedtaket til Krik. Beslutningen i den saken er ennå ikke tatt.

– Navneendringen på idrettslinja ble likevel aktualisert av denne saken, sier Ferstad.

Bibellinje

Rektor bekrefter at det var knyttet størst spenning til den nye Bibellinjen. Bakgrunnen er at Normisjons bibelskole i Trondheim, Gå ut-senteret (GUS), først fikk avslag på søknad om godkjenning av en lignende linje – Bare bibel. Udir mente at linjen ikke var yrkesrettet nok. Også GUS fikk imidlertid gode nyheter før jul i form av at Kunnskapsdepartementet tok skolens klage til følge.

– Men det innledende avslaget til GUS påvirket egentlig ikke vår søknad, sier Ferstad.

Yrkesrettet

I brevet til Bildøy bibelskole viser Udir til at «skolens tilbud skal i tråd med voksenopplæringslovens formålsparagraf være yrkesrettet og egnet til å møte behovene i samfunns- og arbeidsliv». Udir trekker fram at Bibellinjen og Vekstlinjen har fellesfaget «Tro og tjeneste» (150 timer) med ti timers utplassering. I læreplanen heter det at «studentene fokuserer på forkynnelse, gjennomføring av kristne møter, samhandling i kristen tjeneste av ulike slag og deltakelse i diakonalt arbeid».

I tillegg har begge linjene et eget praksisrettet fag. Bibellinjen har faget «Bibelen og den kristne troen (55 timer inkludert 10 timer utplassering), der studentene skal lege gruppestudier og formidle bibeltekster. Vekstlinjen har faget «Kristen vekst» (130 timer inkludert ti timers utplassering). Også her skal studentene lede gruppestudier og holde andakt.

Internasjonal linje har hele 235 timer utplassering inkludert ti timer i fellesfaget «Tro og tjeneste». Utplasseringen er lagt til utlandet i en periode på 14 uker med diakonalt arbeid og trosformidling. Udir bekrefter at «det gir yrkesrettet kompetanse i tverrkulturell kristen tjeneste».

– Både de nye og de eksisterende linjene oppfyller kravene i lov og forskrift. Skolens verdigrunnlag kommer fram i læreplanene, og opplæringen fremmer den enkeltes utvikling og er tilstrekkelig yrkesrettet og egnet til å møte behovene i samfunns- og arbeidsliv, oppsummerer Udir.

Fra 2021

Rektor Gunnar Ferstad opplyser at Bildøy bibelskole nå har tre å på seg til å sette i gang de nye linjene.

– Det vil ikke skje før høsten 2021. 120 stk. har søkt til skoleåret 2020/21 med grunnlag i de eksisterende læreplanene, og vi må nå bruke tiden fram til august/september for å være klar med markedsføring av de nye linjene for søkere til skoleåret 2021/22, sier Gunnar Ferstad.

Les også (publisert 15.01.20): Norge og Vesten må legge press på Pakistan (om forfølgelse av kristne)

Forfølgelsen av kristne har økt siden i fjor. Å samles til bibelstudium er farlig i mange land, her fra Algerie, som ligger som nr 17 på World Watch List over de 50 landene hvor det er verst å være kristen. Foto: Åpne Dører.

Fortsatt øker forfølgelsen av kristne

15. januar 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

På verdensbasis forfølges nå 1 av 8 kristne, viser tall fra World Watch List 2020 som Åpne Dører lanserer i dag.

‒ Dette er trist lesning. Vi konstaterer at forfølgelsen øker også i år, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding om World Watch List 2020.

Rapporten måler forfølgelse av kristne i verden og er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Konklusjonen er at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

50 på topp
I rapporten lister man opp de 50 landene hvor det er verst å være kristen. I disse landene finnes det ifølge rapporten nå 260 millioner kristne som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Det er en økning på 15 millioner sammenlignet med i fjor. Ytterligere 50 millioner kristne opplever en høy grad av forfølgelse i 23 land som ikke kom med blant de topp 50 landene på World Watch List.

Tall
Tallene viser også at:

Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er kristen.
Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem blir brent eller ødelagt, og ti kristne blir urettmessig fengslet.
Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet.

Rapporten er basert på innhentede data fra rundt 100 land, og den konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

Trender
Årets World Watch List påpeker fem trender som bidrar til at forfølgelsen av kristne øker.

Den første trenden er spredning av militant voldelig islamisme til svake stater i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet maktvakuumet etter Gaddafis fall, og utviklingen drives fram av tilgang på våpen, narkotika og organisert kriminalitet.

Den andre trenden er at militant islam også sprer seg til Sør- og Sørøst-Asia. Angrep på flere kirker og hoteller på Sri Lanka første påskedag bli nevnt som eksempel på dette.

Organiserte kriminelle i Sør-Amerika som gjør kristne til mål, og det at det blir stadig færre kristne i Syria og Irak som følge av konflikt og ustabilitet, er to andre trender. I Irak har den kristne befolkningen blitt redusert med 87 % i løpet av en generasjon. I tillegg ser en at forfølgelse digitaliseres i land som Kina og India.

Forfølgelse
I tilleggsdokumentet Drøfting av sentrale tema går Open Doors International inn på en rekke bakgrunnsspørsmål, begreper og metoder i World Watch List. Sentralt her er hvordan man definerer forfølgelse, noe som også vil få betydning når man forsøker å beregne hvor mange kristne som blir forfulgt og drept for sin tro og sammenligne det med hvordan situasjonen er for andre religioner.

Åpne Dører definerer i World Watch List forfølgelse som «Enhver fiendtlighet erfart som et resultat av ens identifisering med Kristus. Det kan inkludere fiendtlige holdninger, ord og handlinger mot kristne.» Dette er en videre definisjon enn den klassisk forståelse der forfølgelse er noe som skjer fra statens side, eller støttet av den.

I realiteten har ikke-statlige aktørers rolle i forfølgelsen økt: sosiale aktører fra sivilsamfunnet som militante grupper, ikke-kristne religiøse ledere, kirkeledere, ideologiske pressgrupper, mobber bestående av vanlige borgere, den utvidede familien, politiske partier, revolusjonære, organiserte kriminelle karteller, nettverk eller multilaterale organisasjoner.

Utvikling
Drøfting av sentrale tema beskriver også hvordan forfølgelse oppstår og utvikler seg. Det begynner gjerne med at en liten, men like fullt mektig gruppe som representerer en spesifikk religion eller ideologi, begynner å spre sine ideer på bekostning av en annen grupper / andre grupper. Utfra denne startgrupper vokser det ut fanatiske bevegelser som legger press på samfunnet og myndighetene gjennom en mediestrategi og/eller angrep fra grupper mot andre grupper.

Noen bevegelser bruker vold som strategi og hvis myndighetene, politi og det militære lar den fanatiske bevegelsen gå ustraffet og i stedet anklager andre grupper for å være årsaken til den sosiale uroen, skaper myndighetene et klima for straffefrihet for disse gruppene og deres allierte.

Dette bidrar til at fanatiske gruppers aksjoner får ny kraft og tiltrekker seg flere og flere vanlige borgere. Noe som igjen fører til at myndigheten til slutt vil presse medlemmer i andre grupper i den grad at de nesten kveles, og at hele kulturen blir tatt over av disse fanatiske gruppene.

Akselerasjon
For å forklare nærmere hvordan forfølgelsen starter, blir kristne delt inn i tre profiler; konvertitter til kristen tro, aktivt misjonerende kristne og de som er kristne ved identitet. Ofte begynner forfølgelsen i den private sfære når noen konverterer til kristendom, for da vil misjonsvirksomheten bli betraktet stadig mer som en trussel.

Aktivt misjonerende kristne bringer forfølgelsen til det offentlige rom, og misjonsvirksomheten kan føre til forfølgelse av både disse kristne og dem som ikke er direkte involvert i misjonsaktiviteten, men er kristne ved identitet. Dermed er misjonsaktiviteten med på å akselerere forfølgelsesdynamikken.

Forfølgelse-eklipse
Forfølgelse-eklipse er et begrep som blir introdusert i Drøfting av sentrale tema. Det betyr at forfølgelse og sivil konflikt overlapper hverandre slik at det første reelt eller tilsynelatende overskygges eller blir usynliggjort av den siste. Nigeria blir trukket frem som et eksempel på et land med alarmerende høy grad av religiøs vold. Samtidig pågår det en sivil konflikt som ikke bare handler om religiøs forfølgelse, men også om miljøødeleggelser og migrasjon. I denne konflikten blir forfølgelsen av kristne overskygget eller usynliggjort av den sivile konflikten, ifølge Open Doors.

Les også: Sett press på Pakistan (kommentar)

WWL – Metodologi from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Nye på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Steget på listen from Open Doors Norway on Vimeo.