MOTSTAND: Livsløpsutvalet i Hemsedal kommune har gjort eit einstemmig vedtak der det står at «Vi stiller oss ikkje bak Høyfjellssenteret sitt syn på homofili og sambuarskap.» Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Høgfjellssenter får støtte frå homofil SV-ar

/0 Kommentarer/i /av

Ein lokalpolitikar frå Høgre vil hindre pengestøtte til det kristne høgfjellssenteret som er konservativt i homofilisaka. Krik-striden splittar Hemsedal, der høgfjellssenteret òg får støtte.

Høgfjellssenteret på Lio i Hemsedal braut i haust med Kristen Idrettskontakt (Krik) som følgje av at Krik-styret sa ja til at heterofile sambuarar eller homofile som lever i parforhold, kan vere leiarar på leir. Brotet har skapt bylgjer i fjellbygda øvst i Buskerud.

«Samlivsform skal (…) ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir», heiter det i vedtaket frå landsstyret i Krik, eit vedtak som òg vart stadfesta av fleirtalet på generalforsamlinga i organisasjonen.

Dette fekk styret for driftsselskapet Krik Høyfjellssenter Hemsedal AS til å seie opp avtalen med Krik, og 24. oktober endra dei namnet på senteret frå Krik Høyfjellssenter til Hemsedal Høyfjellssenter.

Splittar bygda

I vekene etterpå er det kome mange og sterke reaksjonar på avgjerda til høgfjellssenteret, og Hemsedal er ei til dels sterkt splitta bygd.

30.oktober reagerte lokalpolitikaren Hege Austheim Jacobsen frå Høgre skarpt i eit innlegg på Facebook. Der tar ho til orde for å endre retningslinene til kommunen for kulturstøtte etter at ho vart kjend med den konservative lina til høgfjellssenteret i samlivsspørsmål.

«Er dette problematisk for Hemsedalssamfunnet? Jeg vil dessverre hevde at det kan være problematisk», skriv ho og peikar på at senteret er «en stor samfunnsaktør i bygda vår».

Vidare skriv ho: «Kan vi være sikre på at ikke sårbare mennesker møter diskriminerende holdninger på en god eller dårlig dag?» «I bygda vår er det åpne homofile og kanskje noen som fremdeles er i skapet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det oppleves å bli rangert.»

Austheim Jacobsen fekk 31. oktober igjennom eit vedtak retta mot senteret: «Hovudutval for Livsløp vil gjennom vår handtering av saker og våre beslutningar ha stort fokus på å forhindre mobbing og utestenging og fremme likestilling, likeverd og mangfold. Vi stiller oss ikkje bak Høyfjellssenteret sitt syn på homofili og sambuarskap.»

Det er også vedteke at regelverket for kulturtilskot skal reviderast. Høgre sitt forslag er: «Det kan gjevast støtte til lag og organisasjonar og private initiativ som er aktive, har eit ideelt formål og som etter beste evne følger intensjonen i lov om likestilling og forbud mot diskriminering.»

Om forslaget skriv Austheim Jacobsen: «Da sender vi ut et tydelig signal om at det ikke er greit å diskriminere mennesker som følge av seksuell legning og samlivsform.

Anspent

FORFYLGJING: – Eg trur dei som har eit konservativt bibelsyn, vil møte vanskar framover. Forfylgjing er eit hardt ord, men eg vil seie at vi har møtt ei mild form for forfylging her, seier styreleiar Øystein Husby i KRIK Høyfjellssenter Hemsedal. Foto: Privat.

Øystein Husby er fungerande styreleiar for driftsselskapet bak høgfjellsenteret. Stemninga dei siste vekene mellom dei 2.457 innbyggjarane i bygda kallar han anspent.

– Eg er ikkje på sosiale medier, men eg har forstått at det er anspent der òg. I nokre samanhengar kjenner ein at det er ein elefant i rommet. Eg merker at det pregar samfunnet her, seier han til Kristelig Pressekontor.

11.november deltok Husby på Hemsedal Dialogforum som er oppretta på grunn av striden rundt høgfjellssenteret, dei harde debattaka i lokalavisa Hallingdølen og på sosiale medier.

Tori Snerte, SV-politikar og ein av initiativtakarane, seier ifylgje Hallingdølen at det er viktig å møtast andlet til andlet. Husby seier til KPK at han opplevde møtet som positivt.

– Det er sjølvsagt folk som ikkje forstår oss eller som er usamde, og ein merker jo at dette er ein snakkis rundt om på bygda. Folk kjem likevel i liten grad og pratar med meg direkte. Dei som har gjort det, kan eg telje på éi hand, seier styreleiar Husby.

Han synest saka har fått eit svært stort omfang. Han har etter 12 år i Hemsedal ikkje opplevd noko liknande, og han vonar bygda snart vender attende til ein slags normaltilstand.

– Vi har involvert oss mykje i bygdesamfunnet, og det blir utfordrande for einskilde når dei oppdagar kva vi står for. Men saka gjeld jo dei interne prosessane våre rundt utvelging av leiarar til bibelskulane våre. Det betyr ikkje at vi rangerer menneske eller seier at nokon ikkje er velkomne. Dette handlar berre om kriterier for å velje ut leiarar. Likevel blir det framstilt som om vi har stengt døra for nokon, og dermed kallar dei oss intolerante og diskriminerande.

– Trugar trusfridomen

– Kva tenkjar du om at ein lokal Høgre-politikar slår føre å stramme inn reglane for kommunal kulturstønad i kjølvatnet av denne saka?

– At dei ikkje vil gi oss kulturstønad er heilt greitt. Vi har vel heller aldri motteke kulturpengar så vidt eg veit. Verre er det viss kommunen vil gå inn og legge føringar på kva ei kristen verksemd skal meine. Då går det på trusfridomen laus, seier Husby.

Han er redd det som no har hendt i vesle Hemsedal, er eit førevarsel om kva som vil skje fleire stader i landet.

– Eg trur dei som har eit konservativt bibelsyn, vil møte vanskar framover. Forfylgjing er eit hardt ord, men eg vil seie at vi har møtt ei mild form for forfylgjing her. Det har vore ein augeopnar, seier Husby.

Religionsnøytralt

Som eit svar på strida i og rundt Krik dei siste vekene, har to personar i Hemsedal starta ein alternativ aktivitet som dei kallar Rik – Religionsnøytral idrettskontakt. «Bli med på aktivitetane våre, uansett religiøs bakgrunn, kjønn, seksualitet, samlivsform etc.», står det på Riks Facebook-side.

– Tanken bak Rik er berre at alle skal kjenne seg velkomne, skriv David Underland, den eine initiativtakaren, i ei melding til Kristelig Pressekontor.

«Flott tiltak fritt for indoktrinering, segregering og diskriminering», skriv ein som stør verksemda på Facebook-sida deira.

Tatt i forsvar

Men dei som soknar til høgfjellssenteret, møter ikkje berre motbør, heller ikkje frå alle som er usamde med dei i sak. På dialogmøtet reiste SV-politikaren Arnt Skansen seg og forsvarte dei. Han er sjølv ope homofil og var kritisk til mediedekninga av Krik-saka.

– Eg synest at miljøet i Lio (knytta til høgfjellssenteret, red.anm.) fortener honnør for å stå for noko. Dei står opp for meininga si, sjølv om eg i sak er djupt usamd i dei synspunkta dei har, sa han ifølge Hallingdølen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ROMSDAL: Molde folkehøgskole ligger ved Moldefjorden, 2 kilometer fra Molde sentrum. FOTO: Løken/Wikimedia Commons

Tilfredse elever ved Molde folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

I en undersøkelse foretatt av Epsi Rating Norge som måler elevtilfredshet ved folkehøgskolene, har Molde folkehøgskole kommet på en solid 2. plass.

«Resultatet fra undersøkelsen inspirerer og motiverer oss til å jobbe videre med å stadig utvikle Molde folkehøgskole (FHS) til en skole som daglig jobber mot å nå skolens visjon «Se og veilede» og skolens slagord «Helt eventyrlig!». På denne måten kan året på Molde FHS bli det mange elever håper på; «Det beste året i mitt liv».»

Det skriver rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole i en pressemelding. Bakgrunnen er at skolen kom på 2. plass av folkehøgskolene som deltok i en undersøkelse som Epsi Rating Norge står bak, og som altså måler elevtilfredshet ved folkehøgskolene.

Måler
‒ Vi har vært med i fem år på denne undersøkelsen som måler elevtilfredshet og hva vi er gode på og hva vi kan bli bedre på. Vi har brukt den til å utvikle skolen. Vi fikk tredjeplass i fjor og fikk lyst til å være med i år og har vært spent på årets resultat, sier Kjøll til sambåndet.no.

Undersøkelsen måler hvordan folkehøgskolene gjør det på ulike variabler som image (hvordan skolen blir oppfattet, red.anm.), inntrykk, forventninger, produktkvalitet, verdi for pengene, kundetilfredshet og lojalitet.

Viktig
‒ Hva betyr denne undersøkelsen for dere?

‒ Fornøyde kunder er viktig for å rekruttere elever. Vi håper å ligge i front og være blant de fem beste folkehøgskolene. Det er viktig å få spurt elevene hva de synes om skolen, så vi ikke bare gjetter. Vi får bekreftelse fra et profesjonelt byrå, svarer Kjøll.

Det er fjorårets kull som gikk ut i mai i år, som er med i undersøkelsen som ble gjort i september. Ved årets undersøkelse fikk skolen en indeksverdi på totalt 90 av maks 100.

Forbedring
‒ Vi ville vite om vi har forbedret oss på noen av områdene hvor vi hadde forbedringspotensial i fjor. Hvis vi hadde gått ned på målingene, ville det vært bekymringsfullt, sier Helge Kjøll.

Molde FHS eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Blant da andre folkehøgskolene der indremisjonsfamilien er eier, er det bare Folkehøyskolen Sørlandet som er med i undersøkelsen. Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøyskolen Sørlandet opplyser til sambåndet.no at skolen ennå ikke har fått resultatet fra årets undersøkelse.

HOVEDKONTOR: Pinsebevegelsen Norge har hovedkontor i Pilestredet 27 i Oslo. FOTO: Wikimedia Commons

Færre på lista i Til helhet

/0 Kommentarer/i , /av

Pinsebevegelsen er ikke lenger å finne i oversikten over organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet Til helhet.

‘- Vi har aldri vært medlem av Til helhet, så det var en feil at Pinsebevegelsen sto der, sier leder for Pinsebevegelsens lederråd, Sigmund T. Kristoffersen, til sambåndet.no. 

Pinsebevegelsen har imidlertid inntil nylig vært oppført på nettstedet til Til helhet som en av sju organisasjoner og kirkesamfunn som er tilknyttet kontaktforumet. Så seint som 16. oktober opplyste eksempelvis Vårt Land at «Kontaktutvalget i Pinsebevegelsen» sto på lista. Nå er det seks navn igjen på lista som er å finne på nettstedet til Til helhet.  

Kontakt i 2008

Når Kristoffersen blar seg tilbake, ser han at Etisk råd hadde kontakt med Til helhet i 2008. Etisk råd har, ifølge Pinsebevegelsens nettsted, «det overordnede ansvaret for arbeidet med saker der forkynnere og andre ledere med virkefelt utover sin lokale menighet, er involvert i seksuelle overgrep, grenseoverskridende seksuell avferd eller annen moralsk og etisk svikt». 

– Men noe medlemskap i Til helhet var ikke formelt behandlet i Pinsebevegelsen. Da vi i 2012 mottok en anmodning fra Til helhet om å betale inn et beløp, ga vi tilbakemelding om at vi ikke var å betrakte som medlem, sier Kristoffersen.

Selvstyrt

LEDERRÅD: Sigumd T. Kristoffersen. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Lederen for lederrådet forklarer at Pinsebevegelsen har lagt seg på en linje der en ikke er med i så mange eksterne råd og utvalg og lignende. Dette fordi de over 330 lokale kirkene over hele landet som bevegelsen består av, er selvstyrte kirkesamfunn, registrert eller uregistrert. De har selv ansvar for hele virksomheten sin.

– At Pinsebevegelsen nå ikke lenger står på lista over medlemmer i Til helhet, er ikke resultat av noen saksabehandling. Vi har bare bekreftet at vi ikke er medlemmer, framholder Kristoffersen.

– Har det vært oppfattet som en belastning at Pinsebevegelsen helt fram til nå har stått på lista over medlemmer, en liste som også er blitt gjengitt i ulike medier?

– Nei. Vi har ikke satt oss inn i eller engasjert oss i virksomheten til Til helhet, sier Sigmund T. Kristoffersen til sambåndet.no. 

Misjonskirken

Pinsebevegelsens begrunnelse minner om forklaringen Misjonskirken (tidl. Misjonsforbundet) ga i januar i år da de ba seg strøket fra medlemslista i Til helhet.

– Utmeldingen er et resultat av et vedtak fra 2016 i vårt hovedstyre som ikke var effektuert, sa generalsekretær Øyvind Haraldseid til sambåndet.no 29. januar. 

Haraldseid viste til at hovedstyret i Misjonskirken Norge i 2016 hadde en gjennomgang av hvilke organisasjoner kirkesamfunnet var medlem av. Det ble da fattet et vedtak som sier at «organisasjonsmedlemskap tegnes primært i økumeniske organisasjoner av nasjonalt eller internasjonalt omfang som er viktige for Misjonskirken Norges oppdrag».

– Vi mente at Til Helhet ikke hørte med under dette, men så ble altså vedtaket ikke effektuert, sier Haraldseid.

Generalsekretæren var åpen på at oppmerksomheten som ble reist knyttet til da nyutnevnt statsråd Kjell Ingolf Ropstads menighetstilknytning, lå bak at saken kom opp igjen.

«Homoterapi»

Pinsebevegelsen fikk oppmerksomhet i VGTV-serien «Homoterapi», som ble publisert 2. november i år. I episode 5 hevder programleder Morten Hegseth at et dokument om samlivsetikk utarbeidet av Teologisk refleksjonsgruppe i Pinsebevegelsen, «oppfordrer direkte til homoterapi». Hegseth trekker fram følgende setning fra s. 35 i dokumentet: «Vi har også sett at i mange tilfeller kan en homofil orientering endres ved terapi.» Av den versjonen av dokumentet som nå ligger ute på Pinsebevegelsens nettsted, opplyses det om en «forestående revisjon». I en merknad lagt inn av administrasjonsleder Jan Eilert Aakre 7. november i år, heter det blant annet:

«I ettertid ser vi at presentasjonsformen gjør det mulig å tillegge Pinsebevegelsen i Norge holdninger og praksis vi ikke har. Dokumentet vil bli gjenstand for en redaksjonell revisjon. (…) Dette arbeidet vil sluttføres så snart refleksjonsgruppen har anledning til å behandle det.

Pinsebevegelsen og Teologisk refleksjonsgruppe anser ikke bønn og forbønn for terapeutisk behandling. Leder av Pinsebevegelsens Lederråd, Sigmund Kristoffersen, har tidligere uttalt at vi tilbyr sjelesorg og forbønn for alle mennesker uansett hvilke behov man kommer med.

Han (Kristoffersen, red.anm.) kommenterer videre: ‘Når homofile forteller om vonde opplevelser knyttet til kristne sammenhenger må det tas på stort alvor. Vi er lei oss for at mennesker har hatt dårlige opplevelser i kristne sammenhenger som våre. Pinsebevegelsen i Norge består av 330 selvstendige kirker, det gjør at form og kvalitet på håndtering av mennesker vil variere. Det jeg kan si er dette: Pinsebevegelsen har, så langt jeg kjenner til, ikke noe arbeid, verken nasjonalt eller lokalt, som er fokusert spesielt mot mennesker med homofil legning, heller ikke reorientering.
Pinsebevegelsen i Norge har en klassisk kristen forståelse av ekteskapet som mellom mann og kvinne. Samtidig ønsker vi alle mennesker velkommen som en del av våre kirker og fellesskap. Det er viktig at alle da møtes med respekt og kjærlighet og kan følge Jesus ut fra egen overbevisning og integritet og ikke ut fra ytre press.'»

AVSTEMNING: Generalforsamlingen i ImF ga fullmakt til å fusjonere ImF Trossamfunn med andre. FOTO: PETTER OLSEN

Normisjon positiv til fusjon

/0 Kommentarer/i /av

Normisjon Agder Trossamfunn vil takke ja om de blir invitert til samtaler om fusjon av trossamfunn.

På generalforsamlingen (GF) i ImF 8.– 9. november fikk ImF-styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn sammen med «andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg». Nyheten om at både ImF-styret og hovedstyret i NLM gikk inn for samtaler om fusjon av trossamfunnene, ble kjent 23. oktober. Flertallet på 103 utsendinger stemte for å gi en slik bred fullmakt, mens 50 ville begrense en sammenslåing til kun å gjelde NLM Trossamfunn.

Sambåndet har vært i kontakt med to andre trossamfunn som retter seg mot bedehusfolk.

Normisjon.

NORMISJON: – Vi vil takke ja til en invitasjon til å bli med i samtaler om en sammenslåing, sier Gunnar Urstad.

‒ Vi er tydelig på at det er bra med samtaler om slike ting, sier forstander i Normisjon Agder Trossamfunn, Gunnar Urstad.

Trossamfunnet har cirka 150 medlemmer, er tilknyttet Normisjon region Agder og tilbyr en kirkerettslig tilhørighet med tilknytning til Normisjon.

På spørsmål om det er aktuelt å bli med i et mulig felles trossamfunn med NLM og ImF, svarer Urstad:

‒ Vi har ikke vurdert det, men vi er i utgangpunktet positive til en slik fusjon, og vil takke ja til en invitasjon til å bli med i samtaler om en slik sammenslåing.

‒ Hvorfor er dere positive?

‒ Først må vi bli spurt, men vi tror det vil være en styrke med et stort felles trossamfunn på bedehuset. Om vi vil si ja, vil avhenge av hvordan det kommer til å se ut når det gjelder struktur og organisering, men vi har stor tro på at dette vil la seg gjøre, sier Gunnar Urstad.

Norges Bibelkirke.

Hos Norges Bibelkirke er holdningen annerledes. Trossamfunnet ble opprettet 22. oktober 2016 og har medlemmer i hovedsak med bakgrunn og engasjement i flere av misjonsorganisasjonene på bedehusene. Trossamfunnet har 51 medlemmer.

‒ Jeg har ikke noen annen kommentar enn at det er ryddig og greit at ImF Trossamfunn og NLM Trossamfunn slår seg sammen hvis det er det de vil, sier forstander Arve M. Abelsen til Sambåndet.

‒ Vi ønsker gjerne å ha en tydeligere profil enn det et slikt felles trossamfunn antagelig vil ha. Det går på ståsted og grunnsyn. I bedehusorganisasjonene er det ulikt syn når gjelder sang og musikk, synet på skapelsen og Guds ords autoritet, kirkevekst og den populariserte kristendomsformen, sier forstander Arve M. Abelsen og legger til:

‒ Organisasjonene har ulike strukturer, og trossamfunn spriker når det gjelder grunnsyn, men det er fint å komme sammen. Vi vil imidlertid fortsatt stå fritt og være et alternativ til konservative bibeltro kristne. 

‒ Så det er ikke aktuelt for dere å eventuelt bli med i et felles trossamfunn med NLM og ImF?

‒ Nei, vi er et alternativ for de som spør etter de gamle stier, svarer Arve M. Abelsen.

ImF Trossamfunn har i dag drøyt 1000 medlemmer, mens NLM Trossamfunn har vel 1200.

SEMINAR: Daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, er en av dem som skal holde seminar på konferansen. FOTO: ImF Media arkiv

1300 vil gi Jesus videre

/0 Kommentarer/i , /av

Mange ungdommer tar ikke med seg sin kristne tro inn i voksenlivet. I helgen samles 1300 unge og voksne fra hele landet for å forsøke å motvirke frafallet.

Den tverrkirkelige konferansen Gi Jesus videre samler folk fra hele landet i Kristiansand fra fredag til søndag. Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU) står som arrangør i et samarbeid med 16 andre kristne organisasjoner. Awana Norge, som er en avdeling i Indremisjonsforbundet, er en av dem.

Daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, har følgende tema: «Hvordan kan barn og unge lære å kjenne, elske og tjene Jesus – og få en tro som varer?» Fredheim-pastor Runar Landro har temaet «Fra uforpliktende snakk til forpliktende handling». Også Jorunn S. Djupvik deltar. Søndag kan deltakerne se Awana i praksis ved å delta på gudstjeneste i enten Sogndalen frikirke eller Østsida frikirke.

Konferansen holdes i pinsemenigheten Filadelfias lokaler, Q42, og arrangørene ønsker å ta tak i frafallsstatistikkene blant unge kristne. «Det vil vi gjøre ved både å bevisstgjøre, motivere og gi kunnskap til dem som er ledere i menighetene våre, på alle nivåer, fra de yngste til de eldste», står det i en melding. Gi Jesus videre er ment å bidra til en sterkere forbindelse mellom menighet og hjem, troslivet og hverdagen.

Arrangørene tror denne konferansen vil bli oppfattet som annerledes enn de fleste andre konferanser som handler om ungdom og tro. Omkring 40 ulike aktører skal ha stand og presentere sine ressurser til bruk i trosarbeidet i hjem og menighet.

«Vi tror at dette kan bli begynnelsen på en stor snuoperasjon når det kommer til statistikker», står det i meldingen. KPK

OMKRANSET: Medstudenter fra Bildøy Bibelskole fylte benkeradene langs veggene i den vakkert pyntede kirken. Studentene bidro sammen med staben med sang under begravelsen. Foto: Vilhelm Viksøy

Fullsatt kirke tok farvel med Håvard Jonassen (22)

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelskolestudenten som døde under skoletur til Israel, ble torsdag 21. november gravlagt fra Fana kirke i Bergen.

BERGEN: Bakken opp Fana kirke er lang og bratt, og kanskje ekstra lang for mange denne dagen. Den gamle steinkirken på toppen har røtter tilbake til 1200-tallet og har vært gjenstand for både forfall, gjenreising og flere ombygginger. Der den ligger på høyden, voktende over tusenårsstedet i Bergen, vitner den både om historiens endring og fasthet.

Torsdag formiddag vitnet den også om livets skjørhet. På den siste dagen under årets Israelstur for Bildøy Bibelskole ble studenten Håvard Jonassen rammet av en badeulykke. I en uke kjempet legene ved sykehuset i Afula for å berge livet hans, men tirsdag 12. november gav de tapt. Håvard Jonassen ble erklært død, 16 dager før han skulle feire sin 23 fødselsdag.

UNG FORSAMLING
I dag er det tid for begravelse, torsdag 21. november kl 1200. Allerede lenge før seremonien skal starte er det folksomt på kirkebakken. Når dørene åpnes halv tolv, fylles de 450 sitteplassene raskt, og mange måtte følge gravferden via tv-overføring til menighetssalen like ved.

Folk i alle aldre har møtt opp, og naturlig nok en stor andel unge, blant andre mange tidligere medelever fra Kongshaug musikkgymnas. Nåværende medstudenter fra Bildøy bibelskole, alle med røde roser de bærer med seg, sitter på benkeraden langs kirkeveggen og omkranser på den måten hele kirkesalen.

LIVSGLEDE
I løpet av den timeslange seremonien tegnes et bilde av en livsglad Håvard; En ung mann som var glad i musikk, mennesker, det kristne fellesskapet, naturen og Jesus. Ikke så ulikt beskrivelsen han selv hadde skrevet på sin Facebook-profil; «Et Guds barn som søker sannhet, spennende samtaler og utsikt fra høye fjelltopper».

Seremonien ble ledet av Johannes Selstø, tidligere forsamlingsleder i Betania misjonsforening i Trondheim der Håvard var aktiv mens han studerte i byen. Flere nåværende og tidligere medstudenter bidrog også med både sang og tekstlesing.

Gravferden ble avsluttet med minnestund på Bildøy Bibelskole for alle som hadde anledning.
Familien og skolen ønsket at innholdet i minnestunden skulle bevares hos de frammøtte, og at mediene ikke var til stede her, noe Sambåndet naturlig valgte å respektere.

HIMMELHÅP: Tonene fra «Deg være ære» fulgte kisten til Håvard på vei til siste jordiske hvilested. FOTO: Vilhelm Viksøy

ETTERKOMMAR: Britiske Lyn Julius er etterkommar av jødiske flyktningar frå Irak og kjemper for at historia og skjebnen deira skal bli høyrt og anerkjent gjennom organisasjonen Harif og boka Fordrivelsen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Den gløymde jødebortvisinga

/0 Kommentarer/i /av

– Det talast ikkje om den store bortvisinga av jødar frå arabiske land på 50-talet. No gjentar historia seg for andre minoritetar som kristne og yezidiar, seier forfattar Lyn Julius.

Då foreldra til Lyn Julius gifta seg i heimbyen Bagdad i 1948, måtte dei halda den jødiske seremonien heime, for det var ikkje trygt å gå ut.

To år seinare vart dei, saman med 90 prosent av den jødiske befolkninga i Irak, drive på flukt ut av landet. Julius´ foreldre flykta til Storbritannia, men dei aller fleste jødane flykta til Israel.

– Denne store bortvisinga av jødar frå dei arabiske landa talast det veldig lite om, og den blir ikkje inkludert når ein diskuterer konflikten i Midtausten, seier Julius til Kristeleg Pressekontor.

Ho er i Norge i samband med den årlege markeringa av minnedagen for jødiske flyktningar frå arabiske land som blir arrangert av organisasjonane Hjelp jødene hjem (HJH) og Med Israel for fred (Miff).

Julius er forfattar av boka Uprooted frå 2017 som no vert utgitt i norsk omsetjing kalla Fordrivelsen. Boka har undertittelen Korleis tre tusen års jødisk sivilisasjon i arabiske land vart borte over natta, og den vert gitt ut av Miff. Forordet i den norske omsetjinga er skrive av KrFs Hans Fredrik Grøvan.

– Utan kjennskap til denne historia er det umogleg å forstå Israels situasjon og korleis israelske leiarar og befolkning tenker og kvifor dei handlar slik dei gjer, skriv stortingsrepresentanten i forordet.

– Historia gjentar seg

På 40-, 50- og 60-talet vart rundt 850.000 jødar pressa og jaga ut av heimlanda sine i Midtausten og Nord-Afrika. I 1948 var det 150 000 jødar i Irak, i dag er det mindre enn 5 igjen. Fleire fryktar at same lagnad ventar dei andre minoritetane i området, yezidiar og kristne.

– Den assyriske kristne befolkninga har gått frå 1,5 millionar til rundt 100 000 sidan 2003. Det er heilt katastrofalt. Det som skjer mot kristne no, skjedde mot jødane først, seier Julius.

Ho trur forteiinga av det som hende med jødane, er ein grunn til at det same skjer med dei kristne og andre minoritetar.

– Dei har ikkje lært av historia. Det talast ikkje mykje om den kristne fortrenginga heller, i alle fall ikkje i den britiske pressa. Det var litt dekning av kva som skjedde med yezidiane då IS dreiv med sin bortføring og massakre i Irak, men no snakkar ingen om dei. Det er ei slags konspirasjonen av tystnad om alle forfølgde minoritetar i Midtausten.

Julius har mellom anna starta organisasjonen Harif som representerer jødar frå Nord-Afrika og Midtausten og fremmar deira historie, kultur og kulturarv.

– Israel var løysinga

Forfattaren fortel at etter skipinga av Israel etter 2. verdskrig var det mange arabiske statar som hemna seg på den jødiske befolkninga si.

– Dei laga diskriminerande lover, strippa dei for rettane deira og tok frå dei eigedelane deira, fortel ho.

Julius meiner likevel ikkje at forfølginga og bortvisinga av jødar i arabiske land berre var eit resultat av Israels skiping.

– Problema starta lengja før skipinga av Israel. Antisemittisme var ein del av den aukande arabiske nasjonalismen som ekskluderte minoritetar. Fundamentalistisk islamisme var òg på frammarsj, med påverknad av nazistisk antisemittisme. Israel var ikkje årsaka til forfølginga, men løysinga for situasjonen til jødane, seier ho.

DRIVE UT: Jødiske utreisepapirer frå 50-talet er tydeleg stempla med at dei ikkje har løyve til å komma tilbake til Irak. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I 1950–51 fekk størstedelen av jødar løyve å forlata Irak dersom dei fråsa seg den irakiske nasjonaliteten sin. Etter eit år vart eigedommane deira frose, og dei som hadde valt å bli igjen, opplevde endå sterkare forfølging enn før med mellom anna skinnrettssaker og offentleg henging av jødar i Bagdad.

Julius ser særleg ein stor skilnad mellom situasjonen til jødane på 50-talet og dei forfølgde minoritetane i Midtausten i dag.

– Dei kristne og yezidiane har ikkje sitt eige Israel.

– Feila strategi internasjonalt

Forfattaren går med på at óg staten Israel har vore med på å teia om bortvisinga av jødar frå arabiske statar på 50-talet.

– Israelske styresmakter var opptatt av å byggja ein ny identitet som israelarar og legga fortida bak seg. At dei arabiske jødane hadde overlevd, medan så mange var drepne i Europa, gjorde òg sitt til at ein ikkje snakka så høgt om dette, seier ho.

Julius meiner det var riktig med tanke på nasjonsbygginga, men at dette var ein forfeila strategi når det gjeld internasjonale relasjonar.

– Israel absorberte flyktningane sine og gjorde dei ikkje om til eit politisk våpen. Medan palestinarane snakka om si sak og flyktningane sine, sa israelarane ikkje noko om dei jødiske flyktningane. Det er først no dei siste åra at jødiske flyktningar frå arabiske land blir nemnde.

Ho trur få internasjonalt er klar over kor mange jødar det pleidde å bu i dei arabiske landa og kor mange av Israels innbyggarar som stammar derfrå.

– Dette er ei historie som treng å forteljast, avsluttar Lyn Julius. KPK

STØTTER FORFULGTE: Gjennom hele november hvert år arrangeres fakkeltog og "Søndag for forfulgte" over hele landet for å gi støtte til dem som forfølges for sin tro. Her fra markeringen i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kvinner blir forfølgde på skitnaste måte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne over heile verda markerer i november si støtte til kyrkjer og menneske som blir forfølgd for trua si. I Norge vert søkelyset i år sett særleg på kvinner.

Kvart år blir «søndag for forfølgde» markert i kyrkjer og kristne forsamlingar over heile verda. I USA vart den markert den 3. november og i England den 17. november.

Ifølgje nyheitsmediet Christian Today slår ein rapport frå utanriksdepartementet i Storbritannia tidlegare i år fast at 80 prosent av menneske som lid for trua si over heile verda, er kristne.

Her til lands er det vanlegast å markera denne dagen den andre søndagen i november, altså 10. november i år, men kyrkjer blir stilt fri til å velja ein annan dag som passar.

I tillegg til den nemnde søndagen blir det i mange byar markert støtte til forfølgde gjennom fakkeltog i slutten av oktober og i november. Denne markeringa gjeld ikkje berre kristne, men alle som blir forfølgde for trua si, uavhengig av religion.

Det er organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører som står for organiseringa av fakkeltoga saman med lokale eldsjeler.

Fakkeltog

I år er det gjennomført eller planlagt fakkeltog for forfølgde i 11 byar eller tettstader i Norge (sjå faktaboks). Temaet for årets fakkeltog er «Kvinner som blir forfølgt for trua si».

– Kvinner opplever ofte ei dobbel form for forfølging. I mange land der kristne blir forfølgde, blir òg mange andre menneskerettar brotne og kvinner har ofte ei svak stilling i samfunnet. Dette gjer dei ekstra sårbare, fortel informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho beskriv det kvinner ofte blir utsett for, som den skitnaste forma for forfølging.

– Unge jenter blir kidnappa, valdtekne, tvangsgifta og tvangskonvertert på grunn av trua si. Skamma dette førar med seg, gjer det òg vanskeleg for dei som klarer å rømma frå fangenskap å komma heim igjen. Slik rammar forfølginga heile samfunn og framtida deira, seier Askeland.

Lenkja fast i eigen heim

FANGET: 16 år gamle Leah Sharibu fra Nigeria har vært i fangenskap hos Boko Haram i over 1,5 år fordi hun ikke vil fornekte Jesus. FOTO: Åpne Dører/Open Doors

Kvinner som vel å konvertera til ei anna tru kan òg oppleva forfølging frå sin eigen familie.

– Dette gjeld både kvinner og menn, men kvinner er ekstra sårbare. Vi høyrer historier der dei har vorte lenkja fast med kjettingar og blir haldne som fangar i sin eigen heim. Dei blir behandla som namnlause tenarar, fortel Askeland.

Ho seier mange av desse lagnadane er usynlege og ikkje kjem tydeleg fram i rapportar.

– Dette er ein av grunnene til at vi har valt dette som tema i år, for å setja eit sterkare søkelys på det.

Oppfordrar til brev og bønn

Når det gjeld «Søndag for forfølgde», set Stefanusalliansen i år søkelyset på Irak. Dei har inngått avtale med den kyrkjelege hjelpeorganisasjonen Capni om å bidra til oppbygging av ein landsby for kristne i Irak etter IS-angrep. Dei ønsker å bidra med støtte til å skapa arbeidsplassar, traumehjelp til jesidijenter etter slaveri hos IS, og arbeid for nytt skulepensum.

Åpne Dører har valt same tema som for fakkeltoga for ressursmateriellet sitt til «Søndag for forfølgde». Dei oppfordrar mellom anna folk til å be og senda brev til kvinner som er utsette for trosforfølging.

– Eit døme er 16 år gamle Leah Sharibu frå Nigeria. Ho vart tatt til fange av Boko Haram for halvanna år sidan. Andre jenter som vart kidnappa samtidig, er sett fri, men Leah vil ikkje fornekta Jesus, og derfor er ho framleis fanga, fortel Askeland.

Reiser frå Irak

Sjukepleiaren og jordmora frå Nederland, som vi har valt å kalla «Hannah», har budd og jobba i Sørvest-Asia mesteparten av det vaksne livet sitt. Frå 2003 til i fjor har ho vore aktiv i kurdiske område av Irak, der mannen har vore på oppdrag for organisasjonen Åpne Dører.

Ho var i Norge for å delta på fakkeltog-markeringar for forfølgde i regi av Stefanusalliansen og Åpne Dører.

– På grunn av trua si opplever kristne i desse områda at det er veldig vanskeleg å få jobb. Sjølv om ein har god utdanning, blir muslimske jobbsøkarar med lågare kompetanse prioritert, fortel Hannah til Kristeleg Pressekontor.

Òg i helsevesenet opplever kristne og fattige å bli diskriminert.

– Mange av legane der er berre interessert i å behandla deg dersom du har pengar, og dei er lite opptatt av å tileigna seg oppdatert kunnskap, seier Hannah.

Vil emigrera

For å illustrera kor lita framtid det er for kristne i dette området fortel sjukepleiaren om ei kristen kvinne ho møtte for åtte år sidan.

– Ho var ei fantastisk kvinne som kvar dag gjekk ut, såg opp mot himmelen og sa til Gud: «Kjære Gud, vêr så snill å la oss få bli i dette landet, og la oss vera lys og salt for folket her».

Men då Hannah møtte kvinna igjen i fjor, hadde situasjonen endra seg.

– Ho var vonbroten. To av sønene hennar hadde flytta til vesten, og no sa ho til meg at ho ønskte å følgja dei, og ho bad ikkje lenger bønna si om å bli i Irak, fortel Hannah.

Ho trur dei kristne vil følgja same skjebne som jødane på 50-talet som flytta ut av Irak då dei vart truga.

– Eg føler at dette vil skje med dei fleste kristne. Nokre få vil bli igjen, dei som er ekstremt dedikert til å vera lys og salt, men dei fleste og særleg dei med små barn, vil flykta for å komma i sikkerheit, seier Hannah.

Frå oska til elden

Den nederlandske kvinna har fått mange irakiske venner gjennom alle åra ho har jobba i Erbil-området, men mange av dei har valt å emigrera. Det set ikkje nødvendigvis ein stoppar for forfølginga og diskrimineringa.

– Først må dei dra til Jordan, Libanon eller Tyrkia, der mange familiar blir verande i fleire år. Å dra til desse landa blir ofte som å gå frå oska til elden, seier Hannah.

Same morgon som Kristeleg Pressekontor snakkar med Hannah, har ho mottatt melding frå ein god irakisk venn som er flyktning i Tyrkia på femte året.

– Han sende meg bilde av to av dei yngste barna hans som hadde vorte banka opp på skulen av afghanske og irakiske muslimske barn fordi dei var kristne, seier ho og viser fram bilde av eit barn med blått auge og eit anna med armen i fatle.

15 ÅR I IRAK: Nederlandske «Hannah» har jobbet over 15 år i Irak og er i Norge i forbindelse med Fakkeltog for forfulgte. Her forteller hun om hvordan kristne irakere forfølges og diskrimineres. Av hensyn til hennes og dem hun jobber med sin sikkerhet er hun anonymisert. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kvinner ekstra utsett

Hannah stadfestar at det Linda Askeland seier om at kvinner er ekstra sårbare, òg er tilfellet i Irak, men at det er store skilnader i landet.

– Viss du kjem frå ein middelklasse-familie, har du som kvinne større fridommar til å jobba og kan seia nei til eit ekteskap du ikkje ønsker. Det kjem òg an på om familien er sekulær eller ortodoks og om du bur i byen eller på landsbygda.

Ho fortel at ho har møtt mange jenter på landsbygda som har vorte gifta bort som 13-åringar og som aldri får lov å gå ut av huset åleine.

– I landsbyane er det nokon gonger som å dra tilbake til eit mellomaldersk samfunn. Her blir svært unge jenter gifta bort, gjerne til søskenbarn, for å behalda verdiane i slekta. Arrangerte ekteskap skjer òg i kristne familiar, men her er det vanlegvis større moglegheit for at dei har eit val enn for dei muslimske jentene.

Mister alt, men finn Gud

Samtidig som kristne kvar veke forlèt Irak, fortel Hannah at dei likevel bygger nye kyrkjer.

– Det er å håpa mot håp. Både pastorane og Åpne Dører ønsker at folk skal bli, og dei prøver å hjelpa ved å gi lån, utvikla skular og byggja opp att hus i landsbyane. Men eit stort problem er å finna jobbar, seier Hannah.

Ho fortel at styresmaktene aktivt arbeider mot den kristne minoriteten, sjølv om dei offentleg seier noko anna.

– Presidenten seier han bryr seg om dei kristne, men gir ikkje offiserane sine instruksar om å gi dei dei same rettane som til kurdarane, og kurdarar utnyttar dette mellom anna med å ta land frå dei kristne.

Mange av dei kristne irakarane har òg opplevd å mista alle eigedelane sine, enten gjennom IS-plyndring av husa deira, eller ved at verdisaker er tatt frå dei ved grenseovergangar under flukta. Hannah fortel at trass i mange vanskar står trua sterkt blant dei kristne.

– Mange fortel at fordi dei mista alle eigedelane sine, fann dei Gud. Dei følte at dei fann den verkelege verdien ved livet – å kjenne Gud og leva for han.

Lappeteppe

Åpne Dører ønsker òg å løfta opp dei forfølgde hos norske styresmakter, men har valt ein litt annan veg enn ein tradisjonell underskriftskampanje.

– Vi oppfordrar folk til å sy eller måla på tøystykke som vi skal sy saman til eit stort lappeteppe. Dette skal overrekkast norske styresmakter på kvinnedagen i 2020, fortel Askeland.

På lappane blir oppfordra folk til å visa omsorg for kristne søstrer ved å skriva ting som «I see you» (Eg ser deg). KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

RETTFERDSTEOLOG: Ken Wytsma håper flere vil oppdage hvor nært knyttet rettferdighet er til Guds hjerte og Hans oppdrag til oss. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Søk Guds rettferdighet – for andre mennesker

/0 Kommentarer/i , /av

Konservative kristne har en tendens til å være mer opptatt av å frelse sjeler enn å delta i samfunnet, mener Ken Wytsma, grunnleggeren av Rettferdskonferansen.

Ken Wytsma er hovedpastor i Village Church i Beaverton i Oregon og er grunnleggeren av The Justice Conference, som siden starten i 2010 har nådd over 30.000 mennesker i ni land med et budskap om en rettferdighetsteologi og Guds kall til å gi av våre liv.

Han er opptatt av at kristne må se sammenhengen mellom rettferdighetsarbeid og forholdet til Gud. I Oslo nylig deltok han på Rettferdskonferansen, den norske versjonen av The Justice Conference, som ble arrangert for andre gang i Norge.

– Rettferdighet er elementært for vår forståelse av Gud og vår evne til å reflektere Guds rike, sier Wytsma til Kristelig Pressekontor.

Teologien om rettferdighet

Grunnleggeren har ikke vært direkte involvert på arrangørsiden for The Justice Conference de siste fem årene, men reiser nå verden rundt som foredragsholder om rettferdighet, teologi og ledelse. Wytsma er opptatt av at rettferdighet ikke bare handler om det vi gjør.

– Da vi startet konferansen, ønsket vi ikke bare å snakke om handlinger og etikk, men ta det til et høyere plan ved å snakke om en teologi for rettferdighet, sier han og viser blant annet til bibelversene fra Matteus 25, der Jesus sier «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg».

– Det Jesus sier her, er at «en av de beste måtene å elske meg på, er å elske dem jeg elsker». Han sier at «du må forstå at kjærligheten du viser andre mennesker, er direkte og dypt knyttet til den aktelse og respekt du har for ham», framholder Wytsma.

Pastoren mener det er viktig å se at arbeid for rettferdighet er en sentral del av Herrens virke og vårt forhold til ham.

– Når jeg snakker om rettferdighetsteologi, handler det om hvor ideen om gode og lydige gjerninger kommer fra, at det kommer fra Guds hjerte og hans bud til oss.

Språklig tolkning

Når amerikaneren, som også underviser i rettferdighet og filosofi ved Kilns College i USA, leser i Bibelen, merker han at to ord på engelsk, som begge betyr rettferdighet, tolkes svært ulikt av kristne amerikanere.

– Kulturelt tenker vi gjerne at «righteousness» handler om vår relasjon til Gud på grunn av Jesus, og med amerikansk individualisme blir en låst i den tolkningen. Vi ender opp med å flytte dette begrepet vekk fra «justice», men de betyr egentlig det samme: En rett relasjon med Gud, seg selv, andre og skaperverket, sier Wytsma, som håper folk kan se ordene mer i sammenheng.

Teologen opplever at få amerikanere tolker bibelvers som «Søk først Guds rike og hans rettferdighet» (Matt 6,33) eller «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld» (Matt 5,10) til å handle om rettferdighet i verden.

– Ingen hører at man i dette skal søke rettferdighet for andre. På for eksempel spansk, der man bare har ett ord, justicia, føler jeg meningen blir mer tro mot den opprinnelige teksten, mens vi på engelsk ender opp med ulike ord som kompliserer bildet, sier Wytsma.

Han sammenligner bruken av de to ordene «righteousness» og «justice» med å bygge et hus der halvparten av arbeiderne bruker det metriske systemet og halvparten måler det i tommer.

– Det gjør ikke bare at et rom ikke fungerer, men hele bygningen vil være ustødig.

NI LAND: Rettferdskonferansen som Ken Wytsma startet i 2010 har spredd seg til ni land, inkludert Norge. Nå reiser Wytsma verden rundt som foredragsholder om rettferdighet, teologi og ledelse. Her er han på Rettferdskonferansen i Oslo den 8. november i år. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Håp i Skriften

Ifølge Wytsma brukes det mye krefter i enkelte deler av kirken i USA på å prøve å snakke mot sosial rettferdighet (social justice).

– For hvis en kan distansere seg fra innholdet i social justice, kan det fri oss fra ansvar, fra kirkens synder eller ting som vil være ubehagelig eller kreve noe av oss. Særlig blant konservative kristne i USA har man hatt en tendens til å være mer opptatt av å frelse sjeler enn å delta i samfunnet, sier han og forteller at misjonærer har spredt denne tankegangen til andre land.

Wytsma har likevel et håp om forandring.

– En bra ting er at disse veldig engasjerte kristne har stor respekt for Skriften, og de brenner for å følge Gud. Hvis et sterkt bibelsk argument kan fremsies og gir gjenklang, vil de ha en høy motivasjon for å tilpasse seg, utvikle seg og lytte, sier Wytsma.

– Vi er nødt til å gjenopprette det bibelske språket om at rettferdighet i samfunnet åpenbart er noe Gud ønsker når han bryr seg om skaperverket, sier Ken Wytsma. KPK

FREKHAUG: Haldis Reigstad har flott utsikt over Salhus- og Osterfjorden og Nordhordlandsbrua. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Trygg under åpen himmel

/0 Kommentarer/i , /av

Haldis Reigstad deler gjerne sine gaver med andre. Det har det blitt mange dikt av.

Dette intervjuet med Haldis Reigstad ble gjort sommeren 2018 og sto på trykk i nummer 7/18. Den direkte foranledningen da var boken «Trygg i stormen». 18. november 2019 fyller Haldis Reigstad 80 år. Dette markeres i Straume Forum fredag 15. november, blant annet med utgivelse av en ny bok, «Mandeltreet». I den anledning publiserer vi intervjuet fra 2018 digitalt for første gang. 

MELAND: Fra sitt stuevindu har Haldis Reigstad flott utsikt over Salhus- og Osterfjorden, og man ser rett på Nordhordlandsbrua som forbinder Flatøy i Meland kommune med fastlandet ved Hordvik nord for sentrum i Bergen kommune.

‒ Skal vi drikke kaffe først og så ta intervjuet etterpå? Eller skal vi ta intervjuet mens vi drikker kaffe, spør Haldis.

Hun kommer ikke bare med kaffe, men også med hjemmebakte rundstykker med ost på og hjemmelaget bringebærsyltetøy. Vi svarer at det er mest praktisk å vente til bollene og kaffen er fortært. Men Haldis er en som ikke er redd for å by på seg selv og begynner å svare på spørsmål før vi har fått stilt dem.

Bedehuset

‒ Min mann, Asle, var musikklærer på Bildøy Bibelskole fra 1987 til 1996, starter Haldis.

Dermed har hun begynt å svare på spørsmålet «Hva er ditt forhold til Indremisjonsforbundet?» Og hun har også begynt å fortelle om seg selv.

Det var da hun kom til Bildøy at det virkelig ble fart på diktningen som hun har holdt på med siden hun var ung, og hun reiste rundt sammen med mannen Asle og fremførte diktene sine i ulike sammenhenger. Det har blitt noen diktsamlinger etter hvert. Hun ga ut sin første diktsamling, Under ein open himmel, i 1987 på Sambåndet Forlag, forlaget hun har brukt til å gi ut sytten av bøkene sine. Rett etter påske i år (2018, red.anm.) ga hun ut Trygg i stormen, diktsamling nummer tjue, på eget forlag. Når hun regner etter, kommer Haldis frem til at hun til sammen har solgt cirka 100 000 bøker. Med det er hun en av landets mestselgende poeter.

‒ Jeg er oppvokst i Tysse i Samnanger. Der gikk kirke og bedehus hånd i hånd. Jeg er vokst opp i et kristent hjem, og jeg har fått mye niste med på veien. Av og til hadde vi besøk av predikanter som overnattet hjemme hos oss. Det var spennende. De lå som oftest på en sofa i stua. Der det er hjerterom, er det husrom, forteller Haldis om sin bakgrunn.

‒ Hva har ImF og bedehuset betydd for deg?

‒ Mye. Jeg er vokst opp på bedehuset. Jeg var med på søndagsskole, yngres og musikklaget. Nå går jeg i Nordkirken her på Frekhaug og på bedehuset. Min eldste sønn, Arve, er pastor i Nordkirken.

På Framnes ungdomsskole bestemte hun seg for at hun ville være en kristen. Da hun var 16 år gammel, traff hun også han som skulle bli mannen hennes, der.

Sykehjem

‒ Min plan var å bli lærer eller sykepleier. Jeg kom inn på sykepleien, men det ble ingen ting av. Jeg giftet meg nitten år gammel og fikk barn. I stedet tok jeg hjelpepleierutdanning, og jeg har jobbet i over tjue år på sykehjem.

‒ Hvordan var det å jobbe på sykehjem?

‒ Det er veldig givende å jobbe med gamle mennesker. Jeg jobbet med folk med Alzheimer og demens. Det var tungt og slitsomt, men også veldig inspirerende. Omsorgstjeneste er givende, uansett. Det er godt å kunne gi en varm hånd å holde i og kunne synge for de gamle og gi omsorg.

I dag er hun 78 år, og hun har fire barn, elleve barnebarn og fire oldebarn.

‒ Det er mye å være glad i og mye omsorg, slår Haldis fast.

Dikt

Vi må tilbake til diktene. Det er derfor vi er her.

‒ Da jeg begynte å skrive, hadde jeg et ønske om å skrive en kristen sang. Jeg prøvde, men syntes ikke jeg fikk det til. Gud hørte en bønn som jeg ikke klarte å utrykke.

‒ Hva vil du med diktene?

‒ Jeg ønsker at folk skal bli kjent med Jesus, og at det jeg skriver, skal være til trøst og oppmuntring. Diktene er også en terapi. Det er veldig godt å få skrive, og at andre finner troen gjennom det jeg skriver. Det er gjenklang fra hjerte til hjerte.

Haldis får mange tilbakemeldinger på at diktene hennes er nettopp til hjelp, trøst og oppmuntring.

‒ Jeg føler at det er et kall fra Gud, en gave jeg har fått.

2018: «Trygg i stormen» var diktsamling nummer 20 fra Haldis Reigstads hånd. FOTO: BRIT RØNNINGEN

‒ Og hva kan du si om «Trygg i stormen»?

Haldis går og finner frem boken slik at vi kan se den med egne øyne og bla i den.

‒ På alle de andre bøkene har Asle vært konsulent. Med denne boken har jeg jobbet alene. Jeg synes den er blitt veldig fin. Den er god å lese. Asle døde i 2016. Det siste diktet i boken, Mi siste reis, har han skrevet. Så er det bilder og små prosatekster og et bibelvers etter hvert dikt. Jeg har hatt et godt samarbeid med min sønn, Trond, som har tatt bildene.

Som de andre av Haldis sine diktsamlinger, inneholder også denne det hun kaller åndelige dikt, naturdikt og mellommenneskelige dikt.

Inspirasjon

‒ Hva inspirerer deg?

‒ Egentlig hele livet, med mennesker, natur, Guds ord og Jesus. Den lidelsen jeg ser på fjernsyn. Livet på godt og vondt som det kommer frem i boken Livsveven som har dikt til dåp, konfirmasjon, ekteskap og begravelse. Det er spennende å gå en tur i marka eller skogen. Da kan et dikt komme seilende. Når jeg skal møte et medmenneske, kan jeg be om at jeg må få et ord i form av et dikt til oppmuntring, trøst og hjelp for mange. Det er viktig at vi må ta vare på naturen og stanse opp og se hvor vakker den er og hvor rike vi er som har Jesus.

Jeg har levd under en åpen himmel, trygg i stormen

‒ I hvilken grad påvirker troen din diktene dine, og omvendt i hvilken grad påvirker diktene troen din?

‒ Troen ligger i bunnen på det jeg skriver. Du kan ta titlene fra min første og siste bok. Der har du perspektivet jeg har levd med, jeg har levd under en åpen himmel, trygg i stormen. Du kan si jeg har hatt en trygghet i troen. Jeg er trygg på at jeg er et Guds barn. Hvordan diktene påvirker troen, vet jeg ikke.

Musikk

AKTIV: Haldis Reigstad har ikke alltid så mye tid til å sitte i godstolen i stua på Frekhaug. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Haldis har ikke bare skrevet dikt. Hun har også skrevet tekst, mens Asle har skrevet musikk, til flere kantater, blant annet til Bildøy Bibelskoles 10-årsjubileum, til Det Vestlandske Indremisjonsforbunds 100-årsjubileum og til Norsk Luthersk Misjonssambands 100-årsjubileum. Hun har fått fire salmer inn i Norsk Salmebok, deriblant den kjente Tett ved sida mi går Jesus. I tillegg har hun samarbeidet med barnebarna, tvillingene Hildegunn og Ingelin, om barnekantaten «Jordbærhagen». Og musikere har laget musikk til diktene hennes, blant andre Per Tveit, Harald Myklebust, Kjell Ivar Aase, Bjarne Stølen og Synnøve Grøtteland Helland.

‒ Musikk og sang har vært veldig sentralt i livet vårt, forteller Haldis.

Diktene har gitt henne en utadrettet tjeneste. Senere den dagen vi er på besøk, skal hun ut til samfunnshuset på Austrheim. I sommer skal hun på diverse stevner og signere bøker.

‒ Jeg signerte blant annet på ImFs kvinnefest, og 17. og 22. mai var jeg i Grimstad. Denne måneden skal jeg på Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling. Der skal barnebarna Hildegunn og Ingelin ha konsert, og jeg skal ha en egen avdeling under konserten. Så skal jeg på Frelsesarmeens sommerstevne, ramser Haldis opp.

Damen har kort sagt et høyt aktivitetsnivå. ‒ Det er veldig kjekt å være ute. Jeg liker å treffe folk, forklarer hun.

Gaver

Så ser hun engasjert på oss og tar opp noe som ligger henne på hjertet.

Jo mer jeg gir, desto mer får jeg

‒ Mange gaver blir ikke forløst. Det er viktig at vi kan oppmuntre hverandre til å få brukt gavene våre. Uansett hvilke gaver en har, er det viktig at det blir oppmuntret. En dame sa til meg en gang: «Gavene kan vi ikke ha for oss selv. Gud har ikke råd til det.» Hvis jeg ikke hadde delt diktene mine, tror jeg ikke at jeg hadde fått så mange dikt. Det har utviklet seg slik at jo mer jeg gir, desto mer får jeg. Hvis jeg deler et dikt jeg har fått, får jeg noe å gi.

Det hender folk spør Haldis hvordan hun har det nå, når hun er blitt enke og alene.

‒ Jeg svarer at jeg har det godt. Savnet etter Asle er der, men jeg vet at vi skal treffes igjen. Det er dager da jeg kjenner på ensomhet og savn. Noen dager er tyngre enn andre, men jeg har mange gode dager. Jeg har familie og venner. Jeg går masse på tur i skog og mark. Jeg har god helse. Jeg er privilegert, konkluderer Haldis Reigstad.

MENNESKESYN: I møte med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads utspill synes ikke partifellene Tom Sverre Tomren (til venstre) og Erik Lunde å være så bekyrmet for menneskesynet til Miljøpartiet de grønne (MDG) lenger. FOTO: Hordaland fylkeskommune/Gunhild Sørås/Wimimedia Commons. Montasje: ImF Media

Ropstads oppgjør er nødvendig

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Kjell Ingolf Ropstads anførsel om at det kristne menneskesynet er under angrep, er reelt. Samtidig oppfatter jeg at profilerte politikere nå har fått problemer med tidligere uttalelser.

«Der hvor sekulær filosofi fornekter det unike menneskeverdet, fastholder kirken at mennesket, i motsetning til dyrene, er skapt i Guds bilde og etter hans lignelse (1. Mos 1:26-27)». Slik står det i lærebrevet fra Bishoftu som Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM), Normisjon og 14 internasjonale organisasjoner og kirkesamfunn har undertegnet. Diskusjonen som nå pågår, er derfor også relevant for misjonsorganisasjonene, selv om det også involverer partipolitikk.

«Intelligent dyr»

Under en tale til KrFs landsstyre 8. november sa leder Kjell Ingolf Ropstad at partiet blant annet skal stå opp mot «krefter i miljøbevegelsen som mener ‘mennesket bare er et intelligent dyr’». Det var avisen Vårt Land som først meldte om dette og som dermed utløste debatten. Overfor avisen klargjorde Ropstad at utsagnet også har adresse til Miljøpartiet de grønne (MDG). Ropstad har senere (VG 13. november) levert en solid utdypning av utspillet sitt.)

Ropstads oppgjør har falt MDG tungt for brystet. Det MDG imidlertid ikke kan bortforklare, er følgende setning i partiets prinsipprogram om menneskesyn: MDG «har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.» Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn.

Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn

Sidestilles

I en kronikk i Vårt Land 30. mars 2015 pekte KrFs profilerte ideolog, Erik Lunde, på den samme setningen. For å vise hvor alvorlig Lunde så på det, er det nødvendig å ta med et lengre avsnitt fra kronikken:

«Det er en tynn suppe, men gir likevel en pekepinn på at MDG definerer seg som en del av den ‘grønne ideologien’. En viktig fellesnevner for denne bevegelsen er at mennesket sidestilles med andre skapninger i naturen. Mennesket skal ikke ha noen særstatus, men betraktes som en del av naturen på linje med andre livsformer.

Den grønne ideologien utfordrer en grunnleggende tanke i moderne religiøs, filosofisk og politisk tenkning: et antroposentrisk menneskesyn.

I alle de store monoteistiske verdensreligionene betraktes mennesket skapt i Guds bilde og er gitt en særstaus. I Salmenes bok omtales mennesket ‘lite lavere enn Gud’ og med en ‘herlighet og ære’ som skiller det fra andre levende vesener. Ideen om mennesket som unikt har også dype røtter i gresk filosofi. Gjennom hele filosofihistorien har ulike tenkere begrunnet hvorfor mennesket skiller seg fra dyrene.

Dette menneskesynet er et viktig premiss for tanken om at mennesket har spesielle rettigheter, noen menneskerettigheter, som andre skapninger ikke har.»

https://twitter.com/eriklun/status/1194695661536600067?s=20

 På Twitter 13. november (se ovenfor) uttaler imidlertid Lunde seg helt annerledes: «Jeg mener verken MDG eller miljøbevegelsen … har et problematisk menneskesyn.» Når jeg konfronterer ham med kronikken fra 2015, svarer Lunde at han at «der stiller jeg spørsmål til MDG. Jeg kommer ikke med noen påstander om hva slags menneskesyn de har, bare at det er behov for en tydeliggjøring. Min opplevelse er at den tydeliggjøringen har kommet. MDG sier klart og tydelig at de tillegger mennesket en spesiell status.» 

Når jeg repliserer at jeg ikke får dette til å stemme med det jeg har sitert ovenfor, svarer Lunde at etter at kronikken sto på trykk i 2015, «har de (MDG, min anm.) presisert at de mener mennesket har en særlig moralsk status». (Her er hva Erik Lunde viser til: Dagsnytt 18 31. mars 2015.) 

Jeg finner fortsatt dette noe underlig ettersom MDGs formulering i prinsipprogrammet er den samme som i 2015.

«Spesielt dyr»

I mainummeret i 2017 satte Sambåndet søkelys på miljøspørsmålet. Her intervjuet vi blant andre daværende MDG-politiker Tom Sverre Tomren. På direkte spørsmål om menneskesyn relatert til Bibelen, svarte Tomren blant annet at «vi (mennesket, min anm.) er et dyr, men et spesielt dyr». Som det framgår av lenken, uttalte Tomren seg langt mer nyansert enn MDGs prinsipprogram, men holdningen om at mennesket er et dyr, tok Sambåndet avstand fra på lederplass i samme utgave.

I juni 2018 meldte for øvrig Tomren overgang fra MDG til KrF. I Vårt Land 26. juni 2018 siteres Tomren indirekte på at han «har vært i knallharde debatter med partimedlemmer og sier han reagerer på et menneskesyn og en religionsdebatt som går på tvers av menneskeverdet.» Neste sitat lød slik:

– Det er flere som er opptatt av menneskeverdet i MDG, og jeg tror flere vil forlate partiet, sier Tomren og understreker: – Noe av utfordringen ved å oppvurdere naturens verdi, er at man risikerer å nedvurdere menneskets verdi.

https://www.facebook.com/tom.tomren/posts/10156424745545940

Overfor Kjell Ingolf Ropstads utspill nå synes imidlertid ikke Tom Sverre Tomren å være så bekymret for MDGs og miljøbevegelsens menneskesyn lenger. 9. november skrev Tomren på sin Facbook-profil at KrF heller bør ta en titt i speilet før partiet «angriper idealister som arbeider for Guds skaperverk».

Dersom MDG nå har et annet eller mer nyansert menneskesyn enn i 2015/18, hvorfor har partiet så ikke endret prinsipprogrammet sitt? Denne kronikken fra talsperson for Grønn ungdom, Teodor Bruu, er da heller ikke akkurat et signal om en slik endring er nær forestående.