En tredjedel var førstegangsvelgere

/0 Kommentarer/i /av

Spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene ved Kirkevalget i fjor. Dette gjelder spesielt i byene.

Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) har evaluert fjorårets kirkevalg og friskmelder langt på vei det kirkelige demokratiet.

– Sammenliknet med tidligere kirkevalg er det mye som går i riktig retning, sier forsker Pål Ketil Botvar, som har ledet evalueringen på oppdrag fra Kirkerådet.

– Selv om noen av valgreglene fortsatt kan diskuteres, går alt i riktig retning for det kirkelige demokratiet, legger Botvar til.

Medieinteresse

Medienes interesse for kirkevalget bidro tilsynelatende til å øke interessen for valget, men kan også ha gått utover menighetenes interesse for å drive informasjonsarbeid. Undersøkelsen viser at menighetene informerte mindre om valget enn tidligere, og velgerne føler seg også mindre informert om de lokale kandidatene.

– Kirkevalget i fjor skapte mye offentlig oppmerksomhet, noe som førte til at velgerne følte seg bedre informert enn ved tidligere valg. Kifos velgerundersøkelse avslører likevel at flere enn ved tidligere kirkevalg (57 prosent) svarer «Jeg visste ikke nok om kandidatene» når de blir spurt om hvorfor de ikke stemte ved kirkevalget 2015. Her har vi et stort forbedringspotensial, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø.

Les også: Hjemmesitternes fornuftige argumentasjon i 2011

Skapte engasjement

Den nesten 200 sider lange rapporten «Polarisering og kontinuitet» trekker spesielt fram at søkelyset på spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene. Dette gjelder spesielt i byene.

Tallene for hvor mange som stemte ved minst ett av kirkevalgene økte fra 13,5 ved forrige valg, til 16,7 prosent i fjor. Spesielt økte oppslutningen om bispedømmevalget. En tredjedel av velgerne stemte for første gang ved kirkevalget. KPK

Til Tsjekkia med kjærlighet

/0 Kommentarer/i /av

En gjeng mannfolk fra Bedehuskirken på Bryne bruker sine praktiske ferdigheter til å fremme Guds rike i Tsjekkia.

– Det er en historie som går langt tilbake, 8-10 år. Daniel Chlebek kom på Impuls og ville starte tilsvarende virksomhet i Tsjekkia. Etter hvert har vi blitt mer kjent. Det har vært veldig kjekt å bli kjent med dem og arbeidet deres. Vi har bygd en relasjon over tid, forteller Svein Arne Fasseland til sambåndet.no på telefon fra Tsjekkia.

«Vår» tsjekkiske familie
Han snakker om den tsjekkiske familien Chlebek, som består av Daniel og Kristina og deres sønner Timothy og David. Den familien er blitt «vår» familie for en gruppe menn i den ImF-tilknyttede menigheten Bedehuskirken på Saron, Bryne. Familien driver et misjonsarbeid ikke så langt fra en av Tsjekkias største byer som heter Ostrava. De er ansatt i et evangelisk luthersk kirkesamfunn, men lønna er «verken til å leve eller dø» av, den holder hjulene så vidt i gang. I 2006 startet de byggingen av sitt hjem, men bare tre uker senere fikk de en tro for at Gud ville at de skulle gi sparepengene til en stiftelse som hjelper kristne familier og fellesskap i Tsjekkia som bor i byer hvor det ikke finnes kristne. Det betyr at huset deres ennå ikke er helt ferdig. I en periode bodde familien hos Kristinas foreldre, og senere har de leid noen rom i et hus. Her er det altså at mennene fra Bryne kommer inn.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_06_Bilde_0001

Huset til familien Chlebek. Foto: Privat

Et besøk
Sommeren 2014 ble familien Chlebek inivtert av noen nordmenn til deres hytte i Risør. De kom også på besøk til Bedehuskirken. Der delte de litt av historien om huset. Det sto ferdig utvendig, men ikke innvendig. På en mannsweekend ble historien fortalt, og mennene fikk spørsmål om de kunne tenke seg å hjelpe familien med å få ferdig huset, slik at de kunne flytte inn.

– Femtifem menn samlet inn 65 000 kroner til dette prosjektet, og en måned etterpå var det kommet inn 115 000 kroner og de klarte å flytte inn til jul 2014, oppsummerer Fasseland.

Hus-problem
Men hus-problemet var ikke over med det. Huset hadde ingen innvendige dører, og familien hadde nesten ingen møbler, bare en dobbeltseng som Daniel og Kristina sov på, en madrass som guttene sov på, en hjørnesofa, et gammelt kjøkkenbord de har lånt, og et skap de har arvet.

Så på mannsweekenden i 2015 ble mennene utfordret igjen. Kunne de tenke seg å samle inn penger til møbler og utstyr? Det kunne de. I tillegg ble de sponset av en rekke firma, som Color Line, Grude Bygg og Neumann. Og den 27. desember kjørte 11 voksne menn og fem gutter nedover i Sven Harbos buss til familien Chlebek. De jobbet intenst i to dager, før de vendte nesen nordover igjen.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_25_Bilde_0001

Her monteres det møbler. Foto: Privat

– Da fikk vi gjort alt vi hadde tenkt å gjøre. Vi la gulvlister i hele huset og satte inn seks inne-dører, malte hele andre etasje, pusset et rom i kjelleren og monterte masse møbler som vi hadde kjøpt på Ikea. Vi samlet inn 40 000 kroner til møbler.  Gjennom hele 2015 hadde de bedt om å få ferdig andre etasje så de kunne flytte til sine egne rom der. Den dagen vi reiste, fikk de sine egne rom som de kunne lukke og trekke seg tilbake i. Det var en stor opplevelse, sier Fasseland oppglødd.

Kjelleren
Når han snakker med sambåndet.no, er han altså i Tsjekkia igjen. Murmester Karl Johnny Mageland som pusset det ene rommet i kjelleren i romjula, var nemlig ikke helt fornøyd. Familien Chlebek har en drøm om at kjelleren skal bli brukt i Guds rikes arbeid. Mageland ønsker derfor å gjøre ferdig hele kjelleren. Med seg har han en lærer og fire elever fra byggfag Vg2 på Tryggheim videregående skole. Fasseland er med som reiseleder og hjelper på turen. De skal jobbe tre lange arbeidsdager.

– Vi håper å komme langt på de dagene. Det blir lange dager. Men elevene er ekstremt motiverte. De meldte seg umiddelbart til å være med, og de betaler for turen av egen lomme. Vi har blitt positivt møtt av lærere og rektor på Tryggheim. Medelevene har støttet og samlet inn penger. Det er mye positivt og bra som skjer, og det er veldig gøy, fortsetter Fasseland.

Romjulstur%20Tsjekkia_Side_27_Bilde_0001

Et av soverommene. Foto: Privat

Brukt i Guds rike
– Hva er det som gjør at dere er så tent på akkurat dette prosjektet?

– Etter mannsweekend er det bare blitt slik at dette er blitt vårt prosjekt. Det var historien, det at de har lagt ned livet sitt og gitt tiden, ressursene og pengene for Guds rike, som grep oss. Og her var det noe vi kunne gjøre. Byggmestre og murere kan bli brukt i Guds rike. Jeg kan bruke evnene og gavene mine. Mine gaver er verdifulle. Guds rike vokser i Tsjekkia, og vi får være med på det.

Når det gjelder Guds rike i Tsjekkia, så er landet et av de landene i Europa med færrest kristne, og tsjekkerne er et av Europas mest sekulære folk, særlig i den bøhmiske landsdelen. Ifølge snl.no viste folketellingen 2011 at bare 13,9 % oppga at de tilhørte et trossamfunn. Etter jernteppets fall har den kristne veksten vært minimal. Familien Chlebek har en utfordrende jobb, men Svein Arne Fasseland er optimistisk.

– På turen i romjula fikk vi bekreftelse på bekreftelse på at dette vil Gud. Det var fantastisk å oppleve at alt la seg til rette. Det kommer en gjeng nordmenn for å jobbe på et hus. Det er veldig sterkt for familien selv og for naboer, venner og bekjente, og det får konsekvenser for Guds rike. Huset kan være en hjelp til å tjene på en bedre måte, slår han fast.

Danielsen vant NM-Mix i volleyball

/0 Kommentarer/i /av

NM-Mix-finalen i volleyball for videregående skoler ble et rent misjonsoppgjør.

Finalen gikk i Stavanger i helgen mellom Danielsen videregåande skole og Framnes kristne vidaregåande skule.

– Det var en skikkelig kristen finale, sier lærer og lagleder Miriam Kleppa ved Danielsen videregående skole. – Det var helt topp arrangement og bra opplegg som var godt gjennomført.

Danielsen spilte i gruppespillet mot Solborg Folkehøgskole og Greåker vgs og vant begge kampene 2-0. De slo Tertnes 2-1 i kvartfinalen og Fusa 2-1 i semifinalen. Finalen spilte de altså mot Framnes, og den vant de med 2-0. To av Danielsen-spillerne, Peter Brennhaug og Vegard Asphaug, ble kåret til henholdsvis beste angriper og beste legger i mix-klassen.

God stemning
Samme helgen var elever fra Danielsen og Framnes med på Impuls-konferanse, noe som betydde at det kom litt ekstra folk å så på.

– Det var kjekt, hyggelig og god stemning, og laget ble mer sammensveiset, sier den andre laglederen og lærer Nils Ivar Brennhaug ved Danielsen.

Danielsen NM Volleyball2

Kampen er over. Danielsen har vunnet. Foto: Danielsen videregående skole

Godt å vinne
– Hvordan klarte dere å vinne?

– Vi har tre gutter som har spilt i Sotra Volleyballklubb i sju–åtte år. Alle trengs, men de var viktige for at vi vant.

På spørsmål om hvordan det var å vinne, legger Brennhaug ikke skjul på at det gjorde godt, og han fortsetter å trekke frem laget.

– De var gode til å ta imot smasher og server. Der var flere spillere som gjorde det bra.

Gode tilbakemeldinger
– Hva betyr det for dere å vinne?

– Det betyr veldig mye motivasjon for jentene å være med og spille god volleyball. Guttene vet vi spiller god volleyball. For skolen var det godt at vi fikk gode tilbakemeldinger på spillet og måten å opptre på. Alle var med, og alle hjalp med å gjøre andre gode, sier Brennhaug.

Tilbake på skolen overrakte elevene pokalen til rektor. Ifølge Brennhaug fikk de mange gode ord.

– For skolen vil vi vurdere om vi skal satse enda mer på idrett, om det skal bli et fagtilbud. Det at de vant, støtter i alle fall arbeidet, sier Nils Ivar Brennhaug.

Tror på moms-løsning i budsjettforhandlinger

/0 Kommentarer/i /av

Kristne Friskolers Forbund (KFF) tror på politisk flertall i revidert nasjonalbudsjett for å beholde momskompensasjonen for private skolers internatbygg.

– Vi hadde i forrige uke nok et møte med Hans Olav Syversen (KrF). Han ønsker å ta saken om momskompensasjon opp som merknad i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett (se faktaboks), sier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF til Kristelig Pressekontor.

Han tror på politisk velvilje og har inntrykk av at flere politikere og partier er positive til at de har satt søkelys på saken.

Fredag 29. januar var stortingspolitiker Siri Meling (H) invitert til Tryggheim vidaregåande skule, som eies av NLM, for å møte ansatte og elever. De ti siste årene har Tryggheim fått rundt sju millioner kroner i momskompensasjon for internatdelen ved skolen, penger de nå risikerer å måtte betale tilbake.

Ifølge Aftenbladet betaler elevene i dag 55.000 kroner i året for kost og losji på internatet. Borteboerstipendet fra Lånekassen dekker 39.000 kroner, og egenandelen er på 16.000 kroner. Nå risikerer elevene et prishopp på 9000 kroner.

– Jeg synes dere har en god sak. Det vil være en stor økning og mye penger for mange å gå fra en egenandel for elevene på 16.000 kroner til 25.000 kroner. Jeg kan ikke love hva som blir resultatet, men vil engasjere meg i saken, sier Meling til Aftenbladet.

Mandag 25. januar var Kristne Friskolers Forbund i møte med Finansdepartementet for å få politisk støtte i kampen for å beholde momskompensasjonen for internatdrift. Men møtet med statssekretær Jørgen Næsje gikk ikke helt som de hadde ønsket. Finansdepartementet understreket igjen at de ikke kommer til å gå inn i den konkrete saken.

– Vi fikk ingen direkte imøtekommelse i saken. Det blir ingen rask løsning på dette, sa generalsekretær i KFF, Jan-Erik Sundby, til KPK dagen etter.

Les også: Jensen vil ikke redde internatskoler

Han så likevel ingen grunn til å gi opp og mener friskolene har en god sak.

– Vi går videre og jobber inn mot både Skattedirektoratet og de politiske kanalene, sa Sundby i forrige uke.

Nå har de altså kommet ett skritt videre:

– Vi regner med at det er mulig å skaffe flertall på dette, enten enkeltstående eller som del av en pakke under forhandlingene. Det viktigste er at vi får et vedtak som er så tydelig at det ikke er til å misforstå for myndighetsutøvelsen, sier Hans Olav Syversen.

Les også: Skattedirektoratet fastholder momskrav

Det reviderte nasjonalbudsjettet kommer i mai. Deretter skal det behandles av de relevante komiteene og i Stortinget. Dermed kan det gå mot sommer før saken avklares.

– Dersom vi får en politisk løsning som er klar og uomtvistelig rundt juni, så er vi godt fornøyd med det. Slik saken står nå, skal vi uansett gå en runde med klagefrister, foreløpige utkast til vedtak, tilsvar og nye vedtak med klagefrist på. Det er umulig at vi er kommet stort lenger i juni uansett, sier Jan-Erik Sundby.

Les også leder: Mer verdiavgift

Studerer stevnemøter blant kristne

/0 Kommentarer/i /av

Kristne jenter og gutter tenker ulikt om hva som er et stevnemøte og hva det innebærer. En mastergradsstudent ved Misjonshøgskolen i Stavanger skriver om hva forskjellene består i.

Har du opplevd å invitere en søt jente på en kaffe og først fått ja, bare for å bli avslått på tredje date (norsk: stevnemøte, red.anm.)? Da er du tydeligvis ikke alene.

– Flere venner og bekjente forteller om lignende historier. De inviterer jenter ut på en kaffe, og partene stortrivdes tilsynelatende. Tredje gang gutten spør blir tilbudet avslått, for jenta vil heller bare vil ha vennskap, sier Hans Christian Kvåle (26).

Hva er en date?

Han tar en mastergrad i globale studier ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, tidligere Misjonshøgskolen. Her er han i ferd med å fullføre sin masteroppgave med arbeidstittelen «Hva er en date? – En semiotisk tilnærming til dating blant kristne studenter» (se faktaboks for ordforklaring).

I oppgaven intervjuer han kristne jenter og gutter i alderen 22 til 30 år om temaet dating. For selv om kjemien mellom en jente og en gutt kan virke god på en date, kan intensjonen være vidt forskjellig, viser Kvåle til i oppgaven sin.

Ulike spilleregler

– Det forteller meg at gutter og jenter tenker forskjellig om datingsituasjonen og opererer med to sett spilleregler eller normer, sier han.

Gjennom forskningen håper han å finne ut hva disse forskjellene fører til. Han vil være forsiktig med å sterotypisere, men har foreløpig inntrykk av at gutter er mer rett fram enn jenter.

– Inviterer man en jente ut og ting klaffer, kan gutten håpe at man blir kjærester etter en tid. For jenter er det mye mer innviklet enn det, sier Kvåle.

– Har gutter tydeligere baktanker?

– Ikke nødvendigvis. De fleste er nok først og fremst ute etter å bli kjent med jenta. Noen jenter har et ønske eller ideal om å ha én kjæreste hele livet og venter på «den rette». Det kan gjøre ting vanskeligere for gutten, selv om han kanskje har det samme ønsket, sier han.

Misforståelser mellom kjønn

Ingeborg Ørjasæter er sykepleier med videreutdanning i sexologi. Hun er også daglig leder av Ficus, et foretak hun startet for å snakke om kropp og seksualitet.

Les også: Indremisjonsforbundet støtter nettsted om kropp, identitet, forhold og seksualitet

Hun tror mange av misforståelsene som lett kan oppstå når en jente og gutt går på en kaffe-date, handler om at vi mangler et godt nok språk for dating i Norge.

– Kommuniserer gutten på forhånd at dette er ment som date? Eller sitter jenta med en forståelse av at dette er en kopp kaffe med en kompis, samtidig som gutten ser for seg at han sitter på date med sin fremtidige kone? I så fall kan dette fort ende i sårhet og skuffelser, sier Ørjasæter.

Hun er ikke overrasket over at jentas plutselige manglende interesse for å date gutten kan virke forvirrende.

– Frykten for at hun ikke vil forlede eller lure ham blir kanskje stor. Hun oppfatter at gutten er interessert, og de har kanskje flørtet litt, men hun ønsker ikke noe mer. Å gå fra dating til å tilby ren vennskapelighet uten press om progresjon kan nok være forvirrende. Da setter man plutselig tydeligere grenser for hva vi vil, sier Ørjasæter.

Er kristne dater kjedelige?

Da Hans Christian Kvåle begynte å skrive på masteroppgaven, fant han fort ut av at det finnes lite litteratur om temaet.

– De fleste kristne bøkene snakker om det etablerte forholdet, ikke om dating-situasjonen, sier han.

Et klart flertall av de spurte i oppgaven mener kristne dater er kjedelige, fordi det ofte bare betyr en kaffekopp og stiv samtale på tomannshånd.

– Det er anstrengende. Hele fokuset ditt er på den andre personen, og det blir fort pinlig. Det å invitere noen ut på kaffe er en veldig lavterskel ting å gjøre. Kanskje er det en slags kompensering for at terskelen for å be noen ut er så høy, sier Kvåle.

Mangler mellomstadium

Kvåle mener det mangler et mellomstadium mellom kaffeavtalen og en date.

– Guttene sier at de gjerne kunne tenke seg å invitere på mer spennende ting, og jentene gir uttrykk for at de ønsker det. Det tyder på at vi snakker litt forbi hverandre. Det blir som et nett som vi selv har rotet oss inn i, sier han.

Kvåle avslører så den foreløpige konklusjonen hans i oppgaven om kristen dating.

– Den foreløpige konklusjonen er at når to personer går ut for å finne på noe alene, så er det å regne for en date. De fleste tenker det. Hvis ikke skal det være veldig tydelig at det ikke finnes romantiske baktanker fra noens side, sier han. KPK

En million til Orreneset

/0 Kommentarer/i /av

En stor testamentarisk gave til Orreneset gjør at leirstedet kan ta fatt på ulike vedlikeholdsprosjekter som har ligget på vent.

I fjor sommer fikk Sunnmøre Indremisjon beskjed om at Borghild og Arne Hole fra Velledalen i Sykkylven i sitt testamente hadde fordelt alt bo og eiendeler etter seg til Orreneset misjonssenter og Fjellseter ungdomssenter. Det blir en 1,1 millioner kroner på hver.

Flere vedlikeholdsbudsjett
– 1,1 million kroner er mye penger. Det betyr veldig mye for oss, sier en glad daglig leder Anbjørg Bårnes ved Orreneset til sambåndet.no.

For å gi en idé om hva det betyr, nevner hun at Orreneset har et årlig vedlikeholdsbudsjett på 50 000 – 100 000 kroner. Det er altså snakk om flere års vedlikeholdsbudsjett.

Gulv og madrasser
– Hvis det er noe vedlikehold som må gjøres og ikke kan vente, må andre ting settes på vent. Med en gave på en million kroner kan vi sette i gang prosjekter som har vært på vent. Vi har for eksempel brukt seks år på å male hyttene, fordi vi måtte ta det litt etter litt. Orreneset er 30 år, og da trengs det litt vedlikehold. Sånn sett er en million ikke noe problem å få brukt opp, forteller Bårnes.

Så langt har de lagt nye gulv i hovedbygget og skiftet madrassene og sen

Orreneset nytt gulv

Her er det nye gulvet. Foto: Anbjørg Bårnes

gebotnene på hyttene med nye pocket fjærmadrasser, to prosjekter som kommer på cirka 335 000 kroner inklusive moms som blir tilbakebetalt. Når det gjelder hva man skal prioritere av videre vedlikeholdsarbeid, har man ikke landet helt.

Brukt til nytte
– Vi må se på hva som trengs mest og hva som blir mest brukt. Men vi vurderer om vi skal legge asfalt på området mellom hovedbygget og hyttene. Og så må vi skifte tak om et par år. Det er et av prosjektene som er blitt satt på vent. Det som er avgjort, er å kjøpe nye møtesalsstoler som stables. 120 nye stoler vil koste minst 200 000. Pengene fyker. Vi skal nok få brukt dem til nytte og for folk. Målet er at folk som kommer på Orreneset, skal få et godt opphold og merke at vi har brukt pengene til noe nyttig, enten inne eller ute, sier Bårnes.

Til glede for misjonsfolket
Ifølge henne er Orreneset godt besøkt.

– De siste årene har vi ikke drevet aktiv markedsføring av Orreneset. Her går jungeltelegrafen. Når folk synes det er kjekt her, og at de fikk det de har bestilt, forteller de det videre.

– Hva betyr denne gaven for Indremisjonsforbundet (ImF)?

– For ImF så betyr det kanskje at de ser at Orreneset får et sånt løft at misjonsfolket ikke behøver å trå til i samme grad. Misjonsfolket kan glede seg over at Orreneset kan fortsette å utvikle seg og ha råd til det, sier daglig leder Anbjørg Bårnes.

Arild Berstad nominert til hederspris

/0 Kommentarer/i /av

I 2013 ble Arild Berstad stemt fram til Årets ildsjel i Indremisjonsforbundet, og nå er han nominert som en av fem kandidater til avisen Dagens hederspris i 2016.

Begrunnelsen er den samme som da han ble foreslått og kåret til Årets ildsjel i ImF på generalforsamlingen i Lyngdal: Det som nå er blitt en 39 år lang innsats som leder for ungdomskoret Respons på Emblem bedehus utenfor Ålesund.

I tillegg har Berstad i mer enn ti år ledet voksenkoret Korahs på samme bedehus. Han har også skrevet flere sanger, så som «Se på han, se din redningsmann» og «Videre med Jesus» (melodi).

Les mer og se video: Arild Berstad er årets ildsjel i ImF

Det er åpent for alle og enhver å foreslå kandidater til Dagens hederspris (fristen for i år er gått ut). En jury på tre personer nominerer så fem av de foreslåtte kandidatene. Hedersprisen deles så ut i februar måned.

Prisen ble første gang delt ut i fjor, og da var det Karin Haugnes fra Grimstad som ble kåret. Prisen består av en gave på 10.000 kroner og går til en ildsjel på grasrota i Kristen-Norge.

De andre kandidatene er Paul Odeh fra Stavanger, Berit Hognestad fra Hamar, Liv Hilde og Helge Tønnes Langåker fra Åkrehamn og Solbjørg og Åge Sele fra Finnsnes/Harstad. Her kan du lese om hvorfor de er nominert – og avgi din stemme.

Divisi inviterer til lytting

/0 Kommentarer/i /av

Dirigent Anders Berglund lover et variert repertoar på helgens turné i Rogaland.

– Vi forsøker å dra til steder hvor vi ikke har vært på en stund, steder vi tror det er marked for våre konserter, og hvor det er lokale musikere vi kan samarbeide med . Turnéruten blir lagt etter hvem som er interessert i at vi kommer. Denne gangen ble det Stavangerområdet i Rogaland, sier Anders Berglund.

God blanding
Turneen starter med konsert på i Hesby kirke på Finnøy i kved. Deretter reiser divisi videre til Varhaug misjonshus og holder konsert der sammen med koret Hananja lørdag. Søndag står Jørpeland kirke for tur, og her vil det lokale prosjektkoret være med (se også faktaboks).

– Hva kan du si om repertoaret?

– Det er et repertoar som er mer nedtonet og som fremhever teksten og innbyr til mer lytting og tilstedeværelse i teksten. Budskapet blir forhåpentligvis tatt godt imot.

Dirigenten lover en god blanding, fra vare og inderlige salmer, både gamle og nye, til gospelmusikk med smakebiter fra divisis sin siste plateinnspilling «Du er».

Åndelig pusterom
– Er det det samme repertoaret som på turneen i april i fjor?

– Det blir ganske likt, men det blir noe utskifting. Nå blir det mer anledning til allsang. Det som styrer det hele, er det åndelige pusterommet.

Denne gangren har divisi fått med seg Hans Petter Tangen på piano og Magnhild Mo på cello.

– Magnhild Mo er en av landets best cellister. Det er virkelig flott å ha henne med, synes Berglund og legger til:

– Jeg håper at folk kan komme, og at det blir flott. Det er et variert repertoar som mange kan få noe ut av, og konsertene er for alle som liker god musikk.

Bygger for misjonen

/0 Kommentarer/i /av

På KVS-Bygland får elevene på byggfag være med og bygge opp et kristent leirsted i Latvia.

– Prosjektet går ut å bygge opp et kristent leirsted i byen Daugavpils i Latvia (se kart). Det er en lokal menighet der nede som driver leirstedet Latgales Dzintars. De har en visjon om å hjelpe rusmisbrukere og deres familier. Det er et stort prosjekt, forteller husfar Espen Ripegutu på KVS-Bygland.

Godt arbeid
På leirstedet Latgales Dzintars får tidligere rusmisbrukere arbeid og soveplass, og hver sommer får barn fra alkoholiserte hjem noen avslappende uker på leir. Ifølge Ripegutu samlet Latgales Dzintars i fjor over tusen barn på leir.

– Der får de omsorg, trygghet, mat, og de får høre om Jesus. Menigheten der nede gjør et godt arbeid blant rusmisbrukere og deres familier.

Misjonsprosjekt
– Hvorfor har dere valgt å støtte dette prosjektet?

– Det var egentlig før min tid. Skolen lette etter et prosjekt den kunne støtte, og undersøkte forskjellig prosjekter. Det begynte med at Jan Helge Vigsnes som driver en stiftelse som støtter dette arbeidet, fikk pastoren, Nicolai, på besøk til Norge. Han kom til oss og fortalte om prosjektet. Etter det besøket fikk vi lyst til å støtte prosjektet, og vi begynte å snakke om vi kunne bidra. Hvert år har vi det som vårt misjonsprosjekt, sier Ripegutu.

Hutdyper hvordan de konkret bidrar:

– Elevene på byggfag bygger hytter i moduler. Så langt har de bygd ti hytter på 18 m² og to hytter på 60 m². Elevene bygger hyttene i praksisen. Hyttene blir så demontert og fraktet til Latvia. Hver vår reiser vi dit med elevene på VG1 og setter opp hyttene.

Positivt for elevene
– Hvordan har prosjektet blitt mottatt av elevene?
– Det har vært veldig positivt for elevene når de har vært der nede. De brenner virkelig for prosjektet. To tidligere elever ga i fjor 10 000 kroner hver til prosjektet. I fjor besøkte vi en familie der ovnen hadde kollapset. Det var tolv barn i familien, og foreldrene var tidligere rusmisbrukere. Elevene var raske til å ville gjøre noe. Da vi kom hjem til Norge, arrangerte de misjonsløp for å samle inn penger til ny ovn, forteller Ripegutu.

Årets tur til Latvia for VG1-elevene går av stabelen den 2. mai. Personer fra indre Agder har vært med på å samle inn penger til materialene til hytta i år. I tillegg blir det basar på KVS-Bygland den 18. februar til inntekt for prosjektet.

ELN vil følge opp prester

/0 Kommentarer/i /av

Evangelisk luthersk nettverk (ELN) støtter tanken om «to rom» i Den norske kirke.

– Som leder for ELN har jeg gitt støtte til et resonnement som innebærer at det etableres et alternativt tilsyn for prester i Den norske kirke (Dnk), sier Rolf Kjøde til Sambåndet.

ELN er et nettverk som har både kirkesamfunn og organisasjoner, Indremisjonsforbundet (ImF) inkludert, som deltakere.

To rom

Utfra at Dnk har åpnet for to syn på ekteskapet, har en gruppe prester gått sammen i bevegelsen Carissimi. Dag Øivind Østereng, ungdomsprest i Hå kommune på Jæren, var en av de fire grunnleggerne i 2007. Etter at kirkevalget høsten 2015 ga flertall i Kirkemøtet for å kunne innføre liturgi for vigsel av homofile, har Østereng tatt til orde for en ordning med to rettslige rom i Dnk for at han selv skal kunne bli værende:

«Det som må til, er det som Carissimi har forsøkt å få biskopene i dialog om siden 2007. Nemlig at kirken tar innover seg at dette faktisk splitter både på det teologisk-prinsipielle plan og på det kirkesosiologiske indre plan og på det økumeniske plan. Denne splittelsen er et faktum, og det må derfor organiseres to rom i kirken innen disse liturgiene vedtas i 2017. To rom som holder fast på hver sin læretradisjon», skrev Østereng på Verdidebatt 19. november i fjor.

Ulik liturgi

Disse to «rommene» vil da, slik Østereng ser det for seg, ha hver sin liturgi, og prester og menigheter skal selv kunne velge hvilket rom de hører til. På den måten vil Dnk kunne unngå å miste flere prester, mener Østereng. Ungdomspresten skriver videre i debattinnlegget:

«To rom vil fremme respekt begge veier, fordi vi eier hvert vårt rom og ikke trenger å slåss om hva som skal gjelde i det enkelte rom. Hvert rom ordnes med tilsyn, og mellom rommene vil det kunne være et indrekirkelig økumenisk fellesskap i gudstjenestelig form, men også med frihet til å avstå fra dette fellesskapet. Det skal også være frihet til å avstå fra det fulle fellesskapet omkrig Herrens bord.»

Ryddig

– Som leder for ELN har jeg gitt støtte til denne argumentasjonen, og ingen har sagt seg uenig i det, bekrefter Rolf Kjøde overfor Sambåndet.

Kjøde viser imidlertid til at ELN har både frikirker og organisasjoner som deltakere.

– Vi må opptre ryddig og kan ikke gå for konkret inn i spørsmål om organisasjonsendringer i Dnk, påpeker han.

Synode

Kjøde viser til at biskopene tidligere har avvist Carissimis ønske om et alternativt tilsyn.

– Jeg tror det skal mye til i Dnk for at en slik ordning blir etablert, og det vet også Carissimi, sier Kjøde.

ELN-lederen opplyser at han derfor har spurt representanter for Carissimi om hva de vil gjøre dersom forslaget om to rom avvises.

– En tanke som flere prester har nevnt, er om det kan dannes en type fri synode (møte eller organ, red.anm.) i Dnk med et alternativt tilsyn, sier Kjøde.

Tar kontakt

ELN-talsmannen sier at nettverket ikke kan gå inn og være et tilsyn for konservative prester som vil bli værende i Dnk.

– Men vi vil jobbe med å gi pastoral støtte, sier Kjøde.

I vedtektene heter det at nettverket «vil ved behov legge til rette for pastoral oppfølging».

– Dette vil også være et kapasitetsspørsmål for ELN, men vi ønsker å gi prester opplevelsen av å ha nettverk i ryggen. Og høsten 2015 var det en god del prester som fant det interessant å ta kontakt med oss, sier Rolf Kjøde.

ELN-styret vil på sitt neste møte jobbe videre med oppfølging av kirkesituasjonen.

Undrende revisorer

/0 Kommentarer/i /av

– At internatdrift gir momskompensasjon har vært oppfatningen vår hele tiden, sier Per Hanstad, administrerende direktør og pressetalsmann i Revisorforeningen.

Da den nye loven om momskompensasjon kom i 2003, framgår det av Kristne friskoler forbunds (KFF) arkiv at det rådet noe usikkerhet om hvilke konsekvenser den nye loven fikk for skoledrift. Revisorfirmaet Intern Revisjon kontaktet derfor Revisorforeningen og ba om en avklaring på vegne av sin kunde.

Svaret lød blant annet: «Internatskoler er helt klart omfattet av ordningen i samme grad som privatskolen. Det skal ikke være nødvendig å foreta noen avgrensninger. Oppføring og vedlikehold av eget bygg gir kompensasjon; vedlikehold av leiet bygg utført av skolen gir også kompensasjon. Matservering inngår også.»

– Ikke offisiell
Denne formuleringen har deretter vært gjeldende råd fra KFF og en av årsakene til at internatskoler, med revisors signatur, har meldt inn krav om momskompensasjon i over 10 år.

Men uttalelsen er ikke en offisiell uttalelse Revisorforeningen har sendt ut i form av rundskriv eller tilsvarende.

– Vi fikk et spørsmål fra en av våre medlemmer og svarte på dette. Dette er et enkeltstående svar, og det er ikke en offisiell uttalelse fra oss. Svaret gjenspeiler likevel den praksis vi har lagt til grunn helt siden 2004, og ingen har tidligere imøtegått denne måten å forstå loven på, sier administrerende direktør Per Hanstad.

Prøves i retten
Så vidt han kjenner til, er det ingen som har praktisert dette på annen måte. Skattedirektoratets fortolkning om at internatdrift ikke gir momskompensasjon, er dermed en ny problemstilling.

– Det kan godt hende vi har tolket dette feil, men da er vi mange som har gjort det. Jeg kjenner også til advokater som har forstått dette på samme måte som oss, sier Hanstad.

I en sak som denne, står likevel skattemyndighetene fritt til å hevde sitt standpunkt med tanke på hvordan loven skal fortolkes.

– Er man uenig med skattemyndighetene, er en rettslig avklaring ofte nødvendig for å få fastslått hva som riktig. Alternativt kan myndighetene gripe inn med en fortolkning av loven og instruks til sitt direktorat om hvordan loven skal anvendes, sier han.

Les også leder: Siv Jensen må gripe inn

Urimelig tilbakebetaling
Selv om kompensasjonslovens §11 sier at urettmessig utbetalt momskompensasjon skal betales tilbake, synes Hanstad det er noe urimelig at den skal få slike konsekvenser det nå ser ut til å få.

– Når momskompensasjon i realiteten har vært gjeldende praksis og ingen har gått imot det før nå, vil det være mer fornuftig å sette strek over det som har vært, og legge en ny praksis til grunn for fremtidige regnskapsår.