FRISK START: Lederne for Kidzcamp sørger for frisk start på Fun Day. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Moro på bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

En ettermiddag med sporløp og stollek for hele familien - det er også en del av Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Det er Fun Day i KVS-hallen på KVS Lyngdal, eller familiesamling, som det står i programmet for Lyngdal Bibelcamp (LBC). Barn, unge, foreldre og besteforeldre har samlet seg i hallen. Lederne for Kidzcamp begynner friskt med dans til musikk full av fart og rytme. Dansen avsluttes med at de hopper ned fra scenen.

FAMILIEBILDE: Peter Haugan tar bilde av bestefar Terje Breivold med barnebarn Thomas (på skuldrene) og Erik.

– Er det noen som ikke leker, spør Kidzcampleder Maria Abelvik Danielsen.

Ingen svarer «ja» på spørsmålet. Alle er klar for å leke. Samlingen starter med sporløp hvor familiene går fra post til post med forskjellige aktiviteter.

INNOM: Trygve Teien og barna Eline og Peter er innom Lyngdal Bibelcamp på grunn av Fun Day.

Poster
Ved en post viser leder Erlend Stokka ark med forskjellige farger. Hver farge betyr at en må gjøre ulike bevegelser. Rød betyr at en skal ned på huk. På en annen post ligger det mange gjenstander på gulvet. Familien må huske gjenstandene, leder Silje Sørensen tar et svart teppe over gjenstandene og fjerner fem av dem, og familiene skal gjette hvilke gjenstander som er tatt vekk. En tredje post består av en hinderløye.

KJEKT: Peter Haugan synes det er kjekt å være leder på Kidzcamp og å være sammen med barna.

Ved en fjerde post tar leder Peter Haugan familiebilde der familien er stilt opp som en pyramide. Bestefar Terje Breivold tar barnebarnet Thomas på skuldrene, mens Haugan plasser Thomas sin lillebror, Erik, slik at han blir sittende foran bestefar og storebror, før han tar bilde av de tre.

HUSKELEKEN: Her er det om å gjøre å huske alle gjenstandene, slik at en vet hvilke gjenstander leder Silje Sørensen tar vekk.

Kjekt
Haugan har gjort ferdig et år på Bildøy Bibelskole og har vært mange ganger på LBC og har vært leder på både Kidzcamp og Ungdomscampen. Til høsten skal han jobbe et halvt år i en menighet i USA.

STOLLEKEN: Slik ser det ut når stolleken begynner.

– Hvorfor er du leder på Kidzcamp?

– Det er veldig kjekt, og det beste er barna, det å være sammen med dem, svarer Haugan.

Trygve Teien er sammen med barna Eline og Peter. De har gjort ferdig postene.

– Vi er bare innom i dag på grunn av Fun Day. Det er veldig bra. Jeg har vært her før for mange år siden, forteller Teien.

På spørsmål fra sambånde.no om hvilken post som var gøyest, svarer Eline:

– Jeg synes hinderløypen var gøyest.

FINALE: Her kjemper Eilif (til v.) og Torjei om den siste stolen i stolleken. Publikum ser spent på.

Stolleken
Neste post på programmet er stolleken. Lederne setter frem stoler til alle som vil delta i leken. Leken krever til å begynne med nesten halve KVS-hallen. Barn og voksne går rundt stolene til musikk. Når musikken stopper, er det om å gjøre å finne en sitteplass. Det er færre stoler enn deltakere, og den ene etter den andre som ikke får sitteplass, går ut av leken. Til slutt er det bare én stol igjen, og guttene Eilif og Torjei skal kjempe om den siste stolen og om å bli vinner av leken.

VINNEREN: Eilif er vinner av stolleken og får premien, chips og badeball, av Kidzcampleder Maria Abelvik Danielsen.

– Hvordan har dere det nå, spørs Abelvik Danielsen.

– Vet ikke, sier begge to.

Den siste runden er nervepirrende. Både Eilif og Torjei er fast bestemt på å vinne, men når musikken stopper, er det Eilif som sitter på stolen. Han får applaus, og Abelvik Danielsen kommer frem med mikrofonen igjen.

– Hva føler du nå, spør hun Eilif.

– Vet ikke, svarer Eilif.

Så plukker Abelvik Danielsen frem premien til vinneren, chips og en badeball.

Fun Day er over og Maria Abelvik Danielsen er fornøyd.

– Vi har ikke prøvd stolleken før. Jeg synes det fungerte bra, og jeg tror barna og familiene hadde det fint, sier hun.

LEIRSJEFEN: Også i år tilbringer Torgeir Lauvås en uke som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp. Ny jobb gjør det usikkert om det blir flere. FOTO: Brit Rønningen

Blir ikke ferdig med Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Når Torgeir Lauvås snart skal inn i en ny stilling, er det usikkert om han fortsatt vil bli å se som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp, men han vil uansett bli å treffe på bibelcampen.

LYNGDAL: Leirsjefen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) 2023, Torgeir Lauvås, låser opp døren til biblioteket på KVS Lyngdal og finner en rolig krok innerst i lokalet der han i ro og mak kan bli intervjuet av sambåndet.no.

Bakgrunnen er at han våren 2024 slutter helt som kretsleder i ImF Rogaland og blir pastor i Fredheim Arena på fulltid.

– Jeg kan ikke si hvordan det blir med meg og jobbing på LBC. Det er ikke avklart, slår Lauvås fast før intervjuet er kommet ordentlig i gang.

Minner
Han var første gang på LBC i 1984. Foreldrene hadde kjøpt en liten campingvogn, og Torgeir var avløser på gården mens resten av familien var på LBC. Da de kom hjem, fikk han lov til å være alene noen dager på Bibelcampen.

– Etter det har jeg vært ganske ofte på LBC. Etter ni år som ansatt forkynner i ImF ble jeg i 2001 spurt om jeg kunne jobbe på bibelcampen hver sommer, sier Lauvås.

Han begynner å telle og kommer frem til at han har vært leirsjef i 35 uker. Når han tar med de gangene han har vært taler, har han vært ansatt i 40 uker totalt på bibelcampen.

Biblioteket vi sitter i, minner Lauvås om hans første år på LBC. Da hadde ungdommene sine samlinger der.

BIBLIOTEKET: Torgeir Lauvås husker at tidligere var ungdomssamlingene på biblioteket på KVS Lyngdal. FOTO: Brit Rønningen

Motivasjon
– Hva er det som motiverer deg som leirsjef?

– Noe som motiverer meg til å jobbe på LBC, er at det er en viktig plass for ungene og familien. Det er mange ungdommer som jobber i team, og den treningen og utfordringen i lederoppgaver som de kan vokse på, er svært viktig. Vi ser at de etter hvert blir ledere på sine lokale bedehus og forsamlinger. Jeg tror LBC har gitt dem viktig disippeltrening. Det setter spor. De får arbeidstrening, og de lærer å jobbe i team.

Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen

Som eksempel på hvordan LBC setter spor, nevner Lauvås at det på ungdomsmøtet mandag kveld 3. juli var en ungdom som sa det var på bibelcampen i Lyngdal han skjønte hva evangeliet er for noe, og at han nå er trygg i den kristne troen.

– Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen, trekker Lauvås frem som en annen motivasjonsfaktor for å jobbe som leirsjef.

– For de som kommer fra steder hvor det er få kristne, betyr det mye å komme til fellesskapet her, legger han til.

Fornying
Lauvås har noen tanker om hvordan bibelcampen kan fornyes og bli enda bedre.

LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort.

– LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort. Når begge ting skjer, må vi legge til rette for at det kan komme flere. Da tror jeg at for både KVS Lyngdal og LBC er det viktig å finne hvordan vi kan utvide fasilitetene på plassen.

– Hva tenker du da på konkret?

– Vi har en stor hall, mange leiligheter og rom til utleie. Men det er for få campingplasser. Vi trenger gode campingfasiliteter for mange flere enn i dag. Jeg vet at de har konkrete planer der, men det tar tid.

UTVIKLING: Hall erstattet telt i 2006. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Hallen

Men LBC har utviklet seg i løpet av de årene Torgeir Lauvås har vært med. En forandring kom i 2006 da den store hallen var ferdig.

– Før det var det møter i et telt. Det var gode minner fra det, men det er godt å slippe vær og vind.

En annen endring, som skjedde i fjor, var at en byttet ut Kveldsåpent, som var for de godt voksne, med Åpen kafé.

– På Kveldsåpent var det program. Jeg tror at det å prate sammen og bli sett og hørt, er vel så viktig som program, sier Lauvås.

Privilegium
– Hva er det beste og det verste med å være leirsjef?

– Det er et privilegium å få være med og lede et team med rundt 40 mennesker, få være med i kristent arbeid og forkynnelse og ha god tid til fellesskap – et felleskap med mange ungdommer og med lederne deres som gjør en kjempejobb til å lære dem opp.

Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Når han skal svare på hva som er det verste, må Lauvås tenke seg om, og han vil heller bruke ordet det tristeste.

– Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Høydepunkt
– Hva vil du si at bibelcampen betyr for deg?

– Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre. En mann sa: «Lyngdal bibelcamp er det beste høydepunktet i kristenlivet.» Det slutter jeg meg til. LBC har et kjempebra konsept. Ferie med vår himmelske far, det kan ikke bli bedre.

Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre.

Selv om det er uklart hvordan det blir med jobbing på LBC, så er Lauvås klar på følgende:

– Uansett hvordan det blir med jobb på LBC, så kommer folk til å se meg der. Jeg blir ikke ferdig med Lyngdal bibelcamp.

Basar på prøve

/0 Kommentarer/i , /av

I år vil det veksle mellom misjonsløp og basar for å få inn penger til Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: – Det er Solveig sin idé. Hun ville prøve noe nytt, røper Vegard Hetlebakke overfor sambåndet.no.

Han snakker om Solveig Hosøy, og ideen er at det i år skal være basar annenhver lørdag på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

– Det er en prøveordning, sier Hosøy selv.

Loddsalg
Hun og Hetlebakke har vært på scenen med badebåt og sup-brett og hatt en sofaprat med leirsjef Torgeir Lauvås om basaren lørdag 8. juli. De oppfordret folk til å komme med premier til basarens åresalg. Nå står de etter kveldsmøtet ved et bord med fullt av loddbøker og selger lodd. Folk strømmer til for å kjøpe.

LODDSALG: Solveig Hosøy og Vegard Hetlebakke opptatt med å selge lodd til lørdagens basar.

Det tradisjonsrike misjonsløpet på lørdagene på LBC er ikke ute, men det blir på to av lørdagene i stedet for alle fire. Gevinstene på basaren er blant annet badebåt, sup-brett (padlebrett), bålpanne, airfryer, kosebamse, sodastream, gavekort på Sørlandsbadet og barnesykkel.

Forandring
– Er du lei av misjonsløpet?

– Ja, det kan være greit med litt forandring, svarer Hosøy.

På scenen sa hun at det kribler i magen.

– Vi er spent. Får vi inn penger? Kommer det inn like mye som det gjør på misjonsløpet? Vi håper i hvert fall at vi ikke får inn mindre, sier Hosøy til sambåndet.no.

Siden det er misjonsløp to av lørdagene på LBC, blir det mulig å sammenligne hvor mye som kommer inn på basaren og på misjonsløpet.

– Vi håper at vi får inn penger til det viktige arbeidet med Lyngdal Bibelcamp, sier Solveig Hosøy.

LEDERE: For Benjamin Vik (16) og Leah Josefine Hosøy Lindeberg (16) har Ungdomscampen vært trosstyrkende. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Fra deltakere til ledere på Ungdomscampen

/0 Kommentarer/i , /av

Benjamin Vik (16) og Leah Josefine Hosøy Lindeberg (16) har vært deltakere på Kidzcamp og så Ungdomscampen. Nå er de for første gang ledere på Ungdomscampen.

LYNGDAL: Under fjorårets Ungdomscamp traff sambåndet.no Benjamin Vik fra Sarpsborg og Leah Josefine Hosøy Lindeberg fra Bergen på en quizkveld på Ungdomscampen. Da var de deltakere. I år er de ledere på Ungdomscampen med ansvar for samlingene i Eden.

Sambåndet.no møter dem den første uken på Lyngdal Bibelcamp 2023 idet det er action og volleyball på programmet.

Tanten
– I fjor spurte tanten min, som var sjef på Ungdomscampen, om jeg kunne tenke meg å være leder på Ungdomscampen. Da sa jeg nei, men jeg sa ja i år, forteller Leah.

Hun har vært med på Lyngdal Bibelcamp siden hun var to måneder, mens Benjamin er med på fjortende året.

Gøy
– Det er et høydepunkt å komme her, og her treffer jeg venner, legger hun til.

På spørsmål om hvorfor han er leder på Ungdomscampen, svarer Benjamin:

– Det var på grunn av pengene, men det er også gøy å jobbe her.

Lea er enig.

– Det er utrolig gøy selv om en også blir trøtt og sliten. Det er viktig å få bety noe for andre, sier hun.

Hun skal jobbe på Ungdomscampen i tre uker, mens Benjamin skal jobbe i to uker. De kom på søndag og begynte med fellesmøte med de andre lederne. For lederne er det hver dag møte om morgenen og før kveldsmøtet.

Styrker troen
– Hva har Ungdomscampen betydd for dere?

– Det har vært veldig bra, gode møter, lærerikt, og det hjelper meg i troen, svarer Benjamin.

– Ja, det er enklere når du er her. Det styrker troen. Uten Lyngdal Bibelcamp hadde det vært vanskelig, synes Leah.

Mer ansvar
– Hva er forskjellen på å være vanlig deltakere og å være leder?

– Det er en viktigere rolle. Vi skal hjelpe til slik at Ungdomscampen blir best mulig, sier Leah.

– Det er større ansvar. Når du ikke er leder, er det godt nok å møte opp på møtene og arrangementene. Å være leder er mer enn å møte opp, fremholder Benjamin.

NY JOBB: Sjøholt folkehøgskoles nye internatleder, Ellis Ten Dam Cupido. FOTO: Privat

Grugleder seg til internatleder-jobb på Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Ellis Ten Dam Cupido syntes at et år på folkehøgskole var bortkastede penger. Men det var før hun hadde praksis og jobbet som miljøterapeut på Sjøholt Folkehøgskole. Nå skal hun bli skolens internatleder.

For 20 år siden flyttet Ellis Ten Dam Cupido fra Nederland til Norge med sin mann og to barn. Da barna flyttet hjemmefra, spurte hun seg selv hva hun skulle gjøre videre med livet. Hun jobbet som tannhelsesekretær i Spjelkavik i Ålesund kommune, men begynte nå på et online-studie i praktisk psykologi. Praksisperioden på studiet tok hun på Sjøholt Folkehøgskole, og det siste året har hun jobbet 50% som miljøterapeut på den ImF-eide skolen og 50% i sin gamle jobb som tannhelsesekretær.

Til høsten starter hun i ny jobb som internatleder på samme skole.

Bortkastet
– Folkehøgskole er nytt for meg. I Nederland har vi ikke dette skoleslaget. Før syntes jeg at å gå på folkehøgskole var bortkastede penger, men nå begynner jeg å forstå tanken bak og ser verdien av den, innrømmer Ten Dam Cupido overfor sambåndet.no.

Mer ansvar
– Hvorfor slutter du som miljøterapeut og blir internatleder i stedet?

– Som miljøterapeut jobber man med to-tre elever. Som internatleder har du ansvar for et helt område, og det virker mer spennende. Jeg vil i tillegg være teamleder for de som jobber med elever som får spesialoppfølging.

Undersøkelse
– Hva vil du som internatleder?

– Det vil være viktig å jobbe med utgangspunkt i studiet. Jeg skal skrive en bacheloroppgave og gjøre en undersøkelse. Det handler om hvordan vi kan hjelpe ungdom som har utfordringer, til å få mer psykologisk fleksibilitet. Jeg ønsker å utvikle et program for å gi dem et verktøy så de kan bli sterkere, sier Ten Dam Cupido.

Hun henviser til undersøkelser som viser at ungdom i dag bruker lengre tid på å bli voksne i forhold til da hun selv var ung. Hun tror det blant annet henger sammen med at vi har bedre økonomi, at man kan klare seg økonomisk selv om man ikke har jobb.

– Livet er ikke bare glede. Det er også ubehag, og det er ikke så populært for tiden med det «å kjenne ubehag». Vi flykter heller i fra det. Her kan folkehøgskolen bidra og være med og lære ungdommene å holde ut og tåle ubehagelige følelser, for så å oppdage at det går greit.

Krever og gir
– Hvordan var det å jobbe som miljøterapeut?

– Det var interessant og lærerikt. Jeg har aldri jobbet med ungdom før. Det er utfordrende og gøy, og det krever, og det gir.

Når det gjelder stillingen som internatleder som hun skal inn i, har Ellis Ten Dam Cupido følgende kommentar:

– Jeg gleder meg og gruer meg litt, for jeg vet ikke hvordan det vil bli. Det er en flott plass å jobbe og et veldig fint team.

 

Fire nye nettverk på årets Lederkonferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan folk kikke på programmet for ImFs lederkonferanse og melde seg på konferansen. Temaet er «Rotfestet og radikal».

– Vi ønsker å fokusere på begge deler – å være rotfestet eller godt plantet i historien og i Bibelen, og samtidig være radikal for å nå nye mennesker, våge å legge ned arbeid for å satse nytt for å nå nye.

Det sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF når han overfor sambåndet.no skal forklare hvorfor temaet på årets lederkonferanse er «Rotfestet og radikal».

3. juli er nettsiden åpnet for Lederkonferansen 2023, som er 3.-5. november på Straume og Bildøy. Foss forteller at det blir ti nettverk og mange seminarer fredag og lørdag. ImF-leder Runar Landro, rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole, hovedpastor Tor Erling Fagermoen i Bergen Frikirke, sangevangelist Irene Krokeide Alnes og arrangementsansvarlig Ragnhild Naterstad i ImF-Ung blir talere på konferansen.

Nettverk
– Hva er nytt på årets lederkonferanse?

– Vi har fire nye nettverk. Det blir et eget nettverk for unge ledere mellom 16 og 22 år. Det andre er om smågrupper og hvordan ekte tro kan få rom og blomstre i mindre grupper. Så blir det et nettverk om planting av nye fellesskap. Helt nytt er et nettverk som heter Credo, der blant annet bibellærer Ole Magnus Breivold ved Bildøy Bibelskole og Christian Lilleheim som er linjelærer for Credo på bibelskolen, vil ta oss med på et dypdykk i troen og Bibelen, sier Foss.

Seminarer
Når det gjelder seminarer, vil han trekke frem Espen Ottosen med «Uten Gud er alt tillatt», Sofie Braut med «Jeg er ingen teolog, men …» – om å være et myndig, synlig og lesende lekfolk i vår tid, og seminaret til Jarle Mong som vil ta for seg det å være kristen mann i vår tid.

Påmelding
Endelig påmeldingsfrist for lederkonferansen er 24. oktober, men det er ifølge Foss lurt å melde seg på innen 5. oktober, for etter det blir det dyrere.

– Det var litt under 400 deltakere på konferansen i fjor, og vi håper det blir enda flere i år. Vi opplever at de store forsamlingene er godt representert på konferansen. Men vi ønsker at flere fra mindre fellesskap og steder også kommer for å få inspirasjon i arbeidet de står i, sier Kenneth Foss.

NY SATSING: Ørjan Tinnen (organisasjonsutvikler Normisjon, fra h.), Amund Langøy (prorektor for utdanning, NLA) Therese Lilleberg Johnsen, daglig leder Salemhuset og Olav Vestbøstad (rektor GUS) samarbeider om nytt studiesenter i Trondheim. FOTO: NLA Høgskolen

NLA etablerer studiesenter i Trondheim

/0 Kommentarer/i , /av

Fra høsten 2024 kan man ta bachelorstudium i praktisk teologi og ledelse i Trondheim, og det blir byens eneste kristendomsfaglige studium på universitets- og høyskolenivå.

Per i dag kan man ikke ta kristendom som høyskolestudier i Trondheim, men fra høsten 2024 vil NLA Høgskolen etablere et studiesenter i byen i samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken i Trondheim, og begynne med å tilby bachelor i praktisk teologi og ledelse. Det er en treårig utdannelse som kvalifiserer til trosopplæringslederstillinger og andre kirkelige stillinger.

Ifølge prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, vil de vurdere fortløpende å starte med andre utdanningstilbud.

Ønsket
– Det er en spennende satsing for oss, og vi har hatt et godt samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken. Det har gjort at prosessen har gått kjapt fra vi begynte å snakke om et slikt samarbeid til det blir en realitet neste høst, sier Langøy til sambåndet.no.

– Hva betyr dette for NLA Høgskolen?

– Det betyr en mulighet til å tilby utdanning i en region der vi ikke har noe arbeid. Årsaken til at vi begynner med bachelor i praktisk teologi og ledelse, er at det ikke finnes noe slikt tilbud i regionen, og det er ønsket av både Den norske kirke, bispedømmet, de kristne organisasjonene og frimenighetene, påpeker Langøy.

NORMISJON: Salemhuset i Trondheim sentrum blir utgangspunkt for det nye studietilbudet. FOTO: PETTER OLSEN

Initiativtakere
– Vi er initiativtakere til et nytt studietilbud. Norkirken Trondheim Salem vil være huseiere. Normisjon har behov for studietilbudet for rekruttering til stillinger, og Gå Ut-Senteret som en bibelskole i Normisjon, ser på dette som interessant å samarbeide om utdanning på ulike nivå, sier organisasjonsutvikler i Normisjon, Ørjan Tinnen.

Relevant utdanning
– Hva vil dette studietilbudet bety for dere?

– For Normisjon, og også for alle kristne organisasjoner og menigheter, vil det bety økt tilgang på personell som har relevant utdanning. Det handler om å legge til rette for vekst i forsamlinger og menigheter og sørge for at de som ønsker å studere i Trondheim, har mulighet for å velge kristen tjeneste.

Rekruttering
Gå Ut-Senteret har allerede et samarbeid med NLA som gjør at bibelskolens studenter kan ta enkelte emner på NLA, så som interkulturelle studier og kommunikasjon og livssyn.

– Her er det viktig for alle som er interessert i å bygge Guds rike, til å se hvilke muligheter man har videre utdanning og rekruttering av nye ansatte til kristen tjeneste. Dette skal være et tilbud som henvender seg bredt og ikke et tilbud for Normisjon alene. Det skal være både til frikirkeligheten og kristne organisasjoner og Den norske kirke, understreker Ørjan Tinnen.

STYRET: Kretsstyreleder Egil Vigdel (stående) leder arbeidet med å organisere den administrative ledelsen av ImF Rogaland etter 1. oktober. Bildet er fra kretsårsmøtet i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fortsetter som kretsleder til våren 2024

/0 Kommentarer/i , /av

Torgeir Lauvås deler seg likt mellom å være pastor og kretsleder fra oktober og fram til kretsårsmøtet våren 2024.

9. juni brakte sambåndet.no nyheten om at den mangeårige kretslederen i ImF Rogaland var ansatt i full stilling som pastor i Fredheim Arena fra 1. oktober i år. Samtidig ble det klart at Lauvås skulle leies tilbake til kretsen i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

I artikkelen opplyste kretsstyreleder Egil Vigdel at styret hadde satt ned et utvalg som skulle arbeide spesielt med den administrative ledelsen av kretsen i lys av Lauvås’ nye jobb. Utvalget hadde sitt første møte 20. juni. Ett av spørsmålene var om Lauvås fortsatt skulle være kretsleder i den perioden han leies tilbake til kretsen.

Oppgaver

– Vi ønsker at Torgeir Lauvås fortsetter som kretsleder også etter 1. oktober, avklarer Vigdel overfor sambåndet.no.

Ledelse, personalansvar og fortsatt deltakelse i kretsgruppa i organisasjonsprosessen blir dermed oppgavene for Lauvås i kretsen etter 1. oktober.

I artikkelen 9. juni sa styrelederen også at kretsen vil ha behov for å dekke inn den andre halvdelen av kretslederstillingen når Lauvås begynner i Fredheim Arena.

– I en overgangsfase vil ressurser på kretskontoret dekke noen oppgaver. Forkynnelse vil vi styrke med mer bruk av ressurser i hele kretsen. Det skjer gjennom det arbeidet administrasjonsleder Terje Slettebø har gjort i mange år med å formidle både frivillige og ansatte forkynnere. Vi vil da samtidig styrke arbeidet med å få en enda bedre oversikt over de forkynnerresurser som finnes i våre lag, foreninger og forsamlinger, sier Egil Vigdel.

Ny leder

Utvalget har også begynt å tenke på situasjonen etter årsmøtet når utleieperioden er over.

– Den nye personen vi da må ha inn, blir kretsleder i en eller annen form, men det viktigste blir å kjenne organisasjonen og ha de egenskapene som trengs i en fase av omorganisering. Det er forskjell på å lede en organisasjon der strukturen er etablert, og en som er i endring, påpeker Vigdel.

Når organisasjonsprosessen er ført i mål for ImF Rogalands del, kan det igjen bli endring i ledelsen.

– Da vil vi kanskje ha behov for en annen type leder, alt etter hvilken struktur vi har valgt, sier Vigdel.

Prøveordning

Allerede i artikkelen 9. juni antydet både Torgeir Lauvås og kretsstyreleder Egil Vigdel at Lauvås’ nye stilling kunne åpne for en prøveordning i kretsen. Konkret ble nettverksmodellen nevnt, altså en struktur der man har ulike kompetansesentra.

– Vi arbeider videre med dette, og til høsten vil kretsstyret kunne være mer konkrete om hvordan vi tenker dette kan se ut. Poenget med endring må uansett være at lag, foreninger og forsamlinger skal oppleve at de får mer relevant hjelp til misjonsarbeidet, sier Egil Vigdel.

Også publisert denne uka: Fire nyansatte i barne- og ungdomsarbeidet (26.06.23) 35 millioner i minus for ImF (28.06.23)

REGNSKAP: Etter ønske fra revisor måtte verdien av skoleanlegget på Sjøholt skrives ned, noe som førte til forverret årsresultat for ImF i 2022. Bildet er fra april i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Nedskriving gir 35 millioner i minus for ImF

/0 Kommentarer/i , /av

I likhet med Misjonsalliansen har ImF har gjort opp regnskapet for 2022 med tosifret millionunderskudd. Årsaken er også den samme for begge organisasjonene – nedskriving av verdier.

Publisert 28. juni 2023 kl. 07.41.

«Nedskriving» betyr at man i regnskapet endrer verdien av en eiendel fordi den ikke lenger har samme verdi.

Ifølge Dagen (lenke krever innlogging) gikk den diakonale misjonsorganisasjonen Misjonsalliansen med nærmere 43 millioner kroner i underskudd i fjor. Misjonsalliansen er særlig kjent for mikrofinans med banklån til fattige. Nedskriving av verdien på Banco D-Miro i Ecuador og DMDI i Liberia med 40,8 millioner er hovedårsaken til det negative resultatet.

Sjøholt

Underskrevet regnskap for Indremisjonsforbundet (ImF) i 2022 viser et underskudd på nær 35 millioner kroner (34.967.120). Det er en økning på 1179 prosent sammenlignet med underskuddet på 2,7 millioner i 2021.

For ImFs del er det nedskriving av verdien på heleide Sjøholt folkehøgskole med 31,2 millioner kroner som er hovedårsaken til underskuddet.

Revisor

Det var på generalforsamling i Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS 6. mai nedskrivingen ble vedtatt. Styreleder i selskapet, Erik Furnes, opplyser til sambåndet.no at bakgrunnen var innspill fra revisor, Team Revisjon.

– Revisor har en annen oppfatning enn Folkehøgskolerådet og mener det er rett å legge markedsverdi til grunn uavhengig av byggekostnaden, sier Furnes.

Verdivurdering

Basert på byggekostnad er verdien av Sjøholt folkehøgskole (FHS) ca. 94 millioner kroner. Dette har ligget til grunn for regnskapene til og med 2021. I fjor ønsket imidlertid revisor at det ble gjort en uavhengig verdivurdering basert på markedsverdi. Dersom skoleanlegget, som har hotellstandard på internatbygget, skulle ha vært solgt i dag, ville verdien – slik Sunnmøre Næringsmegling vurderer den – vært 60 millioner.

Da denne nye verdien ble regnskapsført, ga det et underskudd i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS på 34,4 millioner kroner. Selskapets egenkapital er da tapt, men eneaksjonær ImF har et ansvarlig lån til eiendomsselskapet på nesten 41 millioner kroner.

– Et slikt lån oppfattes av banken som like godt som egenkapital, opplyser ImF-styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no. Det er derfor foreløpig ikke aktuelt å omgjøre lån til egenkapital.

Skolen i pluss

Sjøholt folkehøgskole AS, altså skoledriften, gikk med litt over en million kroner i overskudd i 2022.

– Underskuddet i eiendomsselskapet får ingen konsekvenser for skoledriften, sier Erik Furnes.

Eier

ImF eier 100 prosent av aksjene i begge Sjøholt-selskapene og fikk dermed sitt årsresultat sterkt forverret som følge av nedskrivingen i eiendomsselskapet. Rent teknisk er det verdien av ImFs lån til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS som skrives ned i regnskapet til ImF.

– Det er ikke gunstig for ImF at vi ikke kan bruke samme regnskapsverdi på Sjøholt som vi gjorde til og med 2021, konstaterer Gabriel Pollestad.

Redusert egenkapital

I årsmeldingen fra ImF-styret for 2022 står det at regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift, og styret «stadfestar at denne forutsetninga er til stades».

Ifølge styret ligger ImF sin lånebelastning på totalt 47,9 millioner kroner «godt innafor det forsvarlege». Ved utgangen av 2022 – etter nedskrivingen – var ImFs bokførte egenkapital på 54,2 millioner kroner. Det er en reduksjon på 39,2 prosent sammenlignet med 2021 (89,2 millioner).

Renter

ImF hadde rentekostnader på 1,9 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 257 prosent sammenlignet med 2021 (531.348 kroner). Nesten 1,4 millioner kroner er knyttet til Sjøholt-lånet (385.000 i 2021).

Under overskriften «Finansiell risiko» i årsmeldingen skriver styret blant annet dette: «Forpliktinga ved å finansiere ein ny skule vil krevje ei stram økonomistyring framover, men vi trur vårt misjonsfolk vil støtte den satsinga som vi har gått for. Vi ser også ei positiv utvikling der vi kan hauste fruktene av dei store investeringane vi har gjort i ressursar for barne-, ungdoms- og familiearbeidet dei siste åra.»

Driften

Når det gjelder andre nøkkeltall i regnskapet, var ImFs driftsresultat på minus 3,1 millioner kroner i 2022. Det er 266.000 bedre enn driftsresultatet for 2021, noe som kan forklares med mindre i utdelt tilskudd. ImF ga i 2021 et tilskudd på to millioner til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS.

Sentralleddet ImF hadde 14,5 årsverk sysselsatt i 2022 fordelt på 21 ansatte. Det er tre færre årsverk enn i 2021. Lønnskostnadene var på 10,8 millioner, opp ca. 800.000 fra 2021. Arbeidsgiveravgift (1,3 mill.) og pensjonskostnader (0,4 mill.) kommer i tillegg.

Inntekter

Salgsinntektene økte marginalt fra 5,8 millioner i 2021 til 5,9 millioner i 2022. Gaver og kollekter gikk derimot totalt sett ned med ca. 600.000 (fra 8,06 millioner til 7,43 millioner). Her er det i hovedsak budsjetterte gaveinntekter til Sjøholt FHS som har sviktet (fra nesten to millioner i 2021 til 461.000 i fjor).

Som kjent har ImF satt i gang flere tiltak med mål om å øke de samlede gaveinntektene med 1,5 millioner kroner i 2023.

Hør Kenneth Foss i podkasten Lydbåndet om økonomi-tiltak (lenke åpnes i eget vindu).

Samlede driftsinntekter ble på 21,1 millioner (21,7 millioner i 2021). Driftskostnadene gikk ned fra 25 millioner i 2021 til 24,2 millioner i fjor (se ovenfor om lavere utdelt tilskudd).

UNGLEDERE: Fra v: Anne Linjord, Sondre Hugdal, Gina Ueland og Elisabeth Kvindesland

Fire nye i barne- og ungdomsarbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung Rogaland, ImF-Ung Sør, Flekkerøy bedehusforsamling og Fredheim Arena har alle fått inn nye folk i barne- og ungdomsarbeidet.

Anne Linjord (24) er for tiden barne- og ungdomsarbeider på Frikstad bedehus, men i august begynner hun som leder i ImF-Ung Sør. Gina Ueland (35) startet som leder for ImF-Ung Rogaland i mai i 50% stilling, som hun kombinerer med en 30% stilling i Sentrum menighet på Varhaug. Sondre Hugdal (32) skal inn i en 20% stilling i Flekkerøy bedehusforsamlings ungdomsarbeid fra 1. august 2023. Elisabeth Kvindesland (25) vil begynne i en 80% stilling som ungdomsleder i Fredheim Arena fra august.

Flekkerøy

Sondre Hugdal kommer fra Melhus utenfor Trondheim. Han er gift og har tre barn, er utdannet lærer og jobber som kontaktlærer for 1. klasse på en barneskole i Kristiansand.

– Jeg er veldig glad i å være sammen med barn og unge. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe i forsamlingen i 20% stilling, sa jeg «ja», for jeg så det som en fin mulighet til å kombinere lærerjobben med den åndelige biten inn mot barn og unge.

Sandnes
Elisabeth Kvindesland kommer fra Karmøy, er gift og utdannet vernepleier. Hun har jobbet i bofelleskap og har de siste årene bodd i Sandnes og vært engasjert i ungdomsarbeidet i Fredheim Arena. I tillegg er hun med i forbundsstyret i ImF.

– Jeg er veldig engasjert i ungdommene og det å ha en tett relasjon til dem og få de gode samtalene med dem. Så da jeg ble spurt om å gå inn som ungdomsleder, sa jeg «ja».  Jeg vet hva ungdomsarbeidet betydde for meg og min tro og hvordan det har formet meg, sier Kvindesland.

Konfirmanter

Hun skal først og fremst ha ansvar for konfirmantarbeidet.

– Det er spennende, for jeg har aldri vært med på konfirmantarbeid. Jeg er spent på om vi klarer å gi dem noe som gjør at de får lyst til å fortsette og blir engasjert, og jeg håper at vi klarer å gi dem en smakebit på hva livet med Gud kan være.

Kvindesland skal også jobbe administrativt inn mot familiesenteret, samt noe inn mot unge voksne, og hun vil også bistå lovsangstjenesten administrativt.

– Hvordan blir det å kombinere dette med å jobbe som ungdomsleder?

– Jeg liker å ha mange baller i lufta. Det er kjekt å gjøre forskjellige ting, så det tror jeg skal gå bra, sier Kvindesland.

Rogaland
Gina Ueland kommer fra Varhaug, er gift og har fire barn, er utdannet lærer og har jobbet som lærer og vært engasjert i frivillig arbeid på Varhaug misjonshus. Hun kjenner godt til Ognatun.

– Jeg har vært mye på Ognatun på leir. Først som deltaker som barn, og som ungdom var jeg med som leder. Jeg kjenner godt til arbeidet og betydningen det kan ha, sier Ueland.

At hun skal kombinere to stillinger ser hun som er fordel.

– De går litt på det samme. I stillingen i kretsen kan jeg ha nytte av arbeidet i menigheten og omvendt.

Sannhet

– Hva vil du som leder i ImF-Ung Rogaland?

– Jeg tenker at jeg kan være en støtte i det lokale lagsarbeidet, og at flere barn og unge kan få et møte med Jesus på leir.

– Hva ser du på som muligheter og utfordringer når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

– Det er en kjempemulighet hvis barn og unge opplever at vi har tid og interesse for dem. Da kan vi mange ganger få en åpenhet tilbake. Det kan være utfordrende at vi ønsker å løfte frem for barn og unge at det finnes en sannhet og hva den er og hva det betyr i den enkeltes liv. Utfordringen er at de må i større grad enn før finne ut hva de mener og tror på, og begrunne hvorfor, og samtidig gjøre det på en respektfull måte slik at de ikke tramper på andre med andre meninger, sier Ueland.

Sør.
Anne Linjord er fra Eiken og har bachelor i musikk og helse. Hun spiller piano og synger mye rundt om på bedehusene.

– Jeg har alltid holdt på med sang og musikk og bruker musikk i barne- og ungdomsarbeidet. Musikk kan være viktig for noen. Det er det som treffer dem. Selv er jeg mest glad i de gode, gamle bedehussangene, mye på grunn av tekstene, sier Linjord til sambåndet.no.

– Jeg ønsker å bli leder for ImF-Ung Sør fordi jeg har lyst til å få være med å fortelle barn og unge om Jesus, og fordi jeg ser viktigheten av arbeidet, sier hun videre.

– Hva vil du som Ungleder i ImF Sør?

– Jeg har et ønske om å formidle Guds ord til barn og unge. At de skal få se hvem Jesus er og hva han har gjort for dem.

Forkynne

– Hvordan vil du formidle Jesus til barn og unge?

– Jeg ønsker først og fremst å forkynne Jesus på en måte de kan forstå – og møte dem der de er i både livet og i troen. Det å bli godt kjent med dem, spesielt i leirsammenheng, gjør også at man kan nå inn til barn og unge på en helt spesiell måte – og på denne måten formidle hvem Jesus er.

– Ut fra din erfaring som barne- og ungdomsarbeider, hva vil du si er utfordringer og muligheter når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

– Det kan være en utfordring at barn og unge er opptatt med mye forskjellig i hverdagen og får input derifra, som gjør at de rett å slett ikke vet hvem Jesus er. Men jeg ser også på dette som en mulighet til å hjelpe dem med å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde på korset.

En kortere versjon av artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 05/23, som kom ut 21. juni.

BRANDØY: På storskjermen ønskes det velkommen til sommerfest. FOTO: Vilhelm Viksøy

Skiller tradisjonsrikt fest fra årsmøtet

/0 Kommentarer/i , /av

For første gang er Indremisjonssamskipnadens årsmøte og sommerfest lagt til ulike helger. Daglig leder Marit Ådnanes er åpen for at det kan bli en varig ordning.

– Det er historisk, første gang vi skiller kretsens årsmøte fra sommerfesten. Men vi gjorde gode erfaringer med eget årsmøte i koronatid, da uten den store «festen» som fulgte med, sier daglig leder Marit Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no.

Helgen 16.-18. juni hadde IMS sin sommerfest på leirstedet Brandøy, mens årsmøtet var 22. april på Leirvik bedehus. Det var fjorårets årsmøte som vedtok denne nye ordningen, som er en prøveordning på to år. Ådnanes minner om at IMS har hatt årsmøte og storsamling sammen siden starten i 1864.

Før og nå
– I begynnelsen var det mange på årsmøtet. Det kunne være nærmere 10.000 mennesker samlet selve årsmøtehelgen. Da var årsmøtet en storsamling, og folk tok fri for å få det med seg. Det er ikke slike tilstander i dag, konstaterer Ådnanes.

Til sammenligning var det ifølge henne 70 utsendinger på årets årsmøte, én færre enn i fjor.

FEST: Viggo Klausen (til v.) og Marit Ådnanes (nr. to fra h.) på scenen under IMS sommerfest. FOTO: Vilhelm Viksøy

Familier
– Hvorfor har dere skilt årsmøtet fra sommerfesten?

– Hovedgrunnen er at vi ønsker å satse på familiene og ha en helg der vi kan være mer sammen som familie. Så kan vi med å skille de to, få lagt mer vekt på årsmøtesaker og fellesskap rundt småbord den dagen årsmøtet er. Mange overnattet på Brandøy, på rom, i bobil eller telt, men mange kom også på dagstur.

Fjell-ly-dag

ImF Midthordaland gjør det samme. Kretsen har brukt å ha årsmøtet som en del av Fjell-ly-dagen, men i år er arrangementene skilt. Årsmøtet var den 22. april, mens Fjell-ly-dagen blir den 13. august.

– Hovedtanken med å skille årsmøtet og Fjell-ly-dagen var at mange av familiene, som Fjell-ly dagen først og fremst er for, ga tilbakemelding på at de hadde vanskelig for å prioritere Fjell-ly-dagen på vårparten, men kunne heller ønsker seg en slik familiedag ved oppstart til høsten. Inntrykket er at forsamlinger og foreningene i kretsen har oppfordret sine til å delta på Fjell-ly-dagen i august og så tatt konsekvensen av det ved å ikke ha eget arrangement denne søndagen, skriver kretsleder Otto Dyrkolbotn i en e-post til sambåndet.no.

Sommerfest
Marit Ådnanes forteller om variert program på sommerfesten til IMS.

– Vi hadde fellessamlinger, misjonstivoli, opplegg for barn og unge og seminarer med Viggo Klausen, Runar Landro og Inga-Birgithe S. Knutsen. Morten Samuelsen og Sara Helen Romarheim Hetlebakke sang med og for oss. «A walk down the memory lane» lørdag kveld, med glimt og gløtt fra leirlivet, slo an. Det var også god tid til fellesskap og bading, ramser hun opp.

Erfaringer
– Hva slags erfaringer gjorde dere med den nye ordningen?

– Vi har absolutt gjort den erfaringen at dette er veien å gå. Vi har i det hele tatt fått veldig mange gode tilbakemeldinger. Noen hadde tenkt å være på bare noe av programmet, men kom tilbake senere fordi de de syntes det var så kjekt at de ville ha med seg mer. Mange ble møtt på dypet åndelig sett, og flere trekker fram hvor viktig fellesskapet var og hvor kjekt det var å møtes til «Storfest».

Frivillige
Når Ådnanes skal beregne hvor mange som var innom på sommerfesten, anslår hun at til sammen 350 personer var innom i løpet av helgen, og på middagen lørdag kveld var det 250. De hadde også leid møtetelt med plass til 380, for å få plass til flere enn det Brandøy kan ta.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Brandøy. De har tatt alt det praktiske arbeidet, og det har vært lett for dem å få tak i frivillige, noe som har gjort arbeidet lettere. Rundt 60 frivillige bidro. Derfor gikk det raskt å rydde og få ned teltet etterpå. Mange ekstra folk trødde også til med nedrigging. Uten de frivillige hadde det ikke gått Så har det vært veldig kjekt med egen programkomité, som har spilt hverandre gode, spikket på programmet og fått ut mye PR for arrangementet, slår Marit Ådnanes fast.