Sammenslåing i Finnmark

 GOD STEMNING: – Folk på årsmøtet var positive til sammenslåing av kretsene, sier Hans Andreas Kristiansen (til høyre) i interimstyret. Til venstre, tidligere konstituert kretssekretær Svein Hansen.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Kristin Tonning-Olsen – For oss betyr dette en ny giv i arbeidet, sier Hans Andreas Kristiansen, formann i interimstyret for den nye felles kretsen.– Vi vil nå […]

  
GOD STEMNING: – Folk på årsmøtet var positive til sammenslåing av kretsene, sier Hans Andreas Kristiansen (til høyre) i interimstyret. Til venstre, tidligere konstituert kretssekretær Svein Hansen.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Kristin Tonning-Olsen

– For oss betyr dette en ny giv i arbeidet, sier Hans Andreas Kristiansen, formann i interimstyret for den nye felles kretsen.
– Vi vil nå få mer helhet i indremisjonsarbeidet vårt her oppe, fortsetter Kristiansen som ser positivt på sammenslåingen.

Finnmark Indremisjon
Lørdag 28. januar ble en merkedag for kretsene Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. På et ekstraordinært årsmøte ble det bestemt at kretsene slår seg sammen og blir hetende Finnmark Indremisjon. En komité bestående av representanter for Øst og Vest, samt Kåre Eikrem (som har representert ImF sentralt) har jobbet med spørsmålet om sammenslåing siden oktober 2004. Denne komiteen har foreslått at kretsene slår seg sammen.
– På det ekstraordinære årsmøtet ble det vedtatt med et overveldende flertall at kretsene går for komiteens forslag, sier misjonssekretær Aud Karin Kjølvik, som selv var til stede under årsmøtet.
– Arbeidet i Finnmark har en klar hovedutfordring; rekruttering i ulike stillinger. Over en periode har arbeidet blitt bygget ned og redusert i begge kretser. Så har man kommet til en felles opplevelse at man er nødt til å gjøre noe. Ved å slå seg sammen, kan man få tilført ressurser, mener Kjølvik.

 

– Fryktelig leit!

 MÅ FINNE NYE INNTEKTSKILDER: Nå som Barnebibelen for de små er borte fra Sambåndet Forlag, må Tarald Ueland se seg om etter andre inntektsgivende publikasjoner.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Siden 1992 har Sambåndet Forlag hatt lisensen i Norge til ”The beginners Bible”. Det har det nå blitt en brå slutt på. Og det er […]

 Tarald Ueland 
MÅ FINNE NYE INNTEKTSKILDER: Nå som Barnebibelen for de små er borte fra Sambåndet Forlag, må Tarald Ueland se seg om etter andre inntektsgivende publikasjoner.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Siden 1992 har Sambåndet Forlag hatt lisensen i Norge til ”The beginners Bible”. Det har det nå blitt en brå slutt på. Og det er ikke fordi Sambåndet Forlag har villet det slik.
– Vi har hatt enerett til denne Bibelen i årevis. Men så gikk lisensen vår ut. Lisensen fikk vi i sin tid fra USA. Nå har vi i lengre tid prøvd å fornye den, men vi har ikke lykkes i å få kontakt med de rette vedkommende der borte. I mellomtiden har et annet norsk forlag fått rettighetene, sier en skuffet og oppgitt Ueland.

Taper 400.000 i omsetning i året
For Sambåndet Forlag byr det å miste disse rettighetene på utfordringer økonomisk.
– Forlaget har distribuert Barnebibelen for de små, som vi kaller den, til ulike kunder, menigheter og trossamfunn. Dette har gitt oss en omsetning på rundt 400.000 hvert år. Nå har vi mistet denne omsetningen. Med en samlet inntekt på 1,6 millioner kroner i året, sier det seg selv at Barnebibelen var viktig for oss, sier Ueland. Han legger til at det har blitt solgt rundt 4000 eksemplarer av Bibelen hvert eneste år, noe som gjør Barnebibelen for de små til en meget populær bok.
– Det er den barnebibelen i Norge som selger aller best. Vi har brukt mange år på å etablere gode salgskanaler, så det blir veldig lett for dem som skal selge Barnebibelen etter oss.

Ingen ny barnebibel
Sambåndet Forlag ser ikke for seg at de kommer til å satse på noen ny barnebibel med det første.
– Vi er et lite forlag som driver med en 45 prosent stilling. Vi har svært begrenset økonomi, så vi har ikke mulighet til å finansiere utgivelse av en ny norskprodusert barnebibel. Nå skal vi satse på andre gode, norske utgivelser, sier Ueland som har flere forfattere i forlaget som selger bra.
– Både Haldis Reigstad, Irene Krokeide Alnes og Johnn Hardang slår an blant våre lesere. Haldis Reigstad kommer med en ny bok nå til våren, og så skal Karl Johan Hallaråker snart komme med en ny bok. Så vi skal nok klare oss, sier Ueland som mener tapet av Barnebibelen ikke er kroken på døra for det lille forlaget.

 

– Kirkesplittende konklusjon

Av Egill J. Danielsen   IKKE TO SYN: – Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre, mener Karl Johan Hallaråker.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Han mener Lærenemdas innstilling avslører at det egentlig finnes tre – ikke to – syn på homofili i Den norske kirke. Hallaråker synes det konservative mindretallet i Lærenemda ikke tar tydelig […]

Av Egill J. Danielsen 

 Karl Johan Hallaråker 
IKKE TO SYN: – Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre, mener Karl Johan Hallaråker.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Han mener Lærenemdas innstilling avslører at det egentlig finnes tre – ikke to – syn på homofili i Den norske kirke. Hallaråker synes det konservative mindretallet i Lærenemda ikke tar tydelig nok oppgjør med flertalllet som sier ja til homofilt samliv.
– Dermed har vi tre syn i kirken: For det første det tradisjonelle synet om at homofilt samliv er i strid med Guds ord, og at alt annet er vranglære på et sentralt område som Bibelen relaterer til frelse og fortapelse. Dette er synet til Indremisjonsforbundet og mange andre i Den norske kirke.
 – For det andre har vi det motsatte synet, som godkjenner homofilt samliv, stikk i strid med Guds ord. Flertallet av  biskopene støtter nå dette synet. Dette er vranglærende biskoper, understreker Hallaråker.

– Utydelige om konsekvenser
Mindretallet blant biskopene, som fortsatt sier nei til homofilt samliv, ser ut til å representere et nytt syn i kirken, mener han. Hallaråker gir likevel honnør for måten de holder fram Bibelens rettledning om ekteskapet mellom mann og kvinne som eneste samlivsform.
– De synes imidlertid ikke å ta Bibelens alvor om vranglæren og dens relasjon til frelse og fortapelse alvorlig nok. Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre. Jeg vil utfordre mindretallet til å tydeliggjøre konsekvensene av sitt nei-stanpunkt. Dette fordi lærenemdas konklusjon i realiteten er kirkesplittende, sier Hallaråker, som tar forbehold om at han ennå ikke har finlest nemdas hovedinnstilling og særinnstillingene som følger den.

Vil vise omsorg
Generalsekretæren understreker at mange mennesker med homofil legning kan oppleve smerte som følge av det sterke fokuset denne saken har nå.
– Vi må ikke glemme dem. De trenger vår omsorg og forbønn. Men å gi rettledning i strid med Guds ord, slik Lærenemda åpner for, er ikke å vise kjærlighet til disse. Guds vilje er rett og god for alle mennesker, understreker Hallaråker.

– Bekkemellem langt over streken
Generalsekretæren reagerer kraftig på at statsråd Karita Bekkemellem blander seg inn i Den norske kirkes arbeid med homofilisaken.
Barne- og likestillingsministeren uttalte fredag 20. januar at hun vil tvinge kirken med lov om den ikke vil ansette homofilt samlevende prester.
– Kirken bør si et samlet nei til å behandle denne saken videre, inntil statsministeren på regjeringens vegne beklager Bekkemellems utspill. Det er et totalitært tegn at de i det hele t

Alme fremdeles kretssekretær

 Anders Alme(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Alme skulle egentlig ha vært pensjonert fra stillingen som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon ved årsskiftet. Men, siden det ikke har blitt ansatt en ny, må han fungere som kretssekretær frem til påske.– Jeg skal nok fortsette i stillingen litt til. Det jobbes med å skaffe en ny, og jeg vet det […]

 Anders Alme 
Anders Alme
(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Alme skulle egentlig ha vært pensjonert fra stillingen som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon ved årsskiftet. Men, siden det ikke har blitt ansatt en ny, må han fungere som kretssekretær frem til påske.
– Jeg skal nok fortsette i stillingen litt til. Det jobbes med å skaffe en ny, og jeg vet det har vært inne en person til samtale, sier Alme.

LUS til røverpris

Av Kristin Tonning-Olsen   BILLIG FERIE: Bildet er fra en LUS-opptreden på Torgalmenningen i Bergen i fjor. I år blir LUS i Molde, 23.-27. juni.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV – De som er med i et ImF-lag fikk reise til LUS for 250 kroner i fjor sommer. I år kan de også få reise for noen få hundrelapper, er […]

Av Kristin Tonning-Olsen 

  
BILLIG FERIE: Bildet er fra en LUS-opptreden på Torgalmenningen i Bergen i fjor. I år blir LUS i Molde, 23.-27. juni.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

– De som er med i et ImF-lag fikk reise til LUS for 250 kroner i fjor sommer. I år kan de også få reise for noen få hundrelapper, er gladmeldingen fra landsungdomssekretær Bjarte Hammer Aarland.

– Det eksakte beløpet folk må betale er ikke klart enda, men at de kan få seg en kjempetur til årets beste stevne for en rimelig penge, det er helt sikkert. Grunnen til dette, er at vi får noe som heter frifondmidler som kommer fra Norsk Tipping. Disse midlene dekker bortimot alle kostnadene til deltakerne, sier Hammer Aarland.

Det eneste kriteriet for å benytte seg av tilbudet, er at man er med i et lag som tilhører ImF. Dette kan laget søke om hvis de ikke allerede tilhører organisasjonen. Da er det bare å sende en e-post til Bjarte Hammer Aarland. Og for deg som ikke visste det: LUS går av stabelen 23.-27.juni på Rauma Folkehøgskole, Molde. Blir du med? Meld deg på!
Ring 56 31 42 60 eller send en e-post til Bjarte.

Lite testamentert til ImF

  KLAR OPPFORDRING: – Tenk på Indremisjonsforbundet når du setter opp testamente, oppfordrer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Indremisjonsforbundet fikk i fjor 645.000 kroner i testamentariske gaver, til sammen for Forbundet sentralt og kretsene. Ifølge en oversikt utarbeidet av Kristelig Pressekontor (KPK), er dette i bunnsjiktet blant misjonsorganisasjonene. Norsk Luthersk […]

Aud Karin Kjølvik  
KLAR OPPFORDRING: – Tenk på Indremisjonsforbundet når du setter opp testamente, oppfordrer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Indremisjonsforbundet fikk i fjor 645.000 kroner i testamentariske gaver, til sammen for Forbundet sentralt og kretsene. Ifølge en oversikt utarbeidet av Kristelig Pressekontor (KPK), er dette i bunnsjiktet blant misjonsorganisasjonene. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) fikk begge mellom 15 og 20 millioner kroner testamentert i fjor. Frelsesarmeen troner på topp, og hadde allerede 31. oktober i fjor passert 50 millioner kroner i testamentariske gaver.
– ImF taper mye på at vi ikke er mer på dagsorden når det gjelder denne typen gaver, konstaterer misjonssekretær Aud Karin Kjølvik.
Hun mener det er en utfordring i å kommunisere tydelig at også Indremisjonen driver misjon.

Norge trenger Jesus
−Jeg tror mange testamenterer til ytremisjonsorganisasjoner som NLM og NMS, fordi de tradisjonelt så tydelig har utbredt evangeliet i verden. I dag er det også i Norge mange som ikke vet hvem Jesus er. ImF sender misjonærer til Norge. Vi vil gjøre Jesus kjent på nye steder og for nye generasjoner, sier Kjølvik.
Hun understreker at mange som er engasjert på bedehuset har sin givertjeneste til flere organisasjoner gjennom livet. Misjonssekretæren konstaterer imidlertid at for få har Indremisjonsforbundet som sin «hjerteorganisasjon» i den forstand at de testamenterer til ImF.
− Tenk på ImF når du setter opp testamente! lyder oppfordringen fra Kjølvik.
Hun presiserer at en gave kan gå til sentralorganisasjonen eller til en krets. Eller delt mellom dem.
– Slik kan du være med å bygge noe som lever videre etter at du selv er borte. Du kan være med og drive misjon i et Norge som trenger forkynnelse mer enn noen sinne, sier Kjølvik.

Sender skjema
Økonomi- og administrasjonsleder i ImF, Haakon Georg Moe, opplyser at organisasjonen aldri budsjetterer med testamentariske gaver.
− Slik det har vært hittil, ville det vært ren lotto å satse på dette som inntekt. Vi forsøker alltid å budsjettere realistisk med beina på jorden. Men en økning i testamentariske gaver hadde betydd svært mye for totaløkonomien til både kretsene og Forbundet sentralt.
Han legger til at ImF er behjelpelig med veiledning til å sette opp testamente for dem som ønsker det.
− Ta kontakt, så sender vi testamente-skjema, sier Moe.

– Drømmeåpning!

Av Kristin Tonning-Olsen STORSAMLINGER: Her, i Ålesund Bedehus, holder Sunnmørskirka til.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN – Dette oversteg alle forventinger vi hadde på forhånd. Jeg hadde riktignok fått signaler om at flere skulle komme tilreisende fra distriktet. Men at det skulle komme 250 stykker, og det folk i alle aldre, det hadde jeg ikke trodd, sier en […]

Av Kristin Tonning-Olsen

 Ålesund Bedehus...

STORSAMLINGER: Her, i Ålesund Bedehus, holder Sunnmørskirka til.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

– Dette oversteg alle forventinger vi hadde på forhånd. Jeg hadde riktignok fått signaler om at flere skulle komme tilreisende fra distriktet. Men at det skulle komme 250 stykker, og det folk i alle aldre, det hadde jeg ikke trodd, sier en oppglødd Furnes dagen derpå. Han kan fortelle at det rullet inn hele 15.000 kroner i de sunnmørske kollektbøssene.
– Det at det kom inn så mange penger, viser at folk virkelig har et engasjement for Sunnmørskirka. Man gir ikke så mye hvis man ikke mener noe med det, tror Furnes.

Vil skape glød.
Søndag gikk altså Sunnmørskirka sitt første offisielle møte av stabelen i Ålesund Bedehus i Ålesund sentrum. Forsamlingen har eksistert på tankeplanet i åtte-ti år. Men det var først i fjor at en arbeidsgruppe satte seg ned for å se på mulighetene for et slikt møtepunkt som Sunnmørskirka skal være.
– Vi tenker oss at dette skal være et sted der folk skal hente inspirasjon og oppmuntring til sitt lokale engasjement. For det er nemlig vårt ønske; at folk som går i Sunnmørskirka også skal gå i sine forsamlinger der de hører hjemme. Vi håper at Sunnmørskirka kan være med på å gjøre de lokale forsamlingene rikere, og skape en ny glød i disse forsamlingene. Furnes sier at Sunnmørskirka også skal være et sted å feire og et sted der folk kan få alt under ett tak; dåp, nattverd og konfirmasjon.
– Men lokalt, der driver man mer utadrettet arbeid, som for eksempel Alpha-kurs.

Lederskap ikke klart. 
Sunnmørskirka har ikke valgt lederskap enda. Det skal komme på et senere tidspunkt.
– Vi tenker oss at vi først skal ha et par storsamlinger. Så vil vi ha et innføringskurs i vår en gang, der folk kan bli kjent med vår lære, vårt ståsted og vår kultur. Etter det er gjort, vil folk kunne tegne medlemskap. Og så ser vi nærmere på hvem som skal lede forsamlingen, hvem som skal sitte i styret, og hvem som kommer til å utgjøre hyrderådet, sier Furnes. Han skal selv, sammen med resten av Sunnmøre Indremisjon og generalsekretæren ha tilsyn med Sunnmørskirka.
– Det blir ikke meg som skal lede forsamlingen. Det hadde blitt å blande kortene.

 

Superverver vant pris

ÆRE VÆRE: Han vervet seg til seier, heder og ære samt flere påskjønnelser: Sambåndets nøkkelbånd til de nye abonnentene han kommer til å verve i 2006, en pose twist og en spesialdesignet seiersplakat.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Kristin Tonning-Olsen Sambåndet fikk til sammen hele 749 nye abonnenter i 2005. 21 av disse klarte den konstituerte […]

Superververen Bjarte...
ÆRE VÆRE: Han vervet seg til seier, heder og ære samt flere påskjønnelser: Sambåndets nøkkelbånd til de nye abonnentene han kommer til å verve i 2006, en pose twist og en spesialdesignet seiersplakat.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Sambåndet fikk til sammen hele 749 nye abonnenter i 2005. 21 av disse klarte den konstituerte landsungdomssekretæren å skaffe til veie. Med stor iver og overbevisningsevne hanket han i land over to titalls nye lesere til Indremisjonsforbundets beste blad.
– Jeg meldte meg på den interne vervekonkurransen på kontoret i håp om å vinne en tur til Israel for to. Det var nemlig den store vervepremien som skulle trekkes ut på arbeidermøtet i desember, sier Hammer Aarland som endte opp med å se langt etter Isralesturen. Den var det nemlig tidligere seniorkonsulent Annbjørg Barane som vant på loddtrekning. Likevel var det Hammer Aarland som hadde vervet flest. Barane hadde vervet 17 stykker ved årets slutt, Hammer Aarland slo dermed Barane med fire abonnenter.

Gave til misjonen.
Hammer Aarland mener nøkkelen til seier ligger i å kunne se den enkelte potensielle abonnement sine behov:
– Jeg fokuserer på hvorfor folk skal abonnere. Her gjelder det å se hva den enkelte kan like. Noen vil holde seg oppdatert på nyheter, andre vil lese gode reportasjer og noen setter pris på å kunne bruke reiseruten som bønneliste. Jeg legger også vekt på at det å abonnere på Sambåndet er å gi en gave til misjonen. Det går rett hjem hos mange, sier den ivrige ververen. Han mener det hjelper godt på vervingen at han selv er overbevist om kvaliteten på Sambåndet.
– Jeg synes Sambåndet er et flott blad som holder meg oppdatert om organisasjonen jeg jobber i. Dette passer jeg på å fortelle folk som kan komme til å abonnere.

Spør og spør igjen.
Nå satser superververen på å skaffe mange abonnenter også i 2006.
– Jeg har vel ikke satt meg noe endelig mål for hvor mange jeg skal verve i år, men det må nå minst bli like mange som i fjor, sier Hammer Aarland. Han legger ved et par vervetips til alle som vil bli like flinke som han selv og Barane:
– Husk å ta med et eksemplar av Sambåndet når du er ute og verver. Bla opp og vis folk bladet. Og så; hvis folk sier nei takk til et abonnement, så spør igjen!

 

– Vil bli skiljelinjer som merkes

ENGASJEMENT: Leif Jarle Theis (t.v.) og Kjetil Aano hadde innvendingar til Hallaråker sine synspunkt. Her er dei i samtale med landsstyreleiar i NMS Lars Gunnar Lie. FOTO: SAMBÅNDET Av Kjell Hauan Organisasjonanes Fellesråd (OF) har ti medlemsorganisasjonar som samla seg til årsmøte i Bergen 5. januar. Møtet vert avslutta laurdag 7. januar.I sin timeslange tale […]

 Theis og Aano
ENGASJEMENT: Leif Jarle Theis (t.v.) og Kjetil Aano hadde innvendingar til Hallaråker sine synspunkt. Her er dei i samtale med landsstyreleiar i NMS Lars Gunnar Lie. FOTO: SAMBÅNDET

Av Kjell Hauan

Organisasjonanes Fellesråd (OF) har ti medlemsorganisasjonar som samla seg til årsmøte i Bergen 5. januar. Møtet vert avslutta laurdag 7. januar.
I sin timeslange tale var Hallaråker innom mange aktuelle spørsmål, mellom anna kyrkjesituasjonen i Noreg.
– Dersom lærenemnda i Den norske kyrkja (Dnk) kjem fram til godkjenning av homofilt samliv, har dei plassert seg i same kategori som paveembetet, sa OF-formannen..
– Om dette skjer, viser det at menneskeleg autoritet ligg i botn – og ikkje det reformatoriske prinsippet «Skrifta åleine», meinte han.
– Inkludering av homofilt samliv som legitim kristen måte å leva på, vil få dramatiske konsekvensar for relasjonar i Den norske kyrkja. Her vil det bli skiljelinjer som må merkast, understreket Hallaråker.

Samtalen etter Hallaråkers tale avdekka usemje mellom OF-medlemmane, sjølv om fleirtalet støtta Hallaråker sitt syn.
Generalsekretær i NMS Kjetil Aano gav til kjenne at hans organisasjon ønskte å fortsetja i Dnk sjølv om utfallet i Lærenemnda blir ei godkjenning av to syn på homofilt samliv.
– Men dette betyr ikkje at vi endrar vårt syn om at vi ser ekteskapet mellom ein mann og ei kvinne som Bibelen sin ramme for samlivet, sa Aano som også understreket at vi må tenkja over korleis vi kommuniserer med omverda.
Det var nok Leif Jarle Theis frå Norges KFUM-KFUK som var mest usamd med Hallaråker.
– Eg ønskjer at lærenemnda skal konkludera med at kyrkja kan leva med to syn på homofilt samliv. Eg ønskjer at vi skal tala med små bokstaver her. Vi må ikkje gjera dette til eit vedkjenningsspørsmål, sa Theis og viste til utviklinga i organisasjonane sitt syn på kvinnelege prestar. Han var også usamd i at organisasjonar i Dnk skulle kunne seia frå seg biskoppelig tilsyn.

Fleire takka Hallaråker for tydelig tale.
– Vi må bevisstgjera oss på vår evangelisk lutherske basis, sa generalsekretær i Normisjon, Rolf Kjøde. Han meinte dette var noko vi kunne væra stolte over.
– Salme 119 med sine 176 vers omtaler Guds ord i positive ordelag. Kvifor er det så vanskeleg for oss å gjera det same? Guds ord er Guds gode vilje for menneska. Det gir salighet, men det også godt for menneske i det timelige liv, sa Kjøde.

Les Karl Johan Hallaråker sin tale her.
 

Permisjon light for generalsekretæren

FORDYPNING: Karl Johan Hallaråker skal fra 15. februar jobbe spesielt med tilrettelegging av åndelig lederskap på bedehuset. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Egill J. Danielsen I perioden 15. februar til 1. september vil generalsekretær Karl Johan Hallaråker være fritatt for en del av de daglige lederoppgavene ved ImFs hovedkontor på Bildøy. Hallaråker skal hovedsakelig fordype seg i […]

Hallaråker

FORDYPNING: Karl Johan Hallaråker skal fra 15. februar jobbe spesielt med tilrettelegging av åndelig lederskap på bedehuset.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

I perioden 15. februar til 1. september vil generalsekretær Karl Johan Hallaråker være fritatt for en del av de daglige lederoppgavene ved ImFs hovedkontor på Bildøy. Hallaråker skal hovedsakelig fordype seg i spørsmål om åndelig lederskap på bedehuset. I tillegg skal han jobbe spesielt med økonomi og organisering i ImF – blant annet nyordning av misjonstilskuddet som er kretsenes ”kontingent” til Forbundet sentralt.

Hallaråker har jobbet i 22 år som generalsekretær og rektor på Bildøy, og skulle egentlig  fra 15. februar ha en ren studiepermisjon for kun å jobbe med konkret tilrettelegging av åndelig lederskap og tilsyn i Indremisjonen.
– Manglende avklaring om misjonstilskuddet fra kretsene, samt andre store oppgaver som omorganisering av ImFs skoledrift har imidlertid ført til at det ikke blir en fullstendig permisjon for meg likevel, sier Hallaråker.
Han vil fungere som generalsekretær hele perioden, men en del daglige lederoppgaver på kontoret vil bli delegert til Kjell Hauan.

Nye ImF-nettsider

Av Kristin Tonning-Olsen Merk deg nettadressen sambaandet.no. Det blir nemlig den nye adressen til bladet Sambåndet og til Sambåndet forlag. Her finner du nytt fra Sambåndet, mulighet til å abonnere på bladet, og her finner du presentasjoner av bøker fra Sambåndet Forlag. I tillegg er det her enkel tilgang til imf.no, som er Indremisjonsforbundetshjemmeside, vestbok.no, […]

Av Kristin Tonning-Olsen

Merk deg nettadressen sambaandet.no. Det blir nemlig den nye adressen til bladet Sambåndet og til Sambåndet forlag. Her finner du nytt fra Sambåndet, mulighet til å abonnere på bladet, og her finner du presentasjoner av bøker fra Sambåndet Forlag. I tillegg er det her enkel tilgang til imf.no, som er Indremisjonsforbundetshjemmeside, vestbok.no, bokhandelenVestboks elektroniske nettbokhandel og bbb.vgs.no, Bibelskolen Bildøy sin plass på verdensveven. Alle sidene har fått en real ansiktsløftning.

– Den største forskjellen på disse sidene nå i forhold til før, er funksjonaliteten og mulighetene som nå finnes der. De er enklere å bruke, og forbindelsen mellom de ulike nettstedene er kortere, sier Kjell Hauan.

Felles uttrykk.
Medielederen har selv vært sentral i utarbeidelsen av de nye sidene sammen med firmaet Aeston.
− Det er Aeston som har laget de gamle sidene våre også, sier Hauan som er godt fornøyd med resultatet av lang tids jobbing.
− Tanken er at alle sidene skal ha et felles grafisk uttrykk, og noen elementer går igjen på de ulike sidene. Likevel er hvert enkelt nettsted unikt, og nettstedene er lett gjenkjennelig. Sambåndets sider har for eksempel fått de samme fargene som de nye fargene til bladet, sier Hauan.

Kretsene velkommen.
Hauan oppfordrer nå de ulike kretsene i Indremisjonsforbundet til å benytte seg av den nye internett-malen.
− På de nye internettsidene har vi lagt til rette for at kretsene kan få sine egne nettsider i systemet. Gjør de det, vil det være enklere for folk flest å bruke ImF sine sider og finne frem på dem. I tillegg er det økonomisk mye gunstigere for kretsene å koble seg opp til ImFs sider enn å lage egne, uavhengige sider, sier Hauan. Han legger til at de kretsene som ønsker å knytte seg til ImF sin hovedside, skal legge inn alt stoffet selv og ha full tilgang til sine egne sider.
− Det er hver enkelt krets som betjener sine sider, men alle som vil skal kunne ha tilgang til sidene, sier Hauan og fortsetter:
− Så nå er det opp til hver enkelt krets hva de vil gjøre. Malen er i hvert fall klar.