Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet (ImF) har nå gitt sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sin innstilling. Her anbefaler ImF det tredje alternativet i innstillingen; en selvstendig folkekirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Om kirken skal ivareta sitt oppdrag som lys og salt i landet, må den kunne operere fritt i forhold til styresmaktene og bunden av Guds ord, bare forpliktet på kirkens bekjennelse. ImF er også urolig for utviklingen der politikerne mer og mer bruker statskirkemakten til å diktere kirkens lære og praksis.
ImF frykter også at en lovforankret folkekirke blir ennå mer i politikernes hender. «Dersom Stortinget framleis skal ha hand om dei djupaste lovspørsmåla, blir kanskje denne ordninga enno meir i politikarane sine hender når dei ikkje lenger blir bundne av Grunnlova sitt ”filter”. Forslaget er tydeleg eit kompromiss med mange ulike premisser. Det gjer det også uvisst og kan gje vilkårlege løysingar i ulike storting.» 

Les høringsuttalelsen her.

UTFORDRER KIRKEMØTET: generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, sammen med generalsekretær Ola Tulluen i NLM, etterlyser tydelighet fra Kirkemøtet. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

 

Et eventuelt skille mellom stat og kirke vil i praksis gjøre Kirkemøtet til det øverste organ for kirken, uten at generalsekretærene jubler av den grunn. Kompromissene vil bli for mange på bekostning av teologien, mener de.

«Vi har stor forståelse for at kirkemøtet ønsker å avvikle statskirken. Men ingen må la seg forlede til å tro at det i seg selv endrer kirken på grunnleggende vis. Årets kirkemøte har til fulle vist at kirkens største krise ikke er kirkens styreform, men kirkens pluralisme. I dag taler kirken med to tunger i mange spørsmål.»

 

Savner klare signal

Et av disse spørsmålene er etter generalsekretærenes mening, homofilispørsmålet og de liker dårlig signalene fra alle de som ønsker å gi rom for to ulike syn, inkludert signalene fra den nyvalgte kirkerådslederen Nils Tore Andersen.

 

«Vi hadde håpet at Kirkerådslederen ville gi klare signaler om at det er umulig å «leve med to syn».  Det er ikke kirkens oppgave å «søke kompromisser» i en så viktig sak. Sagt med all tydelighet: Homofilispørsmålet har relasjoner til kirkens sentrale lære. Vi for vår del fastholder at å si ja til homofilt samliv betyr å sette en strek over Bibelens ord og dermed over Bibelens autoritet. Den som aksepterer homofilt samliv, velsigner det Bibelen kaller synd. Slik blir selve frelseslæren rokket: Bibelen lærer at en kristen ikke kan si ja til synden og fortsette som en kristen.»

 

Press på de konservative

De finner det likevel positivt at det fortsatt er plass til personer med en klassisk kristen teologi i lederskapet, men frykter at både Olav Skjevesland (preses), Jens Petter Johnsen (kirkerådsdirektør) og Nils Tore Andersen (kirkerådsleder) vil bli usatt for et sterkt press som kan føre til at viljen til kompromiss blir større enn motet til å tale klart.

«Hvis det skjer, kan faktisk disse tre bli årsak til at vranglæren får enda større plass i vår kirke. Deres bakgrunn og tillit i mye av misjonsfolket kan faktisk bli et farlig tåketeppe over vranglære og bibelstridig teologi om de ikke står fast på Bibelens grunn.»

 

De to organisasjonslederne ønsker seg også en åpen kirke slik kirken selv gjør, men ikke på tvers av Bibelens Ord.

«Ingen må oppleve at kirkedøren lukkes igjen. Samtidig er det avgjørende å fastholde at veien til kirkens prekestol bare er åpen for den som helt og fullt forkynner Bibelens budskap. Kirken skal være for folket og ikke av folket.»

 

 

VIL SAMTALE: Svein Granerud i Normisjon vil  først snakke med Andersen. KPK-FOTO: NORMISJON

 

Av Ole Andreas Husøy, KPK

I Normisjon er det en viss uro å spore på bakgrunn av de uttalelser Andersen har kommet med etter at han ble valgt. Andersen uttalte etter valget at han er svært åpen for å drøfte homofile i vigslede stillinger i kirken.
– Men vi ønsker ikke å kommentere dette før vi har fått anledning til å snakke med Andersen, sier seksjonsleder for Normisjon i Norge, Svein Granerud.
Når det gjelder Andersens lederegenskaper, har Granerud bare positive ting å si. – Vi kjenner ham som en dyktig leder og brobygger.
– Hva hvis Arne Grønningsæter var blitt valgt i stedet for Andersen?
– Vi forholder oss til det kirkens organisasjoner og medlemmer står for. Men vi deler ikke Grønningsæters syn på homofilt samliv og hans syn om at det må åpnes for at homofile kan ha vigslede stillinger.

Problematisk
Granerud mener det vil bli problematisk for Normisjon dersom Kirkemøtet i framtiden skulle gå inn for to likestilte syn i homofilisaken. – Slik vi ser det har Skriften bare ett syn på dette, sier han.
– Kan dette bli så problematisk at Normisjon vil danne et eget kirkesamfunn?
– Normisjon har ingen planer om å danne frikirke. Vår visjon er å være en evangelisk luthersk bevegelse for misjon og evangelisering, sier Granerud.

Nei til eget kirkesamfunn
– Jeg gratulerer Nils-Tore Andersen med valget. Jeg kjenner ham godt og har bare positive ting å si om ham. Han vil bekle vervet på som leder i Kirkerådet på en god måte. Av hensyn til det troende lekfolk håper jeg at han vil vise fasthet i viktige spørsmål, sier generalsekretær Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
– Hvordan ville du reagert dersom Arne Grønningsæter var blitt valgt i stedet?
– Jeg har merket meg at Grønningsæter ønsker å favne bredt, og ikke ønsker noe ensidig fokus på sine holdninger i homofilispørsmålet. Grønningsæter har sikkert egenskaper som kunne gjort ham til en god leder på mange måter, men vi er kritisk til hans homofilisyn.

Grønningsæter og Bore
– Men er Grønningsæters syn på dette spørsmålet særlig annerledes enn det avtroppende kirkerådsleder Thor Bjarne Bore har?
– Kanskje ikke. Men Grønningsæter er uttalt homofil og lever i homofilt partnerskap. Det er forhold som etter vårt syn vil være belastende for en kirkerådsleder.
– Hvordan vil NLM reagere dersom Kirkemøtet en gang i framtiden vedtar at det skal være to likestilte syn i Den norske kirke i homifilispørsmålet, og at det fra Kirkemøtets side åpnes for at lesbiske og homofile kan inneha vigslede stillinger i kirken?
– NLM er som organisasjon ikke medlem av Den norske kirke, så det store spørsmålet er ikke hvordan vi som organisasjon reagerer. Men en del av våre medlemmer ville nok føle situasjonen vanskelig – alt etter de lokale forhold.
– Aktualiserer en eventuell slik utvikling at NLM danner eget kirkesamfunn?
– Nei, det er uaktuelt slik vi ser det i dag. I utgangspunktet er vi en misjonsorganisasjon som skal bruke ressursene på andre måter enn å bygge kirkesamfunn her hjemme. Men det kan nok bli økt oppmerksomhet på forsamlingsbyggende arbeid både i vår og andre kristne organisasjoner, sier Tulluan.

Viktigste hvor man lander
– Nils Tore Andersen er en av mine gode venner, og jeg ønsker ham lykke til med vervet, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet.
Han har merket seg at Andersen starter med et åpent sinn når det gjelder synet på homofilt samliv og om homofile kan ha vigslede stillinger.
– I denne saken er ikke det vikti

PLASS TIL ALLE: Therese Hellesøy og Grete Dåvøy Dale gjør klart for basar. De vil at det skal være plass til alle i Rong Bedehus. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

– Hvorfor sitte fire, fem personer på hvert bedehus når man kan være mange sammen til stormøte? Slik tenkte ildsjelene bak I.N.R.I-fellesskapet på Rong Bedehus i Øygarden utenfor Bergen.

1. oktober startet de opp. Første møte samlet 120 mennesker. Andre og tredje møte 60-80 personer. Therese Hellesøy og Grete Dåvøy Dale i initiativgruppen fikk nesten bakoversveis.

– At Gud skulle svare slik! Prosjektet er født i bønn. Vi er mange som har bedt for det kristne fellesskapet i Øygarden lenge. Nå ser vi at Gud virker. Dette er fantastisk, sier Therese Hellesøy.

Framgang
Hun tror det er stort behov for en indremisjonsforsamling med lav terskel i området. Vi ønsker at folk som vanligvis ikke går på møte skal føle seg hjemme her. Vi vil ha det høyt under taket, forklarer Therese, og viser til forsamlingens motto: «Her er det plass for alle».

Det hele begynte med en cellegruppe i januar 2005. Therese, Grete og to andre kvinner ba for vekst i Guds rike i nærområdet. Så begynte ting å skje. I løpet av halvannet år har denne cellegruppen blitt til fem grupper, som nå danner basis for I.N.R.I-fellesskapet.

– Det har vært en vanvittig vekst, sier damene, og innrømmer at det har gått så fort at formelle strukturer ikke er helt på plass ennå. Foreløpig ledes forsamlingen av et interimsstyre. Foruten Therese og Grete består det av Bente Guntveit, Kari S. Rong, Synnøve Voldsund og Martin Blom.
– Ikke akkurat mannsdominert styre dette?
– Jo, Martin veier opp for flere! ler Therese og Grete.

Bibelsk grunn
Kvinnene står sentralt i forsamlingen – også i det praktiske. Når Sambåndet møter dem holder de på å gjøre i stand til basar. De forteller om god respons – også fra eldre indremisjonsfolk i området.

– Også de opp i årene kommer på møtene. Noen synes kanskje at musikken er litt høy, men kommer igjen og støtter opp. Slik vil vi ha det; møtene skal være for alle.

Therese understreker at den nye  bedehussatsingen står på tradisjonell bibelsk grunn sammen med Øygarden Indremisjon. Forsamlingsdannelsen har skjedd i samråd med Nordhordland Indremisjon, som er kretsen de sokner til.

SAMARBEID: – Kvar onsdag klokka 9 i 18 år har vi snakka saman, seier Per Arne Dahl om teiknaren Ulf Aas (t.v.). Aas har gjennom desse 18 åra illustrert Dahls søndagsbetraktingar i Aftenposten FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK

Av Ole Andreas Husøy/KPK

Det er ei bok som handlar om at det er nødvendig med forenkling, og som han har tileigna to personar. Den eine er teiknaren Ulf Aas som gjennom 18 år har illustrert Dahls søndagsbetraktingar i Aftenposten. Den andre er Erik Dammann – ”mannen med det enkle og avgjørende budskap om forenklingens nødvendighet”.
– Mange opplever at livet rotar seg til og blir overbooka. Vi blir forførte av det eksentriske og kostbare. Vi føler at lykka er alle andre stader enn der vi er, sa Dahl då boka vart presentert torsdag.
Ein av Dahls barnelærdomar er at lykka er bunden til kvardagslege ting.
– Far lærte oss respekt for måltida. Vørdnaden for måltidsfellesskapen er blitt mykje endra dei seinare år. Og gleda over det enkle måltid er erstatta av gastronomisk forfengelegheit, seier han.
Dahl meiner at alt for mange har kompasset innstilt på kva ein sjølv har lyst til. – Eg skulle ønskje at vi kunne orientere oss meir ut frå kva som er til andres beste, seier han. – At vi blir rykte ut av individualismens lyst og tenkjer meir på fellesskapen.
Med seg på bokpresentasjonen hadde han Venstre-nestleiar Olaf Thommesen og musikar Sigmund Groven. Thommesen var sjukemeld i eit år etter å ha blitt ramma av hjernebløding. Det har gitt høve til å reflektere over livet. – Eg vil bruke kreftene framover på å vere meir til stades der eg er, framfor å vere til stades dit eg er på veg, seier han.
Sigmund Groven reflekterte mellom anna over dei utallige valmoglegheiter vi blir bombarderte med kvar dag.