VAL: Asle Hetlebakke, t.v., er formann i valkomiteen med Helge Kleven som sekretær. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Det blir eit reelt formannsval

/1 Comment/i , /av

Sitjande nestformann Gabriel Pollestad eller utfordrar Kjell Hauan blir i november valt til ny formann i ImF.

– Me er trygge på at me har funne to gode kandidatar, seier formannen for valkomiteen, Asle Hetlebakke, til Sambåndet.

Valkomiteen er ikkje heilt i mål med alle dei 12 namna dei ønskjer å leggja fram for generalforsamlinga (GF) under Leiarkonferansen 8.–10. november. Men Hetlebakke går no ut med dei to som har sagt seg villige til å stilla som formannskandidatar.

Gabriel Pollestad er altså sitjande nestformann i ImF-styret, tidlegare krinsstyreleiar i ImF Rogaland og dagleg leiar og styreleiar for fleire aksjeselskap. Kjell Hauan har tidlegare vore kretssekretær i dåværande Flekkefjord indremisjonskrets, medieleiar i ImF, då han i ein periode òg var fungerande generalsekretær, og administrasjonsleiar i ImF Sør. Han arbeider i dag som lastebilsjåfør.

Fleire har sagt nei

Noverande ImF-formann, Odd Asbjørn Nybø, kunne ikke attveljast til ImF-styret grunna tidsavgrensinga som ligg i lovane, noko han varsla under Medarbeidardagen i fjor. Styrevalet i 2019 blir dermed òg eit formannsval. Slik var det òg på førre GF, i Ålesund i 2016, då Nybø vart valt med Gabriel Pollestad som den andre kandidaten. Nybø har altså site tre år som formann.

– Dersom sitjande formann gir seg, skal det helst vera to kandidatar til dette vervet. Ganske fort blei det avklart at sitjande nestformann ville stilla, og me vurderte å berre ha han som kandidat, men me ønsker eit reelt val, seier Asle Hetlebakke.

Formannen i valkomiteen kan fortelja at dei òg har vore i kontakt med fleire enn Pollestad og Hauan om vervet som formann, men at det er desse to som har svara ja og som komiteen stiller seg bak.

Erfaring

– Til formannsvervet har me sett etter personar med erfaring frå leiing, både i styre- og yrkessamanheng. Då kom namnet Kjell Hauan på bordet, seier Hetlebakke.

Valkomiteen har ikkje først og fremst lagt vekt på kva utdanning formannskandidatane har.

– Den andelege leiarerfaringa er viktig. Samstundes skal jo òg styreformannen leia det som kan samanliknast med ei bedrift med tilsette. Komiteen trur at me med har to kandidatar som kjenner indremisjonsfamilien både sentralt, på kretsplan og det lokale arbeidet. Dette siste er nesten ein føresetnad for å kunne leia ein organisasjon som ImF, peikar Hetlebakke på.

Kvar sin stil

Komiteen har hatt samtalar med både generalsekretær Erik Furnes og avtroppande formann Odd Asbjørn Nybø om kva dei to toppleiarane i dag tenkjer framover.

– Dei seier at generalsekretær og formann til ei kvar tid må finna sin stil og sin delegering, fortel Hetlebakke.

Krevjande

– Kva trur du vil vera dei mest krevjande oppgåvene som den nye formannen må gå inn dei næraste tre åra?

– Det kan delast inn i internt og eksternt. På grasrota er det nok ei forventing om at styret stakar ut ein endå tydelegare kurs framover. Det er press frå ulike sider om kor store endringar ein vil ha, til dømes dette med forsamlingsbygging. Å sy saman organisasjonen framover vil nok bli ei utfordring, meiner Hetlebakke.

Og eksternt, frå samfunnet elles, blir det ikkje mykje enklare, slik valkomiteformannen vurderer det.

– ImF er ein konservativ organisasjon. Både skulane våre og kretsar og lokale forsamlingar kan fort møta eit endå sterkare press når det til dømes gjeld samlivsetiske problemstillingar. Kva skal ein forkynna? Det kan nok bli tøffare reint generelt å stå på Bibelen. ImF frontar eit syn som samfunnet rundt oss er ueinig i, og der me nå òg har fleirtalet i Den norske kyrkja mot oss, peikar Asle Hetlebakke på.

Sambåndet kjem tilbake med resten av lista til styrevalet når den er klar. 

30 ÅR: Omsetjarar frå norsk, finsk og svensk side av grensa har jobba med den nye nordsamiske Bibelen i 30 år. Her er Ole Henrik Magga og Berit Frøydis Svineng Johnsen under arbeidet med godkjenninga av Biibbal 2019. FOTO: Bibelselskapet

Feirar ny bibel tre dagar til ende

/0 Kommentarer/i , /av

Ny nordsamisk omsetjing av Bibelen får ringverknadar for alle delar av den samiske kulturen.

Den nye nordsamiske omsetjinga av Bibelen blir lansert offisielt med brask og bram i Kautokeino komande helg. Arbeidet med omsetjinga har tatt 30 år, og no i 2019, som er Unescos internasjonale år for urfolkspråk, lanserer bibelselskapa i Noreg, Sverige og Finland Biibbal 2019.  (Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon.)

I ei pressemelding fortel Bibelselskapet at ei ny bibelomsetjing har ringverknader til alle delar av den samiske kulturen, ikkje berre den kyrkjelege. Mellom anna gjeld dette normering av det nordsamiske skriftspråket.

– Teamet av omsetjarar har vore samansette av personar frå norsk, finsk og svensk side av grensa – og dei har funne fram til ei felles rettskriving og språkstil som omfattar heile det nordsamiske språkområdet, skriv dei.

Etterlengta omsetjing

Den førre nordsamiske bibelomsetjinga er frå 1895. Språket går heilt tilbake til 1870-talet og var ikkje lenger enkelt å forstå. Derfor er den nye omsetjinga svært etterlengta.

– Det førre skriftspråket er det mange som ikkje beherskar lenger. Det er òg nokon stadar i den bibelen som er uforståelege for mange, dei har måtta ty til andre språk for å forstå innhaldet i setningar. Dette er no vorte retta opp. Difor er ikkje den nye omsetjinga berre ei rein omsetjing, men språket er òg modernisert så det er forståeleg for oss som lever i dag, sa leiar for Samisk kyrkjeråd, Sara Ellen Anne Eira, til Kristeleg Pressekontor då omsetjinga var godkjend.

Bibelselskapet trur den nye omsetjinga kan få ei spesiell tyding for samiskspråklige kyrkjegjengarar.

– Bibelen følgjer menneska ved dei store overgangane til livet, som dåp, konfirmasjon, bryllaup og gravferd. Språket som møter oss ved dei store hendingane i livet, får ei spesiell tyding og går inn i kultur og samfunn, skriv dei.

Bibelseminar og feiring

I samarbeid med Samisk høgskule (Sámi allaskuvla) feirar bibelselskapa bibellanseringa helga 23.-25. august med ei rekke seminar og anna program.

– I eit av seminara blir det òg presentert bibelomsetjing og språkarbeid til fleire av dei samiske språka: sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk, skriv Det norske bibelselskapet, som har invitert presse frå heile det samiske området til lanseringa.

I tillegg til ulike seminar om bibellesing, språk og lingvistikk vil programmet bestå av tekstlesing, song, musikk, foredrag og festgudsteneste. KPK

REKORD: KVS-Lyngdal har aldri hatt så mange elever som denne høsten. Ikke alle har fått plass på internatet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Sprengfulle ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

KVS-Lyngdal og Bildøy Bibelskole må "ut på bygda" for å få plass til alle elevene, og KVS-Bygland passerte 60 elever - med erfaringsbasert håp om flere.

‘- 343 elever har begynt, og det er det høyeste elevtallet vi har hatt, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal på vei hjem etter at første skoledag er over.

– 94 studenter har startet skoleåret, avbryter rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole et møte for å fortelle sambåndet.no.

– Elevtallet hos oss landet på 61, melder rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland, som det også i år var knyttet aller mest spenning til.

Lyngdal

Vi begynner med KVS-Lyngdal. Rektor Ståle Andersen er godt fornøyd med 342 elever, som er om lag 30 flere enn forrige skoleår. En viktig årsak er den nye klassen i studiespesialisering som skolen fikk godkjent – etter at Kunnskapsdepartementet overprøvde Utdanningsdirektoratet.

– Denne klassen ble helt full, konstaterer Andersen, som legger til at det også er fullt på idrett.

Så er det noen færre elever på IKT Service enn forrige skoleår, og det samme er tilfelle på naturbruk.

– At det er nedgang på IKT Service kan ha sammenheng med at det er på vei ut hos oss, sier Andersen.

– Har dere plass til alle elevene som ønsket å bo på internatet?

– Vi måtte faktisk leie et hus utenom for dette skoleåret. Vi ser på løsninger for det fram mot neste skoleår, sier Ståle Andersen. 

Bildøy

Det viser seg at også Bildøy bibelskole måtte ut av internatbygningen for å få plass til alle 94 studentene som møtte fram til skolestart i helgen.

– Vi har leid en kjellerleilighet til noen av T2-studentene, forteller rektor Gunnar Ferstad.

Som sambåndet.no kunne melde 31. juli, hadde hele 96 studenter takket ja til plass ved Bibelskolen i høst. Før åpningshelgen hadde to av disse, som skulle gått i Krik-klassen meldt fra at de ikke kom likevel.

– 94 studenter betyr at alle som hadde sagt de skulle komme, møtte fram, sier Ferstad, som med dette kan glede seg over en vekst på nesten 50 prosent sammenlignet med forrige skoleår.

Skolen har nå startet innkjøringsdagene. 

– Det skal bli spennende å bli kjent med studentene. Nå har vi hatt det første møtet med dem, og det virker veldig lovende, sier rektoren.

Før han vender tilbake til møtet sitt, kan Ferstad også si litt om fordelingen rent kjønnsmessig:

– Det er mange gutter. 38 av 68 på førsteåret er gutter, sier Gunnar Ferstad.

Bygland

I Setesdal har rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland gått nøye gjennom tallene for oppstarten i helgen. To streker er foreløpig satt under tallet 61 – 38 gutter og 23 jenter.

– En flott gjeng, konstaterer han.

KVS-Bygland hadde dette skoleåret et mål om 63 elever og hadde lenge et håp om 65. 

– Vi håper fortsatt på 65 elever. De siste årene har det vært tradisjon for at noen dukker opp i løpet av de første ukene etter oppstart, sier Røykenes.

Et elevtall på 60 har lenge vært nevnt som et minimum for at skoleøkonomien skal bære seg. Røykenes opplyser at det i forkant av dette skoleåret også er gjort konkrete tiltak for å styrke økonomien.

– Ansatte fikk tilbud om å gå noe ned i lønn, og mange valgte å være med på det. Lønnsregulering er også utsatt til 1. januar. Så har det vært noen frivillige stillingsreduksjoner. På den andre siden har vi fått mer fra fylkeskommunen til spesialundervisning, opplyser rektor Steffen Røykenes.

SAMMEN: Ugresset klinte mellom hvetekornene. FOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Når Ordet får dømme

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Biskop Atle Sommerfeldt må lære seg forskjellen på å bli støtt og å bli utstøtt.

I forbindelse med sin bannbulle mot forkynner Alv Magnus, har biskop Atle Sommerfeldt klargjort at han fastholder fortapelsens mulighet. Så vet vi det.

Problemet hans med Magnus’ tale er imidlertid at den tidligere UIO-lederen – ifølge Sommerfeldt – dømmer to grupper til fortapelse: de som har «konkrete oppfatninger i enkeltspørsmål», og de som «har transseksuell eller homofil legning» (Vårt Land 17. august). I debatten om talen som blusset opp igjen i uka som gikk, har det vært lite rom for å analysere det Alv Magnus konkret sa i den kontroversielle delen av talen han holdt i Tomb kirke 17. februar. La oss gjøre et forsøk på det.

Såmannen

Det er i Matt 13,34-43 vi finner de aktuelle bibelordene. Prekenteksten var egentlig versene 24-30, om ugresset og hveten, men Magnus hadde avtalt på forhånd at han også kunne ta med Jesu etterfølgende forklaring av lignelsen.

På disiplene spørsmål gjør Jesus det i dette avsnittet klart at «det gode kornet er rikets barn», mens «ugresset er den ondes barn» (v.38). Fra v. 40b til 42a sier Jesus at «ved enden på denne tidsalder» skal «Menneskesønnen sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen.»

Det er for det første verdt å understreke at det er Jesus som sier dette. Mens det var mange som hørte på da Jesus fortalte selve lignelsen (v. 24-30), var det bare disiplene som var til stede da forklaringen ble gitt (se v.36).

Ugresset – anstøt

LIGNER: Hveten t.v. og ugresset klinte. FOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Magnus trekker en linje mellom ugresset og «den ondes barn» og

1. «alt som volder anstøt» og

2. «de som lever i lovløshet».

«Hva og hvem er dette», spør han.

1. «Alt som volder anstøt». Ut fra betydningen av det greske ordet skandala, som på norsk er oversatt med «volder anstøt», utlegger Magnus at dette er «de eller det som vil lede mennesker bort fra Gud og hans vilje». Så langt jeg kan se, er dette en uomstridt forklaring blant bibelfortolkere.

Så aktualiserer Magnus dette ved å peke på de som «sier at vi må slutte å kalle samboforhold som synd», som «oppmuntrer unge til å eksperimentere med sex» og «som sier at du selv må definere hvilket kjønn du er». Videre «dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje». Av sammenhengen framgår det at dette siste handler om likekjønnet ekteskap.

De volder anstøt, og det er noe annet enn bare å ha en oppfatning

Biskopen hevder at Magnus her «dømmer de som har konkrete oppfatninger». Men sitatene overfor viser at de Magnus peker på, går lenger. Det er snakk om aktive handlinger, om mennesker som fremmer oppfatningene aktivt overfor andre. De volder med andre ord anstøt, og det er noe annet enn bare å ha en oppfatning.

Tankene går til et annet ord fra Jesus, i Matt 18,6: «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.» Jeg kan ikke se det annerledes enn Magnus, og dette er svært alvorlige handlinger.

Ugresset – lovløshet

2. «De som lever i lovløshet». Her viser Magnus bl.a. til 1. Kor 6. I v. 9 sier Paulus at «de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike». Apostelen nevner i samme vers «menn som øver utukt med menn» som ett av flere eksempler på å gjøre urett. I v. 11 slår Paulus fast at «slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt hellighet, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds ånd.»

Igjen kan jeg ikke annet enn å følge Magnus: Det fantes noen i menigheten i Korint som hadde ligget under for laster som ville ha ført til at de ikke fikk arve Guds rike. Men disse hadde de omvendt seg fra – tenkt annerledes om – og var, for å sitere Bibelen Ressurs, «åndelig sett renset av Gud», «utskilt som Guds folk» og «erklært rettferdig av Gud på grunn av Kristi frelsesverk på korset».

Bibelen beskriver dette som synd

Når det gjelder aktualiseringen her, framgår det av talen at Magnus særlig tenker på mennesker som lever i homoseksuelle forhold. Bibelen beskriver dette som synd, som det må skje en omvendelse fra og bes om tilgivelse for. «Malen» for dette finnes blant annet i 1. Kor 6, som altså Magnus siterte fra. Det forandrer ikke på saken at Sommerfeldt og andre tier om dette eller søker å bortforklare det.

Skille ut

ILLUSTRASJONSFOTO: FREEBIBLEIMAGES/NAZARETH VILLAGE

Så står det i v. 41 og 42 i teksten om englene som skal «sanke ut av hans rike» de to gruppene vi har nevnt ovenfor, «og de skal kaste dem i ildovnen». Dette er det lite hyggelig å lese, og det er ingen tvil om at man kan bli støtt av det. Men igjen må vi minne hverandre om at det er menighetens Herre som sier dette, Han som vi tror på. 

Magnus understreker at teksten sier at disse to gruppene finnes i «hans rike» (Jesu rike), som han her utlegger som å befinne seg i den kristne forsamling. De er altså ikke utstøtt av mennesker, men de skal en gang «sankes ut» av Guds engler. «De tar ikke feil!», fastslår Magnus.

Det Alv Magnus gjør, er å utlegge teksten bibelsk

Han aktualiserer her med å vise til at vi som innbyggere i et land, må rette oss etter lover og regler. Slik er det også med Guds rike, eller «Jesu program», som Magnus kaller det her. 

Det Alv Magnus gjør, er å utlegge teksten bibelsk. Ved å trekke inn andre skriftsteder lar han Bibelen forklare seg selv. Sommerfeldt burde vite at dette er et viktig reformatorisk prinsipp.

Djevelen

Ett vers til må vi kommentere. Om ugresset sier Jesus (v. 39) at «fienden som sådde det, er djevelen». Bakgrunnen finner vi i det første tekstavsnittet. En mann, Jesus, sådde godt korn, Ordet, i åkeren sin. Men mens gårdsfolkene sov, «kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort (v. 24-25).

Ja, den onde er en realitet, og han ønsker, som Magnus sa, å hindre ordet i å slå rot i oss og gjøre sin gjerning i oss og med oss.

For, som Jesus sa om folket i hans samtid (v.13ff), «de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke». Det er dessverre også en aktuell beskrivelse av vår tid, ikke minst i Norge, der ordet har vært forkynt i hundrevis av år. 

Appell

Så avslutter Alv Magnus med en appell til hver enkelt om hva teksten har talt. Han spør om teksten har vist at «vi enten har representert en fristelse for andre til fall, eller at vi har levet etter eget forgodtbefinnende og gjort vår egen vilje til øverste autoritet i livet». Jeg har kursivert «vi» og «vår». For i motsetning til det Sommerfeldt hevder, tar Magnus seg selv med i ransakelsen, akkurat slik David gjør (Sal 139,23). Om teksten har overbevist om at så er tilfelle, «har vi muligheten til å vende om! Her og nå!», proklamerer Alv Magnus.

Forkynneren tar seg selv med i ransakelsen

Nærlesingen av talen har overbevist meg at Alv Magnus lar Jesu ord dømme, slik Jesus selv sier om «den som forkaster meg» (Joh 12,44ff): «Det ordet jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag» (min kursivering).

Jesu anstøt

Helt fra Jesus startet sin offentlige jordiske virksomhet var det dette han var opptatt av: «Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» (Mark 1,13; Matt 4,17). I Joh 6, kort tid etter å ha mettet fem tusen og gått på vannet, holder Jesus en tale der han – ut fra Bibelen – forklarer hvem han er. Dette likte jødene dårlig – de følte seg nok støtt (!) fordi Jesus sammenlignet seg selv med manna-underet i ørkenen. Resultatet ble at «mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?» «Tar dere anstøt av dette?», repliserer Jesus – underforstått: det vil komme enda mer krevende ord! 

Jesu ord støter, Sommerfeldt, og det må også forkynnelsen gjøre. Men som Jesus også sier i den samme «harde» talen i Joh 6: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.»

«… den som kommer til meg». Det anstøtet kommer heller ikke du unna i din forkynnelse, biskop Atle Sommerfeldt. Ellers er du på ville veier. 

Også publisert i Dagen og på dagensdebatt.no 21.08. og i Vårt Land (forkortet i papirutgaven 21.08.) og verdidebatt.no 18.08.

LIKESTILLING: Ny forskning viser at både kristne og muslimske minoritetsungdom i større grad aksepterer ulike kjønnsroller i religiøs sammenheng enn hjemme og i offentligheten ellers. Illustrasjionsbildet er fra en migrantmenighet på Holmlia i Oslo. Personene på bildet er ikke knyttet til forskningen. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Muslimar ivrar meir for leiarverv enn kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Muslimske og kristne minoritetsungdommar godtar at leiinga i religiøs samanheng er mannsdominert, sjølv om dei forventar likestilling heime og i offentlegheita elles.

Det viser funn som doktorgradsstipendiat Ronald Mayora Synnes har gjort i samband med si phd-avhandling (filosofisk doktorgrad, red.anm.) «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlingar om religion, etnisitet og kjønn» ved Universitetet i Agder.

– I forsamlingane eg har undersøkt, ser ikkje ungdommane på det som eit problem at det er mennene som er leiarar, medan kvinnene lagar mat og passar barn. Denne komplementariteten (som utfyller kvarandre, red.anm.) i kyrkjene opplevast som positiv, seier Synnes til Kristelig Pressekontor.

Forskaren jobbar som høgskulelektor ved NLA Mediehøgskolen. Han opplever at ungdommane ofte grunngir aksepten sin teologisk.

– Dette gjeld særleg når det er snakk om imamar og prestar. Blant muslimane var det høg aksept for at imamen skal vera ein mann, medan blant dei kristne innvandrarungdommane var det meir ambivalent (kjenslevart, red.anm.)  og større spenning på dette punktet, seier Synnes.

Men han understrekar at denne aksepten ikkje strekker seg ut over veggane til forsamlinga.

– Heime blir det forventa at mennene hjelper til med til dømes huslige oppgåver, og at desse blir likt fordelte. Her er argumenta praktiske omsyn og dei samfunnsøkonomiske tilhøva i Noreg, seier han.

Skaper likevel endring

Sjølv om ungdommane aksepterer ulike kjønnsroller i forsamlingane, pressar dei likevel fram endringar der når det gjeld kjønn og forventningar, forklarer Synnes.

– Ungdommane ønskjer mindre kjønnsdeling, og vi ser at ungdomsaktivitetane i moskeane og kyrkjene skil seg frå dei voksnes på dette punktet, seier han.

Han viser til at feiringa av Eid etter fastemånaden Ramadan i mange moskear no føregår samla.

– I dei fleste muslimske land feirar kvinnene og mennene kvar for seg, men i Noreg ønskjer ungdommane å feira med heile familien, slik norsk julefeiring føregår, og dette fører til tilpassing.

Synnes fortel at særleg dei unge prestane og imamane kjem i ein slags forhandlingsposisjon mellom dei unge og foreldregenerasjonen.

– Foreldra kjem gjerne med tradisjonane sine som dei vil fortsetja med, medan dei unge påpeikar at dette er kultur og ikkje nødvendigvis ein del av religionen. Diskusjonane føregår, og sjølv om dei ikkje får gjennomslag for alt, blir forsamlingane tilpassa etter kvart.

DOKTORGRAD:: Ronald Mayora Synnes, som jobber som høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen, disputerte 25. juni for ph.d.-graden med avhandlingen «Ungdom i migrantmenigheter. En studie av forhandlinger om religion, etnisitet og kjønn» tirsdag 25. juni 2019 ved Universitetet i Agder. FOTO: Privat

– Ikkje berre negativt

Ein kartlegging NRK har gjort, viser at 70 prosent av norske moskear ikkje har nokon kvinner i styra sine. Blant kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja var 15 prosent utan kvinner i styret.

Synnes meiner det er mange positive sider som slike undersøkingar ikkje fangar opp.

– Tala fangar ikkje opp det som skjer inne i forsamlingane. Der føregår det tallause diskusjonar, og forsamlingane er på gli i mange spørsmål. Men slike ting tar tid, seier han.

Han meiner òg at tala får eit meir positivt uttrykk dersom ein ikkje samanliknar med Den norske kyrkja, men heller med opphavslandet til trussamfunna.

– I mange muslimske land er kvinner i styret heilt utenkjeleg. Slik sett er det at 30 prosent av styra i Noreg har kvinner, ganske bra. Også i frikyrkjeleg samanheng, både i Noreg og utlandet, er det ikkje ukjent at berre menn har høve til å sitja i styret.

Muslimske trussamfunn i Noreg har litt over 166 000 medlemmer, ifølgje SSB, medan kristne trussamfunn utanfor Den norske kyrkja har nærare 350 000 medlemmer.

Meir leiarvilje hos muslimane

Når det gjaldt vilje til og ønske om å ta på seg leiarverv, fann Synnes ein markant skilnad mellom muslimane og dei kristne minoritetsungdommane.

– I dei kristne forsamlingane eg besøkte, var verken gutane eller jentene opptatt av å vera leiarar. Mange gav utrykk for at dei syntest det verka keisamt, og forsamlingane verka heller ikkje særleg interessert i at dei unge skulle ta over ein dag, fortel forskaren.

Mange av desse kyrkjene fungerer ikkje berre som gudshus, men òg som kulturhus der migrantane kjenner seg heime.

– Ungdommane som er oppvaksne i Noreg, har ikkje det same behovet og kjem heller med kritikk om at det er keisamt, seier Synnes.

I moskeane fann han derimot ei heilt anna haldning.

– I dei muslimske forsamlingane er det ein klar plan om at dei unge skal ta over, og ungdommen blir integrert meir i arbeidet der. Ungdommane her er interesserte i leiarverv og kan tenka seg å bli leiarar etter kvart, fortel Ronald Mayora Synnes.

Han utdjupar at dette gjeld ungdommar av begge kjønn.

– Alle av dei muslimske kvinnelege informantane mine sa at dei var interesserte i leiarverv i forsamlingane sine. Nokon av dei var allereie aktive som ungdomsleiarar. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ILLUSTRASJONSBILDE: Ben White, Unsplash.

Skaper Bibelen terrorister?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR 21-åringen fra Bærum som er siktet for terror og drap, begynte å lese i Bibelen, meldes det. Skulle det gi grunn til bekymring?

Den siktede mannen var fra august 2018 til mai i år elev ved en folkehøgskole, melder en rekke medier. Det framgår at det ikke er en kristen skole. NRK har snakket med flere medelever av 21-åringen, og de forteller blant annet at han i løpet av skoleåret skal ha blitt «stadig mer kristen». «Plutselig fikk han en vanvittig mani rundt Bibelen. Det var et vendepunkt», siteres en av medelevene på. «Jeg tror det at han leste Bibelen forverret ting, for han ble helt oppslukt av den og forsvant mer og mer inn i en slags boble», sier en annen medelev til VG.

I Dagsrevyen mandag fikk vi høre et intervju med rektor på den aktuelle folkehøgskolen (se også første lenke over). Hun kunne fortelle at ledelsen ved skolen hadde både formelle og uformelle samtaler med den nå siktede 21-åringen, uten at det kom fram noe urovekkende. Skoleledelsen hadde heller ikke registrert noe unormalt ved ham da han var elev.

Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig

Man kan spørre seg hvorfor medelevene velger å trekke fram akkurat dette med bibellesingen. Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig.

Så vidt jeg har registrert, har det ikke kommet fram noe om hvorvidt det var bestemte deler av Bibelen 21-åringen var særlig opptatt av, og han har heller ikke selv kommentert sitt forhold til Bibelen. Det er ikke grunn til å legge skjul på at det finnes en rekke voldelige skildringer i Det gamle testamente, skildringer som det er svært viktig å sette inn i en sammenheng. Tilnærmer man seg disse historiene helt isolert, kan det skapes et forkvaklet bilde både av Gud og hva han tillater av handlinger.

GT som historie

Store deler av Det gamle testamente har funksjon av en historiebok og beskriver at Gud valgte seg ut et jordisk folk, jødene, og et jordisk landområde for dem, det vi i dag kjenner som Israel, inkludert Judea og Samaria («Vestbredden»). Bibelen legger ikke skjul på at det bodde mennesker i dette området før jødene kom dit første gang for ca. 4000 år siden. Bibelen er også ærlig på at det var Guds vilje at disse skulle drives bort for at jødefolket kunne ta landet i eie.

I den forbindelse fortelles det om grufulle kriger. Det viktige her er at mange av disse krigene fant sted på Guds befaling. Det er all grunn til å erkjenne at det er vanskelig å forholde seg til dette, men det skjedde altså for å gjennomføre Guds vilje og plan.

Det kan sies mye om bakgrunnen, blant annet at de folkene som ble drevet bort, hadde umenneskelige og syndige skikker som de ikke hadde vendt seg fra, og at bortdrivelsen også var en Guds dom over dette. Jødefolket skulle ikke ta etter disse skikkene.

Krigsskildringene i Det gamle testamente er ikke en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger

Vi kan slå fast at krigsskildringene i Det gamle testamente ikke er en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger – verken som land eller som enkeltpersoner. Om det skulle være disse delene av Bibelen den nå draps- og terrorsiktende 21-åringen var opptatt av, kan altså ikke handlingene hans rettferdiggjøres ut fra det han har lest.

Kidnappet kristendom

Det virker da også til å være andre ting som har vært utløsende, så som bestemte nettforum. 21-åringen skal særlig ha vært opptatt av innvandringspolitikk og skal ha vurdert å oppsøke en organisasjon med røtter i nazismen. Det var da også dette som fikk en av medelevene til å varsle skoleledelsen. 21-åringen snakket også om å ta jegerprøven for å kunne kjøpe våpen, og at man måtte forberede seg på rasekrig. Han ble også oppfattet å ha et kvinnefiendtlig syn. Alt dette og mer til, tyder på en radikalisering som er grunnlagt på andre impulser enn bibellesing.

Å skulle trekke en kobling mellom bibellesing og kristen tro på den ene siden og radikalisering på den andre, framstår som forenklet. Jeg tror Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-Rex, senter for ekstremismeforskning, har rett når hun i Vårt Land snakker om at kristendommen kidnappes. Høyreekstreme kan «kapre» kristne symboler og teologi og bruke det til sitt formål. Da handler det, ifølge Thorleifsson, «mer om tilhørighet enn om tro».

Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen

Legger vi beskrivelsen fra 21-åringens medelever til grunn, leste han Bibelen alene og ukorrigert. Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen, der enkeltvers rykkes ut av sin sammenheng og brukes til å si noe om ting de nødvendigvis ikke omhandler. Særlig i konservative kristne kretser som våre egne, der vi ofte snakker om å forkynne «hele Guds råd» (Apg 20,27), må vi være oppmerksomme på dette.

Alle skrevne ord kan misbrukes, også Bibelens. Men da er det ikke nødvendigvis ordenes feil. Leser man Bibelen med troens blikk, under Den hellige ånds veiledning og med et ønske om å forstå, går man ikke hen og gjør som 21-åringen fra Bærum.

VARME FØLELSER: Birgitte Sveen er glad i Helgatun. Begge foto: Brit Rønningen

En Helgatun-venn

/0 Kommentarer/i , /av

Hvis du begynner å snakke med Birgitte Sveen om Helgatun fjellpensjonat, begynner hun å reklamere for stedet.

VOSS: Birgitte Sveen er på Helgatun søndag 4. august for å få med seg det første spadetaket i prosjektet Helgetunlia i Myrkdalen. Hennes mann, Per Ivar Kjærgård, er med i styret for Helgatun og Helgatunlia Borettslag og derfor en selvskreven gjest til markeringen.

‒ Jeg ser på utbyggingen som en mulighet i arbeidet som drives på Helgatun. Det er en viktig misjonsstasjon og et viktig kristent arbeid, sier Sveen til sambåndet.no.

Minner
Selv er hun nærmest vokst opp med Helgatun med en far som heter Ole Abel Sveen. Han har tidligere blant annet vært generalsekretær i ImF og talte på påskemøtene da hun var liten.

‒ Jeg husker jeg gikk i gangene her, og at det var trygt og godt, og at jeg lå i køyeseng. Og jeg husker vi gikk på langrennsski i lysløypa. Så jeg har et godt forhold til Helgatun og har gode minner herfra, forteller Sveen.

Skryt
Hun har holdt forholdet til Helgatun ved like. I 2012 kjøpte familien leilighet i området og har siden den gang brukt Helgatun, vært på møter der og brukt kafeen som hun særlig vil skryte av.

‒ Man kan invitere gjester på kafeen. Den er en fin og uformell møteplass og fungerer som et lavterskeltilbud.

Men Sveen nevner også gudstjenesten i påsken.

‒ Da er det fullt her.

Og leirarbeidet på Helgatun.

‒ Ikke glem det! Det er sentralt for å nå barn fra ikke-kristne hjem med evangeliet, fortsetter Sveen.

Natur
Familien bruker leiligheten mest om vinteren og leier den ut resten av året.

‒ Jeg er glad i fjellet og går mye på ski; slalåm, langrenn og toppturer. Det er en fantastisk natur her, og det betyr mye, sier Sveen før hun igjen skryter av Helgatun.

‒ Det er en god ånd på huset. Det er noe med varmen og misjonsengasjementet, og det er lav dørterskel. Du får en hjemmefølelse.

Fellesskap
Tanken bak utbyggingen av Helgatun Borettslag er ikke bare å få inn kapital til Helgatun, men også å skape kristent arbeid i helgene. Det er en visjon Sveen støtter.

‒ Jeg håper de kan få inn kristne familier i de nye leilighetene, slik at vi kan få et kristent fellesskap her. Vi som er her mye i helgene, går jo glipp av møter og gudstjenester i våre egne forsamlinger og menigheter, og da er det godt med et tilbud her. Det er også viktig at kristne menigheter bruker Helgatun, for stedet er avhengig av gjester, sier Sveen.

Hun peker på at Helgatun er pusset opp og har fått nye møbler, større matsal og en sovesal som gjør det til et billigere alternativ for skoleklasser.

‒ Jeg vil oppmuntre til å bruke Helgatun, avslutter Birgitte Sveen for virkelig å understreke hvor glad hun er i stedet.

OMSTRIDT: Her i Triangelgården i Hamar sentrum, bak gråpapiret helt til høyre i bildet, åpner den nye kaféen som både skal servere kaffe og alkohol. På motsatt hjørne, bare noen meter unna, ligger Café Uno som er et rusfritt tilbud til ungdom. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fremdeles et spørsmål om liv og lære

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR To kristne lederes involvering i alkoholservering tydeliggjør hvor problematisk det er å opptre privat på en måte som oppfattes å være i strid med det man står for som følge av yrkes- eller tillitsverv.

Kristelig Pressekontor (KPK) publiserte onsdag en grundig sak om en alkoholinvestering knyttet til Linn og Geir Byberg. Ekteparet har i en årrekke vært profilerte ledere i norsk kristenliv. Sammen har de lenge ledet Ungdom i Oppdrags familiearbeid, og Linn Byberg satt i Pinsebevegelsens lederråd. De har i flere år ledet Pinsebevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen, mens Geir Byberg en periode var varaordfører for Kristelig Folkeparti i Hamar.

Geir Byberg er totalavholdsmann og til daglig rektor ved Pinsebevegelsens rusfrie folkehøgskole på Hedmarkstoppen, hvor også kona Linn er ansatt, som lærer. Geir Byberg er fortsatt profilert politiker i Hamar og Hedmark KrF.

Skjenkebevilling

Den aktuelle saken handler om det KPK omtaler som en ny «kaffe- og coctailbar» ved navn Poppe i Hamar sentrum. Driftsselskapet (Tre streker under svaret AS) har søkt om – og fått –  skjenkebevilling. Cumulus Hamar AS var på søknadstidspunktet majoritetseier i driftsselskapet, og Linn Byberg eide da 71 prosent av aksjene i Cumulus. Hun er også daglig leder og styreleder der, og ektemannen sitter i styret sammen med henne. Cumulus skjøt inn 60 prosent av aksjekapitalen i driftsselskapet.

Denne investeringen har skapt reaksjoner lokalt. På spørsmål fra KPK om hvorvidt investeringen harmonerer med KrFs edruskapspolitikk, svarer leder for Hamar KrF, Magne Rydland, slik: «For meg harmonerer det ikke, og jeg tror jeg har mange i KrF med meg når jeg sier det.» Han bekrefter å ha fått «en god del henvendelser», og at han har «snakket med flere som reagerer».

– Juridisk er ikke Byberg på tynn is, men følelsesmessig er han det. Alkoholservering samsvarer ikke med KrFs praktiske politikk, og derfor er vi lei oss for det som nå skjer, legger Rydland til.

Bekkevold-saken

Selv om Rydland også understreker at «KrF ikke har noen formulering som kan hindre medlemmer i å investere i alkoholservering», mener han altså at Bybergs handlemåte bryter med «KrFs praktiske politikk». Som KPK får fram, har både Hedmark KrF og Hamar formuleringer om rusbekjempelse. Lokallaget i Hamar vil «sette fokus på mindreåriges alkoholbruk, alkoholtilgang og debutarena».

Tanken går til tidligere saker som har prinsipielle likhetstrekk. Ikke minst handler det om stortingsrepresentant og daværende familiepolitisk talsmann for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, som i fjor sommer viet et lesbisk par. Sammen med Frp stemte KrF i 2008 imot den nye ekteskapsloven, som gir likekjønnede rett til å gifte seg.

Bekkevold, som også er ordinert prest, presiserte overfor avisen Dagen 6. august i fjor at vielsen «ikke var en politisk handling, men noe han gjorde som prest». Bekkevold avviste at dette var uttrykk for dobbeltmoral, og han argumentere med at KrF hadde vært «i bevegelse» i saken etter 2008 og forandret sin formulering om ekteskapet.

Bekkevold fikk støtte fra daværende partileder, Knut Arild Hareide, som også holdt fram skillet Bekkevold selv trakk opp mellom prest og KrF-politiker. Flere titalls partimedlemmer var uenig i dette forsøket på å skille mellom en privat og en tillits-/yrkesmessig rolle og valgte å melde seg ut på grunn av saken.

Bekkevolds og andre KrF-politikeres deltakelse i Pride-parader kommer etter mitt syn i samme kategori. Ideologien bak paradene bryter fundamentalt med KrFs formulering om å «løfte fram ekteskapet mellom en mann og kvinne som en god og stabil ramme rundt barns oppvekst». 

Les også: Dei som riv ned.

Solgte aksjene

KRITISERES: Linn og Geir Byberg er profilerte ledere med posisjoner i kristenliv og politikk. Bildet er fra Pinsebevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen som de sammen har hatt ansvar for i flere år. Foto: Stein Gudvangen.

Interessant nok tyr ikke Geir Byberg til samme type argumentasjon. Med bakgrunn i investeringssaken og reaksjonene den har vakt, spør KPK: «Tenker du selv at det harmonerer godt med din og KrFs profil i ruspolitikken?» Geir Byberg svarer innledningsvis slik: «Med den spørsmålsstillingen hadde jeg nok reagert på samme måte selv.»

Et tilleggsmoment er at skjenkestedet saken gjelder, blir liggende 20 meter fra det rusfrie kristne ungdomsstedet Café Uno. Café Uno støttes blant andre av den lokale pinsemenigheten Filadelfia, som Byberg-familien i mange år har vært tilknyttet.

Byberg understreker at han «støtter Café Uno 100 prosent i deres mål om å redusere rusbruken i Hamar». Cumulus Hamar driver selv serveringsstedet Larsen butikk, kafé og bakgård i Hamar sentrum. Larsen har ikke har søkt om skjenkebevilling. Ekteparets tanke med investeringen til Cumulus Hamar var at Larsen og det nye stedet skulle supplere hverandre og samarbeide om kaffe og eventuelt også matproduksjon.

Respekt

Det går fram av KPK-saken at Cumulus Hamar hadde planer om å beholde en mindre aksjepost i selskapet som driver skjenkestedet. Onsdag morgen, et halvt døgn etter at KPK først tok kontakt med ekteparet Byberg, opplyser Geir Byberg at Cumulus Hamar har kvittet seg med alle aksjene i driftsselskapet. Overfor KPK grunngir Byberg dette med at eierskapet «åpenbart fører store misforståelser med seg».

Jeg mener det står respekt av det ekteparet Byberg nå har gjort

Man kunne sikkert si mye om klokskapen i investeringen. Men dette er i alle fall en helt annen måte å forholde seg til en oppfatning av brudd mellom liv og lære på enn den Geir Jørgen Bekkevold valgte, og jeg mener det står respekt av det ekteparet Byberg nå har gjort.

Interessant – og oppmuntrende – nok er det trolig også i tråd med oppfatninger i Hamar-samfunnet for øvrig. Geir Byberg har vært styreleder for ishockeyklubben Storhamars elitelag, som fikk skjenke alkohol i forbindelse med kampene. Da Byberg overlot til en annen å uttale seg på klubbens vegne, fikk han kritikk i lokalavisa Hamar Arbeiderblad.

På lederplass trakk avisa fram at Byberg var profilert avholdsmann og KrF-politiker. «Vi har lyst til å snu problemstillingen og spørre Byberg om det ikke er nettopp i saker som denne at han bør kjempe for sitt avholdssyn. Kan han som KrF-politiker abdisere i en debatt som handler om en av partiets hjertesaker?», spurte lederskribenten – som altså fant det uholdbart å skille mellom rollene.

Engasjement

I Storhamar-saken stemte Geir Byberg imot å søke om skjenkebevilling, men ble sittende som styreleder. I den aktuelle saken nå vil han heller ikke trekke seg fra styret i Cumulus Hamar AS. «Jeg har forståelse for at folk spør, men jeg håper og tror ikke at folk mener at KrF-medlemmer må være avholdsfolk eller ikke skal kunne engasjere seg i selskaper som selger alkohol. Da måtte man ha luket ut KrF-ere fra store deler av næringslivet», sier han til KPK.

Dette er en enda bredere debatt – som kanskje ligner litt på om det norske «Oljefondet» skal kunne investere i selskaper som på en eller annen måte kan tenkes å drive i strid med offisiell norsk politikk. Å bli valgt inn i et styre som en av flere, som Byberg formodentlig her refererer til, kan ikke sammenlignes med situasjonen i Cumulus, der ekteparet Byberg var de eneste faste styremedlemmene. 

Det interessante med Hamar-saken er uansett at problemstillingen om sammenheng mellom liv og lære fremdeles er aktuell. Dersom man ønsker å beholde sin troverdighet, er det ikke den beste løsningen å insistere på at man kan stå for noe privat som strider med den offentlige rollen man har. Det har Geir Byberg forstått. 

FERIE: På grunn av dårlige værutsikter blir det ikke tur til stranden som del av programmet for leiren i år, noe som imidlertid lot seg gjennomføre i 2015, slik arkivbildet på forsiden viser. FOTO: PRIVAT. Bildet over viser hvordan ImF Rogaland bruker spleis.no for å få inn penger til å arrangere flerkulturell sommerleier for barnefamilier på Ognatun. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra spleis.no

Spleiselag for sommerleir

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogaland bruker spleis.no for å få inn penger til sin flerkulturelle sommerleir for barnefamilier.

På Facebook den 1. august skriver ImF Rogaland: «29 givere har tilsammen gitt 25 005 kr. FANTASKTISK! Torsdag i neste uke kommer 80 personer på ferie til Ognatun. 17 av disse kommer fra Moi. Vi har utfordringer med tog til og fra Ognatun for disse 17 stk. Så nå lurer IMF Rogaland på om det er noen der ute som kan bli med å spleise, slik at vi kan bestille buss for disse? Vi trenger ca. 10 000 kr til det. Lik og del!»

Enkelt
Disse 25 005 kr er kommet inn via spleis.no, et nettsted der man kan lage digitale innsamlingsaksjoner ut fra tanken om folkefinansiering, og som skal gjøre det lett å samle inn penger til gode ideer og fine formål.

‒ Det er en enkel måte å samle inn penger på. Du får lagt inn en beskrivelse av prosjektet, og folk vet helt konkret hva de gir til, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Fra 8.-11. august arrangerer Kristent interkulturelt arbeid (KIA) og ImF Rogaland årets utgave av flerkulturell sommerleir. Leiren er for familier og eneforsørgere med dårlig råd, det være seg asylsøkere, nybosatte, flyktninger eller familier som befinner seg i en vanskelig situasjon. I fjor var det 24 familier på leiren og totalt 89 deltakere. Deltakerne besto av familier fra åtte ulike land, blant annet Syria, Somalia, Afghanistan og Norge. sambåndet.no skrev om leiren som ble arrangert i 2015.

Utgifter
Når sambåndet.no kontakter Lauvås, er det kommet inn nesten 30 000 kr via spleis.no. Til sammenligning er det kommet inn 11 000 kr via Vipps og 150 000 kr i kollekt fra ulike forsamlinger til leiren. I tillegg tror Lauvås det vil komme 5 000 kr fra deltakerne. Leiren koster 100 kr pr deltaker for de som kan betale. Utgiftene til leiren består av personalkostnader, transport, mat, overnatting og aktiviteter.

Budsjett
Ifølge prosjektbeskrivelsen på spleis.no er man fortsatt 30 000 kr under det man har budsjettert med for leiren.

‒ Vi regner likevel med at leiren vil gå som planlagt og med alle 80 personene som er meldt på. Det har kommet inn gode beløp på Vipps og fra forsamlinger slik at vi kan fylle opp leiren, sier Lauvås.

‒ Hva synes du om innsamlingsresultatet på spleis.no?

‒ Det er kjempegodt å få inn disse pengene, svarer Lauvås.

Håp
Leiren vil ha håp som tema.

‒ Vi gleder oss til å fokusere på håpet og til å få dele det med deltakerne. Vi vil ha noen samlinger der vi vil dele det kristne håpet. Disse samlingene er frivillige, men på tidligere leirer har de fleste deltakerne møtt fram.

Ellers kan Lauvås avsløre at det blir afrikansk mat, og at det på grunn av meldt regnvær ikke blir strandtur, men tur til Ogna skule som har stilt gymsalen til disposisjon for leiren.

‒ Vi tror det blir noen fine dager, sier Torgeir Lauvås.

HELGATUNLIA: Forsidebildet viser dem som står i spissen for prosjektet. Fra venstre: John Morten Espevik, Per Ivar Kjærgård, Marianne H. Aarbø og Nils Tveite, alle fra styret for Helgatunlia borettslag, Odd Inge Austevoll (prosjektleder) og en av initiativtakerne, Bjarte Tolaas. På bildet over tar Bjarte Tolaas første gravetak i utbyggingen av Helgatunlia. Alle foto: Brit Rønningen

Første gravetak for Helgatunlia

/0 Kommentarer/i , /av

Når starten på Helgatunlia-prosjektet skal markeres, er det ikke nok med en spade. Det må en gravemaskin til.

VOSS: Bjarte Tolaas, gründer og næringslivsmann fra Voss, har fått det ærefulle oppdrag å sette første spaden i jorden i prosjektet Helgatunlia i Myrkdalen, Indremisjonssamskipnadens (IMS) storsatsing på leiligheter ved Helgatun fjellpensjonat.

‒ Styret for Helgatunlia Borettslag fant at han var mannen til å ta det første spadetaket, forteller leder i styret, Nils Tveite, til de inviterte gjestene som er styret for Helgatun, Helgatunlia Borettslag, entreprenører og IMS-styret.

Mye jobb
Men først tar Tveite en kort gjennomgang av prosessen som ligger bak. Det startet med kommuneplanen i 2010, og at man ikke fikk bygge hytter før planen var ferdig. I 2011 tok blant andre Tveite og Tolaas initiativ for at Helgatun kunne dra fordel av dette.

‒ Det var delte meninger om det vi holdt på med, men mange var positive. Det var mange møter og mye jobb. Vi tenkte først på et AS, så landet vi på borettslag. Vi tok kontakt med IMS-styret, og de opprettet en prosjektgruppe, sier Tveite.

Både han og Tolaas har vært med i prosjektgruppen.

Gravemaskin
Den 17. juni 2016 skrev sambåndet.no om det som er tenkt som fase 1 prosjekt i utbyggingsplanene. I første byggetrinn er det søkt om bygging av 42 leiligheter.  Sambåndet.no kunne den 15. februar 2019 melde at kommunestyret på Voss har sagt ja til prosjektet. Mandag 5. august startet grunnarbeidet. Dagen før, søndag 4. august, ble det altså invitert til første spadetak.

Men det blir ikke noe spadetak i vanlig forstand denne dagen. I stedet står en gravemaskin klar. Tolaas henter hjelm og gul refleksvest, setter seg i førerhuset og graver vekk det første laget med jord til stor jubel fra gjestene.

BYGGESTART: Nå er arbeidet med Helgatunlia Burettslag i gang. 74 nye leiligheter skal på plass før våren 2022. ILLUSTRASJON: MAGNUS HISDAL/HARDANGERFJORD MEDIA AS

Et under
‒ Jeg har vært med fra begynnelsen av da Helgatun åpnet i 1973, og jeg har vært styreleder i over 10 år. Helgatun er et under. Det ikke noe logikk i at det skal gå økonomisk. Stedet har vært avhengig av gaveinntekter. Det kommer inn en halv million kroner hvert år fra misjonsfolket, sier Tolaas til sambåndet.no.

Han har fulgt en rivende utvikling.

‒ Da Helgatun ble bygd, var det ingen hytter i området. Man måtte flytte bommen lenger opp for at bussene skulle kunne komme dit, forteller han.

I dag planlegger altså IMS å bygge 74 boenheter tett på Myrkdalen fjellandsby, leiligheter med alle moderne fasiliteter og garasje, skibod og heis – og til en salgsverdi på kr 320 millioner.

Inspirasjon
‒ Husene vil bli bygd i tre, og det arkitektoniske uttrykket har hentet inspirasjonen sin fra snøfangere langs Bergensbanen. Vi skal gjøre utearealet attraktivt med klatrepark og lekeplass, forteller prosjektleder Odd Inge Austevoll.

‒ IMS eier alle andelene som ikke blir kjøpt. Som borettslag slipper vi å betale skatt av overskuddet, legger han til.

Helgatun skal stå for vaktmestertjenester til borettslaget og vil få kapital ved å formidle utleie av leilighetene til eiere som ønsker det.

‒ Driften av Helgatun kommer utenom. Det betyr at vi må ha flere ansatte, sier Austevoll.

Leilighetene ble lagt ut for salg den 27. juni. I skrivende stund er fire leiligheter solgt for kr 19 millioner.

‒ For å få lånegaranti tidlig fra banken har vi har tre måneder på å selge 27 leiligheter. Det er framdriftsplanen vi la sammen med Kaland & Partners, men det er ikke et krav , sier Austevoll.

Vann
Helgatun skal også søke om å utvide eksisterende vannverk og bygge 200 kubikkmeter vanntanker som skal forsyne Helgatun og Helgatunlia med vann. Det er beregnet at Helgatun vil få kr 150 000 i inntekter hvert år fra Helgatunlia i vannavgift. Når det gjelder finansiering, har prosjektet fått midlertidig lån fra Sparebanken Sør.

Motivasjon
Austevoll minner om motivasjonen for prosjektet.

‒ Grunnen til at vi gjør dette, er at det skal tilføre Helgatun kapital, og at vi med utgangspunkt i Helgatun kan skape et kristent tilbud, en fjellmenighet, for folk som er her i helgene, sier Odd Inge Austevoll.

Noe av det samme sier formann i IMS-styret, Ole Bernar Innvær, i sin appell.

‒ Vi gjør ikke dette fordi vi vil bygge leiligheter, men for at Helgatun kan utvikles.

BIBELTIMER: Ole Magnus Breivold var en av fire bibeltimeholdere denne sesongen på Lyngdal bibelcamp. Dette bildet er fra 2017, dra bibellæreren på Bildøy bibelskole undervisete på LBC for første gang. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Bibelcampen på nett

/0 Kommentarer/i , /av

Bilbeltimene fra de to midtukene på Lyngdal Bibelcamp er nå ute på nett - og flere kommer.

Fikk du ikke med deg årets sesong på Lyngdal Bibelcamp (LBC) eller ønsker du å lytter til bibeltimene en gang til – eller for første gang for den del? Da kan du nå gå til ImF Ungs podcast og få med deg bibeltimene fra John Roger Nesje og Ole Magnus Breivold. Snart vil også undervisningen fra generalsekretær Erik Furnes bli lagt ut.

De siste årene har flere bibelcampdeltakere etterlyst opptak av undervisningen, og dette året lyktes det altså å gjennomføre dette for det meste av sesongen. 

Herrens høytider

I uke 28 (8.-14. juli) hadde John Roger Nesje temaet «Herrens høytider». Fritidsforkynneren tok utgangspunkt i 3. Mos 23 og snakket om jødenes ukentlige høytid (sabbaten) og de sju årlige høytidene. 

Også talene til Aud Karin Kjølvik Ringvoll på kveldsmøtene i uke 28 kan lyttes til.

Daniels bok

Uken etter (15.-21. juli) var det Ole Magnus Breivold som hadde ansvaret for bibeltimene. Bibellæreren ved Bildøy bibelskole underviste utfra Daniels bok. 

Fjerde og siste uke (22.-28. juli) var det generalsekretæren i ImF, Erik Furnes, som hadde ansvaret for bibeltimene. Undervisningen hans vil du om kort tid finne på samme podcast-side (se lenke øverst).

Les mer

Det mangler opptak fra første uke. Sambåndet hadde en reporter til stede deler av den uka, og her kan du lese om hva bibeltimeholder Andreas Evensen snakket om 1.-7. juli.

Første uke var det Karen Sofie Aasmyr som hadde ansvaret for kveldsmøtene, og her får du et innblikk i hva hun snakket om.

På podcastsiden til ImF-Ung finnes også mye fra Lederkonferansen i 2018 og generalforsamlingen i 2016, for å nevne noe.