Innlegg

VG-redaktør om troens uforklarlige kraft

Forfølgelse av kristne er vanskelig for sekulære nordmenn å forstå, tror politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. – Jeg er glad for økt trykk og oppmerksomhet på dette, sier Sylvi Listhaug.

Mange trosset pøsende regnvær og møtte opp på Litteraturhuset i Oslo da organisasjonen Åpne Dører offentliggjorde World Watch List 2017 onsdag morgen. World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

– Dette er ting som er veldig viktig å måle, og dette er en solid rapport som gjør veldig sterkt inntrykk, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, som var en av respondentene på lanseringen.

Vanskelig å fortså

Hun mener trosfrihet er et viktig område for VG å dekke, men tror det kan være vanskelig for sekulære nordmenn å forstå.

– I Norge er vi vant til å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet. Det former dessverre vårt tankesett også i møte med de tingene vi her får presentert, sier Skartveit.

Hun tror synet i Norge og Nord-Europa på gudstro som noe mektig og fordømmende gjør det ekstra vanskelig å få gjennomslag for problemstillingene rundt forfølgelsen av kristne her.

– I vårt samfunn har vi det sekulære i møte med alle typer tro.

Kraften i gudstroen

Skartveit er gift med en katolikk, men sier at hun selv ikke har noen sterk gudstro.

– Men jeg ser den kraften som for mange mennesker er i troen. Når du ser prisen mennesker betaler, for eksempel i Nord-Korea, forteller det noe om den kraften og trøsten som er i det å ha en sterk gudstro som jeg har veldig respekt for, sier hun.

I Nord- Korea, som topper WWL for 15. år på rad, er det totalt forbudt å tilbe andre enn den regjerende Kim-familien. Blir du tatt med en bibel, risikerer du dødsstraff eller konsentrasjonsleir for både deg og hele familien din.

– Forfølgelsene særlig i kommunistiske land forteller hvor truende totalitære regimer opplever det at mennesker har en gudstro. Det forteller meg mye om troens kraft, som er vanskelig for meg å forstå, men som er veldig viktig å anerkjenne, sier Skartveit.

Hun tror dette gjelder mange i Norge som ikke selv har en gudstro.

– Det er enormt viktig at folk forstår og anerkjenner dette, for det er en grunnleggende menneskerettighet. Det er viktig for hele verdenssamfunnet.

Listhaug glad for kritikk

VIKTIG RAPPORT: Alle de tre respondentene på lanseringen av World Watch List fremhevet hvor viktig det er at denne informasjonen kommer ut. f.v. Knut Arlid Hareide (KrF), Hanne Skartveit (VG), generalsekretær Morten Askeland og Sylvi Listhaug (FrP). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I tillegg til VG-redaktøren responderte politikerne Sylvi Listhaug (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) på rapporten under Åpne Dørers lanseringsfrokost. Jonas Gahr Støre (Ap) skulle også være til stede, men måtte melde avbud etter farens bortgang.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug startet før jul en innsamlingsaksjon for Åpne Dører og fikk da kritikk for måten hun gjennomførte kampanjen på. Hun mener kritikken førte til økt oppmerksomhet rundt forfulgte kristne.

– Det ble jo mange saker som omhandlet Åpne Dører, og innsamlingsaksjonen har bidratt veldig positivt, sier Listhaug til KPK.

– Jeg er glad for at vi har fått økt trykk og oppmerksomhet på dette som igjen gjør at det er mer presse som er opptatt av disse spørsmålene. Det er viktig for å få ut informasjon til vanlige folk.

Også Hareide påpekte viktigheten av at denne informasjonen blir kjent.

–Jeg kjenner på smerte for at så mange kristne søstre og brødre opplever det mest forferdelige en kan oppleve. Samtidig kjenner jeg at jeg vil gi en stor takk for at denne informasjonen kommer frem, for det er utrolig viktig, sier KrF-lederen.

Politisk vilje

Hareide fremhevet jobben politikerne har med å bruke informasjonen fra Åpne Dørers rapport.

– Angela Merkel er en som har vist nettopp til dette arbeidet flere ganger. Det er viktig, for vi trenger å løfte frem dette. Det er mange både i Norge og ute i verden som ikke er kjent med de forferdelige tallene som er lagt frem i dag, sier han.

Listhaug sier hun mer enn gjerne vil bidra til å sette forfulgte kristne på dagsorden.

– Det å få mer kunnskap om dette området mener jeg er utrolig viktig. Det minner oss også om hvor viktig det er at vi ikke tar disse rettighetene for gitt i vårt samfunn. Det er noe vi må stå opp og kjempe for, sier hun.

Både negativt og positivt med nasjonalisme

Årets rapport legger særlig vekt på økningen i religiøs nasjonalisme som drivkraft bak forfølgelse av kristne. Dette gjelder særlig i sør og sør-øst i Asia der sterke krefter prøver å få nasjoner til å kun identifisere seg under én bestemt religion som hinduisme i India eller Buddhisme i Sri Lanka.

– Nasjonalisme er interessant i vår tid. I Europa er det en fremvekst av nasjonalisme som tidvis kan være ganske stygg, sier Hanne Skartveit.

VG-redaktøren påpeker likevel at nasjonalisme ikke er entydig negativt.

– I Midtøsten ser vi at nasjonal identitet svekkes mens den sekteriske religiøse identiteten styrkes. Her skulle jeg ønske meg en sterkere nasjonal identitet på tvers av religion og trosretninger, sier hun.

Skartveit fremhevet viktigheten av å respektere enkeltmennesker og verdier samtidig som en bygger en nasjonal identitet.

Øket og svekket mangfold

Hanne Skartveit påpekte i sin respons til WWL også et paradoks når det gjelder mangfold:

– I Europa ser vi at det blir et økende mangfold. Her kommer det nye grupper inn, og samfunnet blir mer og mer sammensatt, sier hun.

I Midtøsten derimot, ser Skartveit at mangfoldet får tilbakegang.

– Der fører undertrykkelse og flukt til mer homogene samfunn der det tidligere var svært mangfoldig, sier VG-redaktøren. KPK  

Les mer: VG fulgte opp på lederplass 12. januar: Kristne trenger beskyttelse

Jemen tilbake på verstingliste

Ni av de ti verste landene på Åpne Dørers liste over kristenforfølgelse var også på topp ti i fjor. Kun borgerkrigsherjede Jemen er nykommer i år. – Ikke overraskende, sier ekspert.

World Watch List (WWL) er en årlig rapport som Open Doors International utarbeider for å måle graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

På årets WWLs topp 10-liste er det få store overraskelser. Nord-Korea ligger på førsteplass for femtende året på rad, mens Jemen er eneste nykommer på lista siden i fjor etter å ha skjøvet Libya ut av topp 10. Det er likevel ikke første gang Jemen er blant de ti verste, men landet har vært bak disse de siste årene.

Førsteamanuensis Stig Jarle Hansen, som er en verdensledende ekspert på islamisme på Afrikas horn, er ikke overrasket over at Jemen skårer høyt på forfølgelse av kristne.

– Det har nok ikke vært lett å være kristen i Jemen noen gang, sier han på Skype fra Harvard Universitetet der han for tiden er fellow ved det anerkjente Belfer-sentret.

I Jemen foregår det en voldsom borgerkrig mellom regjeringssoldater som er støttet av Saudi-Arabia, og Houthi-opprørere som er støttet av Iran. Hansen forteller at borgerkrigen, som har pågått i over 20 år, har ført til en humanitær krise i hele landet og økt islamsk radikalisme i jemenittisk politikk.

– Det har gjort retorikken mot andre trosretninger hardere. Den lite effektive staten har blitt enda mindre effektiv, og da forsvinner evnen til å beskytte religiøse minoriteter, sier Hansen, som heller ikke tror det er mye vilje til å prioritere dette.

Islamsk ekstremisme

Islamsk ekstremisme topper fortsatt lista over de største drivkreftene bak forfølgelsen av kristne til tross for den økende trenden i religiøs nasjonalisme fra hinduister, buddhister og kommunister i Asia.

I 35 av de 50 landene på WWL 2017 er islamsk undertrykkelse eller islamsk ekstremisme den primære drivkraften bak forfølgelse. I tillegg er den ofte en sekundær drivkraft i andre land og områder.            

I motsetning til religiøs nasjonalisme er den islamske undertrykkelsen transnasjonal. Men også islamske ekstremister bruker ofte nasjonalkortet, som i Somalia der blant annet den islamistiske terrorgruppen Al Shabaab sier følgende: «Å være en god somalier, er å være en god muslim».

– I Somalia har forfølgelsen av kristne alltid vært veldig brutal, sier Stig Magne Heitmann som er faglig leder i Åpne Dører.

SVAK REGJERING: En svak stat, islamske terrorgrupper og korrupt politi gjør situasjonen nærmest umulig for kristne i Somalia, forteller somalia-ekspert Stig Jarle Hansen. Foto: Åpne Dører

Somalia rykker oppover

Somalia, som nå kun ligger ett poeng bak Nord-Korea, har klatret fra 7. plass i fjor til 2. plass i år.

– En svak regjering, klan-systemet, sharia og islamistgrupper som Al Shabaab gjør det til sammen slik at det er helt umulig på noen måte å vise at en har en kristen tro i Somalia, sier Heitmann.

Stig Jarle Hansen, som i 2013 ga ut boken «Al Shabaab in Somalia», er enig.

– Problematikken i Somalia er litt den samme som i Jemen. Hvilken stat skal beskytte de kristne? Somalia har i teorien en stat i Mogadishu og føderalstater rundt omkring, men politiet er underbetalte og gjennomkorrupte, sier han.

Konvertering = dødssynd

Kristne i Somalia er ifølge Åpne Dører oftest konvertitter med muslimsk bakgrunn.

– Å konvertere blir sett på som en dødssynd i Somalia, og både Al Shabaab og andre islamske grupperinger mener at kristendommen ikke har noen plass i landet, sier Hansen.

– Hvis en blir mistenkt for å være kristen og ha kontakt med kristne, kan en ganske umiddelbart henrettes. Det skjer offentlig, gjennom Al Shabaab, eller at en på annen måte blir alvorlig forfulgt. Å forlate islam blir i Somalia sett på som den verste forbrytelsen en kan begå, sier Heitmann.

Hvis en blir mistenkt for å være kristen og ha kontakt med kristne, kan en ganske umiddelbart henrettes

Han forteller at nivået på forfølgelse i Somalia er så ekstremt på ethvert område at de derfor havner rett under Nord-Korea og rett over Afghanistan på WWL.

– Det er ekstremt vanskelig å være kristen i Somalia på alle mulige områder, sier Heitmann. KPK

Kristne fryktar for livet på norske asylmottak

Det iranske ekteparet Reza Fazli og Mahnaz Mirzaei er kristne konvertittar og kjende seg aldri trygge på norske asylmottak. No bur dei på ein hemmeleg stad.

Vi møter dei iranske konvertittane Reza Fazli og Mahnaz Mirzaei på ein liten gard på Austlandet. Her har det kristne ekteparet søkt tilflukt utanfor mottakssystemet mens dei ventar på at asylsøknaden blir behandla.

– Vi torde ikkje lenger å bu på asylmottak, fordi vi var redde for å bli drepne, fortel ekteparet.

Som muslimar som har konvertert til kristendomen, har dei opplevt det svært vanskeleg å bu på norske asylmottak. Mirzaei fortel at ho nesten ikkje våga å flytte seg utanfor rommet sitt.

– Fordi eg er kristen og ikkje går med hijab, såg dei muslimske mennene på meg som ei fråfallen hore dei kunne misbruke som dei ville, hevdar ho.

Fordi eg er kristen og ikkje går med hijab, såg dei muslimske mennene på meg som ei fråfallen hore dei kunne misbruke som dei ville

Ektemannen Fazli fortel at livet på mottaka var veldig hardt.

– Nesten alle bebuarane der er islamistiske muslimar frå Syria, Afghanistan og Irak som følgjer strengje islamske lover og bønnetider. Slik dei tolkar Koranen, hadither og sharia (islamsk lov, red.anm.), er vi fråfalne som skal drepast, seier Fazli.

Ønskjer eigne mottak

Ekteparet, som flykta frå Iran på grunn av religiøs forfølging, har som asylsøkjarar i Noreg på nytt kjend seg truga, då frå andre bebuarar på mottaka.

– Vi skulle ønskje det kunne opprettast eit eige mottak for kristne slik at vi kunne kjenne oss trygge, seier Fazli som meiner at UDI ikkje har teke situasjonen deira på alvor.

Vi skulle ønskje det kunne opprettast eit eige mottak for kristne slik at vi kunne kjenne oss trygge

Ekteparet har budd på fleire forskjellige mottak, men fortel at dei opplevde den same trakasseringa over alt. No har dei funne gode hjelparar som har gitt dei husrom og stønad.

– Når dei flytter frå mottaka, blir det oppfatta som at dei vel å gå utanfor systemet. Då mister dei all rett til undervising og økonomisk stønad frå UDI, men saka går vidare, seier ein av hjelparane som ønskjer å vere anonym.

Vil fortelje om Jesus

Reza Fazli vaks opp som truande muslim i Iran. Då han som ung mann drog til Nederland og møtte nokre kristne, opplevde han at Jesus kom til han i ein draum, og i 2003 blei han sjølv kristen. Nokre år seinare, då han var tilbake i Iran, opplevde også kona Mahnaz å møte Jesus.

– Det var svært farleg for oss å tru på Jesus og fortelje andre om Han, seier Fazli som for halvanna år sidan så seg nøydd til å flykte frå heimlandet.

Det var svært farleg for oss å tru på Jesus og fortelje andre om Han

I Iran er det forbode for muslimar å skifte religion og konvertittar risikerer både piskeslag og dødsstraff.

– Det var trist å forlate Iran, men eg kjenner at det er Guds plan at eg skal fortelje muslimar i Noreg om Jesus, seier Fazli som har undervist og døypt fleire konvertittar i Noreg.

Tilrettelagt for muslimar

Den tverrkyrkjelege kristne organisasjonen Åpne Dører, som arbeider for forfølgde kristne, har tidlegare stadfesta overfor KPK at dei kjenner til fleire konkrete tilfelle der konvertittar har blitt verbalt truga eller fysisk angripe for den kristne trua si på norske mottak.

ISLAMSKE SYMBOLER: En klokke med innskriften “Allah” sto på kontoret til et av asylmottakene de kristne konvertittene har bodd på. Foto: Reza Fazli

Fagleg leier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører har møtt ekteparet Reza Fazli og Mahnaz Mirzaei fleire gonger det siste halvåret og kan stadfeste at dei har opplevt store utfordringar på norske asylmottak.

– Dei er forundra over at dei berre finn Koranen i bokhylla, og når dei spør etter ein bibel, er det eit tabu. Det er også helt naturleg med fredagsbønn for muslimar på mottaka, mens forslag om ei gudsteneste eller ei bønnesamling for kristne gjerne blir avvist, seier Heitmann.

Dei er forundra over at dei berre finn Koranen i bokhylla, og når dei spør etter ein bibel, er det eit tabu

Få sanksjonshøve

Presserådgivar i UDI, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, seier at norske styresmakter ikkje tolererer at flyktningeminoritetar blir truga og trakassert på norske mottak.

– UDI har tillit til at driftsoperatørar og mottak jobbar på ein god måte for å vareta alle grupper på mottaket. Vi går i dialog med mottak som opplever problem, for å hjelpe dei med å handtere situasjonen og finne løysingar, seier Stakset-Gundersen.

Han fortel at det einaste UDI og mottaka kan gjere, er å gå i dialog med bebuarar og i spesielle tilfelle flytte bebuarar.

– Andre sanksjonshøve har vi ikkje. Dersom det er noko straffbart, blir det ei sak for politiet. Mottaka har plikt til å varsle politiet dersom dei mistenkjer straffbare forhold, seier han.

UDI sin statistikk over bebuarane sin statsborgarskap på norske mottak ser vi at Syria, Afghanistan, Irak og Iran toppar lista. I gjennomsnitt er 95 prosent av befolkninga i desse landa muslimar.

Reza og Mahnaz seier dei forstår at situasjonen for UDI er vanskelig, og dei ber for alle der om visdom, og at dei får alt dei treng.

Fekk koran på rommet

Fazli og Mirzaei kjende seg òg diskriminert av dei som jobba på mottaket. Blant anna fekk dei på eit mottak ikkje bu på same rom.

– Dei sa det var på grunn av plassmangel, men dei muslimske ektepara fekk dele rom. Det var berre vi som blei åtskilt, seier Fazli.

Fazli fortel at svært mange av dei tilsette på asylmottaka også er muslimar. På eit av mottaka opplevde han at det låg ein koran på rommet hans då han flytta inn.

– Dei kunne sjå i papira mine at eg var kristen, men på rommet mitt låg det ein koran. På kontoret på asylmottaket var det også islamske symbol. Dette gjorde meg skremt, fortel Fazli.

Dei kunne sjå i papira mine at eg var kristen, men på rommet mitt låg det ein koran

– Skal vere nøytral grunn

Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI seier at eit asylmottak skal vere nøytral grunn.

– Ein kvar bebuar i asylmottak skal få utøve religionen sin utan å oppleve diskriminering. Vidare skal ingen drive forkynnande eller misjonerande arbeid i mottak, seier han.

Les også: Kors på veggen (kommentar)

I HEMMELIGHET: Kristne konvertitter praktiserer sin tro i hemmelighet på norske asylmottak. Foto: Reza Fazil

Fazli hevdar at desse reglane ikkje er like for alle.

– Eg fekk ikkje lov til å fritt snakke om trua mi eller spørje folk om dei ville lese Bibelen. Men den muslimske imamen fekk lov å kome på gjesting på mottaket, hevdar han.

Eg fekk ikkje lov til å fritt snakke om trua mi eller spørje folk om dei ville lese Bibelen

Betaler prisen

Stig Magne Heitmann i Åpne Dører seier det har skjedd at ein imam har vore velkomen på mottaket, mens ein kristen pastor har blitt avvist. Han meiner det er trist at det iranske ekteparet òg i Noreg må betale ein pris for å vere opne om den kristne trua si.

– Det er særs viktig at norske styresmakter sørgjer for at alle tilsette ved asylmottaka får tilstrekkeleg kunnskap om spørsmål knytt til trusfridom og informasjon om korleis kulturen og religionsfridomen er annleis i asylsøkjarane sine heimland enn i Noreg, seier Heitmann.

Manglande kunnskap

Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI seier at alle asylsøkjarar må gjennom eit obligatorisk kurs om norske verdiar og norsk levesett, lover og reglar samt konfliktførebygging og -handtering.

– I tillegg til dette blir dei tilsette i mottak kursa til å leie dialoggrupper for å forbetre tryggleiken og førebyggje vald, seier han.

Heitmann meiner norske styresmakter ikkje har nok kunnskap om asylsøkjarane sin kultur til å handtere situasjonen på mottaka godt nok.

Det kan skuldast antipati mot kristne og kristen tru og ein sympati for islam på mottaka

– Eg trur noko av grunnen er manglande kunnskap om kulturen asylsøkjarane kjem frå, og situasjonen som kan oppstå for konvertittar. For det andre kan det skuldast antipati mot kristne og kristen tru og ein sympati for islam på mottaka, seier Heitmann.

Den faglege leiaren i Åpne Dører meiner at også politiet burde ha fått betre innsikt i korleis desse kulturane fungerer. KPK

Kristne angripes i europeiske flyktningeleirer

Kristne konvertitter blir drapstruet og trakassert i flyktningleirer i Europa. – Dette skjer også i Norge, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Kristne konvertitter som flykter fra krig og forfølgelse på grunn av sin tro, snakker ut om trusler og vold de møter i Europa.

I en fersk artikkel publisert av BosNewsLife, en organisasjon som rapporterer om forfulgte kristne, kommer det frem hvordan kristne konvertitter blir behandet i leirer rundt om i Europa. Artikkelen er også omtalt i USAs største kristne avis, The Christian Post.

Blir truet på livet

I Tyskland, hvor det er anslått at det bor over en million flyktninger, skal flere religiøst motiverte angrep mot kristne innvandrere og andre minoriteter ha forekommet på et asylmottak i den sentrale tyske byen Rotenburg an der Fulda.

I et brev skriver en gruppe troende som flyktet fra den islamske republikken Iran, at «her, hvor vi har vært innkvartert i dag, er vi utsatt for de samme typer trusler som før, denne gangen av afghanske muslimer, og vi frykter for våre liv.»

Kurdiske kirkeledere skal også være truet. En pastor fra den kurdiske regionen i Nord-Irak forteller at han har blitt truet med å bli drept dersom han forlater flyktningleiren han bor i.

Pastoren, som tilbrakte ni måneder i en leir utenfor de franske byene Calais og Dunkerque, skal ha forlatt Kurdistan fordi han ble truet av muslimer og det lokale politiet.

− I moskeen snakket imamene om meg, min far og min lille bror, som alle har blitt kristne. Fra scenen kalte imamen oss for «vantro» og sa at vi må dø. Min far som er muslim, ble fylt av skam, forteller pastoren som ikke ønsker å stå frem med navn.

Toppen av isfjellet

I februar publiserte Åpne Dører i Tyskland en stor rapport om behandlingen av kristne i flyktningleire i landet. Rapporten «Religiøst motiverte angrep på kristne flyktninger i Tyskland» består av 231 intervjuer som er gjort på to ulike steder.

De kristne flyktningene som deltok i undersøkelsen, uttrykker at de opplever forfølgelse både fra andre flyktninger og fra sikkerhetsstaben ved flyktnigemottakene. Omtrent 75 prosent forteller at det har skjedd gjentatte ganger.

Thomas Müller, forfølgelseanalytiker i Åpne Dører i Tyskland, tror rapporten bare viser toppen av isfjellet.

− Det er åpenbart at kristne flyktninger – og særlig de som har konvertert fra islam til kristen tro – lever i frykt for forfølgelse fra muslimske flyktninger som utgjør majoriteten på flyktningemottak over hele Europa, sier han.

− Skjer også i Norge

En senere studie fra oktober viser at minst 743 kristne hadde blitt angrepet av muslimer i leirer i Tyskland i 2016.

− Det er ingen grunn til å tro at funnene som er presentert i rapporten, ikke er relevante også i Norge. Vi har allerede gjennom flere år sett flere eksempler på det, særlig angrep på nye kristne som har konvertert fra islam, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

− Hvilke tilfeller kjenner du til fra Norge?

− Vi har sett tilfeller der tolkene ikke har sympati for kristne konvertitter. De tolker feil og mangelfullt. Vi kjenner også til et tilfelle der en mottaksleder, som selv kom fra et arabisk land, ikke ga en kristen konvertitt den beskyttelsen han hadde behov for på mottaket, sier Heitmann og legger til:

− Samtidig har vi flere erfaringer der konvertiter har blitt truet både verbalt og fysisk. Blant annet fikk en konvertitt smurt syre på dørhåndtaket sitt og fikk kastet kokende vann over seg, sier han.

Møtt med kritikk

Men rapporten fra Åpne Dører i Tyskland har også møtt motstand fra sekulære politikere og medier, som har kritisert Åpne Dører i Tyskland for å være konservative og anti-islamske, og en særorganisasjon for kristne.

Også enkelte kristne og kirkelige miljøer, samt noen kristne medier, har kritisert rapporten for å spre unødig informasjon som bidrar til skape muslimfrykt.

− Dette er en balanse som vi kjenner et veldig trykk på i Åpne Dører. På den ene siden ønsker vi å fremme kristen kjærlighet til muslimer, mens vi på den andre siden må tale sant om det vi opplever av forfølgelse, sier Stig Magne Heitmann. KPK

Går i 8. mars-tog for forfulgte

Merethe Kjelby fra Åpne Dørers kvinnebevegelse «Women to women» går i 8. mars-tog i Bergen under parolen «Trosfrihet for verdens kvinner».

Merethe Kjelby stilte for første gang i 8. mars-tog i fjor. Da samlet hun 100 personer fra Bergens menigheter bak fanen «Be for forfulgte kristne kvinner». I år fikk hun ikke flertall for den parolen og stemte for budskapet «Trosfrihet for verdens kvinner» som kom som et motforslag som ikke bare handlet om kristne.

Et mindretall
– Det var en annerledes erfaring å gå i 8. mars-tog enn å gå i fakkeltog for forfulgte kristne. Her går vi i tog sammen med dem med mindre tro og de med en annen tro, sier Kjelby.

– Og hva slags erfaring gjorde dere i fjor?

– Vi ble godt mottatt fjor. Det var flere som stoppet opp og leste med undring på banneret. Vi er et mindretall. I prosessen på forhånd, på parolemøtene, fikk vi god kontakt med de andre kvinnene og gode samtaler. Vi står opp for det vi tror på. Vi har godt samarbeid med leder av 8. mars initiativet 2016, Vivian Skaten Nesse.

Lys og salt
– Hvorfor går Åpne Dører i 8. marstog?

– Vi går for å ha en effekt, for å være lys og salt i byen, og vi går for å sette søkelys på at kvinner blir spesielt forfulgt. Å forfølge kristne kvinner er en måte å ramme kirken på, for kvinner er en av kirkens viktigste byggesteiner. De blir fortsatt indirekte forfulgt fordi de er slekt med sentrale menn i kirken. Det nye er at de nå er blitt strategiske mål for voldelig forfølgelse. Vi ønsker å stå sammen med dem. Det er vår plikt og vårt ansvar. Vi trenger deres vitnesbyrd. Vi trenger de lærdommer vi får fra dem, som deres trosstyrke, det de ofrer, og det de gir og deres evne til tilgivelse. En av lærdommene er å bruke friheten til å være med å påvirke samfunnet.

Andre paroler
Kjelby opplever at hun kan gå i 8. marstog, selv om det ikke er alle paroler hun kan gå under.

– Man må tenke over hva slags paroler man kan støtte og gå bak dem.

– Hva slags andre paroler kunne du gått bak?

– Jeg kunne for eksempel gått bak Jordmorforeningens «God fødsels- og barselomsorg», det er viktig, og «Eget krisesenter for rusavhengige», svarer Merethe Kjelby noen timer før toget i Bergen setter seg i bevegelse.

Forfølgelse av kristne øker

Situasjonen for verdens kristne blir stadig verre. – Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn vi noen gang har sett, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

– Uansett hvordan man tilnærmer seg listen, så viser den en vekst i forfølgelse av kristne, både i antall og områder og i graden av forfølgelse, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til KPK.

Det viser «World Watch List», som Open Doors International utarbeider årlig for å gi et bilde av situasjonen for kristne i ulike land verden over. Ikke overraskende topper Nord-Korea fremdeles listen, for fjortende året på rad.

Eritrea på tredje

Forfølgelsen øker på alle kontinenter, men verst er situasjonen i Midtøsten og Afrika, sør for Sahara. Etter Nord-Korea følger Irak, Eritrea, Afghanistan, Syria, Pakistan, Somalia, Sudan, Iran og Libya i topp ti.

Det er første gang Eritrea kommer så høyt på listen. I fjor lå landet på en niende plass. Under president Isaias Afewekis jernhånd møter alle former for kristendom forfølgelse.

I tillegg til Eritrea er 15 andre afrikanske land inne på topp 50. Sør for Sahara har islamsk ekstremisme slått rot. Det er i denne delen av verden flest kristne blir drept for sin tro.

På WWLs oversikt over land hvor flest kristne ble drept i løpet av rapportperioden, ligger de seks øverste alle sør for Sahara: Nigeria, Den sørafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Kenya og Kamerun.

– Det blir stadig flere afrikanske land på listen. Afrika er et kontinent med mye bekymring, samtidig som det også preges av vekkelser. Det pågår en kamp mellom islamsk ekstremisme og evangeliets framgang, sier Heitmann.

Tøffere forfølgelse

Åpne Dørers forskere har registrert at den gjennomsnittlige forfølgelsen har økt med 2,8 poeng for de 50 landene som er med på listen, i forhold til året før.

– Forholdene for kristne blir vanskeligere. Gjennomsnittscoren har økt betydelig. I fjor var Kuwait nummer 50 på listen, med en score på 49. I år har Kuwait 56 poeng, mens Oman er land nummer 50, med 53 poeng, sier Heitmann.

Det opereres vanligvis med fire ulike nivåer på oversikten, henholdsvis moderat, alvorlig, sterk, og ekstrem forfølgelse.

– I år er det for første gang ingen land med moderat forfølgelse inne på listen over de femti verste landene. Da må man lengre ned. I fjor hadde tre land ekstrem forfølgelse, nå er det ni, forteller Heitmann.

Ekstremisme og nasjonalisme

Åtte av de ti landene med mest forfølgelse er islamske stater eller land med en muslimsk majoritet. Flere land i Midtøsten scorer høyt på WWL-listen. Islamsk ekstremisme og radikalisering trekkes fram som den fremste drivkraften for forfølgelse av kristne.

I Midtøsten stiller IS ultimatum til kristne og andre religiøse minoriteter: konverter til islam, betal beskyttelsesskatt, bli drept eller flykt. Radikale islamister vil, etter sin tolkning av sharia, ikke nøle med å drepe dem som har forlatt islam og blitt kristne.

Les også: Utenriksministeren svarte Sambåndet

En annen drivkraft bak forfølgelse er såkalt religiøs nasjonalisme, ønsket om å erobre en nasjon eller et område for sin religion. Dette er særlig utbredt i hinduismen og buddhismen. Nasjonal og lokal identitet står i sentrum, slik skiller den seg fra den transnasjonale islamske ekstremismen.

Hinduistiske nasjonalister bruker Hindutvas ideologi for å rettferdiggjøre sin visjon om et hinduistisk India. Det samme gjelder de nasjonalistiske buddhistene i Sri Lanka, som fremholder at alle innbyggere må være buddhister, hvis ikke bedrar de sin arv og sitt land.

Sterke krefter

– Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn noen gang før, oppsummerer Stig Magne Heitmann.

Han peker på det at forfølgelsen har flyttet seg fra kommunistland til Midtøsten som en av de tydelige hovedtrendene.

– Midtøsten, og egentlig hele den muslimske verden, er i voldsom bevegelse. Med all radikaliseringen går den tilsynelatende mot noe verre, sier han.

Samtidig peker andre faktorer på at ting kan utvikle seg i en annen retning. Mange muslimer blir frustrerte over alt det som skjer i islams navn, mener Heitmann.

– Et av lyspunktene i Syria er nettopp at mange muslimer søker til menighetene. Pastorer forteller at selv om halve menigheten har flyktet, så er det flere enn før som kommer til kirkene.

Et sitat er: «I Syria er det hundrevis av militsgrupper, men dere kristne har ingen. De våpen dere har, er kjærlighet og forsoning.», avslutter Stig Magne Heitmann. KPK

Drivkraften i religionen

I 40 av 50 land på listen til Åpne Dører er islamistisk ekstremisme en hovedkilde til forfølgelse av kristne. Spiller religionen en rolle, eller er det riktig å si at terrorister ikke har noen religion?

Denne artikkelen er skrevet før hendelsene i Købehavn 14.-15. februar 2015.

Det er nærliggende å stille dette spørsmålet, også i lys av terrorangrepene i Paris 7. og 8. januar. Den eldste av de to brødrene som er mistenkt for attentatet mot magasinet Charlie Hebdo, skal ha fått militær trening av al-Qaida i Jemen i 2011, og de skal begge ha hatt klare koblinger til et ekstremt miljø.

Religiøse røtter

Faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører spør i Dagen 29. desember i fjor «om religionen islam faktisk er en alvorlig drivkraft bak forfølgelsen av annerledestroende».

I avisen Vårt Land 23. desember påpeker blant andre historiker Bård Larsen i den liberale tankesmien Civita at dersom vi avviser at ekstremistiske holdninger har noe med islam å gjøre, kan vi heller ikke forstå terrorismen eller i sin tur bekjempe den. Larsen mener det er viktig å forstå at ekstremistiske holdninger også har røtter i religion.

– Å si at islamisme ikke har noe å gjøre med islam bunner i gode intensjoner. Men benektelsen av de dype og mangfoldige forbindelsene mellom islam og islamisme må ta slutt», samstemmer den britiske islamismeforskeren Alan Johnsen i britiske The Telegraph.

Av egne forskningsintervjuer med tidligere ekstremister lærte Johnsen at veien mot ekstremisme ofte startet med religiøs søken, som så ble kuppet av islamistiske lederskikkelser. For disse søkende lå nøkkelen til avradikalisering i å finne tilbake til en mer fredelig tolkning av islam.

– Det er på tide at vi snakker om religiøs reform, mener Alan Johnsen.

Historieprofessor og islam-ekspert Knut Vikør ved Universitetet i Bergen framholder at de ekstreme gruppenes lederskikkelser er i stand til å føre en religiøs talemåte som kan overbevise selv den som kjenner religionen godt.

– Det gjør at vi også må ta religion på alvor, sier han til Vårt Land.

«Blindspor»

Britenes statsminister, David Cameron, Mohammad Usman Rana og imam Sikander Madni har kommet med uttalelser som «frikjenner» religion. «Dette har ingenting med islam å gjøre. Dette er misbruk av religion», sa Norges utenriksminister Børge Brende til NRK 8. juni.

Les også: Per Edgar Kokkvold om å benekte fakta

I Vårt Land 10. januar sier Bård Larsen det er et «blindspor når muslimske talspersoner sier at de ekstremistiske bevegelsene ikke har med islam å gjøre, men først og fremst er kriminelle». Han viser til at islam er 1300 år gammel, og at Koranen ble skrevet på en tid hvor den type vold som terroristgruppen IS og al-Qaida bedriver, var vanlig.

– Støtten fra mange muslimer til dødsstraff, drap ved frafall fra islam og for å krenke profeten, er utbredt ut over al-Qaida og IS. Hvis islam skal moderniseres, må lederne erkjenne de ubehagelige sidene ved religionen, framholder Bård Larsen.

Fornærmelse av Muhammed

Journalist og forfatter av boken «Norsk Jihad», Lars Akerhaug, viser i Dagen 12. januar blant annet til en historie fra år 630 e.Kr. Muhammeds styrker inntar det som skal bli muslimenes helligste by, Mekka. Han beordrer at fire menn og to kvinner skal drepes. Den ene mannens forbrytelse var at han hadde kritisert islams profet. Tre ganger sverger mannen troskap til Muhammed, og tre ganger avviser profeten troskapsløftet. Til slutt rekker profeten ham likevel hånden, men snur seg så mot sine tilhengere. «Var det ingen som var kvikk blant dere og kunne reise dere opp og drepe ham da dere så at jeg nektet å rekke ham min hånd», spør Muhammed. Dette brukes ifølge Akerhaug av islamister for å rettferdiggjøre at muslimer ikke trenger noen domsavsigelse eller forhåndsgodkjennelse for å drepe den som spotter profeten Muhammed.

I en bok fra år 1306 e.Kr. gjengir den syriske forfatteren ifølge Akerhaug 250 utsagn fra profeten Muhammed som har til hensikt å styrke argumentet om at den som håner profeten, må drepes. Forfatteren (Taymiyyah) hadde hørt en kristen egypter som hadde fornærmet Muhammed.

«Å fornærme profeten er en av de verste forbudte handlinger man kan gjøre (…). Dette er noe de lærde er enige om, uansett om man gjør det på alvor eller som en spøk. Den som gjør dette, må bli henrettet, uansett om han angrer eller ikke, og uansett om han er muslim eller en vantro (…), siterer Akerhaug blant annet.

Lars Akerhaug påpeker at disse (og flere) historier gjengis på det innflytelsesrike nettstedet Islamqa, som viderebringer spørsmål om islam og svar fra islamske lærde. Nettstedet skal være mye brukt av salafister – bokstavtro muslimer som ønsker å vende tilbake til det de anser som den opprinnelige og sanne islam. Nettstedet trekker den nevnte boken fram som særlig nyttig og viktig for muslimer.

– Det faktum at det eksisterer forskjellige tolkninger og meninger om dette løser ikke problemet. Det er en lang og mørk tradisjon i islamsk historie for drap og etterfølgelse av såkalte blasfemikere. Et oppgjør med denne tradisjonen er helt nødvendig, mener Lars Akerhaug.

Journalisten og forfatteren tror attentatmennene i Paris var overbevist om at de gjennomførte «den straffen for gudsbespottere som Allah foreskriver i Koranen».

– Ikke blitt utfordret

Men hvordan har de religiøse sidene ved ekstrem islamisme fått fotfeste blant muslimer i Europa? Dagen brakte 12. januar også et intervju med Haras Rafiq i den londonbaserte tenketanken mot ekstremisme, Quilliam Foundation. Foreldrene hans kom til England fra Pakistan på 1950-tallet, da britiske grenser var åpne for innvandrere fra tidligere koloniland. Etter at faren døde ble Rafiq trukket mot radikal islam. Den lettest tilgjengelige litteraturen var skrevet av islamister som foreskrev en radikal form for islam, i kontrast til det de oppfattet som vestlig dekadens. Fascinasjonen ble imidlertid kortvarig, og Rafiq begynte i stedet å jobbe mot radikalisering.

Haras Rafiq viser til at den store bølgen av muslimer som kom etter andre verdenskrig i overveiende grad var økonomiske flyktninger som søkte et bedre liv i Storbritannia. På 1980-tallet begynte det å komme det han beskriver som «islamistiske politiske asylsøkere». Disse sto for en «streng og tradisjonsbundet islam», kjent som wahabisme, som også er statsreligion i Saudi-Arabia.

– I flere tiår har disse kunnet spre tankene sine. Ingen har utfordret ideene om en islamsk stat, sier Rafiq til Dagen.

Han mener det har ført til at mange unge muslimer i Storbritannia ikke kjenner noen alternativ forståelse av islam som lar seg forene med en moderne vestlig stat.

Rafiq mener radikalisering begynner med en personlig krise: – Du ser ikke noen finne veien inn i jihadismen uten at de ser etter noe som framstår som en løsning på et opplevd problem, sier han.

Drømmen om å etablere kalifatet (styresett der staten er ledet av en kalif, red.anm), rense islam for halvhjertede troende eller slå tilbake krigen mot terror kan være ytre motivasjon for disse.

På lag med moderate

Er vi så kommet nærmere svaret på spørsmålet vi innledet med? Det finnes i alle fall tungtveiende motforestillinger til utsagnene i samfunnsdebatten om at terrorisme ikke har noe med religion å gjøre, og det er viktig å hente disse fram. Flere tar til orde for en nødvendig reform av islam.

Vi skal slutte med «resepten» fra Haras Rafiq. Han mener vi må arbeide aktivt for å imøtegå ideene til de radikale islamistene. Ikke ved å forby dem å fremme meningene – det ville ha utfordret ytringsfriheten – men ved å spille på lag med moderate krefter. Det er avgjørende at unge religiøst søkende mennesker får kjennskap til andre måter å ta sin muslimske tro alvorlig på enn islamistiske og potensielt voldelige varianter.

LES MER: Synspunkt i Sambåndet om ytringsfrihet

 

 

 

Mexico nytt land på forfølgelsesliste

Åpne Dørers ferske topp-50 liste over land som forfølger kristne, er dyster. Nord-Korea er fortsatt versting.

En av hovedtrendene i 2014 har vært en tilspisning i afrikanske land sør for Sahara, og flere av disse landene har gjort et byks på listen over land der kristne lever i størst fare. I tillegg har det vært en økt global forfølgelse som hovedsakelig skyldes kulturell marginalisering, og ikke først og fremst vold.

–  Det som utmerker seg aller mest, er Kenya. I tillegg er Tanzania også et land som har utmerket seg. Islamistisk ekstremisme går frem med trykk fra nordlige Afrika, og grupper av muslimer radikaliseres. Boko Haram opererer for eksempel ikke bare i nordlige Nigeria men også i Kamerun, forteller Åpne Dørers informasjonsleder, Stig Magne Heitmann, til KPK.

Hele verden

I beregningen av de 50 landene der kristne opplever mest forfølgelse i verden, får alle land en poengsum fordelt på seks ulike faktorer. Den laveste poengsummen på årets liste er 48,5, mot fjorårets laveste som var 44,7. Det er en markant økning, sier Heitmann.

– Vi ønsker å ha et våkent øye alle steder når det gjelder kristenforfølgelse. Når mediene fokuserer på den arabiske delen av verden, så ønsker vi å sette fokus også på andre land, sier han.

De nye

Mexico er blant de nye landene på listen i år, som hovedsakelig skyldes at kristne blir en automatisk fiende til den organiserte korrupsjonen og narkotikahandelen i landet.

– Når kristne forkynner fred, antikorrupsjon, og antivold, blir de en fiende, sier Stig Magne Heitmann.

I tillegg er det religiøse livet i lokalsamfunnet ofte synkretistisk. Og når de evangeliske kristne ikke vil delta på synkretistiske fester og lignende, skaper det stridigheter som kan bli sett på som fiendtlig.

Et annet glemt land i denne sammenheng er India. «Verdens største demokrati valgte en hinduistisk ekstremist som statsminister i mai 2014 – en politiker som tidligere har erklært kristne for fritt vilt. Det har ikke tatt lang tid for regjeringen å sende ut signaler om at ikke-hinduer bør holde hodet lavt. En kirke i Delhi er allerede brent ned», står det i rapporten fra Åpne Dører.

Hinduistiske fundamentalister har tidligere gjort forsøk på å re-konvertere hinduer som har blitt kristne.

I tillegg annonserte India 25. desember som nasjonaldag, noe som skaper et dilemma for kristne siden dette er dagen de fleste kristne verden over feirer at Jesus ble født.

De gamle

Nord-Korea rager fremdeles på toppen av listen i sitt 14. år, med sine 92 poeng i 2015 (90p i 2014).

– Nord-Korea er jo i medienes søkelys permanent, og i det så er en også klar over at det er totalt fraværet av menneskerettigheter, samtidig er de veldig opptatt av konflikten med Sør-Korea, og oppmerksomme på atombombearsenalet, så forholdene for de kristne glemmes nok litt bort i det, sier Heitmann. KPK

Kvarme: – Vi må bruke friheten vår

Oslo-biskop Ole Christian Kvarme er tilbake på jobb etter en hjerteoperasjon, og gikk onsdag fakkeltog for de forfulgte.

For åttende år på rad arrangerer Stefanusalliansen og Åpne Dører fakkeltog for de forfulgte. I år er søkelyset rettet mot religiøse minoriteter i Eritrea, Somalia og Nigeria, og blir markert elleve steder i Norge.

Denne uken gikk det fakkeltog i flere byer i landet. I hovedstaden gikk fakkeltoget fra Oslo Domkirke til Utenriksdepartementet, hvor statssekretær Bård Glad Pedersen (H) tok imot et opprop og holdt en appell.

Arrangementet startet i en fullsatt domkirke og ble innledet av Ed Brown, leder for menneskerettighetsarbeidet i Stefanusalliansen.

– Vi må stå opp for kristne over hele verden som forfølges og drepes for sin kristne tro. De lever i frykt og i håp og glede over at Jesus lever, sa Brown før faklene ble tent.

Tilbake på jobb
Fremst i toget gikk Oslo-biskop Ole Christian Kvarme. Han er tilbake på jobb etter å ha vært sykemeldt i nesten åtte måneder på grunn av en hjerteoperasjon.

65-åringen holdt også en appell utenfor Utenriksdepartementet og overleverte oppropet til statssekretæren.

– Kjære lysbærere for alle forfulgte. De risikerer livet for å heve stemmen, vi risikerer lite. De kan havne i metallkontainere i ørkenen, vi har våre varme hjem.
– De sniker seg over grensen uten papirer, vi reiser med norske pass til eksotiske feriemål. Det er også helt usannsynlig at myndighetene skulle bryte opp denne samlingen og arrestere oss», sa Kvarme innledningsvis i sin appell.

– Livssynsfrihet helt sentralt
Før han overleverte oppropet til statssekretær Bård Glad Pedersen, ønsket han UD god lesning og lykke til med departementets og regjeringens arbeid for å fremme trosfrihet for alle.

– Det er fantastisk å se så mange mennesker engasjert i solidaritet fordi minoriteter forfølges. Deres fakkeltog gir håp også for mennesker som kanskje er i ferd med å gi opp håpet selv, sa statssekretæren da han fikk overrakt oppropet.

Han sendte også en hilsen fra utenriksminister Børge Brende, som for tiden er på Nordisk rådsmøte i Stockholm.

– Tros- og livssynsfrihet er helt sentralt i vårt og regjeringens arbeid for menneskerettigheter. Vi står opp for religiøse minoriteter i FN, og støtter menneskerettighetsforsvarere på flere kontinenter.

– Forholdene for religiøse minoriteter har ikke blitt bedre i året som har gått. Mitt håp når vi møtes her neste år er at vi kan vi se tilbake på et år som har brakt lys og håp til religiøse minoriteter, sa statssekretæren i sin appell.

Savner flere engasjerte
Til tross for at det var en fullsatt domkirke som deltok i onsdagens fakkeltog, legger ikke Oslo-biskop Ole Christian Kvarme skjul på at han gjerne skulle sett enda flere engasjerte kristne møte opp.

– Det er noe som må ligge i hjertet vårt som kristne i den situasjonen som våre kristne søsken lever under mange steder i verden, sier biskopen.

Han har vært med å markere denne dagen helt siden oppstarten mens han enda var biskop i Borg bispedømme.

– Dette er et godt felleskristent samarbeid med god oppslutning. Men jeg skulle ønske at enda flere stilte opp. Vi som har tros- og ytringsfriheten bør bruke den, sier han.

Også avtroppende synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning, gikk i fakkeltoget i Oslo onsdag. Han er enig med biskopen og skulle helst sett flere kristne markere tros- og livssynsfrihet for de forfulgte.

– Dette fakkeltoget er så meningsfylt at det skulle bare mangle at jeg som privilegert kristen tilkjennegir at vi står sammen med de som må lide for sin tro, sier han. KPK

Motstridende reiseråd

Bildøy Bibelskole skulle egentlig til Egypt, men valgte Israel da UD advarte mot å reise til pyramidelandet. Åpne Dører mener det er mulig å ferdes i Egypt, men forstår Bildøys avgjørelse.

– Vi har folk i Egypt som kontinuerlig vurderer om det er trygt å reise til landet, sier Åpne Dører sin reisekoordinator til Sambåndet.

Disippelklassen på Bildøy bibelskole har nylig vært på reise i Midtøsten. Opprinnelig var planen å besøke kristne minoriteter i Egypt, men grunnet Utenriksdepartementet (UD) sine reiseråd ble Egypt vurdert som et uforsvarlig reisemål.

– På grunn av uroligheter i Egypt, og at UD advarte mot å reise, valgte vi å endre planene, sier bibelskolelærer Morten Torsvik, som var med på turen som i stedet gikk til Israel og Jordan.

Torsvik kan fortelle at Åpne Dører hadde forståelse for reisevalget og var med på å planlegge og også deltok på den nye reisen.

Velger selvstendig.
Selv følger ikke alltid Åpne Dører Utenriksdepartementet sine råd.

– Vi lytter til UD, men det er ikke alltid deres råd blir vektlagt. Vi har folk i Egypt som kjenner landet godt og vurderer om det er trygt å reise, sier en reiserådgiver i Åpne Dører til Sambåndet.

Åpne Dører opplyser alle sine reisende om UD sine råd og egne vurderinger. Reisekoordinatoren kan fortelle at det er hver enkelt sin individuelle vurdering om de vil reise eller ikke. Men Åpne Dører har også vært tidligere ute med å fraråde Egypt enn UD.

– I fjor avlyste vi to turer til Egypt. Den ene turen om sommeren ble avlyst fordi folkene vi har i Egypt, frarådet oss å reise. Det viste seg å være en riktig avgjørelse. Det var rundt den samme tiden at UD frarådet turer til Egypt, sier reisekoordinatoren.

Sterke møter.
Åpne Dører har forståelse for bibelskolen sitt valg, til tross for at de vurderer deler av Egypt som trygt å besøke.
Morten Torsvik, som sammen med disippelklassen nå er tilbake i Norge og på Bildøy, satte pris på turen.

– Vi fikk møte mennesker som har betalt en høy pris for å være kristne. Det var utrolig flotte møter, som gir veldig mange inntrykk. Bibelskolen ønsker å ha kontakt med den lidende kirke, og Åpne Dører er her en døråpner for oss, sier Torsvik energisk før han må legge på telefonrøret for å rekke time med undervisning.

KOMMENTAR: «Ryk og reis?»

Ap og KrF fortviler over forfølgelse av kristne

– Martyrer er ikke historie, men nåtid, sier leder for KrF på Stortinget, Hans Olav Syversen.

Sambåndet.no kunne i går melde at forfølgelsen av kristne øker i omfang. Det blir verre for kristne i Midtøsten og nordlige deler av Afrika. Organisasjonen Åpne Dører er aktiv i informasjonsarbeidet.

– Forfølgelsen øker. Det er et belte med land, fra Senegal i vest til Somalia i øst, hvor forfølgelsen er kritisk høy, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

KRF SETTER SØKELYS PÅ FORFULGTE KRISTNE
– Det er alarmerende tall som kommer frem, og vi ønsker å løfte dette politisk, sier Hans Olav Syversen til sambåndet.no. Syversen er fungerende parlamentarisk leder for KrF og leder av finanskomiteen på Stortinget.

Kristelig Folkeparti har nå invitert organisasjonen Åpne Dører til Stortinget for å presentere WWL (World Watch List 2014) for partiets stortingsrepresentanter.

KRF OG AP KRITISK TIL UTENRIKSMINISTEREN
– Det er all grunn til uro for alle religiøse som utsettes for forfølgelse. Kristnes situasjon i Syria, Nord-Afrika og i de okkuperte områdene av Palestina er urovekkende, sier Jonas Gahr Støre.

Den tidligere utenriksministeren viser overfor sambåndet.no til at han i sin tid satte søkelys på situasjonen for minoriteter, blant andre kristne i Midtøsten, som ledet til kontakt inn mot FN på temaet. Arbeiderpartipolitikeren fortviler også over muslimske minoriteter som blir forfulgt i den stadig pågående konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer.

Støres syn på forfølgelse får støtte i Kristelig Folkeparti.

– Trosfrihet står sterkt i KrFs arbeid, også internasjonalt, derfor har KrF løftet dette temaet til debatt i Stortinget, sier Syversen.

KrFs arbeid har ført til at Utenriksdepartementet (UD) har fått en egen «trosambassadør» som skal arbeide særskilt mot forfulgte.

– Vi følger dette arbeidet og vil møte våre samarbeidspartnere i Regjeringen for å se på oppfølgingen dette får etter regjeringsskiftet, sier Syversen.

Men Støre tviler på den nye regjeringens innsats på samme tema.

– Det er grunn til å tro at det ikke fortsetter, men det bør du spørre den nye UD-ledelsen om, sier Støre.

ARBEIDET MED TROS- OG LIVSSYNSFRIHET FORTSETTER
Utenriksminister Børge Brende fra Høyre var ikke tilgjengelig for kommentar da sambåndet.no tok kontakt, men Ingrid Skjøtskift, politisk rådgiver i UD, henviser til en appell han holdt på Fakkeltog for forfulgte kristne i Oslo i november. Utenriksministeren deler organisasjonen Åpne Dører sin bekymring for mennesker som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Utenriksministeren vil ha en dialog med enkeltland, i FN og i andre internasjonale organisasjoner for å fremheve situasjonen for forfulgte minoriteter.

– Jeg kan forsikre dere om at jeg vil videreføre UDs arbeid for tros- og livssynsfrihet og for alle minoriteter, sa Brende i sin tale til fakkeltog-deltakerne.