Innlegg

ENGASJEMENT: Mange av ungdommene stopper opp for å snakke med Reidar fra Åpne Dører og for å få informasjonsmateriell etter møtet om forfulgte kristne i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Åpne dører på ungdomsmøte

Det er et sterkt møte med den forfulgte kirke i Kina på Ungdomscampen, og ungdommene er engasjerte.

LYNGDAL: ‒ Er dere alene, eller er det noen fra politiet eller myndighetene her, spør Reidar, reisekoordinatoren fra Åpne Dører, og ser utover salen med ungdommer på møtet denne onsdagskvelden på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp.

Han har reist mye i lukkede land. Det ønsker han fremdeles å gjøre. Derfor kan han ikke stå frem med fullt navn og bilde. Denne kvelden tar han med ungdommene til Kina og en kinesisk husmenighet og tar rollen som pastor.

Kompromisser
‒ Vi har ikke lov til å samles. Jeg har sittet 20 år i fengsel, fortsetter Reidar og viser til pastor Lamb. Han spør om ungdommene vet hva det står om i Johannes Åpenbaring.

‒ Den boken handler om de siste tider. Der står det mye om at det skal komme forfølgelser. I Kina er det slik at ingen kan forkynne om Jesus til deg før du er 18 år, men i Bibelen står det at en skal gå ut i all verden gjøre disipler. En må også fortelle om Jesus i Kina og andre lukkede land. Vi kan ikke inngå kompromisser med myndighetene når det gjelder det, sier Reidar og kommer med eksempel på hvor frimodige kinesiske kristne kan være.

‒ Når husmenigheter samles, synger de lovsanger, og møtene kan vare i timevis.

Overvåking
I 27 år har han reist for Åpne Dører.

‒ Ungdomslaget mitt hadde lyst til å samle inn penger til Åpne Dører. Jeg ble utfordret til å reise. Siden har det blitt reising, sier Reidar til sambåndet.no.

Ungdommene får høre om hvordan noen menigheter må avgi fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning når de skal på gudstjeneste i Kina. Både utenfor og inne i kirker har myndighetene satt opp overvåkingskameraer med programvare for ansiktsgjenkjenning.

MINIBIBEL: Reidar med en kinesisk minibibel. Den tar liten plass og gjør det mulig å få inn flere bibler i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Bibler
‒ Hvor mange bibler har dere hjemme? En? To? I Kina måtte opptil 50 000 mennesker dele på én bibel på 90-tallet. Det var en enorm mangel på bibler.

Så får ungdommene høre om Perleprosjektet. Den 18. juni 1981 ble bibelbeholdningen i Kina doblet på én natt, fra 1 million til 2 millioner. Det ble beskrevet som den største operasjonen i sitt slag i Kinas historie.

‒ Det var et svar på nødropet fra kinesiske kristne: «Gi oss en bibel!», forklarer Reidar.

En million kinesiske bibler ble smuglet via en lekter og en slepebåt til en strand i det sørlige Kina. Ved stranden ventet rundt 2000 kinesiske kristne og hentet biblene i lastebiler og på sykler.

Fra 1950-tallet til rundt år 2000 økte antall protestantiske kristne i Kina fra 700 000 til 70 millioner. I dag er det 100 millioner kristne i Kina. Det er flere kristne i Kina enn det er i USA og flere kristne enn medlemmer i kommunistpartiet. I huset hos pastor Lamb kunne så mange som 400 mennesker samles på en gudstjeneste. For å få plass til hele menigheten ble gudstjenesten gjentatt tre ganger i uken.

‒ Be for landet mitt. Takk for at du ble med på husmøte, avslutter Reidar.

Engasjement
Etterpå stiller han seg opp ved et bord med informasjonsmateriell for Åpne Dører. Mange av ungdommene stopper opp for å snakke. For en av dem er ikke det Reidar forteller, noe nytt, for hun har vært på møte med ham før. En annen ønsker Guds velsignelse i arbeidet. Noen har spørsmål, og noen lurer på hva de kan gjøre og kikker på informasjonsmateriellet og kortene med bilde av forfulgte kristne på forsiden og bønneemner på baksiden.

‒ Du kan be for «Samiah», foreslår Reidar og gir kortet med bilde av «Samiah» til en gutt.

Engasjementet til disse ungdommene er det ikke noe å si på.

PANDEMIEN FORVERRER: Mange av hovedtrendene i Åpne Dørers internasjonale tilstandsrapport om kristenforfølgelse, World Watch List, peker på at Covid-19 gjør livet enda vanskeligere for religiøse minoriteter. Bildet er fra et fengsel i Nord-Korea, som igjen topper lista som det verste landet for kristne. FOTO: Åpne Dører

Pandemien gjør vondt verre for forfulgte kristne

Hovedtrekk i Åpne Dørers årlige tilstandsrapport viser at covid-19 utnyttes av ekstremister, legitimerer økt statlig overvåkning og forsterker forfulgte kristnes sårbarhet.

Onsdag 13. januar lanserte organisasjonen Åpne Dører sin årlige rapport, World Watch List, om forfulgte kristne verden over. Rapporten dekker tidsrommet 1. oktober 2019 – 30. september 2020.

Årets rapport viser at Nord-Korea topper listen slik det har gjort de siste 19 årene.

De andre på topp ti er: Afghanistan, Somalia, Libya, Pakistan, Eritrea, Jemen, Iran, Nigeria og India. Også i Irak og Syria på henholdsvis ellevte og tolvte plass regnes forfølgelsen å ha et ekstremt høyt nivå. 4 nye land har fått plass på listen: Komorene (50), Mosambik (45), DDR Kongo (40) og Mexico (37).

For første gang i WWLs historie er alle de 50 landene på lista i kategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse.

Nektes nødhjelp

Ser man rapporten i sin helhet, peker flere av trendene på hvordan covid-19-pandemien har påvirket livet for religiøse minoriteter. Bortsett fra et noe mindre press på å delta i majoritetsreligiøse ritualer og feiringer, og mindre vold enkelte steder på grunn av restriksjoner og portforbud, er effektene av pandemien for de forfulgte stort sett negative.

Åpne Dører trekker fram India som et eksempel der arbeidsledigheten rammer hardere blant kristne enn i andre religiøse grupper og mange kristne nektes nødhjelp.

«Våre partnere i India har rapportert at 80% av de mer enn 100.000 kristne som har fått hjelp via Åpne Dører, har blitt avvist ved utdeling av nødhjelp fra myndighetene. Noen har blitt tvunget til å gå langt hjemmefra og skjule sin kristne identitet for å få mat andre steder», skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

Dette gjelder ifølge Åpne Dører ikke bare India, men også i Myanmar, Nepal, Vietnam, Bangladesh, Pakistan, Sentral-Asia, Malaysia, Nord-Afrika, Jemen og Sudan.

«Her blir kristne på landsbygden ofte nektet hjelp. Noen ganger er det myndighetenes representanter, men oftere har det vært landsbyledelse eller lokale komiteer som har stått for diskrimineringen. Enkelte har rapportert at de har fått revet i stykker rasjoneringskort eller bare blitt vinket av gårde.»

Utnyttes av voldelige islamister

På det afrikanske kontinentet fortelles det om islamistisk ekstremisme som blir drevet fram av urett og fattigdom. Jihadister utnytter svake staters manglende styring under pandemien. Noen grupper peker på de «vantro» og hevder at det er deres skyld at «Allah straffer oss alle» med pandemien.

«I Afrika sør for Sahara har antall kristne som blir drept for sin tro, økt dramatisk siste år, og kirken opplever en voldsøkning på opptil 30%», skriver Åpne Dører.

Dette står i sterk kontrast til andre deler av verden der restriksjoner og portforbud stort sett har ført til en nedgang i vold mot kristne.

«De store konsekvensene av covid-19 gjør at arbeidsledige unge utnytter etniske, stammebaserte og religiøse konflikter til å tilegne seg landområder, ressurser eller politisk makt.»

NIGERIA: Til tross for nedstengingen som følge av covid-19 har angrep mot kristne i sentrale regioner i Nigeria fortsatt. Volden tvinger folk som Maria inn i midlertidige leirer. FOTO: Åpne Dører

Økt overvåkning

World Watch List 2021 viser også en tendens til at Kina og andre totalitære stater utnytter covid-19 til å legitimere økt overvåkning av religiøse minoriteter.

«Stadig flere av Kinas 570 millioner overvåkningskameraer har programvare for ansiktsgjenkjenning og kan koble data direkte fra kameraer og apper opp mot Kinas sosiale belønningssystem. Dette, sammen med et krav om at kirkene skal være lojale til kommunistpartiet, gir kinesiske myndigheter et sterkere grep på Kinas kirker. Teknologien eksporteres nå til stadig flere totalitære land.»

Rapporten peker i tillegg til de overnevnte punktene, på to andre trender i forfølgelsen av religiøse minoriteter: «Økende nasjonalisme drives fram av majoritetsreligion i India og Tyrkia» og «covid-19 gir mer makt til kriminelle grupper i Latin-Amerika». KPK

ALLE I ØVERSTE KATEGORIER: For første gang i World Watch Lists historie er alle de 50 landene på lista i toppkategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. ILLUSTRASJON: Åpne Dører

 

 

 

 

Forfølgelsen av kristne har økt siden i fjor. Å samles til bibelstudium er farlig i mange land, her fra Algerie, som ligger som nr 17 på World Watch List over de 50 landene hvor det er verst å være kristen. Foto: Åpne Dører.

Fortsatt øker forfølgelsen av kristne

På verdensbasis forfølges nå 1 av 8 kristne, viser tall fra World Watch List 2020 som Åpne Dører lanserer i dag.

‒ Dette er trist lesning. Vi konstaterer at forfølgelsen øker også i år, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding om World Watch List 2020.

Rapporten måler forfølgelse av kristne i verden og er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Konklusjonen er at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

50 på topp
I rapporten lister man opp de 50 landene hvor det er verst å være kristen. I disse landene finnes det ifølge rapporten nå 260 millioner kristne som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Det er en økning på 15 millioner sammenlignet med i fjor. Ytterligere 50 millioner kristne opplever en høy grad av forfølgelse i 23 land som ikke kom med blant de topp 50 landene på World Watch List.

Tall
Tallene viser også at:

  • Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er kristen.
  • Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem blir brent eller ødelagt, og ti kristne blir urettmessig fengslet.
  • Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet.

Rapporten er basert på innhentede data fra rundt 100 land, og den konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

Trender
Årets World Watch List påpeker fem trender som bidrar til at forfølgelsen av kristne øker.

Den første trenden er spredning av militant voldelig islamisme til svake stater i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet maktvakuumet etter Gaddafis fall, og utviklingen drives fram av tilgang på våpen, narkotika og organisert kriminalitet.

Den andre trenden er at militant islam også sprer seg til Sør- og Sørøst-Asia. Angrep på flere kirker og hoteller på Sri Lanka første påskedag bli nevnt som eksempel på dette.

Organiserte kriminelle i Sør-Amerika som gjør kristne til mål, og det at det blir stadig færre kristne i Syria og Irak som følge av konflikt og ustabilitet, er to andre trender. I Irak har den kristne befolkningen blitt redusert med 87 % i løpet av en generasjon. I tillegg ser en at forfølgelse digitaliseres i land som Kina og India.

Forfølgelse
I tilleggsdokumentet Drøfting av sentrale tema går Open Doors International inn på en rekke bakgrunnsspørsmål, begreper og metoder i World Watch List. Sentralt her er hvordan man definerer forfølgelse, noe som også vil få betydning når man forsøker å beregne hvor mange kristne som blir forfulgt og drept for sin tro og sammenligne det med hvordan situasjonen er for andre religioner.

Åpne Dører definerer i World Watch List forfølgelse som «Enhver fiendtlighet erfart som et resultat av ens identifisering med Kristus. Det kan inkludere fiendtlige holdninger, ord og handlinger mot kristne.» Dette er en videre definisjon enn den klassisk forståelse der forfølgelse er noe som skjer fra statens side, eller støttet av den.

I realiteten har ikke-statlige aktørers rolle i forfølgelsen økt: sosiale aktører fra sivilsamfunnet som militante grupper, ikke-kristne religiøse ledere, kirkeledere, ideologiske pressgrupper, mobber bestående av vanlige borgere, den utvidede familien, politiske partier, revolusjonære, organiserte kriminelle karteller, nettverk eller multilaterale organisasjoner.

Utvikling
Drøfting av sentrale tema beskriver også hvordan forfølgelse oppstår og utvikler seg. Det begynner gjerne med at en liten, men like fullt mektig gruppe som representerer en spesifikk religion eller ideologi, begynner å spre sine ideer på bekostning av en annen grupper / andre grupper. Utfra denne startgrupper vokser det ut fanatiske bevegelser som legger press på samfunnet og myndighetene gjennom en mediestrategi og/eller angrep fra grupper mot andre grupper.

Noen bevegelser bruker vold som strategi og hvis myndighetene, politi og det militære lar den fanatiske bevegelsen gå ustraffet og i stedet anklager andre grupper for å være årsaken til den sosiale uroen, skaper myndighetene et klima for straffefrihet for disse gruppene og deres allierte.

Dette bidrar til at fanatiske gruppers aksjoner får ny kraft og tiltrekker seg flere og flere vanlige borgere. Noe som igjen fører til at myndigheten til slutt vil presse medlemmer i andre grupper i den grad at de nesten kveles, og at hele kulturen blir tatt over av disse fanatiske gruppene.

Akselerasjon
For å forklare nærmere hvordan forfølgelsen starter, blir kristne delt inn i tre profiler; konvertitter til kristen tro, aktivt misjonerende kristne og de som er kristne ved identitet. Ofte begynner forfølgelsen i den private sfære når noen konverterer til kristendom, for da vil misjonsvirksomheten bli betraktet stadig mer som en trussel.

Aktivt misjonerende kristne bringer forfølgelsen til det offentlige rom, og misjonsvirksomheten kan føre til forfølgelse av både disse kristne og dem som ikke er direkte involvert i misjonsaktiviteten, men er kristne ved identitet. Dermed er misjonsaktiviteten med på å akselerere forfølgelsesdynamikken.

Forfølgelse-eklipse
Forfølgelse-eklipse er et begrep som blir introdusert i Drøfting av sentrale tema. Det betyr at forfølgelse og sivil konflikt overlapper hverandre slik at det første reelt eller tilsynelatende overskygges eller blir usynliggjort av den siste. Nigeria blir trukket frem som et eksempel på et land med alarmerende høy grad av religiøs vold. Samtidig pågår det en sivil konflikt som ikke bare handler om religiøs forfølgelse, men også om miljøødeleggelser og migrasjon. I denne konflikten blir forfølgelsen av kristne overskygget eller usynliggjort av den sivile konflikten, ifølge Open Doors.

Les også: Sett press på Pakistan (kommentar)

 

WWL – Metodologi from Open Doors Norway on Vimeo.


WWL 2020 – Nye på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Steget på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

BLASFEMILOVER: En gruppe pakistanske kristne protesterer utenfor den pakistanske ambassaden i London mot Pakistans bruk av blasfemilovene til å forfølge minoriteter. Bildet er tatt 19.12.09. FOTO: helen.2006/flickr.com

DEBATT Norge og Vesten må sette press på Pakistan

KOMMENTAR Pakistan beholder den lite ærefulle femteplassen på forfølgelseslisten til Åpne Dører. Norge og andre vestlige land må nå forlange endring.

Mer enn 20 kristne sitter i dag i fengsel i Pakistan fordi de er anklaget eller funnet skyldig i blasfemi. Landets blasfemilovgivning er en uhyrlighet, og det er liten tvil om at det må settes spørsmålstegn ved sannhetsgehalten og substansen i anklagene. Saken mot Asia Bibi, som nå er kommet seg ut av regimets – eller snarere mobbens – klør, sier mye om det.

Arbeidsinnvandring

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere til Norge fra Sørøst-Europa,  fra land som det daværende Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Ifølge Wikipedia var det per 1. januar 2019 38 000 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 20 674 var innvandrere og 17 326 var norskfødte etterkommere. Det skulle gi Norge et betydelig grunnlag for å øve innflytelse på pakistanske myndigheter. 

Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet

Norge og øvrige vestlige land kan ikke sitte stille og se på at kristnes fundamentale rettigheter i Pakistan krenkes. Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet.

Protest uten troverdighet

NRK Sørlandet kunne 22. november fortelle at det på sosiale medier i Pakistan var kommet fram trusler og boikottoppfordringer mot Norge og norske selskaper. Bakgrunnen var demonstrasjonen som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holdt i Kristiansand 16. november, der et eksemplar av Koranen ble kastet i en søppeldunk og påtent. 23. november kunne Dagen fortelle at den norske ambassadøren til Pakistan var innkalt på teppet til det pakistanske Utenriksdepartementet for å motta regimets protest. Her forsikret ambassadøren om at Norge tar avstand fra «koranbrenningen». 

Protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet

Jeg er enig i at bokbål ikke er en god måte å gi uttrykk for meninger på (fenomenet er for øvrig omtalt i Bibelen). Den norske ambassadøren skal ha understreket overfor de pakistanske myndighetene at demonstrasjonen ble stoppet av sikkerhetshensyn, og at ytringsfriheten fortsatt holdes i hevd i Norge. Men hovedpoenget er at protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet.

Når landet ytterligere befester sin posisjon blant forfølgelsesverstingene, blir det enda et hakk vanskeligere å ta Pakistan på alvor når det våger seg frampå med kritikk av andre. Det havner i tragikomisk klasse med FNs Menneskerettighetsråd, der vestlige land med respekt for menneskerettighetene, må stå skolerett for undertrykkende regimer som Saudi-Arabia og Kina.

Religionsfrihet

Forfølgelse av kristne handler i stor grad om brudd på retten til religions- og trosfrihet. Venstre-politiker Abid Q. Raja er født i Oslo av foreldre som er fra Pakistan. Raja er prisbelønnet for initiativet som ble til et nettverk av parlamentarikere nasjonalt og internasjonalt som arbeider for å fremme nettopp religionsfrihet. Det står det respekt av. Pakistan bør være et hovedsatsingsområde for dette nettverket.

Det er tid for å sette hardt mot hardt overfor Pakistan

Statsminister Erna Solberg har nok akkurat nå andre ting å tenke på. Men neste gang invitasjonen til å delta på feiring av Pakistans nasjonaldag 14. august kommer, bør hun tenke seg nøye om. Det er tid for å sette hardt mot hardt i Pakistan. De kristne og andre som er uriktig blasfemi-anklaget, må ut av fengslene, og myndighetene må få kontroll på og delegitimere de radikale islamistiske gruppene. Neste trinn må være å få blasfemilovene fjernet. Inntil dette skjer, må det gjøres klart overfor Pakistan at landet ikke er en del av det gode selskap. 

Les også: Fortsatt øker forfølgelsen av kristne (World Watch List 2020)

LIDELSE: Den britiske kunstneren William Blakes fremstilling av Satan som påfører Job lidelser. KILDE: Wikimedia Commons

Den gudfryktige Job og forfulgte kristne

Den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen, skriver Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

16. januar ble World Watch List 2019 fra Åpne Dører presentert. Et stort antall mennesker, noen på grasrota og noen eksperter på fagfeltet, har samlet og systematisert data om forfølgelse av kristne. Av alt innsamlet materiale får vi et bilde av hvordan kristne blir forfulgt, drept, diskriminert og trakassert i 75 land. 50 land kommer på den endelige «Forfølgelseslisten». I noen land karakteriseres forfølgelsen som «ekstrem». I andre er den «svært høy» eller «høy». Forfølgelsen har mange ansikter. Drivkreftene og hvem som forfølger, er også svært forskjellige.

Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen.

Bibelsk perspektiv

Men uansett hvordan forfølgelsen arter seg og hvem og hva som er bak forfølgelsen, gir Bibelen noen perspektiver som vi i Åpne Dører gjerne vil ha med. Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen. Selv om det er mennesker – som ugudelige og maktkjære diktatorer, radikale islamister, religiøse nasjonalister, etniske grupper eller ens egen familie – som står for voldshandlinger, fengslinger, diskriminering og trakassering, er apostelen Paulus’ påminnelse viktig: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot … ondskapens åndehær.» (Ef kap. 6).

Job

Vi har mye viktig å lære fra historien om Job. Job var en hederlig og rettferdig mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som var ondt (1,8). Det var Guds perspektiv. Job var velsignet med mye jordisk gods og mange barn. Det så virkelig ut som det var en sammenheng mellom Jobs gudsfrykt og velsignelsene. Men Anklageren, Satan, mente at om bare velsignelsene ble tatt fra Job, så ville han vende seg bort fra Gud. Ja, ikke bare bort fra Gud, men mot Gud.

Så begynte den ene ulykken etter den andre å ramme Job. Alle barna hans omkom. Han mistet all sin rikdom. Så ble kroppen hans angrepet, og livet ble uutholdelig. Job hadde grunn til å klage, og han gjorde det. Likevel vendte han seg ikke bort fra Gud, heller ikke da hans kone sa: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!».

Tre venner kom på besøk. Tre kloke og lærde menn. Da de så hvor mye Job led, satt de der tause. Men da Job begynte å klage sin nød og fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor dette skjedde ham, begynte Elifas, Bildad og Sofar å bære fram argumenter fra sin fornuftige filosofi og teologi. De sier mye sant, og likevel bommer de så totalt. Deres teologi og filosofi er enkel: Det går godt for den gode, rettferdige og gudfryktige, men det går ille for den onde, urettferdige og gudløse. Derfor må det være noe galt med Jobs liv og gudsforhold. Hør bare på klagen hans og alle hvorfor-spørsmålene han skriker ut mot Gud! Det er det verste med Job at han på en måte går i rette med sin Skaper, mener de.

Herlighetsteologi og lidelse

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet.  Noen lager et teologisk system av det: Den rettferdige som er sterk i sin tro, velsignes, men den urettferdige og vantro får ikke del i velsignelsene. (Det lyder til forveksling likt en hinduistisk karma-filosofi.) Andre kristne lager ikke system av det, men liker likevel bare å holde seg til oppmuntrings- og velsignelsesordene i Bibelen. De vanskelige ordene legger en til side. Kristne skal vel alltid gå fra herlighet til herlighet? Denne type teologi rakner når den møter stormene.

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet

Også her kan Paulus korrigere oss: I Romerbrevet (kapittel 8) skriver han at Guds barn angripes på mange måter gjennom nød, angst, forfølgelse, nakenhet og sverd: «Vi regnes som slaktesauer!». En sterk tro på Gud gjør ikke at Guds barn unngår dette. Det var Paulus’ egen erfaring. Men sann herlighetsteologi er at «det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår». «I alt dette vinner vi mer enn seier», tilføyer Paulus triumferende. Ingenting kan nemlig skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Et lite poeng til: I den bønnen Jesus lærte disiplene, sa han ikke «frels oss fra det vonde» (= det smertefulle og vanskelige), men fra det kvalifisert onde (= synd, frafall og fortapelse) eller fra Den onde (= Satan, djevelen).

Job og forfulgte kristne ydmyker Satan

Det som er den store hemmeligheten i Jobs bok, er veddemålet mellom Gud og Satan.  Job ydmyker Satan ved at han holder fast på Gud gjennom alle trengslene. Gjennom all lidelse holdt Job fast ved troen på Gud. Satans påstander og strategi holdt ikke, og han ble ydmyket!

På samme måte vil den lidende kirke, forfulgte kristne, ydmyke Satan, Guds og vår motstander. Den koptiske (egyptiske) kirke har vært både en lidende martyrkirke og en seirende kirke i hele kirkens historie. Mange ganger har den ydmyket Satan, og til sist vil Satans ydmykelse være fullstendig. Kristne i Pakistan ydmykes daglig, på mange måter. Men om de holder ut, skal de på den siste dag ydmyke Satan. Han greidde ikke å skille dem fra Jesus Kristus. Denne sannheten gjelder den enkelte kristne og hele den del av kirken som forfølges. Kristne i Nord-Korea ydmykes av det mektige regimet på alle mulige måter, men hver dag ydmykes Satan ved at forfulgte og fornedrede kristne tilber Gud i fangeleirenes latriner.

Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

Hva med oss som ikke forfølges?

Hva med oss som tilhøre den delen av kirken som ikke forfølges av Guds motstander? Det første vi må huske, er at Kirken er én. Det er ikke «den forfulgte kirke» og «den frie kirke». Vi tilhører den samme kirke og det ene Kristi legeme. Så når ett lem lider, lider hele legemet. Derfor kalles vi «ikke-forfulgte» til å være ett med de forfulgte gjennom bønn og omsorg. Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

For det andre kan vi være med og seire over Satan ved å støtte og styrke våre søsken som Satan akkurat i dag herjer med og ydmyker, trakasserer, diskriminerer og dreper. Det er vårt kall i Åpne Dører.  Mitt håp er at World Watch List 2019 skal vekke oss til akkurat det.

Stig Magne Heitmann er faglig leder i Åpne Dører

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

TOPPMØTET mellom Nord Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump bedret ikke forholdene for kristne i Nord-Korea. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

‘- 2018 verste år på lenge for kristne

Onsdag lanserer Åpne Dører World Watch 2019 som viser en økning på 30 millioner mennesker det siste året som forfølges på grunn av sin kristne tro.

World Watch List (WWL) er en årlig rangering av de 50 landene der kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Åpne Dører lanserer denne dybderapporten i dag, onsdag, på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen.

Nord-Korea
Rapporten anslår at 245 millioner kristne forfølges verden over. Det er en økning på 30 million mennesker det siste året.

Nord-Korea er fortsatt øverst på listen, som de har vært siden 2002. Ifølge rapporten er det mellom 200 000 og 400 000 kristne landet. Mange av dem befinner seg i arbeidsleirer, og eksperter sier at det ikke finnes tegn til forbedring for landets kristne til tross for at USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un møttes i juni i fjor.

For fem år siden var landet det eneste med «ekstremt» nivå av forfølgelse. Nå er det ti andre land som deler den kategorien med Nord-Korea. Man må få mer enn 81 av 100 mulige poeng for å havne der.

Dyster lesning
‒ Min første reaksjon er at dette er dyster lesning. Det er med sorg vi konstaterer at forfølgelsen øker, og at den de siste årene også akselererer. I løpet av de årene vi har målt forfølgelse, er dette desidert det vanskeligste året, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding.

WWL 2109 viser at flere land enn noen gang tidligere har fått høyere poengsum. Samtidig er økningen av poeng innenfor «vold»-kategorien ubetydelig. «Vold»-kategorien måler blant annet angrep på mennesker og eiendommer, som i mange tilfeller ender i død og ødeleggelse.

En annen kategori, «Press», måler strukturelle, rettslige og sosiale restriksjoner som erfares som diskriminering og fiendtlighet. Økningen i forfølgelse gjør seg først og fremst gjeldende innenfor «press»-kategorien.

Hvis WWL hadde rangert landene utfra grad av vold alene, ville Nigeria toppet listen, sammen med Pakistan. Nigeria ligger som nummer tolv på listen.

Autoritære stater
Tre trender blir avdekket i rapporten. Den første er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. Med økende tilgang på digital teknologi som systemer for ansiktsgjenkjenning og elektronisk sporing, har myndighetene nye muligheter til å overvåke og kontrollere egne borgere.

Kina er et eksempel på det. Der har strengere reguleringer av religionsutøvelse trådt i kraft 1. februar 2018. Loven forbyr blant annet barn og ungdom i å delta på religiøs undervisning, flere barnehager og søndagsskoler er stengt, sommerleirer er forbudt, og kirker blir pålagt å plassere skilt ved inngangen om at ingen under 18 år har adgang.

Vietnam og Burma er to andre land med statlig autoritært styre som legger press på kristne.

Ultra-nasjonalisme
Den andre trenden er at i et økende antall land utvikler nasjonalisme seg til å bli ultra-nasjonalisme. Her anvendes aggresjon for å presse minoriteter til å oppgi sin identitet eller til å forlate landet. Kristne blir sett på som «vestlige» og «fremmede».

I India har presset mot kristne økt etter at Narendra Modi kom til makten i 2014. Den BJP-ledende regjeringen fremmer en stadig mer ekstrem militant hinduistisk agenda, som innebærer at det å være inder er å være hindu.

Også i Tyrkia, Bhutan og Nepal bruker lederne ultra-nasjonalistisk retorikk og nasjonal religiøs identitet for å fremme egen makt.


Radikal islamisme

Den tredje og siste trenden er økningen av radikal islamisme i land sør for Sahara. Etter at IS og andre islamistiske militser har tapt territorier i Midtøsten, har et stort antall krigere spredt seg til andre land, ikke bare regionen, men også sør for Sahara.

Der har de inspirert og infiltrert flere utbruddsgrupper, som Islamic State West Africa Province (ISWAP), en gruppe som har sitt utspring fra Boko Haram i Nigeria. En del av deres strategi er å ta kristne kvinner og jenter til fange.

Militante islamistiske grupper har siden 2018 fått sterkere feste i Egypt, Somalia, Libya og Jemen. De rekrutterer nye tilhengere og utvider sine territorier. I Afrika sør for Sahara kjemper svake regjeringer i økende grad mot fattigdom og radikal islamisme. Rundt 30 voldelige islamistiske grupper er aktive i regionen, og flere av dem opererer på tvers av landegrenser.

Panelsamtale og forelesning

I forbindelse med presentasjon av hovedfunn og trender blir det panelsamtale med Jostein H. Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen, Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen og Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. 

Dr. Glenn Goss vil ha åpen gjesteforelesning over temaet «Supporting survivors of religious persecution and forced migration across the Middle East and Asia». Goss er senior traumerådgiver med 30 års erfaring innen traume-, flyktning- og forfølgelsesrelaterter tema og har erfaring fra blant annet ledelse av «mass trauma intervention» i konfliktområder i Asia, Europa, Afrika og Midtøsten.

sambåndet.no er til stede og kommer tilbake med stoff fra arrangementet.

Les også: Kristenforfølgelse til debatt.

BORGERKRIG For 2017 var det Jemen som toppet lista over land der forfølgelsen av kristne er verst. Foto: Gerry & Bonni/CC/Flickr

Kristenforfølgelse til debatt

Når Forfølgelseslisten for 2019 legges fram i januar, bør søsterorganisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen møtes til en drøfting av hvordan – og om – forfølgelse av kristne kan måles.

Kort tid før Åpne Dører legger fram World Watch List (WWL, også kalt Forfølgelseslisten) 2019, viser det seg at det er uenighet om hvordan man måler forfølgelse av kristne.

– Ingen har god statistikk om forfølgelse av kristne, erklærer generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen i et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK).

Selv om Brown ikke nevner Åpne Dører eller WWL direkte i intervjuet, kan dette og andre utsagn vanskelig forstås annerledes enn at Brown også setter spørsmålstegn ved denne målingen.

Misjon

Åpne Dører definerer seg selv som «en tverrkirkelig, internasjonal misjonsorganisasjon» med følgende visjon: «å styrke og utruste kristne som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å utbre evangeliet til jordens ender».  

Stefanusalliansen beskriver seg som «en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon – med særlig vekt på kampen for trosfrihet og misjon der trosfriheten er begrenset».

Problematisk med «poeng»

I en artikkel datert 3. desember skriver KPK at de har «forsøkt å finne tall på hvor mange kristne som forfølges. Det har vist seg omtrent umulig. Det eneste man kan fastslå, er at det er vanskelig i mange land, og at millioner lider på ulike måter.» Det er på spørsmålet «kan man gjøre et anslag over hvor mange» kristne som forfølges, Ed Brown svarer det jeg ovenfor har sitert ham på.

Ifølge KPK vil generalsekretæren heller ikke si noe om i hvilke land det er verst for kristne: «Hvordan måler man ‘verst’, er Browns retoriske svar på det spørsmålet.  

Igjen uten å nevne Åpne Dører framholder Brown at «de metodiske utfordringene er store». Han viser til forskningssenteret Pew Research Centre som årlig lager en rapport om religiøs forfølgelse. Brown mener det er problematisk å gi «poeng» til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen. Blant annet, påpeker generalsekretæren, må man skille mellom myndighetsrestriksjoner og fiendtlighet fra befolkningen. 

Les også: Veksande press mot truande.

– Ingen vet antall

Han mener alle organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, står overfor slike utfordringer, og at det er viktig å reflektere rundt tall og lister som presenteres.

– Man kan bare anta hvor mange som forfølges. Jeg har sett et tall som 200 millioner forfulgte kristne bli brukt, men det er høyst usikkert, understreker Ed Brown.

I KPK-artikkelen siteres generalsekretæren videre indirekte på at «i et land som Kina blir kristne stadig arrestert og forhørt. Noen sitter i en celle over natta eller noen dager. Det fungerer som en advarsel. Nord-Korea figurerer høyt på alle lister over land med kristen-forfølgelse. Både der og i Kinas Laogai-leirer sperres ‘fiender av folket’ inne, men ingen vet hvor mange. Det er også mye forfølgelse og diskriminering i Midtøsten og Nord-Afrika. Brown understreker at dette ikke bare gjelder kristne. Bildet er komplisert.»

50 spørsmål

Stefanusalliansens kollegaorganisasjon, Åpne Dører, gjør nettopp det som Brown langt på vei advarer imot, nemlig å «gi ‘poeng’ til hvert land eller si hvor det er vanskeligst å være kristen». Åpne Dører forklarer selv at deres forfølgelsesliste – WWL – er satt sammen på grunnlag av et spørreskjema med 50 spørsmål «som dekker forskjellige aspekter omkring religionsfrihet. Gjennom et spesielt system tildeles poeng, avhengig av hvordan hvert enkelt spørsmål besvares. Hvert lands totale poengsum avgjør dets plassering på listen».

Selv om Ed Brown altså ikke nevner Åpne Dører direkte, er han ikke alene i sin åpne kritikk av det amerikanske forskningssenteret Pew. Hvert år publiserer senteret en rapport om «restriksjoner på religion» der hvert land får en totalvurdering. Avisen Vårt Land viser 27. desember (lenke krever innlogging) til den tyske teologen og sosiologiprofessoren Thomas Schirrmacher. Han mener å ha funnet store og uforklarlige variasjoner fra år til år i vurderingen av enkeltland, og at mangelfullt kildegrunnlag er en viktig årsak.

Variabler

Postdoktor Helge Årsheim ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo mener det største problemet er hva Pew faktisk måler. Han mener Pew legger til grunn et bestemt syn på hva som kan sies å være restriksjoner på religion. Norge scorer eksempelvis dårlig fordi vi ha obligatorisk religionsundervisning i skolen.

Den britiske religionssosiologen Davis Voas forklarer overfor Vårt Land at Pew «forsøker å koke ned et ekstremt komplisert sett med fakta til to variabler – myndighetsrestriksjoner og sosial fiendtlighet».

Åpne Dører opererer på sin side med fire faktorer: Den juridiske, offisielle status kristne har, de faktiske forhold for den enkelte kristne, hvilken rolle kirken har i samfunnet og faktorer som kan hemme eller hindre religionsfriheten.

Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv

Når kritikk mot slike målinger nå først er reist, mener jeg Åpne Dører bør gripe anledningen til å arrangere en debatt om dette i forbindelse med lanseringen av 2019-utgaven av Forfølgelseslisten. Ingen er tjent med at det skapes tvil om graden av kristenforfølgelse – aller minst de forfulgte selv.

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no

ØKT OMFANG: (f.v.) Gisle Skeie fra Stefanusalliansen, Espen Ottosen fra NLM og Trond Kjartan Michaelsen fra Åpne Dører har alle erfaringer der informasjon om misjonsarbeid kan være livsfarlig for de involverte. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Misjon er blitt mer sensitivt

Ikke alle misjonsprosjekt kan fritt informeres om. I noen tilfeller kan det være bokstavelig talt livsfarlig, og organisasjoner må passe nøye på hva de deler.

– Nå må vi iblant nøye oss med å si at «noen sensitive utsendinger dro ut et sted i verden, husk på dem», sier Espen Ottosen som er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Han forteller at misjonsfolket tidligere gjerne var vant med å få tilsendt en liste over hvem som dro ut som misjonærer og hvor de dro.

– Det er det vi og misjonsfolket synes er vanskeligst. Mange har vært vant med på å klippe ut denne informasjonen og legge den i Bibelen som en bønneliste. Vi skjønner frustrasjonen, sier Ottosen.

Han forteller at NLM har omtrent 130 voksne utsendinger i rundt 15 land.

– Jeg tror vi kan si at halvparten av landene og halvparten av utsendingene har en eller annen sensitivitetsutfordring ved seg. Dette har økt veldig, sier informasjonslederen som har sett forandringene skje i sine 15 år i jobben.

Utfordrende informering

Sammen med leder for områdearbeidet i Åpne Dører, Trond Kjartan Michaelsen, og kommunikasjons- og markedssjef Gisle Skeie i Stefanusalliansen, snakket Ottosen om utfordringer knyttet til å behandle sensitiv informasjon fra misjonsfeltet under Kristelig Pressekontors generalforsamling nylig.

– Dette er et dilemma og et reelt problem. På den ene siden ønsker vi å fortelle mest mulig av det som skjer på misjonsfeltet vårt, men vi må erkjenne at å spre slik informasjon kan ødelegge for arbeidet og kan sette sikkerheten i fare for våre utsendinger og ikke minst for de lokale kristne, sier Ottosen.

Skeie forteller at det er ulike grunner til at informasjon om prosjekter blir sensitiv.

– Noen steder er det sosial fiendtlighet, og andre steder er det myndighetene som er fiendtlige mot kristne og andre minoriteter.

Kunnskap, kjennskap og klokskap

Stefanusalliansen, som jobber spesielt for trosfrihet, jobber ifølge Skeie så å si bare i land der ting er sensitivt.

– Du kommer ikke utenom det. Da gjelder det å jobbe utfra de tre K-ene: Kunnskap, kjennskap og klokskap. Å arbeide med sensitiv informasjon krever mye trening, sier han.

Michaelsen forteller at Åpne Dører er relativt nøkterne når de gir ut informasjon og tall om forfulgte kristne.

– Denne typen arbeid er veldig sårbart, fordi vi jobber med mennesker i sårbare situasjoner. Behovet for hjelp er stort, samtidig skal informasjonen vi gir ut, være verifiserbar og sann.

Kan få folk drept

Skeie ønsker ikke å overdramatisere situasjonen med sensitiv informasjon, men i noen tilfeller står det faktisk om livet.

– Hvordan balanserer vi hensynet til partneres sikkerhet med behovet for å informere og kommunisere bredt i Norge? Partnerens sikkerhet må trumfe alle hensyn. Vi sitter på informasjon som i verste fall kan få partnerne våre drept. Samtidig er vi nødt til å fortelle noe, sier Skeie.

Også Michaelsen understreker alvoret i informasjon på avveie.

– Sosiale medier er livsfarlig for nasjonale kristne. Det skal så lite til og du eier ikke kontroll der, sier han.

Spenning skaper engasjement

Alle de tre organisasjonene baserer seg i stor grad på innsamlede penger og mener informasjon har mye å si for støtten som gis. Samtidig opplever de at sensitive situasjoner også kan skape interesse og spenning rundt et prosjekt.

– Hemmelighold gjør det også spennende. For en giver kan det være litt eksklusivt. Her handler det også om tradisjon og tillit, sier Michaelsen.

Skeie forteller at kommunikasjonsarbeidet og innsamlingsarbeidet henger nøye sammen.

– Nå har vi en liten fordel i at folk som støtter oss, vet at det er ting vi ikke kan fortelle om. Det forventes nesten av oss. Samtidig er de som skal gi, nødt til å ha noe konkret å forholde seg til. Det er mye du kan fortelle med anonymiserte personer.

Ottosen tror ikke tilbakehold av sensitiv informasjon nødvendigvis har ført til mindre gaveinntekter, men at det har vært en omstilling for giverne å venne seg til det.

– Det oppleves spennende, dette sensitive arbeidet, og det kan skape et engasjement som veier opp for ulempene.

– Generelle gaver er fantastisk!

Alle tre organisasjoner samler inn penger både generelt og til enkeltprosjekter

– Vi er veldig glad i generelle gaver, samtidig kan det være fint å øremerke noen prosjekter til enkelthendelser der vi har en konkret situasjon. Vi prøver å gjøre det slik at gavene kan brukes der det er behov, sier Skeie.

Selv om det kan være enklere å «selge» et enkeltprosjekt til givere, prøver organisasjonene å sikre seg når de promoterer sin givertjeneste.

– Vi står ofte i disse utfordringene og må tenke pedagogisk. Når vi snakker om et spesifikt misjonsarbeid, vil giroen gjerne ha en tekst hvor det står at den som gir, «vil støtte dette arbeidet og andre prosjekt». Det er veldig uhåndterlig å øremerke veldig detaljert, sier Ottosen.

Michaelsen sier at Åpne Dører har et helt apparat internasjonalt som jobber med problemstillinger knyttet til innsamling og øremerkede penger.

– Kanskje den største utfordringen når folk gir til et enkeltprosjekt, er at du skal følge opp med informasjon til giverne. Jo mer det går til hele land eller regioner, jo enklere er det. Generelle gaver er fantastisk, sier han. KPK

I Nepal (bildet) og India øker forfølgelsen av kristne på grunn av radikal hinduisme. FOTO: Åpne Dører

Mer enn dobling i antall drept for sin tro

Ifølge World Watch List 2018 ble over 3000 kristne drept for sin tro i fjor. Det er mer enn dobbelt så mange som året før.

Denne uken lanserer Open Doors International sin årlige World Watch List (WWL) som måler graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

Forrige gang WWL ble lansert, ble det rapportert om 1207 kristne som var drept for sin tro. I rapporteringsperioden for WWL 2018 anslås det at 3066 kristne er drept, altså mer enn dobbelt så mange.

– Økningen av drap kommer som følge av bølger av angrep fra bevæpnede Fulani-nomader mot den kristne befolkningen i delstatene i Nigerias midtbelte. Rapporter benevner dette med begrepet “religiøs rensing”, det vil si etnisk rensing basert på religiøs tilhørighet, skriver Åpne Dører i en pressemelding.

World Watch List 2018 baserer seg på undersøkelser fra perioden november 2016–oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Jo høyere score, dess mer forfølgelse.

De ti landene der kristne opplever mest forfølgelse, er: Nord-Korea (94), Afghanistan (93), Somalia (91), Sudan (87), Pakistan (86), Eritrea (86), Libya (86), Irak (86), Jemen (85) og Iran (85).

Nord-Korea fortsatt verst

På toppen av verstinglista for forfølgelse av kristne ligger fortsatt Nord-Korea, slik de har gjort de siste 15 årene.

– Hoveddrivkraften bak forfølgelsen i Nord-Korea er staten. Ledernes paranoia har økt i takt med landets økende isolasjon. Kristne blir sett på som fiendtlige elementer i samfunnet og må utryddes, skriver Åpne Dører i et sammendrag av rapporten.

På andreplass finner vi Afghanistan. De rykker opp en plass fra tredjeplassen i fjor.

– Sterkt press fra lokalsamfunn og påvirkning fra Taliban og IS tvinger familier til å flytte. Bare en mistanke eller anklage om konvertering blir sett på som blasfemi og kan føre til dødsstraff, skriver Åpne Dører om situasjonen i Afghanistan.

Selv om de to landene er fullstendig ulike med hensyn til politiske og sosiale strukturer, viser undersøkelser fra perioden, ifølge Åpne Dører, at disse to landene begge har maksimum score for press mot kristne.

VOLD MOT KRISTNE: En mann i Pakistan leser Bibelen. Pakistan scorer høyest når det gjelder vold mot kristne på World Watch List 2018. FOTO: Åpne Dører

– Bare scoren for «vold» utgjør en forskjell på hvilket land som er nummer én og hvilket som er nummer to. Det er imidlertid Pakistan som har den lite ærerike høyeste plasseringen når det gjelder vold mot kristne, med maksimum score, skriver Åpne Dører.

Radikal hinduisme
Nepal
(plass 25) og Aserbajdsjan (plass 45) er nye land på lista i år.

– I Nepal vinner en sterk religiøs nasjonalisme terreng. Hinduradikale har blitt mer aktive i å legge press på kristne og å utøve vold, skriver Åpne Dører.

For Aserbajdsjan har økt tilgang til informasjon om for eksempel politiraid og arrestasjoner gitt landet høyere score.

Blant landene som øker mest, finner vi Libya (plass 7) og India (plass 11) som begge har en økning på 8 poeng og rykker fire plasser opp på listen fra i fjor.

– I India er det en markert økende innflytelse fra radikal hinduisme. I rapporteringsperioden for WWL 2018 ble minst åtte kristne drept på grunn av sin tro av militante hinduer, 34 kirkebygg ble ødelagt, og nær 24 000 kristne opplevde ulike typer angrep, skriver organisasjonen. KPK