Innlegg

STENGT: Det var kø utenfor da Bruktbutikken i Straume Forum åpnet dørene i 2016. Nå må brukken holde stengt, sammen med ImF Gjenbruk og Gjenbrukslåven på Sørlandet. FOTO: Brit Rønningen

Stengte gjenbruksbutikker betyr tap for misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Både ImF Sør sine gjenbruksbutikker og Bruktbutikken på Straume er stengt på ubestemt tid, og med det mister ImF Sør og Straume Forum en viktig inntekt.

– Både ImF Gjenbruk på Vigeland i nye Lindesnes kommune og Gjenbruksloftet på Kvinlog i Kvinesdal kommune holder stengt inntil videre, sier Frank Rott i ImF Gjenbruk.

– Bruktbutikken er stengt på ubestemt tid, sier Atle Våge i Bruktbutikken på Straume i nye Øygarden kommune.

Inntektene fra ImF Gjenbruk går til ImF Sør, noe som utgjør 45-60 000 kr brutto i måneden. I fjor ga begge gjenbruksbutikkene et overskudd på totalt 500.000-600 000 kr.

Stort tap
– Nå begynner høysesongen vår, hvor hytte- og bobilfolket kjører forbi, og mange kommer innom. Så en slik periode med stengte dører gir tydelige tap av inntekt til misjonen. I tillegg vil vi savne kontakten med kunder og frivillige hjelpere og betjening. Våre bruktbutikker er på mange måter en viktig utadrettet kontakt også med dem vi ikke møter på våre bedehus, forteller Rott.

Bruktbutikken på Straume betaler husleie til Straume Forum på cirka 100 000 i måneden, og den gir en inntekt til huset på cirka 1,1 millioner kr. i året.

– Det betyr tapt husleie for Straume Forum. Det er et betydelig tap, sier Våge, som også er styremedlem i Straume Forum AS. 

Krøll
– Hva skjer hvis dette blir langvarig?

– Vi får se hva de statlige hjelpepakkene dekker, og vi har gjeld og må få hjelp fra banken for å få avdragsfrihet. Men det vil ikke dekke tapet, sier Våge og legger til:

– Det blir spennende å se hvor langvarig dette blir. Vi kan ikke gjøre noe med situasjonen. Foreløpig må vi vente og se. Vi har ingen å permittere og ingen kostnader å redusere.

– Vi må bare være tålmodig, men jeg håper vi kan åpne butikken snart. Det er synd at denne situasjonen skaper krøll for misjonen og møtevirksomheten, sier Frank Rott.

 

PÅSKEGUDSTJENESTER: ImF Straume og P7 skal lage påskegudstjenester på nett. Bildet er fra ImF Straumes første nettgudstjeneste, 29. mars. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Påskemøter på nett fra Straume

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImFs påskemøter er avlyst. I stedet arrangerer ImF Straume og P7 nettgudstjenester i påsken.

Sist søndag, 29. mars, strømmet forsamlingen ImF Straume sin første gudstjeneste. Det skjedde via forsamlingens Facebook-profil.

– Det gikk strålende, og tilbakemeldingene etterpå har vært at «dette var godt å være med på», sier leder i ImF Straume, Atle Våge.

Ifølge tallene fra Facebook var over to tusen innom gudstjenesten, og man må være innom minimum tre minutter for å bli registrert.

Overrasket
– Jeg er positivt overrasket. Det har gitt mersmak, og jeg tenker at dette er noe vi skal fortsette med så lenge koronatiltakene fortsetter og kanskje senere også, sier Våge.

I første omgang skal forsamlingen i samarbeid med den kristne radiokanalen P7, lage nettgudstjenester til påske.

– Det blir en erstatning for påskemøtene som ImF skulle hatt og som nå er avlyst. Vi ønsker å ha et tilbud som kan ivareta våre medlemmer i denne tiden, forteller Våge.

Talere
– Hvordan blir opplegget på disse gudstjenestene?

– Det blir som en vanlig gudstjeneste, men litt kortere, med møteledelse, solosang, fellessang og tale.

Gudstjenestene vil gå som livesending på ImF Straumes Facebookside kl. 11.00 alle dager i påsken. Palmesøndag taler Kenneth Hjortland, skjærtorsdag er det tale ved Johnn Hardang, langfredag taler Gunnar Ferstad, 1. påskedag er det Erik Furnes som taler, og 2. påskedag er det Ingvald Kårbø som har ansvar for forkynnelsen.

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

– Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

– Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

– Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

– Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

– Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

SOTRA: Virksomheten til ImF Straume er blitt så stor at forsamlingen trenger en ansatt. Bildet er fra 25. september 2016 og første gudstjeneste i Straume Forum. Foto: ImF Media arkiv

ImF Straume vil ansette

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingen ImF Straume har vokst så mye at den har behov for å ansette en forsamlingsleder eller -arbeider.

‒ Vi vurderer innholdet i stillingen etter hvem som søker, sier styreleder Alte Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Etter at forsamlingen i Brattholmen bedehus flyttet inn i Straume Forum i 2016 og ble ImF Straume, har forsamlingen vokst. Den har 170 medlemmer, og det kan være 200 stykker på gudstjenestene på søndag. Derfor søker ImF Straume etter forsamlingsleder/-arbeider i opptil 60 % stilling. Vedkommende vil være ansatt i ImF Midthordland, mens styret i ImF Straume vil ha personalansvar og oppfølging. Søknadsfristen er 1. september.

Åpent
‒ Vi er blitt et stort apparat og har behov for assistanse på flere områder. Men vi lar det være litt åpent hva slags kompetanse vi ser etter, for vi vil ikke innskrenke eller begrense oss. Vårt primærbehov er likevel en som kan jobbe med ungdom, sier Våge.

I utlysningsteksten som foreløpig vil bli lagt ut på forsamlingens egen hjemmeside, står det at arbeidsområdene vil være en eller flere av følgende områder; ungdomsarbeid, lederutvikling, forkynnelse og undervisning og forsamlingsutvikling. Det presiseres at endelige ansvarsområder og arbeidsinstruks vil bli utformet i dialog med den som blir ansatt.

Samarbeid
‒ Hva slags person ser dere etter?

‒ Vi ser etter en som kan samarbeide med oss. Det er helt nødvendig at det er en som kan gå i takt med oss.

‒ Hva betyr det at vedkommende må kunne gå i takt med dere?

‒ Det betyr at vi er ute etter en som kan bli en del av forsamlingen. Vi er ikke ute etter en gjest. Vedkommende må ville bli en del av oss. Vi kan ikke bygge forsamling med å være på besøk.

Menighet
Leder for strategisk utvikling ved NLA Høgskolen i Bergen, Rolf Kjøde, tok opp behovet for å ansette flere ledere i bedehusforsamlingen på et seminar i mai i regi av Tankesmia Bedehusforsamlinger. Han ønsker ikke å kommentere den konkrete stillingen som ImF Straume utlyser og at ansvarsområdet er holdt ganske vidt og åpent alt etter hvilke søkere de får.

‒ Men på generelt grunnlag vil jeg si at når vi i bedehus-Norge bygger menighet, trenger vi å reflektere over den pastorale og diakonale rollen og ansvaret vi har. I det ligger det ikke nødvendigvis at en ansetter en pastor, men at en har en bevissthet om at en som menighet vil følge mennesker i ulike livssituasjoner og gjennom hele livet, sier Kjøde til sambåndet.no.

‒ Kan du utdype det?

‒ Det gjelder undervisning og forkynnelse, og at det er en plan for det, og det gjelder lære og sjelesorg hvor taushetsplikten blir ivaretatt og folk får hjelp til åndelig modning og veiledning. Dette skal følge en menighet, sier Rolf Kjøde.

Brattholmen bedehus er solgt. Foto: ImF Media arkiv

Brattholmen bedehus solgt til ortodoks menighet

/0 Kommentarer/i , /av

Styreleder Atle Våge i ImF Straume er glad for at en kristen organisasjon har kjøpt Brattholmen bedehus.

Etter å ha stått tomt i flere år har Brattholmen bedehus fått en kjøper. Huset er solgt for takstpris, kr 4,6 millioner, til en rumensk-ortodoks menighet i Bergen som pr. i dag holder sine gudstjenester i Øvsttun kapell på Nesttun og ledes av Andrei Pop.

‒ Vi solgte til dem fordi de har oppsøkt oss og spurt om å få se huset og vist størst interesse og gitt et seriøst bud innenfor det vi tenkte å akseptere, forteller Atle Våge.

Vokser
I 2012 meldte sambåndet.no at Brattholmen indremisjonslag på Sotra var i ferd med å vokse ut av lokalene, og at det derfor var planer om et nytt bedehus til kr 48 millioner. Fire år senere, i september 2016 var det nye bedehuset innflyttingsklart.

Brattholmen bedehus er fra 1953 og ble bygget på 1990-tallet.

Regulert
Styrelederen opplyser at totalt fem aktuelle kjøpere har sett på bedehuset og fått en orientering.

‒ Det er menigheter og organisasjoner. Noen sa at det er for tidlig eller at det ikke passet å kjøpe nå, og noen syntes at lokalet var for lite. Det er regulert til bedehus, noe som betyr at det ikke kan selges til privatpersoner.

Forkjøpsrett
Fjell kommune har forkjøpsrett til bygget, men varaordfører Tom Georg Indrevik opplyser til sambåndet.no at kommunen ikke kommer til å benytte denne. Dermed vil avtalen tre i kraft om et par uker.

‒ Det er kjempefint at de har fått solgt huset, og det er bedre enn at det bare står tomt, sier Indrevik.

Som sambåndet.no meldte forrige torsdag, hadde forsamlingen som nå heter ImF Straume, fått et lån på 1 million kroner fra Fjell kommune til Brattholmen bedehus. Lånet ble, sammen med en rekke andre lån til frivillige organisasjoner, vedtatt ettergitt av Fjell kommune. Ettersom Brattholmen bedehus selges etter at dette vedtaket ble gjort, sitter forsamlingen igjen med hele salgssummen. Det vil lette gjeldssituasjonen for nybygget Straume Forum. 

Glad
Det er ikke første gang et bedehus er solgt til en ortodoks menighet. I 2016 solgte ImF Midthordand Søreide bedehus til den russisk-ortodokse menigheten Kristi Åpenbaringsmenighet.

‒ Hva synes du om at det er den rumensk-ortodokse menighet som er kjøper?

‒ Jeg har god samvittighet for å ha solgt det til dem. Jeg er glad for at det ble en kristen organisasjon som kjøpte, og at vi ikke må gå om reguleringsplanen og søke kommunen om å omregulere bygget som bolig. Det koster å omregulere. Vi ville fått mye mindre for det om det hadde blitt solgt som bolig, svarer Atle Våge.

ETTÅRSFEIRING: Atle Våge inviterer på kake. Alle foto: Brit Rønningen

Ett år med Bruktbutikken

/0 Kommentarer/i , /av

Atle Våge har brukt det siste året til å drive bruktbutikk.

− Det har vært et lærerikt år, og det har vært spennende og til dels slitsomt. Vi hadde ikke peiling på bruktbutikk. Men nå kjenner vi at vi er forbi  innkjøringsfasen, oppsummerer Atle Våge det første året til Bruktbutikken på Straume Forum.

Det er forholdsvis rolig i butikken når Sambåndet besøker den. Den åpnet 10. november 2016 klokken 12.00. Ett år senere markeres dagen med sjokoladekake.

− Den er fra Fjell-ly. Vi bruker dem fast. Noen sa at vi ikke måtte regne med at de kunne ordne med kake, siden de har julemesse. Men vi spurte daglig leder Solveig Holth, og hun sa «ja, dere skal få kake», forteller Våge.

Bemanning og varer
− Hvordan har året vært mer konkret?

− I begynnelsen slet vi med lav bemanning. Nå er det litt flere frivillige, men vi ønsker enda flere. Særlig skulle vi hatt noen som har ansvar for kaffekroken. Men vi har plenty med varer. Nå har vi inne mye mer enn det er plass til, og vi fyller mer plass i garasjen enn vi burde. Vi ser mer an hva vi tar imot. For eksempel er vi mer gjerrige når det gjelder møbler. Det er en del av læringen. Bøker har vi enorme mengder av.

For å bli av med noe av overskuddslageret vil Bruktbutikken ha garasjesalg fra 23. november og ut måneden.

KVALITET: Atle Våge viser Royal Copenhagen, blå blomst, håndmalt porselen.

Kvalitet
− Det er helt ufattelig hva som kommer inn av kvalitet, sier Våge og viser Royal Copenhagen, blå blomst, håndmalt porselen. Ingen asjett er lik.

− Ellers får vi inn en del dødsbo, og der er det ikke mye moderne ting. Vi får også inn spesielle ting, som kjøledisk. De selger vi på finn.no, siden markedet her er for lite.

«Konkurrenten»
Det er ikke så langt til neste gjenbruksbutikk. Litt over en mil fra Bruktbutikken legger NMS Gjenbruk Sotra på Møvik.

− Det som har vært vanskelig for oss siden de startet for ett år siden, er at før kunne vi ha annonse hver uke i lokalavisen Vestnytt på siden På plakaten. Etter at Bruktbutikken kom, ble det slutt på det. Det ble for mye, sa de i Vestnytt. Ellers har vi ikke merket så veldig mye til at de er kommet. Omsetningen er gått litt ned, men ikke så mye. Folk går begge steder, sier daglig leder Gunn Morland i NMS Gjenbruk Sotra som er glad for at det er kommet en ny gjenbruksbutikk.

− Det er absolutt behov for det, og jeg vil ønske dem lykke til. Vi gleder oss med dem og håper det går bra for dem, og at vi kan gjøre hverandre gode. Og vi skulle gjerne ligget nærmer hverandre, sier Morland.

God omsetning
Det første året har Bruktbutikken ifølge Våge hatt en omsetning på om lag 1,5 millioner kroner.

− Det regner vi med at vi når før desember. Vi er godt fornøyd med det, sier Våge.

Han tror ikke omsetningen blir dårligere neste år.

− Vi merker en vekst. Pr måned har vi besøk av nesten tusen mennesker som kjøper noe. Så er det langt flere som er innom uten å kjøpe noe. Tendensen i høst har vært veldig god, sier en optimistisk Atle Våge.

Gjenbruksbutikk med garasjesalg

/0 Kommentarer/i /av

Garasjen i Straume Forum skal ryddes for å gi plass til biler. Det betyr garasjesalg på lørdag.

− Vi rigger til i kveld, og i morgen, lørdag, blir det ingen biler her, sier Atle Våge som er opptatt med å gjøre klart for garasjesalg i Straume Forum.

Bak i garasjen i Straume Forum er det stablet alt mulig rart som man kan få kjøpt for en rimelig penge.

Mye forskjellig
− Vi har mange CD-er og bøker, forteller Våge og stanser opp ved en eske.

− Her har vi mange av Gideons Nytestamenter. De er fra Forsvaret, men de bruker dem ikke lenger. Og her har vi mange av Sangboken, som vi ikke bruker lenger, sier han.

Lenger fremme i garasjen finner han et par krykker.

− Hvis noen brekker beinet, kan de komme til oss, sier Våge og prøver krykkene.

Foruten CD-er og bøker er det også møbler, leker og bilder.

Flere bilplasser
− Hvorfor har dere garasjesalg?

− Det er for å få tilbake garasjen. Vi må ha flere bilplasser. Så har vi ting fra det gamle Brattholmen Bedehus. Det er halvfullt. Vi har garasjesalg for å bli kvitt «pø-et», sier Våge.

 

Atle Våge med Gideons Ny Testamente og Sangboken. Man kan få kjøpt begge deler på garasjesalget.

 

− Hvor skal dere da lagre varene til Bruktbutikken?

− Vi er ikke flinke nok til å si nei. Vi må bli flinkere til ikke å ta imot så mye, eller så må vi ha garasjesalg et par ganger i året. Det kommer stadig inn ting. Det kommer inn mer enn vi klarer å selge unna.

Omsetningen
− Og hvordan går det med omsetningen fra Bruktbutikken siden den åpnet for to måneder siden?

− Det har gått omtrent som forventet. Det ligger godt over husleien til huset, svarer Våge som ikke vil oppgi noe tall.

Men det vil Willy Landro.

− Vi hadde en omsetning på 300 000 kr frem til nyttår. De første tre dagene hadde vi en omsetning på 85 000 kr. I januar har vi så langt hatt en omsetning på 75 000 kr. Hvis vi fortsetter med det nivået vi har hatt hittil, vil vi ha en omsetning på 1 ½ million kr i året. Vi er veldig fornøyd med det, sier Landro.

 

Her har Atle Våge funnet en seng

 

Vasker vekk kostnader

/0 Kommentarer/i /av

Frivillige vasker brakkene til arbeidsfolkene og gjør dermed Straume Forum 150 000 kroner rimeligere.

Leder i styret for Straume Forum, Atle Våge, synes ikke det er så stor sak at deler av arbeidet med det nye bedehuset på Straume på Sotra vest for Bergen blir gjort på dugnad.

− Det er en eldgammel idé og helt vanlig. Ved bygging av de fleste bedehus gjorde man det slik, sier Våge.

Et lite bidrag
Siden januar har en dugnadsgjeng på cirka 44 stykker fra Brattholmen bedehus gått turnus for å vaske brakkene til arbeidsfolkene to ganger i uken. Ingvild Vikingsen Skogestad er en av dem som går turnus. Hun synes heller ikke det er så mye å lage styr om at hun vasker på dugnad. Sambåndet.no treffer henne i brakkene mens hun holder på å vaske.

− Man må bidra med det man kan. Det er ikke store arbeidsinnsatsen, sier hun mens hun svinger moppen.

Det er hennes første vasketurnus, og hun er usikker på hvor mange flere ganger det blir. I alle fall blir det lenge til neste gang. Brakkene er ikke store, så det er et begrenset areal som skal vaskes. På mindre enn en time er Skogestad ferdig.

Overkommelig jobb
− Når vi er såpass mange, blir det ikke mange ganger på hver enkelt, og det blir en forholdsvis overkommelig jobb. Det er en ordning som går av seg selv. Vi har opprettet en dugnadsgruppe på Facebook hvor det ligger en liste hvor folk kan sjekke når de står oppført, sier Atle Våge.

Facebook er en tidsriktig kommunikasjonskanal også når man skal gjøre dugnad for et nytt bedehus.

Når betongarbeidet er ferdig til sommeren, vil det bli startet en dugnadsgruppe for deler av byggearbeidet, nemlig gjenbruksbutikken og ungdomsavdelingen.

Sparer penger
− For to deler av bygget vil vi ha dugnad. Det gjelder gjenbruksbutikken og barne- og ungdomsavdelingen. Vi vil gjøre en avtale om å gjøre det vi kan og har lov til å gjøre selv, forteller Våge.

Så langt er det folk fra Brattholmen bedehus som tar vaskingen av arbeidsbrakkene på dugnad. Men Våge tar gjerne imot dugnadshjelp fra folk utenfor ImF.

−Gjør dere dette bare for å spare penger, eller er det også andre grunner?

− Vi gjør dette for å spare penger og for å gjøre det så billig som mulig. Vi regner at vi sparer 150.000 kroner på at vaskejobben gjøres av frivillige. En annen side ved dugnadsarbeid er å skape samhold og eierskap. Det er også en viktig begrunnelse, sier Atle Våge.

Kontakt med barn og unge driver prisvinner

/1 Comment/i /av

I går ble frivillig kristent arbeid hedret av Fjell kommune. Prisvinneren er en meget aktiv og engasjert ung mann, Håvard Urhaug.

På julekonserten til Sotra Brass/Fjell Musikkråd i Foldnes kirke i går ble Fjell kommunes frivillighetspris delt ut. Prisen gikk til Håvard Urhaug.

− Han gjør en enorm innsats for barne- og ungdomsarbeidet. Det er viktig at en ung person får prisen og blir hedret for sin innsats. Juryen har sett på alt han gjør i ulike sammenhenger. Han er absolutt en kandidat som fortjener prisen, sier Vidar Arnesen (FrP) fra Fjell formannskap. Han delte ut prisen som er et diplom og 10 000 kroner.

Stort engasjement
I juryens begrunnelse heter det at Håvard Urhaug «driv fleire ungdomsklubbar, som Basement på Fjell-ly, Ving på Brattholmen bedehus og KRIK på Ulveset. På Fjell-ly er han leirsjef og leiar for barne- og ungdomsleiarane og tar seg av plen og fotballbane heile sommaren. Han er og med på Fjell-ly Bowling, stiller som servitør ved større arrangement og styrer lyd og tekst når det er behov for dette. I tillegg er han med i styret for Fjell-ly, Midthordland Indremisjonslag og Brattholmen Indremisjonslag. Alt er frivillig innsats på fritida. Juryen har sett det som særs positivt at ein så ung person viser eit så stort engasjement for barn og unge..»

Drivkraften
− For meg betyr det at folk setter pris på det jeg gjør. Ellers vil ikke prisen ha noen betydning for meg. Jeg står på og gjør det samme, sier prisvinner Håvard Urhaug som innrømmer at listen over engasjementet er lang, og at han har stor energi og kapasitet.

− Hva er drivkraften i ditt engasjement?

− Det er kontakten med barn og unge. Det er kjekt å treffe dem igjen når de vokser til. Og det er at barn og unge skal lære om Jesus.

Anerkjennelse
− Jeg kjenner Håvard og er ikke overrasket over at han fikk prisen. Jeg synes det er helt riktig gjort. Håvard er en gutt som gjennom sin frivillige aktivitet har gjort seg fortjent til prisen. Jeg heier på ham. Han er aktiv på mange områder. Han er ungkar. Det er ikke mange som kan holde på sånn, sier Atle Våge, som er formann i styret for Brattholmen bedehus. Han fikk selv frivillighetsprisen i 2008. Da han fikk prisen, var det ikke helt hemmelig. Kveldsmøtet ble på bedehuset ble derfor avlyst, og mange kom på arrangementet. I går var det hemmelig.

− Jeg tror det blir et bedre arrangement om det ikke holdes hemmelig.

− Hva betyr det å få en slik pris?
− Det betyr at vi ser at et slikt arbeid blir verdsatt, og at man setter pris på det kristne arbeidet. For meg var det en anerkjennelse av det arbeidet jeg gjør. Det er kjekt å få anerkjennelse. Alltid kjekt at noen klapper deg på skulderen. Men for meg hadde ikke prisen noen betydning ellers, svarer Våge.

Vokser ut av huset

/0 Kommentarer/i /av

SERIE, DEL 4: Det spirer og gror på Sotra. Brattholmen bedehus begynner å bli for lite, og fra i høst vil man ha søndagsmøtene på Bibelskolen.

Fra i høst vil Brattholmen indremisjon ha alle søndagsmøtene på Bibelskolen på Bildøy. Lokalene i Brattholmen bedehus er sprengt.

Serie på sambåndet.no om bedehusforsamlinger i utvikling.

− Vi har gjort flere ting. For det første har vi lagt alle møtene på søndag til klokken 11 på formiddagen. Da kan barnefamiliene komme. På kveldsmøtene er det vanskeligere for barnefamilier å komme. Folk kommer fra områdene rundt. Ellers har vi lagt vinn på å ha søndagsskole, som det første vi fikk opp å gå. Det er en nødvendighet. Så er forkynnelsen og god sang viktig. Slik forklarer Atle Våge, formann i styret for Brattholmen bedehus, den veksten som har skjedd på bedehuset.

Søndagsmøter.
For to-tre år siden begynte bedehuset på Sotra med søndagsmøte på Bibelskolen en søndag i måneden. Siden da har det vært en opptrapping av aktivitet og medlemmer. Foruten søndagsskole er der også to barnekor. Nå har Brattholmen bedehus søndagsmøte klokken 11 hver søndag, og to søndager i måneden er møtene på Bibelskolen.

Fra høsten av vil alle søndagsmøtene være på Bibelskolen.

Kvalitet på møtene.
− Det kommer cirka 30 stykker på kveldsmøter, mens det på formiddagsmøtene kommer 150-200 stykker. Og det er cirka 50 flere som kommer, når vi har møtene på Bibelskolen. Kapasiteten på Brattholmen bedehus er 120, inkludert en sofagruppe, forteller Våge.

− Så dere har jobbet bevisst med å rekruttere flere?

− Vi er en aktiv gjeng som har vært opptatt av at vi skal bli flere. Vi legger vekt på at det skal være kvalitet på møtene, sier Atle Våge.

Tidligere publisert i denne serien:

01.09.: Samles for å samarbeide

02.09.: Tre bedehus går sammen

03.09.: Sørlandsbedehus planlegger utvidelse

Dette var fjerde og siste sak i denne serien. Men har du tips om andre forsamlinger som gjør noe lignende, tar vi gjerne imot!