Tag Archive for: Awana

GODE SPOR: Jarle Haugland minnes barneledere på Mosby bedehus og beskriver hvilken betydning han som voksen tillegger barne- og ungdomsarbeidet. FOTO: Kjetil Fyllingen/Petter Olsen. MONTASJE: Sambåndet

Tusen takk til dere som setter trosspor i barn og unge!

INNLEGG Vi kan ikke overvurdere nok den betydningen ledere i barne- og ungdomsarbeidet har, skriver generalsekretær Jarle Haugland i etterkant av Awanas fagdag og DNA-konferanse.

Da jeg gikk på søndagsskolen i min barndom, var det alltid et høydepunkt de gangene August skulle være leder. Ikke fordi han var ung og kul – han var gammel og ganske gammelmodig. Ikke fordi han var en fantastisk formidler av bibelhistorier – jeg kan ikke huske noe av det. Men fordi han alltid hadde konkurranser der det var mulig å vinne en dobbel Daim i premie. Derfor elsket jeg når August ledet søndagsskolen for den eldste gruppen.

Nå husker jeg August som en som elsket Jesus og vitnet om det for oss barna

Nå, som voksen, ser jeg noe mer. For nå husker jeg August som en som elsket Jesus og som gjennom sin utrettelige tjeneste, vitnet om det for oss barna.

Og tirsdagene gikk vi på brevkurs (hvorfor i all verden kalte vi barneklubben for «brevkurs»?). Der kunne vi også vinne sjokolade, sammen med annet godteri, pakket inn i en hvit serviett, som den eldre lederen Gerd hadde pakket inn på forhånd. Uke etter uke ledet hun samlingene og puttet både Guds ord og sjokolade inn i oss.

Gerd puttet både Guds ord og sjokolade inn i oss

Harald ledet Gutteforeningen, vi sang «Våg å stå som Daniel» med varierende grad av evne til å treffe tonene, og vi snekret stabbur, fuglebrett og brødkurver.

Så begynte jeg på Yngres. Der var Ragnar og Hans Ivar. Sikkert andre også, men for meg står de to som de voksne som valgte å bruke lørdag etter lørdag i det som kanskje var livets mest omveltende fase for oss unge. Og for mange av oss: livets mest trosformende fase.

Dere setter dype, evige spor i barn og unges tro – i barn og unges liv

Nå er det Harald (som fortsatt, over 40 år senere, holder stand!), Monica, Erlend, Borghild og mange flere som er de voksne forbildene i møte med barn og unge på mitt bedehus. Tusen takk til dere! Dere setter dype, evige spor i barn og unges tro – i barn og unges liv.

Jeg er overbevist om at svært mange av Sambåndet-leserne kan kopiere denne historien og bare bytte ut navnene. Vi kan ikke overvurdere nok den betydningen ledere i barne- og ungdomsarbeidet har. De investerer tid og krefter, de gir fra seg kvelder og helger som kunne blitt brukt på dem selv, men som gis som en hellig gave til Gud – og deretter til barn og unge.

Tusen takk til dere!

Awana har nettopp gjennomført sin fagdag og DNA-konferanse. Tema for konferansen var «Tro som setter spor». Det gav meg det nødvendige puffet til å takke dere som setter gode trosspor i barn og unge.

Noen av dere er kule, andre trygge, noen varme, andre morsomme, noen strukturerte, andre ganske rotete. Men dere er glade i Jesus og glade i barn og unge – og dere viser det gjennom tjenesten dere står i.

Noen av dere aner hvor viktig det er, det dere gjør. Men andre av dere – og det er kanskje dere jeg først og fremst skriver til – vil bli overrasket når dere en dag kommer til himmelen og møter mennesker som er der på grunn av din tjeneste. Og du møter Gud som kommer bort til deg og sier: «Vel gjort, du gode og tro tjener!

Jeg er overbevist om at mennesker vil være deg evig – i ordets beste forstand – takknemlig for de gode sporene du satte i dem. Tusen takk!

KONFIRMASJON: På Awana-konferansen 14. mars kunne Runar Liodden i Awana Norge fortelle at ungdomsprest Thor Haavik er involvert i videreutvikling av konfirmantarbeidet. FOTO: PETTER OLSEN

Awana videreutvikler ressurser for unge

Awana vurderer å lage et skreddersydd opplegg for smågrupper for ungdom og en ressurs for konfirmantfamilier. I tillegg gjennomføres det en undersøkelse av hvordan Awana fungerer.

På Awana DNA-konferansen lørdag 14. mars delte assisterende nasjonal leder Runar Liodden i Awana Norge kort om flere nye prosjekter. Overfor sambåndet.no utdyper han.

Trek og Journey

Det ene går på utvikling av Trek (undervisningsopplegget for ungdomsskoletrinnet) og Journey (undervisningsopplegget for videregående trinnet).

– Både Trek og Journey har rikholdige ressurser som holder veldig bra kvalitet på innhold og med leker og aktiviteter og opplegg for smågrupper. Men ungdomsarbeid som skjer rundt om i landet, er ofte mer mangfoldig enn det arbeidet som drives blant barn, forteller Liodden til sambåndet.no.

Undersøkelse
Samtidig jobber Awana med en undersøkelse der ImF-Ung, NLM Ung og Fribu (Frikirkens barn og unge) kontakter sine menigheter og forsamlinger som bruker Trek og Journey for å høre hvordan de bruker disse ressursene, hvordan de synes det fungerer, om de ønsker at det blir gjort noen endringer, og om de savner noe. Det hele skal ende i en rapport.

– Utfra rapporten lager vi en plan for hvordan skal jobbe videre med å gjøre disse ressursene enda mer brukervennlige for forsamlingene og menighetene, sier Runar Liodden.

Smågrupper
Awana Norge ønsker å gjøre ressursene for ungdom mer tilgjengelige og mer relevante i form for forsamlinger og menigheter i Norge. Et av forslagene da er å beholde ressursene som de er, og i tillegg lage en parallell ressurs som er tilpasset bibelgrupper/huskirker.

– Smågrupper er en del av opplegget allerede, men undervisningen som er lagt opp med lek og aktiviteter, er på en måte ikke skreddersydd for en liten gruppe som møtes hjemme hos folk. Det er mer laget for en ungdomsklubb.

Komprimert

Ifølge Liodden vil formidlingen eller undervisningen bli komprimert i den nye ressursen, og opplegget for smågrupper kan utvides med flere spørsmål til samlingen i bibelgruppe/husgruppe.

– Ressursene for barn brukes i større grad enn ressursene Awana har for ungdom. Vi ønsker å styrke ungdomsbiten fra Awanas side, sier Liodden.

Konfirmanter
Et annet prosjekt han jobber med, er å utvide konfirmantopplegget «Smak og se» med ressurser for konfirmantenes hjem.

– Foreldrene er de viktigste personene i konfirmantenes sitt liv. Tradisjonelt så har konfirmantenes familier, altså foreldre og søsken, vært lite eller ikke involvert i konfirmantarbeidet i det hele tatt.

Med den nye ressursen ønskerden assisterende nasjonale lederen å involvere konfirmantforeldre i konfirmantarbeidet.

– Jeg lager opplegg for samling i hjemmet som handler om spørsmål knyttet til tema konfirmantene har hatt på bedehuset eller i kirken, og et bibelvers til det samme tema, sier Liodden.

På konferansen lørdag opplyste han at ungdomsprest i Bønes kirke, Thor Haavik, som også er kjent for deltakelse i TV-programmer, er involvert i dette arbeidet.

Praktisere tro
Runar Liodden vil ikke bare at konfirmantfamilier skal prate om tro, men også gjøre tro. En del av opplegget er derfor at man skal gjøre en trospraksis, en utfordring eller en handling.

Som avslutning kan man be velsignelsen og Fader Vår sammen.

– Jeg har gjort noe tilsvarende i konfirmantarbeidet jeg har hatt i Modum menighet hvor jeg har vært prest. Det har også vært testet ut i konfirmantarbeidet i Molde der ImF og Normisjon samarbeider om konfirmantopplegg. Der har de testet det ut med stort hell.

Foreldre
Den nye revisjonen av «Smak og se» skal stå ferdig 1. august med en ny grafisk løsning, nye lysbildeversjoner som brukes i undervisningen, og en styrking av ressursen for konfirmantens familie som får navnet «Smak og se hjemme».

– Med dette sender vi et viktig signal til konfirmantforeldre: «Dere foreldre er viktige. Vi har tro på dere, og vi ønsker å utruste dere i et godt fellesskap hvor også troen får plass på hjemmebane», fremholder Runar Liodden.

FRISKOLE: Jorunn Singstad Djupvik har ansvaret for å utvikle en andaktsressurs for Danielsen-skolene. FOTO: PETTER OLSEN

Awana lager pilotprosjekt for Danielsen-skoler

I tre uker etter påske vil ungdomstrinnet på Danielsen-skoler teste ut en andaktsressurs utarbeidet av Awana, og til høsten kommer en Awana-bok ut på Hermon forlag.

– Danielsen-skolene har tatt kontakt og ønsker en andaktsressurs som brukes til ord for dagen, i første omgang på noen av ungdomsskolene. Det sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i ImF-eide Awana Norge til sambåndet.no.

Hun har ansvaret for å utarbeide en ressurs for en pilotperiode på tre uker.

Pilotprosjekt
– Etter pilotperioden vil det bli evaluert for å se på muligheten for å jobbe videre med skoleandaktskonseptet, og for å lage skoleandakter for et helt skoleår. Vi har fått skoleruten og har jobbet frem en plan. Vi starter på ungdomsskolene, og så får vi se hvordan satsingen blir videre.

Awana Norge har i samarbeid med Danielsen også laget en temarekke for et helt skoleår.

Naturlig

Torill Belt Fagermoen som er skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse, presiserer at det ikke er snakk om forpliktende samarbeid med Awana. De vil først teste ut en pilot som Aawna lager, og så vurdere det før det tas en beslutning om veien videre.

– Begge eierorganisasjonene til Danielsen skoler står bak Awana, og derfor var det en naturlig kontakt å ta. Vi har spurt Awana om de har noe for skoler, og at vi eventuelt gjerne vil teste det ut. Så hadde de ikke noe fra før, men de lager noe nå som vi kan teste ut, sier Belt Fagermoen.

Snakkebok
Jorunn Singstad Djupvik jobber i tillegg, som sambåndet.no skrev om i juli 2025, med en snakkebok for foreldre. Nå er det klart at denne boken kommer ut på Hermon forlag i midten av oktober.

Når sambåndet.no snakker med undervisningslederen, kan hun røpe at boken gir leseren tips og råd med tanke på å se seg selv i møte med egne barn, og se hva det er som kan hjelpe samtalene i gang og holde dem gode.

Gode samtaler
– Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær. Men kommunikasjon er ikke alltid like lett, erkjenner Singstad Djupvik.

Boken er inndelt i fem bolker:

    1. Familiekulturer og samspill
    2. Hva trigger og hva hindrer gode samtaler?
    3. Hva har vi med oss inn i en samtale?
    4. Konflikter og fredsarbeid
    5. Å snakke om tro.

Etter hvert avsnitt, flere ganger gjennom hver del, er det spørsmål til ettertanke og samtale.

Hva er tittelen på boken?

– Tittelen er ikke på plass ennå. Det må jeg bli enig med Hermon forlag om.

Oppmuntrende
– Hva tenker du om at boka blir noe av, og at den blir utgitt på Hermon forlag?

– Det er jo litt ekstra artig at et forlag får manuset og gjerne vil gi det ut. Det er veldig gøy og oppmuntrende, og jeg tror forlaget anerkjenner den jobben som er gjort.

Hun har vært med og skrevet et par bøker før som har vært gitt ut i de sammenhengene hun har jobbet i, en i Bibelleseringen og en i Awana, men å gi ut på et forlag er noe annet.

– Nå fikk jeg høre at Hermon forlag har fylt opp sine utgivelser for ganske lang tid fremover. Så jeg har vært ganske heldig som ble med i den trekningen, forteller Singstad Djupvik.

Når ut
– Har du vært i kontakt med Forlagshuset Lunde, som ImF er medeier i, med tanke på å utgi boken der?

– Når vi i Awana skulle snakke om hvilket forlag vi ønsket å gå til først, så falt valget på Hermon. De er et langt større forlag og når ut til en veldig stor del av det frikirkelige miljøet. Hvis vi ikke hadde fått kontrakt med dem, så hadde vi nok gått til Lunde.

Markedsføring

Jorunn Singstad Djupvik fremholder at det er store fordeler med å gi ut på forlag med tanke på distribusjon og markedsføring.

– De har et nettverk. Vårt nettverk er de rundt 270 menigheten som bruker Awana. Vi kommer til å henvende oss til dem og promotere boka der, men Herman har et stort markedsføringsapparat som gjør at boka enda lenger ut, sier hun.

TO FLUER I EN SMEKK: Awana Norge arrangerer fagdag og DNA-konferanse samme helg i mars. Her er assisterende nasjonal leder Runar Liodden i aksjon på fjorårets DNA-konferanse. FOTO. SAMBÅNDET ARKIV

Awana samler fagdag og DNA-konferanse til én helg

I mars arrangerer Awana DNA-konferanse for tiende gang og Awana Fagdag for andre gang. Tema er en tro som setter spor og som er mobil og slitesterk.

I fjor arrangerte Awana Norge sin første fagdag. Også i år blir det fagdag, men i motsetningen til i fjor, blir den lagt til samme helg som den årlige DNA-konferansen, helgen 13.-14. mars.

Assisterende nasjonal leder Runar Liodden i Awana Norge har god erfaring fra fjorårets fagdag.

– Vi fikk veldig mye god input og undervisning. Men vi erfarte også at det ble for lite tid til å snakke og drøfte sammen hvordan undervisningen skal få betydning for tjenesten vår og for menigheten vår, sier Liodden.

Konkrete mål
På fagdagen i mars blir det derfor god tid til samtaler og drøftinger.

– Nå ønsker vi at folk skal ta med seg helt konkrete handlingsmål hjem til sin lokale sammenheng; «dette skal vi gjøre sammen videre!»

– Hva kom ut av fagdagen i fjor?

– På en slik møteplass utvider man nettverket, og man får nye kontakter som kan være til støtte og oppmuntring og inspirasjon videre. Jeg selv fikk kontakt med flere nye personer som har fått betydning for meg .

Medvandrer
Konkret nevner Liodden Ann-Helen Sperrud fra Ungdom i Oppdrag som utfordret foreldregenerasjonen til å være medvandrere for dagens unge og helt konkret til å følge tre ungdommer.

– Den utfordringen tok jeg, og nå har jeg tre ungdommer som jeg har noe kontakt med for å bidra til å disippelgjøre dem. Jeg får mulighet til å bety noe inn i livet deres ved at jeg ber for dem, svarer på spørsmål de har, deler noen sanger. Vi møtes ikke fysisk, men har kontakt på Messenger, forteller Liodden.

UNGE: Utfordringen fra Ann-Helen Sperrud på fagdagen til Awana i juni i fjor fikk konkrete konsekvenser. FOTO: PETTER OLSEN

Bibelsk verdensbilde
Han fortsetter:

– I år vil fagdagen fokusere på viktigheten av et bibelsk verdensbilde. Vi kan ikke disippelgjøre barn og unge uten å ha et bibelsk verdensbilde, men samtidig ser vi at færre og færre kristne har det i dag.

Hovedtaleren, Sean McDowell, vil – ifølge Liodden – knytte dette opp mot hva vi ser av utvikling i samfunnet. Deretter vil Daniel Sæbjørnsen, Thomas Neteland, Karl-Johan Kjøde, Anne Lin Hynnekleiv og Andreas Bjørntvedt respondere på dette ut fra sine perspektiv. Med unntak av Sean McDowell sitt innlegg vil alt være på norsk.

Bærekraft
– Hvorfor samler dere fagdagen og DNA-konferansen til samme helg?

– Fagdag og DNA-konferansen er to store arrangementer for Awana. Det krever en del av en liten stab. Vi tester ut i år å slå dem sammen. Både for vår del og for bidragsyteres gir det en bærekraft både med tanke på ressursene internt og bidragsytere eksternt. De får bidra på mer enn kun en fagdag eller kun på en DNA-konferanse.

En utfordring
Hvorfor tema «Hva gir unge en mobil og slitesterk tro?» på fagdagen og «Tro som setter spor» på DNA-konferansen?

– Awana har som visjon at vi ønsker at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus livet ut. I det så ligger det et ønske om at både barn og ungdommer blir kjent med Jesus på en slik måte at de ønsker å slå følge med ham videre i livet. Vi ser at mange ikke tar med seg troen videre i livet. Det må vi gjøre noe med. Spørsmålene stilles fordi det er en utfordring, sier Liodden.

Lovsangkveld
Den assisterende nasjonale lederen peker på at det i år er tiende gang DNA-konferansen arrangeres. Konferansen avsluttes med en åpen lovsangkveld med Thomas og Karoline Neteland.

Hvorfor lovsangkveld med akkurat dem?

– Thomas og Karoline er de i Norge som jevnlig skriver og lager nye sanger som brukes mye i menigheter og ungdomsarbeid. De er anerkjent og har mye erfaring med å lede lovsangskonserter og -kvelder. Derfor ønsket vi å få dem med denne helgen, og Thomas skal også være med på fagdagen. Det er en fin måte å kunne slå flere fluer i en smekk på, sier Runar Liodden.

Onsdag 11. februar 2026 sendte Sambåndet ut nyhetsbrev med artikler hentet fra regional misjonskonferanse på Sunnmøre. Nyhetsbrevet er en del av abonnementet på Sambåndet. Tegn abonnement her (eller ring 56314240) og få deretter tilsendt nyhetsbrevet.

TROSFORMIDLING: Awana jobber med flere ressurser til foreldre. Her er undervisingsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana på Awana DNA-konferansen 22. mars 2025. FOTO: PETTER OLSEN

Fra Awana: Fire forslag for foreldre

Awana er i gang med tre prosjekter som skal hjelpe foreldre med trosformidling - i tillegg til samarbeidet om foreldregrupper.

ImF-eide Awana Norge har tro i hjemmet som et av sine satsingsområder og har flere prosjekter på gang som kan være ressurser og hjelp til foreldre for å dele troen med sine barn.

Vi ser at hjemmene er en nøkkel for å nå frem til barn og unge. Hjemmet har to til tre ganger så stor påvirkning på barn og unges tro som det kirker og bedehus har. Hvis hjemmet ikke får til trosformidling, er inngangen til tro vanskelig for barn og unge. Awana ønsker derfor å satse på ressurser for foreldre og for tro i hjemmet, sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana til sambåndet.no.

Foreldrenettverk
Én slik ressurs, som Awana tilbyr i samarbeid med Familiefokus (Ungdom i oppdrag) og Fribu (Frikirkens barn og unge), er Tro i familien, et nettverk med foreldregrupper der medlemmene deltar på en familieleir i Familiefokus og på to webinarer og to regionale samlinger i løpet av året. Sambåndet skrev om dette i nr. 4/25.

Det er ganske mange foreldrepar som har blitt med i nettverket. De får undervisning og blir utfordret med tanke på spørsmål som handler om å dele tro i hjemmet. Det er veldig spennende det som skjer, sier Singstad Djupvik og legger til:

Så får vi et fellesskap mellom disse foreldrene, slik at de kan få styrke og inspirasjon med tanke på å leve ut troen i hjemmet.

Snakkebok
En annen ressurs som hun jobber med, er en snakkebok for foreldre, som handler om å få i gang hverdagssamtaler og trossamtaler i hjemmet. Singstad Djupvik forteller at manuset er ferdig, og at de nå jobber med utgivelsen.

Boken er delt i fem bolker med emner som familiekultur og samspill, hva som trigger og hva som hindrer gode samtaler, hva vi har med oss inn i en god samtale, konflikt og det å snakke om tro, og den har spørsmål til ettertanke og samtale.

Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær, fremholder Singstad Djupvik.

Foreldreapp
Awana jobber også med en foreldreapp. Den skal ifølge Singstad Djupvik inneholde blant annet undervisning og samtaleopplegg for foreldre, forslag til familietid og forslag til kveldsrutine.

Dette er nå under utvikling, så vi vet ikke helt hvordan den endelige utformingen blir. sambåndet.no skrev 27. mars i fjor om at dette så vidt var satt i gang.

«Foreldreboka»
I 2013 var Singstad Djupvik redaktør og medforfatter av en foreldrebok som handlet om å dele tro i hjemmet. Den var gitt ut i et samarbeid mellom ImF, Normisjon. NLM, Bibelleseringen, Misjonskirken Ung, Fribu, Pinse Ung, Willow Creek og Familiefokus.

Pinse Ung har tatt kontakt med Awana for å høre om man kan lage en oppdatert versjon.

Vi samarbeider derfor om å bruke dette stoffet til en studiebok for foreldre og for foreldregrupper, forteller undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i Awana Norge.

JUL: Slik ser forsiden på adventskalenderen ut.

Awana med adventskalender på tre språk

Før påske kom Awana Norge med en påskekalender, som ble en suksess. Nå lanserer de adventskalender på norsk, engelsk og ukrainsk.

Når sambåndet.no ringer til daglig leder Lars Dale i Awana Norge, er han opptatt med å forberede seg til trosopplæringskonferansen i regi av Den norske kirke onsdag 19. oktober. Der skal han presentere Awana og den nye adventskalenderen som nå kan bestilles på Awanas hjemmeside. Det er første gang Awana gir ut adventskalender.

Bredt ut
– Før påske kom vi for første gang med påskekalender. Det ble en suksess. Nå går vi enda bredere ut, sier Dale.

Med det tenker han på at en kan få adventskalenderen på både norsk, engelsk og ukrainsk.

– På den måten kan vi få delt det beste budskapet i verden med ukrainere på deres hjertespråk. Vi drømmer om at menighetene skal dele ut adventskalenderen til ukrainere i Norge. Gjennom engelsk når vi også mange andre med ulike nasjonaliteter, fremholder han.

Gave
Den daglige lederen forklarer at det er tosidig hvorfor de gir ut adventskalenderen på engelsk og ukrainsk. Det ene er å nå de i Norge som ikke har norsk som morsmål. Det andre er at den engelske og ukrainske adventskalenderen skal sendes til ulike land i Europa.

– Det er en gave fra Awana Norge til Europa, sier Dale.

Les også: Klar for Awana Europa.

QR-kode
Adventskalenderen består av en luke, i form av QR-kode, for hver dag fra 1. til 24. desember. Bak hver luke finner man en bibeltekst, noen spørsmål og dagens utfordring, og i helgene er det litt bonusstoff.

På Awanas hjemmeside står det at hensikten med kalenderen er å hjelpe familier til gode familiestunder gjennom hele adventstiden på en overkommelig måte, og at bare ved å ha kalenderen fremme, blir familien påminnet om julens budskap og hovedperson.

Rabatter
Awana Norge ønsker at kalenderen skal bli delt og har derfor kvantumsrabatter. Kalenderen koster kr 69 pr. stykk ved kjøp av 10 eller flere og kr 49 kr pr. stykk ved kjøp av 20 eller flere. Den kan også kjøpes på ImF Ung sin hjemmeside. Ved bestilling av inntil 19 stk. av juleheftet Barnehelg, inkludert Awana adventskalender, koster det kr 99 pr. blad/kalender, og ved bestilling av 20 eller flere Barnehelg koster det kr 69 pr .blad/kalender.

LEDER: – Vi kjenner Han som kan gi Europa fremtid og håp, sier Anne Lene Otterøen. FOTO: PETTER OLSEN

Klar for Awana Europa

Awana Norge skal lede et arbeid med å spre trosopplæringsprosjektet til Nord-Europa.

– Vi er klare til å følge i det vi opplever at Herren kaller til nå, sier nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet. 

Første gang Sambåndet skrev om Awana, var i marsnummeret i 2015. Da hadde en delegasjon med representanter fra ImF, ImF-Ung og Fredheim Arena måneden før vært på besøk i Awanas hovedkontor i Chicago, på invitasjon fra den amerikanske organisasjonen. 

Mandat

 Awanas grunnlegger, nå avdøde Art Rorheim, hadde norske foreldre. Nå kan Anne Lene Otterøen fortelle at Norge helt fra starten av var tiltenkt en større rolle enn kun å introdusere Awana i eget land. 

– Da vi møtte Art Rorheim i Chicago for noen år tilbake, ble vi gitt en utfordring og et mandat til å gi Awana videre til flere land i Europa. Awana internasjonalt har nå spurt om vi i Norge vil lede arbeidet med Awana i Nord-Europa.  Det er vi klare for å forsøke, sier Otterøen. 

Andre, stasjonert i Albania, får ansvaret for blant annet de baltiske landene i øst. 

150 menigheter

Med utgangspunkt i det amerikanske materiellet har Awana Norge – som er en avdeling i ImF – opparbeidet et norskspråklig undervisningsopplegg beregnet på barn og unge i alderen 2–19 år. De har også utviklet flere ekstra ressurser for å hjelpe foreldre med å legge vekt på tro i hjemmet og disippelgjøring. 

– På de fem årene Awana har vært tilbudt i Norge, har vi vokst til å bli en familie på over 150 menigheter. Tilbakemeldingene er veldig gode, og vi gleder oss over hvert eneste barn og ungdom i Norge som får høre evangeliet, sier Otterøen. 

Oversette 

Awana Europa vil administreres ut fra Awana Norge. Anne Lene Otterøen skal lede satsingen i 20% stilling. Hun skal støttes av Øivind Augland og rapportere til styringsgruppen for Awana Norge. I tillegg vil det i løpet av våren 2022 bli ansatt en person i et 30% engasjement. 

– Vi har knyttet til oss dyktige kontakter og døråpnere, og vi har sagt ja til å oversette de norske bøkene tilbake til engelsk slik at flere kan få bruke dem, forteller Otterøen. 

Misjonsprosjekt 

Det økonomiske ansvaret fordeles mellom USA og arbeiderne i Norge. – For å lykkes er vi helt avhengige av at menigheter og enkeltpersoner her hjemme vil se det som et felles misjonsprosjekt å gi Awana videre til Europa, understreker Otterøen og fortsetter: 

– Oppgaven kjennes stor, og vi er avhengige av villige hjerter, økonomisk støtte og mest av alt – Guds ledelse og timing i dette. Måtte dette være tiden der vi skal få bringe evangeliet til mange flere barn og unge, familier og enkeltpersoner. Europa trenger Jesus. Europa trenger fremtid og håp, og vi kjenner Han som kan gi dem det. 

FAMILIE: Anne Lene Otterøen, fra venstre, i samtale med Lars Dale, Jorunn Singstad Djupvik og Linda Kvavik om ressursene i Awana Familie. FOTO: PETTER OLSEN

Lansert: Awana Familie

Awana Norge har satt sammen en familiepakke som det også kan bli aktuelt for moderorganisasjonen i USA å bruke internasjonalt.

SANDNES: – Det er spennende om vi kan få lov til å utveksle noen erfaringer med dette, sier nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

«Awana Famile» ble lansert som begrep på Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena 22. januar i år.

– Awana Familie kommer i forlengelsen av det vi har fra før av materiell. Vi ønsker at det skal være en ressurs og en hjelp for familier, og også noe som menighetene kan bruke, slik at menighet og hjem kan stå sammen om oppdraget med disippelgjøring av barn og unge, sier Otterøen.

Awana Norge har merket seg at menigheter etterspør ressurser som kan deles ut. Mange jobber med små ressurser, og det er tidkrevende å skulle lage ting selv.

– Kan vi vi være til hjelp og avlastning her, har vi veldig lyst til det, sier Otterøen.

Leseplan

På konferansen presenterte undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik for det første en bibelleseplan for familien – «Rett hjem» – som hun har redaksjonelt ansvar for. Den består av bibeltekst med kommentar, spørsmål til ettertanke og innledninger som skal sette familien på sporet av temaene i tekstene.

– Og så har vi lagt inn en masse lek og moro. Det fødes mye tro og fellesskap i det å ha det hyggelig sammen. «Rett hjem» er en totalpakke med bibel, samtale og lek, sa Djupvik.

Planen er delt inn i uker, men «en uke er ikke en uke». Man bestemmer selv hvor lang uka skal være. – Du kan krysse av for det du har lest, og er det heftig å lese seks tekster i uka sammen som familie, kan du strekke uka litt. Det er viktig å finne den rytmen som passer i egen familie, påpekte Djupvik.

Kalender

Neste ressurs i familiepakken er en påskekalender med luker som åpnes ved hjelp av QR-koder. Målet er igjen å hjelpe foreldre til å innføre en bibelstund i familien.

– Vi ønsker å hjelpe til med å ta påskebudskapet inn i familiene på en god måte. Stiller du den opp, har du hele påskebudskapet framme hele uka rent visuelt. Bak lukene skjuler det seg en familieandakt, spørsmål til samtale og bønneemner til hver dag gjennom påsken uansett hvor man er, sa daglig leder i Awana Norge, Lars Dale.

Grupper

Linda Kvavik, Awana-konsulent i Frikirken, fortalte om opplegg for familiegrupper som er lagt ut på hjemmesidene til Awana og Frikirkens barn og unge (Fribu).

– Ti samlinger med undervisning og forslag til lek og aktiviteter er lagt ut. De kan lastes ned og skrives ut – og så har man et ferdig opplegg. Det kommer ti samlinger til, fortalte Kvavik.

Input-spillet, som Sambåndet har skrevet om tidligere, er det fjerde verktøyet i Awana Familie. Her trekker en ut spørsmål som en samtaler rundt. Spørsmålene er lagt opp for småbarn, tweens og litt større barn. Blant emnene er kjærlighetsspråk, det å være foreldre, lek, bibelvers og høytider.

– Den har vi fått veldig god tilbakemelding på. Mange sier at den har aktivert noe rundt det å snakke sammen om tro i hjemmet, forteller Anne Lene Otterøen.

Podcast

Podcasten «Foreldreskulen», i samarbeid med radiokanalen Ptro, handler om forskjellige deler av familielivet. Her kan du lytte til Anne Lene Otterøen i samtale med radioredaktør Anne Birgitte Lillebø Bøe.

– Det kan hende det kommer mer på podcast-fronten fra Awana etter hvert, sa Lars Dale på konferansen.

Det siste som ble trukket fram, var Family games, et produkt Awana Norge ikke har utviklet selv. –  Det handler om å koble det kristne budskapet med leker som gjøres i grupper. Vi har laget en manual som det går an å laste ned fra vår hjemmeside. Der gir vi ideer til hvordan man kan legge opp en aktivitetsdag for familier i menigheten eller i nabolaget eller hvor som helst, sa Jorunn Singstad Djupvik.

Dele

– Hva er grunnen til at dere bruker overskriften Awana Familie?

– Vi har hele tiden hatt et ønske om å kunne legge enda større vekt på familien, selv om Awana i USA har gjort en svært god jobb allerede med de ressursene de har laget. Det har de satt oss helt fri til å gjøre, og de ønsker også å se på om det er noe de kan bruke inn i andre sammenhenger i Awana internasjonalt. Det handler om å dele det vi har fått, og så får vi se om det kan være hjelpsomt for flere, så vil vi veldig gjerne dele det med alle som vil ha det, sier Anne Lene Otterøen til Sambåndet.

AWANA: - Vi særlig se på hvordan man kan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‒ Disippelgjøring er avgjørende

På Awana DNA-konferansen i helgen vil temaet være hvordan man får hele menigheten med i arbeidet med å disippelgjøre barn og unge.

Årets Awana DNA-konferanse arrangeres 21. og 22. januar 2022 og holdes digitalt som følge av smittervernregler på det tidspunktet beslutningen måtte tas.

Vi vil fokusere på familie og trosopplæring i hjemmet, og da vil vi særlig se på hvordan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig for menigheten, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

To spor
Fredag 21. januar er det program for medlemmer, mens lørdag 22. januar er det åpent for alle. Som på tidligere konferanser vil også denne Awana DNA-konferansen følge to spor etter lunsj. Det er ett for de som er ikke er kjent med Awana og der det blir innføring i opplegg, materiell og hvordan lykkes med å starte opp, og ett for de som er medlemmer. Der blir det seminarer med aktuelle temaer om samspill hjem og menighet.  

Øystein Gjerme fra Salt Bergen Pinsebevegelsen vil snakke om «Hva betyr det å bli disippelgjort? Og hvorfor er det viktig å disippelgjøre barn og familier?», Linda Andernach Johannesen fra Misjonskirken vil snakke om «Å vokse seg ung», og Øivind Augland fra Frikirken vil snakke om «Å bygge menighet for alle generasjoner».

Fellesprogram
Lørdagen innledes med fellesprogram. Her vil blant andre barne- og familie-evangelist Viggo Klausen ha et innlegg om «Far og åndelig far», og det blir paneldebatt. Temaet for paneldebatten er «Hvordan kan vi hindre at barn og unge forsvinner ut av menigheten? Hvordan kan disippelgjøring av barn og unge føre til vekst i menigheten?». Debattpanelet består av tidligere nevnte Øystein Gjerme, Linda Andernach Johannesen, Øivind Augland og Otterøen.

Forventninger
Hva slags forventninger har du til konferansen?

På grunn av korona har vi de siste to årene blitt frarøvet det relasjonelle. I høst har vi i Awana besøkt flere menigheter, og det vi ser, er at folk savner fellesskap. Vi ønsker å heie på hverandre og sette mot i hverandre. Det er viktig at vi kan løfte blikket sammen og se det store oppdraget. Vi er privilegerte som får være med, sier Anne Lene Otterøen.

Sambåndet vil delta på konferansen og bringe reportasjer i kommende utgaver av bladet.

VERTSKAP: Håvard Haugland var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. FOTO: SKJERMBILDE

500 på Awana-dagen

Over 500 påmeldte til den digitale Awana-dagen lørdag sikret en solid publikumsrekord - og over halvparten av deltakerne var nye.

Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barn & unge (Fribu), var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. De to ønsket velkommen ved å sette deltakerantallet i perspektiv:

– Over 500 påmeldte er en dobling fra Awana DNA-konferansen i fjor, sa Haugland. 

27. januar 2020, da påmeldingsfristen til Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i 2020 gikk ut, skrev sambåndet.no at det var 250 påmeldte. Da årets første nummer av Sambåndet ble sendt til trykking 13. januar, hadde over 200 meldt seg på årets koronapåvirkede skjermbaserte arrangement. Daglig leder i Awana Norge, Lars Dale, uttalte at «det kommer til å bli mange flere påmeldinger», og han har altså sine ord i behold. 

Mange nye

– 120 menigheter bruker nå Awana. Flere enn 100 menigheter er representert i dag, og over halvparten av dem er nye, sa Dale i et av sine innlegg lørdag.

Ser vi på de enkelte påmeldte lørdag var over halvparten av de ca. 500 nye. Det gjorde tydelig inntrykk på Lars Dale at hans egen menighet i Fredrikstad, 3:16, var godt representert blant nykommerne:

– 40 av dere som ser på, er fra Lars’ menighet, kunne nasjonalt leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, opplyse.

Slik det har vært vanlig de siste årene, hadde konferansen to spor, ett for de som er nye for Awana, og det andre for dem som er i gang. Fellessamlinger i hver ende omkranset disse. 

Vitnesbyrd

I en innledende dialog delte tre av lederne i Awana Norge, Anne Lene Otterøen (nasjonal leder), Jorunn Singstad Djupvik (undervisningsleder) og Lars Dale (daglig leder), kort om hva som har grepet dem med trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.

– Å se hvordan et barnearbeid slår røtter og kan skape en bærekraftig tro – det tok meg. Det handler ikke om barneparkering, men om å reise opp disipler blant barn og unge – om å prioritere dem og la dem få bibelkunnskap og relasjoner. Awana er et redskap til å nå målet om frelste barn og unge som utrustes til et liv i tjeneste for Jesus, sa Otterøen.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke hørte om Awana tidligere. Da kunne kanskje all den tiden jeg har investert i barne- og ungdomsarbeid, gitt helt andre resultater. Foreldre har størst påvirkning på barns tro, og menigheten kan støtte foreldrene. I Awana har vi et opplegg som har resultater å vise til, sa Dale.

– Noe av det som er spesielt med Awana, er at alle undervisningsbøker også har en bok som er beregnet på hjemmet, og det er et helhetlig opplegg fra 2 til 19 år. Jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeid i over 40 år og har sett altfor mange som har forsvunnet – alle dem som aldri fikk fotfeste i sin egen tro. Med Awana bygger vi tro systematisk helt fra barna er små, slik at den blir god og sterk og mobil og kan vare livet ut. Det handler om å mobilisere for å stoppe den store lekkasjen fra menighetene, og jeg tror Awana er et godt verktøy i så måte. Barna og de unge lærer seg å tenke selv og leve troen i hverdagen, og de opplever å møte voksne som lever troen i hverdagen. Troen flytter seg fra hodet og ned i hjertet slik at det blir et liv. Det gir en sterk mening til hver arbeidsdag, vitnet Djupvik.

LEDERE: Jorunn Singstad Djupvik, t.v., Anne Lene Otterøen og Lars Dale. FOTO: SKJERMBILDE

Ikke siden 80-tallet

Så hvorfor har Indremisjonsforbundet (ImF) satset så mye for å ta Awana til Norge? Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF og daglig leder for ImF-Ung, pekte på at sist gang ImF gjorde noe lignende, var på 1980-tallet.

– ImF trengte et nytt opplegg for barn og unge, og Awana har et helhetlig opplegg som bygger på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord og med evangeliet som stjerne. Det kommer i et språk og en innpakning som barn og unge kan relatere seg til. Guds ord og relasjon trenger å henge sammen, sa Evensen.

Evensen er selv Awana-leder på sitt lokale bedehus. Han viste til hvor lett vi kan kjenne oss igjen i holdningene fra Jesu disipler om at barna var et forstyrrende element i de voksnes viktige samtaler. Jesus satte disiplene grundig på plass, slik Matteus selv forteller om i kap. 19. 

– Barn og unge er verdifulle for Gud. Awana er et verktøy som hjelper oss å prioritere det viktigste arbeidet og ta Jesu eksempel, og situasjonen i landet vårt, på alvor, sa Evensen.

Han pekte også på hjemmets betydning. – Vår historie med Awana handler om en oppvåkning hos en del sentrale ledere. Menighetens oppgave er å støtte og utruste hjem og foreldre til å gi troen videre. Moses sto selv foran Israelsfolket og oppfordret dem til det, påpekte Andreas Evensen med referanse til 5. Mos 6.

300 barn

MENIGHET: Runar Landro delte erfaringer. FOTO: SKJERMBILDE

Runar Landro, hovedpastor i Fredheim Arena i Sandnes, utdypet noe av det Andreas Evensen sa om satsingen på 1980-tallet. Det som tidligere het Indremisjonsforbundet Sandnes har drevet misjonsarbeid i Sandnes siden 1943.

– Over 300 barn var innom bedehuset hver uke på 1980-tallet. Men altfor få av disse barna ble værende, og også mange barn fra kristne familier forsvant. Det er en smerte som har vært der i mange år. Men vi har en Gud som både vekker, overrasker og leder, sa Landro med henvisning til Awana.

– I denne tiden der vi ikke kan samles fysisk, hører vi at barn og unge snakker om at de savner Fredheim. En gutt på fire år jublet da han kom inn dørene nylig i forbindelse med en dåpsgudstjeneste. Vi håper at vi om noen år har nye tall å fortelle om – tall som viser at de fleste har tatt Jesus med seg på sin reise gjennom livet. Vi tror det er noen prinsipper i Awana som virker, fordi de er i 0verensstemmelse med originalen, sa Runar Landro – med Bibelen høyt hevet.  

Les mer fra Awana-dagen i neste nummer av Sambåndet.

VEKST: Awana Norge har opplevd 20% vekst i 2020. Her fra Frikstad Awana. FOTO: ImF Media arkiv

Awana vokste bredt i korona-året

Awana Norge opplever at flere menigheter, forsamlinger og bedehus blir medlemmer og har startet giveraksjonen «Invester i fremtiden» for å utbre Awana enda mer.

En oppsummering viser at Awana Norge har hatt en medlemsvekst på 20% i 2020.

– Vi ser at vi har vekst fordi flere kirker, menigheter, bedehus og forsamlinger er blitt medlemmer og har startet med Awana i år, på tross av korona. Antall menigheter og forsamlinger som er medlemmer, har økt fra 100 til 120 i år, sier daglig leder Lars Dale til sambåndet.no.

– Det gledelige er at 15 av disse medlemmene er kommet til etter at landet stengte ned i mars. De melder seg inn og forbereder seg på tiden etter korona, legger han til.

Spredning
De nye lagene, foreningene og menighetene kommer fra Misjonskirken, Frikirken, NLM, Normisjon, ImF, baptister og pinsevenner

– Det er altså en god spredning i kirkelandskapet blant de som blir medlemmer, og det er spennende at det er de store organisasjonene og frikirkesamfunnene som er blitt med, fortsetter Dale.

Han forklarer at det er menigheter og forsamlinger som blir medlemmer i Awana. Om en menighet har flere Awana-lag, så blir alle likevel regnet som ett medlem.

Helhetlig
– Hvordan vil du forklare veksten?

For det første så er det Gud som gir vekst. Så har Awana et helhetlig opplegg fra 2-18 år. Det er det ingen andre som kan tilby så vidt oss bekjent. Vi har bearbeidet bøker og materiell og arbeidet frem produkter som vi er veldig takknemlige for og fornøyde med. I tillegg fokuserer vi på å hjelpe menigheter med å utruste ledere samt hjelpe foreldre og familier til å få et språk for troen.

Aktivitet
– Hvordan er det med salget av materiell?

– Det er redusert og mindre enn forventet. Uten korona hadde vi hatt mer salg.

– Hva slags inntrykk har dere av aktiviteten til Awana-lagene?

Aktiviteten er preget av at korona har satt barne- og ungdomsarbeidet på vent. Det er redusert aktivitet. Inntrykket er at menighetene er flinke til å følge instruksene fra myndighetene og følger rådene som gjelder hvor mange som kan samles. Det er en utfordring å holde avstand, og det virker inn på hvor mange som har vært samlet, sier Dale.

Investering
– Hva vil dere gjøre videre?

– Vi har en dedikert og motivert stab, og vi vil gjøre vårt beste for å legge til rette for at mange flere skal få nytte og glede av å bruke Awana.

Dale viser til giveraksjonen de har satt i gang, og hvor de har sendt ut invitasjon til medlemmene om å støtte Awana med en gave eller kollekt eller ved å bli fast giver.

– Det handler om å investere i fremtiden, investere i verdifulle mennesker og fremtidens ledere. Som vi spør i invitasjonen til å delta i giveraksjonen: «Hvem vil reise seg for Jesus i Norge om 15 år», sier Lars Dale.