Innlegg

VERTSKAP: Håvard Haugland var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. FOTO: SKJERMBILDE

500 på Awana-dagen

Over 500 påmeldte til den digitale Awana-dagen lørdag sikret en solid publikumsrekord - og over halvparten av deltakerne var nye.

Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barn & unge (Fribu), var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. De to ønsket velkommen ved å sette deltakerantallet i perspektiv:

– Over 500 påmeldte er en dobling fra Awana DNA-konferansen i fjor, sa Haugland. 

27. januar 2020, da påmeldingsfristen til Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i 2020 gikk ut, skrev sambåndet.no at det var 250 påmeldte. Da årets første nummer av Sambåndet ble sendt til trykking 13. januar, hadde over 200 meldt seg på årets koronapåvirkede skjermbaserte arrangement. Daglig leder i Awana Norge, Lars Dale, uttalte at “det kommer til å bli mange flere påmeldinger”, og han har altså sine ord i behold. 

Mange nye

– 120 menigheter bruker nå Awana. Flere enn 100 menigheter er representert i dag, og over halvparten av dem er nye, sa Dale i et av sine innlegg lørdag.

Ser vi på de enkelte påmeldte lørdag var over halvparten av de ca. 500 nye. Det gjorde tydelig inntrykk på Lars Dale at hans egen menighet i Fredrikstad, 3:16, var godt representert blant nykommerne:

– 40 av dere som ser på, er fra Lars’ menighet, kunne nasjonalt leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, opplyse.

Slik det har vært vanlig de siste årene, hadde konferansen to spor, ett for de som er nye for Awana, og det andre for dem som er i gang. Fellessamlinger i hver ende omkranset disse. 

Vitnesbyrd

I en innledende dialog delte tre av lederne i Awana Norge, Anne Lene Otterøen (nasjonal leder), Jorunn Singstad Djupvik (undervisningsleder) og Lars Dale (daglig leder), kort om hva som har grepet dem med trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.

– Å se hvordan et barnearbeid slår røtter og kan skape en bærekraftig tro – det tok meg. Det handler ikke om barneparkering, men om å reise opp disipler blant barn og unge – om å prioritere dem og la dem få bibelkunnskap og relasjoner. Awana er et redskap til å nå målet om frelste barn og unge som utrustes til et liv i tjeneste for Jesus, sa Otterøen.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke hørte om Awana tidligere. Da kunne kanskje all den tiden jeg har investert i barne- og ungdomsarbeid, gitt helt andre resultater. Foreldre har størst påvirkning på barns tro, og menigheten kan støtte foreldrene. I Awana har vi et opplegg som har resultater å vise til, sa Dale.

– Noe av det som er spesielt med Awana, er at alle undervisningsbøker også har en bok som er beregnet på hjemmet, og det er et helhetlig opplegg fra 2 til 19 år. Jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeid i over 40 år og har sett altfor mange som har forsvunnet – alle dem som aldri fikk fotfeste i sin egen tro. Med Awana bygger vi tro systematisk helt fra barna er små, slik at den blir god og sterk og mobil og kan vare livet ut. Det handler om å mobilisere for å stoppe den store lekkasjen fra menighetene, og jeg tror Awana er et godt verktøy i så måte. Barna og de unge lærer seg å tenke selv og leve troen i hverdagen, og de opplever å møte voksne som lever troen i hverdagen. Troen flytter seg fra hodet og ned i hjertet slik at det blir et liv. Det gir en sterk mening til hver arbeidsdag, vitnet Djupvik.

LEDERE: Jorunn Singstad Djupvik, t.v., Anne Lene Otterøen og Lars Dale. FOTO: SKJERMBILDE

Ikke siden 80-tallet

Så hvorfor har Indremisjonsforbundet (ImF) satset så mye for å ta Awana til Norge? Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF og daglig leder for ImF-Ung, pekte på at sist gang ImF gjorde noe lignende, var på 1980-tallet.

– ImF trengte et nytt opplegg for barn og unge, og Awana har et helhetlig opplegg som bygger på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord og med evangeliet som stjerne. Det kommer i et språk og en innpakning som barn og unge kan relatere seg til. Guds ord og relasjon trenger å henge sammen, sa Evensen.

Evensen er selv Awana-leder på sitt lokale bedehus. Han viste til hvor lett vi kan kjenne oss igjen i holdningene fra Jesu disipler om at barna var et forstyrrende element i de voksnes viktige samtaler. Jesus satte disiplene grundig på plass, slik Matteus selv forteller om i kap. 19. 

– Barn og unge er verdifulle for Gud. Awana er et verktøy som hjelper oss å prioritere det viktigste arbeidet og ta Jesu eksempel, og situasjonen i landet vårt, på alvor, sa Evensen.

Han pekte også på hjemmets betydning. – Vår historie med Awana handler om en oppvåkning hos en del sentrale ledere. Menighetens oppgave er å støtte og utruste hjem og foreldre til å gi troen videre. Moses sto selv foran Israelsfolket og oppfordret dem til det, påpekte Andreas Evensen med referanse til 5. Mos 6.

300 barn

MENIGHET: Runar Landro delte erfaringer. FOTO: SKJERMBILDE

Runar Landro, hovedpastor i Fredheim Arena i Sandnes, utdypet noe av det Andreas Evensen sa om satsingen på 1980-tallet. Det som tidligere het Indremisjonsforbundet Sandnes har drevet misjonsarbeid i Sandnes siden 1943.

– Over 300 barn var innom bedehuset hver uke på 1980-tallet. Men altfor få av disse barna ble værende, og også mange barn fra kristne familier forsvant. Det er en smerte som har vært der i mange år. Men vi har en Gud som både vekker, overrasker og leder, sa Landro med henvisning til Awana.

– I denne tiden der vi ikke kan samles fysisk, hører vi at barn og unge snakker om at de savner Fredheim. En gutt på fire år jublet da han kom inn dørene nylig i forbindelse med en dåpsgudstjeneste. Vi håper at vi om noen år har nye tall å fortelle om – tall som viser at de fleste har tatt Jesus med seg på sin reise gjennom livet. Vi tror det er noen prinsipper i Awana som virker, fordi de er i 0verensstemmelse med originalen, sa Runar Landro – med Bibelen høyt hevet.  

Les mer fra Awana-dagen i neste nummer av Sambåndet.

VEKST: Awana Norge har opplevd 20% vekst i 2020. Her fra Frikstad Awana. FOTO: ImF Media arkiv

Awana vokste bredt i korona-året

Awana Norge opplever at flere menigheter, forsamlinger og bedehus blir medlemmer og har startet giveraksjonen «Invester i fremtiden» for å utbre Awana enda mer.

En oppsummering viser at Awana Norge har hatt en medlemsvekst på 20% i 2020.

– Vi ser at vi har vekst fordi flere kirker, menigheter, bedehus og forsamlinger er blitt medlemmer og har startet med Awana i år, på tross av korona. Antall menigheter og forsamlinger som er medlemmer, har økt fra 100 til 120 i år, sier daglig leder Lars Dale til sambåndet.no.

– Det gledelige er at 15 av disse medlemmene er kommet til etter at landet stengte ned i mars. De melder seg inn og forbereder seg på tiden etter korona, legger han til.

Spredning
De nye lagene, foreningene og menighetene kommer fra Misjonskirken, Frikirken, NLM, Normisjon, ImF, baptister og pinsevenner

– Det er altså en god spredning i kirkelandskapet blant de som blir medlemmer, og det er spennende at det er de store organisasjonene og frikirkesamfunnene som er blitt med, fortsetter Dale.

Han forklarer at det er menigheter og forsamlinger som blir medlemmer i Awana. Om en menighet har flere Awana-lag, så blir alle likevel regnet som ett medlem.

Helhetlig
– Hvordan vil du forklare veksten?

For det første så er det Gud som gir vekst. Så har Awana et helhetlig opplegg fra 2-18 år. Det er det ingen andre som kan tilby så vidt oss bekjent. Vi har bearbeidet bøker og materiell og arbeidet frem produkter som vi er veldig takknemlige for og fornøyde med. I tillegg fokuserer vi på å hjelpe menigheter med å utruste ledere samt hjelpe foreldre og familier til å få et språk for troen.

Aktivitet
– Hvordan er det med salget av materiell?

– Det er redusert og mindre enn forventet. Uten korona hadde vi hatt mer salg.

– Hva slags inntrykk har dere av aktiviteten til Awana-lagene?

Aktiviteten er preget av at korona har satt barne- og ungdomsarbeidet på vent. Det er redusert aktivitet. Inntrykket er at menighetene er flinke til å følge instruksene fra myndighetene og følger rådene som gjelder hvor mange som kan samles. Det er en utfordring å holde avstand, og det virker inn på hvor mange som har vært samlet, sier Dale.

Investering
– Hva vil dere gjøre videre?

– Vi har en dedikert og motivert stab, og vi vil gjøre vårt beste for å legge til rette for at mange flere skal få nytte og glede av å bruke Awana.

Dale viser til giveraksjonen de har satt i gang, og hvor de har sendt ut invitasjon til medlemmene om å støtte Awana med en gave eller kollekt eller ved å bli fast giver.

– Det handler om å investere i fremtiden, investere i verdifulle mennesker og fremtidens ledere. Som vi spør i invitasjonen til å delta i giveraksjonen: “Hvem vil reise seg for Jesus i Norge om 15 år”, sier Lars Dale.

PÅ NETT: Awana Norge vil i 2021 samle folk til en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Her er nasjonal leder Anne Lene Otterøen og daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung på Awana-konferansen i 2017. FOTO: ImF Media arkiv

Inviterer til digital Awana-dag

Awana Norge har valgt å ha en digital dag i stedet for å samle folk til fysisk konferanse.

– Tidlig valgte vi å gå inn for en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Vi gjorde det bevisst for å gjøre det mulig for folk å samles i sine sammenhenger og planlegge for det, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge.

Samles
Den digitale Awana-dagen blir 23. januar. Folk samles i sine lokale menigheter og forsamlinger for følge programmet, hvor det meste vil gå live fra Fredheim Arena.

– Vi har lagt inn tid til at man i sine sammenhenger kan samtale og reflektere over undervisningen, sier Otterøen og legger til:

– Det positive er at flere fra samme sammenheng kan møtes sammen denne dagen. Men for 2022 ønsker å gå tilbake til fysiske konferanse.

Program
Otterøen lover et variert program med mange bidrag. Det vil følge to spor. Det ene er for dem som er ukjent med Awana. Der vil en bli bedre kjent med opplegget og høre hvordan en kan komme i gang.

Det andre sporet er for dem som allerede bruker Awana. Der vil programmet handle om lederrekruttering, hvordan bygge gode team og ta vare på medarbeiderne. Runar Landro, Jorunn Singstad Djupvik, Linda A Johannessen og Linda Kvavik er noen av dem som vil undervise. I tillegg blir det også innlegg fra folk som allerede bruker Awana. For de som melder seg på innen 31.12.2020, blir det rimeligere deltakeravgift.

Retning
– Hva vil dere med Awana-dagen?

– Vi ønsker at dagen gir mot og retning slik at vi kan stå sammen om det viktigste i arbeidet. Vi vil fokusere på Awana og DNA, det vil si den helhetlige tenkingen på samarbeid mellom hjem og menighet i trosopplæringen, og bygge gode lederteam og utruste gode ledere, sier Anne Lene Otterøen.

SPARKS: Jorunn S. Djupvik og Awana Norge har gjort mer enn å oversette og tilrettelegge når det gjelder det nye undervisningsopplegget for 1. til 4. klasse. Bildet er fra en tidligere boklansering. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Jesusboka fra Awana

Nå er den tredje Awana-boka for 1.–4. klasse kommet ut, og undervisningsboka og håndboka er blitt samkjørt og tar opp de samme bibeltekstene og temaene.

Den nyeste boka fra Awana Norge er en undervisningsbok for Sparks, 1.–4. klasse.

‒ Vi anbefaler at de som skal starte barneklubb, begynner med denne boka, sier Jorunn S. Djupvik fra Awana Norge.

Hun har sammen med Elise Rønning og Marte Andersen Sæthren skrevet undervisningsboka Hvem trenger jeg å kjenne i Bibelen? Bok 3 og håndboka Himmelstormer. Den inneholder 32 undervisningsemner og handler om Jesu liv og død.

‒ Vi kaller det Jesusboka, fortsetter Djupvik.

Samkjører

Det amerikanske materialet for denne aldersgruppa dekker 3. klassetrinn, mens det norske dekker 4. klassetrinn.

‒ Det er litt amerikansk stoff her, men det er ikke nok til å dekke en hel bok. I den amerikanske håndboka for hjemmene er det andre tema og bibeltekster enn det som blir behandlet i undervisningsboka. Det var mange foreldre som reagerte på det og syntes at det virket forvirrende. Vi har laget en håndbok som er skrevet fra grunnen av for å samkjøre den med undervisningsboka, forklarer Djupvik.

Lovisk

En grunn til at hun foreslår å begynne med denne siste boka, er at de to første bøkene for Sparks tar for seg tekster i Det gamle testamente (GT).

‒ Det er fare når en går gjennom tekster fra GT, at Jesus blir borte. Vi har fornyet innholdet i en bok mange har opplevd som litt lovisk. Målet vårt er at formidlingen av de bibelske tekstene skal være slik at de er livsnære og Jesus-sentrert selv om de tar for seg tekster fra Det gamle testamente.

Til våren kommer ifølge Jorunn S. Djupvik bok nummer fire for Sparks. Den vil ta for seg Apostlenes gjerninger og det kristne livet.

Relasjon

‒ Hva vil dere med Himmelstormer?

 ‒ Vi er opptatt av at ungene skal få en relasjon til Jesus og en tro som er nært knyttet til livet deres. Vårt ønske er at kunnskapen de får om de bibelske tekstene, kan nære Jesulivet. Det handler ikke bare om kunnskap om Jesus, men at man kan ta med Jesus i alle livets forhold. Slik kan barna få en tro som angår livet og varer hele livet, sier Jorunn S. Djupvik.

NYANSATT: Lars Dale, her sammen med kona Ådel, går inn i ledelsen av Awana Norge. FOTO: PRIVAT

Ønsker å gjøre Awana stort i Norge

Lars Dale (58) fra Fredrikstad er ansatt som administrasjonsleder i Awana Norge.

‘- Vi føler oss veldig trygge på denne ansettelsen. Lars Dale er en strateg og en varm og relasjonell mann, sier Anne Lene Otterøen til sambåndet.no.

Otterøen har til nå vært daglig leder for Awana Norge, som er en avdeling i ImF.  Fra og med torsdag 24. september blir tittelen hennes nasjonal leder.

– Jeg skal jobbe med visjon og målsetting, utdyper Otterøen.

Menighetsplanter

Lars Dale har skriftlig takket ja til stillingen som administrasjonsleder, og staben i Awana ble informert torsdag. Firebarnsfaren overtar mange av oppgavene som handler om drift og oppfølging av staben. Mens administrasjonsleder skal jobbe i full stilling, vil Anne Lene Otterøen gå noe ned i stillingsprosent.

Den nyansatte administrasjonslederen har drevet som bokhandler i Fredrikstad i 34 år og har bygd opp flere Libris butikker. Disse har han nå solgt. Dale har også vært med på å bygge opp menigheten 3:16 i Fredrikstad og et ungdomsarbeid som i gjennomsnitt samler 900 ungdommer. Sammen med kona Ådel har han i 10 år vært regionleder i Familefokus, som er Ungdom i oppdrags familiearbeid, og han har undervist der i 15 år. 

Tro i hjemmet

– Lars Dale har jobbet med tro i hjemmet i alle år. Han har sagt at en av de første tingene han tenkte da han hørte om Awana, var at “det vil jeg være med på å gjøre stort i Norge”, forteller Anne Lene Otterøen.

Dale har også erfaring fra Normisjon og Laget, og han er utdannet innen økonomi og administrasjon. 

Det var 17 søkere til stillingen som administrasjonsleder, og fem av disse ble innkalt til intervju.

– Det var mange godt kvalifiserte søkere, sier nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

REISTE: I 2017 fortalte Runar Landro historien om "to trøtte pastorer" som googlet seg til USA. FOTO: VILHELM VIKSØY

En Awana-reise i fire trinn

Indremisjonsforbundets historie med Awana begynner høsten 2009. Eller kanskje ikke. På dagen for den fjerde Awana DNA-konferansen kan du lese hvordan det hele startet.

SANDNES: – En historie kan fortelles på mange måter, poengterte Runar Landro, pastor i ImF-forsamlingen Fredheim Arena og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet (ImF), da han på hjemmebane 18. februar 2017 fikk ordet til innledning av den første Awana DNA-konferansen. 

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)

– Vi tror at Gud har vært ute før oss og lagt noe ferdig for oss, sa Landro.

Trøtte pastorer.

Vi skriver våren 2009. «To trøtte pastorer», for å sitere den ene av dem ordrett, ringer til hverandre. Har de mulighet til å ta en uke fri til høsten? De finner en uke i kalenderen. Men hva skal de bruke den til? Til å google, som for de uinnvidde betyr å lete på internett ved hjelp av søkemotoren Google.

Gult løv truer med å fylle slukene når Runar Landro og hans venn og daværende yrkesbror i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, gir seg internett i vold. De velger USA som utgangspunkt og snubler over en konferanse som skal holdes i Frisco, en forstad til Dallas i delstaten Texas.

– Det hadde vi bare lest om i cowboybøker før, vedgikk Landro – til allmenn munterhet blant de over 300 tilhørerne i Fredheim Arena.

Kanskje var det figuren Morgan Kane pastoren hadde i tanken, en irskættet høyreist, men lettbygd, revolvermann som etter hvert ble medlem av politistyrken Texas Rangers.

Troen i hjemmet.

Uansett; amerikabilletter blir bestilt, og blant 2000 amerikanere på den første D6-konferansen befinner det seg to nordmenn.

– De lurte jo på om vi hadde tatt feil vei i en sving, men vi sa som sant var – at vi hadde googlet og trengte litt påfyll og inspirasjon, skildret Landro.

«Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. 5. Mos 6 – Deuteronomy 6 på engelsk og derav navnet D6 – og det de lærer på konferansen, setter dype spor i de norske pastorene.

– Det var søkelyset på at troen har sitt beste sted i hjemmet, at det er der trosopplæringen har sitt utgangs- og tyngdepunkt, oppsummerte Landro.

Smertefulle tall.

Så slår han om – for historien om ImF og Awana kunne jo fortelles på flere måter. Vi er tilbake til slutten av 80-tallet, og det dukker opp tall som skaper uro. Bare fem prosent av de barna som går i et kristent barne- og ungdomsarbeid og som ikke har kristne foreldre, blir bevart som kristne gjennom livet. Rundt 50 prosent av de barna som kommer fra kristne familier og går gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid, blir bevart som kristne gjennom livet.

– Det var tall som smertet og utfordret, sa Landro og fortsatte:

– Tallene i dag er ikke bedre. Det siste jeg har sett, er at om lag 30 prosent av de barna som kommer fra kristne familier, blir bevart i troen som voksne. Da har vi et problem, da er det et eller annet som vil skje.

Dramatisk nedgang.

Landro lar tallenes tale fortsette. På 90-tallet deltok han på en konferanse i England hvor statistikeren Peter Brierley la fram tall for oppmøte på søndager i den anglikanske kirke. I 1979 var det 1,4 millioner barn mellom null og 15 år som hver søndag møtte opp i kirkene i England. I 1998 var tallet redusert til 720.000.

– Prognosen Brierley la fram den gangen for 2016, var 225.000 barn. Sammenlignbare tall du i dag vil finne for 2016, sier 150.000. Hva gjør det med deg når du tenker at hvert tall representerer et barn som et eller annet sted forsvant? Befolkningen har økt, men de som kommer til kirken, blir færre konstaterte Landro.

Fredheim-pastoren kunne også vise til statistikk fra Norge. I 1980 hadde Norsk luthersk misjonssamband (NLM) 1700 barne- og ungdomslag. I 2013 var tallet redusert til 663. I 1987 samlet NMS Ung 14.500 barn, i 2013 litt over 4000.

– Tilbakegangen i flere kirkesamfunn er på mellom 50 og 80 prosent når det gjelder barn og unge som kommer til kirke og bedehus. Det kan ikke fortsette, slik kan det ikke være, la Runar Landro inn over konferansedeltakerne i Fredheim Arena.

Lev livet.

Det lite oppløftende tallmaterialet førte til at Indremisjonsforbundet tok initiativ til Lev livet-konferansen i Fredheim Arena høsten 2013. Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk sto også som innbydere.

– Her handlet det om mors og fars tro. For alt det vi vet, tilsier at de viktigste påvirkningsagentene for barn og unges tro, er mor og far. Det viktigste med trosformidling er nære, trygge og gode relasjoner. Samtidig er dette noe av det som er vanskelig, for når fars og mors tro ikke er troverdig, forsvinner barna. Vi sang det på bedehusene i gamle dager; «samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord», sitere Landro fra sangen «Kvardagskristen», skrevet av indremisjonsforkynner Mathias Orheim.

Over til Chicago.

JUNAITEN: Matt Markins deltok på Awana DNA-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

D6-konferansen i 2009 skulle ikke bli den eneste med norske representanter, og det ledet til en tredje – og mer personlig – vri på reisen med Awana gjennom den daværende lederen for D6, Matt Markins.

– Vi fikk et hjerteforhold til han, en personlig relasjon. Så skiftet han arbeidssted og begynte å arbeide for Awana, fortalte Landro.

Kanskje vil noen si at det var der historien begynte. For både ImF og Fredheim Arena har de siste årene sendt flere grupper over til Chicago, Illinois for å besøke Awanas hovedkontor.

– Grunnleggeren av Awana, norskættede Art Rorheim, er fremdeles oppegående, og en time ved hans føtter, det var sterkt, kan jeg fortelle dere. Det vi møtte er, var helt. Samarbeid mellom hjem og kirke, bibel og relasjon knyttet sammen, rapporterte Landro.

For denne tid.

Runar Landros fjerde måte å fortelle historien om ImF og Awana på, er også knyttet til en person. Den historien handler om lederskap, modig lederskap – illustrert ved å ta steget ut på glassgulvet i Willis Tower, 442 meter og 103 etasjer over 233 South Wacker Drive i Al Capones Chicago. Noen må bokstavelig talt våge å gå foran, påpekte Landro, våge prisen med å endre. Det er en annen – og egen – historie.

«For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne, at du har fått dronningverdigheten?» (Est 4,14)

Runar Landros reiseskildring er tilbake der den startet, med Bibelen.

– Gud har mange veier. Men Gud kaller til bestemte tider på bestemte steder på mennesker til å føre hans verk videre, og vi tror at for oss har vi fått noe for denne tid. Det finnes andre planer, det er andre muligheter, men for oss har dette blitt noe Gud har lagt til rette.

 

PRESENTASJON: Jounn Singstad Djupvik intervjues av Torgeir Lauvås. FOTO: PETTER OLSEN

Første norske Awana-bok

Med sin nye bok «Hva ville du ha gjort?» legger Jorunn S. Djupvik opp til at barn og unge kan samtale om de vanskelige tingene, og hun vil gjerne ha med de voksne.

På avslutningsmøtet på ImFs Lederkonferanse 2019 ble boken «Hva ville du ha gjort?» presentert.

Noveller
‒ Den er siktet inn på tweensgruppa, fra 10 til 15 år, og tar utgangspunkt i små noveller som er hentet fra ungenes egen verden og egen hverdag og som tar opp problemstillinger som de står i. Eksempler er gruppepress, forholdet til egen kropp, spiseforstyrrelser, mobbing, sex, porno, abort, foreldre i konflikt, skilsmisse og tro og tvil, forteller Singstad Djupvik til sambåndet.no.

Til daglig jobber hun i Awana Norge, og hun ser på den nye boken som et supplement til det andre Awana-materiellet som er mer et rent trosopplæringsopplegg.

Dilemma
‒ Hva vil du med boken?

‒ Jeg prøver å gå inn i spørsmål som barn og ungdom er opptatt av. I novellene har jeg presentert et dilemma, og så stopper man opp og spør «Hva ville du ha gjort?» Når en har reflektert over det, er det lagt opp til undervisning om hva Jesus ville ha gjort, og om hva Bibelen sier om dette. Du kan si dagliglivet møter troen. Guds ord møter oss i alle livets situasjoner.

Interesse

Daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, bekrefter overfor Sambåndet at “Hva ville du ha gjort?” er en Awana-bok og en del av Awana-materiellet.

– Har dere tenkt på å få den ut til andre land?

– Vi har hatt dialog med Awana i USA. De er interessert i det vi i Norge gjør med det oversatte materiellet, og de vet om boken. Det kan hende de vil ta den i bruk, men det er for tidlig å si, framholder Otterøen.

Kobling
Singstad Djupvik opplever at en del barn og unge er helt blanke når det gjelder bibelkunnskap, men også at mange barn og unge kan mye om Bibelen og kjenner til mange av bibelfortellingene, men at de ikke klarer å koble dette til eget liv.

‒ Hvis de er misfornøyd med egen kropp, opplever mobbing eller kjenner seg presset til å gjøre noe de ikke vil – hva har Bibelen å si i den situasjonen? For begge grupper, både de som kan mye om Bibelen og de som kan mindre, er det godt å få høre at Bibelen berører disse temaene, og at det er tekster som sier noe om akkurat dem.

Samtale
‒ Så samtale og etisk refleksjon er noe av det du ønsker å bidra til med denne boken?

Ja, og da jeg prøvde ut boken på barn i tweensalderen, viste det seg at de har veldig mange tanker om hva de ville gjort stilt overfor dilemmaene som blir presentert. Boken er også veldig fin å bruke hjemme som utgangspunkt til samtale i familien, svarer Singstad Djupvik.

Slutten på novellene er samlet i en bolk bak i boken hvor en kan lese hva hovedpersonen faktisk valgte å gjøre.

Det blir som en testing av barn som gjør gode valg og som våger å følge Jesus og det Bibelen sier, og som våger å gjøre det som er riktig. Men noen av novellene har en åpen slutt, og man må spørre hva som er et godt valg i denne situasjonen, sier Singstad Djupvik.

Voksne
Hun etterlyser de de voksnes deltakelse i samtalene som «Hva ville du ha gjort?» legger opp til.

Boken tar opp spørsmål som mange voksne vegrer seg for å snakke om. Vi hører ikke så mye forkynnelse om disse temaene, og det er ikke så mange som har fått undervisning om dem. Voksne bør være modige og snakke om det barn og unge er opptatt av og våge å si noe om det, framholder Jorunn Singstad Djupvik.

Årets Awana DNA-konferanse går for øvrig av stabelen i Fredheim Arena i Sandnes 1. februar. Påmeldingsfrist er 15. januar. 

MEDANSVAR: ‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen, sier Lars Larsen. FOTO: Amalie Puggaard Poulsen

Danskene velger Awana

Luthersk Missions Børn og Unge trenger et nytt trosopplæringsopplegg og planlegger å ta i bruk opplegget som ImF har importert fra USA.

‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen. Det er i høy grad tenkningen og visjonen bak Awana som tiltaler oss i Luthersk Missions Børn og Unge (LMBU), sier landsleder Lars Larsen i LMBU til Sambåndet.

Styret i LMBU har tatt en prinsipiell beslutning om å arbeide frem mot import og implemetering av Indremisjonsforbundets bearbeiding av Awanas materiell til norsk og norske forhold. I 2007 utga LMBU sitt eget tekstmateriale, men nå trenger organisasjonen ifølge Larsen enten en stor revisjon eller utskiftning.

Imponert

‒ Det finnes gode trosopplæringsopplegg i Danmark både når det gjelder teologi, pedagogikk og didaktikk som vi kunne ha valgt å benytte. Men primært på grunn av visjonene bak Awana har styret nå valgt å satse på denne løsningen fremfor å gå i gang med utvikling av helt nytt eget materiale, sier Larsen og legger til:

‒ Vi er imponert over det høye faglige nivået, men det er særlig oppfordringen til menighetens ledere om å fokusere på neste generasjon, vi ønsker å ta videre til Danmark.

Oppmuntrende

I juni var pastor Runar Landro i Fredheim Arena med som taler på Luthersk Missions medarbeiderkonferanse, der han han hadde seminar om Awana. Han anslår at 50–60 medarbeidere fra Luthersk Mission var på konferansen, og 15–25 deltok på Awana-seminaret.

‒ Det var en udelt god og oppmuntrende opplevelse å være sammen med danske misjonsledere disse dagene. Jeg merket fort at vi har de samme åndelige røttene, og at vi står sammen om å nå våre folk med evangeliet, forteller Landro.

Tilbakemeldinger

‒ Hva slags tilbakemeldinger fikk du på Awana? 

‒ Tilbakemeldingene var udelt positive, og det virket som om dette opplegget svarte på behov de opplever også i Luthersk Mission. Tilbakemeldingene på det stoffet de på forhånd hadde fått oversendt fra Norge, var positive, og jeg registrerte at de var kommet ganske langt i prosessen med å ville satse på Awana også i Danmark.

‒ Hva er din kommentar til at Luthersk Mission vil ta i bruk Awana-materiellet? 

‒ For oss som har fått være med fra den spede begynnelsen, er det stort å se at det vi har fått tatt til Norge, nå ser ut til å få en større utbredelse enn det vi først tenkte. Guds veier er sannelig langt over våre veier!

Neste steg

En delegasjon fra Luthersk Mission var med til USA i slutten av september. De var i møter med Awana-USA i Chicago og deltok på D6-konferansen i Orlando. Akkurat som Awana fokuserer D6 på hele menighetens ansvar for trosopplæringen.

‒ Vi har ennå ikke inngått en bindende avtale hverken med Awana i Norge eller USA, men turen i september skal brukes til å avklare en rekke forhold, så vi forhåpentligvis i etterkant kan inngå en samarbeidsavtale om import av materialet til Danmark. Etter det vil vi ansette en prosjektleder som skal stå for den videre kontakten med Awana Norge, nedsette en arbeidsgruppe og begynne med oversettelsesarbeidet, sier Larsen.

«Åpent vindu»

Hva vil du si når det gjelder utfordringer og muligheter i trosopplæringen i Norge og Danmark?

‒ Jeg gjetter på at vi står med noen av de samme utfordringene i Norge og Danmark angående trosopplæring, sier Lars Larsen.

Runar Landro peker på en konkret utfordring i trosopplæringsarbeidet.

‒ Stadig færre barn og unge deltar regelmessig i våre ulike trosopplæringstiltak. Derfor er det ekstra viktig at vi nå satser for fullt ‒ med å hjelpe både foreldre og forsamlinger med å tilrettelegge for dette avgjørende arbeidet. Men der det finnes utfordringer, finnes det også muligheter, og jeg tror at vi i de nærmeste årene vil kunne oppleve et «åpent vindu» både i Norge og Danmark. Fremdeles har vi full frihet til å drive misjon slik vi har tro for. Så det er bare å satse for fullt, sier Fredheim Arena-pastoren.

 

<bildetekst>

 

 

 

 

Tre myter om Awana

Vi har registrert tre myter om Awana som vi vil bidra til å avlive, skriver Sambåndet på lederplass.

I 5M6-artikkelen i augustnummeret leser vi inspirerende tanker om hvordan ImFs Awana-satsing får ringvirkning i flere sammenhenger. Dette er sannelig en spennende reise, og vi registrerer begeistrede ledere som opplever ny giv i barne- og ungdomsarbeidet. Samtidig undrer det oss at ikke enda flere av lagene i våre bedehus har tatt dette i bruk, og at satsingen er blitt et såpass tungt økonomisk løft for ImF. Vi har registrert tre myter som vi vil bidra til å avlive.

1.myte: «Awana krever så mange ledere. Vi er for få til å starte opp.» Nei, det er feil utgangspunkt. For det første har Awana tre pilarer: Forkynnelse av hele Guds ord, bygge relasjon og ha det kjekt sammen med lek og aktiviteter. Alt dette er mulig med dagens ledere, om en så skulle være alene, men det er jo klart at kvaliteten og mangfoldet øker med antall ledere. For det andre bør Awana appellere til voksne som ikke ser på seg selv som andaktsholdere, men som vil bruke tid til å bygge relasjon med barn og unge. For det tredje handler Awana om å ta barns åndelige liv på alvor fra de er små, og at de kan vokse inn i lederoppgaver ved at de blir gjort til Jesu disipler.

2.myte: «Awana ødelegger for andre ressurser og tilbud til barn.» Ja, dette har vi fått høre. For ImF sin del hadde vi en lignende satsing, om enn mye mindre i omfang, da Ving og Inpuls ble introdusert for ca. 30 år siden. Etter det har vi så å si ikke utarbeidet materiell og ressurser for den aldersgruppen der de fleste velger livskurs! Ser vi samlet på det tilfanget av ressurser som kristne B/U-ledere i Norge har å spille på, mener vi at tilbudet er blitt mindre og smalere de siste tiårene. Awana har tilbud fra to til nitten år, og lederne, barna og de unge vinner på å ha et variert tilbud der en kan velge det en mener er best egnet for ulike målgrupper.

Det er et stort løft, og vi skal klare det, men i fravær av ekstraordinære inntekter de siste årene er det tungt. Derfor trenger vi din støtte!

3.myte: «Awana finansieres av rike amerikanere, så det trenger vi ikke støtte.» Det er riktig at våre venner i USA har vært rause med å tilby alt sitt materiell uten å kreve royalties av oss, men alt det vi har produsert og tilrettelagt for det norske markedet, er betalt av ImF og ImF-UNG, med noe støtte fra Frikirken. Det er et stort løft, og vi skal klare det, men i fravær av ekstraordinære inntekter de siste årene er det tungt. Derfor trenger vi din støtte!

LITTERATUR ImF har lagt ned mye arbeid i å oversette, produsere og trykke pensumlitteratur fra Awana. Foto: ImF Media arkiv

Gaveaksjon halvvegs til målet

Awana-aksjonen før jul gav 527.000 kroner i ekstra inntekter. Behovet er dobbelt så stort.

I nr. 11/18 fortalte Sambåndet om innsamlingsaksjonen «100 gir 10.000», der ildsjeler håpet å få samlet inn en million kroner til trosopplæringsopplegget Awana før kalenderen viste julaften. Resultatet ble 527.000 kroner. ImF-forkynner Roald Evensen var initiativtaker til kronerullingen, og han fikk med seg tidligere styreleder i ImF, Kjell Furnes, på laget.

Takker
– De fleste giverne har gitt nettopp 10.000 kroner, mens noen har gitt mindre og noen mer. Nordhordland Indremisjon har eksempelvis gitt 50.000 kroner. Vi ønsker å formidle en takk til alle giverne, også fra ImF-styret, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Foss understreker at målet om å samle inn en million kroner også gjelder for 2019. De som gav før jul, vil nå få tilbud om å bli faste givere til Awana.

FGS
I henholdsvis januar- og marsnummeret i fjor fortalte Sambåndet også om en aksjon for å få økte inntekter til Indremisjonsforbundet (ImF) fra ordningen med Frivillige gaver med skattefradrag (FGS). I løpet av en ringerunde nådde ImF-styret om lag 160 av de 483 eksisterende giverne for å høre om de kunne tenke seg å øke gavebeløpet. Det resulterte rundt regnet i 100.000 kroner i årlig økning. De resterende ble forsøkt kontaktet via e-post eller tekstmelding. 

– Totalt økte FGS-inntektene i fjor med ca. 200.000 kroner. Utfordringen går herved ut til misjonsfolket om å bli med oss videre. ImF trenger enda flere givere. Og maksimalt gavebeløp som gir skattefradrag, er i år økt til 50.000 kroner, framholder Kenneth Foss.

Etterspørsel
Blant annet krav fra det offentlige gjør at ImF nå er i ferd med å installere et nytt kundebehandlingssystem (Xledger). Her vil det være mulig å gi en gave elektronisk.

Regnskapsavslutningen for 2018 viser foreløpig et underskudd for ImF på ca. 500.000 kroner. Som følge av leieavtale med ImF-eide Bildøy Bibelskole vil underskuddet øke til ca. 1,3 millioner kroner.

– Eksempelvis i forbindelse med forsamlingsbygging lokalt er det etterspørsel etter tjenester som ImF kan tilby. Da er det synd dersom økonomi blir en begrensende faktor, påpeker Kenneth Foss.

Anne Lene Otterøen på DNA-konferansen. Hun registrer at Awana Norge når ut til nye.

Mange nye på tredje Awana-konferanse

Awanas tredje DNA-konferansen hadde hele 359 deltakere, og det betyr at det blir flere konferanser.

SANDNES: ‒ Det gjør noe med engasjementet, og det gir håp for fremtiden at det er så mange som er opptatt av å nå barn og unge med evangeliet, sier leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

I helgen arrangerte ImF-Ung og Awana Norge den tredje Awana DNA-konferansen på Fredheim Arena i Sandnes, en konferanse både for de som er begynt å bruke trosopplæringsopplegget Awana, og for de som vurderer å ta det i bruk.

Når nye
Konferansen hadde 359 deltakere og ifølge Otterøen var 2/3 av disse med for første gang. Tallene viser at det på standen på konferansen ble solgt Awana-materiell for 78 479 kroner. Av materiell ble det solgt 110 «Velkommen til eplegården, introhefte Cubbies», 114 «Flytid, introhefte Sparks», 128 «T&T Startskuddet», introhefte og 5 «Journey Disipler introhefte».

‒ Så vi når ut til nye, konstaterer hun og legger til: – Det er vi veldig takknemlig for.

Programmet inneholdt blant annet panelsamtale, seminarer og mulighet til å oppleve Awana i praksis. Sambåndet kommer tilbake til noe av dette.

Ledertrening
‒ Hva tenker du etter konferansen?

Vi sitter igjen med et inntrykk av at vi har gitt et bredere bilde av hva vi vil Awana skal være. Det er en styrke å kunne tilby menigheter og familier et slikt opplegg. Vi har fått større nettverk.

‒ Hva skjer videre fremover?

‒ Det blir flere konferanser. Vi fortsetter. Og i høst vil vi ha 4-5 regionale samlinger med ledertrening. Vi har hatt ledertrening lokalt, men dette blir første gang vi har regionale samlinger, sier Otterøen.

Journey
Awana er nylig kommet ut med materiellet Journey, som er for unge på videregående skole. Det er allerede tatt i bruk.

‒ Vi har fått gode tilbakemeldinger. Ungdommene sier at de lærer masse, at de tar de med i eget kristenliv, og at det er relevant for hverdagen, forteller Anne Lene Otterøen.