bildøy bibelskole 3

Fra NLA til Bibelskolen

29. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Knut Hogstad Nilsen er ansatt som økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy bibelskole.

Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole informerte de ansatte for få minutter siden (publisert kl. 11.45 torsdag 29. oktober).

En pressemelding fra skolen lyder slik:

«Knut Hogstad Nilsen (55) blir ny økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy Bibelskole fra 1. mars 2016. Han kommer fra stillingen som studieadministrativ leder for den fusjonerte NLA Høgskolen. Han har vært knyttet til NLA Høgskolen i Bergen de siste 17 årene og har tidligere vært ansatt i flere stillinger i ImF, både i kretser og sentralt som Finnmarkskonsulent. Nilsen er bosatt på Sotra, er gift med Lillian og har to voksne barn.

Bibelskolen vil i Nilsen få en person som kjenner godt til ImF sitt arbeid og historie. Han har bred skoleerfaring både gjennom tiden ved NLA og gjennom styrearbeid i blant annet Framnes Kr. Vidaregåande skule. Nilsen selv uttaler at å returnere til en stilling i ImF er litt som å komme tilbake til røttene.»

Kontakt med NLA

Indremisjonsforbundet er eier av Bildøy bibelskole, som er landets eldste. Foruten å ha vært finnmarkskonsulent i ImF sentralt har Knut Hogstad Nilsen også vært ansatt i Sogn og Fjordane Indremisjon.

– Vi hadde et ønske om å styrke den skolefaglige biten. Det har vi når fått gjort, og det har vært et viktig moment for oss i vår søken etter kandidat til denne stillingen, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Økonomi- og administrasjonslederstillingen er plassert i ledergruppa sammen med rektor og studieleder og er full stilling.

– Blir det nå tettere kontakt mellom Bildøy bibelskole og NLA?

– ImF er en av NLA Høgskolens eiere, og slik sett er det en relevant og nærliggende tanke. Det kan i alle fall bety at noen dører bli lettere å gå ut og inn igjennom, men det har ikke vært et viktig moment i ansettelsesprosessen, sier Ferstad.

Tiltredelsesdatoen 1. mars har sammenheng med at han som i dag er i stillingen, Willy Landro, blir pensjonist fra samme dato.

Viktig funksjon

– Det er en helhetsvurdering og flere faktorer som gjorde at jeg søkte stillingen. Det er en skole jeg kjenner godt fra før. Jeg har selv gått på skolen da den var i C.Sundts gate, og jeg ser på den som en viktig funksjon i indremisjonsarbeidet. Da er det fint å kunne bidra til videreutviklingen av skolen, sier Knut Hogstad Nilsen til sambåndet.no.

Han vet hva han vil vektlegge som ny økonomi- og administrasjonsleder:

– Det skolefaglige og kvalitetssikringsarbeidet vil være hovedprioritet for meg. Så er det også viktig med god og ryddig økonomi og administrsajon og drive godt hva angår studenter og personalet.

– Hva tenker du om å gå fra en skole med over 2000 studenter til en langt mindre skole med under 100 studenter?

– Det vil sikkert bli et mer oversiktlig miljø, og det vil være mye å sette seg inn i som er forskjellig fra NLA. Med studenter som både studerer og bor her, er det mer mulighet for kontakt med studentene, svarer Nilsen.

Nytt valgfagsprogram på Bildøy

26. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

På Bildøy Bibelskole har man i år valgt å samle valgfagene i en periode på en uke om høsten og en uke om våren.

− Vi gjør det for å få mer konsentrasjon på faget og for å kunne tilby studentene mer sammenheng i faget, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Tidligere har valgfagene på skolen vært spredt utover året med to timer i uken. Årets studenter kan i høst velge mellom klatring, ballspill, musikkproduksjon, vokalgruppe, evangelisering og misjon, media, disippel i Finnmark, 1. Peters brev og fordypning i profeten Nehemja.

Kan tilby andre fag
− Noen fag krever mer tid enn to timer sammenhengende. Klatring krever lengre tid. Når vi nå har valgfagene samlet i flere dager i sammenheng, kan vi reise vekk eller tilby fag som det tar lengre tid å komme i gang med og som krever mer tid å gjennomføre, som kajakk og brattkort. Vi kan også tilby andre fag med ekstern undervisning over en kortere periode.

Når det gjelder media for eksempel, er det mulig å hente inn ekstern undervisning over noen dager, forteller Ferstad.

Ifølge han blir det nå også mulig å gi studenter en smakebit av andre linjer enn den de selv går på.

Loddtrekning
− Hvordan har responsen fra studentene vært?

− Vi registrerer at studentene har gitt tommelfingeren opp for at det er bra.

Ferstad kan fortelle om bred interesse for alle fag, og at skolen har forsøkt å gi alle studenter plass på et av deres førstevalg.

− Det er populært både med musikkfaget, klatring og bibelfag, men ingen fag sto uten søkere. Vi måtte ha loddtrekning for de mest populære fagene, som hadde langt flere søkere enn plasser, som Disippel i Finnmark, hvor det bare er plass til fire studenter, sier Gunnar Ferstad.

Godhetspraksis på sykehjemmet

21. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

Det går i sang og spill når en gjeng med studenter fra Bildøy Bibelskole besøker Fjell Sjukeheim.

− Vi har en godhetspraksis. Vi skal bare være litt med de gamle; gå på tur, spille spill og prate, forklarer bibelskolestudent Regine Hatlevik.

Godhetspraksisen for henne og fem andre bibelskolestudenter er på Fjell Sjukeheim, og sambåndet.no har fått lov til å være med.

Les om bakgrunnen: Bildøystudenter skal leve ut troen

Sang på ønskelisten
− Det er nyttig for oss. Vi får se hvordan ting er. Du føler at du kan være til hjelp. Sist gang vasket jeg, sier bibelskolestudent Katrine Weum.

Hun finner en plass i sofaen i dagligstuen sammen med medstudentene Robert Saundersen, Camilla Kleiveland og Thomas Morlandstø, mens Ingrid Kimo og Regine Hatlevik setter seg ved spisebordet.

Det er beboerne på sykehjemmet som bestemmer hva som skal skje. I dag er det sang og spill som står på ønskelisten. Først er det sang. Sangboken blir funnet frem og delt ut. En beboer som heter Aud, har et ønske, og det er Alle fugler små de er. Aud liker å synge, synger med den stemmen hun har, og hun har flere sangønsker.

Aud liker å synge. Ingrid Kimo følger med. Foto: Brit Rønningen

− Kan vi synge Kom mai du skjønne milde, spør hun.

Når den er sunget, merker Aud at hun er dårlig i halsen.

− Alle blir slitne av å synge, sier Regine.

Første gang
For Robert er dette første gang han gjør noe slikt.

− Det er veldig spennende. Jeg ville ikke gjort det hvis jeg ikke hadde gått på Bildøy. Jeg ville ikke tenkt på det, forteller han og synes ikke at han er ikke riktig person til dette.

− Men det er viktig ikke å være redd for det heller, slår han fast.

Aud har et nytt sangønske. Denne gangen er det Det er makt i de foldede hender. Så er det en liten pause i syngingen.

− Jeg synes det er kjekt å få bidra. Det er givende å få være med å hjelpe, sier Camilla.

Thomas er usikker på hvor mye han egentlig bidrar med.

− Jeg føler vel ikke at jeg er helt til hjelp, sier han.

Spill
Bildøystudentene stiller seg opp på gulvet. Nå skal de synge for beboerne.

− Gi meg Jesus, synger de.

− Dere var kjempeflinke, skryter beboer Målfrid.

Bildøystudentene synger Gi meg Jesus. Foto: Brit Rønningen

Den første song eg høyra fekk, stemmer Aud i og får med seg studentene og noen andre av beboerne.

− Hun kan hele Sangboken. Jeg kan ikke så mange sanger, forteller Målfrid.

− Jeg kan mange sanger. Lærte dem på skolen, opplyser Aud.

Studentene finner frem spill. Thomas og Ingrid får en av beboerne med på lotto. Hun vinner.

− Du slo oss ned i støvlene, utbryter Thomas.

Ved salongbordet går det i yatzy. En beboer spiller sammen med Robert, Katrine og Camilla.

Gode venner
Regine tar seg en prat med Målfrid og en annen beboer, som heter Margit. Målfrid brukte å gå på Vindenes bedehus på Ågotnes, og hun har abonnert på Sambåndet.

− Nå som jeg er her, kommer jeg meg ikke så mye ut. Det er kjekt at de synger for oss, synes hun.

Margit forteller at hun er født og oppvokst på Foldnes. Nå har hun dessverre problemer med å huske navn.

Regine lurer på om Målfrid og Margit er gode venner. Målfrid nøler litt med å svare:

Robert Saundersen, Katrine Weum og Camilla Kleiveland spiller yatzy med en beboer. Foto: Brit Rønningen

− Vi ble kjent med hverandre på sykehjemmet.

− Det er godt med gode venner, slår Regine fast.

− Hun er god venn med mine barn, sier Margit om Målfrid.

Fornøyd med maten
Regine spør videre om maten på sykehjemmet. Både Målfrid og Margit er godt fornøyd med den, men når Regine vil vite hva som er det beste de får, blir Målfrid diplomatisk.

− Jeg kan ikke si at noe er bedre enn noe annet, men i går var det fårikål, og det er godt, svarer hun.

Ved spisebordet har Ingrid og Aud fått god kontakt.

− Det er veldig trivelig. Jeg har vært med på slikt før, og jeg har også jobbet på sykehjem, forteller Ingrid.

Helsefagarbeider Laila Murugesh er på jobb mens Bildøy-studentene er på besøk.

− Jeg synes det var veldig positivt. Beboerne storkoste seg. De liker sang og musikk og andre aktiviteter. Det var helt topp, konstaterer hun etter besøket.

Bildøystudentene skal leve ut troen

2. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

I høst skal studenter på Bildøy samarbeide med Fjell kommune og være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

Gunhild Redse Cornelius. (Foto: Bildøy Bibelskole)

− Prosjektet begynte i fjor vår. Det var skolen som tok initiativ overfor kommunen, og det var rektor Gunnar Ferstad som fikk ideen. KrF-politikere ble kontaktet, og omsorgssjef og prosjektleder Janne Mo har stått i bresjen med organiseringen og kontakten med institusjonene, forteller lærer på Disippel-linjen ved Bildøy Bibelskole, Gunhild Redse Cornelius, til sambåndet.no.

Bety noe positivt
Hun snakker om samarbeidsavtalen som Bildøy Bibelskole har med Fjell kommune som går ut på at skolen skal bidra med frivillige tiltak som kan være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

− Hvorfor gjør dere dette?

− Vi ønsker å være synlig i lokalsamfunnet og bety noe positivt for menneskene som bor her. Videre ønsker vi å gi studentene god læring i å leve ut troen sin. Tro er ikke bare forkynnelse, men også handling. Vi tror det er viktig å gi studentene erfaring med hverdagsdiakonien og tro på at de kan gjøre en forskjell og bety noe for andre, sier Cornelius.

Forskjellige aktiviteter
Konkret betyr det at de 37 studentene på Krik-linjen (Kristen idrettskontakt) i høst fire ganger, to timer pr gang, skal ut å gjøre en tjeneste for lokalsamfunnet i samarbeid med omsorgstjenesten. De fleste av disse studentene skal jobbe med eldre, og en gruppe på åtte studenter skal jobbe med lettere psykisk utviklingshemmede. De blir delt inn i grupper som skal til Straume bu- og servicesenter, Vågaleitet bustader, Kvednatunet bu- og aktivitetssenter og Fjell Sjukeheim. Til våren er det studentene på Musikk- og Disippel-linjene som skal ut i tjeneste.

− Hva skal studentene gjøre?

− De skal ha forskjellige aktiviteter som gruppetrening, minikonsert, sangstund, gå turer, spille spill og prate med beboerne, og noen skal utføre praktisk arbeid som å vaske vinduer og vegger for beboerne, svarer Gunhild Redse Cornelius.

Endrer Bildøy-hverdagen

14. august 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

– Vi prøver å ta på alvor at studentene våre har stort spenn i sin bibelkunnskap, sier rektor Gunnar Ferstad.

Problemstillingen er ikke ny, og den har vært diskutert også tidligere. Den har også vært prøvd ut til en viss grad i valgfagstilbudet ved skolen. Men fra høsten 2015 gjør Bildøy bibelskole et forsøk på differensiert bibel-undervisning for alle. Fagene vil være de samme, men i GT- og NT-fagene vil studentene kunne velge ulike undervisningsløp.

– Krevende
– Vi har snakket om det før, men ikke gjort noe med det. Dette året har vi folkene som gjør at det vil være naturlig å gjøre et forsøk. Men dette er ikke hugget i stein, så dersom det ikke fungerer, har vi gode muligheter til å endre tilbake, sier Ferstad, som innrømmer at det er krevende å kommunisere tanken uten at det oppfattes som ulike nivå og A- og B-lag.

– Det er krevende å gjøre dette på en god måte, for vi ønsker ikke å skape et skille i studentflokken vår. Samtidig må vi ta på alvor av det er stor variasjon i både bibelkunnskap og motivasjon blant de studentene vi får. Med omleggingen vil vi prøve å nå alle på en bedre måte, sier Gunnar Ferstad.

Ulike løp
Hvordan dette vil se ut med tanke på kapittel og vers, er for tidlig å si. Der gjenstår en del planleggingsarbeid sammen med bibellærerne.

– Hovedtanken er at vi ønsker å ha muligheten til å gå dypere og grundigere med noen, og å gå saktere og gi oss bedre tid med andre. Her blir det vår jobb å presentere de ulike løpene på en god måte og hjelpe studentene til å ta valget, sier Gunnar Ferstad, som understreker at dette ikke bare handler om kunnskapsnivå, men også om motivasjonen for å studere.

– Og så vil vi ikke ha vanntette skott. Her må vi justere og tilpasse undervegs, og det vil være helt ok å endre klasse dersom man finner ut at man har valgt «feil».

Lørdag 15. august er det åpningsfest på Bildøy.

Nytt og gammelt til Bildøy

14. april 2015/2 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Per Gunnstein Nes (t.v.) og Ole Magnus Breivold skal begge inn i vikariat som bibellærere kommende skoleår.

– Jeg er svært fornøyd med den kombinasjonen vi nå får, både med tanke på i erfaring, alder og kompetanse, sier Gunnar Ferstad, rektor ved ImFs bibelskole på Bildøy.

De to nye lærerne går inn i to ulike vikariat. Breivold skal inn i stillingen til Edvard Foss, som er innvilget et års permisjon, og Nes skal inn i 60 prosent stilling for Kristoffer Norbye som har søkt permisjon i 50 prosent av stillingen sin for kommende skoleår.

Misjonæren.
Ole Magnus Breivold er 34 år og utdannet teolog ved Norsk Lærerakademi og Misjonshøgskolen. I tillegg har han blant annet pedagogisk kompetanse, bibelhebraisk fra studier i Israel og årsstudium i matematikk. I dag er han misjonær i Ukraina, utsendt fra Norkirken i Bergen. Tjenesten hans er i dag ved bibelskolen i Petrodolina, i nærheten av Odessa. Breivold er født i Rissa i Sør-Trøndelag og er gift med Aleksandra fra St. Petersburg.

– Ole Magnus har en faglig bred kompetanse, og han har gitt et svært godt inntrykk i samtalene vi har hatt med ham. Han har også en spennende internasjonal erfaring, og aldersmessig vil han være et godt tilskudd til staben. Han framstår rett og slett som en solid og spennende kandidat til denne jobben, sier Gunnar Ferstad.

Tømreren.
Den andre vikaren, Per Gunnstein Nes, er «en gammel kjenning» for bibelskole-vennene. Han var lærer ved Bildøy på hele 90-tallet før han fant fram hammeren i januar 2001. Han går nå inn i et vikariat i 60 prosent stilling som bibellærer.

– Per Gunnstein er en som er godt kjent i misjonsfolket og har god inngang blant folket. Han er en som mange liker å lytte til, og med han på plass styrker vi bibellærersiden vår, sier Ferstad.

Selv ser den tidligere bibellæreren fram til å stå bak kateteret igjen.

– Da jeg ble utfordret til å gå inn i stillingen, kjente jeg fort at dette var jeg veldig motivert for. Så langt jeg vet per i dag, vil deler av undervisningsoppgavene handle om å tegne de lange Kristus-linjene i Bibelen, og det er noe jeg selv har stor glede av, sier Per Gunnstein Nes.

I tillegg til 60 prosent på bibelskolen skal han være 40 prosent ansatt som forkynner hos skoleeier Indremisjonsforbundet (ImF).

Diakoni frå teori til praksis

25. desember 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

I mange år har Annbjørg Barane undervist i diakonale fag. Det siste året har ho opplevd diakoni i praksis frå andre.

Diakoni er eit av Annbjørg Barane sine hjartebarn. I mange år har ho jobba som lærar, blant anna på Bibelskulen på Bildøy.

− Eg har undervist i diakonale fag, og eg vil leggje til at det er lettare å snakke om diakoni enn å praktisere. Eg har lettare for å preike, andre har lettare for å praktisere, begynner ho.

Diakoni i praksis
I november 2013 hadde ho eit uhell som i første omgang lamma høgrearmen. Då vart ho avhengig av hjelp.

− Eg har før hatt teorien om diakoni. No har eg sett det i praksis hos andre, seier ho og nemner døme i fleng.

− Eg har møtt diakoni frå mange ulike menneske. Eg har møtt hjelpa frå hjelpeapparatet og hjelpa frå frivillige. Det er alt frå besøk, oppmuntrande ord, blomehelsingar, nysteikte bollar, nokon som ringjer på døra og vil gje meg ein klem, eller nokon som spør: «Kan eg hjelpe deg med noko?». Og ein lærar frå Bibelskulen tok med seg ein gjeng studentar og rydda heile hagen min.

Å gjere noko for Jesus
− Kva er diakoni?

− Diakoni er teneste for andre menneske, og det er å gjere noko for Jesus. Å gjere noko for Jesus, er å gjere noko for medmenneske. I løpet av livet treng alle menneske noko frå andre. Ikkje like mykje til ei kvar tid. Tenkjer ein på eit langt liv, så er gjerne barn og eldre ytterpunkta då vi ikkje er produktive og effektive, men vi treng merksemd og at nokon bryr seg. Vi treng noko i ulike situasjonar og ulike samanhengar. På forskjellige punkt er vi hjelpelause. Under oppveksten kan det vera viktig bare å bli sett, gitt merksemd og at nokon bryr seg om oss. Det treng ikkje alltid vere dei store tinga.

Då ho jobba på Bibelskulen, var ho oppteken av at studentane hennar skulle sjå andre menneske og deira behov, og dei skulle bli tent og oppmuntra til teneste.

− Så må ein kvar finne ut kva som er deira teneste. Alle skal ikkje gjere det same. Hovudsaka i diakoni er å vise veg til Gud. Kjærleiken vi sjølv har motteke frå Jesus, vil vi formidle til andre. Tenesta har eigenverdi sjølv om ein ikkje preikar om Jesus. Det er kristen formidling gjennom teneste. Gud har omsorg for oss, og vi kan vere tenarar for denne omsorga.

Nykomponerte juletoner på Bibelskolen

16. desember 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

Musikkstudentene på Bibelskolen er for tiden opptatt med låtskriving. Resultatet blir egen jule-cd.

Etter høstferien har man kunnet høre nye julesanger på Bildøy. Det er musikkstudentene som jobber.

− Det er et prosjekt hvor studentene skal skrive og spille inn en julesang. De må komponere en melodi og gjerne lage tekst. Hovedfokus er på melodi. Det er bare noen få som ikke har en tekst. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i løpet av den tiden de har fått på dette, sier musikklærer Lars Erik Birkeland.

Resultatet vil bli en intern jule-CD i et opplag på 100-150. En egen komite jobber med CD-en. Det kan også hende at noe av resultatet blir fremført på juleavslutningen som en intern lansering.

Gøy og utfordrende
− Vi har fått mest positiv respons fra studentene på prosjektet. Mange har ikke skrevet en sang eller melodi før. De blir kjent med seg selv og hvordan de takler det. Det er en forsmak på hovedprosjektet i mai. Da skal de lage en låt, forteller Birkeland.

Studentene bekrefter at de har likt å jobbe med prosjektet.

− Det har vært kjempegøy, givende og nyttig til videre musikkproduksjon. Jeg kommer nok til å lage flere sanger etter dette, sier student Marius Hjortland.

− Det har vært gøy å jobbe med. Og litt krevende og utfordrende. Du blir glad når du har fått det til og hører det du har laget og spiller det inn, sier student Beate Dagfinrud.

Teksten vanskeligst
På spørsmålet om hva som har vært vanskeligst å lage, melodi eller tekst, svarer medstudent Adelin Fylkesnes:

− Teksten er kanskje det vanskeligste. Det er vanskelig å få frem budskapet og det å få tekst og melodi til å passe sammen.

Hjortland er enig. Han begynte med melodien, det omvendte av hva som er vanlig.

− Det var ikke lett å lage tekst som passet til melodien jeg hadde laget. Hadde jeg startet på prosjektet i dag, hadde jeg begynt med teksten, sier han.

Bedre musikkforståelse
− Hvorfor julesanger?

− Det er for at studentene skal få en bredere musikkforståelse, og det er en del av faget musikkteknologi, svarer Lars Erik Birkeland.

Musikklæreren synes at de som har laget tekster, har laget mye fint. Noen har skrevet tekster på engelsk.

− Tekstene handler om hvorfor vi egentlig feirer jul. Det er gode tekster.

– Et grunnlag for livet

22. oktober 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

For Bodhild Fjelltveit ble kallet klarere det året hun gikk på Bidløy Bibelskole.

− Jeg ville tilbake til Bergen etter å ha vært på Sørlandet i tre år, og jeg ville på bibelskole. Da passet det fint å gå på Bildøy Bibelskole, forteller Bodhild Fjelltveit.

Hun gikk der i 2003.

− Det var flott. Jeg hadde et kjekt år. Jeg lærte mye om Bibelen og livet som det er, og livet som kristen.

Året etter var hun ettåring, og hun har siden blitt i Indremisjonen. Hun har blant annet jobbet i Nordhordland Indremisjon og Midthordland Indremisjon.

Et kall
− Hva har året på Bibelskolen betydd for deg?

− Bibelskolen var med på å danne et grunnlag for det jeg har gjort videre. Det ene året la grunnlaget, men du skal leve med Jesus resten av livet. Uavhengig av året på Bibelskolen hadde jeg et kall til å jobbe i misjonen. Du kan si kallet ble klarere på Bibelskolen.

På bloggen sin forteller Fjelltveit at hun i 2009 overtok familiens gård Kvilhaug (på Fjelltveit) i Bergen kommune og driver den sammen med mannen Arne. Hun er også leder i Bergen Bondelag og fortsatt engasjert i Indremisjonen, på Nesttun bedehus hvor hun har en liten stilling som barne- og ungdomsarbeider og er hovedleder for et barnekor.

To flotte damer
Det har vært litt endringer på Bibelskolen siden Fjelltveit gikk der.

− Den største forskjellen er at det har vært en utskiftning av lærere. De hadde omtrent de samme linjene som de har i dag, men de hadde ikke T2. Jeg begynte med musikklinjen og gikk over til utrustningslinjen. Jeg var for musikalsk, sier Fjelltveit og ler.

Utrustningslinjen var en linje for dem som ønsket å bli barne- og ungdomsarbeidere og en av forløperne til dagens disippel-linje.

− Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes skal ha jubileumsturne, og pengene som blir samlet inn, skal gå til Bibelskolen. Hva er ditt forhold til Marit og Irene?

− Jeg har alltid hatt Marit og Irene med meg. Det er to flotte damer, det. Jeg har vært på møter med dem, og jeg hadde kassetter av dem. De har jeg ikke lenger. Nå går all musikken på nettet, sier Fjelltveit.

—– —– —– —- —- —-

Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes runder i år 40 år som sangevangelister. Dette blir markert med en jubileumsturné 24. oktober til 2. november med tema ”gi til framtiden” der inntektene går til bibelskolen på Bildøy.
sambåndet.no følger turneen med en ny artikkel for hvert sted, og også noen saker nå i dagene før.
Sakene blir publisert kl. 06 den aktuelle dagen. Følg med!

Sommerjakt etter nye Bildøy-studenter

4. august 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Fasiten etter fire av fem uker er tre nye studenter.

– Det har vært varierende, men kjekt, sier David Pletten Aasgard.

Sammen med Daniel Sandberg har Aasgard sommerjobb med å besøke fem ulike sommerstevner. Målet for de to tidligere T2-studentene er å skaffe nye studenter til Bildøy Bibelskole.

– Dette betaler seg selv, sier Daniel og får støtte fra David.

– Det skal ikke så mange nye studenter til fra høsten før det har betalt tilbake kostnaden med teamet, mener David.

ULIKE GRUPPER
Når fire av fem uker er unnagjort, viser status tre studenter fra høsten 2014. Det er likevel ikke hele bildet, ifølge Aasgard.

– Vi møter mange av de som allerede har søkt og tenkt seg til Bildøy. Å møte dem på stand like i forkant, knytter dem enda tettere til oss og skaper forventing til året. Dessuten møter vi mange som har planer om å starte om noen år, forteller Aasgard engasjert.

OMBESTEMTE SEG
En av disse er Henriette Kleiveland fra Knarvik. 17-åringen har etter sommerens team-møte i Lyngdal bestemt seg for å starte neste høst.

– Jeg har alltid hørt om Bildøy og lurt litt på å gå der, men har vel egentlig helt litt mer mot andre skoler. Nå har det snudd, sier hun.

– Hvorfor det?

– Ved å møte sommerteamet har jeg fått høre mer om hvordan det er på Bildøy og oppdaget ting jeg ikke visste om fra før, forteller hun.

– NØDVENDIG INVESTERING
David beskriver de fire stoppene på Skjærgårds, TenOase, Lyngdal bibelcamp og UL som ganske varierte og forskjellige, og alle steder har de opplevd mye god respons.

– Vi har møtt flere potensielle søkere, som vurderer ett eller flere år på Bildøy. Det er også mulige disippel-studenter der ute som vil gå enten et halvt eller helt år, sier David.

Så selv om ikke det offisielle regnskapet viser mer enn tre nye studenter før siste uke på Krik Arena, tror ikke David sommerturen er bortkastet.

– Dette er rett og slett nødvendig investering og jeg håper Bildøy ikke bare begrenser et slikt team til sommeren. Det er minst like viktig å rekruttere studenter gjennom vinteren, sier David Pletten Aasgard.

På grunn av ferieavvikling er det ingen tilstede ved Bibelskolen til å kommentere søker-resultatet.

Salget på vent

18. juni 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

OPPDATERT: Fjell kommune er ikke klar til å kjøpe, men sier heller ikke nei. I torsdagens kommunestyre ble vedtak i saken utsatt til høsten.

Forslaget om utsettelse ble fremmet av Høyre og ble vedtatt med 28 mot 17 stemmer. Dermed ble selve spørsmålet om kjøp ikke realitetsbehandlet og ImF må fortsatt leve i uvisshet om det blir salg av administrasjonsbygget til kommunen.

Saken overlates nå til Komité for drift og fram til neste behandling er administrasjonen bedt om å gjøre en grundigere vurdering knyttet til spørsmålet om byggets egnethet, og ikke minst om plasseringen det best egnede stedet for kommunens behov for boliger til Rop-pasienter.

Kommunens ønske om å kjøpe administrasjonsbygget og bygge det om til boliger for mennesker som sliter med rus og psykiatri, har skapt sterke reaksjoner i lokalmiljøet. Saken har også blitt behørig dekket i lokalavisen Vestnytt og fått «spalte- og lydplass» hos NRK Hordaland.

Utfallet av kvelden ble dermed også i tråd med det Sambåndet presenterte tidligere i uken, der Arbeiderpartiet var partiet som førte an i ønsket om kjøp:

—

– Arbeiderpartiet har vært samstemt hele tiden. Vi går for å kjøpe bygget og realisere planene kommunen har for dette, sier Marianne Bjorøy, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Fjell kommune før torsdagens kommunestyremøte.

Planene handler om å gjøre ImFs administrasjonsbygg om til boliger for mennesker som sliter med tung rus og psykiatri, den såkalte ROP-gruppa. Planene har skapt reaksjoner og utrygghet i nærmiljøet, noe som også framgår av kommentarene til tidligere publisert sak på sambåndet.no

Bibelskolen skeptisk
Også Bildøy Bibelskole, som ligger trehundre meter fra det aktuelle bygget, er blant de som har meldt sin uro.

«Vi er urolige for planer om at Kommunen vil bruke bygget til leiligheter for ROP-brukere. På Bibelskolen har vi ca 80 studenter hvert år. Det er av avgjørende betydning for oss at de opplever nærmiljøet trygt. Det er viktig for de som unge mennesker, og det er viktig for skolens rykte. I dag har vi veldig godt rykte i forhold til en flott beliggenhet i rolige omgivelser», skriver rektor Aud Karin K. Ringvoll i et brev til Fjell kommune på oppdrag fra styret.

Forstår reaksjoner
Marianne Bjorøy har ingen problemer med å forstå reaksjonene. Det blir likevel underordnet.

– Denne gruppen har sine pasientrettigheter som oss andre. Et fast ankerfeste betyr mye for en slik gruppe, derfor må vi gjøre hva vi kan for å skaffe dem et sted å bo og gi dem den hjelp de trenger. Dette er mennesker som selv ønsker et sted å bo og hvis vi som politikere ikke vil se dem, hvem skal gjøre det da, spør hun.

Avgjøres torsdag
Saken ble tirsdag 3. juni behandlet i Komite for finans og forvaltning. Der ble resultatet 9-2 mot kjøp. Dette var like mye av taktiske årsaker, ifølge komiteleder Tore Lønøy, for hadde komiteen vedtatt utsettelse, ville ikke saken blitt fremmet for kommunestyret.

Nå skjer det i full tyngde torsdag kl 1300. Der får Arbeiderpartiet følge av SV sin representant og 3 av KrFs medlemmer kommer også til å stemme for kjøp. De øvrige partiene, som vil være i flertall, ønsker utsettelse eller ingen kjøp.

Tom Georg Indervik. Foto: Kelly services

Vil ha svar
– Dette er en vanskelig og viktig sak, og jeg reagerer litt på at debatten dels har handlet om hensynet til alle andre og ikke til de som trenger disse boligene, sier Tom Georg Indervik, gruppeleder i Høyre, det største partiet i Fjell kommune.

Når han nå ønsker utsettelse, er det ikke for å skrinlegge prosjektet, men fordi partiet ønsker flere svar før de bestemmer seg.

– Vi må være trygg på at det som etableres er i ordnede former og få opp alle aspektene, enten det blir boliger her eller andre steder. Så må vi sikre oss at informasjonen skal være best mulig. Det er viktig for lokalsamfunnet, men ikke minst for de som skal flytte inn her. Et raskt politisk vedtak kan ødelegge dette, sier han.

– Kan vente
Også Frp vil ha saken utsatt, men det er av økonomiske årsaker.

– Vi har tommelen opp for prosjektet og vil få til denne typen boliger raskest mulig. Men kommunen er inne i en fase der vi selger bygg og vi vil se på muligheten for å kunne bruke egne bygg eller tomter for å bygge nytt fra bunnen av. Vi er derfor ikke klar for å kjøpe nå, sier Benjamin Nyborg, gruppeleder hos Frp.

Skulle saken i kommunestyret ende med utsettelse, har ImF lovet å vente med salg.

– Vi har fått en formell henvendelse fra Atle Justad i Fjell kommune om muligheten for dem til å ha huset på hånd til september. Det har vi sagt ja til. En utsettelse til høsten vil derfor ikke være kritisk for salgsprosessen, sier Erik Furnes, daglig leder i Indremisjonsforbundet.

Innlegg