Tag Archive for: bildøy bibelskole

DIALOG: - Vi har hatt en god dialog med Utdanningsdirektoratet, forteller rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole. Foto: ImF MEDIA ARKIV

Nye læreplaner godkjent

/0 Kommentarer/i , /av

‒ Vi har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, sier en lettet og fornøyd rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Bildøy Bibelskoles læreplaner er fra 2005-06. De siste par årene har skolen jobbet med nye læreplaner.

‒ Vi var ikke pålagt å komme med en ny læreplan. Men vi ble oppfordret av Kristne Friskolers Forbund til å lage en ny læreplan og søke om godkjenning, for det ville komme et krav om ny læreplan, sier rektor Ferstad.

Byråkrati

‒ En del skoler har læreplaner som er gamle, og når de søker om utvidelse, kommer det spørsmål om læreplanen. Det kreves en godkjent plan når en søker om endringer. Det handler om å få ting gjennom det byråkratiske nåløyet med tanke på formelle krav. Men vi blander oss ikke inn i skolens ønsker og mål, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund til Sambåndet.

Godkjenning

Den 31. mars 2017 søkte Bildøy Bibelskole Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning av nye læreplaner.

‒ Underveis har vi fått to vurderinger med krav om endringer fra Udir. Forholdet mellom formål og kompetansemål har vært noe av det som har blitt tatt opp. Vi har hatt en god dialog med Udir, forteller Ferstad.

Et år senere har Udir godkjent planene.

‒ De har fått godkjent en oppdatert læreplan. Nå er det bare å kjøre på videre, er Sundbys kommentar.

‒ Vi er kjempeglad for godkjenningen. Vi var spent på om vi ville få samme vilkår som tidligere eller om det ble nye krav, sier Ferstad.

Det nye

‒ Hva er nytt med de nye læreplanene?

‒ Det er nye krav til oppbygging av fagene. Læreplanen skal ha en formell struktur og inneholde formål med faget og hovedområder i faget. Hvert fag inneholder konkrete kompetansemål, og hvert fag må ha en vurdering. Det er nytt. Så er den nye læreplanen mer detaljert enn den gamle, samtidig som den er mer fleksibel. Det er en langt mer omfattende beskrivelse av fagene og mer konkretiserte kompetansemål, svarer Ferstad.

Mer konkret betyr det for eksempel at en på Disippel-linjen vil fokusere sterkere på den forfulgte og lidende kirke, på menighet og på bibelundervisning.

Skolen har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, og 90 av studentene kan fordeles fritt mellom de tre linjene Disippel, KRIK (Kristen idrettskontakt) og T2 (lederlinja). Musikklinjen, som gir en høyere tilskuddssats under kunst, medie- og musikkutdanning, kan ha inntil 30 studenter.

Fleksibilitet

‒ Hva betyr denne fleksibiliteten for dere?

‒ Fleksibiliteten mellom KRIK, Disippel og T2 er kjempeviktig for oss. Nå kan vi sjonglere og tilpasse linjestørrelsen enklere enn dersom vi var låst til et tak på hver linje, og vi kan ta opp trender. Nå er for eksempel KRIK den populære linjen, og vi kan ta inn flere der enn på de andre linjene, sier Gunnar Ferstad og legger til:

‒ Vi kan fortsatt drive bibelskole. Innhold og formål og kompetansemål er noe som vi definerer selv. Vi er glade for at vi selv kan definere formålet med det vi driver med. Det er et privilegium.

Forsiden: Sverre Håvik i stigen, og Roald Evensen maler vinduskarm. Over: Gunnar Ferstad og Roald Evensen viser plakaten for Bibel og Fellesskap, mens Jens Steinsbø er opptatt med å male. Alle foto: Brit Rønningen

Maler et bilde av stor dugnadsinnsats

/0 Kommentarer/i , /av

Mens studentene på Bildøy Bibelskole er på tur, benytter fire mannfolk anledningen til å jobbe dugnad på skolen.

BILDØY: ‒ Det er helt fantastisk, sier Bildøy Bibelskoles rektor, Gunnar Ferstad.

Han er veldig glad for dugnadsinnsatsen fra ImFs forkynner Roald Evensen og pensjonistene Jens Steinsbø, Olav Jacobsen og Sverre Håvik fra Bømlo. Siden mandag denne uken har de malt lister i gangen utenfor auditoriet på Bildøy Bibelskole.

‒ Det er en god tid å få gjort ting på. Studentene er på reise, fortsetter Ferstad.

Stort behov
Når Sambåndet kommer innom på onsdagen, er de fire handymennene i full gang med tredje strøk med maling.

‒ Oddvar Pedersen, også fra Bømlo, er kontaktpersonen. Trenger jeg noen på dugnad, kontakter jeg ham. Han skulle vært her, men han ble syk. Nå er han er hjemme og suger tabletter, forteller Evensen.

‒ Det er stort behov for dugnadsarbeid på de ulike institusjonene i ImF. På den måten kan jeg bidra, sier Håvik.

Han har jobbet i Nordsjøen. Som pensjonist bruker han noe av tiden på dugnad for ImF.

‒ Jeg har vært Brandøy og Framnes kvgs. og i Finnmark på dugnad. Så er jeg på Modum Bad en fast uke i året på dugnad, ramser han opp.

Roald Evensen, Olav Jacobsen og Jens Steinsbø i full sving med malerkosten.

Bibel og Fellesskap
Evensen tar en liten pause og henter en plakat for Bibel og Fellesskap, et arrangement for de fra 55 år og oppover, som skal være 11.-15. juni, og insisterer på at Sambåndet tar et bilde av ham sammen med Ferstad.

‒ Vi gjør en liten vri i år. De som vil, kan få være med Bibel og Fellesskap og samtidig være med på dugnad. Dugnaden blir en integrert del av Bibel og Fellesskap. Det er for å knytte folk til skolen. Vi kan kanskje rekruttere flere aktive pensjonister som har lyst til å gjøre en arbeidsinnsats, forteller Ferstad.

‒ Hva slags dugnadsarbeid er det snakk om?

‒ Det blir mindre vedlikeholdsarbeid inne og ute. Her er det bare å hive seg rundt. Vi stiller med verktøy og veiledning.

Aktive pensjonister
Jacobsen har vært på dugnad på Bildøy Bibelskole en gang før.

Olav Jacobsen flytter Jens Steinsbø i stigen.

‒ Jeg har vært også vært på Repparfjord i Finnmark og på Brandøy.

‒ De er aktive pensjonister, og de er så opptatte at de savner frilørdagen, sier Evensen.

Steinsbø og Jacobsen har arbeidet som lærere på videregående skole på yrkesfag og er henholdsvis elektriker og mekaniker av fag.

Fritidsaktivitet
‒ Dette er en fritidsaktivitet, sier Jacobsen.

‒ Jeg er med litt for å gjøre nytte for meg og for fellesskap og bidra med det jeg kan. Det er givende å gi noe tilbake, sier Steinsbø.

‒ Det er veldig trivelig å være med på, og det sosialt. Og god pleie får vi der vi kommer, sier Håvik.

‒ Enkelte ganger får vi så god mat at vi får lyst til å fortsette å arbeide, sier Evensen.

Men den dugnaden de er på nå, vil bli avsluttet midt på dagen neste dag. Da må de videre.

– Allsidigheten avgjorde

/0 Kommentarer/i /av

Arve Myksvoll er ansatt som ny økonomi- og administrasjonsleder på Bildøy bibelskole.

– Arve har røtter i ImF, han har selv gått på skolen og har et hjerte for arbeidet vårt. I tillegg til kompetanse på det fagområdet han får ansvar for, har han også en spennende allsidighet som er gunstig for en skole som vår, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Ulike oppgaver
Myksvoll var en av 16 søkere til stillingen som økonomi- og administrasjonsleder, der flere av søkerne var godt kvalifiserte. Årsaken til at valget falt på Arve Myksvoll, «var en totalvurdering», sier Ferstad.

– Han har kompetanse også innen musikk og lyd, han er allsidig innen friluftsliv, og han er bereist. Dette gir han en stor styrke, for som ansatt på Bildøy er du ansatt på skolen, du er ikke bare ansatt for å håndtere et isolert fagområde, sier Ferstad.

Fra næringslivet
Den nytilsatte deler disse vurderingene.

– Da jeg så utlysningen, kjente jeg at dette var en stilling det kunne være interessant å søke på. Oppgavene og allsidigheten som ligger i stillingen, tiltalte meg. Dessuten kjenner jeg skolen og vet det er en god plass å være, sier Arve Myksvoll.

Den nytilsatte er utdannet markedsøkonom fra BI og har de siste to årene vært ansatt i Akasia som leder for fagenheten Møllendal kapell og krematorium. Før det arbeidet han innen teknisk industri på Straume. Bakgrunnen fra næringslivet ser han på som en styrke.

– Jeg håper og tror jeg da kan se ting med andre øyne og andre briller og på den måten berike staben. Jeg tror ulike innfallsvinkler vil være positivt, sier han.

Mye nytt
Arve Myksvoll blir på Bildøy en del av ledergruppen sammen med studieleder og rektor. Og skolehverdagen vil gi mye ny læring også for ham.

– Jeg vil møte en del nye utfordringer, særlig i møte med skoleverket. Dette gleder jeg meg til å ta tak i og lære mer om.

Arve Myksvoll er 36 år, bosatt i Fjell kommune, gift med Mari, og de har et barn. Han starter i stillingen 1. mars og overtar for Knut Hogstad Nilsen.

– Bibelskole ikke bare for jenter

/0 Kommentarer/i /av

Mens bibelskolen Gå Ut-senteret har få gutter, har Bildøy Bibelskole en ganske jevn fordeling mellom kjønnene.

– Bildet hos oss når det gjelder førsteårsstudenter, er ikke i nærheten av de prosentene som Gå Ut-senteret operer med, sier rektor Gunner Ferstad ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Av artikkelen «Er bibelskule mest for jenter?» går det frem at bare 5 av bibelskolen Gå Ut-senterets 42 elever er gutter. Til sammenligning har Bildøy Bibelskole 63 førsteårsstudenter, 35 jenter og 28 gutter, altså en ganske jevn fordeling.

Linjevalg
– Forskjellene kommer likevel tydelig frem i årets sammensetting på de ulike linjene. Her er det overvekt av jenter både på disippellinjen og musikklinjen, mens det er motsatt på KRIK-linjen der det er flest gutter, sier Ferstad.

Noe av det samme opplever rektor Kjetil Vestel Haga ved Bibelskolen i Grimstad som eies av Normisjon. Deres internasjonale linje, Musikklinje og Vekstlinje har stor overvekt av jenter, mens Idrett & Friluft har flere gutter, og på trosforsvarslinjen Veritas er det likt fordel. Totalt har skolen 116 studenter, hvorav 64 prosent er jenter og 36 prosent er gutter.

Hva slags profil?
– Vi har tenkt en del på det med fordeling av gutter og jenter blant studentene og prøver å ha bevissthet på hvordan treffe både gutter og jenter med vårt studietilbud. Jeg tror det er viktig at en bibelskole tenker gjennom hva slags profil den har, slik at den kan appellere til gutter og ikke blir for feminisert, sier Haga.

På Norsk Luthersk Misjonssambands Bibelskolen Fjellhaug ser det omtrent ut som på Bildøy Bibelskole. Der har man 78 studenter i år, 46 jenter og 32 gutter.

– Det er jo noen flere jenter enn gutter, men det varierer fra år til år. Du kan likevel si at det er nokså likt fordelt, med litt flere jenter, sier administrasjonskonsulent Henna Bjørkskog ved Bibelskolen Fjellhaug.

– Kjønnsfordelingen varierer sikkert etter hva slags bibelskole det er og hvilke linjer de har. Vi har KRIK-linje og der er det nesten like mange gutter og jenter som går. På vår Metro-linje er det 12 jenter og én gutt, og på musikk er det også flertall av jenter, legger Bjørkskog til.

Ikke en jentegreie
Hun er ikke enig i påstanden om at bibelskole er en jentegreie.

– Det er ikke en jentegreie, men går på personlige preferanser og hvilke interesser man har, sier Bjørkskog.

Gunnar Ferstad er på linje med Bjørkskog.

– Mitt inntrykk er ikke at bibelskole er en jentegreie. Møtet med årets studenter gir et bilde av både gutter og jenter som er godt motiverte ikke bare for linjetilbudet, men generelt godt motivert for et studieår med Bibelen som hovedbok. De uttaler et mål om å bli bedre kjent med Jesus og få styrket sin tro, sier Ferstad.

– Det er utrolig viktig at gutter kommer på bibelskole. Det handler om å få fram både mannlige og kvinnelige ledere i kristne sammenhenger. For gutter er det viktig med gode mannlige forbilder som har en klar kristen profil. Vi trenger både menn og kvinner som forbilder, sier Kjetil Vestel Haga.

Planlegger minibibelskole

/0 Kommentarer/i /av

Indremisjonsforbundet starter et prosjekt for å få i gang en minibibelskole.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

Ole Magnus Breivold skal undervise.

– Vi har ressurser til å starte en slik minibibelskole. Fra høsten vil Ole Magnus Breivold gå inn i 20 prosent stilling som forkynner og for å jobbe med prosjektet. Det gjenstår å ha dialogmøte med forsamlingene for å se om de er med på et slikt prosjekt, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til Sambåndet.

– Så det blir minibibelskole?

– Det kommer an på forsamlingene.

Synkende kristendomskunnskap

Njål Skrunes hadde ideen.

Njål Skrunes hadde ideen.

Minibibelskole er Njål Skrunes’ idé for å gjøre noe med manglende kunnskap om kristendom i samfunnet.

– Indremisjonsforbundet tar ansvar, og det er positivt. De har tatt min idé videre, sier han og forklarer hvorfor han ønsker en minibibelskole:

– Bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette, er sammensatt. For det første lever vi nå i en tid med synkende kristendomskunnskap. Endringen i skolen de siste 20 årene har gitt oss et stort kunnskapstap både om bibelhistoriske fortellinger og om hva kristendommen går ut på. Dette tapet rammer kristne som ikke-kristne. Det er få hjem som makter å erstatte dette kunnskapstapet.

Økonomiske utfordringer
– Hvordan tenker du deg at det skal gjøres?

– Bildøy Bibelskoles ressurser kunne trekkes inn, gjerne i samarbeid med Indremisjonsforbundet sentralt, kanskje også i samarbeid med folkehøyskolene. Her er selvsagt noen økonomiske utfordringer i og med at statsstøtten til bibelskolen bare kan komme elevene til gode, men kanskje folkehøyskolen med sine kortkurs kan være et alternativ. Innholdet i minibileskolekurset kan være noenlunde likt på de ulike stedene. Det gjør at en ikke trenger å gripe for vidt. Men det at Bildøy Bibelskole står bak, vil gi kurset en viss «status», svarer Skrunes og tilføyer:

– Et slikt opplegg som dette vil selvsagt kreve prioriteringer, men jeg tror det er nødvendig å gjøre noen valg i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Lærerressurser
Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole tror ikke skolen blir med i prosjektet utover at Breivold som er bibelærer ved skolen, blir ansatt i en liten stillingsprosent i ImF.

– Bildøy Bibelskole har ikke anledning til å bruke lærerressurser på minibibelskole. Våre lærerressurser skal komme studentene til gode, bekrefter han.

Mer konkret tenker Skrunes seg opplegget for minibibelskolen slik at det kan være to kurskvelder i måneden, annen hver uke, at det holdes på de stedene hvor det er interesse for det, at det er for alle som er interessert, og at en kan bruke lokale krefter der hvor det er personer med undervisningserfaring.

– Jeg tror også at bindende påmelding burde være en del av opplegget. Det kan bidra til å gi opplegget en viss tyngde og understreke betydningen av kurset, sier Njål Skrunes.

Port til Bibelen

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy Bibelskole har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen i løpet av skoleåret. En spesialutviklet bibelportal hjelper dem i lesingen.

– Det er noe vi holder på med på andre året, en bibelleseplan som er spesiallaget for oss med eget omslag og egen logo. Den er tilpasset et skoleår fra august til juni og er utarbeidet av Øivind Benestad, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

– Der er en ressursbok som omhandler ulike tema og bibelleseteknikk. Den inneholder nyttig hjelp til å finne frem i Bibelen med tips til bønner og temaoversikt. Konkret er det en bibelleseplan med ulike ambisjonsnivåer. Man kan komme gjennom Bibelen på et eller to år. Den er bygd over tre spor; Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT) og Salmene og visdomslitteraturen.

Bibelen på et år
– Hvorfor bruker dere Bibelportalen?

– Vi har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen på et år, og vi bruker aktivt NT om morgenen. Vi leser hele NT-sporet, og vi oppfordrer studentene til også å følge de to andre sporene, men det gjør de på egen hånd. For oss er det et pluss hvis de har kjennskap til historiene – at de for eksempel har lest Mosebøkene før vi underviser i dem – og har det som bakgrunn for undervisningen.

Ferstad kan fortelle at de har undersøkt hvor mange av studentene som faktisk kommer gjennom hele Bibelen. I fjor var det 40 prosent av studenten som hadde lest hele planen. Ytterligere 26 prosent hadde fulgt to av sporene. De resterende hadde fulgt sporene litt mer varierende. Noen studenter har fulgt andre bibelleseplaner.

God rytme
– Hvordan har responsen vært på Bibelportalen?

– Det er mye god respons på opplegget. Noen opplever at Bibelen åpenbarer seg på nytt for dem. Andre opplever fornyet glede og interesse for Bibelen. Vi ønsker å skape Bibelglede. En student har sagt: «Gjennom bibellesingen og bibelundervisningen har Bibelen åpnet seg.» Vi opplever at Bibelportalen er med på å gi en god rytme. Det er et fast og forutsigbart opplegg vi følger hver dag. Det gir en naturlig god rytme, sier Gunnar Ferstad.

Fra NLA til Bibelskolen

/0 Kommentarer/i /av

Knut Hogstad Nilsen er ansatt som økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy bibelskole.

Rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole informerte de ansatte for få minutter siden (publisert kl. 11.45 torsdag 29. oktober).

En pressemelding fra skolen lyder slik:

«Knut Hogstad Nilsen (55) blir ny økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy Bibelskole fra 1. mars 2016. Han kommer fra stillingen som studieadministrativ leder for den fusjonerte NLA Høgskolen. Han har vært knyttet til NLA Høgskolen i Bergen de siste 17 årene og har tidligere vært ansatt i flere stillinger i ImF, både i kretser og sentralt som Finnmarkskonsulent. Nilsen er bosatt på Sotra, er gift med Lillian og har to voksne barn.

Bibelskolen vil i Nilsen få en person som kjenner godt til ImF sitt arbeid og historie. Han har bred skoleerfaring både gjennom tiden ved NLA og gjennom styrearbeid i blant annet Framnes Kr. Vidaregåande skule. Nilsen selv uttaler at å returnere til en stilling i ImF er litt som å komme tilbake til røttene.»

Kontakt med NLA
Indremisjonsforbundet er eier av Bildøy bibelskole, som er landets eldste. Foruten å ha vært finnmarkskonsulent i ImF sentralt har Knut Hogstad Nilsen også vært ansatt i Sogn og Fjordane Indremisjon.
– Vi hadde et ønske om å styrke den skolefaglige biten. Det har vi når fått gjort, og det har vært et viktig moment for oss i vår søken etter kandidat til denne stillingen, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.
Økonomi- og administrasjonslederstillingen er plassert i ledergruppa sammen med rektor og studieleder og er full stilling.
– Blir det nå tettere kontakt mellom Bildøy bibelskole og NLA?
– ImF er en av NLA Høgskolens eiere, og slik sett er det en relevant og nærliggende tanke. Det kan i alle fall bety at noen dører bli lettere å gå ut og inn igjennom, men det har ikke vært et viktig moment i ansettelsesprosessen, sier Ferstad.
Tiltredelsesdatoen 1. mars har sammenheng med at han som i dag er i stillingen, Willy Landro, blir pensjonist fra samme dato.
Viktig funksjon
– Det er en helhetsvurdering og flere faktorer som gjorde at jeg søkte stillingen. Det er en skole jeg kjenner godt fra før. Jeg har selv gått på skolen da den var i C.Sundts gate, og jeg ser på den som en viktig funksjon i indremisjonsarbeidet. Da er det fint å kunne bidra til videreutviklingen av skolen, sier Knut Hogstad Nilsen til sambåndet.no.
Han vet hva han vil vektlegge som ny økonomi- og administrasjonsleder:
– Det skolefaglige og kvalitetssikringsarbeidet vil være hovedprioritet for meg. Så er det også viktig med god og ryddig økonomi og administrsajon og drive godt hva angår studenter og personalet.
– Hva tenker du om å gå fra en skole med over 2000 studenter til en langt mindre skole med under 100 studenter?
– Det vil sikkert bli et mer oversiktlig miljø, og det vil være mye å sette seg inn i som er forskjellig fra NLA. Med studenter som både studerer og bor her, er det mer mulighet for kontakt med studentene, svarer Nilsen.
Bildøy Bibelskole på Helgatun

Nytt valgfagsprogram på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

På Bildøy Bibelskole har man i år valgt å samle valgfagene i en periode på en uke om høsten og en uke om våren.

− Vi gjør det for å få mer konsentrasjon på faget og for å kunne tilby studentene mer sammenheng i faget, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Tidligere har valgfagene på skolen vært spredt utover året med to timer i uken. Årets studenter kan i høst velge mellom klatring, ballspill, musikkproduksjon, vokalgruppe, evangelisering og misjon, media, disippel i Finnmark, 1. Peters brev og fordypning i profeten Nehemja.

Kan tilby andre fag
− Noen fag krever mer tid enn to timer sammenhengende. Klatring krever lengre tid. Når vi nå har valgfagene samlet i flere dager i sammenheng, kan vi reise vekk eller tilby fag som det tar lengre tid å komme i gang med og som krever mer tid å gjennomføre, som kajakk og brattkort. Vi kan også tilby andre fag med ekstern undervisning over en kortere periode.

Når det gjelder media for eksempel, er det mulig å hente inn ekstern undervisning over noen dager, forteller Ferstad.

Ifølge han blir det nå også mulig å gi studenter en smakebit av andre linjer enn den de selv går på.

Loddtrekning
− Hvordan har responsen fra studentene vært?

− Vi registrerer at studentene har gitt tommelfingeren opp for at det er bra.

Ferstad kan fortelle om bred interesse for alle fag, og at skolen har forsøkt å gi alle studenter plass på et av deres førstevalg.

− Det er populært både med musikkfaget, klatring og bibelfag, men ingen fag sto uten søkere. Vi måtte ha loddtrekning for de mest populære fagene, som hadde langt flere søkere enn plasser, som Disippel i Finnmark, hvor det bare er plass til fire studenter, sier Gunnar Ferstad.

Godhetspraksis på sykehjemmet

/0 Kommentarer/i /av

Det går i sang og spill når en gjeng med studenter fra Bildøy Bibelskole besøker Fjell Sjukeheim.

− Vi har en godhetspraksis. Vi skal bare være litt med de gamle; gå på tur, spille spill og prate, forklarer bibelskolestudent Regine Hatlevik.

Godhetspraksisen for henne og fem andre bibelskolestudenter er på Fjell Sjukeheim, og sambåndet.no har fått lov til å være med.

Les om bakgrunnen: Bildøystudenter skal leve ut troen

Sang på ønskelisten
− Det er nyttig for oss. Vi får se hvordan ting er. Du føler at du kan være til hjelp. Sist gang vasket jeg, sier bibelskolestudent Katrine Weum.

Hun finner en plass i sofaen i dagligstuen sammen med medstudentene Robert Saundersen, Camilla Kleiveland og Thomas Morlandstø, mens Ingrid Kimo og Regine Hatlevik setter seg ved spisebordet.

Det er beboerne på sykehjemmet som bestemmer hva som skal skje. I dag er det sang og spill som står på ønskelisten. Først er det sang. Sangboken blir funnet frem og delt ut. En beboer som heter Aud, har et ønske, og det er Alle fugler små de er. Aud liker å synge, synger med den stemmen hun har, og hun har flere sangønsker.

IMG_1411

Aud liker å synge. Ingrid Kimo følger med. Foto: Brit Rønningen

− Kan vi synge Kom mai du skjønne milde, spør hun.

Når den er sunget, merker Aud at hun er dårlig i halsen.

− Alle blir slitne av å synge, sier Regine.

Første gang
For Robert er dette første gang han gjør noe slikt.

− Det er veldig spennende. Jeg ville ikke gjort det hvis jeg ikke hadde gått på Bildøy. Jeg ville ikke tenkt på det, forteller han og synes ikke at han er ikke riktig person til dette.

− Men det er viktig ikke å være redd for det heller, slår han fast.

Aud har et nytt sangønske. Denne gangen er det Det er makt i de foldede hender. Så er det en liten pause i syngingen.

− Jeg synes det er kjekt å få bidra. Det er givende å få være med å hjelpe, sier Camilla.

Thomas er usikker på hvor mye han egentlig bidrar med.

− Jeg føler vel ikke at jeg er helt til hjelp, sier han.

Spill
Bildøystudentene stiller seg opp på gulvet. Nå skal de synge for beboerne.

− Gi meg Jesus, synger de.

− Dere var kjempeflinke, skryter beboer Målfrid.

IMG_1417

Bildøystudentene synger Gi meg Jesus. Foto: Brit Rønningen

Den første song eg høyra fekk, stemmer Aud i og får med seg studentene og noen andre av beboerne.

− Hun kan hele Sangboken. Jeg kan ikke så mange sanger, forteller Målfrid.

− Jeg kan mange sanger. Lærte dem på skolen, opplyser Aud.

Studentene finner frem spill. Thomas og Ingrid får en av beboerne med på lotto. Hun vinner.

− Du slo oss ned i støvlene, utbryter Thomas.

Ved salongbordet går det i yatzy. En beboer spiller sammen med Robert, Katrine og Camilla.

Gode venner
Regine tar seg en prat med Målfrid og en annen beboer, som heter Margit. Målfrid brukte å gå på Vindenes bedehus på Ågotnes, og hun har abonnert på Sambåndet.

− Nå som jeg er her, kommer jeg meg ikke så mye ut. Det er kjekt at de synger for oss, synes hun.

Margit forteller at hun er født og oppvokst på Foldnes. Nå har hun dessverre problemer med å huske navn.

Regine lurer på om Målfrid og Margit er gode venner. Målfrid nøler litt med å svare:

IMG_1432

Robert Saundersen, Katrine Weum og Camilla Kleiveland spiller yatzy med en beboer. Foto: Brit Rønningen

− Vi ble kjent med hverandre på sykehjemmet.

− Det er godt med gode venner, slår Regine fast.

− Hun er god venn med mine barn, sier Margit om Målfrid.

Fornøyd med maten
Regine spør videre om maten på sykehjemmet. Både Målfrid og Margit er godt fornøyd med den, men når Regine vil vite hva som er det beste de får, blir Målfrid diplomatisk.

− Jeg kan ikke si at noe er bedre enn noe annet, men i går var det fårikål, og det er godt, svarer hun.

Ved spisebordet har Ingrid og Aud fått god kontakt.

− Det er veldig trivelig. Jeg har vært med på slikt før, og jeg har også jobbet på sykehjem, forteller Ingrid.

Helsefagarbeider Laila Murugesh er på jobb mens Bildøy-studentene er på besøk.

− Jeg synes det var veldig positivt. Beboerne storkoste seg. De liker sang og musikk og andre aktiviteter. Det var helt topp, konstaterer hun etter besøket.

Bildøystudentene skal leve ut troen

/0 Kommentarer/i /av

I høst skal studenter på Bildøy samarbeide med Fjell kommune og være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

gunhild

Gunhild Redse Cornelius. (Foto: Bildøy Bibelskole)

− Prosjektet begynte i fjor vår. Det var skolen som tok initiativ overfor kommunen, og det var rektor Gunnar Ferstad som fikk ideen. KrF-politikere ble kontaktet, og omsorgssjef og prosjektleder Janne Mo har stått i bresjen med organiseringen og kontakten med institusjonene, forteller lærer på Disippel-linjen ved Bildøy Bibelskole, Gunhild Redse Cornelius, til sambåndet.no.

Bety noe positivt
Hun snakker om samarbeidsavtalen som Bildøy Bibelskole har med Fjell kommune som går ut på at skolen skal bidra med frivillige tiltak som kan være et supplement til kommunens omsorgstjenester.

− Hvorfor gjør dere dette?

− Vi ønsker å være synlig i lokalsamfunnet og bety noe positivt for menneskene som bor her. Videre ønsker vi å gi studentene god læring i å leve ut troen sin. Tro er ikke bare forkynnelse, men også handling. Vi tror det er viktig å gi studentene erfaring med hverdagsdiakonien og tro på at de kan gjøre en forskjell og bety noe for andre, sier Cornelius.

Forskjellige aktiviteter
Konkret betyr det at de 37 studentene på Krik-linjen (Kristen idrettskontakt) i høst fire ganger, to timer pr gang, skal ut å gjøre en tjeneste for lokalsamfunnet i samarbeid med omsorgstjenesten. De fleste av disse studentene skal jobbe med eldre, og en gruppe på åtte studenter skal jobbe med lettere psykisk utviklingshemmede. De blir delt inn i grupper som skal til Straume bu- og servicesenter, Vågaleitet bustader, Kvednatunet bu- og aktivitetssenter og Fjell Sjukeheim. Til våren er det studentene på Musikk- og Disippel-linjene som skal ut i tjeneste.

− Hva skal studentene gjøre?

− De skal ha forskjellige aktiviteter som gruppetrening, minikonsert, sangstund, gå turer, spille spill og prate med beboerne, og noen skal utføre praktisk arbeid som å vaske vinduer og vegger for beboerne, svarer Gunhild Redse Cornelius.

Bildøy Bibelskole på Helgatun

Endrer Bildøy-hverdagen

/0 Kommentarer/i /av

– Vi prøver å ta på alvor at studentene våre har stort spenn i sin bibelkunnskap, sier rektor Gunnar Ferstad.

Problemstillingen er ikke ny, og den har vært diskutert også tidligere. Den har også vært prøvd ut til en viss grad i valgfagstilbudet ved skolen. Men fra høsten 2015 gjør Bildøy bibelskole et forsøk på differensiert bibel-undervisning for alle. Fagene vil være de samme, men i GT- og NT-fagene vil studentene kunne velge ulike undervisningsløp.

– Krevende
– Vi har snakket om det før, men ikke gjort noe med det. Dette året har vi folkene som gjør at det vil være naturlig å gjøre et forsøk. Men dette er ikke hugget i stein, så dersom det ikke fungerer, har vi gode muligheter til å endre tilbake, sier Ferstad, som innrømmer at det er krevende å kommunisere tanken uten at det oppfattes som ulike nivå og A- og B-lag.

– Det er krevende å gjøre dette på en god måte, for vi ønsker ikke å skape et skille i studentflokken vår. Samtidig må vi ta på alvor av det er stor variasjon i både bibelkunnskap og motivasjon blant de studentene vi får. Med omleggingen vil vi prøve å nå alle på en bedre måte, sier Gunnar Ferstad.

Ulike løp
Hvordan dette vil se ut med tanke på kapittel og vers, er for tidlig å si. Der gjenstår en del planleggingsarbeid sammen med bibellærerne.

– Hovedtanken er at vi ønsker å ha muligheten til å gå dypere og grundigere med noen, og å gå saktere og gi oss bedre tid med andre. Her blir det vår jobb å presentere de ulike løpene på en god måte og hjelpe studentene til å ta valget, sier Gunnar Ferstad, som understreker at dette ikke bare handler om kunnskapsnivå, men også om motivasjonen for å studere.

– Og så vil vi ikke ha vanntette skott. Her må vi justere og tilpasse undervegs, og det vil være helt ok å endre klasse dersom man finner ut at man har valgt «feil».

Lørdag 15. august er det åpningsfest på Bildøy.