Innlegg

BERGEN: Flere førsteårselever startet på Danielsen videregående skole i år enn i fjor. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Kristne skoler står støtt

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Det lover godt for kristne skoler at antall førsteårselever ved Danielsen videregående skole øker nettopp i år.

Som sambåndet.no meldte tirsdag 18. august, er det i høst 175 elever som startet på første året (VG1) ved den delvis ImF-eide skolen i Bergen sentrum. Det representerer en økning på nesten 13 prosent sammenlignet med starten av skoleåret 2019/20 (155 VG1-elever). Antall førsteårselever er særlig viktig fordi det gir et naturlig rekrutteringsgrunnlag for VG2 og VG3.

Rektor Birger Danielsen understreker at «ett år er ikke en trend», og at det har gått både opp og ned de siste fem årene. Går man ti år tilbake i tid, var ca. 180 VG1-elever vanlig.

Mediestorm

Likevel er det ikke i hvilket som helst år at tallene peker oppover sammenlignet med fjoråret. I desember 2019 og januar 2020 var Danielsen videregående skole gjenstand for en mediestorm fra Bergensavisen, en nummer to-avis i Vestlandets hovedstad med ca. 24.000 abonnenter. Store nyhetsoppslag og meningsbærende artikler framstilte verdigrunnlaget til Danielsen-skolene på en svært negativ måte, særlig det klassisk kristne synet på at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne.

«Homofile lærere er uønsket», lød den første overskriften, som også var hovedoppslag på førstesiden. De resterende artiklene og kommentarene hadde en «dramaturgi» der det åpenbare målet var å få lokale og nasjonale politikere til å stemple ekteskapssynet som skadelig og ulovlig, og at skolene i neste omgang skulle miste offentlig støtte. Dette lyktes man dårlig med fra sentralt hold ettersom Danielsen-skolenes verdigrunnlag er grunnlagt på menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet på. Avisen lette også opp tidligere elever som man oppfattet hadde noe negativt å si om skolen.

Valg

Alt dette skjedde altså i en tid der mange skoleelever og deres foreldre skulle ta valget fram mot 1. mars om hvilken videregående skole man skulle satse på. I tillegg – og tilsynelatende uavhengig av skriveriene i Bergen – brøt det i januar og februar løs en lignende mediestorm i forbindelse med ImF-eide Sjøholt folkehøgskole på Sunnmøre. Vinklingene og «dramaturgien» fra lokale og regionale medier på Sunnmøre og Nordmøre var til forveksling lik, og her grep også riksdekkende medier tak i saken i beste sendetid. Svaret fra kulturministeren på et spørsmål fra en stortingsrepresentant, bekreftet at det verdigrunnlag og praksis blant annet Danielsen-skolene har, er i tråd med lovverket. 

Jeg velger å tro at dette vitner om elever og foreldre som er bevisst på hva de vil, og at de klarer å skille klinten fra hveten når det gjelder offentlig omtale som har en tydelig agenda

Man skulle kanskje tro at alt dette hadde påvirket søkningen til skoleåret 2020/21 negativt, men når det gjelder de videregående skolene som har ImF inne på eiersiden, virker det altså ikke slik. Elevtallet ved KVS Lyngdal og Framnes kristne vidaregåande skule er grovt sett stabilt sammenlignet med fjoråret. At KVS Bygland ikke nådde måltallet på 60 elever er mest sannsynlig også upåvirket av medieoppmerksomheten i Vestland og Møre og Romsdal. Ved Danielsen videregående skole har det i tillegg også vært god søkning til utlyste lærerstillinger foran dette skoleåret.

Jeg velger å tro at dette vitner om elever og foreldre som er bevisst på hva de vil, og at de klarer å skille klinten fra hveten når det gjelder offentlig omtale som har en tydelig agenda. Det er et tegn på at kristne skoler med et klassisk kristent verdigrunnlag har en grunnfestet plass både i folks bevissthet og som en naturlig del av det samlede undervisningstilbudet. Selv om en slik bekreftelse ikke nødvendigvis kommer overraskende, er det grunn til å glede seg over den.

Les også: Ekteskap på skolebenken.            

USA: Hillcrest Lutheran Academy. Foto: Vilhelm Viksøy, feb2019

USA-året slutt for Danielsen-elevene

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Utvekslingselevene hentes hjem, og de lander på Bergen lufthavn allerede mandag 16. mars - to måneder før tiden. Også NLA Høgskolen kaller hjem sine utenlandsstudenter.

– Det hele er beklagelig for oss alle, og ikke minst for elevene våre, men vi så dette som den beste løsningen nå, sier rektor ved Danielsen videregående skole, Birger Danielsen.

Danielsen videregående skole har i over 30 år sendt elever via det de omtaler som «en studiebro», til samarbeidskoler i USA. Elevene tar et godkjent studieløp for VG2. 25 av dem er elever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota, og fem er ved Cuyahoga Valley Christian Academy i Ohio.

Du kunne lese om dette utvekslingsprogrammet i Sambåndets sommermagasin 2019 og i en lengre artikkel på sambåndet.no

Nå avsluttes skoleåret, etter råd fra norske myndigheter, på kort varsel – to måneder før tiden. 

– Dette skjer etter en helhetsvurdering, og vi har lagt avgjørende vekt på Regjeringens reiseråd for nordmenn i utlandet, som ble endret i dag  (lørdag, red.anm), i tillegg til midlertidig endring i regelverket fra Utdanningsdirektoratet. 

OFFISIELLE RÅD
I rådet fra Regjeringen heter det blant annet:

– Land kan svært raskt innføre reiserestriksjoner, tvungen karantene ved innreise fra land med koronavirus, og grenser kan bli stengt, flyavganger kansellert eller andre tiltak iverksettes. Utenriksdepartementet oppfordrer alle norske borgere som er på reise i utlandet om å vurdere å reise hjem så snart som mulig, på en trygg og rolig måte, i samråd med sitt reise- eller flyselskap. Norske borgere som bor fast i utlandet bør forholde seg til lokale myndigheters råd og veiledning.

Du kan lese hele rådet på departementets nettside.

FÅR GODKJENNING
Den midlertidige endringen fra Utdanningsdirektoratet handler om godkjenning av skoleåret til tross for at det ikke gjennomføres etter opprinnelig plan:  

– Regelverket vil bli midlertidig endret slik at fylkeskommunene kan godkjenne inneværende opplæringsår i utlandet for elever som ikke har fullført på grunn av koronasituasjonen. Det betyr at elevene vil kunne fortsette utdanningen sin i Norge som planlagt fra høsten 2020 og at de nå kan reise hjem i tråd med helsemyndighetenes råd.

Du kan lese mer på Utdanningsdirektoratets nettside

KORT VARSEL
Elevene pakker med seg året på internatskole og som utvekslingselev på kort varsel. Allerede et døgn etter at beslutningen er tatt sitter de på flyet til Norge. De ankommer Bergen lufthavn mandag formiddag. 

President ved Hillcrest, Brad Hoganson beskriver dagen slik på sine Facebook-sider:

– I dag fikk vår Hillcrest-familie krevende nyheter om at Norge kaller hjem alle sine innbyggere. Mens vi kjenner sorg og tristhet tynge oss, samles våre studenter, fakultet og foreldre for bønn og tilbedelse med tårer og tillit til vår frelser.

OGSÅ NLA
Misjonseide NLA Høgkolen har også bestemt seg for  å kalle hjem sine studenter.

– I tråd med UDs nye reiseråd oppfordrer NLA alle studenter som befinner seg i utlandet om å reise hjem til Norge, skriver studiestedet på sine nettsider.

— Vi er i kontinuerlig kontakt med de ulike gruppene. Studentenes velferd er prioritet nr. 1, sier rektor Egil Morland til NLA.no. 

SENTRUM: Fergus Falls er som henta ut av ein moderne amerikansk westernfilm. Det er fort gjort å tråla byen som har vore midlertidig heimby for nærare 800 norske elevar. FOTO:HANS VILHELM VIKSØY

Utdanningsbrua mot vest

/0 Kommentarer/i /av

Gullsmeden heiter Danielsen, den lokale kafeen ber namnet Vikingen, og mang ein innbyggar har ei oldemor i Norge. Den «norske» småbyen Fergus Falls er senter for eit skuleeventyr som starta med ein sofaprat på eit lærarrom i Bergen.

I jubileumsboka Våg å stå skildrar Asbjørn Ystebø historia bak Danielsen sitt USA-eventyr

FERGUS FALLS: Kva med å starta ei undervisningsbru til USA? Ideen var lansert og flittig debattert i «sofakroken» på Danielsen vidaregåande skule i Bergen seint på 80-talet.

Bakgrunnen for ideen var fleire tiår med politisk interesse for venskap over landegrensene. Verdskrigen og «den kalde krigen» i tiåra etter hadde sett eit slikt internasjonalt arbeid på timeplanen. Handelssamband, diplomati og sameksistens var blant gromorda som vart brukt både i Norge og resten av verda. Det handla om fred og brubygging.

Også i skulen var slikt arbeid viktig. På 70-talet var vidaregåande utdanning etter kvart vorte vanleg, og internasjonalisering hadde meldt seg. Dette handla sjølvsagt om språkkunnskap, men også om å etablera internasjonale kontaktnett.

– Medan konjunkturane på denne tida svinga ned i fleire andre europeiske land, opplevde landet vårt sterk økonomisk vekst med m.a. oljeindustri, arbeidsinnvandring og auka status for Norge i verdssamfunnet, skriv Asbjørn Ystebø i Våg å stå, jubileumsboka i samband med 75-årsjubileet til Danielsen-skulane i 2007.

FRÅ IDE TIL STRATEGI
Det var i denne konteksten ideen om ei utdanningsbru vart lansert. Det hadde i fleire tiår allereie eksistert utveksling av elevar mellom ulike land. Dette skjedde på ideelt grunnlag, og elevane måtte «ta igjen» året dei var ute, når dei kom heim. Tanken nå var ei bru, ei slags filial-ordning der elevane kunne få eit fullverdig undervisningsår i amerikansk regi, men tilpassa norske fagplanar.

– I motsetnad til mang ein «flyge-idé» var denne ideen ikledd ein strategi om korleis eit varig utvekslingsopplegg kunne verkeleggjerast i USA. Vi måtte då ta omsyn til det skolepolitiske landskapet i Norge, Danielsen skole sin ideologiske ståstad og kva vilkår som låg til rette i USA. Dertil måtte vi vurdere kva utdanningsgevinst elevane kunne få, skriv Ystebø, som fortel at problemstillinga ein dag vart formulert slik: «Det høres fantastisk ut, men jeg spør: Er det realistisk?»

ALLTID FULLT HUS: Mang ein elev ved Hillcrest har inntatt eit smakfullt måltid på Cafe Viking, ein liten gåtur frå skulen. Maten som vert servert, overgår interiøret med glans. På veggane heng bilete frå norsk konge- og vikinghistorie.

UT PÅ LEITE-REIS

Våren 1988 fekk skulen positive signal frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet dersom norske fagkrav kunne oppfyllast. Dermed var det tid for å ta ideen eit steg bort frå sofaen og nærare realismen. Etter skuleslutt same våren reiste studieinspektør Arne Mikal Landro og Asbjørn Ystebø til USA med mandat om «å sondera landskapet». Styret vedtok å satse dei naudsynte reise- og opphaldspengane, vel vitande om at dette kunne vere eit bomskot.

Med seg i bagasjen hadde dei denne bestillinga:

* Skolen (skolar) må tilby fagkrets og oppfylle fagkrava som ved vår eigen skole
* Skolen (skolar) må ha og fremje same livssynsfundament som vår eigen skole
* Skolen (skolar) kan fortrinnsvis vere knytt(e) til det norske innvandringsmiljøet i USA.

Fyrste stopp vart Minneapolis og Danielson High Schools of Minneapolis, ein fagleg og sosialt velrenommert «Senior High»-skole med internattilbod.

– Skole- og opphaldspengar var noko høge ved denne skolen, og han hadde heller ikkje eit aktivt livssynsfremjande føremål i tråd med statuttane for vår skole. Eit slikt føremål hadde derimot Bethany School i same byen. Skolen her la sterk vekt på bibel og misjon, men stetta ikkje heilt fagplankrava som låg til grunn for allmennfagleg studieretning i Norge, fortel Ystebø.

BØNNESVAR
Ferda bar etter eit par dagar vidare til Fergus Falls, tre timars moderne biltur nordover frå Minneapolis. Der låg internatskulen Hillcrest Lutheran Academy (HLA), driven av kyrkjesamfunnet Lutheran Brethren, eit samfunn knytt til norsk utvandrarmiljø og haugianismen. Mykje låg til rette, og spenninga var difor stor då dei mest uanmeldt banka på døra til rektor.

Ystebø skildrar møtet på dramatisk vis:
«Vi la fram ærendet vårt. Bill Colbeck lytta interessert og nikka av og til med hovudet. Litt seinare sat vi med Colbeck åleine på kontoret hans.
Vi spurde: «Kan de (Hillcrest) ta inntil fem elevar frå oss i eit slikt opplegg?»
«Yes, we can (Ja, det kan vi)», svara han.
Vi gjekk vidare: «Kan de ta inntil ti?»
Roleg kom svaret: «]a.»
Det same gjentok seg då vi spurde om dei kunne ta inntil 15 elevar på årsbasis.
Deretter spurde vi: «Kan de ta ein heil klasse, 30 elevar?»
Svaret kom akkurat likt: «Yes, we can (Ja, det kan vi)». …

Seinare skulle det vise seg at den morgonen tospannet frå Norge banka på, hadde Colbeck «vore på kne for Gud i bøn om at Gud måtte sende skolen fleire elevar. Det kneip litt for å oppretthalde fullt undervisningstilbod. I hans augo kom bønesvaret ved at vi steig innom og spurde om samarbeid.»

POLITISK KAMMER-SPEL
– Vel heime att innstilte vi overfor rektor og styret ved Danielsen skole på at vi i alle fall kunne starte opp samarbeid med Hillcrest Lutheran Academy, og at første elevgruppa kunne sendast frå skolestart 1989, skriv Ystebø.

Skulen var funnen, puslespelet med fagplanar vart lagt, og snart var stempelet frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet (KUD) på plass. Alt var klart, men dei fyrste åra gjorda høge krav på innsats frå eiga lommebok. Opplegget kvalifiserte nemleg ikkje for støtteordningar i Lånekassen. Dei trong direktiv frå KUD som igjen trong eit stortingsvedtak for å endre forskriftene.

Som så mange gonger var det Jon Lilletun som vart redninga. På den tida var han leiar for Stortingets undervisningskomité.

– I salderingsdebatten våren 1996 vart saka vår lagt i vektskåla frå opposisjonen, og med overvekt på ei røyst, vart endringa vedteken. Skolen si utdanningsbru til USA, som handfast og overtydande verkeleggjorde ideen om internasjonalisering, hadde fatt gjennomslag også for rett til økonomiske tilskots- og lånemidlar i Lånekassen, skriv Ystebø.

– At elevane våre såleis fekk stipend- og lånerettar, vart eit nytt og, for mange, avgjerande vendepunkt. Hittil hadde økonomiske omsyn sperra ute ein del elevar frå å søkje seg inn i USA-klassen.

VELKOMNE: Big Al, som elevane kallar han, er ungdomspastor i Bethel Lutheran Brethren som ligg like ved skulen. Han set stor pris på det norske innslaget.  – Dei er til vesigning for oss og bidreg med stor entusiasme. Fergus Falls er kjent for sine mange kyrkjer, og meir enn 50 kyrkjesamfunn skal vera representert i den lille byen. FOTO: Vilhelm Viksøy

SUKSESS I 30 ÅR
Danielsen vidaregåande skule har også hatt og har framleis samarbeid med andre skular i USA, men i langt mindre omfang. Då er det heller ikkje snakk om ein heil klasse og internatliv. Hillcrestprogrammet er difor eit eige kapittel som no har vart i 30 år. Det er ingen planar om at dette skal bli siste kapittel.

– Utvekslingstilbodet er populært blant elevane og meiningsfullt for tilsette å arbeida med. Det betyr difor mykje for skulen vår, seier Birger Danielsen, dagens rektor ved Danielsen vidaregåande skule.

Han peikar på at året ved Hillcrest betyr mykje, også for den einskilde elev.

 – Elevar som tek del, får oppleva ein anna kultur enn sin eigen, i ein viktig fase i livet. Dette gir moglegheit for inngåande kjennskap, og det gir dermed også moglegheit for ein vidare forståing av eigen kultur. I etterkant kan ein samanlikna dei to kulturane med integritet fordi ein har opplevd noko anna over tid. Dette er verdifullt for den einskilde elev si utvikling, i tillegg til at det er ein verdifull kompetanse i eit samfunnsperspektiv. Elevane reiser langt vekk, får moglegheit til å læra eit nytt språk, samstundes som dei har trygge rammer rundt seg.

SAMHALD: I 30 år har venskapsband vorte knytt mellom elevar frå Danielsen og resten av verda. Her er det årets elevar som tek avskil før heimreis til Norge. FOTO: HLA

 

 

 

 

 

 

 

 

BERGEN: Danielsen videregående skole er i rute. FOTO: PETTER OLSEN

Stabile elevtall for ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Ved KVS-Bygland har 65 søkere har takket ja til elevplass og betalt innmeldingspenger. I år har skolen hatt 44 elever.

− Det er en fin økning, og det er veldig gledelig og positivt. Hvis vi klarer å holde det tallet til høsten, ser det bra ut, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Han forklarer økningen med at de starter med vg3 Naturbruk.

− Vi har fått ni elever til den nye linjen. Det er egne elever som har gått to år hos oss, sier han.

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal melder om 320 søkere som har sagt ja til skoleplass. Skolen har hatt cirka 310 elever i år.

− Vi er godt fornøyd med det tallet. Det er helt som vi har budsjettert med, sier Andersen.

KVS-Lyngdal har søkt om utvidelse på studiespesialisering, men har fått avslag.

− Vi har klaget på avslaget og venter nå på svar på klagen, forteller Andersen.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) ser ut til å få omtrent samme antall elever til neste år som i år.

− Cirka 250 søkere har sagt ja til elevplass. I år har vi hatt 252 elever. Det er veldig stabilt, og vi er godt fornøyd med det. Vi har noen få ledige plasser på 1. klasse. Det er mindre kull, noe vi merker på ungdomsskolen, sier fungerende rektor Jostein Moldsvor ved Framnes kvgs.

På Danielsen vgs er det totalt 315 søkere som har sagt ja til elevplass. På 1. klasse er det en økning på 30 elever sammenlignet med i fjor.

‒ Det ser bra ut for oss, sier studieinspektør Dag Mathiassen.

Danielsen rektor på Danielsen

/2 Kommentarer/i /av

Inspektør Birger Danielsen (38) ved Danielsen videregående skole overtar snart som skolens nye rektor og går dermed i sin fars fotspor.

− Da rektorstillingen ble ledig, tenkte jeg at ville være med og lede skolen videre. Jeg er inspektør i dag, så jeg vet en del om hva det innebærer å lede en skole. Så vil jeg være med på å lage en god kristen skole som møter alle elever på en god måte med en kristen virkelighetsforståelse, sier Birger Danielsen til sambåndet.no.

Overordnet ansvar
Han er gift, har fire barn, bor på Straume og er aktiv i ImF Straume. Siden 2006 har han jobbet på Danielsen videregående skole som lærer og inspektør. Han er i ferd med å fullføre en mastergrad i pedagogisk ledelse ved NLA Høgskolen i Bergen. Fra før av har han studier i sammenlignende politikk, historie, kristendomskunnskap og praktisk pedagogikk.

1. juli blir han ny rektor ved skolen. Nåværende rektor, Bård Hauge, blir samtidig pensjonist.

− Hva er forskjellen på å jobbe som inspektør og som rektor?

− Det skal det bli spennende å finne ut av. Som rektor har du det overordnede ansvaret. Det blir en forskjell.

Godt skoletilbud
− Hva vil du som rektor?

− Jeg skal jobbe sammen med de andre ansatte på skolen. Vi skal samarbeide for at 16-18-åringer har et godt skoletilbud på en kristen skole. Det gjør ikke rektor alene. Vi har et flott skoletilbud for elever som tar studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. Vi har mange motiverte og flinke lærere. Vi må jobbe hver dag for å ta vare på elevene og skaffe oss flere elever.

Visjon
− Hva er din visjon for Danielsen videregående skole?

− Jeg gleder meg til å jobbe med det som er vår visjon: Skolen der unge mennesker blomstrer – i faglig utvikling, i personlig utfoldelse og i møte med Guds kjærlighet. Det gleder jeg meg til som rektor å bidra til, sier Danielsen.

Danielsen videregående skole ble etablert i 1932 av Egill Danielsen, og den eies i dag av Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband. Påtroppende rektor opplever at skolen er i en god situasjon.

− Elevtilgangen er normalt god. Vi har nesten 500 elever, men vi ønsker å ha noen flere enn i dag. Vi har plass til noen flere, sier han.

Familietilknytning
Egill Danielsen som opprettet Danielsen skoler, var Danielsens bestefar, og Lars Johan Danielsen som i en periode var rektor på Danielsen videregående skole, er Danielsens far.

− Det er fint å ha den familietilknytningen. Men jeg har selv valgt å jobbe her, og jeg liker det, fremholder Birger Danielsen.