Innlegg

SKULEBYGG: Rogne/3H, som har vore i bruk av tidlegare Voss vidaregåande skule, er aktuell som bygg for Danielsen på Voss. FOTO: PETTER OLSEN

Massiv motstand på Voss mot friskule

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Trass i oppmodingar frå innbyggjarar avviser Ap/Sp-dominerte Voss herad søknaden om kristen friskule i Voss sentrum.

21. mars skreiv sambåndet.no at Egill Danielsen Stifting (EDS) måtte søkja Utdanningsdirektoratet (Udir) om fornying av godkjenninga av ein ungdomsskule for inntil 90 elevar på Voss. Grunnen er at stiftinga ikkje har fått godkjent noko skulebygg og dermed ikkje har kunne starta opp innan fristen, som er hausten 2022.

Voss herad har rett til å uttala seg om søknaden før Udir gjer endeleg vedtak. I april og mai hadde heile fem ulike organ saka til handsaming, og samtlege vedtak går imot etablering av friskule på Voss.  

Ressursgruppe 

I veke 17 tetta det seg til med handsaming i både utval for levekår (27. april) og formannskapet (28. april). Fredag 22. april tromma ressursgruppa for Danielsen ungdomsskule Voss saman til støttemarkering, der om lag 70 personar stilte opp. Måndag 25. april sendte ressursgruppa eit brev til medlemmene av utval for levekår og formannskapet. Politikarane blir bedne om å «sjå forbi ideologiske forskjellar», og ressursgruppa viser til at fridomen til å velja skule er forankra i menneskerettane. «Gjeld ikkje denne menneskeretten på Voss?», spør dei. 

I si innstilling rådde rådmannen til å seia nei til friskule. Kunnskapsdepartementet peikar på at dersom vertskommunen meiner at etablering av friskule vil ha negative konsekvensar, må det påvisast at desse vil vere langvarige og vesentlege. Ideologiske eller reint politiske fråsegner vil ikkje vera tilstrekkeleg for å avslå søknad om etablering. 

«Kan»

Rådmannen si vurdering er dominert av det modale hjelpeverbet «kan». Om Danielsen får starta opp med 90 elevar i Voss sentrum, utgjer dette 16 prosent av dei om lag 560 ungdomsskuleelevane i heradet. Ungdomstrinnet på Granvin skule, som ligg 26 km frå Voss sentrum, kan reint matematisk bli redusert med fire elevar om Danielsen får etablera seg. Vossestrand skule, som ligg 19 km frå Voss sentrum, kan tilsvarande få sju færre på ungdomstrinnet. Overfylte Voss ungdomsskule – ein av landets største og som rådmannen erkjenner er den Danielsen vil rekruttera flest elevar frå, kan matematisk mista 78 elevar.  

Ressursgruppa viser til at Voss ungdomsskule vil kunne spara penger på å leiga færre brakker. Gruppa har òg funne dokumentasjon på at Voss ungdomsskule har eit høgt fravær – 10 prosent til ei kvar tid – og at skulen scorar lågare på trivsel og motivasjon enn gjennomsnittet for fylket og landet sett under eitt.  

– For ein del av desse elevane kunne eit byte til Danielsen ungdomsskule Voss vore redninga, skriv ressursgruppa. 

Pengar

I avisa Hordaland stadfestar rektor Claus Røynesdal at skulen har eit problem med høgt fråvær. Her kjem det òg fram at foreldrearbeidsutval og samarbeidsutval ved alle skulane i desember i fjor sende eit brev til Voss herad der dei gav uttrykk for bekymring, særleg for situasjonen ved Voss ungdomsskule. 

Rådmannen argumenterer elles med at vertskommunar får eit trekk i rammetilskotet frå staten tilsvarande talet på elevar som går på friskule. Dersom Danielsen hadde hatt 90 elevar i 2022, ville Voss herad fått eit trekk på 9,3 millionar i 2023. Ressursgruppa viser her til at heradet har gode kalkyker for dette, og dei meiner at «dette er ei problemfri tilpassing i dei fleste kommunar som har tilbod om friskular».  

Avslag

Støttemarkering og brev førte ikkje fram. I utval for levekår sette Katrine Matthiessen (H) fram forslag som tok opp i seg synspunkta til ressursgruppa, men fekk berre tre av ni røyster. Det litt spesielle er at Bridget Penny frå Raudt røysta for å seia ja til friskule. Torbjørn Gunnar Tuft-Titlestad (Frp) var vara for Tom Jarle Istad Kristiansen (KrF) og røysta saman med Matthiessen og Penny. 

I formannskapet sette Iril S. Johansen (H) fram ja-framlegget frå utval for leverkår, men alle dei åtte andre (frå Ap, Sp, SV og MDG) var einig med rådmannen. KrF har ikke fast representant i formannskapet. 

Dominans 

I heradsstyret 5. mai var det Hilde Magnusson (Ap) som sette fram rådmannen sitt framlegg, med nokre utvidingar (og endring av omgrepet «friskule» til «privatskule»), på vegner av partigruppene Sp, SV og Ap. Sp (14) og Ap (13) har til saman 63 prosent av representantane i heradsstyret. 32 av dei 43 representantane røysta for å seia nei, medan dei ni frå H, Frp og KrF røysta for at Danielsen skulle få etablera seg. Bridget Penny røysta denne gongen saman med fleirtalet. Det same gjorde Venstre sin eine representant i heradsstyret. 

8. april i år varsla kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at regjeringa vil koma med forslag til lovendringar som vil styrka kommuane sine moglegheiter til å seia nei til nye friskular, men dette vil truleg ikkje få konsekvensar for søknaden frå EDS om fornya godkjenning på Voss.  Men Danielsen er uansett avhengig av å få naudsynte godkjenningar for eit skulebygg i eit herad der motstanden altså er til å ta og føla på.  

Først publisert i Sambåndet nr. 06-07/22, som kom ut 22. juni.

ROGNE: Dette bygget, like ved Voss sjukehus, er det Egill Danielsen Stifting trekkjer fram i den nye søknaden til Utdanningsdirektoratet. FOTO: PETTER OLSEN

Danielsen stussar over sakshandsaming på Voss  

/0 Kommentarer/i , /av

Ei sak om mogleg bygg for Danielsen-skule på Voss, er trekt grunna ordføraren si utsegn i lokalavisa.  

21.mars skreiv sambåndet.no at Egill Danielsen Stifting (EDS) enno ein gong må utsetja oppstart av planlagd friskule i Voss herad. Grunnen er at det ikkje har vore mogleg å få godkjent eit skulebygg.

Heile seks bygg har vore vurdert, og fire av desse har vore brukt av tidlegare Voss vidaregåande skule. Godkjenninga av sjølve skulen krev oppstart innan hausten 2022. Ettersom tida er i ferd med å renna ut, har EDS søkt om fornying av godkjenninga.

Husflidskule 

Eitt av bygga som har vore vurdert, er lokala til tidlegare Voss husflidskule på Seim. 5. januar i år søkte eigaren av bygget heradet om dispensasjon frå den gjeldande reguleringsplanen slik at det kunne drivast skule i bygget. Dispensasjonssøknaden gjaldt for fem år. Eigedommen vart for to år siden omregulert til bustadføremål.  

På vegner av byggeigaren viste firmaet Cardo til at bustadmarknaden på Voss ikkje har gitt grunnlag til å setja i verk bygging av bustader på eigedommen. Eigaren av husflidskulebygget er òg medeigar av tidlegare Voss vidaregåande skule avdeling Rogne – no 4H-skulane på Rogne.

SEIM: Eigedomen der Voss husflidskule tidlegare heldt til, vart for to år siden omregulert til bustadføremål. FOTO: PETTER OLSEN

 

Rogne 

«Eier har tilbudt å stille gamle Voss Husflidskule til disposisjon som midlertidig skole i inntil fem år for Danielsen, og samtidig se hvordan Danielsen ungdomsskole kan innpasses i pågående regulering av 4H-skulane på Rogne», skriv Cardo i dispensasjonssøknaden. Eigedomen på Rogne ligg i nærleiken av Voss sjukehus. 

I e-post datert 12. januar informerer Voss herad om at saka er tildelt sakshandsamar og sendt på lokal uttale i heradet. Saka ville truleg bli handsama på formannskapsmøte 28. april, går det fram av e-posten. 

Skeptisk 

I lokalavisa Hordaland 17. januar blir ordførar Hans-Erik Ringkjøb (Ap) intervjua om dispensasjonssøknaden. Avisa skriv at ordføraren er skeptisk. 

– For det fyrste tenkjer eg at Voss i dag har ein stram bustadmarknad. Det er behov for gode bustadprosjekt, ikkje minst retta mot fyrstegongsetablerarar og tilsvarande grupper. Difor synest eg det er rart om ikkje bustadutviklinga vert prioritert, blir ordføraren sitert på, og Ringkjøb held fram: 

– Elles meiner eg at me alt har ein god ungdomsskule på Voss, og me treng ikkje konkurranse som i verste fall kan skapa vanskar for den gode offentlege ungdomsskulen. Finansieringa skjer som kjent frå same potten, så det blir mindre til den offentlege skulen dersom det blir etablert ein privatskule ved sida av, seier Ringkjøb. 

Trekt 

Som eit resultat av denne utsegna, trekkjer byggeigaren dispensasjonssøknaden i ein e-post datert 4. februar. Det blir med andre ord ikkje noko av den planlagde handsaminga i formannskapsmøtet 28. april. Dette er ei avgjerd som Egill Danielsen Stifting (EDS) var einig i. 

Dagleg leiar i EDS, Asle Ystebø, har merka seg utsegna til ordføraren. 

– Vi opplever det slik at ordføraren uttalte seg så detaljert og prinsipielt om saka før politikarane hadde fått den på bordet, at det ikkje er hensiktsmessig å gå vidare med dispenasjonssøknaden, seier Ystebø til Sambåndet. 

Overfor Sambåndet har ikkje ordføraren nokon kommentar til Asle Ystebø si vurdering. – Eg held fast på at eg er skeptisk til ei endring vekk fra bustadområde, seier Hans-Erik Ringkjøb.  

Dialog 

Men EDS har ikkje gitt opp å starta friskule på Voss. I søknaden til Utdanningsdirektoratet om fornying av godkjenninga til å starta ungdomsskule, er det bygget på Rogne som blir trekt fram.  

– Vi har dialog med eigedomsforvaltarar på Voss, og fleire av dei bygga som har vore vurderte til no, kan framleis bli aktuelle, seier Asle Ystebø.   

VOSS: Statsforvalteren i Vestland og Utdanningsdirektoratet har sagt nei til å godkjenne dette bygget som lokale for Danielsen ungdomsskole Voss. FOTO: KNUT KVAMME

Danielsen må utsette skolestart på Voss

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir likevel ikke skoledrift i dette bygget i Brynaskogen på Voss, og oppstart av Danielsen ungdomsskole Voss må dermed utsettes med ett år.

Bakgrunnen er at Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har fått endelig avslag på søknad om godkjenning av skoleanlegg i bygget som fra 1992 til 2016 var i bruk som offentlig skole. 

– Vi vil nå lete etter andre lokaler i Voss herad og har til hensikt å starte skoledrift høsten 2022, sier prosjektleder Ingrid Kvam Steinshamn i EDS til sambåndet.no

Foreldre-initiativ

Sambåndet omtalte saken første gang i september 2019. Initiativet til å etablere kristen friskole på Voss kom fra en foreldregruppe som representerte tre ulike kristne forsamlinger. I søknaden til Utdanningsdirektoratet (Udir) kom det fram at 40 familier med barn i grunnskolealder hadde ønske om at barna deres skulle gå på en kristen friskole på Voss. 

I februarnummeret i 2020 kunne Sambåndet fortelle at Udir hadde godkjent en skole for inntil 90 elever på 8. til 10. årstrinn. Godkjenningen gjelder i tre år fra og med skoleåret 2020/21. Høsten 2022 er dermed seneste oppstartsmulighet innenfor den gjeldende godkjenningen. Udir mente at Voss herad, som nå også består av Granvin, måtte kunne håndtere tapet av inntil 90 elever i den offentlige skolen.

21. februar 2020 ble det kjent at det er de tidligere lokalene til offentlige Voss vidaregåande skule, i Brynaskogen i underkant av tre kilometer fra sentrum, som var aktuelle for skoledriften. EDS hadde også vært i samtaler med andre aktører. Ettersom Voss herad krevde omregulering av eiendommen, måtte skolestarten utsettes til høsten 2021. Nå blir det altså enda en utsettelse.

Avslag

11. januar i år søkte EDS om godkjenning av skoleanlegg i lokalene på Brynaskogen. Statsforvaltaren i Vestland (tidligere Fylkesmannen) avslo søknaden fordi de mente at kravet om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse ikke var oppfylt.

EDS viste til at det ikke ble gitt ferdigattest for bygg eldre enn 1. januar 1998. I stedet la stiftelsen fram godkjenning fra kommunelegen etter lov om miljørettet helsevern, samt branntilsynsrapport, oppdatert tilstandsrapport og takstrapport. EDS viste også til et dispensasjonsvedtak fra 1992 som hjemler omdisponering fra industri til offentlig formål som eksempelvis skole. Dispensasjonen er ikke avgrenset i tid.  

«Ueigna»

Statsforvalteren opprettholdt likevel avslaget. EDS klaget vedtaket inn for Udir, som 5. mai opprettholdt vedtaket fra Statsforvalteren. I vedtaket fra Udir vises det blant annet til en e-postdialog datert 28. april mellom Udir og Voss herad. Her skriver kommunalsjef Torbjørg Austrud i Voss herad at «planavdelinga i heradet har vurdert lokaliseringa av skulen som ueigna (…) og gitt Danielsen tilbakemelding» om dette i et skriv av 6. mai 2020. Voss herad mener at dispensasjonen til yrkesskole fra 1992 ikke innebærer at det er godkjent for bruk til ungdomsskole nå. Dette selv om plan- og bygningsloven, ifølge EDS, ikke skiller på type skole.

Udir legger vurderingen fra Voss herad til grunn når direktoratet fastholder avslaget fra Statsforvaltaren i Vestland.

Vedtaket fra Udir er endelig, og EDS velger å forholde seg til dette ved å legge planen om skoledrift i Brynaskogen død.   

FRISKOLEPIONÉR: Ingrid Kvam Steinshamn skal ha permisjon for å jobbe som prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse. Foto: Ragnhild V. Espelund (Radio Sunnmøre).

Friskolepionér skal utvikle Danielsen-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

Ingrid Kvam Steinshamn tar permisjon fra stillingen som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskole Skodje for å bistå Danielsen-skolene.

‒ Når jeg først skulle vurdere å gjøre noe annet, så er det skoleutvikling og muligheten til å bistå friskolene som engasjerer meg, sier Ingrid Kvam Steinshamn til Sambåndet.

Slik forklarer hun hvorfor hun går ut i to års permisjon som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje for å bli prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

‒ Denne stillingen som jeg har fått tilbud om her, har oppgaver jeg kjenner godt til og som jeg opplever som meningsfulle og spennende. Det var rett og slett et tilbud som var vanskelig å takke nei til, fortsetter Kvam Steinshamn.

Bistand
Som prosjekt- og skoleutvikler skal hun bistå skolene i ulike utviklingsprosjekt og driftsspørsmål som involverer eier og i deres arbeid med evaluering av egen virksomhet, administrative oppgaver knyttet til EDS sine satsinger og prosjekter, prosjektledelse for nye skoler, herunder skolen på Voss, og profileringsarbeid for Danielsen-skolene.

Kvam Steinshamn er gift og mor til tre barn, og hun har lærerutdanning (allmennlærer) fra NLA Høgskolen og master i pedagogisk ledelse. Møre Barne- og Ungdomsskole har hun ledet siden starten, og hun kjenner godt til Egill Danielsen Stiftelse. I oppstartsårene til Danielsen Ungdomsskule Osterøy var hun lærer og inspektør og hun jobbet som prosjektleder for Danielsen Ungdomsskule Frekhaug.

Samarbeid
‒ Hva vil du som skoleutvikler?

‒ Jeg vil bistå skolene med utviklingsprosjekt, driftsspørsmål og evaluering av egen virksomhet. Sammen med dyktige skoleledere på de åtte Danielsen-skolene, og sammen med et sterkt stiftelses-team, ønsker jeg at vi kan få fortsette med å bygge gode kristne friskoler på Vestlandet. Danielsen-skolene har et velfortjent godt rykte og har holdt dette reelt over mange tiår. Dette er en ferskvare som vi sammen kan få til med dyktige lærere som brenner for elevens læring og samtidig vil og kan formidle troen gjennom skolehverdagen. 

‒ Hva vil du legge vekt på som skoleutvikler?

‒ Å samarbeide godt med teamet i EDS, og ikke minst med skolelederne og lederteamene på den enkelte skole. Det er en stor styrke for en skoleledelse å få stå sammen med andre, både i tøffe tak og i de store seirene.

Godt rykte
‒ Hvordan vurderer du situasjonen på Danielsen-skolene med tanke på skoleutvikling?

‒ Jeg ser på det som et godt tegn, og en god situasjonsbeskrivelse, at Danielsen-skolene utvider med stadig flere skoler, samtidig som de kan ta godt vare på de som er etablert. Ryktet om kvaliteten på Danielsen-skolene har nådd vossingen, og dette er et viktig poeng i debatten lokalt om hva en vil med en ny friskole på Voss.

Pendling
Siden de fleste Danielsen-skolene er i Bergensområdet og lenger sør, vil den nye jobben innebære en del pendling til Bergen for Kvam Steinshamn.

‒ Det er noe som er krevende, men også mulig for familien vår å gjennomføre. I tillegg har jeg størsteparten av min familie i Bergen og vil da få en unik mulighet til å få se dem mer enn jeg har gjort de siste sju årene vi har bodd på Sunnmøre. Det ser jeg veldig fram til.

Vanskelig
‒ Hvordan blir det å ta permisjon fra jobben som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje?

‒ Det blir nok noe av det vanskeligste jeg har gjort i min yrkeskarriere. Det var krevende å reise fra Danielsen Ungdomsskule Osterøy i sin tid, og det er en skole som fremdeles har en ekstra plass i hjertet mitt. Jeg er overbevist om at det vil bli minst like krevende å ikke leve i rektorhverdagen på Møre Skodje, for det er virkelig en fantastisk flott plass å være, sier Ingrid Kvam Steinshamn.

SENTRALT: Danielsen videregående skole held til i Bergen sentrum. Foto: ImF Media arkiv

Rektor blir «åndeleg leiar»

/0 Kommentarer/i , /av

Rektorane ved Danielsen-skulane får det no svart på kvitt i instruksen sin at dei ikkje berre er administrativ leiar for skulen.

– Dei kristne friskulane har eit dobbelt mandat – det skulefaglege og det som har med det kristne livet å gjera. Det er naudsynt å plassera ansvaret for at det er kvalitet over begge disse felta, seier formann for Rådet for Egill Danielsen Stiftelse (EDS), Erik Furnes, til Sambåndet.

Kristus kjent
Ny og felles rektorinstruks blei vedteken i alle skulestyra 16. januar i år. Her står det først generelt at rektor er «daglig leder» for skulen med tilvising til friskulelova. I paragraf to er det utdjupa med at rektor er åndeleg og pedagogisk leiar og har ansvar for dagleg økonomisk, juridisk og administrativ leiing.

At rektor er åndeleg leiar for skulen er i paragraf to forklart slik: «Det betyr at rektor har ansvar for at hele skolens virksomhet preges av den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen som er beskrevet i skolens basisdokumenter, slik at skolens verdigrunnlag blir formidlet med troverdighet, relevans og respekt for eleven. Rektor skal være en drivkraft for at Kristus skal bli gjort kjent for elevene så han (Kristus, red.anm.) kan bli trodd og etterfulgt, og for at bibel, bønn og andakt skal ha en sentral plass i skolehverdagen.»

Tolking
Sambåndet kjenner til at det har vore stilt spørsmål ved formuleringa «åndeleg leiar» med tanke på om skulane fortsatt kan ha kvinneleg rektor.

– I Rådet har vi aldri meint at denne formuleringa skal vera eit hinder for kvinneleg rektor. Det er meint som ei positiv framheving av det kristne arbeidet ved skulene – at det ikkje skal overlatast til nokon i staben som måtte ha spesiell interesse for det, svarar Erik Furnes.

– Nokon vil også kunne tolka «åndeleg leiar» som det å ha eit lære- og tilsynsansvar, som etter eigarorganisasjonene sitt syn utelukkar kvinner. Kva seier du til det?

– Det har aldri vore snakk om eit slikt ansvar for rektor. I den grad slike spørsmål kjem opp, tar skuleleiinga kontakt med eigarorganisasjonene. Ein friskule er inga forsamling, understrekar Furnes.

Unntak
I saksframlegget til skulestyra viser dagleg leiar i EDS blant anna til saka for eit år sidan ved Normisjon-eigde Gjennestad videregående skole i Sandefjord. Her sa rektor opp stillinga fordi han ville gifta seg med ein mann og dermed vurderte at han kom i strid med verdidokumentet til eigaren. Dette blei tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillinga som «reint administrativ» og sa at det då ikkje kunne gjerast unntak frå likestillings- og diskrimineringslova.

No blir det altså gjort klart at i Danielsen-skulane er rektorstillinga langt meir enn «reint administrativ».

– I Rådet har vi ikkje snakka konkret om Gjennestad-saka i samband med instruksen. Men på generelt grunnlag kan eg seia at mellom anna Gjennestad-saka gir aukt medvit om at det som tidlegare har vore sjølvsagt, også eksplisitt må understrekast i instruksen. Vi ser at vi er nøydt til å vera tydelegare, og det er rom for dette i likestillings- og diskrimineringslova, seier Erik Furnes.

Redaksjonen gjer for ordens skuld merksam på at Petter Olsen er 1. varamann til styret for to av Danielsen-skulane.

Asle Ystebø skal lede Danielsen-skolene

/0 Kommentarer/i /av

SAKEN ER UTVIDET Når Asle Ystebø neste år tiltrer som daglig leder for Egill Danielsen Stiftelse (EDS), har han gått gradene fra elev, via vaktmesterassistent til lærer og rektor.

Pressemeldingen kom kl. 12 i formiddag. Asle Ystebø (40) er i dag rektor ved Danielsen Intensivgymnas. Når han starter i den nye jobben 1. mars neste år, overtar han for Bernhard Belt, som har tittelen administrasjonsleder i EDS. Belt går av med pensjon.

Gått gradene

– Dette blir veldig spennende. Det har vært et stort privilegium å være både elev, lærer og rektor på Danielsen skoler, sier Ystebø til sambåndet.no.

Den påtroppende daglige lederen var elev ved Danielsen ungdomsskole og Danielsen videregående skole i Bergen.

– Min første jobb hadde jeg som vaktmesterassistent mens jeg var elev på videregående, forteller Ystebø.

I 1997 startet han som lærer på Danielsen Intensivgymnas, der han ble rektor i 2008.

– Jeg går fra en fantastisk jobb til en annen veldig spennende jobb. Den er heldig som får overta jobben jeg har i dag på Intensivgymnaset, sier Ystebø.

Åtte skoler

I alt er det nå åtte skoler som er knyttet til Egill Danielsen Stiftelse, hvorav fire er startet de siste fem årene. Etter denne ekspansjonen ønsker styret for stiftelsen å styrke skolenes eierledd, framgår det av pressemeldingen. Dette både for å sikre best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i skolene, og for å kunne legge enda større kraft i arbeidet med kvalitetsutvikling.

– Den nye daglige lederen får derfor et tydelig ansvar for å følge opp skolene. Han vil blant annet ha jevnlige utviklingssamtaler med rektorene og bidra til felles strategiutvikling, uttaler admnistrasjonsleder Bernhard Belt på vegne av EDS.

Det virkelige liv

Asle Ystebø er ikke redd for at han skal bli miste kontakten med «det virkelige livet i klasserommet», som han uttrykker det.

– Alt handler om det som skjer i møtet mellom elev og lærer, påpeker han.

Han finner det ikke naturlig å komme med noen programerklæring, for han viser til at stillingen som daglig leder er veldig samarbeidsrettet.

– Jeg skal jobbe med fellesskapet av rektorer og skoleledere for øvrig. Noen grep skal vi gjøre sammen på alle skolene, og noen grep skal gjøres på enkeltskoler, der det blir min oppgave å støtte, sier Asle Ystebø.

Styreleder for Egill Danielsen Stiftelse, Ingebrigt S. Sørfonn, uttrykker i pressemeldingen stor glede over at Ystebø, med sin lange ledererfaring og solide forankring i den kristne friskolebevegelsen, har takket ja til å gå inn i stillingen.