Innlegg

ImF med veileder for smittevern

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Denne helgen kan bedehus og forsamlinger åpne for møter og gudstjenester for maks 50 personer. Fra 15. juni åpnes det for arrangement for opptil 200 personer.

Onsdag 6. mai kom ImF med smittevernveileder i forbindelse med at kirker og bedehus åpnes for møter, gudstjenester og barne- og ungdomsarbeid denne helgen. Veilederen tar utgangspunkt i Norges Kristne Råds smittevernveileder. Det åpnes for samlinger for maks 50 personer i første omgang.

 Ledere
– Vi vil gjøre det vi kan for at det skal la seg gjennomføre å samles. Den største utfordringen er om vi har nok antall ledere for barnesamlinger og hvilket ansvar de skal ha med tanke på smittevernreglene, sier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung peker på den samme utfordringen med å starte opp barnearbeid igjen.

– Det er lov å ha samlinger, men en må vurdere om man har nok ressurser og voksne som skal til. Vi må også dele lokalene inn i soner, sier Evensen.

Han fremholder at det er forskjell på barnearbeid og ungdomsarbeid.

– Det er lettere å få til samlinger for ungdomsarbeidet. Vi er positive til at vi kan møtes, men en må være bevisst på om man har ressurser til det. Hvis ikke, må en vente med å starte. Det er helt legitimt å vente.

Usikker
– Hva gjør man hvis man er usikker på om man har nok ressurser til å gjennomføre en samling?

– Man må først ha lest gjennom veiledningen før man begynne opp igjen. Hvis man er i tvil om man har nok folk og ressurser, kan man ta kontakt med ImF sentralt, kretsen eller bedehusstyret. Man kan også kontakte kommunelegen.

Leir
– I veilederen har dere med et punkt om leir for barn og unge. Hvordan ser du for deg muligheten til å arrangere leir?

– Jeg tror ikke det er realistisk med leir ennå. Man må holde avstand også når man har aktiviteter, og man må unngå å ta på gjenstander eller flater. På leir er det gjerne unge ledere. Det spørs om det er trygt og ansvarlig at de får ansvar for at retningslinjene følges, sier Evensen.

Han føyer til at går an å arrangere bo-hjemme-leir der det ligger til rette for det.

– Vi har bedt kretsene ta kontakt med kommunelege eller tilsvarende slik at vedkommende kan uttale seg.

Ansvarlig
I veilederen presiseres det at den lokale møtearrangøren selv er ansvarlig for å vurdere om tilfredsstillende grunnleggende krav til smittevern er oppfylt før, under og i etterkant av et møte. De viktigste rådene i veilederen er:

    • syke personer skal ikke delta på møter eller arrangementer
    • god hygiene, god avstand og minst mulig kontakt mellom personer
    • minst mulig felles bruk og berøring av inventar og utstyr.

For barn og unge gjelder det at det er nok voksne til stede.

20 personer

Når det gjelder smågrupper som samles privat hjemme, anbefaler veilederen at man kan samles maks fem personer med minst én meters avstand. På regjeringens presskonferanse torsdag 7. mai er antall personer som kan samles hjemme, oppjustert til 20. I skrivende stund har ImF ikke fått oppdatert veilederen med tanke på smågrupper.

Bibelcampen
Etter 15. juni åpnes det opp for arrangementer for opptil 200 personer. Hvordan det blir med Lyngdal Bibelcamp i sommer, er fortsatt usikkert, men Furnes tror at Bibelcampen kan gjennomføres, i og med de nye lettelsene i koronatiltakene.

– Vi må ha mange og store nok rom og kanskje finne alternative aktiviteter. Rent praktisk blir det avgrenset hvem som kan være med. Vi prøver å finne ut av hva som er lov og bra nok med tanke på smittevernreglene, sier Erik Furnes. Sambåndet kommer tilbake med mer om dette.

Erik Furnes nordisk formann

/0 Kommentarer/i /av

Forholdet til folkekirken og trosopplæring er aktuelle saker for den nye formannen i Nordisk Indremisjonsråd.

Nordisk Indremisjonsråd er et nettverk av indremisjonsorganisasjoner i Norden. Nettverket har årsmøte hvert tredje år med valg av styre og drøfting av aktuelle spørsmål – og ulike medarbeidersamlinger mellom årsmøtene. På siste årsmøte ble generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) valgt til ny formann for nettverket for de neste tre årene.

Les også: Møtte nordiske kolleger

Samtale og dele
− Som formann leder du styremøtene. Arbeidet går på samtale og dele med hverandre og gi hverandre tips og orientering om hva som skjer av positive tiltak i de forskjellige nordiske landene. Vi møtes et par ganger i året. Det er ikke snakk om det store vervet. Det handler om å lede styret og ta opp aktuelle spørsmål, sier Furnes til Sambåndet.

Aktuelle spørsmål
− Hva slags aktuelle spørsmål er viktig for Nordisk Indremisjonsråd fremover?

− Et kontinuerlig spørsmål er at alle de nordiske landene forholder seg til en dominerende folkekirke og det å finne positive strategiske måter å arbeide på. Et annet aktuelt spørsmål vil være trosopplæringen i våre land, sier Furnes.

I 2014 sendte Nordisk Indremisjonsråd ut en appell om forfulgte kristne som skapte oppmerksomhet i kristenpressen. Sambåndet.no innhentet kommentar fra utenriksminister Børge Brende.

– Viser at kristendommen taper terreng

/1 Comment/i /av

At et tidligere bedehus tas i bruk som moske, er ifølge bedehushistoriker et signal om at kristendommen er på vikende front i Norge.

BERGEN: – Jeg har ikke full oversikt, men så vidt jeg vet, er det første gang et tidligere bedehus blir brukt som moske, sier tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktør Johannes Kleppa til Sambåndet.

Han snakker om gamle Hop bedehus på Hop i Bergen (se kart). Det er igjen blitt et bønnens hus, men det bes til Allah i stedet for til Gud.

Hop bedehus stod ferdig i 1914, et gult trehus i Nesttunvegen. Da var det ganske sentralt lokalisert ettersom jernbanen stoppet her. I 1973 ble det bygd et stort bedehus, snaue tre kilometer lenger sør på Nesttun. Bedehuset på Hop ble avviklet og solgt to år senere.

Moske
– På 1970-tallet var det svært få bedehus som ble lagt ned. De som ble det, ble det på grunn av at man bygde nye bedehus og aktiviteten ble flyttet dit. Etter 2000 har vi opplevd at mange bedehus blir lagt ned eller solgt av ulike grunner, blant annet fordi folk flytter og det er få igjen i bygda, og det er få kristne, forteller Kleppa.

I flere tiår har bedehuset på Hop vært brukt som næringslokale. Nå har Bergen muslimske forening kjøpt huset for 4,2 millioner kroner, skriver bt.no. Foreningen har 400 medlemmer, og majoriteten er tyrkisk. Det er også imamen Adem Gûven. Han og noen andre menn er i sving med å pusse opp huset på dugnad. De har begynt å bruke andre etasje som moské, men Gûven regner med at den formelle åpningen blir neste år en gang.

– Det er et gammelt bygg og mye å gjøre, sier Gûven.

– Det er bra at det igjen blir et gudshus. Men det blir ikke bare et bønnens hus, men også et kultur- og aktivitetshus, fortsetter han.

Knyter seg i magen
En ringerunde Sambåndet hadde til Indremisjonens (ImF) kretsledere i fjor, viste at cirka 70 bedehus er blitt solgt eller avviklet rundt om i organisasjonens kretser de siste 15 årene. Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon forklarte utviklingen med sentralisering, fraflytting, nye kommunikasjonsformer og at bedehusbevegelsen ikke står like sterkt. Vårt Land viser til at man på finn.no kan finne bedehus eller ombygde bedehus til salgs flere steder i landet.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF ønsker å ta følelsene rundt det som skjer, på alvor.

– Følelsesmessig er det en rar opplevelse. Jeg må innrømme at det knyter seg i magen å høre at et tidligere bedehus blir bygd om til et gudshus for en annen religion. Jeg ser ikke noen glede i at noe annet enn troen på Jesus skal fylle et gudshus. Men vi har et bedehus på Nesttun og er glad for det, sier han.

Liten forsamling
Hans Mikalsen har vært kretssekretær i ImF Midthordland og formann i Nesttun bedehus i mange år og er ansvarlig redaktør i Fana Radio. Han har ikke vært aktiv på Hop bedehus, men han husker da det var et bedehus.

– Jeg var med i Nesttun musikklag, og i løpet av 1960-tallet sang vi to ganger på Hop bedehus. Det var en liten forsamling og en liten flokk som gikk der, og det var ikke mye aktivitet, men det hadde vært søndagsskole der tidligere, forteller Mikalsen.

– Hva tenker du om at et tidligere bedehus igjen blir brukt til bønn, men nå av muslimer?

– Det synes jeg ikke noe om, er Mikalsens korte svar.

Ikke den samme Gud
Kleppa er klar på at det ikke er den samme Gud kristne og muslimer ber til.

– En moské er et anti-kristelig bedehus. Vi har religionsfrihet, og muslimer kan like godt samles i tidligere Hop bedehus som i et annet hus. Det er ikke huset som er poenget, men gudstroen, sier Kleppa.

Han tror det forteller om situasjonen i Norge i dag.

– Det at aktiviteten går ned og folk ikke kommer på bedehuset, og at det blir flere moskeer og folk samles i moskeene, forteller noe om den åndelige situasjonen i landet. Det forteller at kristendommen taper terreng, og at andre religioner er på vei inn. Det taler veldig sterkt når islam, den mest antikristelige religionen, overtar bedehus, utdyper Kleppa.

Utfordring til kristne
Erik Furnes ser på det som en utfordring til kristne:

– Vi kristne må innse at andre religioner overtar våre gudshus. Nå skal vi ha respekt for andres tro og samtidig lære å ta andres og vår egen tro på alvor. Når det gjelder bedehus som blir avviklet, må vi se på det som et hus og ikke noe mer. Så får vi fokusere på bedehusene vi har, sier han.

Familie & Medier overtar omGud.net

/0 Kommentarer/i /av

Nå får Familie & Medier en ny plattform å jobbe på. – En styrket satsing på mediemisjon, sier daglig leder Jarle Haugland til Sambåndet.

Den 2. mars i år vedtok styret i Familie & Medier (F&M) at administrasjonen skulle sende en formell søknad til Indremisjonsforbundet (ImF) om å overta arbeidet med omGud.net. Samtidig arbeider F&M med å opprette et kompetansesenter for nettevangelisering med Jesus.net-konseptet som kjernevirksomhet.

Mediemisjon.
– Dette arbeidet passer som hånd i hanske med vår styrkede satsing på mediemisjon i Norge. F&M ønsker å samle kristen-Norge til et fornyet, felles arbeid for å nå mennesker med evangeliet gjennom mediene, sier Haugland.

Han tror Jesus.net-konseptet, som inkluderer omGud.net, mystory.me og hvorforjesus.no, er et glimrende verktøy for å lede mennesker fra å være «online søkende» til å bli «offline disipler».

Spennende plattform.
– Hva betyr denne overtakelsen for F&M?

– For oss betyr det at vi har fått en spennende plattform å jobbe videre med, for å nå mennesker i Norge med evangeliet. Nesten alle i landet har bredbånd, smarttelefon og er på sosiale medier, og vi ønsker å fylle Facebook med håp, Instagram med nåde og gi mennesker der et møte med Jesus.

Haugland forsikrer at denne overtakelsen ikke betyr at F&M slutter med dialogen med mediene, som de har hatt i mange år.

– Vi kommer fortsatt til å ha kontakt med NRK og andre medier, men samtidig vil vi i fremtiden bli en mer aktiv aktør som bidrar til at kristne medieaktører styrkes i sitt arbeid med å nå ut med evangeliet til nye mennesker, sier han.

Lite drivstoff
ImF mister nå en av sine «merkevarer», men generalsekretær Erik Furnes understreker at F&Ms overtakelse av omGud.net ikke betyr at ImF reduserer sin støtte til arbeidet.

– Vi forplikter oss til å bruke like mye penger som før, og vi håper at denne satsingen også skal spre seg til andre organisasjoner og kirkesamfunn i minst like stor grad. Givere og forbedere til ImFs arbeid skal vite at vi fremdeles vil ha et sterkt søkelys på evangelisering på nett, sier Furnes.

– Hvorfor «gir» ImF «fra seg» omGud.net?

– Problemet vårt har vært at vi ikke har nok ressurser til å profilere det. For å bruke et bilde: Vi har en kjempegod bil, men vi har sørgelig lite drivstoff til å bruke den. Ved at ImF har stått litt alene bak konseptet, har vi heller ikke fått engasjert kristne fra andre sammenhenger til å støtte denne form for evangelisering. Ved å gi dette over til F&M håper vi at satsingen skal favne bredere, forklarer Furnes.

Utfordrer kristen-Norge
Jarle Haugland ønsker å fremholde at ImF har gjort en god jobb med omGud.net.

– Men nå var vi enige om at vi kunne bidra til å gi det en bredere plattform som kunne samle større deler av kristen-Norge. Det betyr dermed også at vi kan styrke dette arbeidet, utruste flere e-coacher, få flere kurs, nå lengre ut med målrettet annonsering i sosiale medier og engasjere flere kristne og menigheter til å dele sitt vitnesbyrd på mystory.me, sier han.

– Hva med deres ressurser for å videreutvikle omGud.net?

– Vi er utrolig takknemlig for at ImF vil gå inn med et betydelig pengebeløp, og vi kommer også til å utfordre flere organisasjoner til å følge deres eksempel. Vi utfordrer også våre medlemmer og givere til å bli med på dette og har stor tro på at kristen-Norge vil respondere positivt og bli med på dette felles arbeidet for å nå mennesker med evangeliet på nett. Så tror vi også at dette arbeidet er villet av Gud, og da er vi også trygg på at pengene vil komme, sier den daglige lederen i Familie & Medier.

ImF er en av om lag 30 eiere av Familie & Medier.

Flere innmeldinger i trossamfunn

/0 Kommentarer/i /av

13 personer har meldt seg inn i ImF Trossamfunn siden 11. april da Kirkemøtet stemte over vigselssaken.

På NLMs generalforsamling i fjor sommer ble det vedtatt at det skal opprettes et trossamfunn i regi av NLM. Samme dag som Kirkemøtet vedtok vigselsliturgi for likekjønnede par, hadde nettsidene til NLMs trossamfunn 236 besøkende. Det er det høyeste tallet siden lanseringen av disse sidene, som vanligvis har opp mot 30 besøkende daglig, skriver Utsyn.no.

Også Indremisjonsforbundet har et eget trossamfunn, ImF Trossamfunn som ble opprettet i 2009. Siden 11. april, da Kirkemøtet stemte over vigselssaken, har det kommet inn 13 innmeldinger til ImF Trossamfunn. Per i dag har ImF Trossamfunn totalt 487 medlemmer.

Økende innmelding
– Sammenlignet med snittet av årlige innmeldingstall de siste årene, registrerer vi i alle fall en økende innmelding de siste månedene, og dette er naturlig med tanke på det som har skjedd i høstens Bispemøte. Så får de neste ukene vise om Kirkemøtets vedtak får merkbare utslag for vårt trossamfunn, men det er for tidlig å si noe bestemt om det, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

– Hva betyr tallene for ImF og ImF Trossamfunn?

– Jo høyere medlemstall ImF Trossamfunn får, jo mer vil mer vil det selvsagt bety som faktor i det totale kirkebildet, men det påvirker ikke det fokus og arbeid som ImF uansett skal ha som misjonsorganisasjon i sitt daglige arbeide, svarer Furnes.

– Vi fortsetter vårt arbeid for å engasjere alt vårt misjonsfolk til å vinne mennesker i Norge for Jesus Kristus, legger han til.

Ikke overrasket
NLM Norges administrasjon melder om flere henvendelser rundt det praktiske med å være medlem i trossamfunnet.

– Det er ikke overraskende at vedtaket i Kirkemøtet skaper interesse for trossamfunnet, sier styreleder Ole Kristian Sameien i NLM trossamfunn til Utsyn.

Onsdag 13. april var det kommet inn til sammen syv inneldinger etter Kirkemøtets vedtak to dager tidligere.

– Jeg blir ikke overrasket om flere velger å melde seg inn nå, sier Sameien.

– I samtaler med folk, har jeg hatt inntrykk av at en del har villet vente og se på utviklingen i Den norske kirke. Det har jeg stor forståelse for, og jeg tror det tar en stund før vi eventuelt kan se resultatene av mandagens vedtak i form av innmeldinger, sier han.

Rundt 250 medlemmer
Det er nemlig en prosess å melde seg ut av et trossamfunn og inn i et annet. Dokumentasjon på utmeldelse av et trossamfunn må foreligge før en kan melde seg inn i et nytt. Per i dag er det rundt 250 medlemmer i NLM trossamfunn.

– Styret har hatt en bevisst holdning om at folk ikke skal oppfatte profileringen av trossamfunnet som aggressiv. Misjonsfolket skal ha frihet i spørsmålet om trossamfunnstilhørighet. Vi skal ikke gjemme bort trossamfunnet heller, forklarer Sameien.

I disse dager sendes ut en informasjonsbrosjyre om NLM trossamfunn. KPK                             

Vurderer om leirsteder kan huse asylsøkere

/0 Kommentarer/i /av

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet har spurt de til tilknyttede kretsene om leirstedene har kapasitet til å la asylsøkere overnatte.

Furnes har sendt mail til kretsene for å høre om de kan stille leirsteder til disposisjon for overnatting for asylsøkere.

− Da jeg så at UDI hadde tatt kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), tenkte jeg at det kunne være greit å ha tenkt gjennom problemstillingen dersom spørsmålet også skulle komme til ImF. ImF sentralt har ingen leirsteder, så en slik epost er den måten vi må arbeide på, forklarer Furnes.

Også ledelsen i Normisjon har gått ut med en slik oppfordring: – Vi bestemte oss i forrige uke for å gå ut med en anmodning til alle våre regioner om å se på muligheten for å stille leirsteder og eventuelle egnede bedehus til disposisjon, forteller medie- og markedsleder Ole Martin Rudstaden til Kristelig Pressekontor (KPK).

NLM driver allerede et asylmottak på Ormseter utenfor Hamar, som har fått et spørsmål fra UDI om det kan tilby flere plasser, noe som NLM ifølge generalsekretær Øyvind Åsland vil svare positivt på, les mer her.

Sak på neste styremøte
− Vi vurderer saken og har ikke mer informasjon akkurat nå, sier daglig leder i Indremisjonssamskipnaden, Marit Ådnanes til sambåndet.no.

Både ImF Sør og Sunnmøre Indremisjon vil ta opp saken på neste styremøte.

− Hvis det er ønskelig at vi skal leie ut, vil vi vurdere det. Vi er positiv til å hjelpe, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

− Jeg synes det er rett av generalsekretæren å sende oss et slikt brev. Det får oss alle til å tenke i forkant av det som kan komme, lyder kommentaren fra kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon.

Han understreker at bosetting av flyktninger er et ansvar som norske myndigheter har.

− Skulle spørsmålet komme fra dem om hjelp, må vi «alle» vurdere hva vi kan gjøre, sier Halsne.

Usikker på kapasiteten
Også kretsleder Hans Kåre Algrøy i Midthordland Indremisjon er positiv til å stille kretsens leirsteder til disposisjon for flyktninger, men han er usikker på kapasiteten.

− Høstens program er lagt og fullbooket, og det gjelder også de aller fleste helger frem til sommeren 2016. Det kan være dager innimellom som er ledige, men det vil sikkert være til liten nytte. Så hvis vi skal få til innkvartering av flyktninger, må noe av programmet avlyses. Dette er en sak som styret må ta stilling til, sier Algrøy.

Ikke aktuelt
For Nordmøre og Romsdal Indremisjon og Nordhordland Indremisjon er det ikke aktuelt å tilby innkvartering til flyktninger.

− Jeg vurderer det slik, uten at det er drøftet med kretsstyret, at Visthus ikke er aktuell, da det vinterstenges i slutten av oktober, og driften av Frænabu er fullbooket til langt ut på neste høst. Så for oss er dette ikke aktuelt pr dags dato, forteller kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon gir samme begrunnelse for hvorfor det ikke er aktuelt å tilby innkvartering for flyktninger.

− Raknestunet er stort sett fullt hver eneste helg pluss en del i ukene, både av egne leirer og utleie til andre. Så for oss er det av den grunn ikke aktuelt å leie ut til dette formålet, sier Hetlebakke.

– Stor aktivitet
Erik Furnes kommenterer den foreløpige tilbakemeldingen fra kretsene slik:

− Jeg tror våre kretsledere ville svare positivt på å bruke også leirsteder til å hjelpe mennesker i nød dersom det var praktisk mulig. Svarene gir uttrykk for at det er gledelig stor aktivitet på leirstedene våre av den art som de er bygget for, nemlig kristent arbeid for barn og unge.

UDI ser mot Østlandet

UDI har tidligere gitt uttrykk for at de av praktiske årsaker primært ønsker overnattingssteder som ligger innenfor tre timers kjøring fra Oslo, og som kan ta imot større grupper på 40-50 overnattende.

– Asylsøkerne skal gå igjennom en helsesjekk, de skal registreres hos politiet, på asylintervju og få viktig informasjon fra myndighetene. I tillegg skal de få pengestøtte og det skal organiseres transport for å administrere dette arbeidet. Det blir vanskelig å få organisert dette arbeidet hvis vi har små grupper spredt på mange steder, sier Vibeke Schjem, presserådgiver i UDI, til KPK.

Sendt og hva så?

/0 Kommentarer/i /av

Det er nesten et år siden Sendt konferansen i regi av DAWN Norge. Ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon ønsker en oppfølging av konferansen i ImF.

− Det jeg konkret ser for meg, er at vi tar i bruk et verktøy som DAWN nettverket har tilgjengelig. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har tatt i bruk M4-trening som er 4 moduler i menighetsplanting. Det er snakk om to bøker, videoer, pluss andre ressurser for å trene menighetsplantere og team. Det tar for seg tema som er viktig for menighetsplantere. Så er det også coaching for menighetsplantere, sier ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon.

Misjonsforbundet
I Misjonsforbundet er Jens Kåre Lindal ansatt som prosjektleder for menighetsplanting.

− Vi har menighetsplanting som en av tre viktige områder vi satser på i vår «vekst 2020 strategi«. Det innebærer at vi har ansatt folk sentralt som jobber med dette, og vi har hatt fokuset på dette temaet siden 2010 på alle våre lederkonferanser og generalforsamlinger, sier han.

Pr i dag har Misjonsforbundet fem pågående prosjekt i Kristiansand/Lillesand region og cirka det samme i Oslo-området.

− Potensielle menighetsplanter fanges opp gjennom samtaler og henvendelser. Planterne utfordres på å bygge et team, samt å bli en del av en opplæring. Der benytter vi oss av DAWNs M4. Når et team er på plass og sted og visjon er på plass, utfordres man på å definere en modermenighet samt støttemenigheter. Menighetsplantere får coaching en gang pr måned og noen felles samlinger og kurs, forteller Lindal.

Menighetsplanting i ImF
Generalsekretær Erik Furnes i ImF never tre eksempler på at verktøyet M4-trening er blitt tatt i bruk i ImF:

− Det er i satsingen på Finnmark, i Bergens Indremisjon og ImF Bryne, sier han.

Den 22.-23- januar skal han på DAWN Forum i Filedelfiakirken i Oslo sammen med 10 andre fra ImF.

− Forum er en oppfølging av konferansen i fjor, hvor vi vil diskutere hva vi skal gjøre videre, sier Furnes.

Ønsker samarbeid
På DAWN Norges Sendt konferanse for et år siden, var det 115 deltakere som kom fra ImF-sammenheng. På konferansen undertegnet deltakerne et opprop som oppfordrer til å plante 400 ny fellesskap og trene 4000 pionerer, de neste ti årene. Fosse ser gjerne at ImF samarbeider med andre organisasjoner for å realisere dette målet.

− Vi kunne for eksempel gå sammen med NLM om å utnytte dette verktøyet som opplæring i menighetsplanting på et sted. Vi er ikke nødt til å gjøre det samme hver for oss på samme sted. Det kan være aktuelt å plante menigheter sammen, foreslår Fosse.

Han ønsker også å få ut informasjon om M4-trening og få kartlagt hvem som er interessert i menighetsplanting.

− Da er det viktig å ha et konkret opplegg på gang. Det ligger der. Vi må bare ta det i bruk. Det er viktig å få det inn på Bildøy Bibelskole. Opplegget kan være en oppfølger av Sendt konferansen. På sikt bør vi få en ansatt i ImF som jobber med menighetsplanting, sier Fosse.

Forsøker for tredje gang

/0 Kommentarer/i /av

ImFs planer om å starte en ny folkehøgskole på Ørskog for 16-åringer, har fått to avslag om statsstøtte. En tredje søknad er nå inne.

− Vi sendte en ny søknad den 1. april og venter nå på at den skal bli behandlet. Vi samarbeider med lokale politikere i arbeidet med å få prosjektet  inn på statsbudsjettet og i kontakten med myndighetene, sier generalsekretær Erik Furnes.

ImF har allerede fått avslag på søknaden to ganger, og begrunnelsen har først og fremst vært  den økonomiske rammen for tilskudd til folkehøyskoler. Den tredje søknaden om statsstøtte ligger nå til behandling i Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak og er klageinstans, mens Kunnskapsdepartementet er øverste klageinstans hvor man kan få en selvstendig vurdering.

Investering for fremtiden.
Skolen som er planlagt, skal gi skoletrøtt ungdom et tilbud etter grunnskolen som motivasjon for videre skolegang.

− Vi har fått god respons på opplegget og på vinklingen. Det er fokus på 16-åringer og frafall i den videregående skolen. Det er en veldig god søknad og en investering for fremtiden, sier ordfører Thorbjørn Fylling (FrP) i Ørskog kommune som har vært aktiv i arbeidet for at Ørskog folkehøyskole skal få statsstøtte. Han har hatt dialog om å få et møte med Kunnskapsdepartementet og har vært et par dager på Stortinget og snakket med aktuelle personer.

Håper på møte.
− Så langt har arbeidet bestått i å informere og påvirke beslutningstakerne. Jeg håper vi kan få et møte etter ferien før Regjeringen begynner løyvingene på Statsbudsjettet, sier Fylling.

− Hva tror du om muligheten for at skolen kommer inn på budsjettet?

− Jeg føler at det er litt usikkert. Flere har uttrykt seg positiv til dette prosjektet. Men det kommer an på hvorvidt departementet vil legge vekt på denne løsningen, eller om de vil gå for å finne løsninger på problemet med frafall fra videregående skole andre steder. Jeg håper dette kan være en del av et større opplegg, sier Fylling.

 

 

Makter ikke eget misjonsprosjekt

/0 Kommentarer/i /av

– Vi har ingen halvnakne kropper fra Afrika å vise fram, sier ImF-formann Sverre Dag Ljønes.

Indremisjonsforbundet (ImF) sine skoler samlet i fjor inn 3,6 millioner gjennom egne misjonsprosjekt, kunne sambåndet.no melde for noen uker siden. En tredel av pengene ble samlet inn av Framnes KVGS alene.

LITEN APPELL
I formannens tale på Arbeidermøtet i januar etterlyste forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes et eget misjonsprosjekt foran godt over hundre ImF-ansatte:

– På skolene skal de velge misjonsprosjekt for at de skal kunne samle inn penger til misjon. Og vi eier jo en god del skoler. Og da kommer det opp argumentasjon om at dere har jo ikke misjonsprosjekt i ImF, det må jo gå til ytremisjon. For vi har ikke noen prosjekter, vi, som appellerer til menigmann og til mannen i gata når man skal ut og samle inn penger.

– Så tenkte jeg – «har vi ikke det?» Men det er litt vanskelig, dette – vi har liksom ikke noen sultne barn i Afrika eller nakne kropper eller noen som ikke får mat eller – ikke sant? Det vi har, er en nød for at folk skal bli frelst, og den deler ikke mannen i gata.

– Folk må gjerne gi til disse flotte misjonsprosjektene. Men det hadde vært fint om vi kunne få en tilbakemelding og forslag fra dere. Det er unge gründere her, er det noen prosjekter som vi kunne vist fram, som alternativer til skolene våre, slik at ImF også var med på disse misjonsprosjektene? Det hadde vært kjempefint

Når Sambåndet nå tar kontakt med ham, er ikke forbundsstyreformannen like optimistisk:

– ImF appellerer ikke til slikt. Det er lettere å drive ytremisjon enn indremisjon. ImF sliter med å få mannen i gata til å sponse reine diakonale prosjekter i Norge. De organisasjonene som driver med nødhjelp og diakonalt arbeid i utlandet, har en mye lettere jobb med å få givere, sier Ljønes.

TØFT Å KONKURRERE
På flere av ImF sine skoler er det elevene som avgjør hvor pengene i misjonsprosjektet skal gå. Dette er utfordrende for ImF, ifølge Ljønes.

– Skolene har en innarbeidet ordning hvor noen har faste prosjekt, mens andre velger nytt hvert år ved elevavstemning. Det at ungdommene selv avgjør prosjektet, gjør at det blir vanskelig for ImF å komme inn og vinne salen. Jeg tror ikke det å drive evangelisering i Finnmark får noe støtte hos vanlige folk.

DÅRLIGE HOLDNINGER
En som reagerer på Sverre Dag Ljønes sine uttalelser, er skoleprest Arne Opsahl-Engen ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Han har  det overordnede ansvaret for misjonsprosjektene der.

– Det som formannen sa på Arbeidermøtet, viser litt av holdningen i ImF. Det er ikke fattige barn i Afrika som gir penger, men et prosjekt, i innland eller utland, som en har tro på, sier Opsahl-Engen.

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

– ER INVITERT
Opsahl-Engen mener at et prosjekt hvor ImF sender ungdom ut som teltmakere til steder i Norge med få kristne, vil kunne appellere til Framnes-elevene. Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India.

– Jeg hadde aldri trodd at Evangelisten skulle vinne. De konkurrerte mot blant andre store og populære organisasjoner som CHRISC. Det handler om å presentere noe en har tro på, og det klarte Evangelisten. Med et misjonsprosjekt fra ImF kan en bygge noe som på sikt kan gi bred støtte i hele organisasjonen. For å vinne på Framnes må en overtale ungdommen. ImF blir invitert hvert år, men møter ikke opp, sier skolepresten til Sambåndet.

VANSKELIG Å KONKURRERE
– Det er elevene på de enkelte skolene som står for valget av misjonsprosjekt, og erfaringen tilsier at da vinner som oftest de diakonale prosjektene med utpreget nødhjelp i utland, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes tror likevel det er viktig å få synliggjort arbeidet innad i organisasjonen og på ImF sine skoler. Tidligere har ImF hatt et direkte samarbeid med en menighet i Ukraina, der prosjektet blant annet gikk ut på å lære opp ledere. Det var Danielsen ungdomsskole på Sotra som hadde ansvar for prosjektet, og det ble til sammen samlet inn rundt 400 000 kroner i den perioden prosjektet pågikk, men det ble lagt ned etter noen få år.

3,6 MILLIONER TIL UTLANDET
– Jo lenger vekk et prosjekt er, jo mer eksotisk virker det. Når misjonen er i nabolaget, skapes ikke det samme engasjementet. Vi har prøvd, men det appellerer ikke til ungdommen, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren har likevel ikke noe imot at ImF-skolene, som samlet inn 3,6 millioner i 2013, gir alle pengene fra prosjektene til ytremisjonsarbeid. Men Indremisjonsforbundet sin oppgave er indremisjon:

– Jeg ser stort på at skolene våre kan være til velsignelse for mennesker på andre kontinenter. Men om noen har ideer til misjonsprosjekt i Norge, så er vi mottakelige for innspill, sier Furnes.

SE OGSÅ VIDEOINTERVJU: – Alle kan gjøre litt.

150 år for byen

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon topper jubileumsåret med stor jubileumshelg.

16. desember 1863 er dagen da Bergens Indremisjon ble grunnlagt. Når den datoen kommer, da har feiringen allerede pågått i mange måneder.

– Feiringen begynte allerede i hovedprosesjonen på 17. mai i Bergen, forteller Lisbeth Hjortland, leder i jubileumskomiteen.

Underveis i toget ble det delt ut 5000 kjærlighet på pinne. På merkelappen som hang ved kunne bergenserne lese: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for vennene sine». Festen fortsatte denne høsten med godhetsdager for naboene på Nøstet i Bergen.

– Vi ønsket å komme tilbake til røttene våre hvor diakonien og kjærlighet til menneskene i byen vår er sentralt, forteller Lisbeth Hjortland.

Rundt 30 personer fra forsamlingen var i sving med besøk på sykehjem, vindusvask og søppelplukking.

Biskop og Staalesen
Nå står selve hovedfeiringen for døren.  Det starter med jubileumsfest fredag i Bibelskolehallen på Bildøy. Festtaler er informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

– NLM ble i sin tid stiftet her i Betlehem, så dette var et naturlig valg, sier Hjortland.

I tillegg til Ottosen deltar også bergensordfører Trude Drevland, forfatter Gunnar Staalesen, biskop Halvor Nordhaug og generalsekretær Erik Furnes. Bergen Soul Children, Bibalo og divisi, er noen av de som står for sang og musikk.  Under festen blir det også avgjort hvem som mottar diakonale midler på 150.000 kroner. Følg med på sambåndet.no de neste dagene for mer om utdelingen og for å få vite hvem som vinner.

Bibelteater
Festen fortsetter lørdag med bibelteater når Sigurd Idland fremfører «Bibelen på en time».

– Idland levendegjør og dramatiserer hovedlinjene i Bibelen på en flott måte og han har høstet mange gode kritikker for dette stykket. Dette passer jo veldig bra inn i et jubileumsår hvor vi har vandret gjennom Bibelen sammen i løpet av året, heter det i reklamen for arrangementet. Helgen avsluttes med jubileumsmøte søndag formiddag og storslått konsert søndag kveld.

– Vi har kalt dette en musikalsk reise gjennom 150 år. Dette blir en konsert hvor vi får lytte til og ta del i sang og musikk fremført av Marianne Juvik Sæbø, divisi, Arne Pareli Pedersen og Manna. Dette blir et musikalsk høydepunkt i Betlehem, reklamerer jubileumssjefen.

Bok og cd
Bergens indremisjon har også gitt ut jubileumsbok. Dette er ikke et vanlig historieskrift, men en bok som tar mål av seg å presentere et tverrsnitt av den mangfoldige virksomheten som har vært drevet, og fortsatt drives, i Betlehem. Det er også produsert egen cd med musikkproduksjoner tilknyttet Betlehem.

Selve stiftelsesdagen 16. desember er viet fest for alle ansatte i Bergens indremisjon og dens institusjoner.