Innlegg

FINNMARK: Kretsleder Paul Tore Garvo forteller om utfordrende tider. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Samarbeider med Samemisjonen

Færre møter, mindre reisevirksomhet, et stengt misjonssenter og en stilling som er vanskelig å få besatt – det er kort oppsummert situasjonen for Finnmark Indremisjon.

Finnmark Indremisjon har en stund søkt etter forkynner i Vest-Finnmark med utgangspunkt i Hammerfest. Som en midlertidig løsning er Jorunn og Olav Eikemo ansatt i en forkynnerstilling, 50 % hver ut juni.

– Vi søker fremdeles etter forkynner, bekrefter kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon overfor Sambåndet.

Han opplyser også at de har ansatt to jenter som skal dele en 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, med utgangspunkt i Vadsø kommune. De vil starte i jobbene i midten av august. En presentasjon av de nyansatte vil bli gjort senere.

Økonomi

– Hvordan har koronapandemien påvirket økonomien til Finnmark Indremisjon?

– Det har vært færre møter, og det betyr at inntekter fra kollekt har uteblitt. Vi har hatt litt aktivitet hele veien og har ikke vært nedstengt på samme måte som resten av ImF, men det har vært mindre reisevirksomhet. Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har ikke vært åpent for turister og arrangementer siden oktober i fjor, men der har vi mulighet til å søke kompensasjon. Vi søkte om kompensasjon i fjor og fikk cirka 250 000 kr. Det betyr mye for oss. Vi vil også søke i år.

Edvard Foss som er kontakt for finnmarksarbeidet, er opptatt av hva en kan gjøre for å få inn penger til arbeidet i en situasjon hvor det er mange avlysninger.

– Myndighetene setter begrensninger på hva vi kan gjøre for å samle inn penger, og vi må forholde oss til restriksjonene, men vi må gjøre det vi kan, fremholder Foss og nevner som eksempel et møte i høst der det spontant ble arrangert basar og amerikansk auksjon og samlet inn 20.000 kr.

– Min oppfordring til folk er å bruke Vippsnummer 630898 og gi en ekstragave til finnmarksarbeidet i disse møtefattige koronatider, sier Foss.

Samarbeid

I kretsbladet Kamp og Seier nr. 1-2021 skriver Garvo om planer om samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Norges Samemisjon i Tana. De to organisasjonene skal dele på ansvaret for regelmessige møter hver fjortende dag på tettstedet Tana bru. Det første møtet skulle vært den 25. mars, men det måtte avlyses på grunn av strengere koronatiltak. I stedet ble det første møtet gjennomført 22. april. Garvo forteller at planen er å holde møter frem til 1. juli og så fortsette med dem til høsten.

Daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon er glad for samarbeidet med Finnmark Indremisjon.

– Vi har glede av å forkynne Guds ord og vil gjerne hjelpe til med å få til regelmessige møter. Et slikt samarbeid med Finnmark Indremisjon vil være gunstig for både Norges Samemisjon og Finnmark Indremisjon, sier Halsos.

Han opplyser til Sambåndet at dette samarbeidet ikke er et ledd i en prosess for at Norges Samemisjon fortsatt skal være en selvstendig organisasjon. Det spørsmålet vil bli avgjort på landsmøtet i oktober 2021.

Møter

Når det gjelder møtevirksomhet, har ikke Finnmark Indremisjon hatt digitale møter.

– En del av de som kommer på våre møter, er ikke digitale. Derfor har vi i stedet invitert til møter. Vi har fylt opp lokalene med så mange som vi har hatt lov til. Når vi kunne invitere færre enn det var behov for, inviterte vi til flere møter. Når samfunnet stenger ned, er det viktig at vi som misjonsorganisasjon er til stede, sier Paul Tore Garvo.

HANDS ON: Edvard Foss har fått ansvar for å administrere Finnmarks-arbeidet. Her i aksjon under loppemarked på Bildøy bibelskole. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Edvard Foss tar tak i Finnmarksarbeidet

Forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør, Edvard Foss, har fått en ny arbeidsoppgave.

I flere år har Roald Evensen vært ImFs kontakt for Finnmarksarbeid. Da han sluttet, overtok personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll midlertidig oppgaven, men fra 1. august har Edvard Foss gått inn i en 20 % stilling for å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er ikke helt ukjent med Norges nordligste fylke.

Kjent
‒ Da jeg var lærer på Bildøy Bibelskole, hadde jeg med elever til Finnmark cirka en gang i året, og vi samlet inn penger til leirstedene der. Jeg har ellers vært der som forkynner, og nå sist var jeg med til Vardø da Irene Krokeide Alnes nylig var der og hadde møteaksjon. Så jeg er kjent med arbeidet. Det er spennende å følge med det som skjer i Finnmark, forteller Foss til sambåndet.no.

‒ Vi er veldig glad og takknemlig for at Edvard Foss sa ja til å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er absolutt rett mann til jobben, sier daglig leder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.

Arbeidsoppgaver
Foss er i tillegg ansatt som forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør.

‒ Hvorfor sa du ja til å administrere Finnmarksarbeidet?

‒ Ja, hvorfor gjorde jeg det? Jeg fikk spørsmålet om å ta på meg ansvaret, samt ble oppfordret av andre til å gå inn i denne oppgaven og ble rolig for å si ja til spørsmålet. Finnmark er kjekt, og folk er åpne og rett frem. Det er spennende og noe nytt, sier Foss.

‒ Hva blir dine arbeidsoppgaver?

‒ Det blir å skaffe ledere og nye kontakter, holde kontakt med Finnmarksforeningene, skape engasjement og få inn penger til arbeidet. Det viktigste behovet nå er å få på plass folk i de ledige stillingene i kretsen.

Les også: Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere.

Engasjement
‒ Hva vil være viktig for deg som administrator for Finnmarksarbeidet?

‒ To ting: Å prøve å få opp engasjementet for arbeidet og hjelpe til med å få på plass folk ved å formidle at der er et behov. Så vil jeg selvfølgelig at folk i Finnmark skal møte Jesus. Finnmarkingene har alt, men de mangler Jesus.

Leirarbeidet
‒ Hva tenker du om arbeidet i Finnmark?

‒ Mitt inntrykk er at etter at Maria Hauge ble ansatt i Vadsø, har leirarbeidet blomstret.

Foss ønsker å få frem at det egentlig ikke er så langt til Finnmark.

‒ Det er bare to timer med fly unna, sier han.

Foreløpig skal han være administrator for Finnmarksarbeidet i ett år.

‒ Vi får se hvor lenge jeg blir i stillingen, sier Edvard Foss.

TRENGER FOLK: Daglig leder Paul Tore Garvo søker flere arbeidere til Finnmark Indremisjon. Foto: ImF Media arkiv

Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere

Så langt har ingen søkt på de tre ledige stillingene i Finnmark Indremisjon. Daglig leder Paul Tore Garvo vil nå gå bredere ut for å rekruttere.

I det siste nummeret av Finnmark Indremisjons kretsblad, Kamp og Seier, er det tre stillingsannonser. Den ene er 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider i Vadsø/Vestre Jakobselv, den andre er en 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider eller forkynner i Hammerfest, mens den siste er en 50 % stilling som daglig leder for Repparfjord camping- og misjonssenter.

Optimistisk
‒ Vi har pr. dato ikke mottatt noen søknader til de ledige stillingene, men har vært i kontakt med et par stykker angående jobb i Finnmark. Dette har imidlertid ikke ført fram, sier daglig leder Paul Tore Garvo  i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Hva tenker du om situasjonen med tanke på at det ikke er søkere til de ledige stillingene?

‒ Jeg er optimistisk og tror at vi skal få søkere. Utfordringen er å holde arbeidet i gang mens vi venter på å få ansatt folk. Det gjelder først og fremst barne- og ungdomsarbeidet i Øst-Finnmark. Frivillige har stilt opp og gjort det mulig å fortsette arbeidet, svarer Garvo og legger til:

Bredere
‒ Vi må gå bredere ut. Så langt har vi annonsert i kretsbladet og på sosiale medier, men vi vil nå også annonsere i våre kristne dagsaviser.

‒ Hva med å annonsere i lokale medier?

‒ Der er det ikke så mye å hente, for vi har ikke så mange kandidater lokalt i Finnmark. Vi må henvende oss nasjonalt og sannsynligvis rekruttere fra andre deler av landet, sier Paul Tore Garvo.

Vekkelsestegn i Vardø

Etter en møteserie i Vardø opplever evangelist Irene Krokeide Alnes at Gud arbeider i Vardø, og Finnmark Indremisjon er med og støtter arbeidet i byen.

‒ Det var ikke store flokken som kom denne gangen, fra en til 20 stykker på møtene. Men det var utrolig fine samlinger, forteller en engasjert Irene Krokeide Alnes til sambåndet.no.

I september har hun hatt en tre uker lang møteserie i Vardø. Da hun var der i april–mai, kunne Sambåndet melde om at det kom mye folk på møtene. Krokeide Alnes forklarer mindre oppslutning denne gangen med at tidspunktet for møteserien var midt i multesesongen, og at folk var opptatte med sauesankingen og å nytte de siste dagene på hyttene sine før vinteren.

Søkende
‒ Vi opplevde at der er mennesker som er søkende og kommer på møtene selv om oppslutningen var større i vår, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo.

‒ Hva vil dere gjøre videre i Vardø?

‒ I Finnmark Indremisjon vil vi satse mer på Vardø enn vi har gjort før. Vi har et ønske om å få til jevnlige møter, kanskje en gang i måneden. svarer Garvo.

Møteserien ble holdt i Frelsesarmeens lokaler, og Krokeide Alnes og Garvo samarbeidet med et team fra IM-kirken på Tertnes utenfor Bergen. Lokale krefter deltok også med musikk, sang og vitnesbyrd.

Gjennombrudd
‒ Folk ba om konkret forbønn for syke og kom med frimodige vitnesbyrd. De fortalte om at de hadde fått frimodighet til å dele troen med andre. En som sang på møtene, sa etter det første møtet han sang på, at han hadde opplevd et åndelig gjennombrudd. Vi som hørte ham synge, kunne høre en nådegave, sier Krokeide Alnes.

Sangevangelisten nevner videre en mann som jobbet på sjøen og som trodde han var alene kristen. Han hørte sangen utenfor bakeriet og ble invitert til møte.

‒ På møtet oppdaget han at han ikke var alene, men han hadde kristne søsken også i Vardø. Det var veldig stort, og han ble styrket i troen på Jesus.

Sangstund
Krokeide Alnes hadde ikke bare møter, men var også ute på gaten og sang og inviterte folk på møte om kvelden.

‒ Utenfor butikken og bakeriet hadde vi sangstund i en halv time eller tre kvarter. Noen sa: «Syng mer. Vi vil høre mer.» Det var veldig kjekt, sier hun og legger til:

‒ Vi hadde også møter med folk i ledende stillinger i byen. De uttrykte takknemlighet for at vi ber for byen og ville velsigne byen.

Lengsel
Til slutt vil hun oppfordre folk til å be for Vardø.

‒ Der er en enorm lengsel etter åndelig liv. Folk som kom fra andre steder, sa at det var utrolig åpent og godt å være på møtene. Det var flere som ble sittende sammen og synge i lag en halv time og mer etter at møtet var slutt og kaffen var drukket opp. At folk ikke vil gå hjem etter et møte, er et vekkelsestegn. På slutten av møteserien var der mennesker som søkte frelse. Be om at det som er begynt i Vardø, må fortsette og spre seg til hele landet, sier Irene Krokeide Alnes.

BLOND: Bjørn-Sverre Juliussen ble preget av innsamlingen. FOTO: PRIVAT

Hårfin innsamling til Finnmark

Tenåringene i forsamlingen Betlehem har nådd målet med misjonsprosjektet sitt, og på nyttårsleiren satte det farge på leder Bjørn-Sverre Juliussen.

I høst har ungdommene i YA i forsamlingen Betlehem i Bergen jobbet målrettet for å samle inn penger til leirarbeidet i Finnmark Indremisjon, et misjonsprosjekt de har valgt selv.

‒ Vi har samlet inn via kollekt på fredagsmøtene. Komitéen for misjonsprosjektet har stått på og arrangert både basar og bingo  til inntekt for prosjektet. Basaren var veldig vellykket. Vi sendte en spesiell invitasjon til hele forsamlingen. Det var godt oppmøte fra Unge Voksne og hovedforsamlingen. Bingoen hadde vi etter en vanlig fredagskveld, sier leder for tenåringsarbeidet i Betlehem, Bjørn-Sverre Juliussen, til sambåndet.no.

Mål
Målet var å samle inn 35 000 kroner frem til nyttårsleiren på Skjærgårdsheimen. Resultatet ble 37 000 kroner. Juliussen og de andre lederne hadde lovet at det ville bli en markering på leiren hvis de nådde målet.

‒ Jeg hadde lovet at jeg skulle farge håret hvis vi klarte å samle inn 35 000 kroner. En kveld på nyttårsleiren fikk jeg farget håret blondt. Neste morgen gikk jeg med lue. Så kom Torunn Stople, som har ledet hele misjonsprosjektet, frem og sa hvor mye vi har samlet inn. Etterpå tok av luen og viste at jeg hadde farget håret, forteller Juliussen.

På høstleiren hadde de også satt seg et innsamlingsmål som ble nådd. Da vokset en av lederne legger og lår.

Fantastisk
‒ Hva synes du om resultatet?

‒ Jeg synes det er kjempefint at vi klarte å samle inn 2000 kroner mer enn det vi hadde som mål. Det beløpet er 3-4 ganger mer enn det som gjennomsnittlig blir samlet inn i kollekt i løpet av et år på YA-møtene, svarer Juliussen.

‒ Det er jo helt fantastisk at man har arbeidet som drives av Finnmark Indremisjon, som misjonsprosjekt, og det er vi takknemlig for, sier daglig leder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.

Ringvirkninger
‒ Hva betyr dette for Finnmark Indremisjon?

‒ Det gir ressurser til barne- og ungdomsarbeidet. Og arbeidet gir ringvirkninger. Gjennom arbeidet når vi også barnas foreldre og besteforeldre.

Det går cirka 50-60 ungdommer på YA og 3-4 stykker har gått i bresjen for innsamling

‒ Det har vært god stemning. Folk synes det er inspirerende å samle inn til noe konkret. Vi skal holde det gående til våren. Så nå venter vi i spenning på hvor mye vi klarer å samle inn til påskeleiren, sier Juliussen.

Ga eiendommer til Finnmark Indremisjon

Finnmark Indremisjon har overtatt eierskapet til flere eiendommer tilknyttet Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter.

I begynnelsen av juli var det Landssommerstevne og samtidig markering av at Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter er 50 år. Foreningen Vestre Jakobselv Indremisjons Ungdomsforening (IUF) i Finnmark har tidligere kjøpt tre eiendommer rundt senteret. På jubileumsfeiringen overdro IUF eiendommene til Finnmark Indremisjon.

«Prosjekt Ungdomssenter»
– Da IUF i 1971 kjøpte en bestående campingplass, var vårt ønske at campingdriften på sikt kunne gi et økonomisk bidrag til drift av Misjonssenteret. I tillegg har IUF kjøpt to andre tilliggende eiendommer med mulighet for utvidelse av campingplassen, forteller Kåre Harila i IUF.

IUF som ble stiftet i 1950, har støttet senteret siden det ble besluttet bygd. Foreningen solgte bedehusbygget sitt til en privatmann og solgte grunneiendommen til kommunen. Pengene fra salget gikk i sin helhet til «prosjekt Ungdomssenter».

Klausuler
– Hvorfor har dere overdratt disse eiendommene til Finnmark Indremisjon?

– Vi ønsker at misjonen skal være eier og har hatt det i tankene i mange år, men av formelle årsaker – klausuler knyttet til eiendommene – har overdragelse av eiendommene ikke vært mulig tidligere. Men tanken har hele tiden vært at Finnmark Indremisjon skulle kunne eie alle eiendommene campingen kan drives på, sier Harila.

Campingformål
Alle tidligere bindinger/klausuler ble ordnet i 2015, og nå passet det ifølge Harila bra å overdra eiendommene i forbindelse med 50-årsjubileet.

Eiendommene som ble overdratt, er på vel 11 000 kvadratmeter og har en tomteverdi på 337.000 kroner. De brukes av senteret til campingformål. To av eiendommene blir brukt til telt, bobiler og campingvogner. På den tredje er det bygd nye hytter.

 Større frihet
– Det gir oss større frihet. Nå er det vårt eget, og vi får mer spillerom, er formann i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvos kommentar til jubileumsgaven fra IUF.

På den ene eiendommen er det fortsatt arealer med muligheter til utvidelse. Garvo har foreløpig ikke så mange tanker om hvordan disse arealene kan brukes. Det vil bli behandlet av styret. 

Klar for Finnmark Indremisjon

Ekteparet Kari og Bjørn Kjartan Solheimslid drar snart fra Øygarden til Vestre Jakobselv, for å jobbe for Finnmark Indremisjon.

1. april begynner Kari Solheimslid (51) som daglig leder ved Vestre Jakobselv Camping og misjonssenter (se kart og faktaboks), og 1. juni begynner Bjørn Kjartan Solheimslid (51) som daglig leder for Finnmark Indremisjon. I dag bor de i Øygarden, og de har to barn, en jente på 15 år og en gutt på 13. Bjørn Kjartan er opprinnelig fra Førde og jobber som bobilselger, mens Kari er fra Øygarden og har en allsidig arbeidserfaring innen kontor og praktisk arbeid. Men siden i fjor høst har hun vært arbeidsledig.

Relevant erfaring
– De har relevant erfaring, de har jobbet med mennesker og service, og de har veldig løse teltplugger. Hus i Vestre Jakobselv har de alt kjøpt seg. Så kjenner de Indremisjonsforbundet (ImF), siden de er aktivt med i Inri-fellesskapet i Øygarden. Det var også to yngre mennesker som søkte som daglig leder i Finnmark Indremisjon, men når vi hadde sjansen til å få besatt begge stillingene samtidig, betydde det også noe. De har også en veldig positiv innstilling, sier konsulent for Finnmarksarbeidet, Roald Evensen, til sambåndet.no.

Les også: Ledige stillinger i Finnmark Indremisjon

– Hva betyr dette for Finnmark Indremisjon?

– Det betyr veldig mye. I en periode har vi ikke hatt folk i stillingene. Det har ført til betydelig merarbeid for oss andre. Jeg som formann i Finnmark Indremisjon er glad for denne ansettelsen. Jeg har tro på dem. Det skal bli bra, sier Evensen.

Ukjent med Finnmark
– Jeg var arbeidsledig og har bedt om å få et arbeid som var både administrativt og praktisk. Jeg hadde ikke tenkt Finnmark og Indremisjonsforbundet, men da jeg så stillingsannonsen, tenkte jeg at det var en helt super kombinasjon, sier Kari.

Hverken hun eller Bjørn Kjartan har vært i Finnmark før.

– Finnmark er helt ukjent for meg, men jeg har ikke noe imot å flytte dit. Og det er kystbefolkning vi skal jobbe med, og det har vi felles, og vi har Indremisjonsforbundet felles, sier Bjørn Kjartan.

– Og hva med alle venner og bekjente i Øygarden som dere nå reiser ifra?

– Alle vi kjenner, sier at vi må dra, sier Kari.

Interessante jobber
– Hvorfor vil dere jobbe i Finnmark for Indremisjonsforbundet?

– Vi synes det var interessante jobber og ser veldig frem til å begynne. Vi får jobbe med mennesker. Jeg liker å snakke med folk og er vant til å snakke i store forsamlinger, og jeg har jobbet som daglig leder tidligere, sier Bjørn Kjartan.

– For meg er det viktig at de har de verdiene vi står for. Det blir en ny opplevelse, ny kultur og ny natur, og jeg ser frem til å møte nye mennesker. Jeg liker å tilrettelegge for at de som har forkynnergaven, får brukt denne, og at jeg kan få bruke mine gaver, sier Kari.

Et kristent senter
– Hva vil være viktig for dere i de jobbene dere nå skal inn i?

– Det er viktig at samarbeidet fungerer godt mellom avdelingene og styret. Så vil jeg prøve å få opp aktiviteten. Men vi må bli kjent med folk først. Det er litt ukjent mark, svarer Bjørn Kjartan Solheimslid.

– Målet er at Vestre Jakobselv skal være en god plass å komme til, og det skal være en god ånd og atmosfære der som gjør at man får lyst til å komme tilbake. Man skal føle seg verdsatt. Så skal jeg få være en arbeider som bidrar til fortsatt drift. Leir er viktig for trosopplæringen for barn, og jeg skal yte service for turistene. Jeg ønsker å vise at en er kristen både på utsiden og innsiden, og at de vil møte et kristent senter. Vi er kristne i hverdag og fest, sier Kari Solheimslid.

Finnmark søker ledere

Dersom det viser seg umulig å ansette en kretsleder lokalt, kan Finnmark Indremisjon bli styrt fra Bildøy.

– Det er alternativet, ja, bekrefter finnmarkskonsulent Roald Evensen i Indremisjonsforbundet (ImF) overfor sambåndet.no.

Finnmark Indremisjon averterer etter daglig leder for kretsen i 50 prosent stilling og daglig leder for Vestre Jakobselv camping- og misjonssenter i 100 prosent stilling. Søknadsfristen er 4. januar, det vil si på mandag. Paul Tore Garvo, som sist var ansatt i stillingen som daglig leder for den nordligste kretsen i Indremisjonsforbundet (ImF), hadde sin siste arbeidsdag 17. september.

– En god del av arbeidet som daglig leder for kretsen faller på meg, som bor i en helt annen ende av landet, sier Evensen, som også er kretsstyreformann i Finnmark Indremisjon.

Evensen påpeker at det er tungvint å være uten lokalt ansatt kretsleder, særlig i et så stort fylke som Finnmark der det også er lange avstander mellom medarbeiderne. Han bodde selv i Finnmark i perioden 1976-82.

Leirsted og camping

På Vestre Jakobselv camping- og misjonssenter i Vadsø handler det om leirsteds- og campingdrift. Til stillingen som daglig leder her ønsker Finnmark Indremisjon seg en person med, som Evensen sier, “multiferdigheter” – både å koke og administrere.

– Daglig leder her må ha egenskaper til å kunne ta imot og forholde seg til turister fra hele Europa, aller flest av dem fra Finland, som blant annet kommer for å fiske laks, sier Evensen.

Finnmarkskonsulenten og kretsstyreformannen understreker at de ønsker folk på plass så fort som mulig.

– Inntil videre har vi en del folk som strekker seg, og som gjør en dugnadsinnsats. I realiteten snakker vi om en forsamling på 50-60 mennesker som driver to leirsteder, inkludert Repparfjord camping- og misjonssenter i Kvalsund i Vest-Finnmark, der vi har en daglig leder i 30 prosent stilling – og en del ildsjeler, sier Evensen.

Avstanden mellom de to leirstedene i samme fylke er like stor som den mellom Bergen og Oslo. Salg av fiskekort til laksefiske i henholdsvis Vestre Jakobselv og Repparfjordelva utgjør den økonomiske ryggraden for driften av leirstedene.

Bedehus for salg

I Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune har kretsen for tiden et bedehus liggende ute for salg – Betel Bjørnevatn. Bedehuset Betania Kirkenes er blitt et fast samlingssted for møtevirksomheten i Sør-Varanger.

– Vi har ikke lokale ressurser til å ta vare på to bedehus i Sør-Varanger, sier Evensen.

– Elsker Gud og mennesker
Finnmarkskonsulenten skulle gjerne sett at noen sørfra ville ønske å dra nordover og arbeide for kretsen. Problemene i arbeidsmarkedet for tiden kan kanskje gjøre det aktuelt for flere.

– Vi søker etter folk som elsker Gud og mennesker. Finnmark byr på muligheter for et spennende friluftsliv, og på den åndelige siden ser vi en positiv utvikling i barne- og ungdomsarbeidet i Vestre Jakobselv og Vadsø, mye på grunn av arbeidet til Grete Foss, som har sluttet, Maria Hauge og Håkon Garvo, sier Roald Evensen.

Denne utgviklinge gir seg utslag i at flere kommer på leir, også folk som ikke har vært på leir før.

– Vi ønsker å engasjere en T2-student fra Bildøy bibelskole fra høsten 2016. Det er viktig å skape et miljø av mennesker som støtter hverandre, sier Evensen.

Støttes sørfra

Når det gjelder finansieringen av arbeidet i kretsen, viser Evensen til at Finnmark Indremisjon har vært støttet av ImFs finnmarksengasjement i sør, der han selv som ansatt finnmarkskonsulent har et ansvar. Bildøy bibelskole har også bestemt at Finnmark skal være skolens misjonsprosjekt i to år. ImF sentralt yter også litt ekstra økonomisk.

– Driften av leirstedene er også med på å finansiere misjonsarbeidet. Men det krever en stadig innsats, så dersom vi ikke får folk på plass i Vestre Jakobselv, sliter vi, sier Roald Evensen.

For tiden er det en ung kvinne fra Filippinene på leirstedet i Vestre Jakobselv. Hun kom til Finnmark som au pair og har fått forlenget oppholdet sitt i Norge.

Fikk gi Guds ord til folket

Aksjonen Bibelen til Alle som begynte i Finnmark i høst, ble positivt mottatt. Finnmark Indremisjon fikk være med og sette ImFs motto ut i livet.

− Her i Hammerfest var det en god aksjon. Det var veldig fint å kunne gå til vårt eget folk med en bibel i hånden. Jeg vil rose Ungdom i Oppdrag for å starte denne aksjonen i Finnmark, sier forkynner Svein Hansen.

Han synes det er kjempeflott at aksjonen sammenfaller med ImFs motto «Med Guds ord til folket».

− Har ikke de fleste hjem en bibel?

− Personlig frykter jeg at en del hjem ikke har det, sier Hansen.

Positiv respons
ImF var med på aksjonen i Hammerfest, og Hansen var både med i komiteen og sjåfør. 32 stykker fra Ungdom i Oppdrag (UIO) delte ut bibler i Hammerfest 6.-10 oktober. I Hammerfest var aksjonen et samarbeid mellom De frie venner, Metodistkirken, Baptistkirken og Indremisjonen. Hansen understreker at det var nødvendig for at man skulle makte å nå ut til alle.

− I det store og hele fikk vi positiv respons på aksjonen. Vi kom i kontakt med folk som ville gi en bibel videre til familien, særlig besteforeldre som ville gi til barn og barnebarn. I Vardø sa de at noen kjørte etter Bibel-bilen for å sikre seg Bibelen. Andre satt og ventet på å få Bibelen. Selvfølgelig var det noen som ikke tok i mot, men Kautokeino var det 93 prosent som tok i mot. I byen var nok prosentsatsen noe lavere, forteller Hansen.

Prosjektansvarlig for aksjonen, Øyvind Vassli, er også godt fornøyd med aksjonen.

− Det var en utrolig fin opplevelse. Vi ble så godt mottatt av menighetene og lokalbefolkningen. Vi banket på cirka 28 000 husstander og cirka 2/3 sa ja til å få en bibel. Det ble delt ut 23 000 bibler og flere hundre har kontaktet oss i etterkant av aksjonen for å få en bibel. Mange ville gi en bibel til barn eller til en nabo, oppsummerer Vassli.

Sak i mediene
Bibelen til alle var også en sak i lokale medier, både radio og TV, men ikke så mye i avisene. Det var UIO som tok initiativ til aksjonen, og fire kommuner – Sør Varanger, Alta, Hammerfest og Karasjok – fikk besøk av grunnleggeren til UIO, Loren Cunningham. Han hadde seminar og folkemøte. Uken etter aksjonen var det familieshow med Øystein-teamet fra UIO og debattmøte i samarbeid med tankesmien Skaperkraft. Det måtte avlyses i Hammerfest. I Hammerfest var det en utstilling av Bibelen på biblioteket. I forkant av aksjonen var det sendt ut en brosjyre til alle husstander.

− Hva er resultatet av Bibelen til alle?

− Man ser vel ikke resultater sånn kort tid etter aksjonen. Men det er lettere å snakke om Bibelen på gaten. Bibelaksjonen var lagt til høstferien, så det var en del som ikke var hjemme. De som ikke var det, fikk en lapp i postkassen med informasjon om hvordan de kunne ta kontakt. En del kontaktet oss i etterkant og ville ha en bibel. Og det blir kanskje Alphakurs til høsten i Hammerfest, sier Hansen.

Oppfølging
I Kirkenes er det startet Alphakurs i etterkant av aksjonen. I hele fylket har de lokale kristne hatt muligheten til personlig å levere bibler til de som har vært interessert i å få en bibel. I Alta har det kommet langt over 100 slike forespørsler, i tillegg kommer alle de som har gått direkte til menighetene for å få en bibel.

− Det har vært en fin anledning til oppfølging, sier Vassli. Han opplevde også at det var lett å snakke med folk om Bibelen.

− Målet for aksjonen er ikke bare å dele ut Bibelen, men at man skal bli nysgjerrig på Bibelen og begynne å lese den. Lokale kristne opplevde at det ble lett å snakke med mennesker om tro i forbindelse med aksjonen og ble overrasket over hvem som er interessert i Bibelen. Mennesker hadde fått samtaler om tro med venner eller kollegaer de ikke hadde snakket om tro med før, forteller Vassli og nevner to eksempler:

− Der var en som ville ha Bibelen til seg selv, sin sønn og sønnens kamerat. Ingen av dem var med i noen kristen sammenheng. En annen sa til dem som delte ut: «Dere må gå til leieboeren min. Hun har gledet seg sånn til å få en bibel». Leieboeren var ingen kirkegjenger.

Etter aksjonen har UIO hatt en telefonundersøkelse. På spørsmålet «Har du lest i Bibelen?», svarte 41 prosent at det har de. Påstanden «Aksjonen har fått meg til å vurdere Bibelen som relevant» var det 39 prosent som var enige i.

Lokker med vekkelse og fuglesafari

To generasjoner har de siste årene manglet på Landssommerstevnet i Finnmark. I år vil arrangøren legge mer til rette for barn og unge, og Øyvind Kjelling i Finnmark Indremisjon utfordrer reiseoperatører.

På årets landssommerstevne er Leif Nummela og Kjell Furnes hovedtalere. Hovedtema er vekkelse.

− Det var hovedtaler Leif Nummela som foreslo det på et tidlig tidspunkt. Han har jobbet med temaet lenge. Vi syntes det var et veldig viktig og aktuelt tema. Er det noe vi trenger, ikke bare i Finnmark, men i hele Norge, så er det vekkelse, sier kretssekretær i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling.

Den andre hovedtaleren, Kjell Furnes, vil blant annet ta for seg «Israel i profetisk lys» på et av møtene.

Eget opplegg for barn
På landssommerstevnet vil det også være eget opplegg for barn og unge.

− Så langt er det ingen barn som er meldt på, bortsett fra mine egne. Vi vil uansett ha et eget opplegg for barn. Hvis har et opplegg, kan vi trekke til oss lokale barn fra bygda.

Ifølge Kjelling har omkring 25 personer meldt seg på Landssommerstevnet. De regner med at det kommer cirka det samme antallet på møter lokalt fra. Den lave oppslutningen om Landssommerstevnet har Kjelling følgende kommentar til:

− Det peker tilbake på temaet for stevnet, vekkelse. De siste par generasjonene mangler. Derfor har jeg tidligere vegret meg for å ta mine barn med på Landssommerstevnet. I år har vi et eget opplegg for barn med leker. Vi anbefaler barnefamilier å komme! Hvis det kommer ungdommer, vil vi også ha et opplegg for dem. Erfaringen fra sist var at vi dro dem med på volleyball og bading og sosialt opplegg.

Generasjonsgap
− Hvorfor mangler de siste par generasjonene?

− Det er nok et sammensatt bilde. Mangel på vekkelse er kanskje den viktigste årsaken. Flere generasjoner har ikke opplevd vekkelse. Jeg har lest at enkelte kristenledere mener at dagens vekkelse er stille, i det skjulte, mer en og en. Men vekkelse berører flere, et helt samfunn eller hele bygda. En annen viktig årsak er fraflytting, ikke bare i Finnmark. Hele Finnmark bærer preg av fraflytting og har opplevd kjempeforandringer i bosetting og samfunnsstrukturer, sier Kjelling som også peker på at familien er en viktig grunnpilar i trosformidlingen, og at far og mor er viktige for å formidle troen til neste generasjon.

Kjelling setter den lave deltakelsen i et historisk perspektiv.

− Bakgrunnen for Landssommerstevnet er at Finnmark Indremisjon slo seg sammen med Indremisjonsforbundet og arrangerte Landssommerstevne. Det er et landsdekkende stevne. I begynnelsen ble det arrangert bussturer, og det kom folk fra resten av landet på stevnet. De siste femten årene har Landssommerstevnet vært et mer lokalt arrangement for Finnmark Indremisjon.

Lokalt arrangement

− Hvorfor er det blitt et mer lokalt arrangement?

− De kristne turoperatørene lokker folk med turer til andre steder. Før var det et større engasjement for Finnmark. De som hadde hjerte for Finnmark, er nå borte, sier Kjelling.

− Vi har arrangert bussturer til Landssommerstevne før. Og vi har det på vår plan til neste år. Men i år har vi det ikke på vårt program, og vi har ikke fått noen henvendelse fra arrangøren, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser. Hun begynte som daglig leder i år og kan ikke si så mye om hva Si-Reiser tidligere har arrangert av bussturer til Landssommerstevnet.

Evangelist Steinar Harila arrangerte busstur til fjorårets Landssommerstevne.

− Vi var 47 personer på bussen. Vi hadde helt full buss. Jeg opplevde at det var mange flere som kunne tenke seg å være med. Jeg kunne fylt en buss til, forteller han og har følgende kommentar til at generasjoner mangler: − Det kan være noe i at vi mangler generasjoner og trenger vekkelse, men temaet må være Kristus. Man trenger ikke å formane folk til å komme. De kommer hvis de får åndelig mat. Vi trenger ikke å fokusere på problemer og utfordringer. Min erfaring fra i fjor var at det var bra oppmøte, og at det var mange fra Finnmark som kom. Jeg håper på bra oppbacking og vekkelse på årets Landssommerstevne. Man må ta sikte på Jesus. Som det står i salme 34,6:«De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam». Da kommer unge og gamle, for da får de mat.

Fuglesafari
Dagen før Landssommerstevnet blir det arrangert en tur med fuglesafari til Hornøya utenfor Vardø.

− Det er en måte få folk til å komme tilbake, men fra en annen vinkel. Reiselivet her har vært basert på vanlig turisme og gjester som fisker i elven. I det siste har det vært en markant økning i naturturisme. Vi har satset på fuglebiten. Vi bor midt i et interessant område for fugleinteresserte. Vi trenger ikke å stå med lua i hånda for å få turister til å komme, sier Øyvind Kjelling.

Flytter 27 timer bort

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.