Innlegg

STIFTELSESMØTE: 28. januar i år ble Inn-kyrkja stiftet på Lyefjell i Time. I denne kronikken tar Nils Ivar Brennhaug opp generelle problemstillinger som også vil være aktuelle for Inn-kyrkja å ta stilling til. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Derfor er tilsyn viktig

/0 Kommentarer/i , , /av

KRONIKK: Det må være rammer for friheten i en forsamling, skriver Nils Ivar Brennhaug.

På luthersk grunn utvikler det seg stadig flere forsamlinger på en grunnvoll av enkeltpersoner, lag og foreninger knyttet til ett eller flere bedehus.

Tankesmia Bedehusforsamlingar har skrevet flere artikler om dette, og jeg har flere ganger hentet frem deres artikkel fra i fjor høst om «Forsamlingsdanning i bedehusland». Deres artikkel har som hovedtema størrelsen på det menneskelige ressursgrunnlaget for å danne en forsamling. Jeg ser behovet for en utvidelse av temaet til å drøfte organiseringen av denne ressursen og plasseringen av forsamlingen i en større og mer ressursrik sammenheng.

Ressursgrunnlag

Først vil jeg se på hvem som utgjør ressursgrunnlaget for en forsamling. Som Tankesmia Bedehusforsamlingar anbefaler, er dette ofte mennesker som ønsker å utvide det engasjementet de allerede har på et bedehus eller i et lag eller en forening, til å bli en «alt-under-ett-tak-forsamling». Allerede i oppstartsfasen vil disse trolig trekke til seg mennesker fra andre lag, bedehus, forsamlinger og kirker. Det er også å håpe at forsamlingen snart vil innlemme en tredje gruppe, de som før har hatt et fjernt eller ikke-eksisterende forhold til Gud, Kirken og kristen tro.

Vi må begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han

Alle disse tre gruppene samles forhåpentlig i forsamlingen om et felles mål; at de selv og andre skal få et nærmere forhold til Jesus, vår Frelser, Gud, vår Far og Skaper og Den hellige Ånd, vår Hjelper. Hvordan de menneskelige ressursene organiseres, tror jeg har stor innflytelse på om disse menneskene etter hvert opplever at de nærmer seg målet, om de står på stedet hvil eller om de faktisk fjerner seg fra et sunt og godt forhold til vår treenige Gud. Selv om det ofte glemmes (!), må vi begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han.

Tre grupper

Hvis vi for enkelthets skyld sier at det da er tre ulike grupper i forsamlingen som hver kan oppleve tre ulike resultat med tanke på nærheten til Gud, har vi med vitenskapelig terminologi 27 mulige kombinasjoner av utfall for denne forsamlingen. Dette er en stor forenkling siden det er mange ulike varianter av bakgrunn og mange ulike varianter av nærhet til Gud – og likevel er det bare ett utfall Gud vil: at alle skal komme nærmere til han. Når det da ikke går slik, er det da etter Guds vilje? Nei, alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen. 

Alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen

Dessverre har vi lettest for å snakke om hindringene utenfor forsamlingen, de som hindrer utbygging, de som trekker ungdommen til andre aktiviteter, tidspresset, sekulariseringen og så videre. Noen ganger fokuserer vi så sterkt på disse at vi kaller det forfølgelse. Men Åpne Dører viser oss at i land med mye verre forfølgelse fra eksternt hold, styrkes forsamlingen, de øker i antall, og menneskene kommer nærmere Gud. Derfor er det nærliggende å anta at årsakene til de 26 (eller tusenvis) uønskede utfallene skyldes forhold internt i forsamlingen.

Organisering

Ut fra dette vil jeg se på oppbyggingen av forsamlingen organisatorisk for å motvirke dragningen mot uønskede utfall. De fleste forsamlingene har nok et medlemsårsmøte (1) som velger et styre (2). Mange velger et eldsteråd eller hyrderåd (3) som blant annet overvåker det som skjer i forsamlingen. Noen forsamlinger har lønnede ressurser (4) enten betalt direkte av forsamlingen eller gjennom tilskudd fra organisasjoner de er tilsluttet. Disse organisasjonenes tilsyn (5) med forsamlingen er av varierende karakter.  Tradisjonelt ser man nok på alle disse fem som ressurser for å få et nærmere forhold til Gud, utbre evangeliet, drive misjon eller hvordan man nå har utformet forsamlingenes formål. Hva med å snu dette på hodet?

Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet!

Gud har gitt forsamlingen et formål. Han vil at forsamlingen skal oppfylle formålet. Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet! Mange vil si dette bare er en annen måte å si det samme på. Rett nok, men formuleringer preger forventninger. Med denne måten å tenke på kan medlemmene i forsamlingen ta i bruk disse ressursene på en annen måte.

Årsmøtet

Årsmøtet og medlemsmøter sin funksjon er å gi alle medlemmer medbestemmelse og eierskap i forsamlingen. Så velger man ut skikkede personer blant seg til å (gjennom styreverv) representere forsamlingen fram til neste årsmøte. Man gir rammer, føringer og mandat (ofte i form av budsjetter) til de som i neste periode til daglig skal lede arbeidet i forsamlingen. Nå er forsamlingen overlatt til styret frem til neste årsmøte. Medlemmene har ofte et par muligheter til å justere styrets arbeid. Man kan uttale seg om aktuelle saker på medlemsmøter, og man kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Skal medlemmene på andre måter vokte over styret, må de ha en ekstern tilsynsmyndighet de kan gå til.

Ny: Inn-kyrkja ble stiftet som forsamling 28. januar. Her observerer Eirik Pettersen fra interimstyret mens styrekollega Sigurd Idland registrerer medlemmer. Problemstillingene som tar opp i kronikken, vil også være aktuelle for Inn-kyrkja å sta stilling til framover. FOTO: PETTER OLSEN

Styret

Styret er i mange forsamlinger et arbeidende styre med konkrete praktiske oppgaver som å føre regnskap, drive informasjonsarbeid, arrangere møter og turer, skaffe talere og kaffekokere og veldig mye annet. Dette gjør da styret innenfor de rammene vedtak på årsmøtet og forsamlingsvedtekter gir. Blir forsamlingen stor nok slik at både oppgaver og økonomi tilsier det, kan man ansette andre til å utføre noen, mange eller alle disse oppgavene.  Da er det styrets jobb å føre tilsyn med disse, og de ansatte bør rapportere til styret og ikke gå ut over de instrukser og oppdrag styret har gitt dem. Etter hvert som ansatte utfører mer og mer av de praktiske oppgavene, blir styret mer besluttende, det gjør vedtak som andre skal sette ut i livet.

Eldste-/hyrderåd

Plasseringen av eldsteråd eller hyrderåd i dette bildet er varierende. Det er også varierende om medlemmene i dette velges av årsmøtet eller om de er selvsupplerende. Noen steder kan det fungere som et representantskap der det er de som velger styret. Noen steder kan de omgjøre alle styrevedtak. Ofte uttaler de seg og gir råd til styret i teologiske spørsmål. Noen steder får de saker til uttale før det styrebehandles, andre kan bruke de eldste som kontrollkomité som etterprøver at styret handler i samsvar med lover, vedtekter og årsmøtevedtak.

Bruken av den femte ressursen, ekstern tilsynsmyndighet knyttet til eierorganisasjon, sentralledd, regionalledd, synode eller annet, vil nok påvirkes av myndighetsområdet til eldsterådet. Det avhenger også av hvor selvstendig forsamlingen ønsker å være.

Tilsyn

Som en oppsummering vil jeg si at her finnes det et uendelig antall muligheter for organisering av de ulike ressursene. Hver enkelt forsamling må gjøre sine valg og hyppig diskutere om de valgene man har gjort, er hensiktsmessige videre. Uten åpenhet i viktige prosesser som angår arbeidet i forsamlingen, gir man mulighet for at noen kan ta seg til rette i forsamlingen. De medlemmene som opplever noe som ugreit i forsamlingens arbeid, må vite hvem de kan gå til med sin uro. De må også vite om det er en ekstern tilsynsmyndighet man kan gå til med sine bekymringer.

Som det er vist her, har mange av disse ressursene som oppgave å våke over andre ressurser. For å kunne bringe en sak inn for en tilsynshaver, må man ha tillit til menneskene med denne myndigheten. Tankesmia Bedehusforsamlingar mente at en forsamling burde ha minst 50 medlemmer for å starte opp. Med så få er det overveiende sannsynlig at ektefeller og nære slektninger settes til å overvåke hverandre. Hvis man benytter en ekstern tilsynsmyndighet, må denne også kunne ha så mange menneskelige ressurser at det ikke er for nære relasjoner mellom de som fører tilsyn og de som det skal føres tilsyn med.

Ulver

Det er lett å bli begeistret av en kraftig medlemsvekst og raskt starte en forsamling. Når man er i gang, virker de daglige oppgavene og utfordringene uendelige, og man har ikke tid til å bygge rammer for å forberede seg på utfordringer som kan komme. Men når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger. Min oppfatning er at det er viktig å raskt bygge opp en organisasjon med gode beskrivelser av tilsynsordninger og forholdene mellom ressursene i organisasjonen.

Når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger

Så vil mange si at det er nettopp for å ivareta vår lekmannsarv og komme bort fra biskoppelige tilsyn vi starter forsamlingen. Man ønsker at Ordet skal strømme ut og nådegavene flyte fritt. Mitt utgangspunkt var at Gud ønsker oss nærmere til seg, og at vi mennesker gjør alt for mye som bidrar til det motsatte. Derfor er min konklusjon at for stor frihet i forsamlingen bidrar til å legge den åpen for ulvene. Det må være rammer for friheten i form av organisering av tilsynsordninger for de ulike ressursene i menigheten.

RONG: På Vik bedehus i Øygarden blir det dannet ny forsamling neste år. Foto: www.facebook.com/vikbedehus/

Ny forsamling i Øygarden

/0 Kommentarer/i , /av

Vik bedehusforening har vedtatt å opprette forsamling i 2019.

‒ Vi håper at en forsamlingsdannelse vil kunne føre til at vi kan utvikle bedehusarbeidet videre og på en bedre måte ta vare på både unge, voksne og eldre gjennom hele livet, sier styreleder Andreas Evensen i Vik bedehusforening om vedtaket som ble gjort på foreningens årsmøte i januar.

Utviklingen i Den norske kirke (Dnk) med åpning for vigsel av likekjønnede par, har også spilt inn.

‒ Med tanke på kirkesituasjonen vil det være bra å bygge forsamling, slik at folk har et alternativ, fortsetter Evensen.

Det enkelte medlem av en forsamling står fritt til å være medlem av Dnk dersom en vil det. 

Lederstruktur
Lederstruktur er at annet argument Evensen trekker frem som taler til fordel for forsamling.

‒ Ikke alt løser seg med at vi blir forsamling, men vi vil få en klarer lederstruktur. Nå får vi en delt struktur med et eldsteråd og et bedehusstyre som har ulikt ansvar. Som forsamling vil vi knytte oss til ImF og NLM og være del av et større fellesskap. En forsamling er mer kirke, det blir en enklere og mer oversiktlig struktur og forhåpentligvis enklere å invitere nye til, sier han.

Ifølge vedtaket skal det opprettes en forsamling i 2019, og forsamlingen skal være medlem av Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

‒ En komité jobber på vegne av styret frem mot årsmøtet med å utvikle forslag til lover og vedtekter for den nye forsamlingen. Lovene må endres.

Fullverdig
‒ Hva foregår av aktiviteter på Vik bedehus i dag?

– Vi har storsamlinger og bibeltimer annenhver uke og barne- og ungdomsarbeid. Vi er cirka 70 stykker i snitt på storsamlingene, og der er cirka 20-30 barn der. Det er et bedehus med alle generasjoner.

‒ Vi har som mål å bli en forsamling med et fullverdig tilbud fra vugge til grav. Med en tilknytning til ImF og NLM blir det mer forpliktende, og vi kan hente hjelp og ressurser fra dem. Vi vil i ulik grad fortsette med å ha talere fra ulike organisasjoner og dele kollekten mellom dem.

Et ønske
‒ Hvordan har vedtaket blitt møtt av de som er med på bedehuset?

‒ Det var stort flertall på årsmøtet for at vi skal bli en forsamling. Det har vokst frem som et ønske blant medlemmene, særlig blant de yngre, sier Evensen, som selv er en av dem som ønsker en forsamling.

‒ Hva skjer med arbeidet som foregår i dag?

‒ Alt er ikke avklart innen barne- og ungdomsarbeidet, men trolig vil det meste fortsette som før og være en del av forsamlingens tilbud. Så vil vi ha en prosess sammen med kontaktpersoner for de andre organisasjonene på bedehuset, svarer Andreas Evensen. 

Samles i en forsamling

/0 Kommentarer/i /av

ImF, NLM og Normisjon i Lyngdal har slått seg sammen til en forsamling og starter til høsten.

På et møte i mars i år bestemte komiteen for arbeidet med felles forsamling på Lyngdal bedehus at de vil starte en felles forsamling. Komiteen består av Ståle Andersen (ImF), Wenche Slimestad (ImF), Torbjørg Sandal (Normisjon), Teresie Preus Halvorsen (NLM), Ragnhild Minde (Normisjon) og Birger Sløgedal (NLM). Den nye forsamlingen heter Lyngdal bedehusforsamling.

En bra ting
− Jeg tror det er en bra ting å gjøre. Vi har mye å hente på å stå sammen og være én flokk. Ved å jobbe sammen når vi mer ut, sier Ståle Andersen til sambåndet.no.

Andersen representerer Indremisjonsforbundet (ImF) på Lyngdal bedehus. Til daglig er han rektor ved den ImF-eide videregående skolen KVS Lyngdal.

I dokumentet Forsamlingssamarbeid på Bedehuset – Et refleksjonsnotat om muligheter og utfordringer ser man på seks ulike modeller for samarbeid mellom de ulike organisasjonene på bedehuset. Den nye forsamlingen i Lyngdal vil samarbeide etter modell 5, som vil si en felles forsamling som organisatorisk er tilknyttet flere organisasjoner.

Tiden moden
Spørsmål om å danne en felles forsamling var oppe allerede i 2009, men da ble det ingen ting av.

− Da inviterte vi i ImF de andre organisasjonene til samarbeid, men tiden var ikke moden for det, sier Andersen.

Men nå regner organisasjonene tiden for moden, og organiseringen av arbeidet med den nye forsamlingen er begynt.

Flere medlemmer
− Vi har valgt et felles styre, og vi vil ha møter søndag formiddag. Det har vi i dag, men det går på omgang mellom organisasjonene. Hva som skjer med barne- og ungdomsarbeidet er ikke helt avklart. Det er flere barne- og ungdomsgrupper på bedehuset siden organisasjonene driver hvert sitt barne- og ungdomsarbeid, forteller Andersen.

Ståle Andersen opplever at de har fått flere medlemmer.

− Til nå har vi 68 medlemmer i fellesforsamlingen. Tidligere var det 20 medlemmer i Lyngdal Indremisjon, sier han.

I en serie artikler vil Sambåndet rapportere om forsamlingsdannelser på bedehuset. Dette er første artikkel.

Tankesmie for bedehusets framtid

/0 Kommentarer/i /av

Det finnes forskjellige tenketanker. En av dem jobber ut fra at bedehuskristendommen trenger fornyelse.

– Det er behov for å skjerpe innsatsen rundt framtiden for bedehuskristendom. Vi mener at vi har en fantastisk åndelig arv med vekkelseskristendom. Vi må fornye vår arv slik at vi kan være i stand til å møte dagens utfordringer, sier Rune Espelid til Sambåndet.

Dette behovet har ført til at han, Johannes Kleppa, Njål Skrunes og Pål Erik Raunehaug har tatt initiativ til «Tankesmia bedehusforsamlinger». De har jobbet i cirka et halvt år.

Bibelen Guds ord
– Hvordan innretter vi oss i fremtiden, spør Espelid før han kommer innpå hva de i «Tankesmia bedehusforsamlinger» arbeider med.

– Det vi legger vekt på, er Bibelen som Guds ord og forkynnelsen av dette ordet. Vi må ta vare på forkynnelsen til omvendelse og personlig liv i Gud, og ikke minst det hellige samfunnet der nådegavene får virke og utfolde seg til oppbyggelse for forsamlingen.

 Stor framtid
– Hva tenker du om framtiden til bedehuskristendommen?

– Jeg tenker det at vi har en stor framtid i den grad vi tar Guds ord alvorlig og er lydig mot kallet. Guds ord har ikke tapt sin kraft. Selv om det er nye problemer, og motstanden kan være sterk, så er kraften den samme, svarer Espelid.

Tankesmia Bedehusforsamlinger har etablert hjemmesiden forsamling.org der arbeidet i tankesmia vil bli publisert. Espelid sier de ønsker å bygge opp denne siden som en ressursbank for bedehustenkning og bedehusarbeid.

– Vi har konkludert med at framtiden for bedehuskristendom ligger i at vi tar ansvar og danner forsamlinger der hele det bibelske virkestoffet blir tatt i bruk, at bedehuset oppgraderer seg slik at folk får en fullverdig forsamling for sitt trosliv, og der misjonsnøden for nær og fjern fremelskes, forteller Espelid og fortsetter:

– Vi tar opp praktiske og bibelske spørsmål rundt forsamlingsarbeid. Vi må få opp en bibelsk tenkning og en teologisk kraft som er i stand til å møte dagens utfordringer, legger han til.

Frimodighet
– Hva vil dere med «Tankesmia bedehusforsamlinger»?

– Vi vil tilskynde folk til å satse på bedehusforsamlinger og oppmuntre til at folk med stor frimodighet tar ansvar og gjør noe med saken på sitt sted. Vi arbeider med en del hjelpemateriell til dette, som utfyller det organisasjonene tilbyr.

Espelid tror en utfordring mange steder kan være å få oppslutning om en bedehusforsamling.

– Ulike organisasjoner og grupperinger kan ha ulike interesser. Vi tror på en prosess rundt dette der man trekker inn ekstern rådgivning. Det kan gi resultater. Tankesmia stiller seg også til disposisjon for slike oppdrag, sier Espelid.

Korleis skal vi innta landet?

/0 Kommentarer/i /av

Vi skal innta landet ved at menneske får eit møte med den levande Gud gjennom forkynning av Ordet – det som kan skape nytt liv og vekst.

Ei inspirerande generalforsamling ligg bak oss, og store utfordringar ligg framfor oss. Vi skal innta landet ved at menneske får eit møte med den levande Gud gjennom forkynning av Ordet – det som kan skape nytt liv og vekst. Vi er takksame for at vi får leve i eit land der vi har fridom til å nå menneske gjennom mange ulike misjonstiltak, som t.d. barnehagar og friskular, men vi må ikkje gløyme at Herren først og fremst byggjer sitt rike med utgangspunkt i den kristne forsamling. Der vert truande utrusta og sendt for å dele Evangeliet med dei som enno ikkje trur.

Vi står samla om ein felles visjon der vi vil bygge kristne fellesskap og forsamlingar, og skal dei ha framtida for seg, må dei ha som målsetting at nye generasjonar skal nås og inkluderast. Vi må erkjenne at ein mange stader slit med rekruttering av unge menneske, og fleire stader opplever ein at unge heller orienterer seg mot andre samanhengar enn å engasjere seg i våre bedehus. Vi vil nemne tre stikkord som seier noko om korleis vi kan snu utviklinga:

Revitalisering: Dette har vi halde på med i mange år gjennom søkelyset på forsamlingsbygging. For å nå nye generasjonar ser stadig fleire behovet for å gjere endringar i arbeidsmåtar, kultur, møtetidspunkt, organisering, osb. Gudsordet er det same til alle tider, men vi må innsjå at mykje rundt oss er i stadig forandring. Ofte er det ikkje dei store endringane i arbeidet som skal til, men der må vere vilje til å innsjå at vi ikkje kan stivne til i gamle former og arbeidsmåtar.

Replanting: Nokre stader må ein berre innsjå at det eksisterande misjonsarbeidet går mot styrt avvikling. Vi vil oppmode unge menneske til å gå inn og revitalisere det eksisterande arbeidet, men av ymse grunnar ser ein del på dette som uaktuelt. Dette kan ofte opplevast sårt, og det er ein situasjon vi ikkje vil tale lett om, men framtida kan likevel ligge i at ein seier til dei unge: «Velkomen til å nytte Bedehuset. Her har de fridom til å starte opp eit nytt forsamlingsarbeid slik de finn det rett for å nå dykkar generasjon».

Planting: I stadig fleire område av landet vårt er det så få menneske som vert nådde gjennom eksisterande forsamlingar at ein berre må plante nye fellesskap frå grunnen av. Dette skjedde i stor målestokk då rørsla vår var ung. No må vi be om at Herren får bevege oss, slik at det kan skje på nytt.

– Trenger forsamlingene fortsatt kretsen?

/1 Comment/i /av

Er forsamlingene seg selv nok? Er det behov for kretsen? Det er spørsmål som blir stilt av Inge Ree, tidligere formann i Midthordland Indremisjon.

I Vegen Fram 2/2015 skriver Inge Ree: «Min bekymring for Midthordland Indremisjon er at forsamlingene blir seg selv nok og ikke lenger har bruk for kretsen sin hjelp, da kommer kretsen til å sitte igjen med Fjell-ly og drive leirer, noen felles samlinger i året og utleie».

Ree vil overfor Sambåndet ikke utdype synspunktet. Den nye formannen i Midthordland Indremisjon (MI), Willy Landro, er imidlertid villig til å kommentere det.

God relasjon

− Vi har tre større forsamlinger i MI; Brattholmen Indremisjon, Blomsterdalen Indremisjon og Nesttun Indremisjon. I Brattholmen Indremisjon, hvor jeg er engasjert, har vi lagt stor vekt på at vi skal ha nær tilknytning til kretsen, sier Landro.

Han  kommer med konkrete eksempler på at hans forsamling er opptatt av å ha en god og tett relasjon til kretsen:

− Vi kutter ut egne samlinger for å delta på kretssamlinger. Så er vi opptatt av å bidra økonomisk til kretsen, og vi har inngått avtale om å leie en kretsansatt i 30 prosent ungdomsarbeiderstilling i Brattholmen Indremisjon. Hos oss er det et ønske om at de større forsamlingene har ansvar for kretsen, men det lokale arbeidet er det viktigste. Har vi ikke lokalt arbeid, har vi ikke krets.

Legge ned kretsen?

Formann i den nye indremisjonsforsamlingen på Storebø på Austevoll, Lars Ove Stenevik, mener man må våge å stille spørsmål om kretsens rolle.

− Kretsen må søke å fornye seg, for til en hver tid å kunne formidle evangeliet effektivt.  Guds ord står fast, men måten vi skal få det ut til folket på, forandrer seg. En del av de oppgavene som kretsen gjør nå, kan legges inn under leirstedet. Vi må vurdere hvordan vi kan få en enklere og billigere drift. Det viktige er å få livskraftige forsamlinger i bygdene, og så kan vi besøke hverandre etter behov, mener Stenevik.

Samtidig er han fornøyd med kretsen og kontakten forsamlingen på Storebø har med MI.

− Vi har ikke eget eldsteråd, men bruker kretsens eldsteråd. Ellers får vi talerhjelp, hjelp i barnearbeidet og inspirasjonssamlinger. Og så er leirstedet Fjell-ly tilgjengelig for barneleir og arrangementet for voksne.

En del av kretsen

Styremedlem i Indremisjonsforeningen på Askøy, Aslak Lauvrak, har et positivt forhold til kretsen.

− Vi har alltid talere fra MI og har et bevisst forhold til at vi er en del av kretsen. Så passer vi alltid på å bidra med forsamlingsgaver til kretsen. I tillegg er vi med på årsmøtet og er representert i kretsstyret, og vi er med på listen for bønnevakt for Fjell-ly. Jeg synes at vi har et greit forhold til kretsen. Vi føler vi er en del av kretsen, og at vi trenger kretsen og kretsen trenger oss, sier Lauvrak.

Grunnsteinen

p-runar-landroImF Rogaland er annen krets med større og selvstendige forsamlinger. Hovedpastor Runar Landro (bildet) i Fredheim Arena, som også er forsamlingskonsulent i sentralleddet ImF, er ikke bekymret for at forsamlingene skal bli seg selv nok.

− Alle former for organisering må vurderes utfra hensikt og mål og må måles utfra resultat, det vil si om man lykkes i forhold til hensikt og mål. Den lokale forsamlingen og foreningen er grunnsteinen i misjonsarbeidet og den viktigste møteplassen. Så er det ting det lokale fellesskapet ikke klarer, og da trenger vi et organ som kan bidra med hjelp og støtte. Det kan handle om misjonsarbeid, diakonalt arbeid, skoler og leirsteder, sier Landro.

Han ser ikke noe konkurranseforhold mellom krets og forsamling.

− Det er en fordel for kretsen at forsamlingen klarer seg selv. Da kan den bruke tid og ressurser på andre ting. På den andre siden trenger forsamlingen å se at vi står i en større sammenheng. Spørsmålet som må stilles til både krets, forsamling og forening, er om vi fremmer misjonsarbeidet, påpeker Landro.

Hva tjener misjonsarbeidet?

Thomas Rake er pastor i Bedehuskirken på Bryne, en stor forsamling som er ganske selvstendig i forhold til kretsen. Han er opptatt av hva som tjener misjonsarbeidet.

− Hvordan gjøre ting bedre og hvordan tjene små forsamlinger på små steder, spør han og fortsetter: − På lokalt plan har det skjedd enorme endringer. På kretsplan har det gått senere. Nå opplever vi god kontakt med kretsen, men vi bruker ikke kretsen noe særlig. Vi har medlemmer i kretsstyret og deltar på inspirasjonssamlinger.

Tankekors

Også Runar Landro ser utfordringer ved dagens organisasjonsstruktur i ImF.

− Det er et tankekors at mye av misjonsarbeidet er organisert ut fra gammelt befolkningsmønster. Vi må spørre om vi driver for dyrt når vi er organisert ut fra en annen tid med et annet befolknings- og transportmønster. Vi har ikke råd til å overadministrere. Vi må alltid spørre oss om vi er organisert på beste og mest effektive måte, både hva økonomi og personell angår. Ingen organisasjonsform har livets rett bare utfra historien.

Les også: – Kretsens tid er forbi

Fredheim Arena opplever ifølge Landro samarbeidet med kretsen som godt.

− Vi har godt samarbeid med kretsen. Vi klarer oss bra selv, men vi driver for eksempel ikke egne leirer. Det gjør kretsen. Og i ImF Rogaland er der små forsamlinger som må ha hjelp fra kretsen. Selv kan vi både motta talerhjelp og inspirasjon fra kretsen, samtidig som vi med våre erfaringer kan gi kretsen noe tilbake. Vi har ikke inntrykk av at kretsen ser negativt på at vi i stor grad klarer oss selv, forteller Runar Landro.

Les også: Foreningen som byttet krets

Ny forsamlingsleder i Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

Glenn Nord-Varhaug overtar for Gunnar Ferstad 1. januar.

– Glenn sitt navn var et av de første navnene som kom på blokka i arbeidet med å finne ny forsamlingsleder. Vi har hatt en grundig prosess hvor personlig utrustning, strategi, visjoner og lærespørsmål har vært tema, og basert på dette er det et samlet styre som stiller seg bak kallet, sier styreleder i Bergens Indremisjon, Edvard Thormodsæter.

– RETT PERSON
Han forteller at det har vært viktig å finne en person som kan overta det gode arbeidet som er i gang, men som også evner å føre forsamlingen inn i en ny tid. Styret er trygg for at Glenn Nord-Varhaug innehar disse kvalitetene.

– Vi har et ønske om å vokse oss nærmere røttene våre, det vil si at vi i enda større grad enn i dag skal være en forsamling for hele byen vår. Glenn har satt seg grundig inn i vår historie og har med bakgrunn i denne presentert en frisk og offensiv plan for retningen han ønsker forsamlingen skal ta de neste årene – en retning han har full støtte for i styret, sier Thormodsæter.

Nettopp de historiske røttene var viktig for valget som Glenn Nord-Varhaug nå har tatt.

– Da spørsmålet kom, tenkte jeg først at dette ikke er aktuelt, men så oppdaget jeg at det ligger noe i røttene her som tenner meg, sier han.

– Det er særlig den tidlige historien jeg tenker på; diakonien, at forsamlingen stadig så etter muligheten for å nå nye mennesker – og faktisk gjorde det, og at det var et lederskap som satte mennesker fri til å tjene. I tillegg var Bergens Indremisjon et kraftsenter som plantet nye fellesskap.

FLYTTER TIL BYEN
Et nøkkelvers for Nord-Varhaug i vegen fram mot et ja, var verset i Habakkuk 3,2: Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid!

– Det er store ord, men dette er noe av min drøm for Betlehem og Bergen; at Gud skal gjøre det igjen det han har gjort i tidligere tider.

Glenn Nord-Varhaug kommer fra stillingen som kretsleder i Nordhordland Indremisjon. Han er 36 år, gift med Margunn og har fire barn. Han bor i dag i Alversund, men flytter nå til Bergen sammen med familien.

– Ja, det vil være helt naturlig for oss å bli en del av både forsamlingen og byen, sier Nord-Varhaug.