Innlegg

FORMANNSKANDIDATER: Gabriel Pollestad (t.v.) og Kjell Hauan. FOTO: ImF Media arkiv/privat. Montasje: ImF Media

En av disse blir ny ImF-formann

/0 Kommentarer/i , /av

GF Sambåndet har stilt formannskandidatene i ImF 11 spørsmål. Her kan du lese deres svar og dermed blir bedre kjent med dem.

Fredag ettermiddag starter ImFs generalforsamling, og valg av styre, inkludert ny formann, står på agendaen. I Sambåndet nr. 10/19 svarte de to formannskandidatene, sittende nestleder Gabriel Pollestad og Kjell Hauan, på spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen. Her kan du nå også lese dette digitalt, og vi presenterer kandidatene i alfabetisk rekkefølge.

Se også nyhet helt nederst om et nytt medietilbud fra ImF.

Navn: Kjell Hauan

59 år, gift med Sissel, to voksne barn og bestefar til to.

Tilhørighet til forsamling: Kvinesdal bedehusforsamling.

Tilhørighet til noe trossamfunn: ImF Trossamfunn.

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere:

Kretssekretær i Flekkefjord Indremisjonskrets, medieleder ImF og administrasjonsleder ImF Sør. Min styreerfaring startet i skolelaget på ungdomsskolen. Senere har jeg hatt ulike styreoppgaver i tilknytning til mine stillinger i indremisjonen; Barnas.net, Foreningen Kristen Riksradio, KVS-Bygland, KVS-Lyngdal, skolestyret og stiftelsesstyret for Egill Danielsen Stiftelse.

Lokalt har jeg vært leder i bedehusstyret, og er nå leder i eldsterådet for Kvinesdal bedehussforsamling, og leder i Åndelig tilsyn for ImF Sør.

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser du for deg forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Tanken om å stå sammen for å nå lengre ut, var utgangspunktet da DVI ble stiftet. Denne tanken bør fortsatt ligge til grunn for ImF. Både samfunnsutviklingen og kirkesituasjonen har endret rammevilkårene for arbeidet vårt. Endringen fra møteuker til faste ukentlige møter og etablering av forsamlinger, påvirker arbeidsfordelingen i ImF. Derfor må vi tenke gjennom hvordan vi organiserer oss på beste måten. Ansatte arbeidere blir mer knyttet opp til det lokale forsamlingsarbeidet, mens sentralleddet nedbemanner. I framtiden vil kanskje sentralleddets viktigste oppgave bli å utdanne/utruste de lokale arbeiderne mens kretsleddet kan ivareta arbeidsgiveransvaret og oppfølging av disse. Sentralleddet bør fortsatt være en støtte for de andre leddene med administrative rutiner knyttet til økonomi- og personalarbeidet.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Kanskje. Jeg tror vi trenger en evaluering av de kretsfusjonene som er gjennomført. Vi er avhengig av god kontakt mellom krets og lokalforening. Hvis avstanden blir for stor, vil kanskje lokalforeningen kjenne mindre ansvar for kretsarbeidet. Da blir gevinsten av en sammenslåing liten.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Sørge for at Guds ord fortsatt blir forkynt i landet vårt, og oppmuntre medarbeidere i alle deler av organisasjonen til å være frimodig på bibelsk grunn.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Hovedstyret skal legge rammene for arbeidet, og ikke grave seg ned i de små detaljene.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Ja, når det fører til vekst og ny giv i arbeidet.

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Mange har lagt vekt på at møtene på bedehuset skal ha en fri form. Men det frie har ofte fått sin faste form. At vi nå ser behov for en form for ”liturgi”, synes jeg er positivt. Jeg tror det kan være med og bevisstgjøre oss. Vi har ikke vondt av å bekjenne vår synd og vår tro, be ”Fader vår” eller lyse velsignelsen.

En ordning for tilsyn/samordning er en naturlig følge av at vi etablerer forsamlinger. Men dette er ikke nytt. Når jeg leser gamle bedehusprotokoller, ser jeg at de som bygde bedehus for hundre år siden, også tenkte på dette. Flere bedehuslover viser at de definerte styret som et åndelig tilsyn for arbeidet.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Flere steder er bedehuset stedet der de forskjellige organisasjonene har sine møter og aktiviteter. Bedehuset har blitt et aktivitetshus, og en «konkurransearena» for organisasjonene. Dette må vi slutte med.

Før bygde de vennesamfunn, en samling av de troende på tvers av organisasjonsgrenser. Selv vokste jeg opp i et vennesamfunn på bedehuset, og visste lite om hvilke organisasjoner som drev hva. Vi gikk på bedehuset.

Når vi i dag danner forsamlinger på bedehusene, må vi ikke glemme vennesamfunnstanken. Derfor må organisasjonene snakke sammen, og ikke bygge hver sin forsamling der det lokalt ikke er grunnlag for det. Så må vi har respekt for at de forskjellige organisasjonene har et kall og spesielle misjonsoppgaver å ivareta. Men alle er vi avhengige av støtte fra livskraftige forsamlinger. Enten må vi bygge disse sammen, eller så må vi bli enige om at en organisasjon får et spesielt ansvar for dette arbeidet. Som indremsjonen bar et spesielt ansvar for vennesamfunnet, bør vi også i dag ta ansvar for å samle bedehusfolket i en forsamling.

Så får vi se hvor tett det blir naturlig å samarbeide med andre. Blir samarbeidet så nært at det er naturlig å tenke en tettere relasjon, står vi nok nærmest NLM. Men flere steder samarbeider vi også godt med andre.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Vi må nok betale selv, altså givertjeneste.

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Om Gud vil – JA.

Hva gjør Gabriel Pollestad til en god formannskandidat?

Jeg kjenner ikke Gabriel godt, men jeg vet at han har vokst i en ImF-heim, og har funnet sin plass og tjeneste i vårt arbeid. Han kjenner ImF-arbeidet godt. Erfaringen som kretsformann i ImF Rogaland og nå nestformann i ImF, er verdifull. I tillegg har han ledererfaring fra næringslivet. Han er bonde og jærbu, noe som skulle tilsi at han har sundt bondevett og beina godt plantet på jorda.

 

Navn: Gabriel Pollestad      

49 år, gift med Monica. 3 barn 21, 19 og 16 år

Tilhørighet til forsamling: ImF-Nor Forsamlingen på Nærbø

Tilhørighet til noe trossamfunn: Den norske kirke

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere.

Styreleder og operative lederstillinger i egne selskap gjennom 25 år.

Medlem i eldsteråd i forsamlingen

Styreleder KVS-Lyngdal og medlem av styret i KVS-Bygland.

Nestleder ImF-styret inneværende periode

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser dere for dere forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Uforandret, som i dag.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Ja, men noen vil det være naturlig å slå sammen, geografisk.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Eierskap av skoler, og overordnet strategi for trosformidlingen i ImF. Det bør også være et kompetansesenter for organisasjonen (Awana, IKT osv) samt ha ansvar for økonomi, generalforsamling, ledersamlinger og campingdrift.

Åndelig tilsyn og ansvar for ImF-Trossamfunn bør også ligge til sentralleddet.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Her har jeg ingen svar.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Endring er en del av fremtiden til ImF, og vi må ikke stå i veien for lokalt initiativ og samarbeid for å opprettholde og utvikle lokalt arbeid. Pionertanken som er en del av ImF sin historie, vil stadig ha nye utrykk, men vårt hovedfokus skal alltid være «med Guds ord til folket».

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Den utfordringen tenker jeg vi må ta. ImF er et trossamfunn, og vi vil tilby helhet fra dåp til begravelse for våre medlemmer. Dette vil være en del av vår identitet. Det blir en nødvendig kompetanse for ImF sentralt og lokalt.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Jeg mener ImF skal fortsette en selvstendig linje som i dag.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Gaver, Fast givertjeneste, og misjonstilskudd fra kretser og forsamlinger. Vi må også betale for tjenester knyttet til IKT, kompetanse, campingdrift og gi overskudd fra egne arrangement. 

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja det mener jeg, så lenge en ser nødvendigheten av å beholde sentralleddet.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Ja, definitivt. ImF skal utruste mennesker til å være misjonærer i sitt nærområde «Kjenne, elske og tjene Jesus».

Hvorfor er Kjell Hauan en god formannskandidat?

Kjell har lang erfaring både som ansatt og tillitsvalgt i ImF. Han kjenner organisasjonen godt og er en tydelig og omgjengelig person.

Les mer om generalforsamlingen (GF):

Langt års ferd mot generalforsamling.

En god dag på Gardermoen.

-Det blir eit reelt formannsval.

NYHET: Indremisjonsforbundet lanserer egen podcast – Lydbåndet. To episoder er publisert. I denne GF-spesialen forklarer generalsekretær Erik Furnes i ImF hvorfor generalforsamlingen 2019 ble et GF-år.

LEDERVALG: Gabriel Pollestad, til høyre, vant formannsvalget. Motkandidaten, Kjell Hauan, ble styremedlem. FOTO: PETTER OLSEN

Gabriel Pollestad valgt til ny formann i ImF

/0 Kommentarer/i , /av

GF Gabriel Pollestad er ny formann i Indremisjonsforbundet. Les hvordan styresammensetningen ble, varamenn inkludert.

BILDØY: På ImFs generalforsamling fredag ble Gabriel Pollestad valgt til ny formann i Indremisjonsforbundet (ImF). Han fikk 127 stemmer. Motkandidaten, Kjell Hauan, fikk 67 stemmer. 

Gabriel Pollestad er sittende nestformann. Han var kandidat til formann også for tre år siden. Da tapte han for Odd Asbjørn Nybø. Nybø kunne ikke ta gjenvalg i år ettersom han har sittet tre periode i ImF-styret. 

Tre kvinner

Ellers gikk styrevalget slik:

Bodil Fjelltveit (162 stemmer) og Harald Voster (146 stemmer) fra midtre valgdistrikt.

Kjell Hauan (156 stemmer) og Norunn Byrknes (117 stemmer) fra søndre distrikt.

Oddbjørn Brunstad og Marit Røykenes Dahle (begge 139 stemmer) fra nordre distrikt.

Varamannsvalg

Lørdag var det klart for varamannsvalg blant de styrekandidatene som ikke ble valgt inn på fast plass dagen før.

Andreas Bjørntvedt fra Fredheim Arena og Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling oppfordret delegatene til å stemme Jarle Mong fra Bedehuskirken inn som 1. varamann, som møter fast i styret:

– Styret trenger økt representasjon fra store forsamlinger og de dynamiske miljøene, sa Bjørntvedt. Jøssang la i tillegg også vekt på alder:

– Jeg løfter fram ungdomskandidaten, sa Jøssang om 38 år gamle Mong.

Jarle Mong fikk da også flest stemmer og ble første varamann. På de neste plassene fulgte Paul Tore Garvo (Finnmark), Ove Fotland (Nordhordland Indremisjon) og Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon. 

DET NYE STYRET: Fra venstre Kjell Hauan, Norunn Byrknes, Bodil Fjelltveit, Harald Voster, Oddbjørn Brunstad og Gabriel Pollestad. Marit Røykenes Dahle var ikke til stede. FOTO: PETTER OLSEN

Dette svarte den nye formannen på 11 spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen.

VAL: Asle Hetlebakke, t.v., er formann i valkomiteen med Helge Kleven som sekretær. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Det blir eit reelt formannsval

/1 Comment/i , /av

Sitjande nestformann Gabriel Pollestad eller utfordrar Kjell Hauan blir i november valt til ny formann i ImF.

– Me er trygge på at me har funne to gode kandidatar, seier formannen for valkomiteen, Asle Hetlebakke, til Sambåndet.

Valkomiteen er ikkje heilt i mål med alle dei 12 namna dei ønskjer å leggja fram for generalforsamlinga (GF) under Leiarkonferansen 8.–10. november. Men Hetlebakke går no ut med dei to som har sagt seg villige til å stilla som formannskandidatar.

Gabriel Pollestad er altså sitjande nestformann i ImF-styret, tidlegare krinsstyreleiar i ImF Rogaland og dagleg leiar og styreleiar for fleire aksjeselskap. Kjell Hauan har tidlegare vore kretssekretær i dåværande Flekkefjord indremisjonskrets, medieleiar i ImF, då han i ein periode òg var fungerande generalsekretær, og administrasjonsleiar i ImF Sør. Han arbeider i dag som lastebilsjåfør.

Fleire har sagt nei

Noverande ImF-formann, Odd Asbjørn Nybø, kunne ikke attveljast til ImF-styret grunna tidsavgrensinga som ligg i lovane, noko han varsla under Medarbeidardagen i fjor. Styrevalet i 2019 blir dermed òg eit formannsval. Slik var det òg på førre GF, i Ålesund i 2016, då Nybø vart valt med Gabriel Pollestad som den andre kandidaten. Nybø har altså site tre år som formann.

– Dersom sitjande formann gir seg, skal det helst vera to kandidatar til dette vervet. Ganske fort blei det avklart at sitjande nestformann ville stilla, og me vurderte å berre ha han som kandidat, men me ønsker eit reelt val, seier Asle Hetlebakke.

Formannen i valkomiteen kan fortelja at dei òg har vore i kontakt med fleire enn Pollestad og Hauan om vervet som formann, men at det er desse to som har svara ja og som komiteen stiller seg bak.

Erfaring

– Til formannsvervet har me sett etter personar med erfaring frå leiing, både i styre- og yrkessamanheng. Då kom namnet Kjell Hauan på bordet, seier Hetlebakke.

Valkomiteen har ikkje først og fremst lagt vekt på kva utdanning formannskandidatane har.

– Den andelege leiarerfaringa er viktig. Samstundes skal jo òg styreformannen leia det som kan samanliknast med ei bedrift med tilsette. Komiteen trur at me med har to kandidatar som kjenner indremisjonsfamilien både sentralt, på kretsplan og det lokale arbeidet. Dette siste er nesten ein føresetnad for å kunne leia ein organisasjon som ImF, peikar Hetlebakke på.

Kvar sin stil

Komiteen har hatt samtalar med både generalsekretær Erik Furnes og avtroppande formann Odd Asbjørn Nybø om kva dei to toppleiarane i dag tenkjer framover.

– Dei seier at generalsekretær og formann til ei kvar tid må finna sin stil og sin delegering, fortel Hetlebakke.

Krevjande

– Kva trur du vil vera dei mest krevjande oppgåvene som den nye formannen må gå inn dei næraste tre åra?

– Det kan delast inn i internt og eksternt. På grasrota er det nok ei forventing om at styret stakar ut ein endå tydelegare kurs framover. Det er press frå ulike sider om kor store endringar ein vil ha, til dømes dette med forsamlingsbygging. Å sy saman organisasjonen framover vil nok bli ei utfordring, meiner Hetlebakke.

Og eksternt, frå samfunnet elles, blir det ikkje mykje enklare, slik valkomiteformannen vurderer det.

– ImF er ein konservativ organisasjon. Både skulane våre og kretsar og lokale forsamlingar kan fort møta eit endå sterkare press når det til dømes gjeld samlivsetiske problemstillingar. Kva skal ein forkynna? Det kan nok bli tøffare reint generelt å stå på Bibelen. ImF frontar eit syn som samfunnet rundt oss er ueinig i, og der me nå òg har fleirtalet i Den norske kyrkja mot oss, peikar Asle Hetlebakke på.

Sambåndet kjem tilbake med resten av lista til styrevalet når den er klar. 

Vil ha rom for kvinnelig formann

/0 Kommentarer/i /av

Gabriel Pollestad ønsker å få endret lovene i ImF Rogaland slik at det kan innsettes kvinnelig styreleder uten å gjøre unntak.

HÅ: Det var på årsmøtet til ImF Rogaland 22. april Pollestad varslet at han ønsket en slik utvikling. Gabriel Pollestad var inntil årsmøtet i fjor styreleder for ImF Rogaland. På generalforsamlingen til Indremisjonsforbundet (ImF) sentralt i fjor sommer kom han inn i ImF-styret og ble valgt til nestformann.

Lovendring.

På årsmøtet til kretsen stilte Pollestad både som leder for valgkomiteen og som utsending for Høyland bedehus. Det var under utøvelsen av førstnevnte rolle at Pollestad kom med utspillet knyttet til kvinnelig styreleder.

– Til årsmøtet neste år ønsker jeg et forslag på bordet om å endre lovene våre, sa Pollestad.

Gabriel Pollestad gjorde det klart at det er formuleringen i lovene om at lederen for styret skal sitte i Hyrderådet, han ønsker å endre. Da Randi Klingsheim Bø i fjor ble valgt til styreleder i ImF Rogaland – en rolle som ofte betegnes som «formann» – måtte kretsstyret gjøre unntak og utpeke et annet styremedlem – nestformannen – til å sitte i Hyrderådet.

Tjenestedeling.

På spørsmål fra Sambåndet avklarer Gabriel Pollestad at det ikke er tjenestedelingsprinsippet han ønsker å endre:

– Det står jeg fast på. Hyrderådet i ImF Rogaland skal fortsatt bestå av menn, og to mannlige medlemmer av styret skal sitte der. Det jeg ønsker for kretsen, er at det skal framgå av lovene at en annen enn formannen kan sitte i Hyrderådet – at den rollen kan delegeres til en annen i styret. På den måten slipper vi å gjøre unntak for å kunne velge kvinnelig formann.

Vil følge opp.

Pollestad påpeker også at det var dobbeltrollen hans på årsmøtet i 2017 – leder for valgkomiteen og utsending fra det lokale bedehuset – som førte til at han ikke selv fremmet forslag om å endre lovene.  

– Også til årsmøtet neste år vil jeg være med i valgkomiteen. Men jeg kommer til å følge dette opp, enten ved å fremme forslag om lovendring selv, eller ved å spørre om noen i min forsamling kan fremme det, sier Pollestad.

Aktuelt flere steder.

Han tror også at andre kretser i ImF kan komme til å gjøre det samme.

– Det er en problemstilling i mange kretser at man ikke får mange nok kvinnelige representanter, og det å få fram formannskandidater er også en kjent utfordring, påpeker Pollestad.

Det var nettopp slik situasjonen var for ImF Rogaland etter årsmøtet i 2016. For å sitere styreleder Randi Klingsheim Bøs egen respons til Gabriel Pollestad på årets årsmøte:

– Jeg tok på meg formannsvervet fordi ingen av mennene i styret så syn på å ta det. Jeg er komfortabel med – og synes det er riktig – at jeg ikke sitter i Hyrderådet.

Tonet ned.

Gabriel Pollestad er imidlertid ikke komfortabel med det han opplever som en nedtoning utad fra kretsens side av at Randi Klingsheim Bø er styreleder for ImF Rogaland. Han oppfatter eksempelvis at det skjedde da ImF-styret la septembermøtet sitt i fjor til Ognatun, på et tidspunkt da Bø var valgt til styreleder.

Etter årsmøtet ser styret for ImF Rogaland slik ut: Randi Klingsheim Bø (leder), Jarle Mong, Torbjørn Walderhaug og Tor Harald Håland (disse fire var ikke på valg). Nye: Linn Sirevåg, Tarald Gudmestad (gjenvalg) og Egil Vigdel. Vararepresentanter: Håkon Haugland og Toralf Liene.

Formannskandidat: GABRIEL POLLESTAD

/0 Kommentarer/i /av

Alder: 45 Sivilstand: Gift, 3 barn. Daglig virke: Bonde og arbeidende styreformann i egne virksomheter. Livrett: Mat av alle slag. Kirketilhørighet: Den norske kirke. Når jeg skal koble av, går vi tur med familien, er spesielt glad i Jæren som turområde.

– Hva er ditt forhold til ImF?

– Jeg har vokst opp i en ImF-familie hvor det å engasjere seg i foreninger og lag var en del av min oppvekst. Leir på Ognatun og ferie på Lyngdal bibelcamp er også gode minner. I
voksen alder har jeg engasjert meg i yngres, ungdomslag, som leirleder på Ognatun og i ulike styrer i ImF-regi.

– Hvilke egenskaper og forutsetninger har du for å løse formannsoppgaven på en god måte?

Erfaring fra ulike styrer og verv i kretsstyret, på bedehuset og i politikk er en del av min personlige læreprosess. Jeg har også over 20 års erfaring fra næringslivet, hvor det å
starte og bygge opp virksomheter har gitt meg verdifull erfaring og et solid nettverk.

– Hvorfor blir Odd Asbjørn Nybø en god formann?

Odd Asbjørn er en mann med mye erfaring og lang fartstid i ImF. Han kjenner arbeidet både lokalt og regionalt. Hans erfaring fra oppstarten av Møre-skolene gir ham en unik evne til å se og forstå hele organisasjonen. Odd Asbjørn er samlende og oppleves som lyttende og interessert i andre.

– Hva er den største utfordringen som venter ImF i årene som kommer?

Jeg ønsker å sette ting litt på spissen her: «Når vi hører bannskap og kjenner lukten av alkohol, er vi nær det folket vi skal hjelpe.» Vi har alle en relasjon til disse menneskene i en
eller annen sammenheng, men tør sjelden invitere dem inn i våre felleskap. Vi må endre vår tanke om vårt arbeid for at dette skal bli en naturlig del av vår tjeneste.

Så må vi også rekruttere barn og unge til lederoppgaver og ansvar i vår organisasjon. De er fremtiden vår.

– Hvor ligger den største muligheten?

ImF består av «flere» hundre ansatte sentralt, i kretser/forsamlinger, leirplasser og skoler samt mange hundre frivillige i foreninger, styrer og komiteer. Her er et enormt potensial når vi fremmer en kultur hvor vi tør tenke nye tanker om nærmisjon og indremisjon. Barn og unge må fremmes, ikke temmes.

– Hva er din drøm for ImF de neste årene?

Bærekraftig økonomi er en forutsetning for å kunne drive både skoler og misjon.

Diakoni, varme og inkludering blant våre medmennesker er vårt sterkeste varemerke.

At nye mennesker kommer til tro som et resultat av vårt arbeid.

– Hva tenker du om ImFs plass og rolle i det store kirke-, menighets- og organisasjonslandskapet?

Vi skal være en organisasjon som fremmer Bibelens lære og ha som hovedmål å drive misjon i våre nærområder. Mange i vår sammenheng er frustrert over kirkens «politiske
styring» i viktige lærespørsmål. Mange melder seg ut av Den norske kirke i protest eller av samvittighetsgrunner. ImF må gi tilbud til de som ønsker å være kirkerettslig registrert,
og som ikke ønsker å være det gjennom andre kirkesamfunn.

– Ludvig Hope stod for linjen «i kirken – ikke under kirken». Er dette fremdeles en farbar strategi, særlig i lys av vårens kirkemøte?

Personlig vil jeg her svare ja. Mange i vår organisasjon er engasjert i lokale menigheter og er sterkt knyttet til arbeidet i kirken.

– Hvordan vil samarbeidet med de øvrige organisasjonene arte seg i årene som kommer?

Vi bør ha en holdning hvor vi fremmer sak, fremfor å være for opptatt av organisasjon. Vi vil være sterkere sammen enn hver for oss. Jeg mener vi må ha arenaer hvor vi på tvers
av alle organisasjoner kan utveksle erfaringer og samarbeid. Sendt konferansen i 2014 var et godt eksempel på dette.

– Med jevne mellomrom ytres det forslag om å gjøre samarbeidet så tett at det til slutt blir
en fusjon. Hva tenker du om en slik fusjon med andre organisasjoner?

Dette er jeg positiv til.

– ImF opprettet i 2009 eget trossamfunn. I forlengelsen av dette søkte de også vigselsrett. NLM valgte i fjor en modell som var ganske lik, men uten vigselsrett. Bør ImF Trossamfunn holde på vigselsretten eller si denne fra seg?

Jeg mener at vi bør holde på vigselsretten.

– Hvor er ImF om 10 år?

Om 10 år tror jeg ImF er en organisasjon hvor flere generasjoner jobber sammen om vårt mål «med Guds ord til folket». Vi er en organisasjon preget av optimisme og åpenhet
og engasjert i andre menneskers liv. Og vi har skoler som utruster barn og unge både faglig og åndelig.

Bedehus søker unge familier

/0 Kommentarer/i /av

Forsamlingen på Sunde bedehus i Stavanger vil gjerne nå ut til nye folk.

Sunde bedehus i Stavanger ligger rett ved et område der det skal bygges over 800 boenheter. Forsamlingen har kontaktet kretsstyret i ImF Rogaland i forbindelse med at de ønsker en ny giv og å nå ut til unge barnefamilier.

Samtalemøter.
− Vi har startet samtalemøter to ganger i måneden hvor vi har samtale, forbønn og brødsbrytelse. Det er utrolig inspirerende for de som arbeider på bedehuset. Vi fokuserer på hvordan vinne nye for Jesus og på å hjelpe og kalle en ung familie som kan starte arbeid for unge familier, forteller kretsformann Gabriel Pollestad i ImF Rogaland til Sambåndet.

Så langt har ikke forsamlingen på Sunde bedehus gått konkret ut med ideer til hva slags arbeid som en kan starte.

− Vi i kretsstyret har ingen råderett over arbeidet på bedehuset, men vi kan være med for å inspirere til nybrottsarbeid. De har helt klart et ønske om å bety noe for nærmiljøet, både gamle og unge, og et ønske om å invitere folk til et inkluderende og åpent fellesskap, sier Pollestad.

Aldrende forsamling.
Formann Torbjørn Walderhaug på Sunde bedehus kan fortelle at det er en aldrende forsamling på bedehuset, og at det ikke er så mye aktivitet.

− Vi er 50-60 år pluss, og vi er ikke så mange. Det er samling et par-tre torsdagskvelder i måneden, formiddagstreff annenhver tirsdag og søndagsmøte av og til. Noen har det siste året forsøkt å starte opp en ungdomsklubb, men de har slitt litt, forteller han.

Nå håper han at den trenden kan snu.

− Vi har i samtalene med representantene fra kretsstyret diskutert hva vi kan gjøre for å appellere til andre og for å markedsføre bedehuset som et tilbud for lokalbefolkningen. Ikke minst ønsker vi å komme i kontakt med noen yngre som kan tenke seg å være med og drive et arbeid.  Vi kan ikke i dag tilby så mange aktiviteter, men vi har et godt utstyrt hus som vi tror kan brukes i Guds arbeid, sier Walderhaug.

Varm bedehusflokk.
− Hvorfor går det ingen unge på bedehuset?

− Vi har kanskje vært fornøyd med det vi har og trives med, og ikke helt vært bevisst på at yngre også kan ha behov for andre former for fellesskap, svarer Torbjørn Walderhaug.

Gabriel Pollestad har noe av den samme forklaringen på hvorfor det ikke går noen unge på bedehuset.

− Jeg tror det handler om at de driver tradisjonelt bedehusarbeid, og at møtestilen og arbeidsmåten ikke faller i smak hos de unge, sier han.

Samtidig forsikrer Pollestad at de unge barnefamiliene som er interessert, vil bli tatt godt imot.

− Det er en utrolig varme i denne bedehusflokken, og de viser en veldig raushet. De er absolutt klar for å ta imot nye folk.

ImF Rogaland ønsker seg diakon

/0 Kommentarer/i /av

ImF Rogaland jobber for å kunne opprette en diakonstilling i kretsen.

ImF Rogaland har et spesielt søkelys på diakoni. Det er et eget punkt i kretsens strategiplan for 2013-20.

− Vi opplever at det er mange som er ensomme. Vi må bety noe for disse, sier kretsformann Gabriel Pollestad til sambåndet.no.

Planer om diakonistilling
For å møte den utfordringen jobber kretsstyret med planer om å opprette en diakonistilling i indremisjonsarbeidet.

− Vi jobber med dette i forbindelse med budsjettarbeidet i kretsstyret. Vi har et ønske om tilstrekkelig økonomi til å ansette en diakon. Det blir ikke dette året eller til neste år, men kanskje i 2017. Hvis misjonsfolket og Gud vil, blir det diakon i 2017, sier Pollestad.

Utfordring til misjonsfolket
− Hva ser dere for dere at diakonen skal gjøre?

− På årsmøtet 18. april hørte vi historier fra folk som besøker ensomme og gamle på sykehjem, og vår historie (se faktaboks) forteller at diakonene gjorde et viktig arbeid for å nå ut med evangeliet til syke, gamle og ensomme. Vi ser for oss at det er slike oppgaver denne stillingen vil bli tillagt.

På årsmøtet ble det referert fra rapporten til sykepleierske og «bibelkvinne» Kirsten Lende i 1914: «hjelp til 36 syke. Av disse er 9 døde. Forpleining: 18 hjem med til sammen 355 dogn, og av dette 33 vågnetter og avlagt 88 sykebesøk».

Pollestad har en utfordring til misjonsfolket:

− De som besøker syke, ensomme og gamle er i grunnen diakoner, men uten lønnet stilling. Ensomhet er et stort samfunnsproblem som vi som misjonsfolk må ta vårt ansvar for å bidra til å gjøre noe med. Vi i kretsstyret vil utfordre folk og ønsker at misjonsfolket opplever seg som diakoner.