Innlegg

MEDVANDRER: En mentor er en person som vandrer med Jesus og som drar nytte av sin livserfaring for å utruste og veilede andre til å vandre med Jesus. FOTO: ILLUSTRASJONSBILDE

Et nettverk for mentorer

I ImF Rogaland jobber de aktivt for å rekruttere mentorer til de som ønsker det, og de arrangerer mentorfagdager for å følge opp mentorene.

Anne Berit Aarsland, som har vært leder for ImF-Ung Rogaland, startet 1. februar i en ny stilling i 60 prosent som sjelesorg- og retreatleder i ImF Rogaland. Der skal hun blant jobbe med kretsens mentornettverk.

– Nettverket er for mentorer som vi ønsker å utruste og følge opp. Men også for at det skal være lettere for de som ønsker seg en mentor, å finne en, sier Aarsland til sambåndet.no.

Mentor
Hun definerer en mentor som en person som vandrer med Jesus og som drar nytte av sin livserfaring for å utruste og veilede andre til å vandre med Jesus.

– En mentor er som en åndelig mor/far som lytter, stiller spørsmål, støtter og utfordrer, og relasjonen er basert på tillit og er målrettet. Det handler om hvor mentee (engelsk ord for en person som veiledes av en mentor, red.anm.) er her og nå, og hvor mentee vil. En mentor kan være en eldre venn, rådgiver og veileder, forklarer Aarsland.

MENTOR: Anne Berit Aarsland jobber blant annet med mentornettverket i ImF Rogaland.

Gå sammen
Hvorfor mentornettverk?

– Fordi vi så et behov og så at vi hadde et potensial til å finne mentorer på tvers av kommunegrenser, siden vi er en krets, og som ansatte i misjonen kjenner vi mye folk. Vi som er ansatt i ImF Rogaland, har hatt mentor i flere år, og vi har sett viktigheten av det.

Hva vil dere med mentornettverket?

– At unge og voksne, både enkeltmennesker og par, kan få seg en åndelig mor og/eller far som kan gå sammen med dem over tid, for å vokse i tro og kjennskap til Gud, sier Aarsland.

Fagdag
Per dags dato har kretsen 26 mentorer, 23 mentee og tre mentorpar som er tilknyttet nettverket.

Som en del av utrustingen og oppfølgingen av mentorene har ImF Rogaland siden 2020 arrangert mentorfagdag. 23. februar inviterer de til ny mentorfagdag.

– Det er ikke obligatorisk for mentorene å komme, men vi ønsker å gi dem input og inspirasjon i den rollen de står i. Fagdagen er åpen for alle som er interesserte i det temaet vi inviterer til.

Trosspråk
På mentorfagdagen i februar er det «Trosspråk» som er tema.

– Vi ansatte på kontoret har fått innføring i hva trosspråk er. Vi har vært på kurs og har tatt en trosspråk-test for å bli bevisst på hvilke ulike måter Gud taler til oss på, og bli kjent med hvilke språk vi helst tar inn selv. Så har vi blitt bevisst på hvor viktig det er å bruke alle trosspråk når vi selv skal formidle eller ha et arrangement, sier Aarsland og legger til:

– Dette ønsker vi å gjøre vårer mentorer bevisste på. Vi ønsker at de skal ha forståelse og kjennskap til dette i møte med deres mentee.

Behov
– Hva kan du si om behovet for mentorer?

– Det er et veldig stort behov, erfarer Aarsland.

Til å begynne med tenkte de at det mest var for ungdom og unge voksne. Aarsland viser til strategiplanen til ImF Ung der det står at en «vil at alle ansatte i ung-arbeidet … har en mentor».

– Men mange voksne har tatt kontakt og ønsker seg mentor, forteller Anne Berit Aarsland.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 01/23.

IDYLLISK: Julemarkedet skal være på stranda ved Helgåvannet nedenfor Ognatun. FOTO: PRIVAT

ImF Rogaland med (enda en) annerledes julemesse

I fjor var det Hjulemesse på seks bedehus, og i år blir det julemarked på leirstedet Ognatun. ImF Rogaland tenker nytt om julemesse.

Den tradisjonsrike julemessa for ImF Rogaland startet i 1961, og den har vært på Saron på Bryne hvert år. I fjor kalte de julemessa for Hjulemesse der en koronatilpasset messe ble arrangert på uteområdene til Saron og fem andre bedehus. En bil i tillegg til tre store tilhengere fullstappet med varer for salg, og en egen, rullende julestall kjørte rundt, og folk kunne møte opp og kjøpe varer og lodd.

I år er arrangementet flyttet til kretsens leirsted, Ognatun.

Annerledes
Vi har vært 59 ganger på Saron. Nå tenkte vi at det er tid for å gjøre noe annerledes, sier kretssekretær Torgeir Lauvås i ImF Rogaland.

Når sambåndet.no når ham på telefon, er han på vei til stranda ved Helgåvannet ved Ognatun. Han skal sjekke hvordan det går med å gjøre klar den nye gapahuken til julemarkedet fredag 3. desember klokka 18-20 og lørdag 4. desember klokka 15-18.

Den er ikke tatt i bruk ennå og er ikke helt ferdig, men vi skal gjøre den klar med belysing, sittegrupper og oppvarming til julemarkedet. Og nede ved vannet ved Ognatun er det idyllisk med en flott strand, og der har vi en stor garasje. Det ligger godt til rette for et flott arrangement. Vi ville lage noe annerledes. Det å være ute gir en annen stemning. Det er også kjekt å bruke vårt eget anlegg, sier Lauvås.

OVERSIKT: Slik er julemarkedet tenkt organisert. ILLUSTRASJON: IMF ROGALAND

Julestemning
I gapahuken kan folk kjøpe julegrøt, julepynt, julekaker og varm kakao eller kaffe. Også i garasjen blir det noe salg, og bålpanner vil lyse og varme langs den opplyste stien mellom garasjen og gapahuken.

Det blir også salg av juletre, loddsalg og flere lynlotteri der en kan vinne julegodt, juleblomster, kransekaker eller flotte barnegevinster. Folk kan betale med kontanter eller dra kortet eller vippse. Trekning av julemarkedets hovedtrekning vil skje på «Live-sending» på ImF Rogalands Facebook-side lørdag 4. desember kl. 19.00.

På julemarkedet vil gjestene få oppleve god julestemning, og en gjeng ungdommer har dannet et orkester som skal spille julemusikk for oss. Det blir ekstra stas, forteller Lauvås.

Han oppfordrer alle som tenker seg på julemarkedet, til å kle seg godt og ha med paraply hvis det trengs.

Til slutt vil vi bare opplyse om at skulle vær og vind vise seg fra sin verste side disse dagene, vil vi flytte julemarkedet innendørs i hovedbygget på Ognatun, sier Torgeir Lauvås.

LODD: Hjulemessa til ImF Rogaland hadde ulike typer lotterier og trekninger. Her prøver Geir Hetland lykken i lynlotteriet. FOTO: PETTER OLSEN

Alternativ julemesse ga økt inntekt

Når den tradisjonelle julemessa ikke kan arrangeres på grunn av kronaviruset, har flere kretser i Indremisjonsforbundet tenkt annerledes for å få inn penger

ImF Rogaland har nylig hatt hjulemesse som sambåndet.no publiserte en sak om søndag 6. desember. Det var en rullende julemesse som besøkte seks bedehus i kretsen. Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland har regnet på det og anslår at det kom inn 250 000 kr brutto og 220 000 kr netto.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Det er positivt at det gikk så bra. Det ble et enda bedre resultat enn vi hadde håpet på. Det som kom inn i år, er nesten på gjennomsnittet. Men det er 15 000-16 000 kr bedre enn i fjor, sier Slettebø.

Forberedt
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har de hatt julehandel på Torvikbukt og Eide som et alternativ til den vanlige julemessa på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole). Til sammen har kretsen fått inn totalt 160 000 kr på sine julemesser. I fjor fikk de inn 245 000 kr.

– Med tanke på situasjon vi er oppe i, er vi greit fornøyd. Vi var forberedt på at det ville komme inn mindre i år, siden vi måtte begrense opplegget. Vi er bare takknemlig for det vi har fått inn, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Spontan
ImF Sør har hatt det kretsleder Ragnar Ringvoll kaller en spontan digital julemesse, og der fikk de inn 85 000 kr.

– Med tanke på de manglende mulighetene til å samle inn penger, er alle innkomne kroner kjærkomne. Vi merker at korona slår ut også på økonomien og fører til reduserte inntekter, sier Ringvoll.

Kretsen bruker å ha en julemesse på Audnastrand og en på Flekkefjord bedehus, og begge måtte avlyses. Vanligvis får de inn cirka 600 000 på disse to julemessene. I tillegg til den spontane digitale julemessa har de også hatt to lotteri. Ringvoll anslår at ImF Sør har tapt rundt 400 000 kr i inntekter på grunn av at de ikke kunne arrangere de vanlige julemessene.

Erfaringer
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med den digitale julemessa?

– Erfaringen er at det er noe som er vel verdt å prøve igjen, svarer Ringvoll.

Terje Slettebø nevner to positive erfaringer ImF Rogaland har gjort seg med hjulemessa.

– For det første har vi opplevd at Vipps er et fantastisk fint middel til å samle inn penger med. – For det andre opplevde vi at folk setter pris på at vi kommer rundt i kretsen, sier Slettebø.

– Vår erfaring er at vi gjorde klokt i være på store bedehus, og at det går an å være på forskjellige steder og dele det opp. På den måten når vi ut til en del av folket som vi ellers ikke når ut til. Så har vi vært nødt til å tenke mer på smittevern og planlegge en del, sier Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

ADVENT: - Vi kan bety noe ved å invitere noen på besøk eller besøke noen nå i desember, sier leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland. ILLUSTRASJONSFOTO

Jul med nestekjærlighet på menyen

ImF Rogaland har startet en aksjon på Facebook hvor de oppfordrer folk til å invitere eller gå på besøk til en familie eller enkeltpersoner i løpet av desember.

 – Vår julefeiring på Ognatun 3. juledag må gå ut i år. I stedet vil vi satse på å samles i små grupper i hjemmene, siden vi ikke kan samles mange til julefeiring på Ognatun, sier leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland til sambåndet.no.

I 2013 inviterte ImF Rogaland for første gang til julefeiring i samarbeid med Kia (Kristent Interkulturelt Arbeid). Siden har det blitt en tradisjon. På grunn av koronapandemien har kretsen i år kommet opp med et alternativ, prosjektet «Julefeiring med nestekjærlighet på menyen».  Prosjektet blir fremmet av en aksjon på Facebook.

Prioritere
– Hvem kan vi være med å bety noe for i desember? Vi kan bety noe ved å invitere noen på besøk eller besøke noen. Vi vil oppmuntre til å nedprioritere andre ting for å prioritere å gå på besøk eller invitere på besøk, fortsetter Aarsland.

ImF Rogaland organiserer tiltaket, og i første omgang vil de sende invitasjon til de som har vært med på julefeiringen på Ognatun. Kretsen vil også ta kontakt med Hå mottak og inkludere de som bor der. Aarsland nevner at et alternativ til å samles hjemme kan være å invitere en familie eller enkeltpersoner på kafé eller restaurant.

Rammer
– Vi anbefaler at det blir lagt klare rammer for et slikt besøk, som at juleevangeliet blir delt, sier Aarsland.

Hun fremholder at man må følge anbefalte smitteverntiltak, noe som blant annet betyr at hvis en prioriterer å være med på dette prosjektet, bør en ha færre andre nærkontakter samme uken. Alle som vil, kan delta i prosjektet, selv om en ikke har vært med i komiteen for julefeiringa.

Håp
– Vi håper at vi på denne måten kan snu koronasituasjonen til noe positivt, og at slike besøk vil skape gode og varige relasjoner mellom etniske norske familier og våre nye landsmenn. En invitasjon kan også bety mye for andre som kjenner på ensomhet i desember. Forhåpentligvis kan vi gjennom dette få bety noe for enda flere enn vi hadde kunnet med julefeiring på Ognatun, understreker Anne Berit Aarsland.

BOLLER, BRUS og BASAR: Kretsstyreleder Egil Vigdel bemanner bollestasjonen på Drive in-basaren til ImF Rogaland. Her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Parkerer årsmøtet, kjører på med basar

(Korona) Allerede i starten av fjerde av seks stopp på Drive in-basaren var ImF Rogaland i ferd med å gå tom for lynlodd. Men med utdeling av gjærbakst var det andre boller.

Oppdatert 19.04.20 kl. 17 NÆRBØ: ImF Rogaland skulle hatt sitt årsmøte lørdag 18. april, men det er blitt utsatt til høsten.

– Nå velger vi gjøre dette i stedet denne helgen, og vi vil bruke hele søndagen. Folk får anledning til å få en litt uvanlig basaropplevelse, og så venter noen små overraskelser. I tillegg får vi inn penger, og kretsøkonomien er utfordrende, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han snakker om drive-in-basaren som blir en erstatning for det utsatte kretsårsmøtet. Kretsens ansatte og frivillige vil besøke seks bedehus. De vil starte på Bjerkreim bedehus, fortsetter til Ogna bedehus, Varhaug misjonshus, Nærbø bedehus, Klepp stasjon bedehus og avslutter på Riska bedehus.

Gevinster
– Tanken er at vi rigger oss til på parkeringsplassen utenfor bedehuset, og der vil vi ha folk som selger lodd. Folk vippser, og vi skriver ned. Det er også mulig å vippse og delta i lotteriet uten å møte opp, forklarer Lauvås.

Hovedgevinstene i hovedtrekningen er en Ipad, sykler og hageblomster og planter. Det blir også et lynlotteri hvor folk kan vinne små gevinster med en gang. I tillegg blir det gratislodd i en ekstratrekning for alle som møter opp. Hovedtrekningen skjer på Riska bedehus på kvelden og blir sendt live på Facebook.

– Vi kommer også til å strømme litt fra hvert sted og legge det ut på Facebook.

Servering
Servering av kaffe, hjemmebakte boller og brus blir det også.

– Vi prøver så godt vi kan å ta sikkerhetshensyn. Det er bare folk som er friske, som baker, og bollene blir lagt i plastposer når de er ferdige og blir servert i posene. Hovedtiltakene er at folk ikke forlater bilene, og at de som baker, serverer og selger lodd, er friske og holder nødvendig avstand.

Drive in-basar Torgeir

BAS: Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland fikk oppfylt ønsket om kø til Drive in-basaren, som her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Håper på kø
Ifølge programmet er det satt av en halvtime på hvert bedehus.

Det handler om å kjøpe lodd, få noe å spise og å få seg en liten basaropplevelse, så vi regner med at hver enkelt bil ikke er lenge på parkeringsplassen.

– Hvilke mål har dere for basaren?

– Vi har ikke satt oss noe mål, men vi håper det blir litt kø på parkeringsplassen, og at folk får en koselig opplevelse, sier Torgeir Lauvås.

DRIVSTOFF TIL KRISTENLIV: Det bør ikke være tvil om hva navnet på den nye misjonsstasjonen til ImF Rogaland er inspirert av. ILLUSTRASJON: ImF ROGALAND

Inviterer til disippelsirkel

Til høsten kan smågrupper i ImF Rogaland bli med på en vandring som kretsen håper vil sette spor.

«Sirkel D» har ImF Rogaland kalt sitt nyeste tilbud.

‒ Tanken er å samle smågrupper som bibelgrupper og husgrupper, sammen med andre smågrupper, for å invitere dem til å leve et hverdagsliv hvor Gud er synlig. Jesus samlet disiplene til fellesskap, undervisning og disippelgjøring, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Smågrupper
Gjennom et opplegg som går over ett år, kan smågrupper få undervisning på seks kveldssamlinger og samles til seks egne smågruppesamlinger i tillegg. Samlingene vil bestå av undervisning, vitnesbyrd, lovsang, bønn, mat, alenetid, gruppesamtaler, praktiske oppgaver i gruppene og en utsendelse. Den første Sirkel D vil starte søndag 22. september. Det er ennå ikke avklart hvor det blir, men det blir et sted i Time eller Klepp.

Spor
‒ Målet er at Gud skal få sette tydeligere spor i våre egne liv, og at menneskene rundt oss også merker at vi har en god far som vil at flere skal komme til ham. Vi håper det kan bli et redskap til disippelgjøring.

‒ Er det bare for smågrupper?

‒ Vi har først og fremst tenkt på smågrupper, men enkeltpersoner kan også komme, og vi vil legge til rette for at enkeltpersoner finner en gruppe å være i. Det mest spennende vil foregå i smågruppene. Der vil vi dele erfaringer og be for hverandre.

Guds barn
‒ Hva vil være innholdet i undervisningen?

‒ Vi har en temaplan. Det vil handle om å være et Guds barn, og at det gjør noe med oss, og at Gud har planer for oss som fellesskap og smågruppe og enkeltindivid.

Ifølge kretslederen vil det være god kapasitet på Sirkel D, og de vil kunne ta imot mange smågrupper.

En ring
‒ Hvorfor har dere kalt det Sirkel D?

‒ Ideen er at vi ser for oss Jesus der han setter disiplene i en ring og underviser dem slik at de blir et disippel- og vennefellesskap. Når vi samler flere smågrupper, blir det en stor sirkel der vi kommer sammen for å få kraft og bli disippelgjort og utsendt, sier Torgeir Lauvas.

Bedehus søker unge familier

Forsamlingen på Sunde bedehus i Stavanger vil gjerne nå ut til nye folk.

Sunde bedehus i Stavanger ligger rett ved et område der det skal bygges over 800 boenheter. Forsamlingen har kontaktet kretsstyret i ImF Rogaland i forbindelse med at de ønsker en ny giv og å nå ut til unge barnefamilier.

Samtalemøter.
− Vi har startet samtalemøter to ganger i måneden hvor vi har samtale, forbønn og brødsbrytelse. Det er utrolig inspirerende for de som arbeider på bedehuset. Vi fokuserer på hvordan vinne nye for Jesus og på å hjelpe og kalle en ung familie som kan starte arbeid for unge familier, forteller kretsformann Gabriel Pollestad i ImF Rogaland til Sambåndet.

Så langt har ikke forsamlingen på Sunde bedehus gått konkret ut med ideer til hva slags arbeid som en kan starte.

− Vi i kretsstyret har ingen råderett over arbeidet på bedehuset, men vi kan være med for å inspirere til nybrottsarbeid. De har helt klart et ønske om å bety noe for nærmiljøet, både gamle og unge, og et ønske om å invitere folk til et inkluderende og åpent fellesskap, sier Pollestad.

Aldrende forsamling.
Formann Torbjørn Walderhaug på Sunde bedehus kan fortelle at det er en aldrende forsamling på bedehuset, og at det ikke er så mye aktivitet.

− Vi er 50-60 år pluss, og vi er ikke så mange. Det er samling et par-tre torsdagskvelder i måneden, formiddagstreff annenhver tirsdag og søndagsmøte av og til. Noen har det siste året forsøkt å starte opp en ungdomsklubb, men de har slitt litt, forteller han.

Nå håper han at den trenden kan snu.

− Vi har i samtalene med representantene fra kretsstyret diskutert hva vi kan gjøre for å appellere til andre og for å markedsføre bedehuset som et tilbud for lokalbefolkningen. Ikke minst ønsker vi å komme i kontakt med noen yngre som kan tenke seg å være med og drive et arbeid.  Vi kan ikke i dag tilby så mange aktiviteter, men vi har et godt utstyrt hus som vi tror kan brukes i Guds arbeid, sier Walderhaug.

Varm bedehusflokk.
− Hvorfor går det ingen unge på bedehuset?

− Vi har kanskje vært fornøyd med det vi har og trives med, og ikke helt vært bevisst på at yngre også kan ha behov for andre former for fellesskap, svarer Torbjørn Walderhaug.

Gabriel Pollestad har noe av den samme forklaringen på hvorfor det ikke går noen unge på bedehuset.

− Jeg tror det handler om at de driver tradisjonelt bedehusarbeid, og at møtestilen og arbeidsmåten ikke faller i smak hos de unge, sier han.

Samtidig forsikrer Pollestad at de unge barnefamiliene som er interessert, vil bli tatt godt imot.

− Det er en utrolig varme i denne bedehusflokken, og de viser en veldig raushet. De er absolutt klar for å ta imot nye folk.

ImF Rogaland ønsker seg diakon

ImF Rogaland jobber for å kunne opprette en diakonstilling i kretsen.

ImF Rogaland har et spesielt søkelys på diakoni. Det er et eget punkt i kretsens strategiplan for 2013-20.

− Vi opplever at det er mange som er ensomme. Vi må bety noe for disse, sier kretsformann Gabriel Pollestad til sambåndet.no.

Planer om diakonistilling
For å møte den utfordringen jobber kretsstyret med planer om å opprette en diakonistilling i indremisjonsarbeidet.

− Vi jobber med dette i forbindelse med budsjettarbeidet i kretsstyret. Vi har et ønske om tilstrekkelig økonomi til å ansette en diakon. Det blir ikke dette året eller til neste år, men kanskje i 2017. Hvis misjonsfolket og Gud vil, blir det diakon i 2017, sier Pollestad.

Utfordring til misjonsfolket
− Hva ser dere for dere at diakonen skal gjøre?

− På årsmøtet 18. april hørte vi historier fra folk som besøker ensomme og gamle på sykehjem, og vår historie (se faktaboks) forteller at diakonene gjorde et viktig arbeid for å nå ut med evangeliet til syke, gamle og ensomme. Vi ser for oss at det er slike oppgaver denne stillingen vil bli tillagt.

På årsmøtet ble det referert fra rapporten til sykepleierske og «bibelkvinne» Kirsten Lende i 1914: «hjelp til 36 syke. Av disse er 9 døde. Forpleining: 18 hjem med til sammen 355 dogn, og av dette 33 vågnetter og avlagt 88 sykebesøk».

Pollestad har en utfordring til misjonsfolket:

− De som besøker syke, ensomme og gamle er i grunnen diakoner, men uten lønnet stilling. Ensomhet er et stort samfunnsproblem som vi som misjonsfolk må ta vårt ansvar for å bidra til å gjøre noe med. Vi i kretsstyret vil utfordre folk og ønsker at misjonsfolket opplever seg som diakoner.

Kaffi med årsmøte attåt

ImF Rogaland gjør en ny vri for å få folk til å komme på kretsens årsmøte i helgen.

I år blir årsmøtet i ImF Rogaland en liten del av arrangementet Sammen-helg på Ognatun 17.-19. april. Årsmøtet skal avvikles under det som kalles ImF-lunsjen lørdag formiddag.

Uformell samling
− Det er fordi vi ønsker at årsmøtet skal være et fellesskap hvor folk kan bidra med ideer og erfaringer og få med seg inspirasjon til hvordan drive indremisjonsarbeidet videre og vinne nye for evangeliet, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

− Vi tenker at det å spise sammen gjør det lettere å få i gang samtale og gjør årsmøtet mer uformelt. Derfor starter vi med et måltid. Når lunsjen går mot slutten, går vi over til den formelle delen av årsmøtet, som valg av nytt kretsstyre og godkjenning av årsmelding og årsregnskap. Men vi skal sitte rundt bordet hele tiden.

Variert program
Foruten årsmøtet blir det mye variert program på Sammen-helg. Det skal være kosekveld, familiemøte med sang av Vigrestad barnekor, speedleir for barn, eget opplegg for ungdom, tivoli og speedlearning der blant andre Per Larsen fra Israelsmisjonen vil fortelle om sitt arbeid med «Bridgebuilders».

− Å ha årsmøtet mens dere er til lunsj; er det for å få flere til å komme på årsmøtet?

− Vi ser at folk er engasjert og har forskjellige verv i organisasjon, men de kommer ikke på årsmøtet. Det er viktig at flere kommer. Og en viktig del av det å få folk til å komme på årsmøtet, er at det holdes litt enklere og mindre formelt, og at vi lager et opplegg som de finner interessant. Vi håper på gode samtaler hvor vi deler og inspirerer hverandre. Så vil vi ved å servere en god lunsj vise at vi setter pris på dem som bruker tiden sin på å bidra på årsmøtet.

Diakoni
Et tema som vil bli tatt opp på årsmøtet, er oppfølgingen av punktet om hverdagsdiakoni som ble vedtatt i 2013.

− Vi er i en fase nå hvor vi jobber med hvordan bruke hverdagsdiakoni for å komme i berøring med mennesker og få tillit som gjør at vi kan forkynne evangeliet. Vi vil fokusere på at diakoni skal være en del av det lokale arbeidet, forteller Lauvås.

Som en del av det som skjer i dette arbeidet, nevner han at det i august skal være familieleir på Ognatun hvor de henvender seg særlig til innvandrerfamilier som ikke har råd til å reise på ferie.

Julemesse kler seg opp

ImF Rogaland vil la mote bli misjon og inviterer til salg av finklær for kvinner.

− Vi har lyst til å prøve noe nytt. Det å ha noe som høres spennende og interessant ut, gjør kanskje at flere kommer innom. Gjenbruk er ord som klinger bra. Det er ressursbesparende og bare positivt, og det skaper blest. Så henger det mye fine klær som folk ikke bruker, og som kanskje andre kan ha glede av, sier kretsleder i ImF Rogaland, Torgeir Lauvås.

Bruktmarked
Det er kretsens julemesse i dag og i morgen på bedehuset Saron på Bryne han snakker om. Den arrangeres for 54. gang og er med det den eldste julemessa på Jæren, men blir annerledes i år. På Facebook og egen nettside i forkant har arrangørene spurt etter finklær for kvinner. Kretslederen understreker at det ikke er loppemarked, men bruktmarked. Det som folk leverer, skal være fint. Så langt har de fått inn seks poser med klær, pluss at det henger en del klær på Ognatun.

− Det blir også mannekengoppvisning, forteller Lauvås.

Noe nytt
− Gjør dere dette fordi det er enklere enn å få folk til å lage ting for salg, og at dere ikke får inn så mye penger på en tradisjonell julemesse?

− Det er ikke hovedårsaken. Vi ønsker å finne på noe nytt, få inn nye folk, og så håper vi også at det kommer inn mer penger, selv om det har kommet inn flotte beløp på julemessen de siste årene. I fjor kom det inn 270 596 kr.
En annen ting som er nytt på årets julemesse, er bruktsalg av eiendeler fra et dødsbo i tillegg til andre brukte gjenstander som ImF Rogaland har fått.

Ifølge Lauvås lages det fortsatt mye håndarbeid og brukskunst.

− Men vi får ikke inn så mange varer for salg som før. Det er nok den veien det går.

Og i kveld toget de inn, da, mannekengene til ImF Rogaland.

– Fine kjoler og fine damer, og alt er til salgs, ja, kjolene altså, anførte møteleder Odd Narve Grude.

Hvem har kjøpt kjolen
Årets julemesse blir likevel ikke helt ugjenkjennelig. Det blir salg av flere enn sju sorter julekaker, lefser, julepynt, håndarbeid og mye god mat, aktivitetstilbud for barn, åresalg, kransekakelotteri og to basarer med gevinster som passer for voksne på den ene loddtrekningen og for barn på den andre. Rektor på Bildøy Bibelskole, Gunnar Ferstad, vil holde tale.

− Vi gleder oss. Det er alltid mye kjekt på julemessen. Og på julebordet kan det bli et morsomt spørsmål: Hvem har kjøpt kjolen du ga? sier Lauvås.

Feiret jul på Ognatun

53 personer fra 13 nasjoner takket ja da ImF Rogaland inviterte til julefeiring på leirstedet Ognatun på Jæren.

Anne Berit Aarsland, som til daglig er leder for ImF-Ung Rogaland, orienterte en begeistret forsamling på ImFs Arbeidermøte på Bildøy bibelskole lørdag ettermiddag.

– Da vi hadde strategisamling i ImF Rogaland og snakket om hva vi drømmer om, kom dette med julefeiring opp, og familien min og jeg var klar for å feire jul på Ognatun. Fra før har vi hatt en bønnesamling hjemme hos oss to dager før jul, fortalte Aarsland.

Kristen feiring

Kretsleder Torgeir Lauvås ønsket at dette skulle være et initiativ fra kretsen, og dermed kunne Aarsland forberede arrangementet i arbeidstiden. 30.000 kroner ble bevilget fra Evangeliseringsfondet til ImF sentralt.

– Da vi kunngjorde dette, var vi tydelig på at var en «tradisjonell norsk, kristen julefeiring» vi inviterte til,  «for mennesker fra alle land og kulturer», siterer Aarsland fra plakaten.

En av gruppene de forsøkte å nå, var asylsøkere og innvandrere med oppholdstillatelse, barnefamilier så vel som voksne uten barn. KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) om å være samarbeidspartner.

Tre familier var vertskap

– Tre familier pluss en ungdom var vertskap. Det kom 53 personer som gjester, inkludert to etnisk norske, som var enslige. Vi måtte si nei til 22 stk. fordi vi ønsket å tilby alle en fadder og hadde ikke tilstrekkelig kapasitet, sier Aarsland.

Julefeiringen startet med grøt med mandel i. Gjestene var med på å dekke bord og andre ting. Det var Julespill og festmiddag med ribbe og pinnekjøtt, og de gikk rundt juletreet akkompagnert av kretsleder Torgeir Lauvås på trekkspill.

Alle fikk hver sin fruktkorg i gave og et nytestamente på norsk og engelsk, kristne cd-er, en dvd samt en gratis leir og løfte om forbønn i ett år.

Det var tilbud om overnatting og frokost dagen etterpå.

– Vi hadde det enormt kjekt som verstskap, og gjestene satte pris på det. Det ga mersmak. Jeg tenker at vi kan få bety noe for innvandrerne i Norge. Jeg mener at de er en gave til oss, og jeg tror de har noe å tilføre våre forsamlinger. Vi tenker nå på hvordan vi kan ha relasjoner til dem videre, og jeg tror de har noe å komme med, like så vel som vi har noe å komme med. Kan vi gjøre noe for at de kan bruke sine nådegaver i våre forsamlnger, spurte Aarsland.

Kan bli gjentatt

ImF Rogaland snakker allerede nå om julen i 2014, og noen har signalisert at de kan tenke seg å være med som vertskap.

-Vår egen private julefeiring hadde vi 1. juledag. Som familie opplevde vi det veldig poitivt, sier Berit Aarsland, før applausen bølget mot henne.

– Jeg drømmer om flere slike julefeiringer, erklærte møteleder Kenneth Foss, daglig leder i ImF-UNG.