Tag Archive for: ImF Trossamfunn

VARSEL: Statsforvalter i Agder, Gina Lund, har sendt et brev til ImF Trossamfunn med overskrift "Varsler tap av registrering". FOTO: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons. Montasje: Sambåndet

Truer med å avregistrere ImF Trossamfunn

Statsforvalteren i Agder varsler nå at ImF Trossamfunn kan miste registreringen som samme organ har godkjent to ganger.

Publisert 17. april 2026 kl. 07.34. Oppdatert kl. 09.55.

Torsdag 16. april ble det loggført et brev i den offentlige postjournalen med følgende dramatiske overskrift: «Varsler tap av registrering». Brevet, som er datert 8. april, er fra Statsforvalteren til ImF Trossamfunn.

Statstilskudd

Brev som offentlige myndigheter sender eller mottar, er i utgangspunktet offentlige, og sambåndet.no har sendt krav til Statsforvalteren om innsyn i brevet.

Dersom ImF Trossamfunn mister registreringen, mister det også retten til å søke om statstilskudd. Fir ImF Trossamfunn handler det om ca. 1,6 millioner kroner i året.

Hjemmel

Sambåndet har fulgt saken lenge. Nyeste artikkel er fra 30. mars. Da handlet det om et brev til Statsforvalteren der ImF Trossamfunn ba om svar på hvilket lovgrunnlag det statlige organet har for å vurdere registreringen på nytt.

Samtidig understreket trossamfunnets styre at de er villig til å vurdere ytterligere endringer i hvordan trossamfunnet er organisert.

Aktivitet

Statsforvalteren har på sin side satt spørsmålstegn ved det de beskriver som trossamfunnets «egen aktivitet» opp mot organisasjonen ImF sin aktivitet. Statsforvalteren har to ganger tidligere godkjent ImF Trossamfunn basert på virksomheten til mor-organisasjonen ImF.

Etter at opprinnelig versjon av denne artikkelen ble publisert, har sambåndet.no fått innsyn i brevet, som er på seks sider. Statsforvalteren i Agder godkjente registrering av ImF Trossamfunn seinest 22. desember 2022. Det var etter at det var kommet ny trossamfunnslov.

Innrømmelse

«Statsforvalteren erkjenner at vi i 2022 ikke skulle ha godkjent søknaden om registrering som trossamfunn fra ImF Trossamfunn slik samfunnet ble beskrevet i søknaden», står det i brevet.

Seksjonsleder Irene Palm Hansen understreker at trossamfunnet «har vært åpent om sin organisering og etter beste evne har forsøkt å inøtekomme Statsforvalterens ulike henvendelser, og at det ikke har opptrådt på en klanderverdig måte».

Frist

I korte trekk mener Statsforvalteren at ImF Trossamfunn ikke oppfyller lovens krav når det i realiteten er organisasjonen ImF som, enten direkte eller ved tilsluttede enheter lokalt, utøver virksomheten. ImF Trossamfunn får en frist til 20. mai med «å uttale seg til varselet og eventuelt rette opp i forholdene».

– Vi må ha møte i styret for ImF Trossamfunn for å bli enig om hvordan vi responderer, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF til sambåndet.no.

Han er ikke lenger styreleder i trossamfunnet, men fungerer som rådgiver.

Krevende

– Vi ønsket å utfordre Statsforvalteren på hjemmelen. I brevet erkjenner Statsforvalteren at det er de som har gjort et vedtak som de nå mener er feil, konstaterer Haugland.

Han påpeker også at det ikke ligger noen kritikk av ImF Trossamfunn i brevet.

– Men visst det viser seg at de har hjemmel til å reservere godkjenningen, setter det oss i en krevende situasjon der vi må gjøre et grundig arbeid for å se på endret organisering. Da vil jeg tro og forvente og at vi får nødvendig tid til å gjøre dette.

Prinsipielt

Generalsekretæren viser til at «dette kan løfte noen prinsipielle spørsmål om hva trossamfunnet skal være».

– Både NLM og Normisjon er i prosesser som har ganske store likhetstrekk. Da er det en styrke å kunne utveksle kompetanse oss tre i mellom.

Diskusjon

Han understreker at det for tidlig å si hvordan trossamfunnet eventuelt skal omorganiseres.

– Jeg har noen tanker, ikke minst basert på de to andres erfaringer, om mulige løsninger. Så må vi ha en intern diskusjon i styret for trossamfunnet og trolig også i ImF-styret.

Holder tilbake tilskudd

– Aller mest handler det fra Statsforvalteren side om at statstilskuddet går fra trossamfunnet til ImF, fordi det er der aktiviteten ligger.

Statsforvalteren skriver også at de legger søknadene om statstilskudd for 2025 og 2026 på is. Det sammed gjelder godkjenning av nye vigslere.

SPØRSMÅL: "... vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige", skriver ImF Trossamfunn i et brev til statsforvalter Gina Lund i Agder. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet Wikimedia Commons

Etterlyser hjemmel fra Statsforvalteren

ImF Trossamfunn utfordrer beslutningen fra Statsforvalteren i Agder om å ta registreringsgrunnlaget opp til ny vurdering.

– Hvilken hjemmel har Statsforvalteren for å vurdere registreringsgrunnlaget på ny, spør styret for ImF Trossamfunn i et brev som 16. mars ble journalført som offentlig.

Brevet er et svar på Statsforvalterens brev av 23. januar, som sambåndet.no omtalte 18. februar. Her er Statsforvalteren opptatt av å få fram hva som er trossamfunnets egne aktiviteter til forskjell fra Indremisjonsforbundets virksomhet.

Aktivitet

Etter et styremøte 5. mars påpeker nå styret at ImF Trossamfunn, så sent som i 2022, fikk godkjent registrering nettopp på grunnlag av «ImF sitt arbeid». Det samme skjedde for øvrig i den opprinnelige godkjenningen fra 2009.

I brevet av 23. januar oppgir ikke Statsforvalteren hvilken hjemmel embetet eventuelt har for å revurdere godkjenningen. Styret for ImF Trossamfunn framholder at vedtaket om godkjent registrering ikke er påklaget, og styret viser da til forvaltningslovens paragraf 35.

Vilkår

Her stilles det vilkår for at et forvaltningsorgan skal kunne omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget. Det kreves blant annet at «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot  eller direkte tilgodeser», i dette tilfellet altså ImF Trossamfunn.

– Foreligger det konkrete forhold som etter deres vurdering tilsier at vilkårene for omgjøring er oppfylt, spør styret.

Som kjent har Statsforvalteren holdt tilbake statstilskuddet til ImF Trossamfunn på om lag 1,6 millioner kroner for 2025 i påvente av behandlingen. Styret spør nå også «Hvilket rettslig grunnlag» Statsforvalteren bygger dette på, ettersom «aktivitet og rapportering har vært i tråd med registreringsgrunnlaget som ble godkjent i 2022».

Annerledes modell

Brevet er holdt i en respektfull tone, og styret understreker at «vi gjør dette for å forstå, og fordi vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige». På et møte med Statsforvalteren før nyttår ble det fra begge parter påpekt at trossamfunnene til ImF, NLM og Normisjon er «noe annerledes modeller» enn mange andre.

– Dermed utfordres trolig både lovverk og forståelsen av disse modellene. Derfor håper vi å kunne bidra konstruktivt og kaste lys over dette landskapet, så prosessen blir så god som mulig for begge parter, framholder styret.

Realistisk

Styret for ImF Trossamfunn understreker også at «om det skulle vise seg at vi ikke har handlet i tråd med eksisterende godkjenning, vil vi selvsagt rette opp i dette».

– For oss er det viktig at vi sammen finner frem til løsninger som både ivaretar lovverket og gir oss realistiske rammer for videre drift, avslutter styreleder Lisbeth Hjortland brevet.

STATSFORVALTER: Gina Lund er statsforvalter i Agder og har tidligere blant annet vært spesialrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bildet er tatt i 2012. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons . Montasje: Sambåndet

ImF Trossamfunn satt i spill

SAKEN ER UTVIDET Statsforvalteren i Agder vil ta ny gjennomgang av registreringsgrunnlaget for ImF Trossamfunn. Et av spørsmålene er om medlemmene i ImF-styret også er medlemmer av trossamfunnet.

Publisert 18. februar 2026 kl. 08.56. Oppdatert 26. februar kl. 17.28.

Det går fram av et brev som 17. februar ble registrert som offentlig i Statsforvalterens postjournal.

Statstilskudd i fare

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor, mottok ImF Trossamfunn et brev måneden før med varsel om at statstilskuddet for 2025 kunne bli holdt tilbake.

Det nyeste brevet, som er datert 23. januar, viser at saken nå har nå utviklet seg til også å handle om selve registreringen som trossamfunn. Det er slik registrering som gjør at man kan søke om statstilskudd.

Ledelse

sambåndet.no har nå fått innsyn i brevet fra 23. januar. Her skriver saksbehandleren at «Det har kommet frem opplysninger, blant annet i vedtektene, som gjør at vi må gå gjennom registreringsgrunnlaget for deres trossamfunn på nytt». Det handler om organisering og aktiviteter.

Statsforvalteren viser først til en veileder til trossamfunnsloven hvor det står at statlige myndigheter «skal kunne forholde seg til en formelt ansvarlig ledelse som representerer samfunnets medlemmer». Vedtektene for ImF Trossamfunn sier at det er ImF-styret som er årsmøte for trossamfunnet.

«Vi ber dere opplyse om personene i Indremisjonsforbundets styre er medlemmer i ImF Trossamfunn eller ikke», skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen hos Statsforvalteren.

Ikke spurt

En mulig tolkning av dette er at dersom svaret er «ja», anser Statsforvalteren det som greit at ImF-styret utgjør trossamfunnets høyeste organ.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF sier til sambåndet.no at han så langt ikke har spurt medlemmene av ImF-styret om dette.

– Det er ingenting i vedtektene til ImF Trossamfunn som sier at medlemmene av ImF-styret må være medlemmer av trossamfunnet, påpeker Haugland.

Diskusjon på GF

Helt uavhengig av saken med Statsforvalteren har dette faktisk vært en diskusjon i ImF. Da Gabriel Pollestad ble gjenvalgt for siste gang som formann på generalforsamlingen i 2022, mente en delegat at det var kritikkverdig at Pollestad ikke var medlem av ImF Trossamfunn.

– At han er medlem av Den norske kirke, er som at han har en fot i hver leir, sa Audun Sæle fra Inri-kyrkja.

Han pådro seg replikk fra Vigleik Brekke fra Bergens Indremisjon, som mente dette måtte være et personlig valg.

Aktivitet

Det andre Statsforvalteren ønsker flere opplysninger om, handler om «trossamfunnets egne aktiviteter». Saksbehandleren viser til søknaden om registrering som trossamfunn fra 2022, etter at det var kommet ny trossamfunnslov. Her blir den omfattende aktiviteten til organisasjonen ImF og tilsluttede enheter beskrevet.

På dette grunnlagt ble da også søknaden om registrering godkjent, noe som innebar at ImF Trossamfunn har kunnet fortsette å motta statstilskudd.

I brevet av 23. januar 2026 henvises det også til årsrapporten for ImF Trossamfunn for 2024. Her heter det at «ImF Trossamfunn har ikke direkte aktiviteter ut i fra oss selv», men at aktiviteten er knyttet til kretser og lokale fellesskap.

For det tredje refererer Statsforvalteren til et brev fra ImF Trossamfunn datert 3. desember i fjor (se lenken øverst), der det går fram at trossamfunnet vil kjøpe inn tjenester fra Awana Norge til trosopplæring, og at dette er trossamfunnets egen aktivitet.

Endringer

Statsforvalteren føler seg ikke tilstrekkelig opplyst av noe av dette. «Vi ber dere gi oppdaterte opplysninger i henhold til endringene dere gjør, slik at det fremkommer konkret hva som er ImF Trossamfunns egne aktiviteter, skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen.

I søknaden om registering fra 2022, som altså ble godkjent, redegjør ImF Trossamfunn også om organiseringen av indremisjonsfamilien lokalt i foreninger, forsamlinger og lag, regionalt som kretser og sentralt som et forbund, og der alle enheter som er tilsluttet ImF, er selvstendige. I sitt siste brev henviser Statsforvalteren også til dette.

Skille

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor (lenken øverst), er det vedtatt endringer i strukturen for ImF Trossamfunn for å tydeliggjøre skillet mellom trossamfunn og ImF som organisasjon. Vedtektene er vedtatt endret i tråd med dette, men heller ikke her er Statsforvalteren fornøyd.

– Vi ber dere redegjør for den nye organiseringen av ImF Trossamfunn utover informasjonen som kommer fram i vedtektene, heter det i brevet.

Normisjon og NLM

Mens NLM Trossamfunn har valgt å gjøre endringer i organiseringen i et forsøk på å opprettholde registreringen, nektes fortsatt Normisjon registrering av sitt trossamfunn. Sistnevnte synes riktignok å skyldes tekniske årsaker.

HISTORISK: ImF Trossamfunn ble opprettet 5. september 2009 basert på vedtak på generalforsamlingen (GF) i ImF i juli samme år. Bildet viser voteringen på GF. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Skiller mellom organisasjon og trossamfunn

I nye vedtekter for ImF Trossamfunn står det ikke lenger at trossamfunnet "er en del av Indremisjonsforbundet".

Publisert 15. januar 2026 kl. 10.17.

Vedtektene ble oppdatert på ekstraordinær generalforsamling i ImF Trossamfunn 8. januar i år. Det skjedde på oppfordring fra Statsforvalteren i Agder i forbindelse med prosessen rundt statstilskuddet for 2025 som sambåndet.no skrev om 18. desember i fjor.

14. januar førte Statsforvalteren dokumentet med de nye vedtektene opp i postjournalen som offentlig.

Usikkerhet

I brev av 6. november i fjor ble ImF Trossamfunn bedt om å «redegjøre for grep dere vil gjøre for å minimere usikkerhet knyttet til hvilken rolle trossamfunnet har og hvilken rolle indremisjonsselskapet har, samt sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter».

I artikkellenken over skrev sambåndet.no om endringer i styresammensetningen og om hvordan trossamfunnets egen aktivitet konkretiseres som trosopplæring.

Skille

Skillet mellom organisasjon og trossamfunn kommer nå også tydelig fram i vedtektene. I paragraf 1 står det nå at «ImF Trossamfunn er en landsdekkende organisasjon». Det opprinnelige tillegget «og er en del av Indremisjonsforbundet» er tatt ut.

Virksomhet

I paragraf to het det tidligere at «Virksomheten til trossamfunnet ivaretas av ImF sitt arbeid og skal drives i samsvar med ImF sine lover». Den delen av setningen som ligger i kursiv (skråstilt tekst», er nå tatt ut.

Fullmakt

I paragraf 7 er det tatt inn et tilleggspunkt om at styret for trossamfunnet «forplikter på alle måter ImF Trossamfunn når styreleder og ett styremedlem skriver under på vegne av styret».

I tillegg kan styret for trossamfunnet «gi prokura», det vil si fullmakt til å undertegne dokumenter.

Økonomi

I paragraf 10 heter det at årsmøtet for trossamfunnet, det vil si styret for ImF, «vedtar disponering av overskudd» (i trossamfunnet, red.anm.) «etter forslag fra styret» (for trossamfunnet, red.anm.).

Det økonomiske grunnlaget for driften av trossamfunnet er offentlig tilskudd.

Ikke avgjort

Saken om utbetaling av statstilskuddet for 2025 er fortsatt til behandling hos Statsforvalteren.

DIALOG: Generalsekretær Jarle Haugland i ImF tror prosessen med Statsforvalteren vil resultere i en god løsning for ImF Trossamfunn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gjør endringer i ImF Trossamfunn

Generalsekretær Jarle Haugland sier det har vært en god dialog med Statsforvalteren om organisering og rapportering for ImF Trossamfunn.

Publisert 18. desember 2025 kl. 10.32.

Som kjent har både Misjonssambandet (NLM) og Normisjon møtt ufordringer fra staten med tanke på sine trossamfunn. Normisjon fikk i fjor sommer ikke lov til å registrere Normisjon Trossamfunn, mens NLM Trossamfunn høsten 2024 mottok kritiske spørsmål med tanke på selve organiseringen. Bakgrunnen var ulike krav i trossamfunnsloven.

10. desember meldte Vårt Land at Normisjon Trossamfunn nå har fått eget organisasjonsnummer og kan gå videre i prosessen. NLM Trossamfunn mener også at de har funnet en løsning for organisering som de tror Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus vil være tilfreds med.

Varsel

sambåndet.no kan i dag melde at også ImF Trossamfunn er inne i en prosess med offentlige myndigheter. I postjournalen for offentlig sektor er det nå journalført et brev fra Statsforvalteren i Agder til ImF Trossamfunn datert 6. november 2025. «Varsel om nekting eller avkorting av statstilskudd for 2025» er den dramatiske overskriften på brevet.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF, som inntil nylig også var styreleder for ImF Trossamfunn, var i møte med Statsforvalteren 21. november. 3. desember sendte han svarbrev til Statsforvalteren. Via den statlige postjournalen har sambåndet.no også fått innsyn i dette brevet.

Rapportering

– Det handler mest om at vi må rapportere i henhold til gjeldende lovverk. Jeg opplever at det har vært en god dialog med Statsforvalteren – en opplæringsdialog. Det synes jeg ikke er unaturlig med tanke på den litt annerledes formen for trossamfunn som vi har, sier Haugland til sambåndet.no.

Nytt styre

Konkret fører dette til at Jarle Haugland nå er ute av styret for ImF Trossamfunn. For få dager siden ble styremedlem Lisbeth Hjortland valgt til ny styreleder, mens styremedlem Torgeir Lauvås blir nestleder. Kjerstin Stokken rykker opp fra varamedlem til fast plass i styret, og Bernt Arild Gjøvåg blir nytt varamedlem.

– Jeg har god tro på at dette skal løse seg, sier Haugland.

Daglig leder

Ifølge brevet av 3. desember skal ImF Trossamfunn også ansette en daglig leder i en prosentstilling. Dette vil ikke bli generalsekretæren i ImF.

– Det vil bli løst internt i ImF-administrasjonen i form av en omprioritering av arbeidsoppgaver, opplyser Jarle Haugland.

Tilskudd

ImF Trossamfunn har hele tiden hatt eget organisasjonsnummer, men har vært rapportert som en avdeling i ImF-regnskapet. Hensikten med omorganiseringen er å «skape en god og avklart rollefordeling mellom ImF Trossamfunn og Indremisjonsforbundet og dermed også bidra til å sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter», heter det i brevet.

Statstilskuddet til ImF Trossamfunn som Statsforvalteren altså varslet mulig nekting eller reduksjon av, er på om lag 1,6 millioner kroner i året. Statsforvalteren ber nå om at det sendes inn «et eget regnskap kun for ImF Trossamfunn fra 2026», noe ImF Trossamfunn vil oppfylle.

Trosopplæring

Det er foreløpig sendt inn et budsjett for trossamfunnet for 2026. Det viser driftsutgifter på nær 1 million kroner, inkludert kjøp av trosopplæringsressurser fra Awana Norge for 100.000 kroner. Det skjer som alternativ til å ansette egen trosopplærer i ImF Trossamfunn.

Ifølge trossamfunnsloven skal statstilskuddet brukes til trossamfunnets «egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet». Den egne aktiviteten til ImF Trossamfunn er trosopplæring, men rapporteringen og regnskapsføringen har, ifølge brevet fra ImF til Statsforvalteren, «ikke synliggjort dette i tilfredsstillende grad» fram til nå.

ENDRING: Regjeringen legger fram forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven. ILLUSTRASJONSFOTO: MO FARRELLY/PIXABAY

«Religiøse ledere» med taushetsplikt kan melde fra til barnevernet

Prester og andre religiøse ledere i trossamfunn kan få en lovfestet adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten - selv om de har taushetsplikt.

Publisert 18. august 2025 kl. 14.29. Oppdatert kl. 15.44.

Det går fram av et forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven som Barne- og familiedepartementet (BFD) nå har sendt på høring.

Den som er omfattet av taushetsplikten og har fått opplysningene, skal selv vurdere om opplysningene skal videreformidles, går det fram av høringsnotatet.

Ville fjerne taushetsplikt

I fjor høst var det også en høring om taushetsplikt i trossamfunn. Regjeringen hadde da et forslag om å oppheve en lovpålagt taushetsplikt i trossamfunn. Det store flertallet av høringsinstansene ønsket at taushetsplikten skulle videreføres i en ny bestemmelse i trossamfunnsloven, og regjeringen tar hensyn til det i et nytt høringsnotat.

Taushetsplikt for hvem?

Det har vært en utfordring for BFD å finne presise formuleringer for hvem den lovbestemte taushetsplikten skal gjelde for i et trossamfunn. I høringsnotatet formuleres det slik: «religiøse og åndelige ledere i trossamfunn, eller personer med et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg.»

Ikke styreleder eller daglig leder

Om «religiøse ledere» heter det at de ofte vil ha en formell lederrolle, selv om dette ikke er et vilkår for å omfattes av bestemmelsen. Departementet mener at taushetsplikten ikke skal gjelde for administrative ledere som styreleder eller daglig leder, som tidligere kunne bli regnet som ‘forstander’.»

Andre

BFD skriver også om taushetsplikt for «personer i tilsvarende funksjoner«. Det handler om «personer som i sin stilling har et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg i livssynssamfunn, eller andre tilsvarende funksjoner ved institusjoner». Stikkord er «omsorg» og «betroelse».

«Medhjelpere» nevnes også. Det gjelder personer som er «til stede i situasjoner hvor åndelig og eksistensiell omsorg utøves, eller på andre måter få kunnskap om betroelser», så som en sekretær eller tolk.

Taushetsplikten gjelder for den som yter bistand til personen som har taushetsplikt, ikke for en medhjelper til konfidenten (den som betror seg, red.anm.).

Når oppstår taushetsplikten?

I høringsnotatet heter det at «taushetsplikten knytter seg til situasjoner der man «gir åndelig eller eksistensiell omsorg», og dermed på en spesiell måte er i en posisjon som fører til at man mottar betroelser

Med «åndelig eller eksistensiell omsorg» menes det som i kristne trossamfunn tradisjonelt har blitt kalt skriftemål og sjelesorg. BFD påpeker at begrepet «sjelesorg» gjerne refererer til en noe mer mangfoldig praksis enn skriftemål, men antas ikke å omfatte enhver samtale om trosrelaterte spørsmål.

Det er ikke et vilkår «at den åndelige eller eksistensielle omsorgen har betydning for relasjonen til en guddom eller etterlivet», heter det i høringsnotatet.

Seremonier

Samtaler som finner sted knyttet til livsfaseriter hvor et tros- eller livssynssamfunn avholder seremonier, vil være vernet av taushetsplikten. Det kan også ytes åndelig eksistensiell omsorg som utløser taushetsplikt der en person eller et par oppsøker en religiøs leder for å få råd, i alle fall der dette er vanlig praksis f.eks. i forkant av livsvalg.

Retreat og leir

Bestemmelsen gjelder ikke for en person som f.eks. har en uformell autoritet i et tros- eller livssynsamfunn som gjør at folk vil betro seg til en. Situasjoner på retreatsteder eller leirer med tilknytning til tro eller livssyn, der den som yter omsorgen ikke gjør det på vegne av et tros- eller livssynssamfunn, vil eksempelvis falle utenfor bestemmelsen.

Bekymring for barn

Flere høringsinstanser ga i fjor uttrykk for at de ønsket en adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten. Dette følger BFD opp.

Departementet mener at en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten «vil ivareta trosfriheten til personer i tros- og livssynssamfunn som opplever at å melde bekymring videre vil være et brudd på lære, tro eller overbevisning», heter det i høringsnotatet.

Forslaget vil innebære at taushetsplikten vil blir noe svekket, og følgelig også vernet til konfidenten. Samtidig vil forslaget gi den aktuelle personkretsen en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten ved alvorlig bekymring for barn.

EINIGE: Runar Landro, som leiar for lære- og tilsynsrådet i ImF, og styreleiar Anja Ulveseth Heggen i ImF Trussamfunn står saman om at kvinner kan vera vigslarar. Bildet er frå Leiarkonferansen i 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tre kvinner vil bli vigslar

Styret i ImF Trussamfunn har no avgjort at kvinner kan vera vigslarar. Styret har også allereie innstilt på at tre kvinner får vigselsrett.

Publisert tysdag 25. mars 2025 kl. 13.38.

9. mars skreiv sambåndet.no at ImF-styret, dagen før, hadde tilrådd å opna for kvinnelege vigslarar. Det same gjorde lære- og tilsynrådet i ImF den 4. mars.

Vedtektene for ImF Trussamfunn seier, i paragraf 9, at det er styret for trussamfunnet som «innstiller … overfor myndighetene de personene en gir tillit til å ha vigselsrett». Endeleg avgjerd var det derfor opp til styret å ta.

Innstilling

Styret viser til lære- og tilsynsrådet si innstilling i saka. Den var formulert slik:

  • «Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt.
  • Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  • Denne saken berører samtidig vår forståelse av hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste- og tilsynstjenester i ImF, og vi oppfordrer derfor til at det utarbeides et dokument som kan fungere som veileder for disse oppgavene.»

Vedtak

Styret i ImF Trussamfunn ynskjer å fylgja denne innstillinga og har no gjort vedtak i fire punkt. Vedtaket er formulert slik:

  1. Styret takker for arbeidet lære- og tilsynsrådet har gjort med å gi sin innstilling til om en åpner opp for kvinnelige vigslere i ImF Trossamfunn eller ikke.
  2. Lære- og tilsynsrådet anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste/tilsynsoppgave og åpner med dette opp for at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  3. Styret takker for innstillingen fra lære- og tilsynsrådet og fra ImF-styret, og støtter denne.
  4. Styret i ImF Trossamfunn vedtar at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan være vigslere i ImF Trossamfunn.

Tillit

Når det gjeld dette med «nødvendig tillit», var lære- og tilsynsrådet litt meir konkrete – for vigslarar generelt. Å bli gitt tillit skjer «… gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt». Slike verv er altså ein føresetnad for både menn og kvinner som vil bli vigslarar.

Dagleg leiar i ImF, Anja Ulveseth Heggen, er styreleiar i trussamfunnet. Ho har med seg Torgeir Lauvås og Lisbeth Hjortland som styremedlemmer og Kjerstin Stokken som vara. Både dette og det førre styret, der einaste ulikskap var at dåverandre generalsekretær Erik Furnes var styreleiar, har hatt ynskje om den endringa som no er vedtatt. Dei har venta på at lære- og tilsynsrådet og ImF-styret skulle koma med innstilling, noko som altså skjedde i byrjinga av denne månaden.

– Det er fint at vedtaket no er gjort, og at det også allereide er tre kvinner som vil søkja om vigselsrett, seier Anja Ulveseth Heggen til sambåndet.no.

Styret har allereie innstilt overfor Statsforvaltaren i Agder at desse tre kvinnene får vigselsrett.

Les meir: Klepp kommunestyre sa ja til bedehuskristne. (24. mars).

EKTESKAP: Det var 11 vigsler i regi av ImF Trossamfunn i 2020. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMANTHA GADES/UNSPLASH

ImF kan få kvinnelige vigslere

En tittel-endring i trossamfunnsloven gjør at ImF nå skal vurdere om kvinner kan vie brudepar.

– Det handler om å være konsekvent i vår bibelske argumentasjon, sier generalsekretær i ImF og styreleder for ImF Trossamfunn, Erik Furnes, til Sambåndet.

Som Vårt Land meldte 4. november, er det i årsrapporten for 2020 fra ImF Trossamfunn at dette kommer fram. Statsforvalteren i Agder har ansvar for trossamfunn når det gjelder forvaltning av tilskudd. I den forbindelse må trossamfunnene svare på spørsmål blant annet om likestilling og for «tiltak som eventuelt er gjort eller planlagt for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn». Her skriver styret for ImF Trossamfunn at det, etter deres syn, «er full likestilling mellom kjønnene i trossamfunnet». Styret består av to menn og to kvinner, der den ene kvinnen er nestleder og den andre varamedlem.

Vigsler

Styret for trossamfunnet viser til at organisasjonen ImF har en teologisk overbevisning ut fra Bibelen om at det er menn som bør kalles inn i funksjonen som forsamlingsleder/hovedpastor i forsamlinger. «Så lenge norsk lovgivning har brukt benevnelsen ‘forstander’ om de som kan ha vigselsrett i trossamfunnene, har nok denne teologiske overbevisningen hatt innvirkning på valg av «forstandere» i vårt trossamfunn også. Når lovgivningen nå bruker benevnelsen ‘vigslere’, er styret i gang med å vurdere om denne funksjonen/vervet kan innehas av begge kjønn», heter det i årsrapporten.

Alle de med vigselsrett i ImF Trossamfunn per i dag, er menn, men det kan det altså nå bli en endring på. Etter første samtale er styret delt i saken, og nå skal spørsmålet tas opp i organisasjonen.

– Det er naturlig å snakke med alle forstanderne og så i tur og orden lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret, sier Furnes.

Nattverd

– Lovgiver har vel ikke lagt det samme innholdet i ordet «forstander» som styret for ImF Trossamfunn har. Hva er da grunnen til at endringen fra «forstander» til «vigsler» i loven utløser en slik vurdering?

– Når lovgiver har bruk ordet «forstander», er det nok med tanke på frikirkeligheten, der uttrykket «pastor» likevel er mer vanlig, sier Furnes.

Også i ImF-terminologi, fortsetter Furnes, har ordet «forstander» vært mest knyttet til en pastor- eller forsamlingslederfunksjon, som en ut fra det bibelske læregrunnlaget har kalt egnede menn til. Det har også fått utslag for forstanderne i Trossamfunnet. Men når tittelen nå er endret til «vigsler», viser Furnes til dokumentet «Veiledning fra ImF om menn og kvinners tjeneste» fra 2014 og hva det sier om nattverdsfeiring (s. 8). I ImF-sammenheng har menn tradisjonelt ledet denne, men så legges det til: «… vi finner ikke noen direkte begrunnelse for dette i NT, og derfor bør dette være åpent for begge kjønn».

Ordning

Furnes mener altså at rollen som vigsler og det å forvalte nattverden er sammenlignbart prinsipielt sett.

– Å forvalte nattverden er å følge en ordning. Det å eventuelt skulle formane noen i forbindelse med nattverden, overlater vi i ImF til den lokale forsamlingsledelsen. Vi praktiserer ikke kirketukt ved nattverdbordet. Å ha en vigsel handler om å ha en vigselssamtale med brudeparet, der en tar opp ulike temaer, og så – igjen – gjennomføre en ordning, framholder Furnes.

Begrunnelse

Furnes er opptatt av at dersom ImF skal fastholde synet på at eldstetjenesten er forbeholdt egnede menn, må man ha en begrunnelse for det ut fra Bibelen. En slik begrunnelse kan han ikke se for at kun menn kan være vigslere.

– Noen vil kanskje si at dette viser at ImF er på gli i spørsmålet om tjenesteavgrensing, men jeg vil mene at det motsatte er tilfelle. Vi legger ikke historie og tradisjon til grunn for endring, men argumenterer ut fra Bibelen, sier Erik Furnes.

AVSTEMNING: Generalforsamlingen i ImF ga fullmakt til å fusjonere ImF Trossamfunn med andre. FOTO: PETTER OLSEN

Normisjon positiv til fusjon

Normisjon Agder Trossamfunn vil takke ja om de blir invitert til samtaler om fusjon av trossamfunn.

På generalforsamlingen (GF) i ImF 8.– 9. november fikk ImF-styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn sammen med «andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg». Nyheten om at både ImF-styret og hovedstyret i NLM gikk inn for samtaler om fusjon av trossamfunnene, ble kjent 23. oktober. Flertallet på 103 utsendinger stemte for å gi en slik bred fullmakt, mens 50 ville begrense en sammenslåing til kun å gjelde NLM Trossamfunn.

Sambåndet har vært i kontakt med to andre trossamfunn som retter seg mot bedehusfolk.

Normisjon.

NORMISJON: – Vi vil takke ja til en invitasjon til å bli med i samtaler om en sammenslåing, sier Gunnar Urstad.

‒ Vi er tydelig på at det er bra med samtaler om slike ting, sier forstander i Normisjon Agder Trossamfunn, Gunnar Urstad.

Trossamfunnet har cirka 150 medlemmer, er tilknyttet Normisjon region Agder og tilbyr en kirkerettslig tilhørighet med tilknytning til Normisjon.

På spørsmål om det er aktuelt å bli med i et mulig felles trossamfunn med NLM og ImF, svarer Urstad:

‒ Vi har ikke vurdert det, men vi er i utgangpunktet positive til en slik fusjon, og vil takke ja til en invitasjon til å bli med i samtaler om en slik sammenslåing.

‒ Hvorfor er dere positive?

‒ Først må vi bli spurt, men vi tror det vil være en styrke med et stort felles trossamfunn på bedehuset. Om vi vil si ja, vil avhenge av hvordan det kommer til å se ut når det gjelder struktur og organisering, men vi har stor tro på at dette vil la seg gjøre, sier Gunnar Urstad.

Norges Bibelkirke.

Hos Norges Bibelkirke er holdningen annerledes. Trossamfunnet ble opprettet 22. oktober 2016 og har medlemmer i hovedsak med bakgrunn og engasjement i flere av misjonsorganisasjonene på bedehusene. Trossamfunnet har 51 medlemmer.

‒ Jeg har ikke noen annen kommentar enn at det er ryddig og greit at ImF Trossamfunn og NLM Trossamfunn slår seg sammen hvis det er det de vil, sier forstander Arve M. Abelsen til Sambåndet.

‒ Vi ønsker gjerne å ha en tydeligere profil enn det et slikt felles trossamfunn antagelig vil ha. Det går på ståsted og grunnsyn. I bedehusorganisasjonene er det ulikt syn når gjelder sang og musikk, synet på skapelsen og Guds ords autoritet, kirkevekst og den populariserte kristendomsformen, sier forstander Arve M. Abelsen og legger til:

‒ Organisasjonene har ulike strukturer, og trossamfunn spriker når det gjelder grunnsyn, men det er fint å komme sammen. Vi vil imidlertid fortsatt stå fritt og være et alternativ til konservative bibeltro kristne. 

‒ Så det er ikke aktuelt for dere å eventuelt bli med i et felles trossamfunn med NLM og ImF?

‒ Nei, vi er et alternativ for de som spør etter de gamle stier, svarer Arve M. Abelsen.

ImF Trossamfunn har i dag drøyt 1000 medlemmer, mens NLM Trossamfunn har vel 1200.

TRUSSAMFUNN: Generalforsamlinga røystar i saka om fullmakt til å slå saman ImF Trossamfunn med andre. FOTO: PETTER OLSEN

Gav fullmakt til samanslåing av trussamfunn

GF ImF-styret fekk fullmakt frå generalforsamlinga til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn. Eit stort mindretal ville berre slå saman med NLM sitt trussamfunn.

BILDØY: 23. oktober gjekk både sambåndet.no og utsyn.no ut med nyheita om at hovudstyra i ImF og NLM begge hadde gjort vedtak om å utgreia og vurdera samanslåing av trussamfunna. Begge styra meinte at generalforsamlinga (GF) måtte spørjast om løyve til dette. 

– Så lenge vårt misjonsfolk ønskjer at ImF skal oppretthaldast som eigen organisasjon, vil vi fremje ei best mogleg samarbeidsånd med søsken i andre organisasjonar og kyrkjesamfunn som står saman med oss i misjonsoppdraget og kampen for klassisk kristen lære, peikar ImF-styret på i saksutgreiinga til GF. I framlegget til vedtak bad ImF-styret om fullmakt til å slå saman trussamfunnet «med andre trussamfunn på evangelisk-luthersk grunn».

For vidt

To av utsendingane frå Bergens Indremisjon meinte denne formuleringa var i breiaste laget.

– Eg trudde det var snakk om samanslåing med NLM Trossamfunn. Med omgrepet «evangelisk-luthersk» kan fem-seks ulike trussamfunn vera aktuelle. Er det klokt å ha det så breitt? Det bør då i alle fall stå ei setning om at styret må koma tilbake til neste GF med eit forslag om samanslåing, sa Skrunes.

Generalsekretær Erik Furnes fekk ordet til forklaring. Han peika på at styret hadde vurdert Skrunes sitt poeng:

– Det er ikkje noko anna på bordet enn NLM, og me inviterte NLM til å vera med i vårt trussamfunn alt i 2015, sa Furnes.

Han viste til at synodeleiar Jarle Skullerud i Frikyrka i 2017 tok til orde for ei brei luthersk frikyrkje.

– ImF-styret trur ikkje dette er så sannsynleg, men me har for sikkerhets skuld bede om ei vidare fullmakt for å sleppa å gå tilbake til GF. ImF og NLM er misjonsorganisasjoner som har eit trossamfunn. Skulle det bli snakk om eit større kyrkjesamfunn, er det noko anna og må fremjast for GF, forsikra Furnes.

Avgrensa

Jan Fosse frå Bergens Indremisjon slo seg ikkje til ro med dette. Han la fram forslag om å avgrensa fullmakta til samanslåing med NLM Trossamfunn.

– Det handlar om teologiske skildnadar og ulikt kyrkjesyn, sa Fosse.

Andreas Bjørntvedt frå Fredheim Arena var derimot positiv til breidda i framlegget frå ImF-styret:

– Nokre av oss står nærare Normisjon enn NLM, sa Bjørntvedt.

103 mot 50

Torgeir Skrunes støtta også framlegget frå ImF-styret, men frå ein litt annan vinkel:

– Eg ser for meg at trussamfunnet skal veksa og organisasjonane i dagens form avta, sa han. I første omgang gjeld det samanslåing med NLM Trossamfunn, sa Skrunes. 

Roald Evensen ville derimot ikkje ha samanslåing i det heile.

– Eg ser ikkje visjonen og skjønar ikkje at vi skal bruke tid og krefter på det, sa han.

Roald Evensen ville ikkje setja fram noko skriftleg forslag, og dermed vart framlegget frå ImF-styret sett opp mot framlegget frå Jan Fosse. ImF-styret fekk då 103 røyster for sitt forslag, medan 50 røysta for Fosse sitt avgrensande framlegg.

VEDTATT: På generalforsamlingen i Molde i 2009 ble det med overveldende flertall vedtatt å opprette ImF Trossamfunn. FOTO: EGILL J. DANIELSEN/ImF MEDIA ARKIV

Kan bli felles trossamfunn

Både ImF-styret og hovedstyret i NLM har nå gjort vedtak som peker i retning av sammenslåing av organisasjonenes respektive trossamfunn.

«Styret vil be GF (generalforsamlingen, red.anm.) om fullmakt til å vurdere oppretting av felles trossamfunn med NLM», lyder vedtaket i sak 42/19 på møtet i ImF-styret 20. september.

17.–18. oktober kom så følgende vedtak i sak 84/19 i hovedstyret for NLM: «Hovedstyret ber om at det settes ned en felles arbeidsgruppe med ImF for å utrede konsekvensene av å slå sammen NLM Trossamfunn og ImF Trossamfunn».

Invitert

Vedtakene kommer ikke helt uventet. Før NLM opprettet sitt trossamfunn i 2015, var de invitert av ImF-styret til å vurdere et felles trossamfunn. Det kunne Sambåndet fortelle i oktobernummeret 2015.

– Hovedtankegangen bak innstillingen om å opprette vårt eget trossamfunn og ikke gå sammen med andre, var den tette linken trossamfunnet vil ha med vårt eget arbeid, forklarte daværende leder for NLM Norge, Øystein Engås.

Generalsekretær i ImF, Erik Furnes, var ærlig på at han skulle ønske at NLM hadde takket ja til invitasjonen:

– Et felles trossamfunn for hele bedehusbevegelsen ville vært en naturlig fellessak og ville gitt oss en langt større pondus, sa Furnes i artikkelen fra oktober 2015.

Lagt på is

Sambåndet vet at det i 2017 var samtaler mellom de to organisasjonene om å slå sammen trossamfunnene. Da ble imidlertid planene lagt på is fordi tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde lanserte en tanke om en ny og større luthersk frikirke, som også skulle inkludere bedehusorganisasjonene.

Det er i erkjennelsen av at det ikke har skjedd noe konkret med dette at generalsekretærene i ImF og NLM har hentet fram igjen tanken om et felles trossamfunn.

– Hensikten er å synliggjøre at vi står sammen i det forsamlingsbyggende arbeidet, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Bred fullmakt

ImF har generalforsamling (GF) 8. og 9. november. Som det gikk fram av sakslista som ble trykket i Sambåndet 10/19, legger ImF-styret fram følgende forslag til vedtak på GF: «Generalforsamlinga gjev styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg. Ein føresetnad er at det framleis skal vere mogleg å kanalisere økonomiske midlar til det lokale arbeidet.»

– I og med at det er tre år mellom hvert GF, har ImF-styret valgt å be om fullmakt som er bredere enn bare NLM. Det kan jo skje en videre utvikling som gjør det aktuelt også å trekke inn andre på evangelisk luthersk grunn, utdyper Furnes overfor Sambåndet.

I saksutredningen til GF peker ImF-styret på trenden om at nye forsamlinger melder seg inn i minst én organisasjon i tillegg til ImF. I de fleste tilfeller gjelder det NLM, men i noen tilfeller handler det om Normisjon.

«Med den utviklinga vert det også meir naturleg å samle seg om felles trussamfunn», konstaterer ImF-styret i saksutredningen til GF.

Én organisasjon?

Ettersom vedtaket om å opprette ImF Trosamfunn i 2009 ble gjort av generalforsamlingen, finner ImF-styret det også naturlig å be GF om fullmakt til sammenslåing av trossamfunnene. utsyn.no melder onsdag at det også vil skje i NLM, da i 2021.

– Hva vil du si til dem som tenker at dette vil være første trinn i en prosess med å slå sammen ImF og NLM til én organisasjon?

– Det trenger det ikke å være, svarer generalsekretær Erik Furnes i ImF.