Tag Archive for: ImF Trossamfunn

BLIR PÅKLAGET: Statsforvalteren i Agder, her representert ved statsforvalter Gina Lund, trekker tilbake registreringen av ImF Trossamfunn. FOTO: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

ImF Trossamfunn mister tilskudd og vigselsrett

Dersom ikke en klage fører fram, vil ImF Trossamfunn bli fratatt vigselsretten og retten til å motta statstilskudd.

Publisert 01. juli 2026 kl. 07.59.

«Statsforvalteren i Agder trekker tilbake registreringen av ImF Trossamfunn som trossamfunn», står det i et brev fra det statlige organet datert 22. juni.

ImF Trossamfunn har bestemt seg for å påklage vedtaket til Barne- og familiedepartementet, går det fram av en pressemelding som sambåndet.no har mottatt fra ImF.

Strykes

Dermed ender altså den halvårige dialogen mellom ImF Trossamfunn og Statsforvalteren på den mest dramatiske måten. Dersom vedtaket blir stående, betyr det at ImF Trossamfunn mister retten til å motta rundt to millioner kroner i årlig statstilskudd, som vanligvis fordeles mellom sentralledd og lokale ledd, samt vigselsretten.

Sambåndet har fulgt saken tett både i bladet og på nett.

Overrasket

Generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Jarle Haugland, har ledet dialogarbeidet med Statsforvalteren og sier at vedtaket kom overraskende.

– Jeg opplever at vi har hatt en god dialog med Statsforvalteren siden desember i fjor. I vår siste henvendelse ga vi uttrykk for at vi er innstilt på å gjøre de endringer som må til for at vi også i fremtiden kan ha en godkjenning som trossamfunn. Samtidig understreket vi at det ikke er endringer som kan gjøres på kort varsel. Vi ba derfor om frist frem til nyttår, for å gjennomføre nødvendig omorganisering av ImF Trossamfunn.

Klage

At svaret var et vedtak om tilbaketrekking av registrering som trossamfunn var derfor overraskende.

– Vi har engasjert advokat til å bistå oss videre. Vi mener det er gode grunner for å påklage vedtaket og håper klagebehandlingen vil gi en annen konklusjon, sier Haugland.

Vielser inntil videre

Generalsekretæren forklarer at så lenge klagebehandlingen pågår, vil ikke vedtaket tre i kraft.

– Dermed vil vielser som er planlagt med vigsler fra ImF Trossamfunn, kunne gjennomføres som planlagt inntil videre. Planlagte vielser som eventuelt blir berørt, vil bli fulgt opp individuelt. Vi vil gjøre vårt ytterste for å bistå med alternative løsninger for de berørte. Våre vigslere vil også få nødvendig informasjon om endringene og den videre oppfølgingen, understreker generalsekretær Jarle Haugland.

ImF Trossamfunn har fått frist fram til 31. august med å sende inn klage.

Loven

Med henvisning til trossamfunnsloven er det to forhold som Statsforvalteren mener gir grunn til å trekke tilbake godkjenningen de selv har gitt to ganger:

    • Loven definerer trossamfunn som «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn». Dermed mener Statsforvalteren at trossamfunnet må ha «egne trosaktiviteter». I ImF Trossamfunns tilfelle skjer aktivitetene i regi av organisasjonen ImF og dens tilsluttede enheter, slik Statsforvalteren vurderer det.
    •  Trossamfunnet må være «fast organisert med et styre som representerer medlemmene». I ImF Trossamfunns tilfelle er det ImF-styret som utgjør årsmøtet for trossamfunnet, og årsmøtet velger styret for trossamfunnet. Statsforvalteren mener det er uklart om ImF-styret kan anses å representere de 1168 medlemmene av ImF Trossamfunn.

Dersom en klage ikke fører fram og vedtaket om sletting blir stående, kan ImF Trossamfunn søke om registrering på nytt.

Dette har skjedd

  • 06. november 2025: Statsforvalteren varsler at de vurderer å nekte utbetaling av statstilskudd for 2025. Bakgrunnen er at trossamfunnet, slik Statsforvalteren ser det, har overført deler av tilskuddet til organisasjonen ImF i stedet for å bruke dem på trossamfunnets «egne aktiviteter».
  • 21. november 2025: ImF Trossamfunn, representert ved styreleder Jarle Haugland, har møte med Statsforvalteren. Haugland opplever at dialogen er god.
  • 03. desember 2025: ImF Trossamfunn sender svarbrev der man forklarer hvordan pengene er brukt, og varsler endringer i ledelsen av trossamfunnet.
  • 08. januar 2026: ImF Trossamfunn endrer vedtektene for å skille mellom trossamfunnet og organisasjonen ImF.
  • 23. januar 2026: Statsforvalteren varsler at de vil gå gjennom registreringsgrunnlaget på nytt.
  • 09. mars 2026: ImF Trossamfunn sender svarbrev og etterlyser hvilken hjemmel det statlige organet har for eventuelt å endre sitt eget vedtak.
  • 08. april 2026: Statsforvalteren varsler at de vurderer å stryke registreringen av ImF Trossamfunn som det statlige organet selv har godkjent to ganger.
  • 21. april 2026: Sambåndet-redaktøren kommenterer prosessen og påpeker at Statsforvalteren ikke svarer på spørsmål og forsøker å velte konsekvensene av egen feil over på andre.
  • 13. mai 2026: Svarbrev fra ImF Trossamfunn der styret tilkjennegir vilje til omorganisering, men ber om frist til 31. desember 2026.
  • 22. juni 2026: Statsforvalteren vedtar at ImF Trossamfunn skal miste registreringen (artikkelen over). ImF Trossamfunn vil påklage avgjørelsen.

Publisert 30.06.26: Velger fotball-VM foran Bibelcampen? Ledige rom og leiligheter.

PROSESS: Hvordan skal ImF Trossamfunn tilpasses trossamfunnsloven? Det blir et viktig spørsmål i ImF framover. ILLUSTRASJONSFOTO: Sambåndet arkiv

Nå kommer diskusjonen: Skal ImF bli et kirkesamfunn?

ANALYSE I stedet for å fortsette en juridisk konfrontasjon med Statsforvalteren, vil ImF Trossamfunn gå inn i de prinsipielle spørsmålene som må besvares for å tilpasse seg trossamfunnsloven.

Det går fram av et brev fra trossamfunnet, datert 13. mai, som sambåndet.no nå har fått innsyn i fra Statsforvalteren i Agder.

Stilte spørsmål

I en kommentarartikkel 21. april beskrev jeg hvordan ImF Trossamfunn (9. mars) stilte kritiske spørsmål angående Statsforvalterens trussel (23.01.) om å avregistrere trossamfunnet.

Styret ba om svar på hvilken hjemmel statens representant på Agder mente å ha i forvaltningsloven for å omgjøre embetets eget vedtak fra desember 2022 om å godkjenne ImF Trossamfunn basert på virksomheten i moderorganisasjonen ImF.

Knep

Etter godkjenningsvedtaket har Statsforvalteren kommet til at aktiviteten må ligge i trossamfunnet selv. I kommentaren påpekte jeg at Statsforvalteren (08.04.) imidlertid ikke besvarte trossamfunnets spørsmål om hjemmel til omgjøring.

Jeg hevdet at Statsforvalteren i stedet benyttet seg av argumentasjonsknep i et forsøk på å presse fram en omorganisering av trossamfunnet – innen 20. mai (!) – som statens representant ikke ante rekkevidden av.

«ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre», framholdt jeg i kommentarartikkelen.

Vil endre

Svarbrevet fra ImF Trossamfunn viser nå – for så vidt ikke uventet – at styret i hovedsak velger det siste. «Så er vi innstilt på å gjøre de endringer som må til for at vi også i fremtiden kan ha en godkjenning som trossamfunn», skriver styret. De påpeker at det da dukker opp «viktige prinsipielle spørsmål» og nevner:

  • Organisasjonens «historiske tilhørighet til Den norske kirke»
  • «Om ImF skal fullt og helt gå inn i ImF Trossamfunn og bli et eget kirkesamfunn»
  • «Om ImF Trossamfunn fortsatt skal operere parallelt med ‘moderorganisasjonen’ Indremisjonsforbundet».

For å «få en god prosess på dette», påpeker styret at det er nødvendig med forankring i «de nødvendige organer, og vi må finne gode modeller som Statsforvalteren kan godta».

Styret ber om frist ut året med å «presentere en organisering som oppfyller trossamfunnsloven».

Krav om utbetaling

På et annet punkt står styret for trossamfunnet fast på den juridiske linjen, og det gjelder det tilbakeholdte statstilskuddet for 2025 og tilskuddet for 2026. «Vi registrerer at Statsforvalteren erkjenner at eventuelle feil i denne saken er gjort av Statsforvalteren selv, ikke av ImF Trossamfunn (…) Det strider mot vanlig rettsforståelse at man trues med sanksjoner på bakgrunn av at man har operert i tråd med en godkjenning gitt at Statsforvalteren», heter det i brevet.

Dermed anmoder styret for ImF Trossamfunn om at «statstilskudd for 2025 og 2026 utbetales som vanlig».

Kirkesamfunn

Som styret for trossamfunnet skriver, vil ett spørsmål fraover være om «ImF (…) skal bli et eget kirkesamfunn». I så fall må det, på mer eller mindre kunstig måte, kunne påvises at aktivitet flyttes og/eller administreres av trossamfunnet, slik at Statsforvalteren har noe å føre tilsyn med.

NLM trossamfunn, som står i en tilsvarende prosess med «sin» Statsforvalter, har foreslått en modell der trossamfunnet «disponerer x-antall ansatte fordelt utover Norsk luthersk misjonssambands syv regioner». Dette tenkes å være folk som allerede er ansatt i Misjonssambandet, i en eller flere lokale forsamlinger.

De skal forrette sakramenter, gjennomføre viglser, forkynne, drive med trosopplæring osv. Regionene skal så årlig fakturere trossamfunnet for disse stillingene.

I brev av 12. mai ber Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om svar på om denne ordningen er iverksatt.

I ImF er administrasjonsleder Marita H. Sævig nå for øvrig utleid i 20 prosent til trossamfunnet som dets daglige leder. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF måtte tidligere i år fratre denne oppgaven for å unngå en dobbeltrolle.

Frikirke

Etter mitt syn viser dette nettopp det jeg skrev i kommentaren – målet blir å få ro fra statlige myndigheter ved å innføre en administrativ endring som i realiteten ikke endrer på noen ting utad.

Det ligger an til en spennende prosess i ImF/ImF Trossamfunn framover. I 1906 gikk faktisk forbundsstyret i daværende Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI) inn for det de kalte for «en bibelsk ordnet frikirke», og årsmøtet sluttet seg til. Bakgrunnen var, også da, utviklingen i Den norske kirke. Vedtaket ble imidlertid aldri gjennomført (mer om det i nr. 3/16).

VARSEL: Statsforvalter Gina Lund i Agder har ingen overbevisende argumentasjon for trusselen om å avregistrere ImF Trossamfunn, mener Sambåndet-redaktøren. FOTO: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Ingen roser fra Statsforvalteren

KOMMENTAR Statens representant på Agder sier de har gjort en feil mot en uskyldig part, men skyver likevel de alvorlige konsekvensene over på den som feilen ble begått imot. Neppe en god forvaltning av statlig makt.

Sambåndet.no brakte 17. april nyheten om at Statsforvalteren i Agder truer med å stryke registreringen av ImF Trossamfunn. Om så skulle skje, vil det medføre et tap for trossamfunnet på 1,6 millioner kroner i årlig statstilskudd fra og med 2026. I tillegg kommer tilskuddet for 2025, som Statsforvalteren holder tilbake.

Vilkår

Brevet der dette formidles (datert 8. april), er besynderlig lesning. Allerede 23. januar varslet Statsforvalteren om at de hadde sett behov for «å gå gjennom registreringsgrunnlaget for deres trossamfunn på nytt».

Det vil si at Statsforvalteren vurdere å gjøre om på sitt eget vedtak fra 22. desember 2022 om å godkjenne registreringen. Nå skrur de til denne prosessen.

Statens representant velger å ikke svare på spørsmålet.

I et svarbrev av 9. mars ba styret for ImF Trossamfunn om at Statsforvalteren forklarte på hvilken måte «vilkårene for omgjøring etter forvaltningslovens § 35 er oppfylt».

Etter å ha tenkt seg om en måneds tid, velger statens representant, oppsiktsvekkende nok, å ikke svare på spørsmålet.

Aktivitet

Statsforvalteren vurderer det slik at ImF Trossamfunn «ikke har egne aktiviteter og således ikke er et trossamfunn i trossamfunnslovens forstand». Det er dette selve saken handler om.

Utfordringen for det statlige embetet ligger imidlertid i at de selv har godkjent registreringen på basis av den omfattende aktiviteten til mor-organisasjonen ImF, og det med grunnlag i den nye og gjeldende trossamfunnsloven.

Nå leter Statsforvalterens folk med lys og lykte etter hvordan de kan få omgjort sitt eget vedtak.

Etter tre år har altså Statsforvalteren kommet fram til at de nå mener godkjenningen var en feil fra deres side, og som de understreker at ImF Trossamfunn ikke på noen måte kan lastes for. Nå leter Statsforvalterens folk med lys og lykte etter hvordan de kan få omgjort sitt eget vedtak.

Lover

Men embetet mener tydeligvis at de ikke har noe å hente i forvaltningslovens relevante regler. I alle fall nevner de ikke denne loven med ett ord.

I stedet mener Statsforvalteren at trossamfunnsloven kan hjelpe dem. Argumentasjonen deres her er rett og slett vanskelig å følge.

Sammenslutninger

Det beste juridiske forsøket jeg kan se i brevet på å rettferdiggjøre trusselen om avregistrering, går ut på å trekke inn definisjonen i § 1: «Med tros- og livssynssamfunn menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn.»

Så viser Statsforvalteren til at arbeidet i ImF foregår «i ulike forsamlinger, foreninger og bedehus hvor ImFs Trossamfunns medlemmer deltar».

Ut fra dette mener embetet at kravet om «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn» ikke er oppfylt, og at registreringen dermed kan trekkes tilbake.

I argumentasjonen feilsiterer embetet fra lovteksten. «Sammenslutninger» i flertall, slik loven sier, blir til «sammenslutning» i entall.

Her går statens representant løs på selve strukturen i indremisjonsfamilien.

Her går altså statens representant på Agder løs på selve strukturen i indremisjonsfamilien, med selvstendige lokale og regionale ledd som er frivillig tilsluttet et forbund.

Registrering og tilskudd

I en spesiell formulering § 4 heter det at «… registrering kan trekkes tilbake dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd i § 6 er oppfylt» (min kursivering). Det er her setningen om «sammenslutninger» i § 1 kommer inn.

Slik jeg vurderer det, har Statsforvalteren et stykke vei å gå for å kunne slå fast at lokale bedehus utvilsomt ikke kan sies å være «sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».

Noe annet grunnlag har ikke saksbehandlerne funnet. Og dette er, så langt jeg kan se, også et helt nytt argument fra Statsforvalterens side som synes å være preget av en viss desperasjon.

Tilsyn

Slik jeg leser brevet, legger da også Statsforvalteren hovedtyngden et annet sted enn selve lovverket. De ber i praksis ImF Trossamfunn akseptere at Statsforvalteren må unnskyldes for feilen de sier de selv har begått. Dette fordi embetet har som sin tunge plikt å «sørge for fremtidig korrekt anvendelse av trossamfunnsloven» i form av å føre tilsyn.

De ber ImF Trossamfunn akseptere at Statsforvalteren må unnskyldes for feilen de selv har begått.

Og ettersom det er trossamfunn Statsforvalteren kan føre tilsyn med – og ikke organisasjonene bak – mener de at ImF Trossamfunn og ImF rett og slett bare må forstå at trossamfunnet må fylles med det innholdet som i dag ligger i mor-organisasjonen ImF.

Dette fordi Statsforvalteren skal ha noe å føre tilsyn med, som om det altså var et selvstendig argument.

Fornuftsknep

Dette betyr i praksis en total omlegging av hvordan ImF har fungert i snart 130 år.

«Fornuftsknepet» kalles det i argumentasjonsanalysen jeg drev med på gymnaset på 1980-tallet. Og det Statsforvalteren ikke synes å levne en tanke, er at dette i praksis betyr en totalt omlegging av hvordan ImF har fungert i snart 130 år, og at organisasjonen i så fall kan måtte gå i retning av å bli en frikirke.

ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre.

Det tjener statens representanter til liten ære.

Det er rett og slett betegnende for de prosessene som statsforvalterne på Agder og Østlandet nå kjører mot henholdsvis ImF, Misjonssambandet og Normisjon, og det tjener statens representanter til liten ære.

Trossamfunn som springer ut av bedehusorganisasjonene ImF, Misjonssambandet og Normisjon, vil i sin natur være annerledes enn de som springer ut av (fri)kirker, fordi mye av aktiviteten foregår lokalt og spredt. Behovet for trossamfunn oppsto først og fremst fordi tros- og kirkesamfunnet Den norske kirke havnet på teologisk avveie.

Det ærbare alternativet for de relevante statsforvalterne ville vært å erkjenne dette og legge det til grunn for sin videre behandling. Ikke minst når de selv – i ImF og Misjonssambandet sitt tilfelle – faktisk har godkjent trossamfunnet basert på en slik modell.

Også publisert på dagen.no 21.04.26 og på vl.no 28.04.26.

VARSEL: Statsforvalter i Agder, Gina Lund, har sendt et brev til ImF Trossamfunn med overskrift "Varsler tap av registrering". FOTO: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons. Montasje: Sambåndet

Truer med å avregistrere ImF Trossamfunn

Statsforvalteren i Agder varsler nå at ImF Trossamfunn kan miste registreringen som samme organ har godkjent to ganger.

Publisert 17. april 2026 kl. 07.34. Oppdatert kl. 09.55.

Torsdag 16. april ble det loggført et brev i den offentlige postjournalen med følgende dramatiske overskrift: «Varsler tap av registrering». Brevet, som er datert 8. april, er fra Statsforvalteren til ImF Trossamfunn.

Statstilskudd

Brev som offentlige myndigheter sender eller mottar, er i utgangspunktet offentlige, og sambåndet.no har sendt krav til Statsforvalteren om innsyn i brevet.

Dersom ImF Trossamfunn mister registreringen, mister det også retten til å søke om statstilskudd. Fir ImF Trossamfunn handler det om ca. 1,6 millioner kroner i året.

Hjemmel

Sambåndet har fulgt saken lenge. Nyeste artikkel er fra 30. mars. Da handlet det om et brev til Statsforvalteren der ImF Trossamfunn ba om svar på hvilket lovgrunnlag det statlige organet har for å vurdere registreringen på nytt.

Samtidig understreket trossamfunnets styre at de er villig til å vurdere ytterligere endringer i hvordan trossamfunnet er organisert.

Aktivitet

Statsforvalteren har på sin side satt spørsmålstegn ved det de beskriver som trossamfunnets «egen aktivitet» opp mot organisasjonen ImF sin aktivitet. Statsforvalteren har to ganger tidligere godkjent ImF Trossamfunn basert på virksomheten til mor-organisasjonen ImF.

Etter at opprinnelig versjon av denne artikkelen ble publisert, har sambåndet.no fått innsyn i brevet, som er på seks sider. Statsforvalteren i Agder godkjente registrering av ImF Trossamfunn seinest 22. desember 2022. Det var etter at det var kommet ny trossamfunnslov.

Innrømmelse

«Statsforvalteren erkjenner at vi i 2022 ikke skulle ha godkjent søknaden om registrering som trossamfunn fra ImF Trossamfunn slik samfunnet ble beskrevet i søknaden», står det i brevet.

Seksjonsleder Irene Palm Hansen understreker at trossamfunnet «har vært åpent om sin organisering og etter beste evne har forsøkt å inøtekomme Statsforvalterens ulike henvendelser, og at det ikke har opptrådt på en klanderverdig måte».

Frist

I korte trekk mener Statsforvalteren at ImF Trossamfunn ikke oppfyller lovens krav når det i realiteten er organisasjonen ImF som, enten direkte eller ved tilsluttede enheter lokalt, utøver virksomheten. ImF Trossamfunn får en frist til 20. mai med «å uttale seg til varselet og eventuelt rette opp i forholdene».

– Vi må ha møte i styret for ImF Trossamfunn for å bli enig om hvordan vi responderer, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF til sambåndet.no.

Han er ikke lenger styreleder i trossamfunnet, men fungerer som rådgiver.

Krevende

– Vi ønsket å utfordre Statsforvalteren på hjemmelen. I brevet erkjenner Statsforvalteren at det er de som har gjort et vedtak som de nå mener er feil, konstaterer Haugland.

Han påpeker også at det ikke ligger noen kritikk av ImF Trossamfunn i brevet.

– Men visst det viser seg at de har hjemmel til å reservere godkjenningen, setter det oss i en krevende situasjon der vi må gjøre et grundig arbeid for å se på endret organisering. Da vil jeg tro og forvente og at vi får nødvendig tid til å gjøre dette.

Prinsipielt

Generalsekretæren viser til at «dette kan løfte noen prinsipielle spørsmål om hva trossamfunnet skal være».

– Både NLM og Normisjon er i prosesser som har ganske store likhetstrekk. Da er det en styrke å kunne utveksle kompetanse oss tre i mellom.

Diskusjon

Han understreker at det for tidlig å si hvordan trossamfunnet eventuelt skal omorganiseres.

– Jeg har noen tanker, ikke minst basert på de to andres erfaringer, om mulige løsninger. Så må vi ha en intern diskusjon i styret for trossamfunnet og trolig også i ImF-styret.

Holder tilbake tilskudd

– Aller mest handler det fra Statsforvalteren side om at statstilskuddet går fra trossamfunnet til ImF, fordi det er der aktiviteten ligger.

Statsforvalteren skriver også at de legger søknadene om statstilskudd for 2025 og 2026 på is. Det sammed gjelder godkjenning av nye vigslere.

SPØRSMÅL: "... vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige", skriver ImF Trossamfunn i et brev til statsforvalter Gina Lund i Agder. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet Wikimedia Commons

Etterlyser hjemmel fra Statsforvalteren

ImF Trossamfunn utfordrer beslutningen fra Statsforvalteren i Agder om å ta registreringsgrunnlaget opp til ny vurdering.

– Hvilken hjemmel har Statsforvalteren for å vurdere registreringsgrunnlaget på ny, spør styret for ImF Trossamfunn i et brev som 16. mars ble journalført som offentlig.

Brevet er et svar på Statsforvalterens brev av 23. januar, som sambåndet.no omtalte 18. februar. Her er Statsforvalteren opptatt av å få fram hva som er trossamfunnets egne aktiviteter til forskjell fra Indremisjonsforbundets virksomhet.

Aktivitet

Etter et styremøte 5. mars påpeker nå styret at ImF Trossamfunn, så sent som i 2022, fikk godkjent registrering nettopp på grunnlag av «ImF sitt arbeid». Det samme skjedde for øvrig i den opprinnelige godkjenningen fra 2009.

I brevet av 23. januar oppgir ikke Statsforvalteren hvilken hjemmel embetet eventuelt har for å revurdere godkjenningen. Styret for ImF Trossamfunn framholder at vedtaket om godkjent registrering ikke er påklaget, og styret viser da til forvaltningslovens paragraf 35.

Vilkår

Her stilles det vilkår for at et forvaltningsorgan skal kunne omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget. Det kreves blant annet at «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot  eller direkte tilgodeser», i dette tilfellet altså ImF Trossamfunn.

– Foreligger det konkrete forhold som etter deres vurdering tilsier at vilkårene for omgjøring er oppfylt, spør styret.

Som kjent har Statsforvalteren holdt tilbake statstilskuddet til ImF Trossamfunn på om lag 1,6 millioner kroner for 2025 i påvente av behandlingen. Styret spør nå også «Hvilket rettslig grunnlag» Statsforvalteren bygger dette på, ettersom «aktivitet og rapportering har vært i tråd med registreringsgrunnlaget som ble godkjent i 2022».

Annerledes modell

Brevet er holdt i en respektfull tone, og styret understreker at «vi gjør dette for å forstå, og fordi vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige». På et møte med Statsforvalteren før nyttår ble det fra begge parter påpekt at trossamfunnene til ImF, NLM og Normisjon er «noe annerledes modeller» enn mange andre.

– Dermed utfordres trolig både lovverk og forståelsen av disse modellene. Derfor håper vi å kunne bidra konstruktivt og kaste lys over dette landskapet, så prosessen blir så god som mulig for begge parter, framholder styret.

Realistisk

Styret for ImF Trossamfunn understreker også at «om det skulle vise seg at vi ikke har handlet i tråd med eksisterende godkjenning, vil vi selvsagt rette opp i dette».

– For oss er det viktig at vi sammen finner frem til løsninger som både ivaretar lovverket og gir oss realistiske rammer for videre drift, avslutter styreleder Lisbeth Hjortland brevet.

STATSFORVALTER: Gina Lund er statsforvalter i Agder og har tidligere blant annet vært spesialrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Bildet er tatt i 2012. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet/Wikimedia Commons . Montasje: Sambåndet

ImF Trossamfunn satt i spill

SAKEN ER UTVIDET Statsforvalteren i Agder vil ta ny gjennomgang av registreringsgrunnlaget for ImF Trossamfunn. Et av spørsmålene er om medlemmene i ImF-styret også er medlemmer av trossamfunnet.

Publisert 18. februar 2026 kl. 08.56. Oppdatert 26. februar kl. 17.28.

Det går fram av et brev som 17. februar ble registrert som offentlig i Statsforvalterens postjournal.

Statstilskudd i fare

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor, mottok ImF Trossamfunn et brev måneden før med varsel om at statstilskuddet for 2025 kunne bli holdt tilbake.

Det nyeste brevet, som er datert 23. januar, viser at saken nå har nå utviklet seg til også å handle om selve registreringen som trossamfunn. Det er slik registrering som gjør at man kan søke om statstilskudd.

Ledelse

sambåndet.no har nå fått innsyn i brevet fra 23. januar. Her skriver saksbehandleren at «Det har kommet frem opplysninger, blant annet i vedtektene, som gjør at vi må gå gjennom registreringsgrunnlaget for deres trossamfunn på nytt». Det handler om organisering og aktiviteter.

Statsforvalteren viser først til en veileder til trossamfunnsloven hvor det står at statlige myndigheter «skal kunne forholde seg til en formelt ansvarlig ledelse som representerer samfunnets medlemmer». Vedtektene for ImF Trossamfunn sier at det er ImF-styret som er årsmøte for trossamfunnet.

«Vi ber dere opplyse om personene i Indremisjonsforbundets styre er medlemmer i ImF Trossamfunn eller ikke», skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen hos Statsforvalteren.

Ikke spurt

En mulig tolkning av dette er at dersom svaret er «ja», anser Statsforvalteren det som greit at ImF-styret utgjør trossamfunnets høyeste organ.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF sier til sambåndet.no at han så langt ikke har spurt medlemmene av ImF-styret om dette.

– Det er ingenting i vedtektene til ImF Trossamfunn som sier at medlemmene av ImF-styret må være medlemmer av trossamfunnet, påpeker Haugland.

Diskusjon på GF

Helt uavhengig av saken med Statsforvalteren har dette faktisk vært en diskusjon i ImF. Da Gabriel Pollestad ble gjenvalgt for siste gang som formann på generalforsamlingen i 2022, mente en delegat at det var kritikkverdig at Pollestad ikke var medlem av ImF Trossamfunn.

– At han er medlem av Den norske kirke, er som at han har en fot i hver leir, sa Audun Sæle fra Inri-kyrkja.

Han pådro seg replikk fra Vigleik Brekke fra Bergens Indremisjon, som mente dette måtte være et personlig valg.

Aktivitet

Det andre Statsforvalteren ønsker flere opplysninger om, handler om «trossamfunnets egne aktiviteter». Saksbehandleren viser til søknaden om registrering som trossamfunn fra 2022, etter at det var kommet ny trossamfunnslov. Her blir den omfattende aktiviteten til organisasjonen ImF og tilsluttede enheter beskrevet.

På dette grunnlagt ble da også søknaden om registrering godkjent, noe som innebar at ImF Trossamfunn har kunnet fortsette å motta statstilskudd.

I brevet av 23. januar 2026 henvises det også til årsrapporten for ImF Trossamfunn for 2024. Her heter det at «ImF Trossamfunn har ikke direkte aktiviteter ut i fra oss selv», men at aktiviteten er knyttet til kretser og lokale fellesskap.

For det tredje refererer Statsforvalteren til et brev fra ImF Trossamfunn datert 3. desember i fjor (se lenken øverst), der det går fram at trossamfunnet vil kjøpe inn tjenester fra Awana Norge til trosopplæring, og at dette er trossamfunnets egen aktivitet.

Endringer

Statsforvalteren føler seg ikke tilstrekkelig opplyst av noe av dette. «Vi ber dere gi oppdaterte opplysninger i henhold til endringene dere gjør, slik at det fremkommer konkret hva som er ImF Trossamfunns egne aktiviteter, skriver seksjonsleder Irene Palm Hansen.

I søknaden om registering fra 2022, som altså ble godkjent, redegjør ImF Trossamfunn også om organiseringen av indremisjonsfamilien lokalt i foreninger, forsamlinger og lag, regionalt som kretser og sentralt som et forbund, og der alle enheter som er tilsluttet ImF, er selvstendige. I sitt siste brev henviser Statsforvalteren også til dette.

Skille

Som sambåndet.no skrev 18. desember i fjor (lenken øverst), er det vedtatt endringer i strukturen for ImF Trossamfunn for å tydeliggjøre skillet mellom trossamfunn og ImF som organisasjon. Vedtektene er vedtatt endret i tråd med dette, men heller ikke her er Statsforvalteren fornøyd.

– Vi ber dere redegjør for den nye organiseringen av ImF Trossamfunn utover informasjonen som kommer fram i vedtektene, heter det i brevet.

Normisjon og NLM

Mens NLM Trossamfunn har valgt å gjøre endringer i organiseringen i et forsøk på å opprettholde registreringen, nektes fortsatt Normisjon registrering av sitt trossamfunn. Sistnevnte synes riktignok å skyldes tekniske årsaker.

HISTORISK: ImF Trossamfunn ble opprettet 5. september 2009 basert på vedtak på generalforsamlingen (GF) i ImF i juli samme år. Bildet viser voteringen på GF. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Skiller mellom organisasjon og trossamfunn

I nye vedtekter for ImF Trossamfunn står det ikke lenger at trossamfunnet "er en del av Indremisjonsforbundet".

Publisert 15. januar 2026 kl. 10.17.

Vedtektene ble oppdatert på ekstraordinær generalforsamling i ImF Trossamfunn 8. januar i år. Det skjedde på oppfordring fra Statsforvalteren i Agder i forbindelse med prosessen rundt statstilskuddet for 2025 som sambåndet.no skrev om 18. desember i fjor.

14. januar førte Statsforvalteren dokumentet med de nye vedtektene opp i postjournalen som offentlig.

Usikkerhet

I brev av 6. november i fjor ble ImF Trossamfunn bedt om å «redegjøre for grep dere vil gjøre for å minimere usikkerhet knyttet til hvilken rolle trossamfunnet har og hvilken rolle indremisjonsselskapet har, samt sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter».

I artikkellenken over skrev sambåndet.no om endringer i styresammensetningen og om hvordan trossamfunnets egen aktivitet konkretiseres som trosopplæring.

Skille

Skillet mellom organisasjon og trossamfunn kommer nå også tydelig fram i vedtektene. I paragraf 1 står det nå at «ImF Trossamfunn er en landsdekkende organisasjon». Det opprinnelige tillegget «og er en del av Indremisjonsforbundet» er tatt ut.

Virksomhet

I paragraf to het det tidligere at «Virksomheten til trossamfunnet ivaretas av ImF sitt arbeid og skal drives i samsvar med ImF sine lover». Den delen av setningen som ligger i kursiv (skråstilt tekst», er nå tatt ut.

Fullmakt

I paragraf 7 er det tatt inn et tilleggspunkt om at styret for trossamfunnet «forplikter på alle måter ImF Trossamfunn når styreleder og ett styremedlem skriver under på vegne av styret».

I tillegg kan styret for trossamfunnet «gi prokura», det vil si fullmakt til å undertegne dokumenter.

Økonomi

I paragraf 10 heter det at årsmøtet for trossamfunnet, det vil si styret for ImF, «vedtar disponering av overskudd» (i trossamfunnet, red.anm.) «etter forslag fra styret» (for trossamfunnet, red.anm.).

Det økonomiske grunnlaget for driften av trossamfunnet er offentlig tilskudd.

Ikke avgjort

Saken om utbetaling av statstilskuddet for 2025 er fortsatt til behandling hos Statsforvalteren.

DIALOG: Generalsekretær Jarle Haugland i ImF tror prosessen med Statsforvalteren vil resultere i en god løsning for ImF Trossamfunn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gjør endringer i ImF Trossamfunn

Generalsekretær Jarle Haugland sier det har vært en god dialog med Statsforvalteren om organisering og rapportering for ImF Trossamfunn.

Publisert 18. desember 2025 kl. 10.32.

Som kjent har både Misjonssambandet (NLM) og Normisjon møtt ufordringer fra staten med tanke på sine trossamfunn. Normisjon fikk i fjor sommer ikke lov til å registrere Normisjon Trossamfunn, mens NLM Trossamfunn høsten 2024 mottok kritiske spørsmål med tanke på selve organiseringen. Bakgrunnen var ulike krav i trossamfunnsloven.

10. desember meldte Vårt Land at Normisjon Trossamfunn nå har fått eget organisasjonsnummer og kan gå videre i prosessen. NLM Trossamfunn mener også at de har funnet en løsning for organisering som de tror Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus vil være tilfreds med.

Varsel

sambåndet.no kan i dag melde at også ImF Trossamfunn er inne i en prosess med offentlige myndigheter. I postjournalen for offentlig sektor er det nå journalført et brev fra Statsforvalteren i Agder til ImF Trossamfunn datert 6. november 2025. «Varsel om nekting eller avkorting av statstilskudd for 2025» er den dramatiske overskriften på brevet.

Generalsekretær Jarle Haugland i ImF, som inntil nylig også var styreleder for ImF Trossamfunn, var i møte med Statsforvalteren 21. november. 3. desember sendte han svarbrev til Statsforvalteren. Via den statlige postjournalen har sambåndet.no også fått innsyn i dette brevet.

Rapportering

– Det handler mest om at vi må rapportere i henhold til gjeldende lovverk. Jeg opplever at det har vært en god dialog med Statsforvalteren – en opplæringsdialog. Det synes jeg ikke er unaturlig med tanke på den litt annerledes formen for trossamfunn som vi har, sier Haugland til sambåndet.no.

Nytt styre

Konkret fører dette til at Jarle Haugland nå er ute av styret for ImF Trossamfunn. For få dager siden ble styremedlem Lisbeth Hjortland valgt til ny styreleder, mens styremedlem Torgeir Lauvås blir nestleder. Kjerstin Stokken rykker opp fra varamedlem til fast plass i styret, og Bernt Arild Gjøvåg blir nytt varamedlem.

– Jeg har god tro på at dette skal løse seg, sier Haugland.

Daglig leder

Ifølge brevet av 3. desember skal ImF Trossamfunn også ansette en daglig leder i en prosentstilling. Dette vil ikke bli generalsekretæren i ImF.

– Det vil bli løst internt i ImF-administrasjonen i form av en omprioritering av arbeidsoppgaver, opplyser Jarle Haugland.

Tilskudd

ImF Trossamfunn har hele tiden hatt eget organisasjonsnummer, men har vært rapportert som en avdeling i ImF-regnskapet. Hensikten med omorganiseringen er å «skape en god og avklart rollefordeling mellom ImF Trossamfunn og Indremisjonsforbundet og dermed også bidra til å sikre at statstilskuddet brukes til trossamfunnets egne trosaktiviteter», heter det i brevet.

Statstilskuddet til ImF Trossamfunn som Statsforvalteren altså varslet mulig nekting eller reduksjon av, er på om lag 1,6 millioner kroner i året. Statsforvalteren ber nå om at det sendes inn «et eget regnskap kun for ImF Trossamfunn fra 2026», noe ImF Trossamfunn vil oppfylle.

Trosopplæring

Det er foreløpig sendt inn et budsjett for trossamfunnet for 2026. Det viser driftsutgifter på nær 1 million kroner, inkludert kjøp av trosopplæringsressurser fra Awana Norge for 100.000 kroner. Det skjer som alternativ til å ansette egen trosopplærer i ImF Trossamfunn.

Ifølge trossamfunnsloven skal statstilskuddet brukes til trossamfunnets «egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet». Den egne aktiviteten til ImF Trossamfunn er trosopplæring, men rapporteringen og regnskapsføringen har, ifølge brevet fra ImF til Statsforvalteren, «ikke synliggjort dette i tilfredsstillende grad» fram til nå.

ENDRING: Regjeringen legger fram forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven. ILLUSTRASJONSFOTO: MO FARRELLY/PIXABAY

«Religiøse ledere» med taushetsplikt kan melde fra til barnevernet

Prester og andre religiøse ledere i trossamfunn kan få en lovfestet adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten - selv om de har taushetsplikt.

Publisert 18. august 2025 kl. 14.29. Oppdatert kl. 15.44.

Det går fram av et forslag til en ny bestemmelse i trossamfunnsloven som Barne- og familiedepartementet (BFD) nå har sendt på høring.

Den som er omfattet av taushetsplikten og har fått opplysningene, skal selv vurdere om opplysningene skal videreformidles, går det fram av høringsnotatet.

Ville fjerne taushetsplikt

I fjor høst var det også en høring om taushetsplikt i trossamfunn. Regjeringen hadde da et forslag om å oppheve en lovpålagt taushetsplikt i trossamfunn. Det store flertallet av høringsinstansene ønsket at taushetsplikten skulle videreføres i en ny bestemmelse i trossamfunnsloven, og regjeringen tar hensyn til det i et nytt høringsnotat.

Taushetsplikt for hvem?

Det har vært en utfordring for BFD å finne presise formuleringer for hvem den lovbestemte taushetsplikten skal gjelde for i et trossamfunn. I høringsnotatet formuleres det slik: «religiøse og åndelige ledere i trossamfunn, eller personer med et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg.»

Ikke styreleder eller daglig leder

Om «religiøse ledere» heter det at de ofte vil ha en formell lederrolle, selv om dette ikke er et vilkår for å omfattes av bestemmelsen. Departementet mener at taushetsplikten ikke skal gjelde for administrative ledere som styreleder eller daglig leder, som tidligere kunne bli regnet som ‘forstander’.»

Andre

BFD skriver også om taushetsplikt for «personer i tilsvarende funksjoner«. Det handler om «personer som i sin stilling har et spesielt ansvar for åndelig og eksistensiell omsorg i livssynssamfunn, eller andre tilsvarende funksjoner ved institusjoner». Stikkord er «omsorg» og «betroelse».

«Medhjelpere» nevnes også. Det gjelder personer som er «til stede i situasjoner hvor åndelig og eksistensiell omsorg utøves, eller på andre måter få kunnskap om betroelser», så som en sekretær eller tolk.

Taushetsplikten gjelder for den som yter bistand til personen som har taushetsplikt, ikke for en medhjelper til konfidenten (den som betror seg, red.anm.).

Når oppstår taushetsplikten?

I høringsnotatet heter det at «taushetsplikten knytter seg til situasjoner der man «gir åndelig eller eksistensiell omsorg», og dermed på en spesiell måte er i en posisjon som fører til at man mottar betroelser

Med «åndelig eller eksistensiell omsorg» menes det som i kristne trossamfunn tradisjonelt har blitt kalt skriftemål og sjelesorg. BFD påpeker at begrepet «sjelesorg» gjerne refererer til en noe mer mangfoldig praksis enn skriftemål, men antas ikke å omfatte enhver samtale om trosrelaterte spørsmål.

Det er ikke et vilkår «at den åndelige eller eksistensielle omsorgen har betydning for relasjonen til en guddom eller etterlivet», heter det i høringsnotatet.

Seremonier

Samtaler som finner sted knyttet til livsfaseriter hvor et tros- eller livssynssamfunn avholder seremonier, vil være vernet av taushetsplikten. Det kan også ytes åndelig eksistensiell omsorg som utløser taushetsplikt der en person eller et par oppsøker en religiøs leder for å få råd, i alle fall der dette er vanlig praksis f.eks. i forkant av livsvalg.

Retreat og leir

Bestemmelsen gjelder ikke for en person som f.eks. har en uformell autoritet i et tros- eller livssynsamfunn som gjør at folk vil betro seg til en. Situasjoner på retreatsteder eller leirer med tilknytning til tro eller livssyn, der den som yter omsorgen ikke gjør det på vegne av et tros- eller livssynssamfunn, vil eksempelvis falle utenfor bestemmelsen.

Bekymring for barn

Flere høringsinstanser ga i fjor uttrykk for at de ønsket en adgang til å melde fra om ting til barneverntjenesten. Dette følger BFD opp.

Departementet mener at en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten «vil ivareta trosfriheten til personer i tros- og livssynssamfunn som opplever at å melde bekymring videre vil være et brudd på lære, tro eller overbevisning», heter det i høringsnotatet.

Forslaget vil innebære at taushetsplikten vil blir noe svekket, og følgelig også vernet til konfidenten. Samtidig vil forslaget gi den aktuelle personkretsen en adgang til å melde fra til barnevernstjenesten ved alvorlig bekymring for barn.

EINIGE: Runar Landro, som leiar for lære- og tilsynsrådet i ImF, og styreleiar Anja Ulveseth Heggen i ImF Trussamfunn står saman om at kvinner kan vera vigslarar. Bildet er frå Leiarkonferansen i 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tre kvinner vil bli vigslar

Styret i ImF Trussamfunn har no avgjort at kvinner kan vera vigslarar. Styret har også allereie innstilt på at tre kvinner får vigselsrett.

Publisert tysdag 25. mars 2025 kl. 13.38.

9. mars skreiv sambåndet.no at ImF-styret, dagen før, hadde tilrådd å opna for kvinnelege vigslarar. Det same gjorde lære- og tilsynrådet i ImF den 4. mars.

Vedtektene for ImF Trussamfunn seier, i paragraf 9, at det er styret for trussamfunnet som «innstiller … overfor myndighetene de personene en gir tillit til å ha vigselsrett». Endeleg avgjerd var det derfor opp til styret å ta.

Innstilling

Styret viser til lære- og tilsynsrådet si innstilling i saka. Den var formulert slik:

  • «Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt.
  • Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  • Denne saken berører samtidig vår forståelse av hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste- og tilsynstjenester i ImF, og vi oppfordrer derfor til at det utarbeides et dokument som kan fungere som veileder for disse oppgavene.»

Vedtak

Styret i ImF Trussamfunn ynskjer å fylgja denne innstillinga og har no gjort vedtak i fire punkt. Vedtaket er formulert slik:

  1. Styret takker for arbeidet lære- og tilsynsrådet har gjort med å gi sin innstilling til om en åpner opp for kvinnelige vigslere i ImF Trossamfunn eller ikke.
  2. Lære- og tilsynsrådet anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste/tilsynsoppgave og åpner med dette opp for at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  3. Styret takker for innstillingen fra lære- og tilsynsrådet og fra ImF-styret, og støtter denne.
  4. Styret i ImF Trossamfunn vedtar at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan være vigslere i ImF Trossamfunn.

Tillit

Når det gjeld dette med «nødvendig tillit», var lære- og tilsynsrådet litt meir konkrete – for vigslarar generelt. Å bli gitt tillit skjer «… gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt». Slike verv er altså ein føresetnad for både menn og kvinner som vil bli vigslarar.

Dagleg leiar i ImF, Anja Ulveseth Heggen, er styreleiar i trussamfunnet. Ho har med seg Torgeir Lauvås og Lisbeth Hjortland som styremedlemmer og Kjerstin Stokken som vara. Både dette og det førre styret, der einaste ulikskap var at dåverandre generalsekretær Erik Furnes var styreleiar, har hatt ynskje om den endringa som no er vedtatt. Dei har venta på at lære- og tilsynsrådet og ImF-styret skulle koma med innstilling, noko som altså skjedde i byrjinga av denne månaden.

– Det er fint at vedtaket no er gjort, og at det også allereide er tre kvinner som vil søkja om vigselsrett, seier Anja Ulveseth Heggen til sambåndet.no.

Styret har allereie innstilt overfor Statsforvaltaren i Agder at desse tre kvinnene får vigselsrett.

Les meir: Klepp kommunestyre sa ja til bedehuskristne. (24. mars).

EKTESKAP: Det var 11 vigsler i regi av ImF Trossamfunn i 2020. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMANTHA GADES/UNSPLASH

ImF kan få kvinnelige vigslere

En tittel-endring i trossamfunnsloven gjør at ImF nå skal vurdere om kvinner kan vie brudepar.

– Det handler om å være konsekvent i vår bibelske argumentasjon, sier generalsekretær i ImF og styreleder for ImF Trossamfunn, Erik Furnes, til Sambåndet.

Som Vårt Land meldte 4. november, er det i årsrapporten for 2020 fra ImF Trossamfunn at dette kommer fram. Statsforvalteren i Agder har ansvar for trossamfunn når det gjelder forvaltning av tilskudd. I den forbindelse må trossamfunnene svare på spørsmål blant annet om likestilling og for «tiltak som eventuelt er gjort eller planlagt for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn». Her skriver styret for ImF Trossamfunn at det, etter deres syn, «er full likestilling mellom kjønnene i trossamfunnet». Styret består av to menn og to kvinner, der den ene kvinnen er nestleder og den andre varamedlem.

Vigsler

Styret for trossamfunnet viser til at organisasjonen ImF har en teologisk overbevisning ut fra Bibelen om at det er menn som bør kalles inn i funksjonen som forsamlingsleder/hovedpastor i forsamlinger. «Så lenge norsk lovgivning har brukt benevnelsen ‘forstander’ om de som kan ha vigselsrett i trossamfunnene, har nok denne teologiske overbevisningen hatt innvirkning på valg av «forstandere» i vårt trossamfunn også. Når lovgivningen nå bruker benevnelsen ‘vigslere’, er styret i gang med å vurdere om denne funksjonen/vervet kan innehas av begge kjønn», heter det i årsrapporten.

Alle de med vigselsrett i ImF Trossamfunn per i dag, er menn, men det kan det altså nå bli en endring på. Etter første samtale er styret delt i saken, og nå skal spørsmålet tas opp i organisasjonen.

– Det er naturlig å snakke med alle forstanderne og så i tur og orden lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret, sier Furnes.

Nattverd

– Lovgiver har vel ikke lagt det samme innholdet i ordet «forstander» som styret for ImF Trossamfunn har. Hva er da grunnen til at endringen fra «forstander» til «vigsler» i loven utløser en slik vurdering?

– Når lovgiver har bruk ordet «forstander», er det nok med tanke på frikirkeligheten, der uttrykket «pastor» likevel er mer vanlig, sier Furnes.

Også i ImF-terminologi, fortsetter Furnes, har ordet «forstander» vært mest knyttet til en pastor- eller forsamlingslederfunksjon, som en ut fra det bibelske læregrunnlaget har kalt egnede menn til. Det har også fått utslag for forstanderne i Trossamfunnet. Men når tittelen nå er endret til «vigsler», viser Furnes til dokumentet «Veiledning fra ImF om menn og kvinners tjeneste» fra 2014 og hva det sier om nattverdsfeiring (s. 8). I ImF-sammenheng har menn tradisjonelt ledet denne, men så legges det til: «… vi finner ikke noen direkte begrunnelse for dette i NT, og derfor bør dette være åpent for begge kjønn».

Ordning

Furnes mener altså at rollen som vigsler og det å forvalte nattverden er sammenlignbart prinsipielt sett.

– Å forvalte nattverden er å følge en ordning. Det å eventuelt skulle formane noen i forbindelse med nattverden, overlater vi i ImF til den lokale forsamlingsledelsen. Vi praktiserer ikke kirketukt ved nattverdbordet. Å ha en vigsel handler om å ha en vigselssamtale med brudeparet, der en tar opp ulike temaer, og så – igjen – gjennomføre en ordning, framholder Furnes.

Begrunnelse

Furnes er opptatt av at dersom ImF skal fastholde synet på at eldstetjenesten er forbeholdt egnede menn, må man ha en begrunnelse for det ut fra Bibelen. En slik begrunnelse kan han ikke se for at kun menn kan være vigslere.

– Noen vil kanskje si at dette viser at ImF er på gli i spørsmålet om tjenesteavgrensing, men jeg vil mene at det motsatte er tilfelle. Vi legger ikke historie og tradisjon til grunn for endring, men argumenterer ut fra Bibelen, sier Erik Furnes.