Siden 1997 har Kenneth Foss hatt ansvar for Indremisjonsforbundet (ImF) sitt barne- og ungdomsarbeid. Han synes det har vært fantastiske år.
− Det er ikke noe jeg lei av eller har fått nok av, men først og fremst kjenner jeg at jeg er klar for nye oppgaver. Nå er tiden inne for å slippe andre til. Jeg har gjort mitt, sier Kenneth Foss til Sambåndet.
Fra og med i dag er han arrangements- og markedsansvarlig i ImF, og han ønsker å få frem at det ikke har noe med ImF-Ung å gjøre at han slutter som daglig leder. Nå skal andre overta hans oppgaver i ImF-Ung. Kenneth Foss tror det betyr nye satsinger og prioriteringer.
− Slik skal det være. Alt med den hensikt at barn og unge skal få møte Jesus.
Drivkraften
− Hva har vært drivkraften din som har gjort at du har jobbet i ImF-Ung i 19–20 år?
− Jeg har trivdes veldig godt, både med folkene jeg har jobbet med, og oppgavene. Så har jeg likt at det har vært så variert. ImF/ImFUng har vært en god sammenheng å være i. Jeg tror også at det var her jeg skulle være disse årene. Gud ville det slik.
Den første mars 1997 begynte Kenneth Foss som landsungdomssekretær. Fra august 2004 til juli 2006 hadde han permisjon, og i 2008 endret stillingen tittel til daglig leder.
− Det har vært fantastiske år. Jeg sitter igjen med veldig stor takknemlighet til de som så meg og utfordret meg til denne oppgaven. Det har vært spennende og utfordrende dager og oppgaver. Jeg har lært veldig mye.
Frivillige ledere
− Hva har vært det beste med jobben?
− Det har vært å treffe alle frivillige ledere som hver uke står på for at barn og unge skal bli kjent med Jesus. Dette er de største og viktigste arbeiderne vi har i ImF-Ung. De er grunnen til at mange barn og unge har blitt kjent med Jesus.
− Og hva har vært det mest utfordrende?
− Der man har med folk å gjøre, er det alltid utfordringer. Det har vært uenigheter og konflikter som jeg synes har vært utfordrende. Samtidig er det også godt å se at slike ting går an å løse. Som leder må man av og til skjære gjennom i saker som er vanskelige, der noen blir glad og andre blir skuffet. Det går ikke an å gjøre alle til lags.
Der man har med folk å gjøre, er det alltid utfordringer. Det har vært uenigheter og konflikter som jeg synes har vært utfordrende. Samtidig er det også godt å se at slike ting går an å løse. Som leder må man av og til skjære gjennom i saker som er vanskelige, der noen blir glad og andre blir skuffet. Det går ikke an å gjøre alle til lags
Endringer
I disse årene har Kenneth Foss opplevd en del endringer. Noen har han selv vært med på å få i gang, som satsingen på å starte nye lag.
− Jeg synes det har vært bra med satsingen vår på at vi skal ha 450 lag i 2020. Dette viser at det er mulig å snu trender. Etter en jevn nedgang på antall lag fra 622 i 1982 til 352 i starten av 2014 har vi nå 398 lag, sier han og fortsetter:
− Jeg tror det er sunt at ting legges ned og nye ting skapes. Slik håper jeg det fortsetter. Jeg begynte som landsungdomssekretær. Da var jeg på mange måter en ungdomsforkynner med noen administrative oppgaver. Da var vi to stillinger.
I dag har ImF-Ung mellom fire og fem årsverk, og som daglig leder har Kenneth Foss hatt en mye mer administrativ jobb med ansvar for økonomi, personal og så videre.
− De siste årene har jeg i større grad ledet gjennom andre. Jeg har hatt medarbeidere som har vært i møte med barn og unge. Den største endringen tror jeg kanskje kom i 2007 da vi ble egen
organisasjon. Vi fikk en million kroner mer i statsstøtte og ansatte flere folk, og det gav oss helt andre muligheter enn vi hadde hatt før. Noen var skeptiske til endringen, men ettertiden har vist at det var et korrekt valg å ta, sier Kenneth Foss.
Ungdommene
− Hva slags endringer har du sett i ungdommene?
− Veldig mye er likt med barn og unge i dag som før. Det å bli sett og det å bli elsket er fortstt grunnleggende behov. På en måte har ikke ting endret seg nevneverdig. Men så er det mange ytre ting som har endret seg, som jeg tror må få konsekvenser for måten vi driver på. Det er en del kulturelle uttrykk som har endret seg og som vi må ta hensyn til i arbeidet vårt. UL og Pit Stop er eksempler på at moderne sang og musikk kan kombineres med radikal og bibelsk forkynnelse.
− Og hva slags endringer har du sett i deg selv?
− Veldig mange. Jeg er blitt klokere. Har fått mer erfaring. Bedre til å lytte. Flinkere til å få fram andre. Men en ting har ikke endret seg – jeg er fortsatt like avhengig av Guds nåde hver dag.
Savn og minner.
Når han nå slutter i ImF-Ung, vil han savne medarbeiderne og kretsene.
− Det er fantastiske folk som gjør en kjempejobb. Vi har vært et godt team. Jeg vil også savne det å jobbe med barn og unge. Jeg tror kanskje jeg aldri vil få en så spennende jobb igjen. Det er så meningsfullt å være med å legge til rette for at barn og unge skal bli kjent med Jesus.
− Hva er ditt sterkeste minne fra ImF-Ung?
− De sterkeste minnene er når jeg har fått hjulpet noen. Gjennom samtaler har jeg møtt mennesker som har hatt utfordringer med tanke på livet eller tjenesten. Det å merke at jeg har kunnet bidra i den situasjonen, er de beste minnene, svarer Kenneth Foss.
