Innlegg

TILSKUDD: Kristne friskolers forbund og generalsekretær Jorunn H. Heggelund reagerer på måten kommuner forholder seg til veiledning om tilskudd til spesialundervisning på. FOTO: PETTER OLSEN

Mener kommuner kutter til friskoler i strid med veiledning

Kristne friskolers forbund (KFF) mener kommuner bevisst legger opp til å spare penger ved å dekke for lite av den kostnaden friskoler har til spesialundervisning.

– Det kan vi ikke akseptere, skriver generalsekretær Jorunn H. Heggelund i KFF i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD). Brevet er også sendt på vegne av Montessori Norge og Steinerskoleforbundet.

Statsstøtten til friskolene dekker ikke utgifter til spesialundervisning. Prosedyren har vært slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av friskoleelevens behov. For elever i videregående skole er det så elevens hjemfylke som fatter vedtak om antall timer med spesialundervisning, og friskolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med denne undervisningen.

Veileder

Sambåndet har fulgt saken siden nr. 12 for 2020. Det begynte med at KFF og seks friskoler, deriblant ImF-eide KVS Lyngdal og KVS Bygland, kontaktet daværende Fylkesmannen i Agder og ba om lovlighetsvurdering av en ny tilskuddsordning i Agder fylkeskommune. KVS Bygland opplyste at de alene kunne miste én million kroner i tilskudd for skoleåret 2020/21 som følge av den nye ordningen.

Fylkesmannen avventet en veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD), og denne ble sendt ut sommeren 2021. Her ble det blant annet påpekt at kommuner og fylkeskommuner ikke uten videre kan bruke samme modell for finansiering av spesialundervisning på friskoler, som de bruker for offentlig skoler. I Sambåndet nr. 8/21 hadde daværende KFF-general, Jan Erik Sundby, tro på at noen kommuner nå måtte legge om praksisen.

Nytt initiativ

Sambåndet stilte spørsmål om dette til fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge. Han viste til et brev fra det som nå heter Statsforvalteren i Agder. Deres vurdering er at Agders tilskuddsordning ikke er i strid med veilederen fra KD, og at det ikke er grunnlag for å åpne tilsyn med fylkeskommunen.

Brevet som KFF nå har sendt til Kunnskapsdepartementet, viser at friskole-Norge slett ikke anser saken for ferdig. KFF har undersøkt praksisen i flere kommuner og mener resultatet er urovekkende:

– Til tross for veilederen tolker kommuner fortsatt kravet om likebehandling i friskoleloven på en slik måte at friskoler får underfinansiert den spesialundervisningen som kommunens vedtak innebærer at skolen skal gi, skriver generalsekretær Jorunn H. Heggelund.

«Samarbeid»

KFF legger ved sakspapirer fra Ålesund og Drammen kommuner som forbundet mener «er så like at det uten tvil handler om et tett samarbeid mellom kommuner på dette området». Ifølge Heggelund har Drammen kommune opplyst til KFF at de ti største kommunene samarbeider om modellen.

Rådmannen i Drammen skriver i sin saksutredning at «Den nye modellen vil … føre til at kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler går ned.» Videre heter det at rådmannens forslag til «ny og mer ensartet modell innebærer en reduksjon i kronebeløp» sammenlignet med det friskolene har mottatt fra kommunen med dagens modell.

KFF mener at den administrative ledelsen i Ålesund og Drammen «både feilinformerer kommunestyret og helt klart lar være å ta hensyn til KDs veiledning». De tre omtalte kommunene har valgt å basere tilskuddet på et gjennomsnitt av antall timer brukt i de kommunale skolene til pedagog og assistent i tre, fem eller seks år bakover i tid.

«Brudd»

– Friskolen får altså her kostnadsdekning etter hva som er behovet for spesialundervisning i kommunes egne skoler, ikke etter hva som er behovet i den enkelte friskolen, påpeker Heggelund

I veilederen fra KD slås det fast at kommunene skal ha en modell som «sikrer at friskolene får minst like mye midler som en offentlig skole ville fått for tilsvarende forhold».

Over tid har statistikk vist, ifølge KFF, at friskolers elever med rett til spesialundervisning, trenger flere spesialundervisningstimer enn offentlig skoles elever med rett til spesialundervisning.

– Når finansieringsmodellen bygger på kommunens eller fylkeskommunens historiske tall, vil resultatet bli at friskolene systematisk kommer dårligere ut enn de kommunale skolene i finansieringen. KDs veileder sier i klartekst at dette er brudd på regelverket, framholder Heggelund.

Større andel

Overfor Sambåndet påpeker KFF-lederen at det også finnes kommuner som har gode modeller. Man beregner da en gjennomsnittlig timekostnad på den aktuelle friskolen for pedagoger, inkludert rektor, og assistenter.

Rådmannen i Drammen har videre hevdet at den nye modellen vil være «et insentiv» eller tilskyndelse for friskolene til «i enda større grad å drive variert og tilpasset undervisning, som på sikt vil kunne redusere behovet for spesialundervisning». KFF repliserer at det ikke er noe intensiv i den foreslåtte modellen i Drammen til å styrke undervisningen.

– Det kan ikke ventes at friskoler vil kunne sette inn tiltak som ikke blir finansiert i det hele tatt. Det er godt dokumentert at friskoler i gjennomsnitt har en større andel barn med behov for spesialundervisning enn det offentlig skole har. Disse elevene har krav på å få rettighetene sine oppfylt, og en praksis som vi her viser til, vil gå utover over elevens tilbud, mener Heggelund.

Formuleringer

En medlemsskole i Larvik kommune har opplyst at PPT har endret sine formuleringer på en måte som gjør at kommunen ikke får finansieringsansvar. I stedet for eksempelvis å anbefale et bestemt antall timer «assistent», brukes formuleringen «voksenstøtte i alle fag». Konsekvensen er at friskolen enten gir et dårligere tilbud til eleven enn det han eller hun ville fått i offentlig skole, eller at friskolen selv må bekoste tiltak som ville ha blitt finansiert av kommunen dersom PPT hadde formulert seg annerledes.

På oppdrag fra Steinerskolen i Ålesund har en advokat laget et notat om den foreslåtte modellen for Ålesund kommune. KFF tror det var medvirkende årsak til at kommunestyret valgte å utsette saken.

– KFF er sterkt uroet over i hvor liten grad KDs veileder har ført til bedre praksis i kommunene, avslutter generalsekretær Jorunn H. Heggelund brevet.

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke svart på brevet fra Kristne friskolers forbund.

TILSKUDD: Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund forventer kompensasjon for friskolene i revidert nasjonalbudsjett.

Mener friskolene fikk for lite i tilskudd

To uavhengige rapporter fastslår at friskolene fikk for lite i statstilskudd i 2022. Kristne friskolers forbund (KFF) forventer kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Publisert 8. mars 2022 kl. 15.15.

Det er generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF som opplyser dette til sambåndet.no. I nr. 12/21 skrev Sambåndet at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner kroner mindre enn forventet over statsbudsjettet for 2022. Hovedårsaken ble antatt å være lavere kostnad i 2020 for den offentlig skolen som følge av koronapandemien. Friskolene skal få støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen, og støtten for 2022 ble beregnet ut fra regnskapsåret 2020.

– Ikke i noe år har tilskuddene falt så brutalt som for 2022. Til sammen dreier det seg om kutt på 170 millioner kroner, sier Sundby.

– Ikke grunnlag

Som Sambåndet også skrev i nr. 12/21, hyret KFF inn konsulentselskapet Agenda Kaupang for å gjennomgå beregningen av satser for tilskudd til friskolene for 2022. Utdanningsdirektoratet (Udir) har beregnet lavere satser for 2022 enn for 2021.

Agenda Kaupang viser til at tilskuddsgrunnlaget for 2022 er blitt justert ned blant annet på grunn av at det ble gitt statstilskudd for ekstraordinære korona-kostnader til alle skoler i 2020. Staten forutsetter at merutgiftene per elev tilsvarer de ekstraordinære tilskuddene som den offentlige skolen har fått. Selskapets undersøkelser viser imidlertid at utgiftene ikke økte i offentlige skoler i 2020 på grunn av covid-19. Utgiftsveksten fra 2019 til 2020 var tvert imot lavere enn årene før, både i grunnskolen og i videregående skole.

– Etter vår vurdering er det ikke faglig grunnlag for å redusere tilskuddsgrunnlaget for 2022 tilsvarende de covid-19-tilskudd som er gitt til kommuner og fylkeskommuner, så lenge utgiftene ikke økte. Det burde heller justeres opp for å gi friskolene grunnlag for ordinær drift i 2022, skriver Agenda Kaupang i rapporten.

Selskapet påpeker også at besparelsen som de offentlige skolene hadde, ikke er kartlagt eller rapportert til myndighetene.

Sterkere kostnadsvekst for friskoler

Agenda Kaupang har undersøkt kostnadsutviklingen i friskoler og offentlige skoler fra 2018 til 2020. De konkluderer med at friskolene har hatt sterkere kostnadsvekst enn offentlige skoler fra 2019 til 2020. Differansen er på 2,4 prosent i grunnskolen og 0,6 prosent i videregående skole.

– Satsene for 2022 fanger derfor ikke opp den faktiske kostnadsveksten i friskolene fra 2019 til 2020, konstaterer konsulentselskapet.

Arbeidsgiveravgift

Et annet koronatiltak fra staten var å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent i to måneder i 2020. Også dette ble friskolene trukket for i statstilskuddet for 2022, og igjen setter Agenda Kaupang et spørsmålstegn.

Tilskuddene for 2020 var basert på kostnadsnivået i offentlige skoler i 2018, korrigert for prisvekst, og var basert på ordinær arbeidsgiveravgift. Friskolene gikk med overskudd på arbeidsgiveravgiftene i 2020, men vil gå med tilsvarende underskudd i 2022.

– Vesentlig kompensasjon

Også Udir selv, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD), har fått laget en rapport, som er levert av BDO. Rådgivnings- og revisjonsselskapet skriver i sammendraget at årsaken til at utgiftene i offentlig skole gikk ned fra 2019 til 2020, hovedsakelig var reduksjon i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift og reduserte utgifter som følge av korona.

– Friskolene ser ikke ut til å ha tilsvarende utgiftsnedgang som offentlig skole, særlig ikke når det gjelder pensjonsutgifter, skriver BDO i sin rapport.

Selskapet anbefaler Udir å justere fjorårets satser med prisveksten, og konstaterer at det vil innebære «en vesentlig kompensasjon for friskoler».

Takket Stortinget med gospel og rock’n’roll

– Vi er her i dag fordi vi har fått momsen tilbake og skolen får bestå, sa elevene ved Kongshaug Musikkgymnas som stod bak festen.

De fleste av elevene på den NLM-eide skolen var samlet i musikalsk harmoni for å markere sin takk til at politikerne stanset skattemyndighetenes moms-trussel mot kristne internatskoler over hele landet.

Høylytt sang
Det ble innslag av både tradisjonell gospel, jazz, AC/DC og en teckno-versjon av «Jesus elsker alle barna».

Faktisk lagde elevene så mye lyd at en sikkerhetsvakt fra Storingent kom ned og ba om at elevene måtte dempe seg.

– Friskole er et fantastisk tiltak der vi lærer mye mer enn på den ordinære skole. Det er livets skole der vi også lærer å leve sammen med andre. Vi har det utrolig gøy sammen – og ville aldri ha klart å utvikle det musikalske nivået vårt om vi hadde bodd hver for oss, sier Kongshaug-elev Kristen Kvalheim.

– Tilbudet stod i fare
I slutten av mai kom gladmeldingen: Friskolene som er truet med millionkrav om tilbakebetaling av moms slipper likevel den fryktede moms-smellen.

Hans Olav Syversen (KrF), leder i Stortingets finanskomité takket Kongshaug-elevene for konserten, og sa moms-saken handler om mye mer en skatter og avgifter – men også om et viktig utdanningstilbud som stod i fare.

– Det er ikke hver dag et vedtak i Stortinget blir møtt med AC/DC som takk for innsatsen. Vi har fått en god løsning for Kongshaug og andre internatskoler.

– Denne saken er for viktig til at noen byråkrater i skattevesenet skal styre med alene. Derfor har vi grepet inn og sørget for at denne typen skole skal bestå og helst videreutvikles, sa Syversen til stor jubel fra elever og tilskuere.

Også Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum holdt en appell med revidert nasjonalbudsjett i hånden.

– Dette dokumentet er ganske tørt og vi må diskutere det som står der. Men til syvende og sist handler politikk om å videreutvikle landet vårt. Det var gøyere å gå på internatskole enn det er å være på Stortinget, sa en lattermild Vedum og refererte til sin tid som student på Normisjon-skolen Tomb – videregående skole.

– Verdt en konsert
Friskole-general Jan-Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) fikk også med seg konserten fredag. Han mener vedtaket fra Stortinget er vel verdt en konsert.

– Jeg synes den uroen vi har hatt og som vi ennå ikke har helt trygt på bakken, viser at vi trenger politikere som kan ta tak i de relativt små sakene på nasjonalt nivå, men som er av avgjørende betydning lokalt.

– I dette tilfelle for en rekke internatskoler som gir et verdifullt bidrag til videregående opplæring. Det var fint at Stortingspolitikerne fikk en smakebit av dette, sier Sundby. KPK

n-moms-internat-fest 3

– Ny friskolelov vil ramme nyetableringer

KFF ber regjeringen droppe forslaget om å øke minimumsstørrelse for friskoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår i et nytt lovforslag å doble minimumsstørrelsen for friskoler fra 15 til 30 elever. Kristne Friskolers Forbund (KFF) er negative til departementets forslag, og mener det bidrar til økt forskjellsbehandling mellom friskoler og den offentlige skolen.

I en høringsuttalelse KFF har sendt inn til departementet, skriver forbundet at økningen av minstekravet, og forslaget om at nyetableringer i større grad skal avgjøres på kommunalt nivå, vil gjør det betydelig vanskeligere å etablere nye skoler på ideelt grunnlag.

Knebler foreldreretten
Generalsekretær Jan Erik Sundby mener at endringsforslagene kan resultere i at den enkelte kommunes planer og vurderinger kan trumfe rettighetene til at foreldre kan velge alternative skoler for sine barn.

– Dersom en gruppe foreldre ønsker at en friskole etableres for deres barn, og en ny friskole er klar til å starte opp, kan likevel dette initiativet knebles dersom kommunen mener at det kommer i veien for kommunes eksisterende planer, utdyper Sundby.

Skuffet over de blå-blå
Med det nye lovforslaget ønsker regjeringen å skape bred politisk tilslutning, og viderefører dermed mange av forskriftene og de økonomiske rammebetingelsene som ble fastsatt under forrige regjering.

KFF mener at det kan være positivt for å gi en viss stabilitet for friskoleloven, som ofte har blitt endret når nye regjeringer har kommet til makten. Men de er likevel skuffet over at regjeringen ikke gjør vilkårene enklere for friskolene.

– Dette stemmer ikke med det regjering selv har uttalt om å sørge for mindre byråkrati. Ved å videreføre den samme detaljerte regelstyringen for skoledrift som forrige regjering, bidrar ikke den blå-blå regjeringen til å gjøre ting enklere, sier Sundby.

Opprettholder kravene
Pressetalsmann for Kunnskapsdepartementet, Åsmund Eide, mener at det er lite sannsynlighet for at regjeringen kommer til å lette noe på regelstyringen.

– Det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å opprettholde kravene til dokumentasjon. De har også skjerpet dokumentasjonskravet på den økonomiske biten, og ønsker dermed å sikre god styring av friskolene, sier Eide.

KFF mener dermed at regjeringen i praksis fører en for streng linje, som gir lite handlingsrom for dagens friskoler. KPK

Bostipend-kutt vil ramme «folk flest»

– Regjeringens forslag om å stramme kraftig inn på borteboerstipendet for skoleelever, vil ramme «folk flest», mener generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Riktignok kaller de innsparingen behovsprøving, for å sikre de elevene som har foreldre med lave inntekter. Men de vil spare 85,7 millioner kroner på dette. Så det er dramatisk, særlig for alle KFFs internatskoler og skoler som har hybelelever, sier Torgeir Flateby.

Han hadde forventet mer av den nåværende regjeringen på friskole-området.

– Regjeringen foreslår ikke noe mer til kapitaltilskudd til friskolene, det vil si tilskudd til skolebygninger og husleie. I tillegg vil et kutt i bostipendet ramme mange friskoler, sier han.

– Mer fra foreldre
Ifølge forslaget vil elever som har foreldre som tjener mer enn 400 000 kroner i året til sammen, ikke få bostipend.

Regjeringen påpeker at alle som bor i en viss avstand fra foreldrehjemmet, i dag får borteboerstipend, og regjeringen mener at foreldre med god økonomi i større grad bør kunne dekke kostnadene en elev har ved å bo borte.

Flateby sier at KFF har fått reaksjoner fra rektorer ved flere av sine medlemsskoler. De påpeker at innstrammingen vil ramme folk med lave og normale familieinntekter, og at det vil redusere elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående-nivå.

– Trussel
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) mener forslaget fra regjeringen er en trussel mot lik rett til skole og utdanning. Han påpeker at i noen kommuner er det slik at elevene er nødt til å flytte for å gå på videregående skole, selv om de velger offentlig skole.

– Derfor er forslaget dårlig distriktspolitikk, mener Tyvand.

Han er også opptatt av at det vil ramme mange elever ved kristne internatskoler. I tillegg påpeker han at den foreslåtte behovsprøvingen skal ta hensyn ikke bare til foreldrenes inntekt, men også til lærlinglønn for lærlinger.

Tyvand tror ikke dette vil være noen god strategi for å få flere unge til å velge yrkesfag, og sier at hans parti vil ta saken opp i budsjettdrøftingene i Stortinget.

KFF har også kontaktet skoler utenfor KFF som blir rammet av kuttet. Det gjelder for eksempel toppidrettsgymnasene, der elevene kommer fra hele landet, og en stor del av elevene er henvist til å bo på hybel. KPK

Friskoleprisen til Torgeir Flateby

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle, heter det i begunnelsen.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Torgeir Flateby, er tildelt Friskoleprisen for 2013. Prisutdelingen fant sted på KFFs skolelederkonferanse og 25-årsjubileumsfeiring på Gardermoen tirsdag.

Prisen ble delt ut for første gang i fjor. Da var det Kristelig Gymnasium i Oslo som fikk den.

Priskomiteen sier i sin begrunnelse at KFFs arbeid for rammevilkår og tilrettelegging av skolevirksomheten har vært av stor betydning for friskolene, og i dette arbeidet har Flateby spilt – og spiller – en sentral rolle.

Flateby har vært generalsekretær i KFF siden 1988. Priskomiteen sier at interimstyret for KFF gjorde et meget klokt valg da de ansatte Flateby rett etter at organisasjonen var etablert.

– Systematiserte arbeidet for friskolene
– Organisatoren Torgeir Flateby satte arbeidet for friskolene i system. Vi skal ikke undervurdere de vekslende styreledere i KFF og styrene underveis i forhold til å bygge organisasjonen, men Torgeir, kapteinen på skuta, har hatt stø kurs fram til det vi ser dette har blitt til i dag, skriver komiteen i begrunnelsen.

Flateby roses for sin unike kjennskap og omsorg for KFFs medlemsskoler, som for tiden teller 60 grunnskoler i Norge, 4 grunnskoler i utlandet, 30 videregående skoler, 19 «kapittel 4-skoler» (bibelskoler), 5 fagskoler og 4 høgskoler.

Prisvinneren har utviklet KFF til å bli en unik tjenesteyter til medlemsskolene, gjennom rådgivingstjeneste og kurstilbud til skoleledere, alle skoleansatte, til styremedlemmer og andre relevante grupper. Ikke minst er kvalitetssikringssystemet KFF har utviklet, blitt til uvurderlig hjelp for både nye og veletablerte friskoler.

Alliansebygger
Flateby roses også for sin gode kontakt med politikere, embetsverk og skolemyndigheter, og for å være tilgjengelig og synlig i mediene. Han blir karakterisert som en alliansebygger med gode diplomatiske evner.

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle. Med klokskap har friskolesaken blitt løftet i fellesskapet tross forskjellige teologiske ståsteder, heter det i begrunnelsen.

Formålet med prisen er å gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som på en spesiell måte har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken. Prisen skal dessuten inspirere til innsats for den kristne friskolesaken. Videre skal den bidra til å gi saken oppmerksomhet innenfor friskolemiljøet og i andre kretser enn de som direkte er knyttet til denne bevegelsen. KPK

KrF advarer regjeringen

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

Reagerer på krav om samtykke

Kristne Friskolers Forbund reagerer kraftig på Stålsett-utvalgets forslag om at barn må gi skriftlig samtykke til å gå på privatskole.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener Stålsett-utvalgets forslag om at barn fra 12 år må gi skriftlig samtykke dersom foreldrene vil at de skal gå i en privatskole, både innebærer forskjellsbehandling av barn og mistenkeliggjøring av foreldre som velger andre skoler enn de kommunale.

I en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn» framholder KFF at utvalget synes å mene at den offentlige skolen er nøytral og ikke gir livssynspåvirkning.

– Alle har rett på religionsfrihet, inkludert frihet til å ha et ikke-religiøst livssyn. Men barn er ikke voksne, og deres frihet vil derfor måtte arte seg annerledes. Den viktigste forutsetningen for religionsfrihet er innsikt i hva religion er og hvilke valg de har, derfor er barns religionsfrihet i stor grad ensbetydende med å gi dem erfaringer og innsikt som kan legge grunnlag for valg etter som de vokser til. Forslaget om skriftlig samtykke tydeliggjør den største utfordringen på dette området, som etter KFFs mening er religionsfriheten til det store flertallet av barn som ikke engang vet at de har noe valg, skriver KFF i høringsuttalelsen.

Utgangspunkt for selvstendige valg
KFF mener at de fleste i den offentlige skolen ikke vet at skolen påvirker dem både når det gjelder tro, menneskesyn og etikk.

– De vet ikke at det finnes skoler som kan gi dem et grunnleggende annet syn på livet. De vet ikke nok om kristen tro eller andre religioner til å ta et informert valg. Mange møter samme kultur og samme sekulære livssynspåvirkning både hjemme, på skolen og i samfunnet generelt. De barna som vokser opp i et bevisst religiøst hjem og kanskje i tillegg går på en religiøs friskole, kan i vårt samfunn ikke unngå å vite at det finnes alternativer. De har derfor et helt annet utgangspunkt for selvstendige valg på livssynsområdet, og dermed også et bedre grunnlag for å vise toleranse, argumenterer KFF.

Forbundet, som representerer cirka 120 private skoler og høyskoler, mener at i den grad barn skal høres og bestemme hvilken skole de skal gå på, må reglene være like for alle, uansett om barna skal gå i privat eller offentlig skole.

– Dersom det er en innskrenking i barns og unges selvstendige tros- og livssynsfrihet at foreldrene bestemmer at de skal gå på en privatskole, er det en like stor innskrenking at foreldre bestemmer at de skal gå på offentlig skole, sier KFF som presiserer at de mener at barn skal høres når det gjelder skolevalg, men går mot forslaget som gjør at skoler tvinges til å kreve skriftlig samtykke.

Livssynet må kunne prege all undervisning
KFF imøtegår også utvalgets forslag om at en religiøs skole bare får lov til å være religiøs i religionsundervisningen, pluss i samlinger utenom undervisningen.

– Utvalgets forslag vil føre til at religiøse skoler formidler kunnskap basert på et spesifikt religiøst livssyn i ett fag og kunnskap basert på et sekulært livssyn i alle andre fag, mener KFF som sterkt hevder at det må være skolens eiere, det vil si skolens styre, som avgjør i hvilke fag og på hvilken måte skolens grunnlag skal vise igjen.

At utvalget vil ha større kontroll med religiøse skolers læreplaner, ser KFF som et annet utslag av forskjellsbehandling mellom private og offentlige skoler.

Generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby sier til KPK at man lever godt med den godkjenningsordningen som er i dag, men ikke med en innstramming av ordningen.

Han sier at utvalget synes å være opptatt av at det er de religiøse privatskolers lovlydighet som må kontrolleres, og at det er fremtiden til de religiøse privatskolenes elever man er bekymret for.

– Det må være like viktig at de offentlige skolene faktisk underviser det de skal, også om religion, sier Flateby.

Åpne for alle
KFF argumenterer også mot Stålsett-utvalgets utsagn om at religiøst baserte skoler i stor grad er innrettet mot trossamfunnets egne medlemmer, eller barn av trossamfunnets medlemmer, og at støtten til disse skolene derfor kan beskrives som en støtteordning og ikke som tilskudd til skolegang. KFF presiserer at kristne privatskoler er åpne for alle. Dessuten at det er økonomisk vanntette skott mellom skole og menighet eller trossamfunn, og at statstilskuddet til skolene derfor ikke kan betegnes som støtte til trossamfunnet.

– Behold formålsparagrafen
Et flertall i Stålsett-utvalget ønsker en endring i skolens formålsparagraf slik at den legger vekt på grunnleggende verdier uten å knytte dem til bestemte tradisjoner. Om dette forslaget sier KFF at en skole som ikke synliggjør hvor den har verdiene sine fra, ikke er nøytral, men utydelig og derfor ikke noen god oppdrager. KFF ville gjerne hatt en formålsparagraf i opplæringsloven som hadde en tydeligere forankring i kristen tro. Samtidig innser man at de nåværende formuleringer er slik det politiske kompromisset ga grunnlag for. På den bakgrunn anbefaler KFF at man ikke endrer dagens formålsparagraf. KPK

Carsten Hjort Pedersen

– Kristne skoler utbrer åndsfriheten

– Kristne friskoler nyter ikke bare godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

Det sa daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut i Danmark, Carsten Hjorth Pedersen, tirsdag på den årlige konferansen som arrangeres av Kristne Friskolers Forbund for skoleledere ved kristne friskoler. Konferansen arrangeres på Gardermoen denne uken. Hjorth Pedersen hadde fått i oppdrag å snakke om kristne skolers betydning for – og bidrag til – det norske samfunn.

LES MER: Lover bedre kår

Han sa innledningsvis at friskolene ikke er årsak til pluralismen i samfunnet, men et resultat av den.

– Noen påstår at friskolene er med på å oppheve enhetskulturen. Jeg mener pluralismen kom først, sa Hjorth Pedersen.

Viktig for dannelsen
Han understreket at den religiøse eller kristelige dimensjon er en viktig del av dannelsen. – Når vi vil danne det hele mennesket, må vi også trekke inn den religiøse dimensjonen. Dermed tjener de kristne friskolene elevene i høyere grad enn de skoler som nedtoner det religiøse, sa han.

Utbrer åndsfrihet
Et av Hjort Pedersens poenger var at friskolene ikke bare nyter godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

– At vi verdsetter våre mindretall, er et viktig demokratisk prinsipp. Fordi en friskole står for en minoritetskultur kan den bedre enn en majoritetsskole gi elevene et godt grunnlag for informerte, selvstendige valg. Ingen av oss utvikler oss sunt – heller ikke et samfunn, og slett ikke et demokrati – hvis ikke vi blir motsagt.

Sunn utfordring
Han framholdt også at offentlige skoler har godt av konkurranse fra friskoler – og omvendt.

– Monopoldannelse er ikke sunt, særlig ikke på skolesektoren. Også holdningsmessig, etisk og religiøst skal kristne friskoler danne motkultur til den offentlige skole. De tjener det norske samfunn nettopp ved å gå motstrøms, blant annet ved å sette åndelige verdier over materielle verdier, sa Hjorth Pedersen.

– De kristne friskolene skal ikke være ”mainstream”, og heller ikke stå med lua i hånda, men med frimodighet være de kristne skolene de er, sa han. KPK

Lover bedre kår for friskolene

Men de rødgrønne partiene glimret med sitt fravær på den tradisjonelle politikersamtalen på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund.

For mens regjeringskameratene uteble, lovet representanter for Høyre, Frp og KrF friskolene bedre rammevilkår om det blir regjeringsskifte neste høst.

– Vår førsteprioritet er at friskolene skal få investeringstilskudd til bygninger, sa KrFs Dagrun Eriksen.

Både Høyres Svein Harberg og Frps Bente Thorsen var enige i dette. De tre var også enige om å imøtekomme det de oppfatter som godt begrunnede ønsker fra friskolenes side.

Lite løfter
Men opposisjonens representanter var tilbakeholdne med å love tidspunkt for når endringer kommer, om det blir tidlig eller sent i kommende stortingsperioden. Harberg påpekte at om det blir regjeringsskifte neste høst, vil den nye regjeringen overta et ferdig utarbeidet forslag fra de rødgrønne, og den nye regjeringen vil da ha begrensede muligheter til å sette sitt preg på 2014-budsjettet.

LES MER: – Utbrer åndsfrihet

Opposisjonspartiene var også kritisk til Utdanningsdirektoratets rolle i forhold til friskolene. Dagrun Eriksen mente det er behov for en ”grundig vask og gjennomgang” av direktoratet, en dugnad Svein Harberg gjerne ville være med på. Bente Thorsen var langt på vei enig, men mente at man kanskje la for mye skyld på direktoratet, at departementet også burde få kritikk for uklare politiske signaler.

Nyanser
Selv om de tre partiene som deltok i debatten var enige i mye, kom det også fram visse nyanser mellom dem. Mens Dagrun Eriksen ville prioritere friskoler som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, var de andre partiene mer åpne også for friskoler av ”eliteskole”-typen.

Ellers ble Bente Thorsen konfrontert med at Frp, i motsetning til H og KrF, har sagt nei til muslimske friskoler. Hun svarte at begrunnelsen var hensyn til integreringen, men hun sa at det ikke er opplest og vedtatt at Frp også i framtiden sier nei til slike skoler.

– En forutsetning for eventuelt å si ja, er at slike skoler er åpne for alle, også ikke-muslimske elever, og at skolene følger norsk lov, sa Thorsen. KPK