Tag Archive for: Klepp kommune

KLEPP: Sju av ni politikere i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp har her tatt plass rundt bordet. FOTO: PETTER OLSEN

Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Det er mulig å se elementer i en tankegang som i praksis ekskluderer konservative kristne fra å få offentlig støtte. Samtidig må en kunne spørre om disse argumentene er prinsipielt holdbare.

Hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp behandlet tirsdag 23. november sak om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i kommunen. Som sambåndet.no meldte like etter at vedtaket ble gjort, stemte sju av ni for å ta inn et kriterium som i praksis vil gjøre det umulig for bedehuskristne i Klepp å søke om slik støtte. Representanter for KrF og Frp stemte imot. Kommunestyret får siste ord 13. desember.

Mot kommunedirektørens innstilling ble følgende formulering tatt inn i retningslinjene: «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Dette handler altså om valgbarhet – hvem som skal kunne velges.

Utvalgsmedlemmene var klare på at dersom eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk hindret noen fra å kunne velges inn i et styre, ville det føre til avslag på søknad om kommunal støtte.

Samliv

Det er normalt at kristne lag, foreninger, forsamlinger og organisasjoner har et punkt i sine vedtekteker eller basisdokumenter om samlivsetikk, fordi det er en viktig del av menneskelivet. Mange, mer eller mindre konservative, vil da legge til grunn det klassiske og fremdeles verdensvidt kristne synet på ekteskap. Det er fordi tenkningen om én mann og én kvinne i et livslangt fellesskap avbilder Guds forhold til mennesket og går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamente i Bibelen.

Et slikt syn på menneskelig samliv fungerer nå som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet.

Vi må konstatere at et slikt syn på menneskelig samliv nå fungerer som en rød klut på flertallet i det norske samfunnet, noe hovedutvalgsmøtet i Klepp var et slående eksempel på.

Helt siden jeg lyttet til politikerne i Klepp rådhus, har jeg tenkt på hva det er som har brakt oss til et slikt punkt. Én del av det kan være at det å ha et syn på hva et ekteskap er, signaliserer at man har en norm – en rettesnor eller målestokk – som man innretter seg etter, noe man holder for sant og holdbart over tid. Mange har åpenbart et problem med det i dagens samfunn, fordi man tenker at det ikke finnes noen allmenne sannheter lenger.

Rammer

Problemet med en slik tenkning er jo at samfunnet bokstavelig talt vil gå i oppløsning, dersom det altså ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om. I sin nyttårstale i 1996 viste daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til de mange inntrykkene vi i dagens samfunn bombarderes med, og behovet for å «sile informasjonen og vurdere den ut fra hva vi mener er riktig og galt». Med referanse til Anne Holts «nabokjerringer» konstaterte landsmoderen at «Den nære familien har aldri vært alene om å sette grenser og skape trygghet. Slekt, venner, naboer, skole og fritidsaktiviteter danner rammer rundt oss enten vi er barn eller voksne. Slik kan vi alle være med og støtte opp om foreldreansvaret.»

Samfunnet vil gå i oppløsning dersom det ikke lenger er noe man har funnet sammen og kan stå sammen om.

Gro Harlem Brundtland tok til orde for å «gi våre barn et trygt fundament de kan stå på når forskjellige budskap, livsstiler og holdninger bys fram». Hun snakket altså om et samfunn som danner gode rammer, setter grenser og skaper trygghet. 25 år senere synes det å være lite igjen av en slik tenkning, enten vi snakker om Arbeiderpartiet eller Høyre. I 2021 synes idealet heller å være at hvert menneske utvikler sin egen sannhet og krever uinnskrenket respekt og aksept for den. Den «nabokjerring» som våger å snakke om normer og rammer, fryses nå ut av det gode, støtteberettigede selskap. (NB Unntaket her er de nye moralistene, så som klima- og kjønnsaktivister.)

Identitet

Et annet moment kan være at man tenker at det seksuelle samlivet er det som definerer oss og gir mennesket verdi. Når kristne holder fram at det seksuelle samlivet hører til innenfor rammen av et livslangt ekteskap mellom én mann og én kvinne, opplever man at det degraderer likeverdet til mennesker som tenker og innretter seg annerledes.

Men dersom mennesket først og fremst anses som et seksuelt vesen, at det er seksuallivet som definerer menneskets verdi, hva da med de som av ulike årsaker ikke vil eller kan ha sex? Hva skal da de grunne sitt menneskeverd og identitet på?

Menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham.

Som kristne vil vi fastholde at menneskets verdi, likeverd og identitet ligger i at vi alle er skapt av Gud og elsket av ham, inkludert de få som fødes med uklare kjønnskarakteristika. Dette gjelder uavhengig av om man tror på Gud, og det skaper et varig og allment grunnlag for tenkning om menneskeverd.

Ekskludering?

Et tredje element kan finnes i tanken om inkludering og ekskludering. Dersom man legger til grunn for en virksomhet noe som andre kan tenkes å være uenig i, for eksempel et ekteskapssyn, mener man at disse ekskluderes fra å delta.

Men er ikke dette helt normalt og logisk i organisasjonslivet? Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk forbund sa det alldeles utmerket i Vårt Land 12. februar 2021, i en diskusjon med Espen Ottosen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i.

(Trond Enger, Human-Etisk forbund)

Nettopp. Og i en virksomhet som har til formål å fremme det man anser er Guds gode vilje for menneskene, vil det være i strid med formålet å gjøre mennesker valgbare som gjennom sitt samliv nettopp bryter med formålet. Det vil ikke skape grunnlag for den nødvendige tillit.

KULTUR-STØTTE: Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder for hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Diskriminering?

Dette har også sammenheng med påstandene som ble kastet fram i hovedutvalgsmøtet i Klepp om at kristnes samlivsetikk er diskriminerende. Offentlige myndigheter har så mange uttalt at forskjellsbehandling som er nødvendig for å fremme formålet, er lovlig og ikke diskriminerende, at jeg nøyer meg med å vise til noe av det jeg tidligere har skrevet om dette, også i den konkrete saken i Klepp. Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne, ikke minst fram mot kommunestyremøtet.

Her etterlyser jeg etterrettelighet fra lokalpolitikerne fram mot kommunestyremøtet.

Dersom man anser at den egentlige hovedsaken ikke er kristnes ekteskapssyn, men deres forhold til homofile, kan man for det fjerde legge vekt på at homofile har blitt dårlig behandlet opp gjennom årene. Det er riktig, men gjelder slett ikke bare for mer eller mindre konservative kristne. Prinsipielt sett kan det likevel ikke være riktig å stille krav om at noen grupper i samfunnet, som de homofile, skal være valgbare til enhver posisjon på grunnlag av hvordan de tidligere har blitt behandlet. Det er uprinsipielt ikke å ta hensyn til hva det aktuelle tillitsvervet faktisk skal fremme.

Flertallstenkning

For noen kan også et kirkepolitisk element telle med som et femte element. Man tenker at når Den norske kirke har innført en ny lære om ekteskapet, så har alle andre kristne sammenhenger gjort det samme. Dette avslører på den ene siden at man ikke har satt seg inn i saken, og på den andre siden er det et uttrykk for en ukritisk og intolerant tenkning om at det flertallet til enhver tid tenker, må gjelde for alle.

Forståelsen av hva toleranse er kan stå som en sjette forklaring på hvorfor vi er kommet dit vi er. «Å tolerere noe er å tillate noe man misliker eller er uenig i, uten å gripe inn», leser vi i Store norske leksikon. Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de altså tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt. Og å tenke seg at man skal bruke økonomiske virkemidler for å presse fram enighet, er like lite tolerant som å forvente valgbarhet i organisasjoner der man i praksis motarbeider formålet.

Skal Klepp-politikerne kunne kalle seg tolerante i denne saken, må de tåle å være uenige med klassisk kristen samlivsetikk uten å gripe inn i form av støttenekt.

Kristne sammenslutninger vil ikke nekte samlevende homofile eller heterofile samboere medlemskap, men valgbarhet til tillitsverv oppnås – etter sin ordlyd – ved tillit.

KLEPP: Aslak Tveita er pastor i Fokus Hverdagsmenighet i Kleppe bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Nei til konservative kristne i Klepp

/1 Comment/i , /av

Flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp vil ha et kriterium for kulturstøtte som i praksis utelukker konservative kristne fra å søke.

KLEPP: Med sju mot to stemmer ble det omstridte kriteriet vedtatt, stikk i strid med kommunedirektørens innstilling.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

Veiskille

Aslak Tveita er pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Kleppe bedehus. Han var en av flere titall tilskuere til behandlingen av saken i kommunestyresalen tirsdag ettermiddag.

– Jeg gjør meg to tanker når jeg hører hva politikerne sier. Den første er at jeg mener Norge nå står ved et veiskille. Den andre er at politikerne er lite interesserte i å gjøre seg kjent med dem de ønsker å oppdra, sier Tveita til sambåndet.no – det siste med referanse til de bedehuskristne på Klepp som Tveita representerer.

Innstilling

Etter en høringsrunde i sommer kom kommunedirektøren med sin innstilling, noe sambåndet.no omtalte i en kommentarartikkel 12. november. Torild Lende Fjermestad foreslo å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

I stedet ble altså det ovennevnte forslaget fra den politiske arbeidsgruppen fremmet på nytt i hovedutvalget, av Kjetil Friestad (H), og vedtatt med stort flertall.

TILHØRERE: Uvanlig mange hadde møtt fram til hovedutvalgsmøtet for å følge behandlingen av saken om retningslinjer for støtte til kulturarbeid i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Debatt

Høyre-politikeren gjorde et poeng av at saken for ham ikke handlet om teologi, men om likeverd.

– Det vilkåret for støtte som vi snakker om, handler ikke om grunnleggende menneskerettigheter. At det finnes noen som vil organisere seg på tvers av dette, må vi akseptere og respektere, men det utløser ikke rett til støtte, sa Friestad.

Kjetil Friestad ble den første til å hente fram anklagen mot de kristne om diskriminering, knyttet opp til valgbarhet til styrer og andre tillitsverv. Ingen av politikerne kom med noen definisjon på hva diskriminering er og hva det ikke er.

– Om en velger å ekskludere basert på diskriminerende faktorer, synes jeg ikke de skal få offentlig støtte til det. At eksempelvis homofile ikke skal være valgbare går på tvers av verdier som demokratiet skal verne om, framholdt Friestad.

– Underlig

Mari Asheim Vorset (SV) holdt det lengste innlegget i saken. Hun innledet med å si at hun var skremt av retorikken og språket som var blitt brukt i debatten om kriterier for støtte til kulturarbeid.

– Det har vært latterliggjøring og fiendtlig holdning, og det er trist. Vi bør alle holde oss for god for en slik oppførsel, og ingen skal skremmes til å tie, sa Vorset.

SV-politikeren påpekte at folkevalgte representerer folket, og at tre av fire i den politiske arbeidsgruppa «foreslo at vi ikke skulle diskriminere», som hun uttrykte det. På den bakgrunn syntes Vorset det var underlig at kommunedirektøren hadde foreslått å ta ut det aktuelle kriteriet.

– Norge er bygd på demokrati, og man kan påvirke gjennom politikk. Dette er retningslinjer for kulturstøtte som skal gjelde for alle, ikke bare for kristne sa Vorset.

Ikke straff

SV-politikeren antok «at folk flest ønsker minst mulig diskriminering»:

– Samfunnet bestemmer hva som er diskriminering. SV er ikke imot kristne verdier og vil forsvare deres rett, de kristne skal ikke føle seg straffet. Men vi ønsker ikke at folkets penger skal gå til diskriminering.

Endre syn

Mari Asheim Vorset mente det var de kristne i kommunen som måtte endre syn:

– De kristne gjør mye bra, men de må enten endre retningslinjene sine eller godta at verdisynet deres viker av fra flertallets, og at de dermed ikke får støtte.

Når samfunnet er i utvikling, fortsatte Vorset, er det viktig at retningslinjer for kommunal støtte gjennomgås. Selv om det nye kravet kunne oppfattes inngripende for de konservative kristne, mente hun dagens situasjon hadde vært minst like inngripende for mennesker med en homofil legning.

– Saken handler om at det skal bli mindre diskriminering, ikke om trosfrihet. Det å inneha et styreverv kan påvirke et menneske. Ved at vi innfører dette, vil det føre til mer inkludering, framholdt Vorset.

– Først i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt uttrykk for at det ikke finnes tilsvarende saker i Norge fra før – der altså forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre settes på spissen.

– Jeg er stolt av de folkevalgte i Klepp som tør å ta denne diskusjonen som de første i Norge, og jeg er villig til at saken eventuelt går til retten, sa Vorset.

SV-politikeren mente at de kristne i kommunen hadde tatt på seg offerrollen, mens det i realiteten var de homofile som var ofrene.

– Dere har allerede måttet tåle så mye. Jeg ser dere og kjemper sammen med dere, avsluttet Mari Asheim Vorset, henvendt til to tilstedeværende ungdommer kledd i regnbuefarger.

MARKERT: Utvalgsleder Arild Børge Skjæveland (Sp) har markert seg sterkt i debatten om forslaget han selv var med på å utforme. Men da saken ble behandlet tirsdag ettermiddag, tok han ikke ordet. FOTO: PETTER OSEN

– Nødvendig

Dina Friestad (MDG) mente det var «ganske utrolig at ikke alle er like mye verdt ennå».

– Vi snakker fortsatt om at legning kan diskvalifisere, mens vi hele veien prøver å lære ungene at alle skal få være med. Det viser dessverre at det er nødvendig å ha med dette kriteriet. Dersom et lag i Klepp skal få tilskudd, må alle medlemmene ha de samme mulighetene, uansett, erklærte Friestad.

– Fri

Andrine Kallåk Homme (KrF) skulle vise seg å bli den eneste politikeren som tok ordet for å forsvare kommunedirektørens innstilling – om altså ikke å inkludere det omstridte kriteriet.

– Det er en klok innstilling. Ingen blir diskriminert. Frivilligheten skal være fri, og trosfriheten er en viktig verdi i Grunnloven og i menneskerettighetsdomstolen, sa Homme.

Det vil være underlig, fortsatte KrF-politikeren, om menigheter som er godkjent for statsstøtte, ikke skal kvalifisere for støtte fra kommunen.

– Det er ikke våre oppgave å oppdra , å belønne og straffe. Det er barn og unge som blir straffet fordi vi ikke liker de voksnes meninger. Ønsker vi å signalisere at vi verdsetter alt det som blir gjort, eller verdsetter vi bare det som den enkelte oppfatter som politisk korrekt, spurte Andrine Kallåk Homme.

– Ikke rett

Yvonne Marie Gulbrandsen (H) mente dette ikke måtte bli en debatt om hvem som er verdig til å drive barne- og ungdomsarbeid.

– Det er opp til hver organisasjon på hvilken måte de vil drive, men alle har ikke rett til å motta kommunal støtte. Vi skal sikre trosfrihet, men også fremme likeverd og likestilling. Jeg må kunne komme hjem og si at jeg verdsetter og respekterer innbyggerne like mye uansett hva de tror på og hvem de er, sa Gulbrandsen.

Utmeldt

Tom Ove Øksnevad (Frp) fortalte at han hadde fått telefon om at han kom til å ødelegge barne- og ungdomsarbeidet dersom han støttet det omstridte kriteriet om valgbarhet.

– Jeg trodde ikke de kristne ville stille spørsmål om dette, for det jo lov for homofile å gifte seg i kirken. Det heter at Jesus elsker alle barna, og at en skal vende kinnet til og elske sin neste, sa Øksnevad.

Frp-politikeren bekjente for øvrig at han hadde meldt seg ut av Den norske kirke torsdag i forrige uke, men da på grunn av Kirkemøtets anmodning om stopp av ytterlige leting etter olje på norsk sokkel. Jeg meldte meg ut av kirken på toprsdag pga. oljevedtakter.

Andrine Kallåk Homme (KrF) gikk på talerstolen igjen og innså at hun hadde flertallet mot seg. Hun varslet at KrF i kommunestyret 13. desember vil foreslå at kriostne lag og foreninger som søker om tilskudd, skal behandles etter paragraf 6 i trossamfunnsloven. Den omhandler hva som kan være grunnlag for å nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Trossamfunn

I Klepp kommune har «bedehus/religiøse organisasjonar» kunne få tilskudd på 20 prosent av kostnadene til bygg, maksimalt fire millioner til nybygg. I lys av saken om støtte til kulturarbeid, mener kommunedirektøren det vil være bedre å vurdere nivået på tilskudd til bygg enn å redusere driftstilskudd til «religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner». Kommunedirektøren peker på at ikke alle kommuner har tilskuddsordning til bygg med religiøst formål, og at dette heller ikke er lovpålagt.

Kommunedirektøren peker på at tros- og livssynssamfunn har en særlig rett på statstilskudd, for tiden 1310 kr per medlem per år. Noen tilsvarende statlig ordning finnes ikke for idretts- eller samfunnshus. Lokale foreninger kan dermed velge å registrere seg som trossamfunn og få støtte på den måten, framholder kommunedirektøren.

KLEPP: Bedehusungdommer i Klepp bør fortsatt få kommunal støtte, mene kommunedirektøren, selv om bedehusorganisasjonene har et syn på samlivsetikk som hun tar tydelig avstand fra. Bildet er av nylig utbygde Kleppe bedehus. FOTO: SAMBÅNMDET ARKIV

Mostrebende støtte til konservative kristne i Klepp

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Kommunedirektøren i Klepp holder seg for nesen når hun anbefaler å ta ut kriteriet som ville ført til at konservative kristne i jærkommunen mistet støtte til kulturarbeid.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

«Urimeleg splittande»

Etter en høringsrunde har nå kommunedirektøren kommet med sin innstilling. Torild Lende Fjermestad foreslår å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Men leser man begrunnelsen, gjør Fjermestad gjør dette sterkt motstrebende. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

Kommunedirektøren «legg vekt på» at barn og unge er prioritert mål i kommuneplanen, og at religiøse lag og foreninger «femner om mange barn og unge, og at det blir drive godt barne- og ungdomsarbeid». Barn og unge som er medlemmer i religiøse foreninger og lag som «står for eit tradisjonelt konservativt teologisk syn, bør ikkje gjerast ansvarlege for det teologiske synet som vaksne/organisasjonsleiinga legg til grunn for drifta av sin barne- og ungdomsaktivitet», resonnerer kommunedirektøren.

«Problematisk og utfordrande»

Klepp kommune har selv ryggen klar, forsikrer Fjermestad. Kommunen bør «fremja eit menneskje- og verdisyn som legg til rette for» at organisasjoner tillater at alle er valgbare til tillitsverv, uansett samlivsform.

Selv om kommunedirektøren erkjenner at likestillings- og diskrimineringsloven gir rom for saklig forskjellsbehandling, er slik praksis «problematisk og og utfordrande i eit likeverds- og likestillingsperspektiv». Ja, fortsetter Fjermestad, «det kan vera grunn til å uroe seg over at organisasjonar med høg deltaking frå barn og unge, står for eit syn på til dømes homofile som skil seg frå dei likeverds- og likestillingsideala som no er rådande i samfunnet».

Samfunnsutviklingen

Kommunedirektøren trøster seg imidlertid med at «samfunnsutviklinga går jamt over i den retning kommunedirektøren ønskjer når det gjeld synet på homofile sine rettar, sjølv utan spesifikk kommunal innsats». Med andre ord vil nok meninger som skiller seg fra flertallets på dette området, snart forsvinne, slik kommunedirektøren ser det, og kommunen kan nå sitt mål uten å ta med det omstridte kavet til valgbarhet.

Kommunedirektøren har også vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet mener saken omhandler forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre, og ombudet har interessant nok ikke funnet noen tilsvarende saker som danner presedens.

Når hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp får saken til behandling 23. november, har kommunedirektøren gitt politikerne mange muligheter til ildfulle taler. Så spørs det om de likevel er enige med Torild Lende Fjermestad i at barn og unge i Klepp er best tjent med at bedehusungdommene i kommunen fortsatt blir regnet med når kulturstøtte skal utmåles. Kommunestyret har siste ord 13. desember.

TROSFRIHET: Forsamlingen på Klepp bedehus, som er under utbygging, er en av de frivillige lag og organisasjonene i Klepp som vil bli rammet dersom kommunen endrer reglene for tildeling av støtte til kulturarbeid. FOTO: PETTER OLSEN

Når middelet gjør formålet irrelevant

/0 Kommentarer/i , , /av

Generalsekretæren i Human-etisk forbund skal ha takk for hjelpen med å klargjøre hva som bør ligge til grunn for valgbarhet til styrer og tillitsverv. At Trond Enger samtidig motsier seg selv, får han heller ta på egen kappe.

Det er i Vårt Land 12. februar (ikke publisert på nett) Enger redegjør for hvordan man kan tenke om man har som mål å bli valgt inn i styret for Human-etisk forbund. Bakgrunnen er et forslag i Klepp kommune om å stille følgende krav til mottakere av støtte til kulturarbeid: «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet.»

I Vårt Land 9. februar argumenterte informasjonsleder Espen Ottosen i NLM mot dette forslaget og brukte som eksempel at «en hengiven kristen har ikke fri adgang til styreplass i Human-Etisk Forbund».

Grunnleggende formål

I sitt svar på dette kommer generalsekretær Trond Enger med den prisverdige klargjøringen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Det er her generalsekretæren i Human-etisk forbund får et rungende «Amen!» fra meg

Enger holder det altså fram som et prinsipp for medlemskap og tillitsverv i en organisasjon at man «tilslutter seg det grunnleggende formålet». Det er her generalsekretæren i Human-etisk forbund får et rungende «Amen!» fra meg. For selv om dette har vært så selvsagt at det ikke burde være nødvendig å si, er det ikke dette prinsippet som ligger til grunn for forslaget i Klepp kommune. Det er åpenbart hva som derimot er den bakenforliggende hensikten til forslagsstillerne på Jæren, nemlig å legge press på lag og foreninger om å åpne for å velge eksempelvis heterofilt samboende og homofilt samlevende personer inn i lederverv.  

– Liker ikke demokrati

Fra et intervju med forslagets fanebærer, Arild Børge Skjæveland (Sp), i Dagen 10. februar, sakser jeg dette bemerkelsesverdige sitatet:

– Jeg har ingen problem med trosfriheten i dette. Dersom bedehusene ikke hadde vært så homofobiske, men heller hadde tro på demokratiet, hadde de visst at de homofile ikke kommer til å ta over styringen, sier han og legger til:

– Dette forteller meg at de (de kristne på bedehusene, min anm.) liker ikke så godt demokrati. De er mer som Putin. De vil bestemme selv hvem som skal være der. Sitat slutt.

Guds vilje

En kristen organisasjon vil ha som grunnleggende formål å arbeide for Guds rikes sak og oppfordre medlemmene til å søke Guds gode vilje for livet deres. Heterofilt samboende eller homofilt samlevende velger derimot å leve i strid med Guds gode vilje slik den verdensvide kristenhet og norske bedehuskristne forstår Bibelen, og dermed også i strid med det grunnleggende formålet for organisasjonen.

En kristen organisasjon vil ha som grunnleggende formål å arbeide for Guds rikes sak

Slik jeg forstår Arild Børge Skjæveland, bryr ikke Sp-politikeren seg det minste om organisasjonenes grunnleggende formål. Jeg siterer igjen fra intervjuet i Dagen 10. februar:  

– Bedehusfolket sier til oss at de opplever at forslaget er skreddersydd for å ramme dem. Stemmer det?

– Nei. Tvert imot. Det er for å få dem på rett vei.

Skjæveland er beredt til å bruke økonomiske virkemidler for å motarbeide det grunnleggende formålet til bedehusfolkets organisasjoner

Skjæveland er altså beredt til å bruke økonomiske virkemidler for å motarbeide det grunnleggende formålet til bedehusfolkets organisasjoner i Klepp. Og dette forslaget er det at Human-etisk forbund og dets generalsekretær gir sin støtte, stikk i strid med generalsekretærens egen beskrivelse av hva som bør ligge til grunn for valgbarhet.

Valgbar

Denne saken dreier seg om hvem som kan stille til valg, ikke om man deretter faktisk blir valgt. Det kan da være på sin plass å minne om at den norske valgordningen ikke oppfyller alle de kriteriene Skjæveland & Co stiller. Ved stortingsvalg har bare norske statsborgere stemmerett. Ved kommunestyre og fylkestingsvalg har også utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vært registrert som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen. Valgbarheten er med andre ord ikke «uavhengig av (…) etnisitet».

Den norske valgordningen oppfyller ikke alle de kriteriene Skjæveland & Co stiller

Så her er det litt å ta tak i for både Arild Børge Skjæveland, Trond Enger og andre som ikke bryr seg om å skille prinsipielt mellom lovlig forskjellsbehandling og ulovlig diskriminering. Men det er kanskje enklere å forsøke seg på bedehusfolket?

VIL VISE FRAM TROEN: Arrangørene bak Jærgårds håper festivalen kan bidra til å vise fram hva de tror på til flere enn de kristne. Deler av arrangørkomiteen (f.v) Oddvin Linjord, Ole Martin Selle Ulvang, Festivalsjef Jan-Gunnar Haraldseid , Nils-Ove Støbakk, Linn Rettedal Haraldseid og Ole Andreas Gilje Rossavik ved Kleppeloen der Jærgårds arrangeres på lørdag. FOTO: Jærgårds

Kommune støttar kristen festival

/0 Kommentarer/i , /av

Både festivalsjefen og kultursjefen i kommunen trur ein ny kristen festival òg kan trekkja folk som vanlegvis ikkje er aktive i kristne samanhengar.

Familie- og ungdomsfestivalen Jærgårds, som er eit tverrkyrkjeleg prosjekt i samarbeid med Skjærgårds Live, Klepp kommune, lokalt næringsliv og kyrkjelydar i området, går av stabelen for første gong laurdag 18. august i Kleppeloen på Jæren.

Festivalsjef Jan-Gunnar Haraldseid er overraska over kor mange som har kjøpt billett på førehand.

– Vi har selt rundt 300 billettar og er veldig nøgd med pågangen. Det har vore gøy å sjå så stor mobilisering og oppslutning i dei lokale kyrkjelydane, seier han.

Haraldseid fortel at det kjem folk frå heile Rogaland til festivalen, men han er mest spent på kor stor deltakinga vert blant dei lokale innbyggjarane, særleg blant dei som ikkje er aktive i kristne samanhengar til vanleg.

– Vi er spent på kor mange, både kristne og ikkje-kristne, som dukkar opp fordi det er noko som skjer. Det er fint å ha eit tilbod i lokalmiljøet der vi på ein god måte kan visa fram kva vi trur på, seier han.

Positive lokalfolk

Jærgårdssjefen fortel at dei har fått mange positive tilbakemeldingar både frå einskildpersonar og lokale samskipnader utanfor kristenlivet.

– Tilbakemeldingane og oppslutninga rundt Jærgårds har vist at det er mange som har ei røynsle med kristen tru og er positive til det arbeidet som skjer utan at dei sjølv er aktive til vanleg, seier festivalsjefen, som håpar nokon av desse kan motiverast til å ta steget vidare inn i aktivt kristenliv.

– Vi er spent på kor mange av desse som kjem og synest det er gøy å sjå at fleire av dei allereie har bestilt billettar, seier han.

Klepp kommune har òg vore positive til satsinga. Dei har gjeve økonomisk tilskott og har hjelpt til med å gjera Kleppeloen tilgjengeleg for arrangementet.

–  Vi synest det er viktig å stø opp om initiativ frå lokale innbyggjarar som vil skapa noko positivt for mange i kommunen, seier kultursjef Ulf Ludvigsen i Klepp kommune.

Han fortel at å ha ein slik festival tyder mykje for dei mange kristne innbyggjarane i kommunen, men òg andre.

– Kjernepublikummet her er sjølvsagt dei som har ei tilknyting til kyrkjer eller bedehus, men eg trur eit slikt arrangement òg kan ha ein appell for andre, seier Ludvigsen.

Har tru på å samla

Haraldseid fortel at prosessen med å få i gang Jærgårds har vore lang.

– Det er ei lita gruppe menneske og eg som har drege dette i gang og står sjølv i stor grad med den økonomiske risikoen. Vi har vore usikre og bede mykje, fortel han.

Arrangementet har mobilisert kristenfolket på Klepp på tvers av kyrkjesamfunn og tilhøyrsle.

– Vi har trua på å samla kristenfolket på tvers av forsamlingsformar. Det kan vera godt å sjå at vi er ein del folk, særleg for dei frå mindre forsamlingar, seier Haraldseid.

I tillegg til eit stort felleskor som samlar alle Soul Children kor i Rogaland, har eindagsfestivalen fått med seg lovsongsartistar som Jarle Waldemar, Impuls Stavanger, rapparane Sowdiak og GinoBless, David André Østby og det engelske bandet LZ7 .

– Vi er veldig glade for at LZ7 kjem til Jærgårds. Dei er etter mi meining det beste kristne bandet i Europa for tida. Dei spelar på dei aller største festivalane og her hos oss, seier festivalsjefen nøgd. KPK