Tag Archive for: Nordhordland Indremisjon

BYGGEPLASS: Raknestunet er en byggeplass for tiden, og derfor arrangerer Nordhordland Indremisjon sine leirer andre steder. FOTO: Privat

Leirer seg andre steder mens Raknestunet er stengt

I vår leier Nordhordland Indremisjon andre leirsteder for å arrangere sine leirer. Kretsens eget leirsted er en eneste stor byggeplass.

  • Familieleir på Misjonsselskapets leirsted Alværa på Lavik ved Sognefjorden
  • Ungdomsleir på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen som er eid av Indremisjonssamskipnaden
  • Barneleirer på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly i Møvik på Sotra – det er leirprogrammet for Nordhordland Indremisjon våren 2022.

Byggeplass
‒ Raknestunet er en eneste stor byggeplass. Der er det verken kjøkken eller andre fasiliteter som vi trenger for å kunne arrangere leirer, forteller kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Jeg er bare glad for at vi kan ha leir mens vi pusser opp, og at vi kan tilby noe selv om vi må bruke andre steder. Så gleder vi oss til vi igjen kan arrangere leir på Raknestunet, sier daglig leder på Raknestunet, Martin Eknes.

Savner
 Etter planen skal kretsens eget leirsted blir klart til å tas i bruk den 1. juni i år.

‒ Foreløpig ligger vi godt an til å klare å bli ferdig til da, sier Hetlebakke.

‒ Hvordan er det å bruke andre bygg for å arrangere leir?

‒ Vi må være så ærlig å si at vi savner Raknestunet og er veldig glad i det leirstedet. Heldigvis har vi fine leirsteder i nærområdet som vi har fått leie, og vi har fått veldig gode avtaler hos dem og har opplevd samarbeidet her som veldig positivt. forteller Hetlebakke.

Økonomi
Hvordan blir det økonomisk med disse leirene når dere må leie andre bygg – vil dere gå med større underskudd enn normalt?

‒ Jeg har ikke full oversikt over det økonomisk, men på generell basis vil det selvsagt koste oss en del ekstra å leie andre leirplasser. Det er nok heller ikke fullt så stor oppslutning om leirene våre når de ikke er på Raknestunet, som også spiller inn på økonomien i dette. Samtidig tror vi jo at dette er en viktig og nødvendig investering i framtida, og jeg tenker at det er viktig å bevare relasjoner til deltakere i byggeperioden. Det vil jeg påstå er en mye viktigere faktor enn det økonomiske tapet, sier Vegard Hetlebakke.

Ole-Jørgen Storsæter, her ståande til venstre saman med Sondre Orrestad, sluttar som kretsleiar for Nordhordland Indremisjon frå og med 1. deseember. Bildet er frå generalforsamlinga i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gir seg som kretsleiar

Ole-Jørgen Storsæter har sagt opp stillinga si som kretsleiar i Nordhordland Indremisjon.

– Det er familiære årsaker som ligg bak, seier Storsæter til sambåndet.no.

Oppseiingstida på tre månadar tok til å gjelda frå og med 1. september, og Storsæter blir dermed i stillinga ut november. Han starta i jobben 1. januar 2019.

Informerte styret

Det var avtroppande kretsstyreleiar Helge Skår som opplyste om oppseiinga ved starten av kretsårsmøtet 28. august.

– Eg informerte kretsstyrer munnleg i midten av august. Eg har òg sagt at om det er ynskjeleg, kan eg stå vidare i inntil 40 prosent stilling med avgrensa administrative oppgåver, opplyser Storsæter.

Ny jobb

Oppseiinga var ikkje noko formell sak på kretsårsmøtet, men han fekk likevel mange tilbakemeldingar frå misjonsfolket.

– Folk syntes det var trist at eg sluttar, men forsto situasjonen, fortel den avtroppande kretsleiaren.

Vegen vidare for den avtroppande kretsleiaren går elles inn i svigerfaren sitt entreprenørfirma – Samnøy Maskin – på Fedje.

Også kontorleiaren i kretsen, Janicke G. Lyngøy, har sagt opp stillinga si og sluttar noko før Storsæter.

Første styremøte

Nyvald styreleiar Ove Fotland, som var i kretsstyret frå før, stadfestar at styret hadde fått nokre signal på førehand.

– Dette er noko som vi ber over og tenkjer på, og det blir sak på første styremøte, 16. september, seier han til sambåndet.no.

Som kjent har kretsleiaren i ImF Midthordland òg sagt opp stillinga si, og Bergens Indremisjon har i lengre tid vore utan fast tilsett toppleiar.

Fusjon?

– Når det no er slik i alle dei tre kretsane i og rundt Bergen, kan diskusjonen om endring av kretsgrenser bli aktualisert?

– Eg er einig med kretsstyreleiar Kurt Urhaug i ImF Midthordland at det er ei løpande vurdering. Slike ting må vera forankra både i styret og i folket. Samstundes er òg ImF i støypeskeia, svarar Fotland.

Han legg til at han hadde vore meir bekymra for situasjonen om det var ei kommersiell bedrift han var styreleiar for.

– Midt opp i dette er det vår oppgåve å forkynna Guds ord til folket. Samstundes må me vera organisert på ein tenleg måte, også for våre tilsette, peikar Fotland på.

Ole Jørgen Storsæter seier han vil gi sine råd til styret med tanke på situasjonen for kretsen vidare.

Skal bruke 20 millioner på Raknestunet

Nå detaljplanlegges det for hvordan det nye Raknestunet skal se ut. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon ser frem til å få et bra og tjenlig leirsted.

‒ Gjennom høsten har kretsstyret og prosjektgruppa jobba tett sammen for å finne de gode løsningene for utbedring av Raknestunet. Og nå gjøres de siste forberedelser før prosjektet blir sendt ut på anbud, sier kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon.

Økonomi
Den 02.06.2020 meldte sambåndet.no at det ikke var økonomisk grunnlag for nybygg på kretsens leirsted Raknestunet. I stedet vedtok årsmøtet 22.08.2020 at Nordhordland Indremisjon skal bruke 13 millioner kr fra evangeliserings- og nybrottsfondet på rehabilitering av Raknestunet i tillegg til det som er kommet inn i gaver, litt over 7 millioner kr, og det som måtte samles inn fremover.

‒ Hva tenker du om at det ikke blir nybygg på Raknestunet?

‒ Jeg er bare veldig glad for å få et bra og tjenlig leirsted og at vi fortsatt kan ha et leirsted hvor kan forkynne om Jesus, sier Storsæter.

Detaljplan
‒ Det ble vedtatt at dere skulle bruke høsten 2020 til planlegging av hvordan rehabiliteringen av Raknestunet skal være. Hvor langt er dere kommet i planleggingen?

‒ Vi har brukt høsten på å gjennomgå hele det store hovedbygget og detaljplanlagt hvilke rom som skal renoveres og hvordan. De største summene kommer til å gå til det vi kaller «nord-delen», som inneholder kjøkken, matsal og møtesal. Så er det også tekniske ting som må tas, som varmepumpe og vann- og kloakkanlegg. Bortsett fra det, er det et spørsmål om hva som gjøres, hva vi kan gjøre og hva vi vil gjøre. Det går på detaljnivå som dører, vegger, trapp og gulv. Prosjektgruppa henter inn faglig kompetanse for å gi oss et godt grunnlag for å fatte gode beslutninger.

Prioritering
Firmaet Arkoconsult er engasjert i arbeidet. Prosjektgruppa er med på alle kretsstyremøtene, og kretsen er med i prosessen rundt arbeidet md prosjektet.

‒ Det er snakk om både rehabilitering og mulig tilbygg. Kretsstyret må ta stilling til hvor mye skal vi legge inn i rehabilitering og prioritere, og så er det pengene som setter grenser for hva vi kan gjøre, sier Ole-Jørgen Storsæter.

FOR FAMILIEN: Adventssamling i gårdsmiljø fra Nordhordland Indremisjon, her med kretsleder Ole-Jørgen Storsæter. SKJERMDUMP

Digitalt adventstilbud fra Nordhordland

I adventstiden når Nordhordland Indremisjon ut med digital adventssamling for familier og digital adventskalender for ungdom.

– Vi sendte ut spørsmål til noen ungdommer om de kunne tenke seg å være med og lage en adventskalender, sier ungdomskonsulent Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Resultatet er en adventskalender der det hver dag legges ut en video på Instagram (@nordhordlandsbua).

– Det kan være en konkurranse, eller de deler et bibelvers eller noe annet de synes er fint, forteller Hetlebakke.

Samling
Nordhordland Indremisjon har også laget digital adventssamling for familien som består av fire samlinger, en samling for hver søndag i advent.

– Det er en koselig ramme rundt samlingene. Vi har fått lov til å være i en løe. Adventslyset blir tent, barn sitter på høyballer og synger adventssanger, og det er andakt. Den nye adventssangen som Sara Helen Romarheim laget i fjor og som kan ses på Facebook og Youtube, blir fremført i to av samlingene, sier ungleder Helen Romarheim.

Samlingen kan ses på kretsens Facebookside.

Kreativitet
– Allerede etter at vi sendte den første adventssamlingen, fikk vi tilbakemelding på at folk som ikke så ofte går på bedehuset, har sett på den.

– Hvorfor adventssamling for familien?

– Det er kreativiteten som kommer frem når vi ikke kan ha vanlige møter. Ideen kom opp på en idémyldring. Vi håper vi kan gi mat til de som ønsker å være kristen familie, og at vi kan nå nye, sier Romarheim.

Populært
Vegard Hetlebakke har registret at adventskalenderen har 200-300 følgere. Til sammenligning er det kanskje 100 ungdommer som er med på kretsens leirer.

– Så med adventskalenderen når vi noen som vi vanligvis ikke når.

– Hvorfor en adventskalender for ungdom?

– Det er ganske populært å lage adventskalender, og det er en måte å nå ut til ungdom på og et kjekt tiltak for ungdommene i kretsen vår.

Engasjement
– Har dere fått tilbakemelding på adventskalenderen?

– Ungdommene synes det er fint. Det er et enkelt konsept og en liten oppmuntring i hverdagen, og det skaper engasjement, siden de kan vinne en konkurranse. Så er det kjekt å være med på, sier Vegard Hetlebakke.

PÅ PLASS: Martin Eknes er Raknestunets nye daglige leder. FOTO: Privat

Raknestunet har fått ny daglig leder

Martin Eknes har vært mye på Nordhordland Indremisjons leirsted, både som deltaker og leder på leir. Nå blir han leder for stedet.

‒ Jeg så at de lyste ut stillingen, men tenkte ikke at det var noe jeg skulle søke på. Så ble jeg spurt om å søke av et rekrutteringsbyrå. Raknestunet har betydd mye for troen min. Etter hvert som prosessen gikk, kjente jeg at dette skal jeg gjøre, sier Eknes til sambåndet.no.

Jobben han snakker om, er stillingen som daglig leder for Raknestunet leirsted. Nordhordland Indremisjon ønsker å satse på Eknes og har ansatt ham i stillingen. De kjenner hverandre godt. Eknes er 25 år, vokst opp i Nordhordland i en indremisjonsfamilie og har vært mye på Raknestunet både som deltaker og leder på leir. Etter at videregående har han vært ettåring i Laget og på Sygna VGS. Han har også jobbet i Felleskjøpet og nå sist i administrasjonen på Helgeland Folkehøgskole.

Engasjement
‒ Jeg vil at Raknestunet skal være et sted som folk ønsker å reise til, både for utleie og på leir. Hovedtanken er at det skal være en trygg og god plass der en får høre om Jesus, sier Eknes.

Hva tenker du om det som skjer med oppgradering av Raknestunet?

‒ Det er jeg veldig glad for, for det er ingen hemmelighet at det trengs, og det er bra det blir gjort. Nordhordland Indremisjon ønsker at det skal satses på Raknestunet, og det har skapt ekstra engasjement.

Fremtiden
Hva tenker du om fremtiden for Raknestunet?       

‒ Jeg tenker at den ser bra ut. Stedet har mye utleie, men leirarbeidet er det vi legger hovedvekten på. Det er tydelige tegn på at en ønsker å fortsette arbeidet, og at en ser at det har stor verdi.

Eknes ser en utfordring i at han ikke har erfaring som daglig leder, men tror det er en fordel at han kjenner Raknestunet godt og vet hvordan ting har vært gjort der.

‒ Det motiverer meg at stillingen som daglig leder er en oppgave med mange roller, og så ønsker jeg å jobbe i misjonen.

Leirarbeid
Hva har Raknestunet og leirarbeidet betydd for deg?

‒ Leir har betydd mye for meg. Selv om jeg kommer fra en kristen familie, er det noe annet å treffe andre kristne og komme sammen for fellesskap og forkynnelse. På leir har jeg også fått lederansvar og ledertrening, sier Martin Eknes.

LEIR: Det blir leir, ikke vanlig, men flere bu-heime-leirer i Nordhordland Indremisjon. Illustrasjonsfoto

Leir på en ny måte

Nordhordland Indremisjon inviterer barn og unge på bu-heime-leir med overnatting hjemme og leir på dagtid.

Vi har vurdert alternative måter å arrangere leir på samtidig som vi klarer å overholde regelverket med tanke på smittevern. Da kom vi frem til Bu-heime-leir. Det blir leir med mange kjekke aktiviteter, forteller barne- og ungdomsarbeider Janne Merete Frøystad til sambåndet.no.

Komprimert
Ifølge henne blir det en komprimert leir som varer to dager fra kl. 10-16 og der deltakerne overnatter hjemme. Deltakerne spiser frokost hjemme og tar med seg egen nistepakke. På leiren blir det bibeltime, gruppesamlinger, sporløp og leirfest.

Det blir spennende å se hvordan det kommer til å fungere i praksis, sier Frøystad.

Fra 20. juni til 25. juni blir det tre bu-heime-leirer for barn fra 1.-7.klasse på Nordhordland folkehøgskole. Det er maks 30 deltakere på hver leir. Alle tre leirene er fulle med venteliste.

– Det er veldig kjekt at det er så stor respons, synes Frøystad.

Viktig
Etter leirene på Nordhordland folkehøgskole blir det en leir på Konglevoll bedehus, og i august blir det tre bu-heime-leirer på Raknestunet leirsted. I forbindelse med UL som i år blir online, blir det tenåringsleir på Nordhordland folkehøgskole i slutten av juli.

‒ Det som er spesielt med disse leirene, er at vi har begrenset antall deltakere for å ha mer kontroll på at smittevernreglene blir fulgt, sier Frøystad.

På hver leir blir det 8-10 ledere.

‒ Hva vil dere med bu-heime-leirene?

‒ Vi ønsker at barn og unge skal få høre om Jesus. Det er viktig med leirarbeid og at barn og unge har noe å gå til, og det er viktig for oss å holde kontakten med dem, sier Janne Merete Frøystad.

LEDERE: Cecilie Skår og Håvard Andvik er ledere for bibelgruppa. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Møtes til bibelgruppe på nett

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

Når sambåndet.no ringer til barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår i Nordhordland Indremisjon, begynner hun med å slå fast:

– Jeg tror ikke jeg blir permittert med det første. Det er masse å gjøre.

DIGITALT: På bibelgruppesamlingen deltok (fra øverst til venstre), Cecilie Skår, Håvard Andvik, Peter Pletten, Simon Monstad, Sarah Monstad og Steffen Andre Romarheim. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Awana
Blant annet leder hun tre bibelgrupper for ungdommer fra 9. klasse til 1. videregående som nå ikke kan møtes fysisk på grunn av koronatiltakene. Men de kan møtes på nettet.

– Jeg ringer alle sammen, og de har på video og – slik vi pleier – har de med noe de kan spise. Vi begynner å snakke om hvordan det går, og så ber vi litt. Så underviser jeg og sender Power Point-en som går gjennom undervisningen, så alle kan følge med. Vi bruker Awana, forklarer Skår.

Rart
– Hvordan fungerer det?

– I begynnelsen var det veldig rart. Lyden stoppet opp hos noen. Vi måtte ta det som det kommer. Nå funker det fint. Det er bare å bli vant til det, sier Skår og legger til.

– Ungdommene har veldig lyst til å møtes og snakke sammen. Og jeg sa til dem: «Jeg gleder meg til å møte dere når dette er over.»

De har også felleslunsj en gang i uken.

– Da får vi også møtes og snakket sammen. Nå blir vi oppfordret til å ta ekstra vare på hverandre, og som leder har jeg et ekstra ansvar og ønsker å vise at jeg bryr meg.

Påfyll
– Hva vil du med bibelgruppene?

Jeg vil at bibelgruppen skal hjelpe til å samle tankene, og at de skal få påfyll og få lov til å møte hverandre og kunne snakke om troen selv om vi ikke kan møtes.

Skår oppfordrer andre til å ha bibelgruppe online.

Dette er den beste måten å treffes på utfra forutsetningene vi har. Vi kan se hverandre. Det kan vi ikke om vi snakker i telefonen. Når vi har mer tid til å tenke og kjenne på ensomhet, kan det være lett å grave seg ned. Bibelgruppa kan være med og holde motet oppe, sier Cecilie Skår.

OVERVELDET: - Helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon. Bildet er fra årsmøtet i 2918. Foto: Petter Olsen

Innsamlingsaksjon over all forventning

En oppfordring til misjonsfolket i Nordhordland Indremisjon om å samle inn kr 2 millioner til kretsen i løpet av juni har resultert i kr 1 million etter en drøy uke.

‒ Det er helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Han snakker om innsamlingsaksjonen som nå er på gang for å få kretsens driftsøkonomi i balanse. En deltaker på kretsens årsmøte 1. og 2. juni 2019 kom med en konkret oppfordring til misjonsfolket om å samle inn 2 millioner kroner i løpet av juni til kretsøkonomien. Pr. 12. juni er det kommet inn kr. 1,1 million til kretsen.

Gnist
‒ Dette viser at det fortsatt er et stort engasjement for det arbeidet kretsen står ansvarlig for, og kanskje kan også Raknestunet-prosjektet ha skapt en ekstra gnist i misjonsfolket. Når vi begynner å konkretisere utfordringene, engasjerer folk seg. Og det viser at folk tar situasjonen på alvor, kommenterer Skår.

På årsmøtet (se første lenke over) ble det vedtatt at det skal arbeides videre for å finne ut om det er mulig å realisere et nybygg på kretsens leirsted Raknestunet, et prosjekt som i så fall er kostnadsberegnet til ca. kr 53 millioner, men med muligheter for tilpasninger for å få ned kostnaden. Årsmøtet vedtok videre at en parallelt med oppstart av en innsamlingsaksjon til nye Raknestunet, vil det være viktig å arbeide med å styrke kretsens driftsøkonomi. Kretsens underskudd for 2018 var på cirka kr 1,7 millioner.

Løft
‒ Hva betyr denne innsamlingsaksjonen for Nordhordland Indremisjon?

‒ Den gir kretsen et økonomisk løft nå i 2019 som gir administrasjonen og styret mulighet til å tenke strategisk omkring det langsiktige arbeidet. Samtidig vil et stabilt inntektsgrunnlag gjøre det enklere å planlegge langsiktig. Vi ønsker en levende organisasjon og trenger da ansatte som er synlig ute i kretsen, svarer Skår.

Det er hovedsakelig enkeltgaver som nå er kommet inn, og ifølge Skår er mange som har gitt, også faste givere. Han regner at omtrent 40 personer har gitt til aksjonen så langt.

‒ Det er mange flere i kretsen enn de som var på årsmøtet. Vi har et stort potensial hvis vi klarer å nå ut til alle i kretsen, sier Helge Skår og legger til:

‒ Det er fantastisk å se hvordan misjonsfolket har svart på utfordringen, og jeg vil rette en stor takk til hver enkelt som er med på denne aksjonen.

 

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland vedtok utbygging

Kretsårsmøtet bestemte også at deler av summen for å realisere nye Raknestunet, skal hentes fra evangeliserings- og nybrottsfondet.

– Det er et signal om at årsmøtet vil at vi skal gå i gang med prosjektet, og at det ser potensialet og mulighetene i Raknestunet, sier kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Han er fornøyd med vedtaket som ble gjort på kretsens årsmøte 01–02. juni. Med 61 mot 7 stemmer ble det vedtatt at nytt Raknestunet skal realiseres gitt at en oppnår finansiering før årsmøtet 2020. Innsamlingen starter i august 2019. Hvis en ikke klarer å finansiere nybygg, vil pengene gå til oppgradering av Raknestunet.

Fondstapping
I tillegg ble det vedtatt at 10 millioner kroner fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond vil bli brukt til delfinansiering av prosjektet. Fondet er på 13,4 millioner kroner.

– Hva er begrunnelsen for å ta så mye fra evangeliserings- og nybrottsfondet for å finansiere nybygg for Raknestunet?

– Raknestunet er en viktig del av arbeidet, og mange barn, unge og voksne er innom Raknestunet på leir og andre arrangementer. Det er en god formidlingsplass og en viktig plass for å drive misjonsarbeid. Så det er innenfor fondets mandat, sier Skår.

– Jeg tror ikke misjonsarbeidet har godt av at vi skal ha en stor pengesekk som ikke blir brukt til å gå ut med Guds Ord til folket. Vi er kalt til å gå med evangeliet,
ikke telle penger på en stor bankkonto. Likevel er det jo en viss spenning med å bruke så mye av det som de siste åra har vært likviditetsreserve, sier kretsleder
Ole-Jørgen Storsæter.

– Hva kom frem i samtalen?

– Det var en oppklarende og ryddig debatt. Noen ville ikke at vi skulle ta så mye fra fondet. Bekymringen går på hvis vi må ta opp et stort lån. Den eldre generasjon er kanskje mest skeptisk til å gå i gang med et så stort prosjekt, sier Skår.

Økonomi
I vedtaket står det også at en parallelt med innsamlingsaksjonen vil arbeide med å styrke Nordhordland Indremisjon sin driftsøkonomi.

– Kan dere styrke kretsens økonomi når dere skal satse på nybygg på Raknestunet?

– Både ja og nei. Vi ser at Raknestunetprosjektet har utløst en entusiasme, og vi har mulighet til å få inn friske penger, og mange har en relasjon til Raknestunet.

Storsæter tror også at satsingen på Raknestunet kan være positiv for kretsens økonomi.

– Dette må vi se som en mulighet til å få større oppmerksomhet om vår virksomhet. Ikke dermed sagt at det ikke kreves en enorm innsats for å snu et så stort driftsunderskudd, for det gjør det absolutt, sier Storsæter.

På årsmøtet i 2020 skal det avklares hva som er mulig å realisere av prosjektet.

– Vi skal bruke året til å samle inn penger og se hva som er potensialet for utbygging, sier Helge Skår.

Les fredag: Pengene kommer.

RESULTAT: På den andre Raknestunkvelden ble undersøkelsen lagt frem. Foto: Sindre Kvalheim

Stor støtte til nytt Raknestunet

80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet.

Reultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april.

‒ Det var en veldig kjekk kveld med nærmere 70 fremmøtte, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim.

Den var andre gang den planlagte utbyggingen av leirstedet Raknestunet på Raknes i Osterøy kommune var tema.

Formål
‒ Formålet med kvelden var å samtale om utbyggingsalternativene og tydeliggjøre innholdet i prosjektgruppens anbefaling. Det er viktig at folk forstår at det er en anbefaling som åpner opp for et nybygg, men som samtidig håndterer muligheten for at det ender med en rehabilitering. Det avhenger blant annet av innsamlingsbeløp, forteller Romarheim

den første Raknestunkvelden 24. februar la prosjektgruppa frem to forslag til utbygging; deres egen anbefaling, som er et nybygg til 53 millioner kroner, og en rehabilitering til 34 millioner kroner.

Undersøkelse
Som neste steg i prosessen har prosjektgruppa gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge givergleden. Resultatet ble lagt frem på den andre Raknestunkvelden. Undersøkelsen viser at 80% av de som svarte, ville forsøke å revitalisere Raknestunet med et nybygg.

Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg.

‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier Romarheim.

Han opplyser til sambåndet.no at det var 200 personer som svarte på undersøkelsen som ble distribuert på nettet via Facebook og epost. Han er usikker på hvor stort dette utvalget er i forhold til hvor mange som er aktivt med i Nordhordland Indremisjon.

Undersøkelsen viser også et potensial for finansiering. Blant de som svarte, var det et potensial på 12 ½ millioner kroner i kombinasjon engangsgaver og faste givere over 25 år.’

Trappetrinnmodell
‒ Det er et stykke igjen til 53 millioner kroner?

‒ Det er det, men dette er også en trappetrinnmodell der innsamlet beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet hvis vi ikke klarer å samle inn til nybygg, forklarer Romarheim.

Trappetrinnmodellen består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering. Trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

Engasjement
‒ Hva vil du si til dem som er redd for at en stor satsing på Raknestunet vil gå utover inntektene til kretsen?

‒ Raknestunet er en leirplass som har gitt gode opplevelser til mange tusen barn og unge. Håpet er at Raknestunprosjektet kan skape engasjement og giverglede hos mennesker som ikke er fast giver hos NHI i dag. På den måten kan Raknestunprosjektet skape meirverdi for hele NHI. For eksempel kan vi lese fra undersøkelsen at 30 prosent av de 12 ½ millioner kronene kom fra folk som ikke er givere i dag. Så et innsamlet beløp til Raknestunet trenger ikke å gå ut over inntektene til kretsen.

Mye mer
Dersom det blir vedtatt på årsmøte i juni 2019 å sette i gang prosjektet, kan det bli et spennende år for Raknestunet. Som en integrert del av prosjektet starter prosjektgruppa Raknestunåret med en innsamlingsaksjon fra august 2019 til juni 2020.

‒ I løpet av Raknestunåret vil vi jobbe for å understøtte arbeidet for Raknestunet og for å få flere voksne til å reise til Raknestunet slik at flere kan få eierskap til plassen og prosjektet. Og vi ønsker å bruke Raknestunet som fellesprosjekt i misjonsarbeidet i Nordhordland Indremisjon for å skape engasjement for hele kretsen, sier Jogeir Romarheim og legger til:

‒ Raknestunet er mye mer enn bygget. Det er drift av leirplassen, og det er Nordhordland Indremisjon, kretsen. Alle i prosjektgruppa vil at Raknestunet og Nordhordland Indremisjon skal lykkes som organisasjon.

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

PÅSKJØNNELSE: Leiv Nesheim, t.v., Reidun Skurtveit og Asle Hetlebakke får medalje for lang og tro tjeneste i ImF. Alle foto: Brit Rønningen

Overrasket med medalje

På ny-årsmøtet for Nordhordland Indremisjon hedret kretsen noen av sine medarbeidere for lang og tro tjeneste.

MELAND: ‒ Vi gjør det for å hedre dem, og det er greit å gjøre det mens det er en del folk. De har jobbet lenge i ImF-systemet alle sammen. Vi ønsker å hedre dem som har gjort en innsats i lang tid og trekke dem frem, sier tidligere konstituert kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Ove Fotland, til Sambåndet.

Han snakker om fire medarbeidere, nemlig Leiv Nesheim, Astrid Nordpoll, Reidun Skurtveit og Asle Hetlebakke. Hederen de skal få, er Det Kongelige Selskap for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Påskjønnelse
Medaljen er ifølge hjemmesiden til Norges Vel «en anerkjennelse til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Den er en unik, tradisjonsrik påskjønnelse som bedriften kan benytte for å vise at man verdsetter erfaring og stabilitet.» Alle de fire nevnte har vært ansatt i misjonen i godt over 30 år.

Det er på ny-årsmøtets storsamling på Nordhordland folkehøgskole lørdag 5. januar det skjer. Møtesalen er ganske full. Kretsformann Helge Skår ber Nesheim, Skurtveit og Hetlebakke om å komme opp på scenen. Nordpoll hadde ikke anledning til være til stede. Skår nevner hva de har gjort av ulike oppgaver for ImF i alle disse årene.

Tale og sang
Leiv Nesheim ble ansatt i 1974. En periode hadde han permisjon for å arbeide i Øst-Finnmark indremisjon, men var tilbake i Nordhordland Indremisjon i 1983. I mange år har han vært utleid til ImF i deler av stillingen sin. Om sommeren har han hatt annet arbeid, både i Lindås kommune og på Nordhordland folkehøgskole. Sammen med kona Ingunn har han også hatt ansvar for fjellvandringsleiren som Nordhordland Indremisjon har arrangert i mange år.

‒ For Leiv har det vært viktig å forkynne til trøst og oppmuntring. Dette har han gjort både gjennom tale og sang, og ofte har han sunget duett med kona Ingunn, sier Skår.

Overraskende
‒ Det var veldig overraskende og uventet. Jeg visste ingen ting. Det var kjekt å få. Jeg regnet med at det skulle bli noe, en takk og en blomst, men ikke at det skulle bli medalje. Jeg ser det som en takk fra hele misjonsfolket, er Nesheims kommentar.

Noe av det samme sier Skurtveit.

‒ Det var overraskende og veldig kjekt. Jeg er takknemlig, sier hun.

Kontorstilling
Om Astrid Nordpoll sier Skår:

‒ Astrid, du er en av dem som kjenner indremisjonen aller best fra innsiden. Du har holdt orden og system på kontoret og har blant mye annet sørget for at det rette materiellet blir sendt ut til lag og foreninger. En viktig brikke i det daglige misjonsarbeidet.

Nordpoll ble ansatt i 1971 i 100% kontorstilling. Etter fødselspermisjoner på 1980-talet kom hun tilbake i delt stilling og har siden vært i 40 %, knyttet til to faste dager i uken.

Omsorgsfull
Reidun Skurtveit har vært ansatt siden 1982 og startet som områdearbeider i Vaksdal og Modalen.

Tidlig på 90-tallet gikk hun inn som foreningsarbeider, med ansvar for kvinneforeningene. Etter hvert har hun også hatt ansvar for diakonalt arbeid i tillegg til oppgavene i forbindelse med vanlig møtevirksomhet.

‒ Reidun har alltid med gitaren og gleder mange med omsorgsfull forkynnelse og gode sanger. Få har dessuten hatt andakt på så mange basarer som Reidun, forteller Skår.

Formidler
Den siste av de fire som hedres, Asle Hetlebakke, startet i 1984 som ungdomsarbeider i Nordhordland Indremisjon. Han har vært ungdomsarbeider på Osterøy og barne- og ungdomssekretær i Nordhordland Indremisjon. Noen år var han ansatt i Det Vestlandske Indremisjonsforbund, nå ImF, sentralt. Siden har han jobbet som kretsleder og forkynner og har også vært utleid til Sambåndet forlag og innom ImF som konsulent.

‒ Mange setter pris på Asle som en dyktig formidler, både skriftlig og muntlig, sier Kretsformann Helge Skår.

For få år siden fikk også forkynner i Nordhordland Indremisjon, Audun Hjellvik, medalje fra Norges Vel.