Tag Archive for: Ørskog folkehøgskole

ÅLESUND: Saken om etablering av Sjøholt folkehøgskole står sentralt i forkant av den ekstraordinære generalforsamlingen i ImF. FOTO: PETTER OLSEN

«Alle burde kjenne til …»

/0 Kommentarer/i , , , /av

KOMMENTAR Hadde misjonsfolket nok løpende og offentlig tilgjengelig informasjon til eventuelt å be om stopp av Sjøholt-prosjektet før det var kommet for langt?

Bakgrunnen for den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) 24. februar gjør det relevant å gå nærmere inn på det spørsmålet.  

21. desember i fjor skrev sambåndet.no at ImF-styret ønsker å «uttrykke en tydelig beklagelse» i saken om Sjøholt folkehøgskole (FHS) på Sunnmøre. Beklagelsen, som kom overraskende, har flere ledd:

    1. At etableringen av skolen ikke var «forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger».
    2. At saken hadde så store økonomiske konsekvenser at den «skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse».
    3. At det ikke skulle ha vært gjort «bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser … uten vedtak fattet i generalforsamlinger».

«Større sak»

Paragraf ni i lov for ImF fasetter styrets oppgaver i seks punkter. Det fjerde (d) handler om prosesser i forbindelse med GF, og her står det blant annet følgende: «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» 

Begrepet «større sak» er ikke definert nærmere i loven. Ett spørsmål er om det omfatter alle typer «større saker», også de som ikke er planlagte og dermed ikke nødvendigvis kan behandles i et tempo samsvarende med interne innkallingsfrister. Sjøholt var en sak i sistnevnte kategori. Her hastet det med å sikre bygg og overholde frister for oppstart knyttet til statens godkjenning og bevilgning.

Les mer: Ja til kjøp av skuletomt (19.03.19).  

Kretsene

Dersom vi legger til grunn at Sjøholt både er en «større sak» og er omfattet av paragraf 9d, sier ikke lovteksten noe om hvordan en «større sak» skal «legges fram for kretsene». Som jeg skrev i nr. 1/24, var de to kretsene i Møre og Romsdal representert på skoleledermøtet i februar 2011 der ideen om skolen ble unnfanget (Rettelse: Det jeg skrev, var at Sunnmøre og IMS var representert). Kretsene i Møre og Romsdal ble også holdt informert da det på våren samme år ble aktuelt for ImF å overta bygget til tidligere Ørskog videregående skole for en symbolsk sum.

Første søknad om statsstøtte ble sendt våren 2012. ImF-styret fornyet søknaden hvert år før den en sen novemberkveld i 2018, overraskende for noen og enhver, fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene på Stortinget.

Forankring   

Når det gjelder forankringen, beskrev jeg i forrige nummer kort hvordan ImF-styret informerte om Sjøholt-prosessen i årsmeldinger til fire påfølgende generalforsamlinger (2013–2022). Først på siste GF kom det kritiske merknader, da fra Bergens Indremisjon (BI). I desember 2021 hadde BI bedt ImF-styret om å innkalle til ekstraordinær GF (noe en krets for øvrig ikke kan kreve uten støtte fra en tredjedel av kretsstyrene totalt sett).

Les mer: – Tidenes skoleprosjekt i ImF (06.11.22). 

ImF-styret er utgiver av herværende blad på papir og nett. Det er via Sambåndet ImF kommuniserer på daglig basis. I meldingen til GF i 2022 innleder ImF-styret eksempelvis avsnittet om Sjøholt slik: «Sjølv om vi har gitt forklaringar gjennom Sambåndet, gjev vi eit riss over prosjektets historie».   

Byggestopp

Vedtakene i ImF-styret som førte til at Bergens Indremisjon i desember 2021 ba om ekstraordinær GF, ble fattet lenge før. 20. mars 2020 melder sambåndet.no at byggearbeidene på Sjøholt stoppes midlertidig med bakgrunn i koronapandemien, og at staten har godkjent utsatt skolestart fra høsten 2020 til høsten 2021. Daværende styreleder for Sjøholt FHS AS kunne ikke si når arbeidene ville starte igjen, men opplyste at «renoveringa av hovudbygget så langt ligg omtrent i tråd med budsjettet.»

Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt.  

I bladet datert 20. juni 2020 skriver Sambåndet om møte i ImF-styret 5. juni. Det framgår at kostnadsrammen må utvides. Internat vil koste 36 millioner kroner, og ImF som skoleeier har ansvar for finansiering. Styreleder Gabriel Pollestad uttaler at godkjenning av videre byggearbeid forutsetter plan for fullfinansiering og for hvordan driften kan betjene lånegjeld. At arbeidene ikke blir gjenopptatt, er med andre ord en mulighet.  

Byggestoppen skulle vise seg å vare til september måned. Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt, eventuelt via en ekstraordinær generalforsamling. Alternativet ville ha vært å forsøke å selge den delvis rehabiliterte hovedbygningen for å minimere tap. På den andre siden befant man seg i starten av en koronapandemi med store restriksjoner på å samle mennesker.

Selvkritikk 

Etter et ekstraordinært møte i ImF-styret 29. august 2020 ble byggearbeidet gjenopptatt, og prosjektet passerer raskt punktet for mulig retrett. Høsten 2020 og utover i 2021 bringer Sambåndet forklaringer fra ImF-ledelsen på at kostnadsrammen flere ganger må økes fra utgangspunktet på 40 millioner. Nr. 09/20 (26.09.) – til 65 millioner, nr. 04/21 (14.04.) – til 82 millioner og nr. 09/21 (22.09.) – til 102 millioner kroner. Samtidig øker ImFs låneforpliktelser i prosjektet fra 15 til 40 millioner.  

Les mer: Sjøholt-prosjektet har vokst (18.09.20). Ny kostnadsøkning på Sjøholt (15.09.21.).

I den omfattende artikkelen i nr. 4/21 tar både generalsekretær og styreleder selvkritikk på prosessen. Daværende generalsekretær Erik Furnes siteres på at dersom dette hadde vært kjent høsten 2020 – altså før byggestoppen ble opphevet – «ville prosjektet mest sannsynleg blitt stoppa». Det kan altså argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.

Det kan argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.  

I saksutredningen til ekstraordinær GF 24. februar i år (se øverste lenke) gjør ImF-styret det klart at satsingen på Sjøholt FHS – og Awana – er årsakene til det økonomiske uføret organisasjonen er kommet i. I henhold til paragraf 9a skal ImF-styret «forvalte og føre kontroll med Indremisjonsforbundets økonomi». ImF-styret ber om tilslutning fra GF til en plan som går ut på å selge eiendom for å redusere gjeld.

Eiendomssalg 

Et annet spørsmål som kan komme opp, er om eiendomssalg også er en «større sak» som må legges fram for kretsene og/eller behandles i generalforsamling. Det er da relevant å vise til at det har skjedd flere eiendomssalg de siste årene. Våren 2013 solgte ImF eksempelvis sin andel av Vetrlidsalmenningen i Bergen for 11 millioner kroner etter at Vestbok ble lagt ned. I november 2018 solgte ImF Ytre Laksevåg bedehus til Bergens Indremisjon Eiendom AS for to millioner kroner. Dette skjedde uten at verken selger eller kjøper mente at gjennomføring av avtalen måtte utsettes i påvente av behandling i generalforsamling. 

Dersom det skal fordeles skyld i Sjøholt-saken, har det sittende ImF-styret frivillig strukket hånden i været. Men det fantes altså både relevant, tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid for kretser som måtte ønske det, til å trykke på alarmknappen før det i realiteten var for seint. Det kan det også være greit å ha i mente når utsendingene samles 24. februar.

Først publisert i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.

SKISSE: Teikninga skisserer korleis hovudbygg og hybelhus kan sjå ut.

Sjøholt folkehøgskole godkjent

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag kom meldinga om at ImFs nye folkehølgskule for 16-18-åringar er godkjent av Kunnskapsdepartementet.

‘- Ein merkedag, seier generalsekretær i skuleeigar ImF, og inntil nyleg styreleiar for Sjøholt folkehøgskole AS, Erik Furnes, til sambåndet.no.

Berre minutter etter at januarutgåva av Sambåndet var sendt til trykking med ei rekkje nyhende frå skulesektoren til ImF, kom det altså nok ei god melding fra skulestyresmaktene i Oslo.

«I medhold av folkehøyskoleloven paragraf 2 godkjenner departementet Sjøholt folkehøgskole. Godkjenningen gjelder fra høsten 2020 og er begrenset til 100 elevplasser», står  det i brevet frå Kunnskapsdepartementet (KD).

12 stillingar

For tida har skulen i nye Ålesund kommune på Sunnmøre utlyst 12 stillingar. Det gjeld assisterande rektor i full stilling og fem linjelærar i 100% på linjene «Multisport», «Jakt, fiske og friluftsliv», «Livsstil og helse», «Arbeidslivsfag» og «Musikk». Vidare internat- og sosiallærar (100%), kontor/økonomiansvarleg (100%), vaktmeister (100%), kjøkenleiar (100 %), kokk (80-100 %) og kjøken- og internatarbeidar (60-100 %).

«Skolen har store ambisjonar. Vi skal være et unikt tilbod for 16-18-åringar. Me ynskjer at elevane skal få utvikle seg sosialt, fagleg og personleg for å bli rusta for vidare liv, utdanning og yrke. Dei tilsette vil ha ein viktig og spennande rolle på skolen! Dei får vera med og arbeide tett på elevane både i skoletida, i internatlivet og på skoleturar», skriv skulen i utlysingsteksten.

Skulen er godkjent for 100 elevar, men har mål om 50 elevar ved skulestart hausten 2020. Rektor er Lars Johan Klokk. Sjøholt folkehøgskole er ført opp med 4,2 millionar kroner i statsbudsjettet for 2020..

Sjøholt folkehøgskule får 4,2 mill. i statsbudsjettet

/0 Kommentarer/i , /av

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes. – No kan vi setje full fart med å signere avtalar, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk

Planane for ny folkehøgskule på Sjøholt (tidlegare omtala som Ørskog folkehøgskule) har vore ein veg med mange krokete svingar. Sju søknadar måtte til før dei i fjor, på overtid, fekk innvilga 750 tusen kroner til planlegging av oppstart hausten 2020. Pengane kom etter budsjettforhandlingar med mellom anna KrF.

Då fleirtalsregjeringa, der KrF no er medlem, la fram sitt budsjettforslag i dag, var denne setniga å lese på side 154 av Kunnskapsdepartementet sitt 385 siders budsjett. «Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Folkehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Departementet foreslår å auke løyvinga til skulen med 4,2 mill. kroner som følge av det.»

Dette mikroskopiske utdraget av det totale busjettet er eit fundament for planane om ny folkehøgskule. Det betyr i praksis at oppstart hausten 2020 no kan bli reellt.

– Dette betyr full fart i arbeidet med å vere på plass hausten 2020. Vi kan no gå i gong med å signere avtalar om ombygging og anna tilrettelegging som til nå har stått litt på vent, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk. 

Summen på 4,2 millionar er noko lågare enn det ImF har lagt opp til i budsjettet – 4,9 millioner. Prosjektleiar Klokk har fått signal om at det skuldast meir budsjett-tekniske tilhøve enn reelle kutt i tilskot. 

Denne delen av statsbudsjettet skal formelt vedtakast 6. desember. Det er likevel ingen grunn til å tru at denne posten i budsjettet vert vesentleg endra.

Sjøholt folkehøgskule er planlagt som ein skule med aldersgrense 16 år. Øvrige folkehøgskular har i dag 18-årsgrense.

ANSATT: Lars Johan Klokk er ansatt som prosjektleder/rektor for den nye Ørskog folkehøgskole . Foto: Privat

Blir prosjektleder for ny folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

Lars Johan Klokk er ansatt som prosjektleder for Ørskog folkehøgskole, og skolen er kommet enda et skritt nærmere realisering.

– Jeg ble spurt om å gå inn i dette, og jeg opplever at dette skal jeg gjøre, sier Lars Johan Klokk.

ImF har ansatt han som prosjektleder/rektor for nye Ørskog folkehøgskole i Ørskog kommune på Sunnmøre. For tiden er han inspektør ved Ålesund folkehøgskole, og han har søkt om tre års permisjon for å gå inn i den nye stillingen.

Godkjent
Det var i november i fjor at sambåndet.no meldte at ImF som resultat av budsjettforhandlingene på Stortinget, får 750.000 kroner i 2019 til arbeid med planlegging og godkjenning av Ørskog folkehøgskole. Siden 2012 har ImF søkt om godkjenning av en folkehøgskole for 16-åringer, lokalisert til Sjøholt i Ørskog kommune, en søknad som har blitt fornyet seks ganger før den endelig nådde opp i fjor.

Tilbud
– Det er en stor etterspørsel etter et tilbud til denne gruppen ungdommer som er skolelei og usikker på veien videre, eller trenger en pause før de søker på videregående. Dette skal være et år de skal mestre, sier Klokk.

– Hva skjer videre?

– Vi har engasjert firmaet Moldskred til prosjektering, og de har tegnet et internatbygg. Skolebygget med klasserom er klart, men utstyr og alt det andre skal på plass. I tillegg må vi ha på plass kjøkken, matsal, peisestue, kontor og arbeidsrom til pedagogisk personale. Alt skal være ferdig høsten 2020. Det er også viktig å få på plass personell i god tid før skolestart.

Veiledning
– Kan du si noe om opplegget på den nye folkehøgskolen?

– Det vil linjer som du finner på andre folkehøgskoler, som multisport og friluftsliv, og det vil bli tilbud om mer rådgivning og veiledning enn det som er vanlig, sier Lars Johan Klokk.

Den 1. november vil Klokk begynne å jobbe for fullt som prosjektleder. Frem til det vil han jobbe som prosjektleder ved siden av jobben ved Ålesund folkehøgskole.

ROM MED UTSIKT: I skråninga nedanfor hovudbygget vil det liggja opptil seks hybelhus med flott utsikt. FOTO: ERIK FURNES

Ja til kjøp av skuletomt

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Ørskog kommunestyre har samrøystes vedteke at ImF får kjøpa tomt til ny folkehøgskule for den symbolske sum av 1 krone. Men ImF blir ikkje skogeigar i same slengen.

Kommunestyret vedtok dette 21. mars. ImF set no som mål at skulestart blir hausten 2020.

Utmark og skog

I eit notat datert 19. mars som ligg ved kommunestyresaka, peikar rådmann Synnøve Vasstrand Synnes på at det er «reist et spørsmål om utmarksteigar/skogeigedommar skal følgje med i salet». I eit brev av 1. mars til Ørskog kommune skriv generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, fylgjande: «Vi har ikkje oversikt over areala på Ørskogfjellet som var ein del av overdraginga frå fylkeskommunen i 2012, men vi bed om å få vere med på ei vurdering av kva av dette som vil vera interessant som ein del av skulens eigedom».

I notatet til kommunestyret opplyser rådmannen at det aktuelle gards- og bruksnummeret er på i alt 632 dekar fordelt på ni teigar, samt eit fellesareal på 338 dekar «ved Varguaksla». Av dette er 23 dekar fulldyrka jord og 138 dekar produktiv skog. Ørskog kommune hadde skogsdrift på eigedommen i 2015 og tok då ut 1315 kubikkmeter gran til ein verdi av 367.000 kroner. 

Delvis overtaking

I innstillinga til formannskap og kommunestyre legg rådmannen opp til at ImF «får overta heile tomtearealet knytt til bygningsmassen på Lande. Rådmannen skriv vidare: «Når det gjeld utmarksteigar etc. på Ørskogfjellet, er rådmannen meir i tvil. Friluftsaktivitet etc. for folkehøgskulen vil kunne skje utan at Indremisjonsforbundet eig areal her, jfr. allemannsretten. (…) Rådmannen meiner difor det kan vera like hensiktsmessig at kommunen beheld desse. Unntak kan gjelde for selet (seterhus, red.anm.) på Nysætra, om Indremisjonsforbundet har interesse av å overta dette med tanke på sine aktivitetar». 

I notatet av 19. mars til kommunestyret utdjupar rådmannen med at dersom dei nemnde skogteigane og fellesareala skal seljast – altså heile eigedommen – «er dette ei deling av driftseining og må behandlast som delingssak etter jordlova. Då måtte Fylkesmannen ha kome inn i bildet.

Men no heiter det i vedtaket både frå formannskap (14. mars) og kommunestyre at «delar av eigedommen (…) vert fråskilt og overdratt Indremisjonsforbundet (…). Frådelinga skal omfatte tomteareal knytt til bygningsmassen på Lande. Utmarksteigar etc. (…) er ikkje omfatta av overdraginga, med unntak av sel på Nysætra som høyrer til eigedommen».  

Hausten 2020

Ørskog kommune gav ImF frist til 1. mars med å svara på om ein ville ta over eigedomen til tidlegare Ørskog vidaregåande skule for å starta folkehøgskule for hovudsakleg 16-åringar. I eit brev datert nettopp 1. mars, stadfesta generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, at ImF – på nokre vilkår – vil takka ja.

– Vi vil starta hausten 2020, sannsynlegvis med 40–50 elevar, og så trappe opp dei neste åra. For å ha ei berekraftig drift er målet for skulen 100 elevar, og dette elevtalet vil liggja i den fornya søknaden som må sendast til Kunnskapsdepartementet innan 1. april, melder Furnes i brevet.

I vedtaket frå kommunestyret 21. mars set kommunen frist for oppstart av skulen til hausten 2020. «Dersom det vert godtgjort gode grunnar», kan fristen utsetjast i dialog med ImF. 

Nye hybelhus

Etter tilråding frå Folkehøgskulerådet har interimsstyret sett 40 millionar kroner som maksimal låneramme for skulen. I samråd med ingeniør- og arkitektfirmaet Moldskred AS har styret kome fram til at det då ikkje er mogleg å totalrenovera hovudbygninga, som er frå 1937.

– Gode butilhøve for elevane er aller viktigast. Vi vil bruke dei gode erfaringane som Trøndertun folkehøgskule har hatt med å byggja frittståande hybelhus, informerer Furnes om.

Det er då tale om einebustader i to etasjar med ni soverom, tre bad, to boder og felles stove. Kvar eining vil ha plass til 16 elevar. Med totalt seks slike hus kan skulen husa 96 elevar. Prisen er 2 millionar kroner inklusive moms for kvart hybelhus. Grunnarbeid kjem i tillegg.

– Truleg vil vi byggja tre einingar til første elevkull, og vi vil koma med snarleg byggjemelding innanfor noverande områdeplan, varslar Furnes.

Symbolsk sum

På prioriteringslista for hovudbygget står mellom anna skifte av tak i tilbygget frå 1987. Det er òg eit mål å få gjort noko med utearealet kring hovudbygget med tanke på ulike aktivitetar.

Når det gjeld vilkår for overtaking, gjer ImF det klart at det berre er aktuelt å betala «ein symbolsk sum». Dette var òg tilfelle då Ørskog kommune sjølv fekk ta over anlegget frå Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012. Erik Furnes peikar i tillegg på at ein er avhengig av rask handsaming av byggesaka for hybelhusa.

Om kommunestyret gjer positivt vedtak i saka 21. mars, er neste trinn finansiering og planarbeid. Her tar ImF eit atterhald:

– Skulle vi i planperioden fram mot 1. juli støyta på uforutsette hindringar som gjer det uaktuelt å realisera prosjektet, må vi ha høve til å annulera kjøpsavtalen, strekar Erik Furnes under. 

ANLEGG: Bygningene på Sjøholt huset tidligere Ørskog vidaregåande skule. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Likevel penger til Ørskog

/0 Kommentarer/i , /av

Som resultat av budsjettforhandlingene på Stortinget får ImF 750.000 kroner i 2019 til arbeid med planlegging og godkjenning av Ørskog folkehøgskole.

Som sambåndet.no meldte 7. oktober, hadde Solberg-regjeringen ikke satt av penger i sitt budsjettforslag til folkehøgskole for 16-åringer, lokalisert til Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre. Det lå dermed an til at planene ble lagt bort etter at seks fornyelser av den opprinnelige søknaden fra 2012, ikke hadde gitt resultat. 

Sent tirsdag kveld tikket det imidlertid inn en e-post fra parlamentarisk nestleder i KrFs stortingsgruppe, Hans Fredrik Grøvan, om at budsjettforhandlingene mellom KrF og regjeringen blant annet hadde resultert i en første bevilgning til Ørskog.

– Overraskende og gledelig, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF i en umiddelbar kommentar. 

Han vil orientere ImF-styret om saken på møtet lørdag 24. november. 

Vil selge

sambåndet.no har kontaktet eieren av det som tidligere var Ørskog vidaregåande skule, Ørskog kommune.

-Ørskog kommune har gjort vedtak om at anlegget skal selges, men at vi skulle avvente hva ImF eventuelt kunne få i statsbudsjettet til skoleplanene. Det sier ordfører Knut Helge Harstad (H).

Vedtaket ordføreren viser til, lyder ordrett slik:

«Ørskog kommunestyre vedtek at tidlegare Ørskog vidaregåande skule skal seljast etter annonsering på den opne marknaden. Salen omfattar bygningsmassen og ei høveleg tomt knytt til denne.  Atterhald gjeld dersom det hausten 2018 vert avklara som aktuelt å etablere folkehøgskule på eigedommen. Dersom fleire aktuelle kjøparar melder seg, skal eigedomen seljast til høgstbydande.»

Ordføreren opplyser at det var skoledrift i anlegget siste skoleår, det vil si fram til sommeren 2018, i påvente av at en ny skole i kommunen skulle stå ferdig til bruk. Før det igjen sto bygningene ubrukt i noen år.

Svakheter

Harstad legger ikke skjul på at anlegget har svakheter, eksempelvis i form av vannlekkasjer.

-Det er ikke aktuelt for kommunen å gjøre noe med bygningene før et salg. Vi selger til noen som vet hva de kjøper, sier Harstad.

Ordføreren opplyser at det er flere interessenter til anlegget.

-ImF kommer først, men dersom det ikke er aktuelt, er vi klar til å annonsere bygningene for salg på det åpne markedet, sier Knut Helge Harstad.

«Særleg gunstig»

I brev av 29.03.12 som er del av den offentlig tilgjengelige søknaden, skriver daværende ordfører Thorbjørn Fylling og rådmann Anders P. Grotle blant annet følgende:

«Ørskog kommune ønskjer å vere med å legge til rette for etablering av folkehøgskule for 16-åringar i Ørskog kommune. Kommunens bidrag vil kunne arte seg på fleire måtar». En av disse er å «avhende eller stille til disposisjon mesteparten av eigedomen, med bygningar, til Indremisjonsforbundet (…). Avhendinga eller disposisjonen vil skje på særleg gunstige økonomiske vilkår». Kommunen vil også, eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen, «vurdere å stille økonomisk garanti (…) for bygningstiltak knytt til etablering av folkehøgskule, dersom det er mogleg innanfor lovas rammer».  

Av søknaden framgår det at ombygging av hovedbygget er beregnet til å koste 17 millioner kroner.

Usikkerhet

Da ImF-styret i møte 10. mars i år vedtok å fornye søknaden «ein siste gong», ble generalsekretær Erik Furnes bedt om å videreformidle en viss usikkerhet om «den tekniske og bygningsmessige beskaffenhet» når det gjelder de aktuelle bygningene. I det offentlig tilgjengelige oversendelsesbrevet til Utdanningsdirektoratet skriver Furnes videre:

«Vi regner likevel med at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sin vurdering går på søknadens skolefaglige sider, og at vi etter eventuell godkjenning sammen med myndighetene må foreta en ny vurdering om det er hensiktsmessig å benytte lokalene som er beskrevet i søknaden.»

Generalsekretæren gjør også oppmerksom på at «siden 2012 har ImF også gått inn prosjekter på andre felt, så våre økonomiske forutsetninger har nødvendigvis forandret seg». 

Visjon

Før årets fornyelse av søknaden var Furnes blant andre i kontakt med rektorene for de tre misjonseide folkehøgskolene i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Ålesund, Molde og Høgtun. De sa seg villige til å være «faddere» for den nye skolen.

– Etter orientering i styret må planen videre være å samle disse rektorene, sier Furnes til sambåndet.no.

Generalsekretæren oppfatter beløpet på 750.000 som normalt i en første bevilgning.

– Visjonen for skolen lever, og vi valgte å fornye søknaden enda en gang på bakgrunn av lokal tilslutning, påpeker Erik Furnes.

AVSLAG: ImFs planer om en folkehøgskole i Ørskog kommune for 16-åringer blir etter alt å dømme nå skrinlagt. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Trolig sluttstrek for folkehøgskole i Ørskog

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Heller ikke søknad nummer sju førte fram, og nå vil ImF trolig skrinlegge planene om folkehøgskole i Ørskog kommune for 16-åringer.

Mandag ble det klart at det heller ikke i regjeringens budsjettforslag for 2019 er satt av penger til etablering av den planlagte Ørskog folkehøgskole på Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre.

Skolen var ment å tilby «et annerledes og modnende år for ungdommer som strever med å få klarhet i sitt videre studieløp, kombinert med at de kan forbedre grunnleggende ferdigheter i viktige basisfag.» Slik beskriver generalsekretær Erik Furnes i ImF det i oversendelsesbrevet for søknad nummer sju, datert 19. mars i år.

– Siden sju er et hellig tall, håper vi på positivt svar denne gangen, skrev Furnes – med smilefjes bak – i oversendelsesbrevet til Utdanningsdirektoratet.

Dersom Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett blir stående hva folkehøgskoler angår, blir det altså likevel ikke penger til Ørskog i 2019 heller. Regjeringen bevilger i stedet 4,4 millioner kroner til Folkehøgskolen Helse på Evje i Setesdal og 7,1 millioner kroner til oppstart av Svalbard folkehøgskole i Longyearbyen.

«Siste gong»

Erik Furnes minnet i søknaden for 2019 om at ImF allerede i fjorårets søknad skrev at det sannsynligvis var siste året søknaden ble opprettholdt. Etter påtrykk fra blant andre stortingspolitikere fra KrF besluttet imidlertid ImF-styret i møte 10. mars å fornye søknaden «ein siste gong», som det ble formulert i vedtaket. I forkant av dette hadde generalsekretæren kontakt med blant andre ordføreren i Ørskog, rektorene for de tre folkehøgskolene i Møre og Romsdal (Ålesund, Molde og Høgtun) og Folkehøgskolerådet. Alle ga uttrykk for at de fortsatt stiller seg bak visjonen og behovet for den planlagte Ørskog folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet prioriterer mellom søknader, og høsten 2015 opplyste rådets daværende daglige leder til Sambåndet at Ørskog folkehøgskole av dem var plassert på topp – forutsatt at Skap Kreativ folkehøyskole i Mandal fikk penger over statsbudsjettet for 2016. Regjeringen bevilget da også drøyt tre millioner kroner til denne skolen i budsjettet for 2016, men nevnte ikke Ørskog i budsjettet. Heller ikke i budsjettet for 2017 eller -18 ble ny folkehøgskole for 16-åringer nevnt.

Legger vi ordlyden i ImF-styrets vedtak fra mars i år til grunn, vil det ikke komme noen åttende søknad fra ImF om støtte til Ørskog folkehøgskole. ImF-styret valgte også i siste søknad å formidle en viss usikkerhet om den tekniske og bygningsmessige tilstanden til lokalene som Ørskog kommune har stilt til rådighet. Ombygging av hovedbygget til den planlagte skolens formål, ble beregnet til å koste 17 millioner kroner.

Ørskog videregående skule

Ørskog folkehøgskole på topp

/0 Kommentarer/i /av

Folkehøgskolerådet har gitt topp prioritet til ImFs initiativ om en ny type skole for 16-åringer.

ImF har tre ganger fått avslag på søknaden om å starte Ørskog folkehøgskole. Den fjerde søknaden ble sendt innen 1. april 2015.

− For at Ørskog folkehøgskole skal få starte opp, må det finnes penger til det i statsbudsjettet, sier Eli-Mette Megard Eikrem ved avdeling for finansiering og tilskuddsforvaltning i Utdanningsdirektoratet til Sambåndet.

På topp på listen.
Folkehøgskolerådet har prioritert Ørskog folkehøgskole på topp blant folkehøgskoler som har søkt om penger over statsbudsjettet til å starte opp.

− Under forutsetning av at det settes av penger til Skap kreativ folkehøgskole i Mandal over statsbudsjettet i 2016, så har vi innstilt Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen etter den, sier daglig leder av Folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland.

Folkehøgskolerådet har blant annet som oppgave å fremme saker som gjelder folkehøgskolene, overfor Storting, departement, Utdanningsdirektoratet og allmenheten for at folkehøgskolene skal få gode økonomiske, administrative og pedagogiske vilkår for driften.

Nytt konsept.
− Hvorfor har dere Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen?

− Vi ser at den retter seg mot de unge, med vekt på 16-åringer, og dette er nytt i folkehøgskoleverdenen i dag.

− Hva gjør dere i saken?

− Nå er det viktig at de som står bak søknaden, kommer på banen og fremmer søknaden overfor politikere og embetsverk. Folkehøgskolerådet vil støtte søknaden og bistå i denne dialogen. Vi vil også løfte søknaden i kontakt med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og politikere, svarer Netland.

Viktig alder.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF er glad for at Folkehøgskolerådet har satt søknaden så høyt oppe på prioriteringslisten.

− Det betyr at de både støtter behovet og kvaliteten i den søknaden som er sendt. Vi erkjenner at det er krevende å opprettholde en søknad over så mange år, for vi må også ta hensyn til andre misjonsoppgaver, hvilke ressurser vi har til enhver tid, og om nødvendige ressurspersoner står med oss over tid. Vi vil likevel sette inn det trykket vi kan for å få gjennomslag for et viktig tilbud rettet mot en viktig aldersgruppe, sier Furnes

Politikerne avgjør.
Ifølge Eikrem i Utdanningsdirektoratet er årsaken til de tidligere avslagene på søknaden fra ImF at det ikke har vært bevilget ekstra penger til det over statsbudsjettet.

− Søknaden om oppstart av Ørskog folkehøgskole vil, sammen med de øvrige søknadene, bli sendt over til Kunnskapsdepartementet med det første. I vårt oversendelsesbrev vil vi omtale hver enkelt søknad og om denne oppfyller kravene som stilles i henhold til lov og forskrift om folkehøyskoler og prosedyrer ved søknad om opprettelse av folkehøgskole. På bakgrunn av dette og Folkehøgskolerådets prioritering av de ulike søknadene, vil vi avgi vår innstilling, forteller Eikrem.

Hun understreker at det til syvende og sist er politikerne som vedtar budsjettet og som bestemmer om en folkehøgskole skal få starte opp.

Til hjelp for ungdomane og samfunnet

/0 Kommentarer/i /av

Sjølv om det er ein urovekkande stor andel elevar som fell ut av den vidaregåande opplæringa før fullenda eksamen, er det lite kreativitet å spore i korleis ein kan snu ein negativ trend.

Det er no godt over tre år sidan ImF første gong sende inn søknad til Kunnskapsdepartementet om å få starte ein ny folkehøgskole for 16-åringar. I tillegg til ImF sin grunntanke om å formidle den kristne bodskapen til oppveksande generasjonar, har søknaden vore basert på ein visjon om å gje til tilbod til ungdomar som på mange måtar fell mellom stolane i dagens 13-årige undervisningsløp. Dette løpet inneber at ein skal gå rett frå grunnskule og inn i vidaregåande skule, enten ein er motivert for det eller ikkje.

Etter tre år med fornya søknader har vi ikkje fått konkrete signal frå politisk hald om at det er behov for ein annan type skule av dette slaget. Det undrar oss. Vi har hatt møte med ein statssekretærar med knallraud politisk farge, og ein med knallblå farge, men det ser ut for oss som at det vert tenkt overraskande likt på dette feltet. Sjølv om det er ein urovekkande stor andel elevar som fell ut av den vidaregåande opplæringa før fullenda eksamen, er det lite kreativitet å spore i korleis ein kan snu ein negativ trend.

I tillegg til den store fråfall-prosenten er det også rart at det ikkje er meir søkelys på alle ungdomar som tydelegvis vel feil studium etter vidaregåande. Vi kjenner vel alle nokon som starta på heilt ny utdanning etter at dei meir eller mindre har fullført ei anna utdanning. Kor mykje kostar vel ikkje dette samfunnet?

Dette er grunnar til at vi meiner Noreg i dag manglar ein type folkehøgskular for 16-åringar. Fylkespolitikarar, skulerådgjevarar og foreldre/føresette spør etter eit alternativ til det å gå rett inn i vidaregåande opplæring. Vi meiner at eit år på folkehøgskule har verdi i seg sjølv med tanke på livskurs, modning og utvikling. For mange vil eit slikt år òg vere viktig for å finne vegen vidare når det gjeld utdanning.

Elevane vil få ein betre bakgrunn for sitt val av vidaregåande opplæring og vidare studieløp. Etter eit år med praksis, modning og personleg utvikling, kjem elevane til å vera sikrare på kva dei skal velje vidare. I tillegg vil dei ha eit nytt syn på seg sjølve, som seier: «Dette klarar eg!» Vi tenkjer oss ei «rådgjevarteneste» på skulen, både personleg og fagleg, der «godfot-teorien» gjennomsyrar heile kvardagen deira. Frå linjefag, til valfag, basisfag og fritid blir elevane utfordra på å meistre. Gjennom nær kontakt med lærarar og rådgjevarar skal dei bli klare til å stake ut vegen vidare i sitt yrkesliv og ikkje minst personlege liv. Vi vil få til eit godt rettleiingssystem/verktøy og vil vere ei fyrlykt i denne samanhengen. Gjennom ressursar vi har fått tilgong til etter å ha vitja nokre av Danmark sine mange «efterskoler», og gjennom samarbeid med høgskule og forskingsmiljø, vil vi kunne hjelpe elevane til å ta dei rette vala for framtida.

Vi vil satse på ein skule der grunnleggjande ferdigheiter vil bli integrert i både linjefag, valfag og fellesfag. I Stortingsmelding 30 (2003/04) «Kultur for læring» kjem det fram at dette omgrepet inneber: – å kunne uttrykkje seg munnleg, – å kunne lese, – å kunne uttrykkje seg skriftleg, – å kunne rekne, – å kunne bruke digitale verktøy. I søknaden har vi lansert alternative og kreative idear for korleis ungdomar kan tileigne seg kunnskap i eit anna sosialt miljø.

Vi ynskjer å rekruttere breitt. Drøftingane med fylket har vore særs positive når det gjeld å leggje til rette for elevar med særskilde behov. Her vil vi nytte våre mange kanalar til å knyte folk til rette stillingar, både lærarar, miljøarbeidarar og andre tilsette.

Det er mykje godt å seie om det norske utdanningstilbodet, og det passar nok greitt for dei fleste og for dei motiverte, men vi meiner samfunnet vårt også treng ventilar for dei som av ein eller annan grunn treng alternativ. Å tenke kreativt og diakonalt om skulearbeidet meiner vi er i god haugiansk og «indremisjonsk» ånd.

Erik Furnes er generalsekretær i Indremisjonsforbundet

Les også: Karakterpresset sender flere på folkehøgskole

Forsøker for tredje gang

/0 Kommentarer/i /av

ImFs planer om å starte en ny folkehøgskole på Ørskog for 16-åringer, har fått to avslag om statsstøtte. En tredje søknad er nå inne.

− Vi sendte en ny søknad den 1. april og venter nå på at den skal bli behandlet. Vi samarbeider med lokale politikere i arbeidet med å få prosjektet  inn på statsbudsjettet og i kontakten med myndighetene, sier generalsekretær Erik Furnes.

ImF har allerede fått avslag på søknaden to ganger, og begrunnelsen har først og fremst vært  den økonomiske rammen for tilskudd til folkehøyskoler. Den tredje søknaden om statsstøtte ligger nå til behandling i Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak og er klageinstans, mens Kunnskapsdepartementet er øverste klageinstans hvor man kan få en selvstendig vurdering.

Investering for fremtiden.
Skolen som er planlagt, skal gi skoletrøtt ungdom et tilbud etter grunnskolen som motivasjon for videre skolegang.

− Vi har fått god respons på opplegget og på vinklingen. Det er fokus på 16-åringer og frafall i den videregående skolen. Det er en veldig god søknad og en investering for fremtiden, sier ordfører Thorbjørn Fylling (FrP) i Ørskog kommune som har vært aktiv i arbeidet for at Ørskog folkehøyskole skal få statsstøtte. Han har hatt dialog om å få et møte med Kunnskapsdepartementet og har vært et par dager på Stortinget og snakket med aktuelle personer.

Håper på møte.
− Så langt har arbeidet bestått i å informere og påvirke beslutningstakerne. Jeg håper vi kan få et møte etter ferien før Regjeringen begynner løyvingene på Statsbudsjettet, sier Fylling.

− Hva tror du om muligheten for at skolen kommer inn på budsjettet?

− Jeg føler at det er litt usikkert. Flere har uttrykt seg positiv til dette prosjektet. Men det kommer an på hvorvidt departementet vil legge vekt på denne løsningen, eller om de vil gå for å finne løsninger på problemet med frafall fra videregående skole andre steder. Jeg håper dette kan være en del av et større opplegg, sier Fylling.