Tag Archive for: seksualitet

Alexis Lundh har undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien. Alle foto: Brit Rønningen

Barns nettbruk – de foresattes problem

Elsk dine barn og snakk identitet inn i dem, så de får vite hvem de er, som en kontrast til det porno forteller. Det er Alexis Lundhs råd til foreldre.

BERGEN: Det er tirsdag 16. januar, og Alexis Lundh som jobber i Tro & Medier hvor han er leder for Helt fri og Ungdom & Medier, er i Betlehem i Bergen for å holde innlegg om hvordan snakke med barn om nettbruk og porno. Barne- og familieleder Marta Lomheim i Betlehem er initiativtaker til denne temakvelden.

‒ Jeg har vært på seminar med Alexis Lundh to ganger, og jeg tenkte at dette er viktig, og at vi måtte få han til en kveld i Betlehem. Han åpner øynene for hva som skjer når det gjelder barns nettbruk, forteller Lomheim til sambåndet.no.

Læringsarena
Ifølge Lundh får barn tilgang til porno når de får mobiltelefon, noe de gjerne får i åtte-niårsalderen.

‒ De får tilgang til porno fordi venner deler bilder, sier Lundh.

For å få frem at møtet med porno starter tidlig, viser han en syvårings søkerhistorikk på nettet. «Ekle bilder» «jenter sine tiser» og «bilder av nakne folk» er blant søkerordene. Som eksempel på hva som foregår i ungdomsmiljøer nevner han grov humor, forespørsel om «send meg nudes», nakenbilder på nett og mobil og saken om en sekstenåring som er dømt for ulovlig filming av kjæresten.

‒ De er i ferd med å flytte grenser. Hvor har de det fra, spør Lundh og peker på porno og på seksualundervisningen.

‒ Porno er en læringsarena, den er visuell, repeterende, den er der hele tiden, og den er belønnende, og belønningen er orgasme. Den kobler hjernen og hjertet, følelsene våre, og er skadelig for barn. Hjerneforskere har funnet at en trettenårings hjerne ikke har forutsetning for å skjønne de langsiktige følgene av at han i dag klikker og ser på porno. Og hva slags seksualundervisning er det vi gir de unge? En ting som synes å gå igjen, er at hvis det bare er godt for meg, og den andre er med på det, så er det greit.

Alexis Lundh med boken «Klikk her, Thomas!» som Helt fri og Ungdom & Medier har gitt ut som en hjelp til foreldre til å snakke med barn og unge om nettbruk og porno.

Stort omfang
‒ Er det noe som har overrasket deg i arbeidet med barn og unges nettbruk og bruk av porno?

‒ Jeg er blitt overrasket over omfanget, hvor mange barn og unge som ser på porno.

‒ Hvorfor tror du det er så utbredt?

‒ Grunnen til det er at ting sprer seg lett med internett. Og seksualitet er spennende. Det handler blant annet om begjær. Vi blir koblet til begjær på ulike områder som pornografi, seksualitet, utforskning og erotikk.

Lundh har også undersøkt verdigrunnlaget for det som vises på nettet og i pornografien og hvilke holdninger og grunnverdier som blir formidlet.

‒ Det er mye som er løgnbasert, og to løgner er ganske utbredt. Den ene løgnen sier at å være uenig betyr å hate, den andre sier at det å være enig betyr å elske. Men man kan selvfølgelig elske dem man er uenig med. Når det gjelder verdier og troen, har vi to valg. Vi kan la verdier påvirke troen, eller vi kan la troen påvirke verdiene.

Identitet
For Lundh er det avgjørende å finne svar på hvem som eier problemet med barn og unges nettbruk og bruk av porno.

‒ Er det skolen? Foreldre? Grunnleggende er det de foresatte som eier problemet. Som voksne står vi midt opp i det, i og med at vi eier problemet, og vi må ta ansvar.

Til foreldre og andre som lurer på hvordan de skal snakke med barn og unge om nettbruk og porno, har Lundhs følgende råd:

‒ Vi snakker om store, dype ting, blant annet identitet. Snakk inn identitet i unge mennesker. Vi kan ikke gjøre nok av det. Begynn med å fortelle barn og unge hvem de er. De er skapt i Guds bilde, men de vet ikke det. I Salme 139 står det «For jeg har skapt ditt indre og vevd deg i din mors liv. Du er skapt på underfullt og skremmende vis.» Kirkens rolle er å legge til rette for det underfulle. Og avgjørende for identitet er nåde. Nåde er en handling, det at du tar en beslutning og vender om for å få beskyttelse og helbredelse. Selv om du faller og svikter igjen, vend om en gang til. For kjærligheten er tålmodig. Bønn og medvandring er andre ting som vi kan gjøre.

Skam
Lundh fortsetter med å ta opp skam i forbindelse med nettbruk og porno.

‒ Skam er noe som skjer i det skjulte. Psykiateren Finn Skårderud har definert skam som møtet med egen uverdighet. Man er uverdig til å leve i frihet. Man er uverdig til å leve åpent. Man er uverdig til å bli elsket. Unge trenger voksenpersoner som de har tillit til og som de kan snakke med om skammen. Det er forskjell på hvordan Gud møter skammen og hvordan verden møter skammen. Den samaritanske kvinnen ved brønnen ble møtt med nåde og løftet opp, og det samme ble kong David. Hva ser Gud i deg? Han ser det underfulle og sterke. Vi er ikke laget for skam. Du er laget for noe større, sier han og legger til:

‒ Jeg har fulgt skamreisen til flere som har fortalt om skammen sin og hvordan de ble fri for skammen når de løftet den frem. Sårbarhet er vårt beste måleinstrument på mot. Det er mot å snakke om egen skam.

Kjærlighet
Som en kontrast til porno trekker Lundh frem kjærlighet.

‒ Vi må ha kjærlighet. Hva er kjærlighet? Barn og unge skjønner dette med kjærlighet. Vi er laget for det. Som voksne modellerer vi ting, som kjærlighet, og er modeller for kjærlighet. Egenskaper ved kjærligheten er blant annet at den er tålmodig. Det kan være godt å høre for mange i dag – når alt skal gå så fort. Jeg vil klamre meg fast til at kjærligheten er tålmodig. Og kjærligheten krenker ikke. Nakenbilder på nett og mobil er en krenkelse av kjærligheten. I porno dreier det seg som om tilfredsstillelse av mitt begjær. Men kjærligheten søker ikke sitt eget.

Symptom
En av deltakerne, Runar Mulelid, kommer med en utfordring til voksne.

‒ Det er påfallende at de som spør etter og sprer nakenbilder, selv ikke synes det er greit om de hadde opplevd at andre hadde gjort det mot dem, og de skammer seg. Men porno er ikke problemet. Porno er et symptom på manglende voksenkontakt, manglende kjærlighet, og at de unge må finne grensene selv. Vi eier problemet. Vi voksne må sette grenser og spørre hva vi vil formidle av nærhet og kjærlighet til barna? Nå er kanskje foreldre flinke til å kjøre barna til aktiviteter, men dårlig til å skape god relasjon til barna.

Forsvar
En annen deltaker, Bjørn Heradstveit, er på temakvelden blant annet fordi det er en litt ukjent verden for ham.

‒ Vi prøver å følge med utviklingen og hva som skjer.  Det er viktig med gode verdier, og det er viktig å kunne snakke om ting. Men dette er vanskelig å snakke om, for det skjer i det skjult, sier Heradstveit.

Lundh viser reklamefilmen for Forsvaret som slutter med teksten «For alt vi har og alt vi er.»

‒ Forsvarets jobb er å forsvare grensene. Hva er verdt å ta vare på og forsvare, spør Lundh og svarer:

‒ Kjærligheten og nåden. Der kan du kan komme med ting andre har gjort mot deg, ting du har gjort mot deg selv og ting du har gjort mot andre. Ungdom som har gått over egne grenser, trenger å få mulighet til å bekjenne og få tilgivelse og nåde. Søk det som bygger opp, i stedet for det som bryter ned. Jeg ønsker å se en ung generasjon som tar grep om livet sitt, som lever i frihet.

Fullverdig einsleg liv

Guds skapartanke er at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette, skriv Sambåndet på leiarplass.

I januar i år skreiv Sambåndet om kjønnsidentitet. Det vi ikkje skreiv noko om, var korleis det ein definerer seg som med tanke på kjønn, kjem til uttrykk i form av seksualitet. Grunnen var ei erkjenning av at dette ville krevja ei tilsvarande grundig utgreiing.

4. oktober skulle det ha vore eit seminar på Ørsta bedehus på Sunnmøre der førstelektor Bjørn Helge Sandvei ved MF var invitert for å snakka om «samkjønna samliv sett i lys av historia, kulturen og Bibelen». Målgruppa var leiarar og andre interesserte i forsamlingene i Ørsta og Volda, og intensjonen var å skaffa seg meir kunnskap om homofili. Då dette vart kjent via sosiale medium, skapte det sterk motstand. Reaksjonane førte til at seminaret vart avlyst.

Therese Utgård i Open folkekyrkje, Møre var ei av dei som reagerte. Utgård har mellom anna uttalt at «få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat». Det er dette valet Bjørn Helge Sandvei har tatt. Han ser på seg sjølv som homofil, men som kristen og ut frå Bibelen, er han imot likekjønna ekteskap og meiner det er rett for han å leva einsleg.

Sandvei står ikke åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv

Reaksjonane på det planlagde seminaret i Ørsta har aktualisert temaet homofili, og Sambåndet tar i novembernummeret opp tråden frå januar. Me kan forsikra Therese Utgård og Open folkekyrkje om at Sandvei ikkje står åleine i synet om at menneske som identifiserer seg som homofile, til liks med heterofile einslege må leva utan seksuelt samliv. Sandvei har store deler av den kristne lekmannsrørsla med seg i dette. Frå Sambåndet vil vi understreke Guds skapartanke om at seksuelt samliv er knytt til ekteskapet mellom ei kvinne og ein mann. Vedtak i Den norske kyrkja endrar ikkje på dette.

Dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin

På temasidene i bladet spør vi mellom anna kva homofili er, og «født slik» eller «blitt slik» kjem naturleg inn. Inga forsking slår fast «fødd slik», og dei homofile sin interesseorganisasjon har endra kommunikasjonen sin om dette. Slik vi ser det, er det rett og godt å tilby samtaler og hjelp til menneske som sjølv opplever at dei har uønska homofile kjensler. Det må vera lov å «koma ut av skapet» som heterofil.

Det ein må halda fast ved, er at alle menneske er skapte i Guds bilete og har same menneskeverd. Å leva ut homofile kjensler seksuelt er ifølgje Bibelen ei synd på line med andre synder, og synd må ein kristen ta eit oppgjer med.

APOLOGETIKK: Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker, sa apologet Stefan Gustavsson på nettverk på Lederkonferansen om trosforsvar. FOTO: PETTER OLSEN

Tror synet på seksualitet kan endres

Trosforsvarer Stefan Gustavsson mener det er mulig å endre det grenseløse og nytelsesorienterte synet på seksualitet som har har utviklet seg i Skandinanvia.

FJELL: – Vi som tror på en levende Gud og på at det finnes et grunnmønster, kan regne med at grunnmønsteret vil vise seg, sa Gustavsson på Lederkonferansen til Indremisjonsforbundet (ImF) i helgen.

Lederkonferansen var satt sammen av nettverk og seminarer, foruten bibeltimer, og nettverket med flest påmeldte handlet om apologetikk eller trosforsvar. Svenske Stefan Gustavsson er ansatt i Apologia og er en ledende europeisk apologet.

Perspektiver

Søndag formiddag foreleste Gustavsson om «Apologetikk for Bibelens syn på seksualitet og samliv». Han innledet med å vise til fire perspektiv på seksualitet:

  • Grenseløs – der grunnholdningen er positiv, og man frigjør seg fra tabuer og legger vekten på mye sex, på mange måter og med mange mennesker.
  • Begrenset – der grunnholdningen til seksualitet er negativ og preges av en asketisk eller platonsk holdning.
  • Guddommelig – der grunnholdningen er positiv, og man ser på orgasme som et møte med Gud. Dette perspektivet var sterkt til stede i antikken.
  • Balansert – der grunnholdningen også er positiv. Man ser på seksualiteten som god, men da innenfor et bestemt område. Utenfor dette området blir seksualitet galt.

– Historisk har perspektivet i Skandinavia vært balansert, men nå er det på full fart til å bli grenseløst, sa Gustavsson-

Etikk

Apologeten beskrev en utvikling i skandinavisk kultur fra et kristent grunnsyn der seksualiteten utspiller seg innenfor ekteskapet mellom én mann og én kvinne til en «moderne» der man er tilkjent en frihet fra det som tidligere var den seksuelle moralen.

– Men man har ingen ny seksuell moral, framholdt Gustavsson.

Vår samtids syn på seksualitet har ifølge apologeten utviklet seg fra det han kalte en overgivelsesetikk der ektefeller lover hverande livslang troskap i gode og onde dager, via en nærhetsetikk der man opplever kjærlighet og fellesskap til dagens nytelsesetikk som legger vekt på lyst og nytelse og man har det man i Sverige offisielt kaller for «knullkompiser». 

Seksualitet har ifølge Gustavsson tre aspekter:

  • forening (kjærlighet)
  • forplantning (biologi)
  • nytelse.

-I vår kultur nå ignorerer vi de to første av disse aspektene, mente Stefan Gustavsson.

Ødelagt

NORM: – Mannens falne seksualitet er blitt samfunnsnorm, sa Stefan Gustavsson på nettverk under Lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

Den svenske apologeten påpekte også at mannens seksualitet er blitt norm i dagens samfunn. Før var det til en viss grad akseptert at mannen hadde sterke seksuelle drifter, og kvinnen var forventet å «holde seg».

-I dag er det slik at at kvinner skal «ta for seg». Mannens falne seksualitet er altså blitt norm. Det vi i stedet burde gjort, var å oppfordre menn til å «holde seg» – altså at både menn og kvinner øver seg i selvkontroll, sa Gustavsson.

Men, påpekte trosforsvareren, også en annen trend gjør seg nå gjeldende – ungdommer som uroer seg for redusert sexlyst.

-40 prosent av britiske menn vil ikke ha sex. Vi har valgt å leve på en måte som har ødelagt seksualiteten, sa Stefan Gustavsson.

Den seksuelle livsstilen vår innebærer mye nytelse – men også mye smerte. Den såkalte seksuelle revolusjonen har ikke bare vært positivt frigjørende, men har ført til fornedring.

-Flere spør seg nå om vi er på rett vei. Hvor mye lykke og glede skaper vår livsstil – kontra smerte, spurte Gustavsson.

Virkelighetens språk

Det var et spørsmål fra en av deltakerne i nettverket som fikk apologeten til å komme med en vurdering av muligheten for endring av samfunnets syn på sex.

-Også mennesker som ikke kjenner Gud, vil komme til å kjenne at grenseløs seksualitet ikke er riktig. Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker. Hvorfor sniker den første som våkner, seg ofte ut etter en natt med tilfeldig sex, en one-night-stand? Fordi virkeligheten jager personen, sa Gustavsson og la til:

-Hvorfor skiller jussen mellom vold og voldtekt? Fordi det ikke er samme sak. Seksualitet, i strafferettslig forstand utukt, berører oss langt dypere enn for eksempel et knyttneveslag i magen gjør. 

Apologeten svarte ellers bekreftende på at ettersom samtidskulturen snakker om seksualitet hele tiden, må kristne forsamlinger også snakke om det. Ellers er det fare for at folk begynner tenke på samme måte som samtidskulturen. Innledningsvis hadde han da også sitert Howard Hendrics på at (oversatt til norsk) «vi bør ikke skamme oss for å snakke om det Gud ikke skammet seg over å skape.»

Fra Gud

GUDGITT: -Bibelen sier at seksualitet stammer fra Gud, sa Stefan Gunstavsson på nettverk på lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

I andre del av forelesningen gikk Stefan Gustavsson nærmere inn på et kristent syn på seksualitet. Han innledet med å si at det går an å drøfte eksempelvis seksualitet og abort ved å referere til virkeligheten, den allmenne åpenbaringen av Gud. Man resonnerer da ut fra tanken om kjærlighet og forplantning uten å bruke Bibelen.

En bibelsk argumentasjon tar utgangspunkt i at seksualiteten springer ut fra Gud (1. Mos 1,26-28). 

-Her ser vi polariteten – det mannlige og kvinnelige. Begge deler kommer fra Gud og speiler noe hos Gud. At Gud kalles Fader er ikke kjønns- men funksjonsbestemt ut fra tanken i antikken om eksempelvis ansvarsforhold, sa Gustavsson.

Det bibelske synet på seksualitet avgrenser dermed mot platonisme og gnostisisme, som har en negativ grunnholdning til seksualitet (jf. 1. Tim 4,1-5). 

Nakne

-Seksualiteten handler om fellesskap (1. Mos 2,18). Det var ikke noe dyr som kunne være et motsvar til det første mennesket. Dernest handler det om kjærlighet. To personer blir ett kjød, altså forplantning. Målet med seksualiteten er å bli et bilde av Gud.

Apologeten viste til avslutningen av 1. Mos 2, hvor det heter at «de var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.»

-Dette er ikke en nudisttekst! Poenget er at de hadde en åpen relasjon, de var nakne i sitt indre, sa Gustavsson.

Ekteskapet

Bibelen plasserer seksualiteten innenfor ekteskapet (jf. 1. Mos 2,24), og trosforsvareren påpekte at Jesus viste til 1. Mos 1 og 2 i sin undervisning. Paulus sammenligner ekteskapet mellom mann og kvinne med forholdet mellom Kristus og menigheten (Efes 5,31-32).

Ut fra 1. Mos 2,24 kom Gustavsson også med en definisjon i fem punkter av ekteskapet:

  • monogamt – én mann – én hustru
  • heteroseksuell relasjon – mann og kvinne
  • innebærer en endring i sosial stand – mannen skal forlate far og mor
  • livslangt troskap
  • fullbyrdes i den seksuelle akten, der man blir ett kjød. Men sin kropp sier man det man med sin munn har sagt.

-Merk at man ikke blir gift ved å ha sex. Samboerskap likner ekteskap, men motsvarer det ikke, framholdt Gustavsson.

Forening

At mannen skal «bli hos sin hustru» innebærer en overgivelse, og at de to skal være «ett kjød» taler om en dyp forening. Ekteskapet er også en pakt (Mal 2,14; Ordsp 2,17). 

Gustavsson avsluttet med å spørre hva den seksuelle foreningen – samleiet – egentlig er. Man kan se på det som kroppslig nytelse – en intensiv kroppsmassaje – og et uttrykk for forelskelse.

-Ut fra det kristne synet er samleiet et tegn på enhet, en manifestasjon av en unik tilhørighet. Undersøkelser har vist at de som har ventet med sex til ekteskapet – som altså har latt seksualiteten få enhetsbetydning – opplever en bedre relasjon på lang sikt, sa Stefan Gustavsson. 

Sambåndet kommer tilbake med mye mer fra lederkonferansen i desembernummeret.

Studerer stevnemøter blant kristne

Kristne jenter og gutter tenker ulikt om hva som er et stevnemøte og hva det innebærer. En mastergradsstudent ved Misjonshøgskolen i Stavanger skriver om hva forskjellene består i.

Har du opplevd å invitere en søt jente på en kaffe og først fått ja, bare for å bli avslått på tredje date (norsk: stevnemøte, red.anm.)? Da er du tydeligvis ikke alene.

– Flere venner og bekjente forteller om lignende historier. De inviterer jenter ut på en kaffe, og partene stortrivdes tilsynelatende. Tredje gang gutten spør blir tilbudet avslått, for jenta vil heller bare vil ha vennskap, sier Hans Christian Kvåle (26).

Hva er en date?

Han tar en mastergrad i globale studier ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, tidligere Misjonshøgskolen. Her er han i ferd med å fullføre sin masteroppgave med arbeidstittelen «Hva er en date? – En semiotisk tilnærming til dating blant kristne studenter» (se faktaboks for ordforklaring).

I oppgaven intervjuer han kristne jenter og gutter i alderen 22 til 30 år om temaet dating. For selv om kjemien mellom en jente og en gutt kan virke god på en date, kan intensjonen være vidt forskjellig, viser Kvåle til i oppgaven sin.

Ulike spilleregler

– Det forteller meg at gutter og jenter tenker forskjellig om datingsituasjonen og opererer med to sett spilleregler eller normer, sier han.

Gjennom forskningen håper han å finne ut hva disse forskjellene fører til. Han vil være forsiktig med å sterotypisere, men har foreløpig inntrykk av at gutter er mer rett fram enn jenter.

– Inviterer man en jente ut og ting klaffer, kan gutten håpe at man blir kjærester etter en tid. For jenter er det mye mer innviklet enn det, sier Kvåle.

– Har gutter tydeligere baktanker?

Ikke nødvendigvis. De fleste er nok først og fremst ute etter å bli kjent med jenta. Noen jenter har et ønske eller ideal om å ha én kjæreste hele livet og venter på «den rette». Det kan gjøre ting vanskeligere for gutten, selv om han kanskje har det samme ønsket, sier han.

Misforståelser mellom kjønn

Ingeborg Ørjasæter er sykepleier med videreutdanning i sexologi. Hun er også daglig leder av Ficus, et foretak hun startet for å snakke om kropp og seksualitet.

Les også: Indremisjonsforbundet støtter nettsted om kropp, identitet, forhold og seksualitet

Hun tror mange av misforståelsene som lett kan oppstå når en jente og gutt går på en kaffe-date, handler om at vi mangler et godt nok språk for dating i Norge.

– Kommuniserer gutten på forhånd at dette er ment som date? Eller sitter jenta med en forståelse av at dette er en kopp kaffe med en kompis, samtidig som gutten ser for seg at han sitter på date med sin fremtidige kone? I så fall kan dette fort ende i sårhet og skuffelser, sier Ørjasæter.

Hun er ikke overrasket over at jentas plutselige manglende interesse for å date gutten kan virke forvirrende.

– Frykten for at hun ikke vil forlede eller lure ham blir kanskje stor. Hun oppfatter at gutten er interessert, og de har kanskje flørtet litt, men hun ønsker ikke noe mer. Å gå fra dating til å tilby ren vennskapelighet uten press om progresjon kan nok være forvirrende. Da setter man plutselig tydeligere grenser for hva vi vil, sier Ørjasæter.

Er kristne dater kjedelige?

Da Hans Christian Kvåle begynte å skrive på masteroppgaven, fant han fort ut av at det finnes lite litteratur om temaet.

– De fleste kristne bøkene snakker om det etablerte forholdet, ikke om dating-situasjonen, sier han.

Et klart flertall av de spurte i oppgaven mener kristne dater er kjedelige, fordi det ofte bare betyr en kaffekopp og stiv samtale på tomannshånd.

– Det er anstrengende. Hele fokuset ditt er på den andre personen, og det blir fort pinlig. Det å invitere noen ut på kaffe er en veldig lavterskel ting å gjøre. Kanskje er det en slags kompensering for at terskelen for å be noen ut er så høy, sier Kvåle.

Mangler mellomstadium

Kvåle mener det mangler et mellomstadium mellom kaffeavtalen og en date.

– Guttene sier at de gjerne kunne tenke seg å invitere på mer spennende ting, og jentene gir uttrykk for at de ønsker det. Det tyder på at vi snakker litt forbi hverandre. Det blir som et nett som vi selv har rotet oss inn i, sier han.

Kvåle avslører så den foreløpige konklusjonen hans i oppgaven om kristen dating.

– Den foreløpige konklusjonen er at når to personer går ut for å finne på noe alene, så er det å regne for en date. De fleste tenker det. Hvis ikke skal det være veldig tydelig at det ikke finnes romantiske baktanker fra noens side, sier han. KPK

Ressurshefte på nett

Boken "Samlivsetikk og kristen tro" kan nå lastes ned gratis.

Boken Samlivsetikk og kristen tro er en felleskristen utredning som kom ut i 2011. Flere lutherske organisasjoner og frikirker gikk våren i forkant sammen om å nedsette et utvalg som skulle utarbeide et grunnlagsdokument med aktuell og bibelsk basert veiledning i samlivsetiske spørsmål.

Resultatet ble denne boken presentert som «En aktuell gjennomgang av samlivsspørsmål som berører oss alle. Hvordan bør vi forholde oss til Bibelens tekster i ulike samlivsspørsmål?» 

Oppdragsgiverne var Normisjon, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

– Denne boken er resultatet av utvalgets arbeid. Her drøftes en mengde aktuelle spørsmål på en direkte måte. Boken ønsker å gi konkret veiledning – i dialog med vår tids utfordringer og i lydhørhet overfor Bibelens tekster, skriver de i omtalen

Boken er ikke lenger i salg, men nå kan den lastes gratis ned fra blant annet imf.no