Innlegg

AKTIV: Som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon har Sondre Orrestad vært aktivt med i organisasjonsprosessen i ImF. Her fra generalforsamlingen i 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane Indremisjon ett vedtak fra nedleggelse

/0 Kommentarer/i , /av

Årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon stemte lørdag ettermiddag for å oppløse kretsen som egen juridisk enhet.

Publisert 03. juni 2023 kl. 18.43.

Det opplyser kretssekretær Sondre Orrestad til sambåndet.no.

– Det var 14 stemmeberettigede. 12 stemte for oppløsning, én stemte imot og én stemme var blank, utdyper Orrestad.

Nytt årsmøte

Oppløsning krevde to tredels flertall. Flertallet var på nesten 86 prosent.

I tråd med kretsens lover skal det nå avholdes et ekstraordinært årsmøte der det også må være to tredels flertall for oppløsning.

sambåndet.no presenterte 26. mai de to alternativene som årsmøtet hadde å velge mellom. Nedlegging innebærer at arbeidet i området skal administreres av ImF sentralt, med en ansatt områdearbeider.

Ikke først

ImF region Trøndelag og Nordland var den første kretsen i indremisjonsfamilien som vedtok å legge seg selv ned. Det skjedde med virkning fra 1. januar 2014. Kretsen ble stiftet i Stjørdal 23. april 2007 og fikk med andre ord et kort liv. Hovedårsaken til nedleggelsen var problemer med å få folk til å påta seg lederansvar.

Fusjon

Et organisert indremisjonsarbeid i Sogn og Fjordane vokste fram fra 1870-årene av. Den første foreningen ble stiftet i Holmedal i 1878. Fellesforeningen for Dalsfjord og Bremanger kom i 1902 (Dalsfjord og Bremanger Indremisjon fra 1946).

For ytre og indre Sogn ble det stiftet fellesforening i henholdsvis 1879 og 1945. I 1982 ble indremisjonsarbeidet i Sogn slått sammen til én krets, Sogn Indremisjon. I 2003 ble Dalsfjord og Bremanger Indremisjon slått sammen med Sogn Indremisjon og ble til den kretsen vi kjenner i dag (kilde: hundreårsskriftet «Ordets folk»).

STRUKTUR: På ImFs generalforsamling i 2022 var Sondre Orrestad ein av innleiarane i saka om organisasjonsprosessen. No blir kretsen han er leiar for, den første til å gjera endringar. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane Indremisjon blir først med å endra

/0 Kommentarer/i , /av

Sogn og Fjordane Indremisjon blir anten oppløyst som krets og arbeidet i området administrert av ImF sentralt, eller restarta i forenkla form med større geografisk ansvar lagt på lokale forsamlingar.

Det er valet årsmøtet i Vestland-kretsen blir invitert til å ta 3. juni. I sakspapira er det gjort greie for begge alternativa. Det første, som har fått bokstaven A, inneber at kretsen opphøyrer som sjølvstendig juridisk eining. Alt av ansvar, forpliktingar, eigedelar, gjeld og tilsette blir overført til ImF sentralt.

ImF klar

– Samtalar med ImF-leiar Runar Landro syner at ImF er klar for å ta dette ansvaret, og at det kan fungera bra, heiter det i utgreiinga.

På møtet i ImF-styret 5. mai vart det gjort vedtak om at administrasjonen skal starta ein prosess for å finna ut korleis dette kan skje i praksis.

– Det var eit vedtak me trong for å kunne leggja dette alternativet fram for årsmøtet, seier kretssekretær Sondre Orrestad til sambåndet.no.

To årsmøte

I dag har kretsen kretssekretær i 80 prosent stilling og har gitt støtte til 20 prosent stilling i Bygstad Indremisjon. Går årsmøtet for oppløysing av kretsen, er det klart at ImF vil tilsetja ein områdeleiar for Sogn og Fjordane og kanskje også fleire deltidsstillingar med tanke på dei store avstandane.

Alternativ A treng to tredels fleirtal på årsmøtet 3. juni og må også få to tredels fleirtal på eit ekstraordinært årsmøte innan tre månadar etter det første vedtaket.

Restart

Alternativ B går på ein forenkla krets med ei ny rolle. Kretsen vil primært forvalta ressursar, som eigarskap, økonomi og eventuelle tilsette, medan lokale einingar vil stå for mest mogleg av det operative arbeidet. Løn og personalarbeid vil bli flytta til ei lokal eining eller til ImF sentralt.

Lokalt er det primært Sogndal indremisjonsforsamling i Sogn og Bygstad indremisjonsforsamling i Sunnfjord ein tenkjer på når det gjeld å ta eit områdeansvar og som tilsette skal arbeida ut frå.

Dette alternativet krev lovendring og må difor også ha to tredels fleirtal 3. juni, men det er ikkje krav om ekstraordinært årsmøte.

Nettverk

Utgangspunktet for endring er organisasjonsprosessen i ImF. Kretsstyret ber årsmøtet om å velja mellom alternativa, og styret har også sagt at det er kretsgruppa som er sett ned i samband med organisasjonsprosessen, som skal leggja saka fram for årsmøtet.

– Kretsgruppa kjem ikkje med ei felles tilråding om A eller B, men begge vert lagt fram for årsmøtet som reelle alternativ, og det vil bli lagt til rette for gruppesamtale og plenumssamtale, opplyser Orrestad.

I organisasjonsprosessen har særleg to organisasjonsformer vore diskutert, nettverksmodell og regionsmodell. Kretssekretæren stadfestar at særleg årsmøtet i fjor gjekk i retning av nettverksmodellen, og at arbeidsforma i den liknar mest på alternativ A.

Tilsett

– Årsmøtet i 2022 var likevel klar på at det måtte vera ein områdeleiar, og det har ImF sagt at ein vil sikra i første omgang for tre år, peikar Orrestad på.

Områdeleiaren vil primært driva med forkynning, undervisning, nettverksbygging og å halda kontakt med lokale einingar.

Kretsstyre

Kretsårsmøtet i juni 2022 viste, slik det står i årsmeldinga, at det er blitt vanskelegare å finna folk til å ta på seg verv i indremisjonen i Sogn og Fjordane. Dei fleste verva vart ståande opne, og årsmøtet valte eit interimsstyre på tre personar til å leia kretsen. Kretssekretær Sondre Orrestad har vore open om at desse vanskane har vore eit argument for oppløysing av kretsen, altså alternativ A.

I ein restarta krets etter alternativ B vil styret bli redusert frå fem til tre–fire medlemmer, og det blir ikkje noko valnemnd.

– Tre personar har no sagt seg villig til å gå inn i eit styre for ein forenkla krets, noko som gjer alternativ B meir aktuelt enn det har vore fram til no, seier kretssekretær Sondre Orrestad.

PERMITTERT: Kretsleder Ole Andreas Wastvedt er permittert i 40 %. FOTO: Brit Rønningen

‘- Trenger de ansatte vi har

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Etter å ha vært to måneder koronastengt har Bergens Indremisjon fortsatt ikke noen planer om å permittere ansatte.

På sambåndet.no 4. april og i papirutgaven for april meldte vi om permitteringer i sju av ti kretser i indremisjonsfamilien. Tre av kretsene hadde alle sine i arbeid.

Nå er situasjonen endret for den ene av de tre, ImF Midthordland. På kretsstyremøtet 23. april ble det vedtatt å permittere kretsleder Ole Andreas Wastvedt i 40 % fra 29. april.

– Jeg er permittert på ubestemt tid. Det er begrunnet med at det er reduksjon i arbeidsoppgaver på grunn av frafall av leirer og møter, sier Wastvedt og føyer til:

– Kretsstyret vil vurdere fortløpende den økonomiske situasjonen og vil ha nytt møte den 26. mai.

Bergens Indremisjon
Bergens Indremisjon har ennå ikke gått til permitteringer.

– Styret har vedtatt at vi ikke skal permittere noen av de ansatte, forteller daglig leder Bodhild Fjelltveit i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Hun forteller at forsamlingens ungdomsarbeider har hatt nok å gjøre siden ungdomsarbeid går sin gang på nettet, kontorleder og kontorsekretær gjør det daglige administrative arbeidet, og vaktmesteren fortsetter med sine vedlikeholdsoppgaver.

Økonomi
– Vi har trengt de ansatte vi har. Vi har nedgang i kollekt siden vi ikke har hatt ordinære gudstjenester disse to månedene, men vårgaven er sendt ut som normalt. Ellers jobber vi med beredskapsplan for leir, planlegge neste semester og med å tilrettelegge Awana for barne- og ungdomsarbeidet, sier Fjelltveit.

I Sogn og Fjordane Indremisjon er det heller ingen permittering. Kretssekretær og eneste ansatte, Sondre Orrestad, fortsetter som før i 100 % stilling, opplyser Orrestad selv til sambåndet.no.

Ny arbeider i Sogn og Fjordane

/0 Kommentarer/i /av

Runhild Øvreås (42) har begynt i ny jobb i Sogn og Fjordane Indremisjon. Hun tar gjerne imot gode ideer for å nå barn, ungdom og familier.

– Jeg har alltid hatt et hjerte for misjon. Jeg ønsker at flere skal bli kjent med Jesus. Det er flott å få lov til å jobbe lokalt for misjonen og få bety noe lokalt. Det er jeg veldig glad for, sier Runhild Øvreås.

Hun har sluttet i jobben som sykepleier for å bli den nye medarbeideren i Sogn og Fjordane Indremisjon. Den 1. januar begynte hun i en 40 prosent stilling. Øvreås er gift og har fire barn. Familien bor på gård i Askvoll kommune.

Inspirator
– Tittelen er ikke helt klar, men det er en slags konsulentstilling. Jeg skal følge opp det arbeidet som er i gang, skal være litt inspirator og rådgiver for de frivillige og prøve å starte noe nytt. Hovedarbeidet blir mot barn og ungdom og familier. Jeg skal jobbe tett med de frivillige. For det meste skal jeg jobbe lokalt i Askvoll, forteller Øvreås.

Det er ikke første gang hun jobber for misjonen. Et år jobbet hun og mannen som kristent fagpersonell i Sentral-Asia for Norsk Luthersk Misjonssamband. Indremisjonsforbundet kjenner Øvreås også godt til.

– Både jeg og familien har vært med i ImF lenge, og vi har vært på Lyngdal Bibelcamp og på generalforsamlingen. Og så driver jeg et ungdomslag, forteller hun.

Gode ideer
– Hva vil være viktig for deg i den nye jobben?

– Det er viktig er at flere blir kjent med Jesus. Så er det viktig å være der for de frivillige, at de kan få en å samarbeide med og som de kan kontakte, slik at de opplever at de ikke er alene, men at vi er flere, og får lyst til å fortsette å stå i dette arbeidet.

Siden en del av jobben er å forsøke å få opp virksomheten, er Øvreås interessert i gode ideer til spennende prosjekter og arrangementer som kan komme i gang.

– Jeg holder på å kartlegge litt og tar kontakt med foreninger og lag rundt om i kommunen og snakker om hvordan vi kan utvikle arbeidet på bedehuset. Og kanskje kan vi få til samarbeid med andre organisasjoner, sier Øvreås.

Bygger omdømme i Sogn og Fjordane

/0 Kommentarer/i /av

Kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon har jobbet systematisk med omdømmet til indremisjonen. Det har gitt resultater i lokalt.

For fire år siden gjennomførte Sogn og Fjordane Indremisjon en stor undersøkelse.

– Den viste at kristne har godt rykte. Indremisjonsfolk og bedehusfolk har dårlig rykte. Da satte vi i gang en strategi for å forbedre produktet og omdømmet vårt. Å forbedre omdømmet kan ta en generasjon eller enda lenger. Det er ikke noe en gjør over natten. Produktet vårt er det beste vi har. Indremisjonen har for eksempel et enestående barnearbeid, og vi har årsmøter, sangkvelder, storsamlinger og så videre. Det er kvalitet i produktene, og det er ålreit innhold. Utfordringen er å nå utover til de som er bedehus- og kirkefremmede og ikke bare til de som er innenfor, sier Trond Johansen.

Økt fremmøte
– Og hva har dere gjort med den utfordringen?

– For eksempel ber vi Carola på Julesangen, så som vi gjorde sist jul. Vi lager noen fyrtårn som lyser, som sangkvelder, rømmegrøt og spekemat, tradisjoner, grilling, humor. Vi jobber veldig tøft med produktet og omdømmet. Hver lørdag har vi en stor annonse i lokalavisen, og midt i uken har vi en profilannonse. I annonsene er vi bevisst på at det skal være positivt. Det skal ha humør, og vi er bevisst på språket og på fargevalg. Vi femdoblet oppmøtet til jule- og påskemøtene, slik at det kom 1 100 mennesker på de fire møtene i Solvorn kirke. På tre år har tredoblet fremmøtet til påskesamlingene fra 0 til 450 mennesker. Før var det ingen som kom på påskemøtene. Vi spurte: Når kan vi nå folk? Når kan folk komme på møte? Vi fant at det passet ikke så godt i selve påsken. I stedet hadde vi det før påske. På sommerstevnet i fjor var det 300 stykker. For noen år siden var det glade hvis det kom 40 stykker.

Utfordringen
Johansen er opptatt av at Indremisjonens produkter skal ha kvalitet.

– Vi har store møter hvor kristne kan bli inspirert og ta med kirkefremmede, og hvor det er kvalitet, humor, utfordring og omsorg. Vi arrangerer også stevner, sangmøter, påskemøter, bedehusmøter og julesang.

Ifølge Johansen gjenstår det fortsatt utfordringer. En ting er å få flere til å komme på møtene, men hva så?

– Der er et stort men. I Sogn og Fjordane lykkes vi i å nå mange kirkefremmede, men vi lykkes ikke like godt i å få folk kanalisert til et fellesskap, som en bibelgruppe, eller få dem til å finne seg til rette i våre fellesskap. Derfor må vi spørre: Når vi de vi når? Vi når folk, men når vi de vi når? Altfor mange er bare på Carola på julesang og sangmøter.

Produkt og omdømme
– Du snakker om produktutvikling og omdømmebygging. Skal ImF begynne å tenke som næringslivet?

– Vi har et produkt. Det var derfor Jesus sa: Gå ut! Hvis vi tar Det Nye Testamentet og skriver over med blyant alle stedene det står noe om hvordan vi skal være mot hverandre, så må vi skriver over mange steder. Hvordan vi skal være mot hverandre,  går på omdømmebygging.

For å forklare hva han mener, bruker Johansen lignelsen om den bortkomne sønnen.

– Det er godt at den bortkomne sønnen ikke møtte broren først. Det hadde ikke gått så bra. Han var ikke noen god omdømmebygger. Faren derimot viser kjærlighet, trygghet, omsorg og raushet. Og han møtte sønnen ved porten, men han stoppet ikke der. De vi når, må opp i fellesskapet.

Kjenn folket – vær glad i folket
Fra lignelsen om den bortkomne sønnen går Johansen over til Mor Theresa, for å utdype videre.

– Mor Theresa talte en gang til mange statsledere. Det var en kort tale. Hun spurte: «Kjenner dere folket? Elsker dere det?». Den hjemmeværende sønnen elsket seg og sitt. Misjon betyr at vi må lære oss å elske folk. Vi må høre på dem, hjelpe dem og gå den ekstra milen med dem. Vi må våge å løfte sammen med folket. Der ute er det mange som lurer på veldig mye. Vi må ikke være så redde. Vi er så redde for at de skal ta vekk troen vår. I Getsemanehagen var disiplene redde. Og hva gjør folk når de er redde? Peter grep til sverd og kuttet det ene øret av øversteprestens tjener. Vi må lære folk å kjenne så vi blir glade i dem. Vi må høre hva de trenger. I møte med kirke- og bedehusfremmede har vi gjerne et voldsomt behov for å fortelle hvordan folk skal leve sine liv, hva de skal mene, hva de skal tro. Da kan vi kutte ikke bare øre, men nese og armer og bein.

For mye bønn
Så våger Johansen seg med en påstand som han tror mange vil være uenige i:

– Det er altfor mye bønn. Det å være Jesu disippel er hardt arbeid. Vi er preget av det velstandssamfunnet vi lever i. Og da snakker jeg også om meg selv. Vi må også jobbe mer. De gamle forsto det. De snakket om arbeid og bønn. De var glade i sine naboer, i familien sin, i bygdas folk. De levde midt i samfunnet. Jeg var for ikke så lenge siden på en folkehelsekonferanse. Det var bare en representant fra bedehuset der. Før vil det vært mange kristne på slike konferanser, fordi folks helse angår oss. Vi er ikke der i det hele tatt.

Les også om rekrutteringskampanje i Sogn og Fjordane Indremisjon

Byr på seg sjølv i rekrutteringskamp

/0 Kommentarer/i /av

Både han sjølv, kona og sonen stiller opp når kretsrådgjevar Trond Johansen i Sogn og Fjordane indremisjon averterer etter arbeidarar til kretsen.

Mange har nok lagt merke til dei litt uvanlege heilsides annonsene i Dagen denne våren: «Du treng ikkje isbade i Sognefjorden om du ynskjer å vere med å drive indremisjon i Sogn og Fjordane», står det mellom anna i den eine, illustrert av kretsrådgjevar Trond Johansen i det våte element.

– Sonen min, Kristian, og kona mi, Karin, er òg med, og eg har vore tekstforfattar og fotograf når eg ikkje er motiv sjølv, fortel Johansen med eit smil til sambåndet.no.

Barne- og familiearbeidar(ar)

Kampanjen inneheld 12 innrykk. Og det kretsen er ute etter, er å rekruttera mellom anna ein barne- og familiearbeidar.

– Dei færraste ungdommar les papiraviser, men annonsa vender seg like mykje til bestefedre, mødre og fedre eller ein ungdoms- eller forsamlingsleiar, som me så håpar at kan tipsa aktuelle folk, seier Johansen.

Stillingsprosent er kretsrådgjevaren fleksibel med, og han meiner at kretsen trenger fleire enn ein person. Men eitt krav har han:

– Dei som vil ha jobb, må lova å bli verande i minimum tre år. Gjer dei det, har eg sagt at eg vil prøva å koma dei i møte på det meste, både når deg gjeld løn, bustad, ferie og jobb til ektefelle, fortel Johansen.

Ropa i to år

Kretsrådgjevaren seier han har «ropa i to år» etter folk.

– Sogn er eit spesielt stykke av Guds rike. Og for oss i indremisjonskretsen er det ikkje pengar som er problemet, men folk. Difor startar vi ikkje med å diskutera pengar, men korleis me kan få folk til å koma, strekar Johansen under.

Trond Johansen ser denne annonsekampanjen i samanheng med ein annen kampanje, som du først kunne lesa om i papirutgåva til Sambåndet i juni, og no også her.

– Begge delar bidrar til omdømebygging i Sogn og Fjordane indremisjon, seier kretsrådgjevaren.

 

Carola i julegave

/1 Comment/i /av

Verdensstjernen endret konsertprogrammet for å overraske publikum i Solvorn kyrkje i Sogn.

Det er lørdag kveld, og ute lurer alt annet enn julevær. Det legger ingen demper for julestemningen i gamle Solvorn kyrkje i Luster i Sogn. Det er i år tiende gang kirken og indremisjonen inviterer til julekonsert.

– Og da tenkte jeg; dette må vi feire skikkelig, sier Trond Johansen, kretsrådgiver i Sogn og Fjordane indremisjon.

For julekonserter er det mange av, også i Sogn. Men de store, kjente artistene dukker sjelden opp. De holder seg helst i byer og steder med mye folk ellers.

– Og det irriterer meg litt. For hvorfor er det alltid byene som skal få godene? Hvorfor blir vi alltid så sentrale i tenkningen vår, spør Johansen engasjert.

Overraskelse
I all hemmelighet har han derfor planlagt kveldens overraskelse. For at verdensstjernen Carola skulle delta på kveldens julekonsert i Solvoren kyrkje, var det ingen av gjestene som visste. Det skulle være en julegave til de trofaste frammøtte. Bare noen få innvidde kjente til hvem den annonserte hemmeligheten var.

Alt er derfor som normalt når Trond Johansen ønsker velkommen kl 1700. Bak ham står 50 lokale sangere, foran ham sitter 270 gjester og venter på julefreden.

Så synges det i veg med Romjulsdrøm, Jeg er så glad hver julekveld og andre slagere. Lyssettingen er på plass, lyden er god.

– Det er et fantastisk skue, slik vi pleier å ha det på disse julekonsertene.

Fra ingensteds.
Klokka passerer 18, stemningen er god. Julefreden flyter i benkeradene. Det lokale koret toner ut sitt Deilig er jorden, og det er klart for mer fellessang. Da tar Trond Johansen ordet igjen. Et jubileum må feires, mente han. Og det skikkelig.

– Kjære gode venner. I går så stod hun på to julekonserter i Stockholm og sang Himlen i min favn. Vi måtte ha originalen. Kjære publikum, her er Carola.

Og ut fra sakristiet, til stående jubel fra publikum, kommer selveste Carola, en av nordens største sangere gjennom mange år. Helt uanmeldt – som en gave til bygden.

– Det var enestående å få komme. Jeg håper ikke det var siste gangen jeg var her. Jeg følte meg utrolig velkommen, sier Carola til Sogn Avis etter konserten.

Og etter konserten slet til og med en vanligsvis entusiastisk Trond Johansen  med å finne de rette ordene.

– Nå er jeg helt på gråten, dette var moro.

PS.
Du kan se innslag fra konserten hos NRK Sogn og Fjordane eller i NRK Kveldsnytt.

Ledercampus i saftbygda

/0 Kommentarer/i /av

– Dette var utrolig inspirerende å være med på, sier Marit H. Ådnanes, daglig leder i Ims.

Seks ganger i året møtes kretslederne i ImF til lederveiledning. Denne gang var konferanserom i Bergen byttet ut med bedehus og fotballstadion i Sogn og Fjordane.

– I stedet for at jeg alltid skal stå opp grytidlig for å rekke samlingen i Bergen var det på tide at resten av gjengen kom og besøkte meg i Sogn og fikk se noe av det vi har å by på, sier en humørfylt Trond Johansen, kretsrådgiver i Sogn og Fjordane indremisjon.

GARDEROBEPRAT
Og når kretslederne først tok turen, var det mer enn vanlig veiledning som møtte kretslederne da de besøkte Sogn og Fjordane onsdag og torsdag denne uke.

For etter først å bli møtt av ordføreren som ledet de inn til veiledertimene med Arne J. Børresen, bar det ned i garderoben til Sogndal fotball. Der ventet markedssjef Rasmus Moe, barnebarn av indremisjonspredikanten med samme navn.

– Vi fikk en leksjon om samhandling, verdier, framsnakking og hvordan vi kan gjøre hverandre gode, sier Johansen.

Skal vi tro Marit Hårklau Ådnanes som i sommer ble kretsleder i ImS – Indremisjonssamskipnaden, traff markedssjefen godt.

– Det var veldig inspirerende å møte ham selv om han ikke underviste oss ut i fra en kristen setting. Jeg lærte mye om lederskap som jeg har lyst å ta med meg tilbake til jobben som kretsleder, sier hun.

REKTORS TIME
Inspirerende var det også møte rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole, vinner av Dronning Sonjas skolepris i 2010.

– Det var veldig flott å høre hvordan de jobbet målrettet med sine verdier i møte med elevene, sier Ådnanes.

Trond Johansen er ikke snauere.

– Geir Navarsete er en av landets dyktigste rektorer og vi fikk det privilegum å øse av hans enorme erfaringer.

BEDEHUSKULTUR
Men dagene handlet ikke bare om verdslig lederskap. Også bedehuskulturen stod på agendaen.

– Vi fikk være med på et heidundrende sang- og musikkmøte i Kaupanger bedehus – et av den gamle sorten med sitt faste bedehusritule, sier en engasjert Trond Johansen.

I tillegg fikk de også møte formann Tom Salte og forsamlingsleder John Torjus Bakke Eriksen i Sogndal indremisjonsforsamling. Der ble de gitt et innblikk både i historien og nåsituasjonen for forsamlingen.

– Det var veldig inspirerende å møte den brannen de har for folket i Sogndal og blant annet se at John Torjus bruker minst halvparten av tiden sin som forsamlingsleder på å være i kontakt med enkeltmennesker. Det var inspirerende, sier Marit H. Ådnanes.

Breen er altertavle

/0 Kommentarer/i /av

Austerdalsbreen og mektige fjell var bakteppe då om lag 300 unge og gamle samla seg til stemne på Tungestølen 30. juni.

Veitastrond i Sogn:  – Eg hadde den førre rekorden med 230, men no har du slått den, seier rådgjevar Trond Fr. Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon liksomfornærma til årets stemnetalar, ImF-forkynnar og tidlegare lærar på Bildøy Bibelskole, Gunnstein Nes.

Nes bur på Bildøy, men er oppvaksen i Veitastrond, og Tungestølen tilhøyrer familien hans

Gudsteneste
Det er Sogn og Fjordane Indremisjon og kyrkja i Luster som arrangerer stemnet: – Misjonen har med seg kyrkja, ikkje motsett, seier Trond Fr. Johansen lunt.

Tungestølsstemnet står på gudstenestelista i Luster, og rådgjevaren i Sogn og Fjordane Indremisjon forretta saman med soknepresten i Hafslo, Vegard Bondevik Lie. Johansen har vore prestevikar i Hafslo og Aurland i til saman to år, på invitasjon frå biskopen. Då vart han utstyrt med rundsnipp og kappe og får lov til å forretta.

– Å få vera med på dette er ein berikelse som skaper variasjon i gudstenestelivet. Og så er det ein flott måte å koma saman på, seier Bondevik Lie, som òg set pris på samarbeidet med Indremisjonen.

Aposteldagen
Samklang song, og fire barn vart døypte, deriblant barnebarnet til Trond Fr. Johansen, Andrea Duesund.

Gunnstein Nes talte over teksten for dagen, henta frå Markus 3. På Aposteldagen minna han om at Jesus valde seg ut heilt vanlege folk, med feil og manglar. Det var desse apostlane som gav oss heile Bibelen.

– Du og eg er avhengig av det fundamentet apostlane la, og så utrustar og plasserer Gud oss. Gud søker menneske med same glød i dag som for snart 2000 år sidan, sa Gunnstein Nes.

Det er uvisst kor mange gonger Tungestølstemnet har vorte arrangert: – Det er så lenge dei eldste eg har snakka med, kan hugsa. Det var større stemne andre stader i Indre Sogn, men det er Tungestølsstemnet som har overlevd, seier Trond Fr. Johansen

Og han vedkjenner seg å vera litt kry av nettopp det: – For fire-fem år sidan såg me at stemnet måtte utviklast. Og talet på frammøtte gjekk då frå ei handfull til 230, fortel Johansen

Gode støttespelarar i Veitastrond sørgjer for rømmegraut og spekemat, og folk stod i kø for å få kjøpa mat etter at gudstenesta var over

Trond Fr. Johansen er klar på kva som er målet med mellom anna Tungestølstemnet, som er det største kristne arrangementet i Sogn

– Indremisjonen sin visjon er at den eine får lov til å visa den eine evangeliet. Her kjem kristne i snakk med ikkje-kristne, og det kan igjen føra til at fleire kjem til tru, seier rådgjevaren i Sogn og Fjordane Indremisjon.