Innlegg

RETREAT: Ognatun skal, i tillegg til leirvirksomhet, bli et sted for å trekke seg tilbake og få påfyll og styrke til tjenesten. FOTO: ImF Media arkiv

Ognatun blir retreat-sted

ImF Rogalands leirsted skal ikke bare være et sted for leirarbeid. Nå jobbes det for at det også skal bli et sted for stillhet, samtale, refleksjon og bønn.

‒ Flere ønsker at Ognatun kan bety mer åndelig for folk. Vi har ledig kapasitet, og flere ser behov for tilbaketrekning, stillhet og bønn – et sted hvor man kan gire ned for å få påfyll og styrke til tjenesten i menighet, arbeidsliv og samfunn, sier kretsleder Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Kretsens ansatte, kretsstyret og Ognatunstyret hadde idémyldring i fjor høst som har ført til prosjekt retreat på Ognatun. Lauvås forteller at det også kom ønsker om retreat på Ognatun i innspillene som kom fra lokalforsamlinger i prosessen fram mot Indremisjonsforbundets generalforsamling 2019.

Bønnesti
‒ Vi kom frem til at vi trenger lederutvikling, legge mer vekt på bønn og gi folk mulighet til å vokse og modnes som kristne, fortsetter Lauvås.

Ognatun ligger i et landskap med Nordsjøen i vest, mens hei og hammer preger landet innenfor leirstedet. Rent konkret har man begynt en innsamlingsaksjon på spleis.no for få penger til å utvikle konseptet og utstyr til natursti og materiell og inventar til rom og samlinger. Der står det at målet er å samle inn 30 000 kr. Når sambåndet.no sjekker, er det kommet inn 4 350 kr.

‒ Vi har flotte turområder og ønsker først å investere i en bønnesti hvor vi vil sette opp benker og hvor man kan trekke seg tilbake og søke stillhet og ro og nyte utsikten.

Opplegg
Hva slags opplegg for retreat har dere tenkt dere?

Vi har ikke landet helt når det gjelder hvordan det blir konkret. Ett spørsmål er om ImF Rogaland skal stå som arrangør eller om andre skal komme inn og ha ansvar for opplegget og vi bare stiller Ognatun til disposisjon. Men vi ønsker jo å få til noen samlinger selv. Prosjektet er relevant for våre egne folk, og vi har dyktige og erfarne folk lokalt og erfarne sjelesørgere i egne rekker, svarer Lauvås og føyer til:

Lokalforeninger har kommet med navn på personer som kan hjelpe oss med å utvikle prosjektet. Vi har også vært i kontakt med ressurspersoner som kan være rådgivere.

Når tror du at dere kan begynne med retreat på Ognatun?

Kanskje vi kan begynne i løpet av 2021. Dette er såpass viktig at det er noe vi vil prioritere, sier Torgeir Lauvås.

BOLLER, BRUS og BASAR: Kretsstyreleder Egil Vigdel bemanner bollestasjonen på Drive in-basaren til ImF Rogaland. Her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Parkerer årsmøtet, kjører på med basar

(Korona) Allerede i starten av fjerde av seks stopp på Drive in-basaren var ImF Rogaland i ferd med å gå tom for lynlodd. Men med utdeling av gjærbakst var det andre boller.

Oppdatert 19.04.20 kl. 17 NÆRBØ: ImF Rogaland skulle hatt sitt årsmøte lørdag 18. april, men det er blitt utsatt til høsten.

– Nå velger vi gjøre dette i stedet denne helgen, og vi vil bruke hele søndagen. Folk får anledning til å få en litt uvanlig basaropplevelse, og så venter noen små overraskelser. I tillegg får vi inn penger, og kretsøkonomien er utfordrende, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han snakker om drive-in-basaren som blir en erstatning for det utsatte kretsårsmøtet. Kretsens ansatte og frivillige vil besøke seks bedehus. De vil starte på Bjerkreim bedehus, fortsetter til Ogna bedehus, Varhaug misjonshus, Nærbø bedehus, Klepp stasjon bedehus og avslutter på Riska bedehus.

Gevinster
– Tanken er at vi rigger oss til på parkeringsplassen utenfor bedehuset, og der vil vi ha folk som selger lodd. Folk vippser, og vi skriver ned. Det er også mulig å vippse og delta i lotteriet uten å møte opp, forklarer Lauvås.

Hovedgevinstene i hovedtrekningen er en Ipad, sykler og hageblomster og planter. Det blir også et lynlotteri hvor folk kan vinne små gevinster med en gang. I tillegg blir det gratislodd i en ekstratrekning for alle som møter opp. Hovedtrekningen skjer på Riska bedehus på kvelden og blir sendt live på Facebook.

– Vi kommer også til å strømme litt fra hvert sted og legge det ut på Facebook.

Servering
Servering av kaffe, hjemmebakte boller og brus blir det også.

– Vi prøver så godt vi kan å ta sikkerhetshensyn. Det er bare folk som er friske, som baker, og bollene blir lagt i plastposer når de er ferdige og blir servert i posene. Hovedtiltakene er at folk ikke forlater bilene, og at de som baker, serverer og selger lodd, er friske og holder nødvendig avstand.

Drive in-basar Torgeir

BAS: Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland fikk oppfylt ønsket om kø til Drive in-basaren, som her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Håper på kø
Ifølge programmet er det satt av en halvtime på hvert bedehus.

Det handler om å kjøpe lodd, få noe å spise og å få seg en liten basaropplevelse, så vi regner med at hver enkelt bil ikke er lenge på parkeringsplassen.

– Hvilke mål har dere for basaren?

– Vi har ikke satt oss noe mål, men vi håper det blir litt kø på parkeringsplassen, og at folk får en koselig opplevelse, sier Torgeir Lauvås.

DRIVSTOFF TIL KRISTENLIV: Det bør ikke være tvil om hva navnet på den nye misjonsstasjonen til ImF Rogaland er inspirert av. ILLUSTRASJON: ImF ROGALAND

Inviterer til disippelsirkel

Til høsten kan smågrupper i ImF Rogaland bli med på en vandring som kretsen håper vil sette spor.

«Sirkel D» har ImF Rogaland kalt sitt nyeste tilbud.

‒ Tanken er å samle smågrupper som bibelgrupper og husgrupper, sammen med andre smågrupper, for å invitere dem til å leve et hverdagsliv hvor Gud er synlig. Jesus samlet disiplene til fellesskap, undervisning og disippelgjøring, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Smågrupper
Gjennom et opplegg som går over ett år, kan smågrupper få undervisning på seks kveldssamlinger og samles til seks egne smågruppesamlinger i tillegg. Samlingene vil bestå av undervisning, vitnesbyrd, lovsang, bønn, mat, alenetid, gruppesamtaler, praktiske oppgaver i gruppene og en utsendelse. Den første Sirkel D vil starte søndag 22. september. Det er ennå ikke avklart hvor det blir, men det blir et sted i Time eller Klepp.

Spor
‒ Målet er at Gud skal få sette tydeligere spor i våre egne liv, og at menneskene rundt oss også merker at vi har en god far som vil at flere skal komme til ham. Vi håper det kan bli et redskap til disippelgjøring.

‒ Er det bare for smågrupper?

‒ Vi har først og fremst tenkt på smågrupper, men enkeltpersoner kan også komme, og vi vil legge til rette for at enkeltpersoner finner en gruppe å være i. Det mest spennende vil foregå i smågruppene. Der vil vi dele erfaringer og be for hverandre.

Guds barn
‒ Hva vil være innholdet i undervisningen?

‒ Vi har en temaplan. Det vil handle om å være et Guds barn, og at det gjør noe med oss, og at Gud har planer for oss som fellesskap og smågruppe og enkeltindivid.

Ifølge kretslederen vil det være god kapasitet på Sirkel D, og de vil kunne ta imot mange smågrupper.

En ring
‒ Hvorfor har dere kalt det Sirkel D?

‒ Ideen er at vi ser for oss Jesus der han setter disiplene i en ring og underviser dem slik at de blir et disippel- og vennefellesskap. Når vi samler flere smågrupper, blir det en stor sirkel der vi kommer sammen for å få kraft og bli disippelgjort og utsendt, sier Torgeir Lauvas.

Kaffi med årsmøte attåt

ImF Rogaland gjør en ny vri for å få folk til å komme på kretsens årsmøte i helgen.

I år blir årsmøtet i ImF Rogaland en liten del av arrangementet Sammen-helg på Ognatun 17.-19. april. Årsmøtet skal avvikles under det som kalles ImF-lunsjen lørdag formiddag.

Uformell samling
− Det er fordi vi ønsker at årsmøtet skal være et fellesskap hvor folk kan bidra med ideer og erfaringer og få med seg inspirasjon til hvordan drive indremisjonsarbeidet videre og vinne nye for evangeliet, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

− Vi tenker at det å spise sammen gjør det lettere å få i gang samtale og gjør årsmøtet mer uformelt. Derfor starter vi med et måltid. Når lunsjen går mot slutten, går vi over til den formelle delen av årsmøtet, som valg av nytt kretsstyre og godkjenning av årsmelding og årsregnskap. Men vi skal sitte rundt bordet hele tiden.

Variert program
Foruten årsmøtet blir det mye variert program på Sammen-helg. Det skal være kosekveld, familiemøte med sang av Vigrestad barnekor, speedleir for barn, eget opplegg for ungdom, tivoli og speedlearning der blant andre Per Larsen fra Israelsmisjonen vil fortelle om sitt arbeid med «Bridgebuilders».

− Å ha årsmøtet mens dere er til lunsj; er det for å få flere til å komme på årsmøtet?

− Vi ser at folk er engasjert og har forskjellige verv i organisasjon, men de kommer ikke på årsmøtet. Det er viktig at flere kommer. Og en viktig del av det å få folk til å komme på årsmøtet, er at det holdes litt enklere og mindre formelt, og at vi lager et opplegg som de finner interessant. Vi håper på gode samtaler hvor vi deler og inspirerer hverandre. Så vil vi ved å servere en god lunsj vise at vi setter pris på dem som bruker tiden sin på å bidra på årsmøtet.

Diakoni
Et tema som vil bli tatt opp på årsmøtet, er oppfølgingen av punktet om hverdagsdiakoni som ble vedtatt i 2013.

− Vi er i en fase nå hvor vi jobber med hvordan bruke hverdagsdiakoni for å komme i berøring med mennesker og få tillit som gjør at vi kan forkynne evangeliet. Vi vil fokusere på at diakoni skal være en del av det lokale arbeidet, forteller Lauvås.

Som en del av det som skjer i dette arbeidet, nevner han at det i august skal være familieleir på Ognatun hvor de henvender seg særlig til innvandrerfamilier som ikke har råd til å reise på ferie.

Julemesse kler seg opp

ImF Rogaland vil la mote bli misjon og inviterer til salg av finklær for kvinner.

− Vi har lyst til å prøve noe nytt. Det å ha noe som høres spennende og interessant ut, gjør kanskje at flere kommer innom. Gjenbruk er ord som klinger bra. Det er ressursbesparende og bare positivt, og det skaper blest. Så henger det mye fine klær som folk ikke bruker, og som kanskje andre kan ha glede av, sier kretsleder i ImF Rogaland, Torgeir Lauvås.

Bruktmarked
Det er kretsens julemesse i dag og i morgen på bedehuset Saron på Bryne han snakker om. Den arrangeres for 54. gang og er med det den eldste julemessa på Jæren, men blir annerledes i år. På Facebook og egen nettside i forkant har arrangørene spurt etter finklær for kvinner. Kretslederen understreker at det ikke er loppemarked, men bruktmarked. Det som folk leverer, skal være fint. Så langt har de fått inn seks poser med klær, pluss at det henger en del klær på Ognatun.

− Det blir også mannekengoppvisning, forteller Lauvås.

Noe nytt
− Gjør dere dette fordi det er enklere enn å få folk til å lage ting for salg, og at dere ikke får inn så mye penger på en tradisjonell julemesse?

− Det er ikke hovedårsaken. Vi ønsker å finne på noe nytt, få inn nye folk, og så håper vi også at det kommer inn mer penger, selv om det har kommet inn flotte beløp på julemessen de siste årene. I fjor kom det inn 270 596 kr.
En annen ting som er nytt på årets julemesse, er bruktsalg av eiendeler fra et dødsbo i tillegg til andre brukte gjenstander som ImF Rogaland har fått.

Ifølge Lauvås lages det fortsatt mye håndarbeid og brukskunst.

− Men vi får ikke inn så mange varer for salg som før. Det er nok den veien det går.

Og i kveld toget de inn, da, mannekengene til ImF Rogaland.

– Fine kjoler og fine damer, og alt er til salgs, ja, kjolene altså, anførte møteleder Odd Narve Grude.

Hvem har kjøpt kjolen
Årets julemesse blir likevel ikke helt ugjenkjennelig. Det blir salg av flere enn sju sorter julekaker, lefser, julepynt, håndarbeid og mye god mat, aktivitetstilbud for barn, åresalg, kransekakelotteri og to basarer med gevinster som passer for voksne på den ene loddtrekningen og for barn på den andre. Rektor på Bildøy Bibelskole, Gunnar Ferstad, vil holde tale.

− Vi gleder oss. Det er alltid mye kjekt på julemessen. Og på julebordet kan det bli et morsomt spørsmål: Hvem har kjøpt kjolen du ga? sier Lauvås.

Gir starthjelp til nye tiltak

Noen ber om 2000, andre om hundre ganger så mye. Bare frimodigheten setter grenser for søknader til ImFs evangeliseringsfond.

Fondet ble opprettet på 90-tallet med tanke på nybrottsarbeid. Men ikke alle kan regne med støtte.

VURDERER
Administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF sier til Sambåndet at de gjerne skulle ha støttet alle søkerne hvis de hadde hatt mulighet. Hun og ImF-UNG-leder Kenneth Foss er faste medlemmer i fondet. Sammen med en fra kretsene, for tiden kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, vurderer de hvert år hvem som skal få pengestøtte. Komiteen følger så opp mot slutten av året og kvalitetssikrer arbeidet ved hjelp av en rapport fra dem som har fått støtte fra fondet.

– Vi har lyst til at kretser eller andre skal komme opp med nye ting som har en evangeliserende hensikt, sier Heggen.

De ønsker også å støtte prosjekt som går på by- og bydelsmisjon, hvor man er våken for nabolaget sitt eller andre muligheter som åpner seg i en by.

– Og så er det evangeliske aksjoner over hele området vårt, men særlig i svake regioner hvor det har vært knapt med møteaksjoner, informerer hun.

LENGRE SIKT
En fjerde type prosjekt de ønsker å støtte, er arbeid som har til hensikt å virke evangeliserende på sikt, eksempelvis at man starter opp med ungdomsarbeidere eller forsamlingsbyggere i strøk hvor det er knapt med slikt arbeid.

EN STARTHJELP
ImF ønsker altså å kunne gi starthjelp til nye prosjekt hvis formål er å spre «det gode budskap».

– Hensikten er å være evangeliserende og få opp et arbeid, og rett og slett vinne nye kristne, oppsummerer administrasjonslederen.

Det er stort sett kretsene som søker når de skal ha nye tiltak, men det har også vært innslag av enkeltpersoner eller grupper, begge med tilknytning til bedehus, å finne i søknadspapirene på ImF-kontoret.

– Og veldig mange er ildsjeler som ønsker noe, men som kanskje ikke har økonomi til å starte opp, sier Heggen.

MARKEDET AVGJØR
Kapitalen som i dag utgjør tre millioner kroner, er hentet fra salg av eiendommer. Det er renter og avkastning av dette som avgjør hvor mye komiteen kan dele ut. Avkastningen for 2013 kom på 85.682,65 kroner.

– Det er ingen øvre eller nedre grense for hva man kan søke om. Om man får det, er en annen sak, sier administrasjonslederen og legger til:

– Noen søker om 2000, andre om 250 000. Her er det bare frimodigheten som setter grensen. Men det er klart; de som søker om mye, gjør det for å synliggjøre at dette er et dyrt prosjekt, forklarer Heggen.

OM ENKELTMENNESKER
Mektig imponert over aktiviteten og kreativiteten i kretsene vil hun oppfordre alle til å tenke gjennom hva de selv kan gjøre i sitt nærområde:

– For det er kanskje ikke de store tingene alltid, men det handler om enkeltmennesker som vi kan nå ved å være kreative og tenke nytt, sier Anja Ulveseth Heggen og legger til:

– En stor takk til alle som bidrar der ute. Det er kjempearbeid. Jeg blir like glad hvert år når jeg får høre hva folk gjør.

Søknadsfristen er 1. mars, kriterier for å søke finner en her.