Innlegg

LEIRSJEFEN: Også i år tilbringer Torgeir Lauvås en uke som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp. Ny jobb gjør det usikkert om det blir flere. FOTO: Brit Rønningen

Blir ikke ferdig med Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Når Torgeir Lauvås snart skal inn i en ny stilling, er det usikkert om han fortsatt vil bli å se som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp, men han vil uansett bli å treffe på bibelcampen.

LYNGDAL: Leirsjefen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) 2023, Torgeir Lauvås, låser opp døren til biblioteket på KVS Lyngdal og finner en rolig krok innerst i lokalet der han i ro og mak kan bli intervjuet av sambåndet.no.

Bakgrunnen er at han våren 2024 slutter helt som kretsleder i ImF Rogaland og blir pastor i Fredheim Arena på fulltid.

– Jeg kan ikke si hvordan det blir med meg og jobbing på LBC. Det er ikke avklart, slår Lauvås fast før intervjuet er kommet ordentlig i gang.

Minner
Han var første gang på LBC i 1984. Foreldrene hadde kjøpt en liten campingvogn, og Torgeir var avløser på gården mens resten av familien var på LBC. Da de kom hjem, fikk han lov til å være alene noen dager på Bibelcampen.

– Etter det har jeg vært ganske ofte på LBC. Etter ni år som ansatt forkynner i ImF ble jeg i 2001 spurt om jeg kunne jobbe på bibelcampen hver sommer, sier Lauvås.

Han begynner å telle og kommer frem til at han har vært leirsjef i 35 uker. Når han tar med de gangene han har vært taler, har han vært ansatt i 40 uker totalt på bibelcampen.

Biblioteket vi sitter i, minner Lauvås om hans første år på LBC. Da hadde ungdommene sine samlinger der.

BIBLIOTEKET: Torgeir Lauvås husker at tidligere var ungdomssamlingene på biblioteket på KVS Lyngdal. FOTO: Brit Rønningen

Motivasjon
– Hva er det som motiverer deg som leirsjef?

– Noe som motiverer meg til å jobbe på LBC, er at det er en viktig plass for ungene og familien. Det er mange ungdommer som jobber i team, og den treningen og utfordringen i lederoppgaver som de kan vokse på, er svært viktig. Vi ser at de etter hvert blir ledere på sine lokale bedehus og forsamlinger. Jeg tror LBC har gitt dem viktig disippeltrening. Det setter spor. De får arbeidstrening, og de lærer å jobbe i team.

Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen

Som eksempel på hvordan LBC setter spor, nevner Lauvås at det på ungdomsmøtet mandag kveld 3. juli var en ungdom som sa det var på bibelcampen i Lyngdal han skjønte hva evangeliet er for noe, og at han nå er trygg i den kristne troen.

– Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen, trekker Lauvås frem som en annen motivasjonsfaktor for å jobbe som leirsjef.

– For de som kommer fra steder hvor det er få kristne, betyr det mye å komme til fellesskapet her, legger han til.

Fornying
Lauvås har noen tanker om hvordan bibelcampen kan fornyes og bli enda bedre.

LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort.

– LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort. Når begge ting skjer, må vi legge til rette for at det kan komme flere. Da tror jeg at for både KVS Lyngdal og LBC er det viktig å finne hvordan vi kan utvide fasilitetene på plassen.

– Hva tenker du da på konkret?

– Vi har en stor hall, mange leiligheter og rom til utleie. Men det er for få campingplasser. Vi trenger gode campingfasiliteter for mange flere enn i dag. Jeg vet at de har konkrete planer der, men det tar tid.

UTVIKLING: Hall erstattet telt i 2006. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Hallen

Men LBC har utviklet seg i løpet av de årene Torgeir Lauvås har vært med. En forandring kom i 2006 da den store hallen var ferdig.

– Før det var det møter i et telt. Det var gode minner fra det, men det er godt å slippe vær og vind.

En annen endring, som skjedde i fjor, var at en byttet ut Kveldsåpent, som var for de godt voksne, med Åpen kafé.

– På Kveldsåpent var det program. Jeg tror at det å prate sammen og bli sett og hørt, er vel så viktig som program, sier Lauvås.

Privilegium
– Hva er det beste og det verste med å være leirsjef?

– Det er et privilegium å få være med og lede et team med rundt 40 mennesker, få være med i kristent arbeid og forkynnelse og ha god tid til fellesskap – et felleskap med mange ungdommer og med lederne deres som gjør en kjempejobb til å lære dem opp.

Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Når han skal svare på hva som er det verste, må Lauvås tenke seg om, og han vil heller bruke ordet det tristeste.

– Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Høydepunkt
– Hva vil du si at bibelcampen betyr for deg?

– Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre. En mann sa: «Lyngdal bibelcamp er det beste høydepunktet i kristenlivet.» Det slutter jeg meg til. LBC har et kjempebra konsept. Ferie med vår himmelske far, det kan ikke bli bedre.

Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre.

Selv om det er uklart hvordan det blir med jobbing på LBC, så er Lauvås klar på følgende:

– Uansett hvordan det blir med jobb på LBC, så kommer folk til å se meg der. Jeg blir ikke ferdig med Lyngdal bibelcamp.

STYRET: Kretsstyreleder Egil Vigdel (stående) leder arbeidet med å organisere den administrative ledelsen av ImF Rogaland etter 1. oktober. Bildet er fra kretsårsmøtet i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fortsetter som kretsleder til våren 2024

/0 Kommentarer/i , /av

Torgeir Lauvås deler seg likt mellom å være pastor og kretsleder fra oktober og fram til kretsårsmøtet våren 2024.

9. juni brakte sambåndet.no nyheten om at den mangeårige kretslederen i ImF Rogaland var ansatt i full stilling som pastor i Fredheim Arena fra 1. oktober i år. Samtidig ble det klart at Lauvås skulle leies tilbake til kretsen i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

I artikkelen opplyste kretsstyreleder Egil Vigdel at styret hadde satt ned et utvalg som skulle arbeide spesielt med den administrative ledelsen av kretsen i lys av Lauvås’ nye jobb. Utvalget hadde sitt første møte 20. juni. Ett av spørsmålene var om Lauvås fortsatt skulle være kretsleder i den perioden han leies tilbake til kretsen.

Oppgaver

– Vi ønsker at Torgeir Lauvås fortsetter som kretsleder også etter 1. oktober, avklarer Vigdel overfor sambåndet.no.

Ledelse, personalansvar og fortsatt deltakelse i kretsgruppa i organisasjonsprosessen blir dermed oppgavene for Lauvås i kretsen etter 1. oktober.

I artikkelen 9. juni sa styrelederen også at kretsen vil ha behov for å dekke inn den andre halvdelen av kretslederstillingen når Lauvås begynner i Fredheim Arena.

– I en overgangsfase vil ressurser på kretskontoret dekke noen oppgaver. Forkynnelse vil vi styrke med mer bruk av ressurser i hele kretsen. Det skjer gjennom det arbeidet administrasjonsleder Terje Slettebø har gjort i mange år med å formidle både frivillige og ansatte forkynnere. Vi vil da samtidig styrke arbeidet med å få en enda bedre oversikt over de forkynnerresurser som finnes i våre lag, foreninger og forsamlinger, sier Egil Vigdel.

Ny leder

Utvalget har også begynt å tenke på situasjonen etter årsmøtet når utleieperioden er over.

– Den nye personen vi da må ha inn, blir kretsleder i en eller annen form, men det viktigste blir å kjenne organisasjonen og ha de egenskapene som trengs i en fase av omorganisering. Det er forskjell på å lede en organisasjon der strukturen er etablert, og en som er i endring, påpeker Vigdel.

Når organisasjonsprosessen er ført i mål for ImF Rogalands del, kan det igjen bli endring i ledelsen.

– Da vil vi kanskje ha behov for en annen type leder, alt etter hvilken struktur vi har valgt, sier Vigdel.

Prøveordning

Allerede i artikkelen 9. juni antydet både Torgeir Lauvås og kretsstyreleder Egil Vigdel at Lauvås’ nye stilling kunne åpne for en prøveordning i kretsen. Konkret ble nettverksmodellen nevnt, altså en struktur der man har ulike kompetansesentra.

– Vi arbeider videre med dette, og til høsten vil kretsstyret kunne være mer konkrete om hvordan vi tenker dette kan se ut. Poenget med endring må uansett være at lag, foreninger og forsamlinger skal oppleve at de får mer relevant hjelp til misjonsarbeidet, sier Egil Vigdel.

Også publisert denne uka: Fire nyansatte i barne- og ungdomsarbeidet (26.06.23) 35 millioner i minus for ImF (28.06.23)

RETREAT: Ognatun skal, i tillegg til leirvirksomhet, bli et sted for å trekke seg tilbake og få påfyll og styrke til tjenesten. FOTO: ImF Media arkiv

Ognatun blir retreat-sted

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogalands leirsted skal ikke bare være et sted for leirarbeid. Nå jobbes det for at det også skal bli et sted for stillhet, samtale, refleksjon og bønn.

‒ Flere ønsker at Ognatun kan bety mer åndelig for folk. Vi har ledig kapasitet, og flere ser behov for tilbaketrekning, stillhet og bønn – et sted hvor man kan gire ned for å få påfyll og styrke til tjenesten i menighet, arbeidsliv og samfunn, sier kretsleder Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Kretsens ansatte, kretsstyret og Ognatunstyret hadde idémyldring i fjor høst som har ført til prosjekt retreat på Ognatun. Lauvås forteller at det også kom ønsker om retreat på Ognatun i innspillene som kom fra lokalforsamlinger i prosessen fram mot Indremisjonsforbundets generalforsamling 2019.

Bønnesti
‒ Vi kom frem til at vi trenger lederutvikling, legge mer vekt på bønn og gi folk mulighet til å vokse og modnes som kristne, fortsetter Lauvås.

Ognatun ligger i et landskap med Nordsjøen i vest, mens hei og hammer preger landet innenfor leirstedet. Rent konkret har man begynt en innsamlingsaksjon på spleis.no for få penger til å utvikle konseptet og utstyr til natursti og materiell og inventar til rom og samlinger. Der står det at målet er å samle inn 30 000 kr. Når sambåndet.no sjekker, er det kommet inn 4 350 kr.

‒ Vi har flotte turområder og ønsker først å investere i en bønnesti hvor vi vil sette opp benker og hvor man kan trekke seg tilbake og søke stillhet og ro og nyte utsikten.

Opplegg
‒ Hva slags opplegg for retreat har dere tenkt dere?

‒ Vi har ikke landet helt når det gjelder hvordan det blir konkret. Ett spørsmål er om ImF Rogaland skal stå som arrangør eller om andre skal komme inn og ha ansvar for opplegget og vi bare stiller Ognatun til disposisjon. Men vi ønsker jo å få til noen samlinger selv. Prosjektet er relevant for våre egne folk, og vi har dyktige og erfarne folk lokalt og erfarne sjelesørgere i egne rekker, svarer Lauvås og føyer til:

‒ Lokalforeninger har kommet med navn på personer som kan hjelpe oss med å utvikle prosjektet. Vi har også vært i kontakt med ressurspersoner som kan være rådgivere.

‒ Når tror du at dere kan begynne med retreat på Ognatun?

‒ Kanskje vi kan begynne i løpet av 2021. Dette er såpass viktig at det er noe vi vil prioritere, sier Torgeir Lauvås.

BOLLER, BRUS og BASAR: Kretsstyreleder Egil Vigdel bemanner bollestasjonen på Drive in-basaren til ImF Rogaland. Her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Parkerer årsmøtet, kjører på med basar

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Allerede i starten av fjerde av seks stopp på Drive in-basaren var ImF Rogaland i ferd med å gå tom for lynlodd. Men med utdeling av gjærbakst var det andre boller.

Oppdatert 19.04.20 kl. 17 NÆRBØ: ImF Rogaland skulle hatt sitt årsmøte lørdag 18. april, men det er blitt utsatt til høsten.

– Nå velger vi gjøre dette i stedet denne helgen, og vi vil bruke hele søndagen. Folk får anledning til å få en litt uvanlig basaropplevelse, og så venter noen små overraskelser. I tillegg får vi inn penger, og kretsøkonomien er utfordrende, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han snakker om drive-in-basaren som blir en erstatning for det utsatte kretsårsmøtet. Kretsens ansatte og frivillige vil besøke seks bedehus. De vil starte på Bjerkreim bedehus, fortsetter til Ogna bedehus, Varhaug misjonshus, Nærbø bedehus, Klepp stasjon bedehus og avslutter på Riska bedehus.

Gevinster
– Tanken er at vi rigger oss til på parkeringsplassen utenfor bedehuset, og der vil vi ha folk som selger lodd. Folk vippser, og vi skriver ned. Det er også mulig å vippse og delta i lotteriet uten å møte opp, forklarer Lauvås.

Hovedgevinstene i hovedtrekningen er en Ipad, sykler og hageblomster og planter. Det blir også et lynlotteri hvor folk kan vinne små gevinster med en gang. I tillegg blir det gratislodd i en ekstratrekning for alle som møter opp. Hovedtrekningen skjer på Riska bedehus på kvelden og blir sendt live på Facebook.

– Vi kommer også til å strømme litt fra hvert sted og legge det ut på Facebook.

Servering
Servering av kaffe, hjemmebakte boller og brus blir det også.

– Vi prøver så godt vi kan å ta sikkerhetshensyn. Det er bare folk som er friske, som baker, og bollene blir lagt i plastposer når de er ferdige og blir servert i posene. Hovedtiltakene er at folk ikke forlater bilene, og at de som baker, serverer og selger lodd, er friske og holder nødvendig avstand.

Drive in-basar Torgeir

BAS: Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland fikk oppfylt ønsket om kø til Drive in-basaren, som her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Håper på kø
Ifølge programmet er det satt av en halvtime på hvert bedehus.

– Det handler om å kjøpe lodd, få noe å spise og å få seg en liten basaropplevelse, så vi regner med at hver enkelt bil ikke er lenge på parkeringsplassen.

– Hvilke mål har dere for basaren?

– Vi har ikke satt oss noe mål, men vi håper det blir litt kø på parkeringsplassen, og at folk får en koselig opplevelse, sier Torgeir Lauvås.

DRIVSTOFF TIL KRISTENLIV: Det bør ikke være tvil om hva navnet på den nye misjonsstasjonen til ImF Rogaland er inspirert av. ILLUSTRASJON: ImF ROGALAND

Inviterer til disippelsirkel

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten kan smågrupper i ImF Rogaland bli med på en vandring som kretsen håper vil sette spor.

«Sirkel D» har ImF Rogaland kalt sitt nyeste tilbud.

‒ Tanken er å samle smågrupper som bibelgrupper og husgrupper, sammen med andre smågrupper, for å invitere dem til å leve et hverdagsliv hvor Gud er synlig. Jesus samlet disiplene til fellesskap, undervisning og disippelgjøring, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Smågrupper
Gjennom et opplegg som går over ett år, kan smågrupper få undervisning på seks kveldssamlinger og samles til seks egne smågruppesamlinger i tillegg. Samlingene vil bestå av undervisning, vitnesbyrd, lovsang, bønn, mat, alenetid, gruppesamtaler, praktiske oppgaver i gruppene og en utsendelse. Den første Sirkel D vil starte søndag 22. september. Det er ennå ikke avklart hvor det blir, men det blir et sted i Time eller Klepp.

Spor
‒ Målet er at Gud skal få sette tydeligere spor i våre egne liv, og at menneskene rundt oss også merker at vi har en god far som vil at flere skal komme til ham. Vi håper det kan bli et redskap til disippelgjøring.

‒ Er det bare for smågrupper?

‒ Vi har først og fremst tenkt på smågrupper, men enkeltpersoner kan også komme, og vi vil legge til rette for at enkeltpersoner finner en gruppe å være i. Det mest spennende vil foregå i smågruppene. Der vil vi dele erfaringer og be for hverandre.

Guds barn
‒ Hva vil være innholdet i undervisningen?

‒ Vi har en temaplan. Det vil handle om å være et Guds barn, og at det gjør noe med oss, og at Gud har planer for oss som fellesskap og smågruppe og enkeltindivid.

Ifølge kretslederen vil det være god kapasitet på Sirkel D, og de vil kunne ta imot mange smågrupper.

En ring
‒ Hvorfor har dere kalt det Sirkel D?

‒ Ideen er at vi ser for oss Jesus der han setter disiplene i en ring og underviser dem slik at de blir et disippel- og vennefellesskap. Når vi samler flere smågrupper, blir det en stor sirkel der vi kommer sammen for å få kraft og bli disippelgjort og utsendt, sier Torgeir Lauvas.

Kaffi med årsmøte attåt

/0 Kommentarer/i /av

ImF Rogaland gjør en ny vri for å få folk til å komme på kretsens årsmøte i helgen.

I år blir årsmøtet i ImF Rogaland en liten del av arrangementet Sammen-helg på Ognatun 17.-19. april. Årsmøtet skal avvikles under det som kalles ImF-lunsjen lørdag formiddag.

Uformell samling
− Det er fordi vi ønsker at årsmøtet skal være et fellesskap hvor folk kan bidra med ideer og erfaringer og få med seg inspirasjon til hvordan drive indremisjonsarbeidet videre og vinne nye for evangeliet, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

− Vi tenker at det å spise sammen gjør det lettere å få i gang samtale og gjør årsmøtet mer uformelt. Derfor starter vi med et måltid. Når lunsjen går mot slutten, går vi over til den formelle delen av årsmøtet, som valg av nytt kretsstyre og godkjenning av årsmelding og årsregnskap. Men vi skal sitte rundt bordet hele tiden.

Variert program
Foruten årsmøtet blir det mye variert program på Sammen-helg. Det skal være kosekveld, familiemøte med sang av Vigrestad barnekor, speedleir for barn, eget opplegg for ungdom, tivoli og speedlearning der blant andre Per Larsen fra Israelsmisjonen vil fortelle om sitt arbeid med «Bridgebuilders».

− Å ha årsmøtet mens dere er til lunsj; er det for å få flere til å komme på årsmøtet?

− Vi ser at folk er engasjert og har forskjellige verv i organisasjon, men de kommer ikke på årsmøtet. Det er viktig at flere kommer. Og en viktig del av det å få folk til å komme på årsmøtet, er at det holdes litt enklere og mindre formelt, og at vi lager et opplegg som de finner interessant. Vi håper på gode samtaler hvor vi deler og inspirerer hverandre. Så vil vi ved å servere en god lunsj vise at vi setter pris på dem som bruker tiden sin på å bidra på årsmøtet.

Diakoni
Et tema som vil bli tatt opp på årsmøtet, er oppfølgingen av punktet om hverdagsdiakoni som ble vedtatt i 2013.

− Vi er i en fase nå hvor vi jobber med hvordan bruke hverdagsdiakoni for å komme i berøring med mennesker og få tillit som gjør at vi kan forkynne evangeliet. Vi vil fokusere på at diakoni skal være en del av det lokale arbeidet, forteller Lauvås.

Som en del av det som skjer i dette arbeidet, nevner han at det i august skal være familieleir på Ognatun hvor de henvender seg særlig til innvandrerfamilier som ikke har råd til å reise på ferie.

Julemesse kler seg opp

/0 Kommentarer/i /av

ImF Rogaland vil la mote bli misjon og inviterer til salg av finklær for kvinner.

− Vi har lyst til å prøve noe nytt. Det å ha noe som høres spennende og interessant ut, gjør kanskje at flere kommer innom. Gjenbruk er ord som klinger bra. Det er ressursbesparende og bare positivt, og det skaper blest. Så henger det mye fine klær som folk ikke bruker, og som kanskje andre kan ha glede av, sier kretsleder i ImF Rogaland, Torgeir Lauvås.

Bruktmarked
Det er kretsens julemesse i dag og i morgen på bedehuset Saron på Bryne han snakker om. Den arrangeres for 54. gang og er med det den eldste julemessa på Jæren, men blir annerledes i år. På Facebook og egen nettside i forkant har arrangørene spurt etter finklær for kvinner. Kretslederen understreker at det ikke er loppemarked, men bruktmarked. Det som folk leverer, skal være fint. Så langt har de fått inn seks poser med klær, pluss at det henger en del klær på Ognatun.

− Det blir også mannekengoppvisning, forteller Lauvås.

Noe nytt
− Gjør dere dette fordi det er enklere enn å få folk til å lage ting for salg, og at dere ikke får inn så mye penger på en tradisjonell julemesse?

− Det er ikke hovedårsaken. Vi ønsker å finne på noe nytt, få inn nye folk, og så håper vi også at det kommer inn mer penger, selv om det har kommet inn flotte beløp på julemessen de siste årene. I fjor kom det inn 270 596 kr.
En annen ting som er nytt på årets julemesse, er bruktsalg av eiendeler fra et dødsbo i tillegg til andre brukte gjenstander som ImF Rogaland har fått.

Ifølge Lauvås lages det fortsatt mye håndarbeid og brukskunst.

− Men vi får ikke inn så mange varer for salg som før. Det er nok den veien det går.

Og i kveld toget de inn, da, mannekengene til ImF Rogaland.

– Fine kjoler og fine damer, og alt er til salgs, ja, kjolene altså, anførte møteleder Odd Narve Grude.

Hvem har kjøpt kjolen
Årets julemesse blir likevel ikke helt ugjenkjennelig. Det blir salg av flere enn sju sorter julekaker, lefser, julepynt, håndarbeid og mye god mat, aktivitetstilbud for barn, åresalg, kransekakelotteri og to basarer med gevinster som passer for voksne på den ene loddtrekningen og for barn på den andre. Rektor på Bildøy Bibelskole, Gunnar Ferstad, vil holde tale.

− Vi gleder oss. Det er alltid mye kjekt på julemessen. Og på julebordet kan det bli et morsomt spørsmål: Hvem har kjøpt kjolen du ga? sier Lauvås.

Gir starthjelp til nye tiltak

/0 Kommentarer/i /av

Noen ber om 2000, andre om hundre ganger så mye. Bare frimodigheten setter grenser for søknader til ImFs evangeliseringsfond.

Fondet ble opprettet på 90-tallet med tanke på nybrottsarbeid. Men ikke alle kan regne med støtte.

VURDERER
Administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF sier til Sambåndet at de gjerne skulle ha støttet alle søkerne hvis de hadde hatt mulighet. Hun og ImF-UNG-leder Kenneth Foss er faste medlemmer i fondet. Sammen med en fra kretsene, for tiden kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, vurderer de hvert år hvem som skal få pengestøtte. Komiteen følger så opp mot slutten av året og kvalitetssikrer arbeidet ved hjelp av en rapport fra dem som har fått støtte fra fondet.

– Vi har lyst til at kretser eller andre skal komme opp med nye ting som har en evangeliserende hensikt, sier Heggen.

De ønsker også å støtte prosjekt som går på by- og bydelsmisjon, hvor man er våken for nabolaget sitt eller andre muligheter som åpner seg i en by.

– Og så er det evangeliske aksjoner over hele området vårt, men særlig i svake regioner hvor det har vært knapt med møteaksjoner, informerer hun.

LENGRE SIKT
En fjerde type prosjekt de ønsker å støtte, er arbeid som har til hensikt å virke evangeliserende på sikt, eksempelvis at man starter opp med ungdomsarbeidere eller forsamlingsbyggere i strøk hvor det er knapt med slikt arbeid.

EN STARTHJELP
ImF ønsker altså å kunne gi starthjelp til nye prosjekt hvis formål er å spre «det gode budskap».

– Hensikten er å være evangeliserende og få opp et arbeid, og rett og slett vinne nye kristne, oppsummerer administrasjonslederen.

Det er stort sett kretsene som søker når de skal ha nye tiltak, men det har også vært innslag av enkeltpersoner eller grupper, begge med tilknytning til bedehus, å finne i søknadspapirene på ImF-kontoret.

– Og veldig mange er ildsjeler som ønsker noe, men som kanskje ikke har økonomi til å starte opp, sier Heggen.

MARKEDET AVGJØR
Kapitalen som i dag utgjør tre millioner kroner, er hentet fra salg av eiendommer. Det er renter og avkastning av dette som avgjør hvor mye komiteen kan dele ut. Avkastningen for 2013 kom på 85.682,65 kroner.

– Det er ingen øvre eller nedre grense for hva man kan søke om. Om man får det, er en annen sak, sier administrasjonslederen og legger til:

– Noen søker om 2000, andre om 250 000. Her er det bare frimodigheten som setter grensen. Men det er klart; de som søker om mye, gjør det for å synliggjøre at dette er et dyrt prosjekt, forklarer Heggen.

OM ENKELTMENNESKER
Mektig imponert over aktiviteten og kreativiteten i kretsene vil hun oppfordre alle til å tenke gjennom hva de selv kan gjøre i sitt nærområde:

– For det er kanskje ikke de store tingene alltid, men det handler om enkeltmennesker som vi kan nå ved å være kreative og tenke nytt, sier Anja Ulveseth Heggen og legger til:

– En stor takk til alle som bidrar der ute. Det er kjempearbeid. Jeg blir like glad hvert år når jeg får høre hva folk gjør.

Søknadsfristen er 1. mars, kriterier for å søke finner en her.