Innlegg

FORM: At Ålesund bedehus har vært omtalt som "Johanneskirken", har nok ikke først og fremst med møteform å gjøre. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF MEDIA ARKIV

Høykirkelig møteform på bedehuset?

Forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF bekrefter det som det nystartede prosjektet Radiogudstenesta hevder, at noen i de nye forsamlingene savner liturgi.

Runar Landro erfarer at mennesker med både lang og kort fartstid i bedehuset, opplever savn av ulike elementer, så vel liturgiske som stilarter innen sang og musikk.

‒ Ofte fører tider med endring i tradisjoner og stilarter til avskalling, uansett hvilken sammenheng det måtte gjelde. Slik er det også i dagens bedehuslandskap, hvor en generasjon opplever at ikke minst musikkstil er i endring for å komme i møte en ny generasjon, sier han.

 Dokument
I dokumentet Råd fra ImF i kirkesituasjonen anno 2015/2016 står det: «Vi har forståelse for at bedehusforsamlingenes lavkirkelige møteform ikke er like aktuell for alle, og inviterer til samtaler om hvordan noen av våre bedehus eventuelt kan brukes til å romme menigheter med ulike liturgiske uttrykk.»

Landro vil ikke kommentere Radiogudtenesta i Fjell kyrkje som sambåndet.no omtalte i går, spesielt, men har følgende kommentar til samarbeid:

‒ Jeg setter forsamlingsfriheten høyt og vil derfor støtte tiltak ulike grupper med ulike begrunnelse har for å organisere og tilrettelegge kristent arbeid som de har tro for.

Støtter
Leder i hyrderådet i ImF Straume, Willy Landro, har blitt kontaktet av initiativgruppen i Radiogudstenesta med spørsmål om samarbeid.

‒ Det er et positivt prosjekt, og vi har informert om det på gudstjenesten vår. Vi støtter det de står for, men vi vil ikke legge ned arbeid for å samarbeide om dette prosjektet, sier Landro.

Forsamlingskonsulent Runar Landro

‒ Har du erfaring med at noen i ImF Straume savner liturgien?

‒ Det er ikke noe trykk fra noen i forsamlingen på at de vil ha mer liturgi, svarer han og nevner at ImF Straume har liturgi på sine gudstjenester, med trosbekjennelsen, forbønn og velsignelsen. En gang i måneden har de nattverd.

Samarbeid
Med tanke på samarbeid bedehusforsamlinger og andre forsamlinger, menigheter og kirkesamfunn er ikke møteform det viktigste for Runar Landro.

Som forsamlingskonsulent i ImF er andre ting overordnet for meg. For det første det å ta vare på en sunn bibelsk teologi. For det andre det å ta vare på den tro og det mot våre åndelige mødre og fedre viste da de i sin tid våget å bryte nytt land for å nå lenger ut med evangeliet.

‒ Hva tenker du om samarbeid bedehus–kirke?

‒ Mitt ønske er at ImF viser raushet der det er mulig, og tydelighet der det er nødvendig, uansett hvilken kirkelig sammenheng vi snakker om, svarer Runar Landro.

‒ To av tre sogneprester i Fjell kommune har sagt at de vil vie likekjønnede. Jeg opplever at kirken har gjort valg som utelukker formelt samarbeid, mener Willy Landro.

BORTE: Strukturen i indremisjonsland er i endring, slik varden utenfor Bildøy bibelskole er et bevis på. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Snart klart for «ImF Hordaland»?

Det legges opp til samtaler mellom de tre indremisjonskretsene i Hordaland med sikte på en mulig fusjon.

Det får Sambåndet bekreftet fra avgått kretsstyreleder Jostein Dale i Nordhordland Indremisjon og avtroppende kretsstyreleder Willy Landro i ImF Midthordland.

Geografi

I årsmeldingen til ImF Midthordland står følgende å lese i kretsstyreformannens velkomsthilsen: «Kretsstyret har (også) gitt positive signaler til forslag om videre arbeid for tettere samarbeid/sammenslåing av Nordhordland Indremisjon, ImF Midthordland og Bergens Indremisjon». Kretsstyret for ImF Midthordland har da også i praksis startet på en slik prosess ved å ha «tatt initiativ til samtale med bedehusene i Øygarden kommune med tanke på innmelding i kretsen». I dag er indremisjonsfolket i Øygarden en del av den nordligste kretsen i Hordaland og kjører dermed gjennom de to andre kretsene i fylket for å komme til «sitt» leirsted på Osterøy. Dette poenget lå for øvrig også mellom linjene i et innlegg fra Ole Fotland – en av to konstituerte kretsledere for Nordhordland Indremisjon, på årsmøtet for den nordligste kretsen forrige helg.

Landro opplyser til Sambåndet at han har hatt møte med alle bedehusene i Øygarden med tanke på innmelding i Midthordland, og de store bedehusene i kommunen – Inri og Vik – har bekreftet at det er aktuelt for dem.  

Nordhordland Indremisjon strekker seg fra Øygarden og Fedje i vest til Modalen, Eksingedalen og Vaksdal i øst. Kilde: Wikimedia Commons

Nye signaler

Willy Landro viser til at det var forhandlinger mellom de tre kretsene allerede i 2002/03. På et fellesmøte mellom ImF-styret og kretsstyrene for Nordhordland og Midthordland i 2016/17 satte Landro spørsmålet på dagsordenen igjen, men da var det ifølge Midthordland-lederen liten eller ingen interesse for det. I løpet av våren har det imidlertid kommet signaler om at det likevel ikke er så utenkelig med mer samarbeid og på lengre sikt også en fusjon mellom Midthordland og Nordhordland. Landro bekrefter at det er fra sistnevnte krets disse signalene er kommet. 

– Kretsstyret vårt er åpen for dialog om dette, og temaet er også nevnt i strategiplanen for Midthordland, sier Landro.

Region

Det er verdt å nevne at da fire indremisjonskretser var på leting etter ny kretsleder, slik situasjonen var i fjor vår, gikk ImF-styreleder Odd Asbjørn Nybø ut i Sambåndet med en tanke om sammenslåing av kretser i regioner – etter modell fra NLM. 

Willy Landro mener det også er naturlig å trekke kretsen Bergens Indremisjon inn i slik samtaler, selv om – som han sier – den har en større økonomisk basis å drive på og en lang historie.

– Prinsipielt er det ikke noen forskjell på en forsamling i Bergen eller på Sotra når vi tenker regionalt, påpeker Landro.

Foreløpig er det ikke tatt kontakt med Bergens Indremisjon om dette, men Landro bekrefter at også bykretsen i Hordaland var med på samtalene i 2002/03.

Endret bilde

På spørsmål om hva som vil være fordel rent misjonsstrategisk med en fusjon, viser Landro til den generelle tendensen i samfunnet med utvikling i retning av større enheter. Som han også skriver i innledningen til årsmeldingen: «Siden 1987 har vi redusert antall møtesteder i kretsen fra 72 til 31. (…) Den tiden da hver bygd hadde sitt bedehus, er forbi, og vi er på vei mot større regionale forsamlinger». 

– Forsamlingen ImF Straume har en større økonomi når det gjelder gaveinntekter enn hele kretsen. Bildet er snudd opp-ned i forhold til slik det har vært, påpeker Landro, som også viser til at det er naturlig å tenke én kretsleder, ungdomsleder osv. i stedet for to. 

Wlly Landro går av som kretsstyreleder på årsmøtet til ImF Midthordland i helgen som følge av seksårsregelen. Han vedgår at deler av misjonsfolket kan være negativ til en fusjon med tanke på at det kan bli større avstand til eksempelvis kretskontoret.    

Leirsteder

LEIRSTED: Raknestunet står foran store investeringer. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Ser man på forholdet mellom Midthordland og Nordhordland, er det sistnevnte som er størst, både i geografi og økonomi. Imidlertid har Nordhordland stått uten fast ansatt kretsleder i seks år, og heller ikke ved hjelp av rekrutteringsbyrå har det lykkes å få permanent kretsleder på plass. Det skal ikke veldig mye fantasi til å for å spå at dette er en viktig grunn til at Nordhordland i vår har tatt initiativ til samtaler med nabokretsen i sør. Da Sambåndet snakket med Helge Skår, som ble valgt til ny kretsstyreleder for Nordhordland på årsmøtet på Frekhaug sist helg, var heller ikke han avvisende til en framtidig fusjon. Han understreket imidlertid at dette var noe man måtte ha misjonsfolket med på.

Det som for kan bli en nøtt i eventuelle fusjonssamtaler mellom Midt- og Nordhordland, er hva som skal skje med leirplassene, henholdsvis Fjell-ly i Fjell kommune og Raknestunet  på og i Osterøy. Begge kretsene jobber med utbyggings-/rehabiliteringsplaner for leirstedene kalkulert til tosifrede millionbeløp. På årsmøtet til Nordhordland sist helg vakte planene for Raknestunet stort engasjement. Det synes å være liten tvil om at Fjell-ly per i dag er i bedre stand enn Raknestunet.  

Som påpekt i en kommentarartikkel nådde Nordhordland Indremisjon aldri fram på sitt årsmøte til saken kalt samtale om arbeidet. En tilsvarende sak er ført opp på sakslista til ImF Midthordland på årsmøtet i morgen, lørdag. Det gjenstår å se om samarbeids- og fusjonstanken vil bli diskutert når misjonsfolket samles på Fjell-ly. 

Ansetter for å bygge forsamling

ImF Midthordland har fått 7 millioner kroner for salget av Helgatun bedehus. Noe av pengene skal gå til Bildøy Bibelskole og til to nye stillinger.

− På sist styremøte vedtok styret i ImF Midthordland å bevilge 100 000 kroner til Bildøy Bibelskole. Bevilgningen blir tatt av pengene fra salget av Helgatun bedehus, sier formann Willy Landro i ImF Midthordland til sambåndet.no.

− Hvorfor gir dere penger til Bildøy Bibelskole?

− Vi er glad i Bildøy Bibelskole. Det er en viktig institusjon i vår misjonssammenheng, sier Landro.

Nye stillinger
I tillegg har pengene fra salget gjort det mulig for kretsen å opprette to 20 prosent-stillinger.

Inge Wilhelm Økland er ansatt i den ene stillingen og begynner en gang etter sommeren. Han er i dag utleid i 30 prosent stilling til ImF Straume fra den fulle stillingen som fungerende barne- og ungdomsleder i ImF Midthordland. Den nye 20 prosent-stillingen betyr at han blir utleid i 50 prosent stilling til ImF Straume. Han vil jobbe med å styrke ungdomsarbeidet i Straume Forum.  Lederkonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung er ansatt i den andre stillingen, som utleid fra ImF-Ung i 20 prosent, og begynner i løpet av mars. Han vil jobbe med forsamlingsbygging.

Forsamlingsbygging
− Jobben vil bestå i kontakt med de som ønsker hjelp med forsamlingsbygging i deres område, og bistå ved enkelte prosjekt som går på forsamlingsbygging og nytenkning når det gjelder forsamlingsbygging, sier Dyrkolbotn.

I jobben vil det være aktuelt for ham å samarbeide med Runar Landro som er leder for forsamlingsrådet i ImF, og John Torjus Eriksen, leder for fellesskapsplanting i ImF.

Trenger fellesskap
− Hvorfor vil du jobbe med forsamlingsbygging?

− Jeg synes det er for få muligheter i mange lokalsamfunn utenfor byene. Det blir færre aktive bedehus, og forsamlingene blir mindre og mange helt borte. Til og med på folkerike områder kan det være tilnærmet tomt. Unge voksne og familier trenger lokale fellesskap som er knyttet til folk man omgås ellers, slik at man ikke behøver å dra langt vekk for å få et kristent fellesskap med folk man bare treffer der, men ikke ellers. I dagens målestokk er et lokalt sted større enn det var før når en hadde et bedehus i hver lille bygd. Vi må våge å tenke nytt, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at gjennom å satse på forsamlingsbygging lokalt bruker ImF Midhordland den arbeidsmåten som statistisk sett når flest ikke-kristne med evangeliet også.

Les også: Bedehusfolket vil ha full pakke

− Hva er målet ditt for den nye stillingen?

− Målet er å legge til rette for gode, bibelsk fundamenterte fellesskap lokalt. Det er viktig. Jeg ønsker sammen med andre i ImF å legge til rette for folk som er opptatt av forsamlingsbygging, sier Otto Dyrkolbotn.

Helgatun bedehus solgt

Styret for Helgatun bedehus har solgt bedehuset til barnehagekjeden Læringsverkstedet.

I august i fjor ble forsamlingen på Helgatun bedehus nedlagt på et ekstraordinært årsmøte. Nå er bedehuset solgt. Det ligger mellom Nesttun bedehus og Karmel bedehus ikke langt fra Flesland utenfor Bergen.

Lyktes ikke
− Dette er et av de nyeste bedehusene vi har i kretsen, og det ligger veldig sentral til langs bybanen i Bergen. Det er alltid negativt at et bedehus legges ned. De som var igjen i forsamlingen, har gjort et godt forsøk på å videreføre arbeidet, men har ikke lyktes. De har kommet til at det ikke er grunnlag for videre drift, og det har jeg respekt for, sier leder Willy Landro i kretsstyret i ImF Midthordland.

Ingen endringer
Salgssummen for Helgatun bedehus tilfaller ImF Midthordland, og den er på 7 millioner kroner, og det inkluderer barnehagedrift og bygg. Kjøperen, Læringsverkstedet, er en stor barnehageeier i Norge, og det er ekteparet Hans Jakob og Randi Sundby som står bak, og de vil fortsette driften av barnehagen i Helgatun bedehus.

− De ansatte i barnehagen følger med alle sammen. Det blir ingen endringer, sier prosjektutvikler for Vestlandet Kirsti Sætre i Læringsverkstedet.

Forsamlingsbygging
Kretsstyret i ImF Midthordland har allerede planer for hvordan pengene fra salget skal brukes.

− Det er positivt at salget gir en god inntekt til kretsen, og vi vil bruke pengene på forsamlingsbygging. Vi kommer til å bevilge midler til arbeid som er i gang og arbeid som er i oppstarten. Kretsstyret ser det som viktig at bedehusene kan bygge nye forsamlinger som er bærekraftige ved at vi når nye generasjoner. Hvis vi ikke lykkes med forsamlingsbygging, vil arbeidet dø ut med oss, sier Landro.

 

 

 

 

 

Willy Landro hedret for 33 år i Indremisjonen

ARTIKKELEN ER UTVIDET Willy Landro ble lørdag kveld hedret med fest og medalje for lang og tro tjeneste i Indremisjonsforbundet.

Willy Landro fikk medaljen fra Det kongelige selskap for Norges vel. Kriteriet for denne er minst 30 års ansettelse hos samme arbeidsgiver, noe Landro «overoppfyller».

Medaljen ble utdelt av administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i Indremisjonsforbundet (ImF), en stilling Willy Landro for øvrig vikarierte i en periode. Landro pensjonerte seg 1. mars i år, da fra stillingen som økonomi- og admininstrasjonsleder ved ImF-eide Bildøy bibelskole.

– Positiv og raus

– Dine egenskaper er mange, og din kunnskap om de praktiske og formelle ting er også framtredende, så vel som de åndelige gaver og nådegaver som du har. Du er kjent for å være en positiv og raus venn og medarbeider, og dine arbeidsoppgaver gjennom tidene bærer preg av at du har nød og omsorg for de menneskene som ennå ikke har tatt imot evangeliet. Den nøden er fortsatt framtredende og drivkraft etter at du er blitt pensjonist. Din innsats har vært – og er – langt utover 37,5 timers arbeidsuke, sa Ulveseth Heggen, som også har arbeidet sammen med Landro i Midthordland Indremisjon.

På festen lørdag kveld ble det enda en overraskelse for Willy Landro da Marianne Juvik Sæbø gjorde entré og sang to sanger.

Midthordland

Willy Landro startet i Indremisjonsforbundet høsten 1975, da som forkynner. Fra 1977 til 1985 var han barne- og ungdomsarbeider/-sekretær i Midthordland Indremisjon (MI). Deretter fulgte tre år som kretssekretær i MI. Så tilbake til ImF sentralt som landsungdomssekretær fra 1988 til -92. Fram til 1997 var han så bymisjonær i Loddefjord, før han i halvannet år vendte tilbake til kretslederstillingen i MI. Fra 2000 til 2007 var han økonomileder ved Misjonsheimen. I 2012 var han tilbake i ImF sentralt, i det nevnte årsvikariatet som administrasjonsleder, før han høsten 2013 tok fatt på den siste ansattoppgaven, da altså ved Bibelskolen. Til sammen blir dette 33 år og to måneder.

– Slik vi ha lært deg å kjenne, er din tjeneste på langt nær over, men forskjellen er at du ikke står på lønningslista hos en eller annen arbeidsgiver. Du kan være stolt over deg selv og den innsats du har lagt ned i alle disse årene, og selv om det er dager og år i tjeneste som gjør deg verdig til å få denne medaljen, vil vi samtidig si at det også er for den du er, og ikke bare for det du har gjort og gjør, som gjør deg verdig til å ta imot medaljen fra Kongens vel, understreket administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i sin tale.

Det kongelige selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809 og beskriver seg selv som en av Norges eldste landsomfattende organisasjoner. Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888 i en tid preget av endringer. Industri ble startet, og nye produkter så dagens lys. Produktene ble ofte premiert med medaljer. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor sine områder som landbruk og husflid og ble nå oppfordret til også å belønne «lang og tro tjeneste» i arbeidslivet.

Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter.

«Fulde Tilfredshed»

I medaljens første statutter kan vi lese følgende:

«Medaljen uddeles av Direktionen i Det Kgl. Selskap for Norges Vel til Tjenere af begge Kjøn, der godtgjør at de haver fortjent en saadan offentlig Paaskjønnelse.

Hertil fordres:
1. At Vedkommende har været i samme Tjeneste: paa samme Sted, hos samme Husbond eller i samme Familie i en tid af mindst 25 Aar.
2. At han (hun) har røgtet sin Tjeneste til Vedkommende husbonds fulde Tilfredshed.
3. At vedkommendes Opførsel og Moralske Forhold saavel i som udenfor Tjenesten i enhver Henseende har været Exemplarisk.

Dette måtte godtgjøres av «Vedkommendes Husbond og fra et Par andre med Forholdene vel kjendte paalidelige Personer, hvoriblandt fortrinsvis Sognepræsten.»

Den første som mottok medaljen, var Anne Kristine Knudsdatter, og da for 46 år som tjenestepike på Nedre Klækken gård ved Hønefoss.

Fra festen til ære for Willy Landro.

Fra festen til ære for Willy Landro.

Oppussingen går framover

…men fortsatt langt igjen til mål for Bildøy bibelskole.

– Nå er arbeiderne i gang på siste halvdel av internat C, sier Edvard Foss (forsidebildet), bibellærer på Bildøy bibelskole.

Internatene har blitt pusset opp, halvdel for halvdel. Nå er det bare 1/6 igjen av internatområdene. I tillegg har det blitt lagt nytt gulv i bibelskolehallen. Etter det er det hovedbygget som står for tur.

– Internat C skal stå ferdig til sommerferien. Elevene sin flotte innstilling må jeg skryte av. De har bodd på en byggeplass et helt år, men jeg har fortsatt ikke hørt en eneste klage, sier Edvard Foss.

GODE GIVERTALL
Givertallene er solide, og det har totalt kommet inn 8.175.000 kroner. Det er 277 medlemmer i 3000-klubben, men det er ikke nok, skal en tro økonomileder Willy Landro.

LES MER OM 3000-KLUBBEN HER

– Vi har fått inn en del, men vi har langt igjen. Det er behov for at folk trøkker til, sier Landro.

Ellers har flere kretser gitt sin støtte til 3000-klubben siden Sambåndet skrev om oppussingsprosjektet på bibelskolen i november. En fornøyd Edvard Foss kan fortelle at hele 19 lag og foreninger nå støtter oppussingen.

KRETSENE MÅ TA ANSVAR
– Det som er viktig å få fram, er at det er kretsene som eier skolen. Det er her en utdanner framtidens ungdomsledere og bedehustalere. Alle kretsene må innse det og støtte oppussingen. Ellers er det også mulig å kjøpe rommene på bibelskolen for 50.000 kroner. Da vil kjøperen på en eller annen måte få navnet knyttet til rommet, sier Foss, som oppfordrer alle til å bli giver på en eller annen måte.

Mye er gjort, men det er en god del igjen før arbeidet er over. Totalkostnadene er på over 25 millioner kroner.

LES MER OM OPPUSSINGSARBEIDET HER