FORMANNSKANDIDATER: Gabriel Pollestad (t.v.) og Kjell Hauan. FOTO: ImF Media arkiv/privat. Montasje: ImF Media
En av disse blir ny ImF-formann
GF Sambåndet har stilt formannskandidatene i ImF 11 spørsmål. Her kan du lese deres svar og dermed blir bedre kjent med dem.
Fredag ettermiddag starter ImFs generalforsamling, og valg av styre, inkludert ny formann, står på agendaen. I Sambåndet nr. 10/19 svarte de to formannskandidatene, sittende nestleder Gabriel Pollestad og Kjell Hauan, på spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen. Her kan du nå også lese dette digitalt, og vi presenterer kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Se også nyhet helt nederst om et nytt medietilbud fra ImF.
Navn: Kjell Hauan
59 år, gift med Sissel, to voksne barn og bestefar til to.
Tilhørighet til forsamling: Kvinesdal bedehusforsamling.
Tilhørighet til noe trossamfunn: ImF Trossamfunn.
Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere:
Kretssekretær i Flekkefjord Indremisjonskrets, medieleder ImF og administrasjonsleder ImF Sør. Min styreerfaring startet i skolelaget på ungdomsskolen. Senere har jeg hatt ulike styreoppgaver i tilknytning til mine stillinger i indremisjonen; Barnas.net, Foreningen Kristen Riksradio, KVS-Bygland, KVS-Lyngdal, skolestyret og stiftelsesstyret for Egill Danielsen Stiftelse.
Lokalt har jeg vært leder i bedehusstyret, og er nå leder i eldsterådet for Kvinesdal bedehussforsamling, og leder i Åndelig tilsyn for ImF Sør.
Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser du for deg forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?
Tanken om å stå sammen for å nå lengre ut, var utgangspunktet da DVI ble stiftet. Denne tanken bør fortsatt ligge til grunn for ImF. Både samfunnsutviklingen og kirkesituasjonen har endret rammevilkårene for arbeidet vårt. Endringen fra møteuker til faste ukentlige møter og etablering av forsamlinger, påvirker arbeidsfordelingen i ImF. Derfor må vi tenke gjennom hvordan vi organiserer oss på beste måten. Ansatte arbeidere blir mer knyttet opp til det lokale forsamlingsarbeidet, mens sentralleddet nedbemanner. I framtiden vil kanskje sentralleddets viktigste oppgave bli å utdanne/utruste de lokale arbeiderne mens kretsleddet kan ivareta arbeidsgiveransvaret og oppfølging av disse. Sentralleddet bør fortsatt være en støtte for de andre leddene med administrative rutiner knyttet til økonomi- og personalarbeidet.
Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?
Kanskje. Jeg tror vi trenger en evaluering av de kretsfusjonene som er gjennomført. Vi er avhengig av god kontakt mellom krets og lokalforening. Hvis avstanden blir for stor, vil kanskje lokalforeningen kjenne mindre ansvar for kretsarbeidet. Da blir gevinsten av en sammenslåing liten.
Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?
Sørge for at Guds ord fortsatt blir forkynt i landet vårt, og oppmuntre medarbeidere i alle deler av organisasjonen til å være frimodig på bibelsk grunn.
Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?
Hovedstyret skal legge rammene for arbeidet, og ikke grave seg ned i de små detaljene.
Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?
Ja, når det fører til vekst og ny giv i arbeidet.
En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?
Mange har lagt vekt på at møtene på bedehuset skal ha en fri form. Men det frie har ofte fått sin faste form. At vi nå ser behov for en form for ”liturgi”, synes jeg er positivt. Jeg tror det kan være med og bevisstgjøre oss. Vi har ikke vondt av å bekjenne vår synd og vår tro, be ”Fader vår” eller lyse velsignelsen.
En ordning for tilsyn/samordning er en naturlig følge av at vi etablerer forsamlinger. Men dette er ikke nytt. Når jeg leser gamle bedehusprotokoller, ser jeg at de som bygde bedehus for hundre år siden, også tenkte på dette. Flere bedehuslover viser at de definerte styret som et åndelig tilsyn for arbeidet.
Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?
Flere steder er bedehuset stedet der de forskjellige organisasjonene har sine møter og aktiviteter. Bedehuset har blitt et aktivitetshus, og en «konkurransearena» for organisasjonene. Dette må vi slutte med.
Før bygde de vennesamfunn, en samling av de troende på tvers av organisasjonsgrenser. Selv vokste jeg opp i et vennesamfunn på bedehuset, og visste lite om hvilke organisasjoner som drev hva. Vi gikk på bedehuset.
Når vi i dag danner forsamlinger på bedehusene, må vi ikke glemme vennesamfunnstanken. Derfor må organisasjonene snakke sammen, og ikke bygge hver sin forsamling der det lokalt ikke er grunnlag for det. Så må vi har respekt for at de forskjellige organisasjonene har et kall og spesielle misjonsoppgaver å ivareta. Men alle er vi avhengige av støtte fra livskraftige forsamlinger. Enten må vi bygge disse sammen, eller så må vi bli enige om at en organisasjon får et spesielt ansvar for dette arbeidet. Som indremsjonen bar et spesielt ansvar for vennesamfunnet, bør vi også i dag ta ansvar for å samle bedehusfolket i en forsamling.
Så får vi se hvor tett det blir naturlig å samarbeide med andre. Blir samarbeidet så nært at det er naturlig å tenke en tettere relasjon, står vi nok nærmest NLM. Men flere steder samarbeider vi også godt med andre.
Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?
Vi må nok betale selv, altså givertjeneste.
Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?
Ja.
Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?
Om Gud vil – JA.
Hva gjør Gabriel Pollestad til en god formannskandidat?
Jeg kjenner ikke Gabriel godt, men jeg vet at han har vokst i en ImF-heim, og har funnet sin plass og tjeneste i vårt arbeid. Han kjenner ImF-arbeidet godt. Erfaringen som kretsformann i ImF Rogaland og nå nestformann i ImF, er verdifull. I tillegg har han ledererfaring fra næringslivet. Han er bonde og jærbu, noe som skulle tilsi at han har sundt bondevett og beina godt plantet på jorda.
Navn: Gabriel Pollestad
49 år, gift med Monica. 3 barn 21, 19 og 16 år
Tilhørighet til forsamling: ImF-Nor Forsamlingen på Nærbø
Tilhørighet til noe trossamfunn: Den norske kirke
Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere.
Styreleder og operative lederstillinger i egne selskap gjennom 25 år.
Medlem i eldsteråd i forsamlingen
Styreleder KVS-Lyngdal og medlem av styret i KVS-Bygland.
Nestleder ImF-styret inneværende periode
Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser dere for dere forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?
Uforandret, som i dag.
Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?
Ja, men noen vil det være naturlig å slå sammen, geografisk.
Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?
Eierskap av skoler, og overordnet strategi for trosformidlingen i ImF. Det bør også være et kompetansesenter for organisasjonen (Awana, IKT osv) samt ha ansvar for økonomi, generalforsamling, ledersamlinger og campingdrift.
Åndelig tilsyn og ansvar for ImF-Trossamfunn bør også ligge til sentralleddet.
Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?
Her har jeg ingen svar.
Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?
Endring er en del av fremtiden til ImF, og vi må ikke stå i veien for lokalt initiativ og samarbeid for å opprettholde og utvikle lokalt arbeid. Pionertanken som er en del av ImF sin historie, vil stadig ha nye utrykk, men vårt hovedfokus skal alltid være «med Guds ord til folket».
En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?
Den utfordringen tenker jeg vi må ta. ImF er et trossamfunn, og vi vil tilby helhet fra dåp til begravelse for våre medlemmer. Dette vil være en del av vår identitet. Det blir en nødvendig kompetanse for ImF sentralt og lokalt.
Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?
Jeg mener ImF skal fortsette en selvstendig linje som i dag.
Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?
Gaver, Fast givertjeneste, og misjonstilskudd fra kretser og forsamlinger. Vi må også betale for tjenester knyttet til IKT, kompetanse, campingdrift og gi overskudd fra egne arrangement.
Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?
Ja det mener jeg, så lenge en ser nødvendigheten av å beholde sentralleddet.
Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?
Ja, definitivt. ImF skal utruste mennesker til å være misjonærer i sitt nærområde «Kjenne, elske og tjene Jesus».
Hvorfor er Kjell Hauan en god formannskandidat?
Kjell har lang erfaring både som ansatt og tillitsvalgt i ImF. Han kjenner organisasjonen godt og er en tydelig og omgjengelig person.
Les mer om generalforsamlingen (GF):
Langt års ferd mot generalforsamling.
-Det blir eit reelt formannsval.
NYHET: Indremisjonsforbundet lanserer egen podcast – Lydbåndet. To episoder er publisert. I denne GF-spesialen forklarer generalsekretær Erik Furnes i ImF hvorfor generalforsamlingen 2019 ble et GF-år.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!