Gudstjeneste med «sam-tale»

ØYGARDEN: Jan Rettedal ga ut boken «Som en av hans» i 2021. Fredag 17. februar skrev sambåndet.no om programserien som han og radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad har laget, der hvert kapittel i boken får sin egen episode. Nå er det søndag, og Ferstad og Rettedal er i ImF Straume for å ha dagens tale. Den tar form av en samtale om et kapittel i «Som en av hans». Underveis kan folk sende spørsmål på SMS.

– Liker du Troika, spør Ferstad og tar en plate av trelagssjokoladen opp av lommen.

– Ja, svarer Rettedal.

Reddet av Johannes
Dermed har de fortalt hvilket kapittel de skal snakke om, nemlig «Den gjestfrie søskentroikaen». Det handler om trekløveret Marta, Maria og Lasarus som bodde i Betania. Rettedal påpeker at søsknene ikke er nevnt i Matteus- og Markusevangeliet, og i Lukasevangeliet står det om Marta og Maria i fem vers, i Luk 10,38-42. Der kommer Jesus på besøk, og Marta er opptatt med å stelle i stand, mens Maria setter seg ved Jesu føtter.

– Det er Johannes som redder meg. Der er det en lengre episode der Lazarus er syk og dør, og Jesus vekker ham opp fra døden, sier Rettedal.

– Hva slags hjem var det de hadde, spør Ferstad.

– De fikk et storinnrykk av mannfolk, Jesus og disiplene, og antagelig var det flere der også. De kan ha hatt et herberge eller en plass for pilegrimer, svarer Rettedal.

Marta og Maria
Ferstads neste spørsmål er hva Rettedal kan si om søsknene. Rettedal begynner med Marta.

– For en dame! Hun var initiativrik, frempå, omsorgsfull, trygg, åpen og lite konfliktsky. Hun får kongelig besøk. Hun er modig og sier at hun har et problem, og at kongen er problemet. De er for få folk til å lage til fest for kongen, sier han.

TREKLØVER: Gunnar Ferstad (T.V.) gir Jan Rettedal en Troika-sjokolade for å illustrere at de skal samtale om søkentroikaen Marta, Maria og Lasarus. FOTO: Brit Rønningen

Når han går over til å fortelle om Maria, fremholder Rettedal at hun er den mest kjente. Hun salvet Jesus med en nardussalve tilsvarende en eller to årslønner.

– Judas protesterte. Pengene kunne vært gitt til de fattige. Men Jesus sier at der hvor evangeliet forkynnes, skal det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Maria hadde evnen til å lytte, være stille og meditere. Hun tenker, spør og vil lære. Det er sjarmerende å se at søsken kan være så forskjellige.

Forskjeller
I det Rettedal har nevnt det med forskjeller, skyter Ferstad inn et spørsmål.

– Er forskjeller en trussel eller en berikelse i hjem, menighet, samfunn?

Rettedals svarer med et både og:

– Forskjellene kan være grusomt irriterende, men så berikende.

– Hva kan du si om Martas relasjon til Jesus, fortsetter Ferstad å spørre.

– Hun er like åndelig moden og bevisst som sin søster Maria. Hun har en praktisk måte å vise sin kjærlighet til Jesus på. Hun har alltid kommet i miskreditt, men det er feil. Hun er en «do-er» (en som gjør, red.anm.), ikke en «be-er» (en som er, red.anm.).

Lasarus kan ikke Jan Rettedal si så mye om, for det står lite om ham.

– Når han blir syk, står det noe vakkert: «Herre, han som du elsker, er syk.» Han var kanskje sykelig. Lasarus betyr «Herren hjelper» og Betania betyr «Stedet/huset der Herren svarer».

– Hvordan tok søsknene imot Jesus, lurer Ferstad på.

– Marta tok imot og viste kjærlighet gjennom tjeneste. Maria tok imot og viste kjærlighet gjennom nærhet, sier Rettedal.

LYTTET: Inge Ree synes samtalen om Marta, Maria og Lasarus var en fin måte å få frem budskapet på. FOTO: Brit Rønningen

Gjestfrihet
– Hvordan kan vi praktisere gjestfrihet, er Ferstads neste spørsmål.

– De første kristne brukte hjemmene til å samles. Bedehusvekkelsen har ikke en sjanse uten åpne hjem. For en predikant som reiser mye rundt, er det fantastisk å kjenne varmen fra et kristent hjem. Det er en ubrukt ressurs. Der ligger det mange muligheter til å bli kjent med nye. Vi kan godt åpne hjemmene mer.

Det vanskelige
Til slutt vil Gunner Ferstad inn på det som er vanskelig i historien om søskentroikaen – sykdom og død og hva vi kan lære av hvordan Marta og Maria håndterte det.

– De sørger på forskjellige måter. Marta er aktiv, og Maria tar imot kondolanser. Vi må gå til Jesus med én gang, før vi går til noen andre. Gå til Jesus med det språket du har. Så venter du på at Jesus svarer. Jesus kommer aldri for sent. Kom med akkurat det som du har på hjertet, råder Rettedal.

Spørsmål
Samtalen er ferdig, og det viser seg at bare ett spørsmål er sendt inn som tekstmelding: «Er samfunnet vi lever i preget av en «To do» holdning, selv om mange av oss lengter etter å være i en «To be» holdning. Kan vi trenger mer forkynnelse om dette, så de ulike «kjærlighetsspråkene» blir mer anerkjent mellom oss?»

– Jesus kritiserte aldri Marta for hennes aktivitet, men hennes prioriteringer. Det er viktig at det i menigheten er rom for alle de fem kjærlighetsspråkene, både anerkjennende ord, tid for hverandre, gaver, tjeneste og fysisk nærhet, og at vi også tar det opp i forkynnelsen, svarer Rettedal.

Når det hele er over, konstaterer forfatteren at han er fornøyd med samtalen.

– Det ga et sant bilde av programserien, og det var som å være i studio, sier Jan Rettedal til sambåndet.no.

Kommentarer
Ole Kristian Sindland er en av dem som har vært på gudstjenesten.

– Jeg liker konseptet med samtale, og når de har forberedt seg og har en plan for hva de skal gå igjennom, er det er lettere å følge med. Det er kanskje noe de burde gjøre mer av i menigheter og forsamlinger, synes Sindland.

Inge Ree har også lyttet til samtalen mellom Ferstad og Rettedal.

– Jeg synes det var en fin måte å få frem budskapet på, og det var en fin samtale. Den dialogen de hadde, gjorde av vi som lyttere hørte godt etter. Det var lett å forstå og var ikke som en tale, sier Ree.