Innlegg

FORSAMLING: Gunnar Ferstad (t.h.) blir pastor i ImF Straume. Her sammen med styreleder Kenneth Foss. FOTO: PETTER OLSEN

Klart for Gunnar Ferstad som pastor i ImF Straume

/0 Kommentarer/i , /av

Et enstemmig medlemsmøte i ImF Straume sa onsdag kveld ja til å ansette Gunnar Ferstad som pastor for forsamlingen.

Publisert 26. april kl. 20.52.

Både forsamlingsstyret og Gunnar Ferstad selv ønsket at minst tre fjerdedeler av de stemmeberettigede på medlemsmøtet skulle si ja til å ansette Ferstad som pastor.

– 67 avga stemme, og alle stemte ja. 100 prosent oppslutning, altså, og det kan ikke bli bedre, sier styreleder Kenneth Foss til sambåndet.no.

Gaveøkning

Selv om formalitetene gjenstår, er det altså klart at tidligere bibelskolerektor og forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad, blir pastor i ImF Straume.

Som meldt 20. april, vedtok styret i ImF Straume samme kveld å gå til ansettelse i «inntil 70 prosent stilling». Den økonomiske forutsetningen om at de 135 medlemmene måtte forplikte seg til å øke månedlig gavebeløp med minimum 35.000 kroner, var da oppfylt. Faktisk var økningen på 42.000, eller 35 prosent, bare i løpet av tre uker.

Arvet saken

Kenneth Foss ble valgt til leder for forsamlingsstyret på årsmøtet 19. mars, der det ikke var snakk om pastoransettelse. En mulig ansettelse av pastor er en sak Foss «arvet» fra perioden til forrige styreleder, Odd Bjarne Skogestad.

– Jeg ble selv veldig overrasket over at det hadde vært jobbet med dette, sier Foss.

Kontakt

Foss ble informert om at Skogestad hadde vært i kontakt med Gunnar Ferstad. Det har ellers ikke vært noen aktiv leting etter pastor.

– Det begynte med at Gunnar hadde tenkt selv, og at flere i forsamlingen hadde pirket litt i ham, forteller Kenneth Foss.

Medlemsmøte

23. mars ble medlemmene orientert om at det ville komme opp en sak på medlemsmøtet 29. mars om ansettelse av «forsamlingsleder/pastor»

– Dette møtet var første gang navnet på kandidaten kom fram. I enighet med Gunnar har vi valgt å spille med veldig åpne kort, sier Foss til sambåndet.no.

På medlemsmøtet 29. mars var det ifølge styrelederen «mye glede og begeistring».

– Styret har også fått gode tilbakemeldinger på prosessen, sier Kenneth Foss.

FGS: Styreleder Kenneth Foss i ImF Straume kan glede seg over solid økning i givertjenesten. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Styret i ImF Straume vil ansette pastor

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av tre uker har medlemmene av ImF Straume gitt tilsagn om å øke månedlige gaver med 35 prosent.

På medlemsmøtet i ImF Straume onsdag 29. mars ble det klart at forsamlingen med om lag 135 voksne medlemmer, ønsker å ansette pastor, og at tidligere bibelskolerektor Gunnar Ferstad er aktuell for stillingen. 30. mars skrev Dagen om dette (lenke krever innlogging).

Forutsetningen for å kunne gå til ansettelse, var at medlemmene sa seg villig til å øke den månedlige givertjenesten til forsamlingen med minimum 35.000 kroner. Fram til nå har det blitt gitt i gjennomsnitt 120.000 kroner i måneden. Forsamlingen har forpliktet seg til å gi 150.000 kroner hver måned for å betjene gjelden på bygget fra 2016, og differansen må dekkes av kollekter. Lønn til pastor kommer på toppen av dette.

På plass

På møte 18. april gjorde styret i ImF Straume opp status: – Vi er oppe i en økning på 42.000 kroner i måneden, og den økonomiske siden er dermed på plass, opplyser styreleder Kenneth Foss til sambåndet.no.

Månedlige givertjeneste økes altså til 162.000 kroner. Fordelt på 135 voksne medlemmer blir det 1200 kroner i gjennomsnitt hver måned.

Vedtak

Foss merker seg med glede den store prosentvise økningen på kort tid.

På den bakgrunn vedtok styret å ansette pastor i «inntil 70 prosent stilling» fra august av. Forutsetningen er at Gunnar Ferstad fortsatt ønsker det, og at minst tre fjerdedeler av medlemmene støtter en slik ansettelse på medlemsmøtet 26. april.

Kan økes

– Det vil bli en skriftlig avstemning, opplyser Kenneth Foss.

Styrelederen legger til at det kan bli aktuelt å øke stillingsprosenten til 80.

Gunnar Ferstad, som i mange år var forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, er for tiden inne i et vikariat i halv stilling som radio- og TV-pastor i P7 Kristen riksradio. I tillegg driver han som tømrer.

SAMTALE: Gunnar Ferstad til v. og Jan Rettedal har samtalegudstjeneste i ImF Straume. FOTO: Brit Rønningen

Gudstjeneste med «sam-tale»

/0 Kommentarer/i , /av

Dialog om søskentroikaen Marta, Maria og Lasarus er dagens preken i ImF Straume, og utgangspunktet for dialogen er en bok og en programserie.

ØYGARDEN: Jan Rettedal ga ut boken «Som en av hans» i 2021. Fredag 17. februar skrev sambåndet.no om programserien som han og radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad har laget, der hvert kapittel i boken får sin egen episode. Nå er det søndag, og Ferstad og Rettedal er i ImF Straume for å ha dagens tale. Den tar form av en samtale om et kapittel i «Som en av hans». Underveis kan folk sende spørsmål på SMS.

– Liker du Troika, spør Ferstad og tar en plate av trelagssjokoladen opp av lommen.

– Ja, svarer Rettedal.

Reddet av Johannes
Dermed har de fortalt hvilket kapittel de skal snakke om, nemlig «Den gjestfrie søskentroikaen». Det handler om trekløveret Marta, Maria og Lasarus som bodde i Betania. Rettedal påpeker at søsknene ikke er nevnt i Matteus- og Markusevangeliet, og i Lukasevangeliet står det om Marta og Maria i fem vers, i Luk 10,38-42. Der kommer Jesus på besøk, og Marta er opptatt med å stelle i stand, mens Maria setter seg ved Jesu føtter.

– Det er Johannes som redder meg. Der er det en lengre episode der Lazarus er syk og dør, og Jesus vekker ham opp fra døden, sier Rettedal.

– Hva slags hjem var det de hadde, spør Ferstad.

– De fikk et storinnrykk av mannfolk, Jesus og disiplene, og antagelig var det flere der også. De kan ha hatt et herberge eller en plass for pilegrimer, svarer Rettedal.

Marta og Maria
Ferstads neste spørsmål er hva Rettedal kan si om søsknene. Rettedal begynner med Marta.

– For en dame! Hun var initiativrik, frempå, omsorgsfull, trygg, åpen og lite konfliktsky. Hun får kongelig besøk. Hun er modig og sier at hun har et problem, og at kongen er problemet. De er for få folk til å lage til fest for kongen, sier han.

TREKLØVER: Gunnar Ferstad (T.V.) gir Jan Rettedal en Troika-sjokolade for å illustrere at de skal samtale om søkentroikaen Marta, Maria og Lasarus. FOTO: Brit Rønningen

Når han går over til å fortelle om Maria, fremholder Rettedal at hun er den mest kjente. Hun salvet Jesus med en nardussalve tilsvarende en eller to årslønner.

– Judas protesterte. Pengene kunne vært gitt til de fattige. Men Jesus sier at der hvor evangeliet forkynnes, skal det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Maria hadde evnen til å lytte, være stille og meditere. Hun tenker, spør og vil lære. Det er sjarmerende å se at søsken kan være så forskjellige.

Forskjeller
I det Rettedal har nevnt det med forskjeller, skyter Ferstad inn et spørsmål.

– Er forskjeller en trussel eller en berikelse i hjem, menighet, samfunn?

Rettedals svarer med et både og:

– Forskjellene kan være grusomt irriterende, men så berikende.

– Hva kan du si om Martas relasjon til Jesus, fortsetter Ferstad å spørre.

– Hun er like åndelig moden og bevisst som sin søster Maria. Hun har en praktisk måte å vise sin kjærlighet til Jesus på. Hun har alltid kommet i miskreditt, men det er feil. Hun er en «do-er» (en som gjør, red.anm.), ikke en «be-er» (en som er, red.anm.).

Lasarus kan ikke Jan Rettedal si så mye om, for det står lite om ham.

– Når han blir syk, står det noe vakkert: «Herre, han som du elsker, er syk.» Han var kanskje sykelig. Lasarus betyr «Herren hjelper» og Betania betyr «Stedet/huset der Herren svarer».

– Hvordan tok søsknene imot Jesus, lurer Ferstad på.

– Marta tok imot og viste kjærlighet gjennom tjeneste. Maria tok imot og viste kjærlighet gjennom nærhet, sier Rettedal.

LYTTET: Inge Ree synes samtalen om Marta, Maria og Lasarus var en fin måte å få frem budskapet på. FOTO: Brit Rønningen

Gjestfrihet
– Hvordan kan vi praktisere gjestfrihet, er Ferstads neste spørsmål.

– De første kristne brukte hjemmene til å samles. Bedehusvekkelsen har ikke en sjanse uten åpne hjem. For en predikant som reiser mye rundt, er det fantastisk å kjenne varmen fra et kristent hjem. Det er en ubrukt ressurs. Der ligger det mange muligheter til å bli kjent med nye. Vi kan godt åpne hjemmene mer.

Det vanskelige
Til slutt vil Gunner Ferstad inn på det som er vanskelig i historien om søskentroikaen – sykdom og død og hva vi kan lære av hvordan Marta og Maria håndterte det.

– De sørger på forskjellige måter. Marta er aktiv, og Maria tar imot kondolanser. Vi må gå til Jesus med én gang, før vi går til noen andre. Gå til Jesus med det språket du har. Så venter du på at Jesus svarer. Jesus kommer aldri for sent. Kom med akkurat det som du har på hjertet, råder Rettedal.

Spørsmål
Samtalen er ferdig, og det viser seg at bare ett spørsmål er sendt inn som tekstmelding: «Er samfunnet vi lever i preget av en «To do» holdning, selv om mange av oss lengter etter å være i en «To be» holdning. Kan vi trenger mer forkynnelse om dette, så de ulike «kjærlighetsspråkene» blir mer anerkjent mellom oss?»

– Jesus kritiserte aldri Marta for hennes aktivitet, men hennes prioriteringer. Det er viktig at det i menigheten er rom for alle de fem kjærlighetsspråkene, både anerkjennende ord, tid for hverandre, gaver, tjeneste og fysisk nærhet, og at vi også tar det opp i forkynnelsen, svarer Rettedal.

Når det hele er over, konstaterer forfatteren at han er fornøyd med samtalen.

– Det ga et sant bilde av programserien, og det var som å være i studio, sier Jan Rettedal til sambåndet.no.

Kommentarer
Ole Kristian Sindland er en av dem som har vært på gudstjenesten.

– Jeg liker konseptet med samtale, og når de har forberedt seg og har en plan for hva de skal gå igjennom, er det er lettere å følge med. Det er kanskje noe de burde gjøre mer av i menigheter og forsamlinger, synes Sindland.

Inge Ree har også lyttet til samtalen mellom Ferstad og Rettedal.

– Jeg synes det var en fin måte å få frem budskapet på, og det var en fin samtale. Den dialogen de hadde, gjorde av vi som lyttere hørte godt etter. Det var lett å forstå og var ikke som en tale, sier Ree.

Forsamlingene Tremorkirken, på bildet representert ved pastor Eivind Algrøy, og ImF Straume, representert ved medlem av Hyrderådet, Willy Landro, skal føre samtaler med sikte på å avklare en mulig sammenslåing. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV. MONTASJE: SAMBÅNDET

ImF Straume og Tremorkirken vil vurdere fusjon

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-forsamlingen ImF Straume og NLM-forsamlingen Tremorkirken starter en prosess som kan ende med at forsamlingene slår seg sammen.

Publisert 15. desember 2022 kl. 11.48.

Det får sambåndet.no bekreftet fra medlem av Hyrderådet i ImF Straume, Willy Landro, og leder av Eldsterådet i Tremorkirken, Sturle Minde.

Begge forsamlingene holder til på Straume i Øygarden kommune. ImF Straume har eget lokale i Straume Forum, mens Tremorkirken leier lokale i Startor Storsenter.

Forsamlingene hadde medlemsmøte på samme tidspunkt onsdag kveld. ImF Straume samlet om lag 60 til fysisk møte, mens Tremorkirken hadde sitt møte digitalt.

Initiativ

I ImF Straume er det satt ned en gruppe på tre personer med representasjon fra Hyrderådet, forsamlingsstyret og fra eier av Straume Forum, Straume Forum AS.

– Det var Hyrderådet som tok initiativ overfor forsamlingsstyret til å ta kontakt med Tremorkirken med invitasjon til samtaler, sier Willy Landro.

sambåndet.no vet at styret for ImF Straume var delt i sitt vedtak, men at det var et tydelig flertall for å føre samtaler.

Positiv

– Vi tre i gruppen fra ImF Straume har hatt ett møte med representanter fra Tremorkirken, og der kom det fram at også de var interessert i å føre samtaler for å avklare om det er grunnlag for fusjon, sier Willy Landro.

Dette møtet ble holdt i uke 49.

Landro oppfattet at stemningen på medlemsmøtet til ImF Straume onsdag kveld i hovedsak var positiv.

– Vi vil starte samtalene i januar, sier Landro.

Tremorkirken

Tremorkirken ble etablert som forsamling i 2005 og er innmeldt i Misjonssambandet. De leide første lokaler på Danielsen Sotra og har siden 2007 vært leietaker i Sartor Storsenter.’

– Vi fikk en invitasjon fra ImF Straume om slike samtaler, og vi fikk positive tilbakemeldinger på det fra de hjemmene som var med på det digitale medlemsmøtet. Det sier leder for Eldsterådet i Tremorkirken, Sturle Minde, til sambåndet.no.

Verken Willy Landro eller Sturle Minde ønsker å si så mye mer akkurat nå, heller ikke om hvilke vurderinger som ligger til grunn for å starte samtalene.

Ansatte

– Det er en viktig og spennende prosess vi går inn i, understreker Minde.

ImF Straume har eget lokale, men ikke ansatte. For Tremorkirken er det omvendt. NLM-forsamlingen har blant annet fire pastorer i ulik stillingsprosent.

Det er på det rene at ImF Straume bærer et stort økonomisk ansvar for bygget. Forsamlingene er noenlunde jevnstore med om lag 150 voksne i hver, i tillegg til barn.

PÅSKEGUDSTJENESTER: ImF Straume og P7 skal lage påskegudstjenester på nett. Bildet er fra ImF Straumes første nettgudstjeneste, 29. mars. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Påskemøter på nett fra Straume

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImFs påskemøter er avlyst. I stedet arrangerer ImF Straume og P7 nettgudstjenester i påsken.

Sist søndag, 29. mars, strømmet forsamlingen ImF Straume sin første gudstjeneste. Det skjedde via forsamlingens Facebook-profil.

– Det gikk strålende, og tilbakemeldingene etterpå har vært at «dette var godt å være med på», sier leder i ImF Straume, Atle Våge.

Ifølge tallene fra Facebook var over to tusen innom gudstjenesten, og man må være innom minimum tre minutter for å bli registrert.

Overrasket
– Jeg er positivt overrasket. Det har gitt mersmak, og jeg tenker at dette er noe vi skal fortsette med så lenge koronatiltakene fortsetter og kanskje senere også, sier Våge.

I første omgang skal forsamlingen i samarbeid med den kristne radiokanalen P7, lage nettgudstjenester til påske.

– Det blir en erstatning for påskemøtene som ImF skulle hatt og som nå er avlyst. Vi ønsker å ha et tilbud som kan ivareta våre medlemmer i denne tiden, forteller Våge.

Talere
– Hvordan blir opplegget på disse gudstjenestene?

– Det blir som en vanlig gudstjeneste, men litt kortere, med møteledelse, solosang, fellessang og tale.

Gudstjenestene vil gå som livesending på ImF Straumes Facebookside kl. 11.00 alle dager i påsken. Palmesøndag taler Kenneth Hjortland, skjærtorsdag er det tale ved Johnn Hardang, langfredag taler Gunnar Ferstad, 1. påskedag er det Erik Furnes som taler, og 2. påskedag er det Ingvald Kårbø som har ansvar for forkynnelsen.

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

– Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

– Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

– Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

– Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

– Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

SOTRA: Virksomheten til ImF Straume er blitt så stor at forsamlingen trenger en ansatt. Bildet er fra 25. september 2016 og første gudstjeneste i Straume Forum. Foto: ImF Media arkiv

ImF Straume vil ansette

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingen ImF Straume har vokst så mye at den har behov for å ansette en forsamlingsleder eller -arbeider.

‒ Vi vurderer innholdet i stillingen etter hvem som søker, sier styreleder Alte Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Etter at forsamlingen i Brattholmen bedehus flyttet inn i Straume Forum i 2016 og ble ImF Straume, har forsamlingen vokst. Den har 170 medlemmer, og det kan være 200 stykker på gudstjenestene på søndag. Derfor søker ImF Straume etter forsamlingsleder/-arbeider i opptil 60 % stilling. Vedkommende vil være ansatt i ImF Midthordland, mens styret i ImF Straume vil ha personalansvar og oppfølging. Søknadsfristen er 1. september.

Åpent
‒ Vi er blitt et stort apparat og har behov for assistanse på flere områder. Men vi lar det være litt åpent hva slags kompetanse vi ser etter, for vi vil ikke innskrenke eller begrense oss. Vårt primærbehov er likevel en som kan jobbe med ungdom, sier Våge.

I utlysningsteksten som foreløpig vil bli lagt ut på forsamlingens egen hjemmeside, står det at arbeidsområdene vil være en eller flere av følgende områder; ungdomsarbeid, lederutvikling, forkynnelse og undervisning og forsamlingsutvikling. Det presiseres at endelige ansvarsområder og arbeidsinstruks vil bli utformet i dialog med den som blir ansatt.

Samarbeid
‒ Hva slags person ser dere etter?

‒ Vi ser etter en som kan samarbeide med oss. Det er helt nødvendig at det er en som kan gå i takt med oss.

‒ Hva betyr det at vedkommende må kunne gå i takt med dere?

‒ Det betyr at vi er ute etter en som kan bli en del av forsamlingen. Vi er ikke ute etter en gjest. Vedkommende må ville bli en del av oss. Vi kan ikke bygge forsamling med å være på besøk.

Menighet
Leder for strategisk utvikling ved NLA Høgskolen i Bergen, Rolf Kjøde, tok opp behovet for å ansette flere ledere i bedehusforsamlingen på et seminar i mai i regi av Tankesmia Bedehusforsamlinger. Han ønsker ikke å kommentere den konkrete stillingen som ImF Straume utlyser og at ansvarsområdet er holdt ganske vidt og åpent alt etter hvilke søkere de får.

‒ Men på generelt grunnlag vil jeg si at når vi i bedehus-Norge bygger menighet, trenger vi å reflektere over den pastorale og diakonale rollen og ansvaret vi har. I det ligger det ikke nødvendigvis at en ansetter en pastor, men at en har en bevissthet om at en som menighet vil følge mennesker i ulike livssituasjoner og gjennom hele livet, sier Kjøde til sambåndet.no.

‒ Kan du utdype det?

‒ Det gjelder undervisning og forkynnelse, og at det er en plan for det, og det gjelder lære og sjelesorg hvor taushetsplikten blir ivaretatt og folk får hjelp til åndelig modning og veiledning. Dette skal følge en menighet, sier Rolf Kjøde.

Brattholmen bedehus er solgt. Foto: ImF Media arkiv

Brattholmen bedehus solgt til ortodoks menighet

/0 Kommentarer/i , /av

Styreleder Atle Våge i ImF Straume er glad for at en kristen organisasjon har kjøpt Brattholmen bedehus.

Etter å ha stått tomt i flere år har Brattholmen bedehus fått en kjøper. Huset er solgt for takstpris, kr 4,6 millioner, til en rumensk-ortodoks menighet i Bergen som pr. i dag holder sine gudstjenester i Øvsttun kapell på Nesttun og ledes av Andrei Pop.

‒ Vi solgte til dem fordi de har oppsøkt oss og spurt om å få se huset og vist størst interesse og gitt et seriøst bud innenfor det vi tenkte å akseptere, forteller Atle Våge.

Vokser
I 2012 meldte sambåndet.no at Brattholmen indremisjonslag på Sotra var i ferd med å vokse ut av lokalene, og at det derfor var planer om et nytt bedehus til kr 48 millioner. Fire år senere, i september 2016 var det nye bedehuset innflyttingsklart.

Brattholmen bedehus er fra 1953 og ble bygget på 1990-tallet.

Regulert
Styrelederen opplyser at totalt fem aktuelle kjøpere har sett på bedehuset og fått en orientering.

‒ Det er menigheter og organisasjoner. Noen sa at det er for tidlig eller at det ikke passet å kjøpe nå, og noen syntes at lokalet var for lite. Det er regulert til bedehus, noe som betyr at det ikke kan selges til privatpersoner.

Forkjøpsrett
Fjell kommune har forkjøpsrett til bygget, men varaordfører Tom Georg Indrevik opplyser til sambåndet.no at kommunen ikke kommer til å benytte denne. Dermed vil avtalen tre i kraft om et par uker.

‒ Det er kjempefint at de har fått solgt huset, og det er bedre enn at det bare står tomt, sier Indrevik.

Som sambåndet.no meldte forrige torsdag, hadde forsamlingen som nå heter ImF Straume, fått et lån på 1 million kroner fra Fjell kommune til Brattholmen bedehus. Lånet ble, sammen med en rekke andre lån til frivillige organisasjoner, vedtatt ettergitt av Fjell kommune. Ettersom Brattholmen bedehus selges etter at dette vedtaket ble gjort, sitter forsamlingen igjen med hele salgssummen. Det vil lette gjeldssituasjonen for nybygget Straume Forum. 

Glad
Det er ikke første gang et bedehus er solgt til en ortodoks menighet. I 2016 solgte ImF Midthordand Søreide bedehus til den russisk-ortodokse menigheten Kristi Åpenbaringsmenighet.

‒ Hva synes du om at det er den rumensk-ortodokse menighet som er kjøper?

‒ Jeg har god samvittighet for å ha solgt det til dem. Jeg er glad for at det ble en kristen organisasjon som kjøpte, og at vi ikke må gå om reguleringsplanen og søke kommunen om å omregulere bygget som bolig. Det koster å omregulere. Vi ville fått mye mindre for det om det hadde blitt solgt som bolig, svarer Atle Våge.

FORM: At Ålesund bedehus har vært omtalt som "Johanneskirken", har nok ikke først og fremst med møteform å gjøre. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF MEDIA ARKIV

Høykirkelig møteform på bedehuset?

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF bekrefter det som det nystartede prosjektet Radiogudstenesta hevder, at noen i de nye forsamlingene savner liturgi.

Runar Landro erfarer at mennesker med både lang og kort fartstid i bedehuset, opplever savn av ulike elementer, så vel liturgiske som stilarter innen sang og musikk.

‒ Ofte fører tider med endring i tradisjoner og stilarter til avskalling, uansett hvilken sammenheng det måtte gjelde. Slik er det også i dagens bedehuslandskap, hvor en generasjon opplever at ikke minst musikkstil er i endring for å komme i møte en ny generasjon, sier han.

 Dokument
I dokumentet Råd fra ImF i kirkesituasjonen anno 2015/2016 står det: «Vi har forståelse for at bedehusforsamlingenes lavkirkelige møteform ikke er like aktuell for alle, og inviterer til samtaler om hvordan noen av våre bedehus eventuelt kan brukes til å romme menigheter med ulike liturgiske uttrykk.»

Landro vil ikke kommentere Radiogudtenesta i Fjell kyrkje som sambåndet.no omtalte i går, spesielt, men har følgende kommentar til samarbeid:

‒ Jeg setter forsamlingsfriheten høyt og vil derfor støtte tiltak ulike grupper med ulike begrunnelse har for å organisere og tilrettelegge kristent arbeid som de har tro for.

Støtter
Leder i hyrderådet i ImF Straume, Willy Landro, har blitt kontaktet av initiativgruppen i Radiogudstenesta med spørsmål om samarbeid.

‒ Det er et positivt prosjekt, og vi har informert om det på gudstjenesten vår. Vi støtter det de står for, men vi vil ikke legge ned arbeid for å samarbeide om dette prosjektet, sier Landro.

Forsamlingskonsulent Runar Landro

‒ Har du erfaring med at noen i ImF Straume savner liturgien?

‒ Det er ikke noe trykk fra noen i forsamlingen på at de vil ha mer liturgi, svarer han og nevner at ImF Straume har liturgi på sine gudstjenester, med trosbekjennelsen, forbønn og velsignelsen. En gang i måneden har de nattverd.

Samarbeid
Med tanke på samarbeid bedehusforsamlinger og andre forsamlinger, menigheter og kirkesamfunn er ikke møteform det viktigste for Runar Landro.

‒ Som forsamlingskonsulent i ImF er andre ting overordnet for meg. For det første det å ta vare på en sunn bibelsk teologi. For det andre det å ta vare på den tro og det mot våre åndelige mødre og fedre viste da de i sin tid våget å bryte nytt land for å nå lenger ut med evangeliet.

‒ Hva tenker du om samarbeid bedehus–kirke?

‒ Mitt ønske er at ImF viser raushet der det er mulig, og tydelighet der det er nødvendig, uansett hvilken kirkelig sammenheng vi snakker om, svarer Runar Landro.

‒ To av tre sogneprester i Fjell kommune har sagt at de vil vie likekjønnede. Jeg opplever at kirken har gjort valg som utelukker formelt samarbeid, mener Willy Landro.

ÅPNING: ImF Straume tok i bruk Straume forum i septebmer 2016. Her fra åpningsmøtet. I forgrunnen til venstre sitter daværende styreleder, Kenneth Foss. Foto: Petter Olsen

Kamilla Furnes Hauge skal lede ImF Straume

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Straumes nye formann ønsker å jobbe for å ansette forsamlingsleder.

NY STYRELEDER: Kamilla Furnes Hauge. Foto: Privat

Kamilla Furnes Hauge er datter av Indremisjonsforbundets generalsekretær, Erik Furnes. Hun er gift og har to døtre.

‒ Jeg tar en bachelor i spesialpedagogikk. Ellers er jeg hjemmeværende, sier hun om seg selv. Men nå skal hun som nyvalgt formann i styret i ImF Straume også bruke tid der.

Til årsmøtet den 11. februar hadde valgkomiteen ikke klart å finne kandidater til formannsvervet i styret for ImF Straume. Forsamlingen vokste som kjent ut av Brattholmen bedehus og er en av de største innen ImF. 

Arbeidskrevende
‒ Det var vanskelig å få folk til å stille som formannskandidat. Folk var villige til å sitte i styret, men de ville ikke ta på seg oppgaven å være formann. Vi snakket med over ti stykker som vi tenkte kunne gjøre en OK jobb. Så på årsmøtet hadde vi en samtale om hva det innebærer å være formann, og om hva vi kan gjøre for at det skal bli mindre arbeidskrevende, sier medlem i valgkomiteen, Kristin Brennhaug, til sambåndet.no.

I løpet av årsmøtet sa Furnes Hauge seg villig til å stille som formann. På forhånd var hun blitt spurt om å være med i styret, men ikke om å stille som formannskandidat. Det siste året har hun vært andre vara i styret.

ImF Straume har et eget hyrderåd. Dette skal fortsatt bestå av menn, utfra det lære- og tilsynsansvaret Bibelen pålegger egnede menn. 

Styre sammen
‒ Det kan bli bra med unge som kommer litt mer utenifra, og som kanskje har lettere for å delegere og å tørre å be om hjelp, sier Brennhaug.

‒ Det ble lagt frem at stillingen som formann er utfordrende. Jeg tok opp om det er mulig å se nærmere på hvordan styret er organisert, og om det kan gjøres annerledes slik at det ikke behøver å bli så mye på formannen. Vi skal styre sammen. Jeg tror ikke det trenger å bli så utfordrende, sier Furnes Hauge.

Forventninger
‒ Hvordan ser du på det å være formann i forsamlingens styre?

‒ Vi har et spennende år fremover. Jeg har store forventninger til hva Gud vil gjøre i forsamlingen. Så har jeg gode folk i styret å arbeide sammen med. Det er hele forsamlingen som skal gjøre arbeidet, ikke bare styret. Alle må være med og bidra.

Forsamlingsleder
‒ Hva vil du prioritere som formann i styret?

‒ Jeg vil jobbe for å ansette en forsamlingsleder. Forsamlingen har uttrykt et ønske om ansette noen. Så er det diskusjon om det skal være en administrativ eller åndelig stilling. Personlig foretrekker jeg en åndelig stilling. Styret har det administrative ansvaret. Det vil vise seg hvor mye arbeid det er. Mange ønsker seg en åndelig leder som kan vise vei. Men det administrative må selvfølgelig være på plass.

 Nå ut
Furnes Hauge ønsker også å prioritere barne- og ungdomsarbeidet.

‒ Særlig ønsker jeg at vi skal fokusere mer på ungdomsarbeidet. Vi har satset på Awana, og jeg vil at vi skal satse enda mer på det, sier Kamilla Furnes Hauge og legger til:

‒ Jeg drømmer om åndelig fornyelse og vekkelse i forsamlingen og utover, og at ImF Straume kan være med på å nå ut. Det er jo det det handler om. Jeg tror på en Gud som kan gjøre store ting.

50 frivillige selger brukt

/0 Kommentarer/i /av

Varaordfører Tom Georg Indrevik (H) i Fjell mener Bruktbutikken i Straume Forum tilfører kommunen en ny dimensjon.

− Det er fantastisk. De som ikke har så god råd, kan kjøpe det de trenger for en billig penge. Det vil trekke folk til denne delen av Straume. At det er så nært det store kjøpesenteret er positivt, sier Indrevik til sambåndet.no.

Før åpningen av den nye bruktbutikken i førsteetasjen på Straume Forum står det fullt av folk som vil inn. Varaordføreren åpner butikken med å kutte en snor med en kniv.

Frivillighet og bærekraft
− Det binder sammen frivillighet og bærekraft. Her kan man gjenbruke ting man kaster eller som bare blir liggende i skapet, og her kan man finne perler. Pengene går til et godt formål og kommer andre til gode som har behov for det, fortsetter Indrevik.

Varaordføreren er tydelig imponert over dugnadsinnsatsen som ligger bak Bruktbutikken, men vil ikke selv kjøpe noe på åpningsdagen.

− Jeg har lovet min kone ikke å kjøpe noe, for vi har garasjen full. Vi får heller levere noe. Jeg håper på god omsetning, og at folk kommer og leverer bidrag, avslutter han med et smil før han må videre.

Bidrar økonomisk
Bak disken har Elin Nesje og Atle Våge det travelt. Køen er lang. Men Våge rekker å opplyse om at de har omtrent 50 frivillige, 20 av dem er på plass den første dagen, og at de tar imot alt som er salgbart.

img_3719

Ingrid Tveranger er en av de frivillige i Bruktbutikken.

Frivillig Willy Landro har litt bedre tid.

− Det er flere mål med gjenbruksbutikken. Det er en del av Straume Forum. Vi hadde 525 kvadratmeter som vi lurte på hvordan vi skulle bruke. Bruktbutikk kom opp som et godt forslag. Det er en god ting. Det bidrar økonomisk til forskjellige ting som vi ønsker å gjøre. Overskuddet skal gå til et prosjekt til Åpne Dører og North South Partnership Aid (NSP Aid) og til ungdomsarbeid på Sotra. Butikken betaler også husleie og bidrar til inntekter til driften, forteller Landro.

Ingrid Tveranger er en annen som er frivillig på Bruktbutikkens åpningsdag.

− Jeg er frivillig fordi jeg er med i ImF Straume. Så er jeg pensjonist og har god tid. Jeg har lyst til å være med og har lyst til å bidra. Og det er veldig kjekt å treffe nye folk, sier Tveranger.

Hun har jobbet i andre bruktbutikker før. Nå vil hun være frivillig en gang hver fjortende dag.

En butikk som har manglet
Kunde Alya Aili har funnet en lysestake, en skål og en serviettholder, mens hun lurer på om hun skal kjøpe et lydanlegg.

− Virker det, spør hun. − Datteren min er interessert i noe slikt.

Hun synes det er en fin butikk.

− Det er en butikk som vi har manglet på Sotra. Jeg kommer til å bruke den, sier hun.

img_3723

Arne Bjorøy har funnet seg en bordlampe.

En annen kunde, Arne Bjorøy, har funnet en bordlampe.

− Jeg synes butikken er på rett plass. Utvalget er utrolig rikt. De har fått utstilt ting på en veldig flott måte. Jeg treffer mange kjente og kjenner de fleste frivillige. Bra det er en lokal butikk og ikke noen kjede. Formålet som overskuddet går til, er godt. Jeg er ikke med i ImF Straume, men har en god relasjon til forsamlingen, sier Bjorøy.

Bruktbutikken har også en sosial sone hvor man kan få en kopp kaffe og noe å bite i.

− Her kan vi få kontakt med folk og knytte relasjoner inn mot forsamlingen, sier Willy Landro.