OSTERØY: Vegard Hetlebakke er tydelig glad når han skal si noen ord på åpningsfesten for nye Raknestunet lørdag 20. august. Nærmere 120 gjester har møtt opp og er samlet i den nye matsalen og møtesalen.

– Det er håp og fremtid i dette bygget. Arbeidet med bygget har vært en god prosess, og vi har fått et bra resultat, sier kretslederen og fortsetter:  

– Vi var på topp i Bygdanytt, Strilen og Dagen. I Dagen var overskriften: – Gjeldfri.

Gaver
Kostnadene for nye Raknestunet ble på 27 millioner kroner. 22. januar i fjor skrev sambåndet.no at 13 millioner skulle tas fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond. Resten var det meningen at skulle finansieres med gaver. I januar i fjor var det kommet inn 7 millioner i gaver. 20. august i år skrev Dagen at bidraget fra gaver kom opp i 14 millioner. Det betyr ingen gjeld.

Hetlebakke bruker også talen til å takke.

– Takk til dugnadsgjengen. Du spør kanskje: «Er det verdt det?» Jeg håper ikke du tenker at «nå er det ferdig». Bygget er ferdig, men det er nå det begynner.

For å understreke akkurat det, nevner han ungdommene på ungdomsleiren i sommer som inngikk en pakt om at de skal på nyttårsleir på Raknestunet.

Kretsstyreleder Ove Fotland bekrefter i sin hilsen at det stemmer det som står i Dagen om økonomien.

– Det ser ut til at vi får inn penger uten at vi må ta opp lån, sier han.

Historien
Møteleder Alse Hetlebakke tar gjestene gjennom historien til Raknestunet.

– I 1960 vurderte Nordhordland Indremisjon om de skulle bygge, og i 1963 ble det «Samrøystes vedtak» om å bygge. Det er første gang en hadde enstemmig vedtak i Nordhordland Indremisjon, og den 22. august 1965 ble det nye leirstedet vigslet, forteller Hetlebakke.

Leirbostedet på Raknestunet var ferdigbygd i 1971, og i 1974 vedtok kretsstyret utbygging av Raknestunet til 800 000 kr. Ny matsal og nytt kjøkken sto ferdig i 1976.

– Det var kvalitet i arbeidet. Veggene står, konstaterer Hetlebakke.

Leirulf
Han blir avbrutt i sin historiefortelling av Leirulf som kommer med lått og løye. Leirulf er forsinket til gildet fordi ferga fra Breistein ikke gikk. Derfor ringte han til en pizzabutikk i Åsane og bestilte maten levert til Raknestunet, og ba dem ta ferga fra Breistein siden det er korteste veien. De ble litt forvirra da de kom til Breistein, men så det som en styrelse at Leirulf tilfeldigvis var der og kunne tilby gratis hjelp med guiding helt til dørene på Raknes, det var mer enn et halvt under. Pizzasjåføren sa han aldri før har truffet en så nyttig medhjelper, og han har vært i bransjen i over 30 år.

Dermed stadfester Leirulf det som Hetlebakke har nevnt om reisemåter til Raknestunet i sin historiske oversikt – at det er ikke enkelt å komme til Raknestunet med offentlig transport, verken for noen tiår siden eller i dag.

– Jeg har med gaver til Raknestunet, sier Leirulf og overleverer dem til Hetlebakke.

Kronikøren pakker opp blant annet boksehansker, yatzy og en vedkubbe.

Offer og lovsang
Etter besøket av Leirulf og en pause, er en kommet til festens høydepunkt, ifølge to damer som Sambåndet snakker litt med i pausen, nemlig tale av Johnn Hardang.Med seg på talerstolen har

Hardang en 7. sans fra 1973, det året han var på leirplassen for første gang. Han var ute og reiste for misjonen og skulle blant annet tale på en eldreleir på Raknestunet. Til og med kostnaden for opphold og reisepenger for tre uker, som var på 3000 kr, har Hardang notert seg.

– Det skal bli spennende å se hva Raknestunet har betydd for evigheten, synes han.

Så tar han utgangspunkt i 2. Krøn 29 som handler om kong Hiskia som renset templet for avgudsdyrkelse. Etter 16 dagers renselse ble det fest, og i forbindelse med festen er det er særlig v. 27-28 Hardang trekker frem: «… på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren … å lyde … og dette varte til ofringen var til ende.»

– Vi lengter etter mer glede, mer lovsang. Ingen har brakt et så stort offer som Jesus. Jesu døde for alle, men alle er ikke frelst for det. Det må et «ja takk» til. Vi møter det risikable kallet: «Følg meg!» Som kristne mennesker og Guds barn har vi møtt situasjoner der vi blir utfordret til å si «ja», som betyr å si «nei» til andre ting. Samklangen med Guds vilje ødelegger ikke gleden og lovsangen. La oss betale prisen for å stå for det som er sant og rett, sier Hardang.

Bilder
Det blir litt stemningsskifte på festen idet forkynner Audun Hjellvik kommer frem for å dokumentere byggeprosessen med egne bilder.

– Jeg har aldri fått så mye positiv respons som jeg har fått på bildene. Fra emissær til fotograf, slår Hjellvik fast.

Som bevis på positiv respons forteller han om en som var syk og som sa at lyspunktet var å følge med på prosessen med nye Raknestunet.
Festen går mot avslutning, og møteleder bruker anledningen til å sette tingene i et større perspektiv.

Perspektiv
– Hva er det viktigste vedtaket som er blitt gjort i Nordhordland Indremisjon? Det var da de i 1914 vedtok å kjøpe Frekhaug gård og startet folkehøgskole der. Hvilket vedtak er det som er blitt gjort som har hatt størst konsekvenser? Det var da de kjøpte Raknestunet. Vi nyter godt av deres offervilje. Vi vet ikke hva vi får igjen for å investere i Guds rike, enten det er penger, arbeid eller bønn. Kanskje frukten av din tidsbruk kommer om 100 år, undrer Hetlebakke.

Festen er over, men som kretslederen har sagt, så er det nå det begynner. Dagen etterpå skal det nye Raknestunet innvies.

Innvielse
Til innvielsen dukker det opp mange småbarnsfamilier, og det er så fullt at det ikke er nok stoler til alle. Flere barn sitter på gulvet eller på fanget til sine foreldre. Det er ikke bare innvielse, men også Raknestundagen, som er en dag med mange aktiviteter for barn. Men det er innvielse først, og den står Asle Hetlebakke for.

– Raknestunet er bygd med vanlige materialer, men vi ønsker også at det skal være Guds hus, og da ønsker vi å innvie det til Herren slik at folk kan si at «Herren er på dette sted», framholder Hetlebakke.

Nelly Sofia Aasmyr, Silje Hetlebakke, Ove Fotland og Karina Andersen leser hver sine bibeltekster som handler om Guds folk og hus, før Hetlebakke ber for det nye bygget og det som skal skje der.

Leirplass
I sin tale tar Awana-konsulent i ImF-Ung, Cecilie Skår Holmgren, opp dette med leirplass.

– Leirplass har eksistert i flere tusen år. Da Moses og israelsfolket dro ut av Egypt, hvor de var slaver, måtte de pakke sammen og slå leir en annen plass. De vandret i ørken, og Gud gikk foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Folket klaget på at de manglet mat. De fikk manna og kjøtt. På leirplassen fikk de alt de trengte. I Jesus var Gud her på jorden, ikke i en skystøtte. Når jeg ser på Jesus, ser jeg ser ingen skystøtte, jeg ser en vei. Vi er heldig som har en leirplass. Her kan vi bli kjent med Gud, sier Skår Holmgren.

Hun formidler inntrykket som en sitter igjen med etter åpningshelgen på Raknestunet, at det er mye takknemlighet og engasjement som ligger bak dette leirstedet.