SLUTTAR: Ole Andreas Wastvedt har vore kretsleiar i ImF Midthordland sidan 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Midthordland jaktar ny kretsleiar

/0 Kommentarer/i , /av

Til nyttår sluttar Ole Andreas Wastvedt som kretsleiar i ImF Midthordland.

Årsmøtepapira til ImF Midthordland vart publisert på nettsida til kretsen i midten av juni. Under sak 13, Samtale om arbeidet, i forslag til årsmøteprotokoll kjem kretsstyret med denne informasjonen:

«Kretsleder i ImF Midthordland har sagt opp sin stilling som kretsleder. Ole Andreas Wastvedt begynte i stillingen i 2018. I en del av perioden har han også vært Ung-leder og tett på leirarbeidet på Fjell-ly. Vi takker for tjenesten som er gjort i kretsen og ønsker Guds fred videre i andre oppdrag.» Årsmøtet er 14.-15. august på Fjell-ly.

Overfor sambåndet.no stadfestar Ole Andreas Wastvedt at han med verknad frå 1. juli har sagt opp stillinga som kretsleiar.

– Oppseiingstida er på seks månadar, så eg blir ståande i stillinga ut året, seier Wastvedt.

Førebels har ikkje Ole Andreas Wastvedt ny jobb å gå til. Han kom til ImF Midthordland frå stillinga som generalsekretær i Den indre sjømannsmisjon. Før den tid var han tilsett i P7. Han har økonomiutdanning frå Bedriftsøkonomisk Institutt.

Rekruttere

Kurt Urhaug er styreleiar i ImF Midthordland. Han stadfestar at kretsen no vil starta arbeidet med å rekruttera ny kretsleiar og viser elles til informasjonen i årsmøtepapira.

Ifølgje strategiplanen for 2013–2020 har ImF Midthordland eit mål om å «Arbeide for et tettere samarbeid for indremisjonsarbeidet i Midthordland, Bergen og Nordhordland. Vurdere de nåværende kretsgrenser.»

– Kan oppseiinga aktualisera ein diskusjon om fusjon?

– Dette er jo eit tema som lever, til dømes i samband med strukturprosessen i ImF sentralt, seier Kurt Urhaug til sambåndet.no.

VAKTSKIFTE: Sara Helen Romarheim og Vegard Hetlebakke overtar som vaktmesterpar i Betania studentfellesskap i Laksevåg i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Nytt vaktmesterpar til studentfellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

Det vordende ekteparet Vegard Hetlebakke og Sara Helen Romarheim overtar etter Torgeir og Ragnhild Skrunes som vaktmesterpar på Betania studentfellesskap.

BERGEN: – Det er egentlig Vegard som har fått stillingen, men jeg skal være med så godt jeg kan, sier Sara Helen Romarheim.

Sambåndet treffer henne og Vegard Hetlebakke på Betania studentfellesskap på Laksevåg i Bergen. 1. august overtok de som vaktmesterpar der etter Torgeir og Ragnhild Skrunes, og den 21. august gifter de seg.

Vegard går da inn i 30 % stilling. Sara Helen studerer medisin på tredje året på Universitetet i Bergen, mens Vegard har gått to år på Bildøy Bibelskole og jobbet fem år som ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon, en stilling han har sagt opp. I tillegg til vaktmesterstillingen skal også han studere. De har begge vokst opp i Indremisjonsforbundet.

Alternativ

– Hvorfor vil dere bli vaktmesterpar på Betania studentfellesskap?

– Vi har vært mye innom på kveldsbibelskolen og trives veldig godt der. En dag ringte Torgeir til oss og lurte på om det kunne være aktuelt for oss å ta over etter han og Ragnhild. Vi er blitt glad i Betania og synes det var veldig stas å bli spurt, svarer Sara Helen.

– Det virker veldig spennende og kjekt å bo på Betania, og det er et godt alternativ for studenter, legger Vegard til.

– Hva ønsker dere som vaktmesterpar for Betania studentfellesskap?

– Vi ønsker å videreføre, inspirere og styrke det arbeidet som allerede finnes. Det er store muligheter i Betania studentfellesskap. Det er et attraktivt tilbud og fellesskap, sier Vegard.

Fellesskap

– Jeg håper vi kan bety noe og være noe for studenter, og at fellesskapet er meningsfylt og en god plass å være, fortsetter Sara Helen.

– Det er kjempeviktig, for det er krevende for unge å være kristen. Å ha et kristent fellesskap er avgjørende, skyter Vegard inn.

Sara Helen bekrefter at det på universitetet ikke er lett å snakke om hva en tror på.

– Mange er kritiske til kristen tro, er hennes erfaring.

– Vi vil at de som bor og kommer her, skal oppleve at det er et sted hvor det er trygt å være kristen og hvor troen kan bli styrket. Det er mye press mange steder. Her er det tilrettelagt for bibelgruppe og fellesskap. Det er lettere å være kristen, for det er et godt sted hvor en kan samtale om tro, føyer hun til.

Videreføres

Kveldsbibelskolen er en del av arbeidet som vil videreføres når den kan starte opp igjen etter å ha vært koronastengt.

– Den er et godt alternativ til en kort andakt, synes Sara Helen.

Bibelgruppe for de som bor i fellesskapet, vil også fortsette.  – Men vi har også mulighet til å tenke nytt, forteller Vegard.

Nye ting

– Hva kan dere konkret tenke dere å bidra med av nye ting i Betania Studentfellesskap?

– Det er visst ikke så mye musikk her. Jeg er veldig glad i det og spiller piano og synger. Så jeg kan tenke meg å bidra til at det blir mer musikk, svarer Sara Helen.

– Jeg er interessert i sport. Det blir nok fotball på storskjerm og Krik (Kristen idrettskontakt), kommer det fra Vegard.

– Hvordan tror dere det blir som par å leve i et såpass tett fellesskap med andre?

Vi skal bo egen leilighet i samme hus. Så vi kan være i miljøet og samtidig ha en egen plass hvor vi kan trekke oss tilbake, sier Sara Helen Romarheim.

Kristningskongane før Olav

/0 Kommentarer/i , /av

Olsok blir feira til minne om Olav den heilage, men han var slett ikkje åleine blant dei norske kongane om å bidra til innføringa av kristendommen i Noreg.

Om tre år er det tusen år sidan det kanskje viktigaste politiske vedtaket i norsk historie, nemleg innføringa av den såkalla «kristenretten» på Mostratinget. Vedtaket skjedde i det same området der Olav Tryggvasson om lag 30 år tidlegare hadde fått sett opp det som blir rekna som den første kyrkja på norsk jord.

Men forut for både kyrkjebygging og lovvedtak hadde det gått ein langvarig, kulturell prosess som kan ha strekt seg over meir enn 200 år.

Vedtaket på Moster kom som ein konsekvens av at Noreg allereie var vorte kristna i den forstand at kristendommen var den dominerande trua i landet, og åsatrua var på vikande front. Dette var ikkje noko Olav hadde oppnådd i løpet av dei drygt ti år han hadde vore konge på det tidspunktet. Det var heller ikkje noko forgjengaren hans, Olav Tryggvasson, hadde klart i løpet av sine fem år som konge, frå 995 til 1000. Langt viktigare var den politiske strategien to andre kongar hadde følgt, nemleg Håkon «den gode» og nevøen hans Harald Gråfell. Den tydinga desse to, og i særdelesheit Håkon, hadde for utviklinga av kristningsverket i Noreg, er grovt undervurdert i så vel historieskrivinga som i den kulturelle samtalen.

Håkon den gode

Håkon (ca. 920–961) var den yngste av Harald Hårfagres mange søner. Han vart oppfostra hos kong Ethelstan (på norsk: Adalstein) i England, der han vart døypt og fekk ei kristen opplæring. Etter at Håkons halvbror Eirik Blodøks hadde gjort seg så upopulær at han var vorte fordrive frå landet etter berre to år som konge, vart den 15 år gamle Håkon henta frå England og utropt til norsk konge.

Han sette straks i gang med ein kulturpolitikk som la til rette for kristne skikkar og tradisjonar parallelt med dei klassiske, norrøne. Denne var stort sett vellykka. Det kunne berre skje fordi den kulturelle kristningsprosessen i store delar av landet allereie var kome svært langt. Utgravingar har vist at det fanst kyrkjer i Noreg så langt tilbake som på 700-talet.

Rundt 950 freista han derfor å løfta kristningsprosjektet opp på eit høgare politisk plan ved å ta opp saka på Frostatinget. Det var eit dristig grep. I Trøndelag stod den norrøne trua enno særs sterkt. Forsøket førte då heller ikkje fram, og Håkon skrinla deretter kristninga av Noreg som politisk prosjekt.

Denne avgjerda gjorde at Håkon i ettertid av mange vart vurderte som ein fråfallen. Dette er djupt urettferdig mot han både som konge og som menneske. Biskop Fridtjov Birkeli, som òg var ein betydeleg kyrkjehistorikar, hevdar at kong Håkon betydde meir for kristninga av Noreg enn Olav den heilage.

Harald Gråfell

Håkon hadde ingen son som kunne overta som konge etter han. Han vart derfor følgd av «Eirikssønnene», som var nevøane hans. Då Håkon fall, var fire av Eirikssønnene framleis i live, men det var Harald som var den tonegivande blant dei. Dei var alle vorte døypte som unge, saman med foreldra sine. Harald og brørne hans var nominelle kristne. Dei førte det ein må kunna kalla ein negativ kulturpolitikk mot åsatrua og for kristendommen. Den gjekk ut på at dei gamle gudehovane vart rivne, og at kongen overtok dei kostbarheitene som hadde vore i desse hovane. Men han sette aldri spørsmålet om innføring av kristendommen på den politiske dagsordenen i den forstand at dei tok det opp på noko ting.

Det er likevel for enkelt å hevda – som nokon gjer – at grådigheit var kongens einaste motiv for å riva og rana gudehovane. Det er ingen tvil om at det var både ein politisk og religiøs markering frå kongens side å riva desse hovane. Som politisk strategi var den langt meir utfordrande enn den kongen Håkon hadde valt.

Ansvar

At kristendommen styrkte sin posisjon i folks medvit i dei ti åra Harald Gråfell var konge i Noreg, ser vi av det faktum at etterfølgjaren hans som den sterke mannen i Noreg, Håkon Ladejarl, ikkje klarte å utrydda kristendommen i løpet av dei 20 åra han sat med makta, trass i ein særs aggressiv anti-kristendomspolitikk. Dette kom ikkje først og fremst av dei to kongane Håkon og Harald, men rett og slett den langvarige, kulturelle prosessen som hadde føregått over lang tid – truleg heilt tilbake til 700-talet, og som kom av kristen påverknad både frå personar som kom til Noreg og nordmenn sitt møte med kristendommen på kontinentet. KPK

Litteratur:

Birkeli, Fridtjov: Noreg møter kristendommen (Oslo, 1979)

Birkeli, Fridtjov: Tolv vintrar hadde kristendommen vore i Noreg (Oslo, 1995)

Enstad, Nils-Petter: Sverd eller kors? Kristningen av Noreg som politisk prosess frå Håkon den gode til Olav Kyrre (Oslo, 2008)

BETYDELEG: Fyrebilsbibelen har hatt ei betydeleg innverknad, både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier professor Anders Aschim ved Høgskolen i Innlandet. FOTO: Høgskulen i Volda

Utolmodige ungdommar ga oss Bibelen på norsk

/0 Kommentarer/i , /av

I desse dagar er det 100 år sidan det nokre vil rekna som den fyrste Bibelen på norsk, vart tatt i bruk her i landet.

I 1921 vart den fyrste bibelomsetjinga på nynorsk publisert. – Det var ei viktig hending både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Anders Aschim.

Bibelomsetjinga vart brukt for fyrste gong i ei jubileumsgudsteneste for Noregs Ungdomslag i Nidarosdomen den 10. juli 1921 og kom i sal fem dagar seinare.

– Riksmålsutgåva som Bibelselskapet hadde gitt ut i 1904, var såpass nært opp til dansk at vi med ein viss rett kan kalla denne nynorskutgåva for den fyrste Bibelen på norsk, seier Aschim om Fyrebilsbibelen, som utgåva vert kalla.

Førebels

Utgåva, på det som den gang vert kalla landsmål, fekk tilnamnet Fyrebilsbibelen fordi omsetjinga var meint å vere førebels. Den fekk likevel eit langt liv med eit opplag på 100 000 eksemplar, og han har vore viktig for mange forfattarar lenge etter at det kom nyare omsetjingar til nynorsk.

– Den har hatt ei betydeleg innverknad, både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier Aschim, som saman med professor Per Halse ved Høgskulen i Volda har skrive «Den fyrste bibelen paa norsk» – Historia om Fyrebilsbibelen.

Utolmodige studentar

Ein av dei spesielle tinga med Fyrebilsbibelen er at den vart utgitt av Studentmållaget i Oslo som etablerte ei bibelnemnd i 1916 med tanke på å få gitt ut ei nynorsk utgåve av Bibelen

Aschim trur årsaka til at studentane tok omsetjinga i eigne hender, var at dei var utolmodige og tykte forlaga brukte for lang tid på å få ferdig ei heil omsetjing.

I nokre kretsar i Bibelselskapet var det ein skepsis til landsmål

– I nokre kretsar i Bibelselskapet var det ein skepsis til landsmål, og Bibelselskapet gjorde i utgangspunktet lite for å få Bibelen omsett til nynorsk. Bibelselskapet hadde òg jobba veldig mye med å få ferdig den fyrste riksmålsutgåva i 1904. Det kravde så mykje at Bibelselskapet ikkje torde å ta på seg å gje ut heile Bibelen på landsmål då, fortel professoren.

KJEM MED BOK: Professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Anders Aschim, skriver saman med professor i KRLE ved Høgskulen i Volda, Per Halse, ei bok om Fyrebilsbibelen. FOTO: Høgskulen i Volda

Delar omsett frå før

Ein god del av Bibelen var omsett allereie. Det nye testamentet (NT) vart omsett til landsmål i regi av Det Norske Samlaget i løpet av 1880-talet. Dei hadde fått ein eigen løyving over statsbudsjettet. I 1899 ga Bibelselskapet ut ei utgåve av NT på nynorsk og Salmane nokre år seinare.

– Det vart sett på som ein viktig nasjonal oppgåve å få omsett Bibeltekstar til nynorsk, og Samlaget fortsette å få pengar over statsbudsjettet for å få omsett Det gamle testamentet (GT), men det gjekk ganske treigt. Altfor treigt, meinte disse studentane, fortel Aschim.

Omsetjing på dugnad

Den største bidragsytaren til Fyrebilsbibelen var Alexander Seippel, som var professor i semittiske språk.

– Han starta frå byrjinga og omsette Mosebøkene. Han gjorde det veldig godt, men det gjekk heller ikkje fort. I utgangspunktet ynskja studentane i 1916 å ha ei nynorsk omsetjing klar til reformasjonsjubileet i 1917, fortel Aschim.

Derfor vart det bestemt at dei skulle prøve å få til ei førebels utgåve utan ei fullstendig omsetjing frå grunnspråka med all vitskapeleg sikring som det inneber.

Strategi

– Strategien var å bruka dei skriftene som allereie var omsett, Det nye testamentet pluss åtte bøker frå det gamle, og setta resten ut på dugnad. Fleire av omsetjarane hadde derfor ikkje kjennskap til hebraisk, men støtta seg fyrst og fremst på andre moderne omsetjingar frå Island, Sverige og Danmark, fortel professoren.

Men å bli ferdige til 1917 viste seg likevel å vera umogeleg.

– Alle som har jobba med bilelomsetjing veit at det ikkje let seg gjera å laga ein fullstendig Bibel på berre eit år, seier Aschim som sjølv var involvert i Bibelselskapet si 2011-omsetjing i mange år.

«Ikkje fullkomi, men godt brukande»

Aschim er likevel imponert over at studentmållaget klarte å få gjennomført prosjektet på fem år trass i både praktiske og økonomiske vanskar.

– Resultatet vart ganske bra, sjølv om det er noko sprikande og ikkje heilt einskapleg. Biskopen i Bergen, Peter Hognestad, som gjekk gjennom alle manuskripta under arbeidet, sa: «Fullkomi er ikkje denne utgåva, men ho er godt brukande». Hognestad var sjølv fagmann og hadde vore lærar i GT ved Menighetsfakultetet, fortel professoren.

Inspirert

VIKTIG HENDING: Omsetjinga av Bibelen til nynorsk var ei viktig hending òg i samtida. Faksimile frå Gula Tidend 15. juli 1921.

Aschim fortel óg at det er vanskeleg å få tak i eksemplar av Fyrebilsbibelen i dag, og at han sjølv ikkje har klart å skaffa seg eit.

– Det er fleire forfattarar som har vorte inspirert av Fyrebilsbibelen. Lyrikaren Olav H. Hauge var veldig opptatt av denne utgåva – spesielt omsetjingane til Alexander Seippel. Ein nolevande forfattarar som òg har vore opptatt av Fyrebilsbibelen, er Paal-Helge Haugen. Han har gitt ut ei heil diktsamling med utgangspunkt i tekstar frå den.

Fleire markeringar

100-årsjubileet til Fyrebilsbibelen vert markert på fleire ulike stader i år. Det har allereie vore markeringar under Dei nynorske festspela (10.-13.juni) mellom anna med temautstilling, panelsamtale, festgudsteneste og fagdag.

Hovudmarkeringa skjedde i Nidarosdomen helga 24-25. juli. Nynorsk kultursentrum, Nidaros domkyrkjes kyrkjelyd, Litteraturhuset i Trondheim, Bibelselskapet og Nidaros Mållag inviterte då til orgelmeditasjon og høgmesse i Nidaros domkyrkje, i tillegg til kyrkjekaffi i Vår Frue kyrkje med samtale om Fyrebilsbibelen.

Boka «Den fyrste bibelen paa norsk» – Historia om Fyrebilsbibelen av Anders Aschim og Per Halse kjem etter planen ut i løpet av september. KPK

ENGASJEMENT: Mange av ungdommene stopper opp for å snakke med Reidar fra Åpne Dører og for å få informasjonsmateriell etter møtet om forfulgte kristne i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Åpne dører på ungdomsmøte

/0 Kommentarer/i , /av

Det er et sterkt møte med den forfulgte kirke i Kina på Ungdomscampen, og ungdommene er engasjerte.

LYNGDAL: ‒ Er dere alene, eller er det noen fra politiet eller myndighetene her, spør Reidar, reisekoordinatoren fra Åpne Dører, og ser utover salen med ungdommer på møtet denne onsdagskvelden på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp.

Han har reist mye i lukkede land. Det ønsker han fremdeles å gjøre. Derfor kan han ikke stå frem med fullt navn og bilde. Denne kvelden tar han med ungdommene til Kina og en kinesisk husmenighet og tar rollen som pastor.

Kompromisser
‒ Vi har ikke lov til å samles. Jeg har sittet 20 år i fengsel, fortsetter Reidar og viser til pastor Lamb. Han spør om ungdommene vet hva det står om i Johannes Åpenbaring.

‒ Den boken handler om de siste tider. Der står det mye om at det skal komme forfølgelser. I Kina er det slik at ingen kan forkynne om Jesus til deg før du er 18 år, men i Bibelen står det at en skal gå ut i all verden gjøre disipler. En må også fortelle om Jesus i Kina og andre lukkede land. Vi kan ikke inngå kompromisser med myndighetene når det gjelder det, sier Reidar og kommer med eksempel på hvor frimodige kinesiske kristne kan være.

‒ Når husmenigheter samles, synger de lovsanger, og møtene kan vare i timevis.

Overvåking
I 27 år har han reist for Åpne Dører.

‒ Ungdomslaget mitt hadde lyst til å samle inn penger til Åpne Dører. Jeg ble utfordret til å reise. Siden har det blitt reising, sier Reidar til sambåndet.no.

Ungdommene får høre om hvordan noen menigheter må avgi fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning når de skal på gudstjeneste i Kina. Både utenfor og inne i kirker har myndighetene satt opp overvåkingskameraer med programvare for ansiktsgjenkjenning.

MINIBIBEL: Reidar med en kinesisk minibibel. Den tar liten plass og gjør det mulig å få inn flere bibler i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Bibler
‒ Hvor mange bibler har dere hjemme? En? To? I Kina måtte opptil 50 000 mennesker dele på én bibel på 90-tallet. Det var en enorm mangel på bibler.

Så får ungdommene høre om Perleprosjektet. Den 18. juni 1981 ble bibelbeholdningen i Kina doblet på én natt, fra 1 million til 2 millioner. Det ble beskrevet som den største operasjonen i sitt slag i Kinas historie.

‒ Det var et svar på nødropet fra kinesiske kristne: «Gi oss en bibel!», forklarer Reidar.

En million kinesiske bibler ble smuglet via en lekter og en slepebåt til en strand i det sørlige Kina. Ved stranden ventet rundt 2000 kinesiske kristne og hentet biblene i lastebiler og på sykler.

Fra 1950-tallet til rundt år 2000 økte antall protestantiske kristne i Kina fra 700 000 til 70 millioner. I dag er det 100 millioner kristne i Kina. Det er flere kristne i Kina enn det er i USA og flere kristne enn medlemmer i kommunistpartiet. I huset hos pastor Lamb kunne så mange som 400 mennesker samles på en gudstjeneste. For å få plass til hele menigheten ble gudstjenesten gjentatt tre ganger i uken.

‒ Be for landet mitt. Takk for at du ble med på husmøte, avslutter Reidar.

Engasjement
Etterpå stiller han seg opp ved et bord med informasjonsmateriell for Åpne Dører. Mange av ungdommene stopper opp for å snakke. For en av dem er ikke det Reidar forteller, noe nytt, for hun har vært på møte med ham før. En annen ønsker Guds velsignelse i arbeidet. Noen har spørsmål, og noen lurer på hva de kan gjøre og kikker på informasjonsmateriellet og kortene med bilde av forfulgte kristne på forsiden og bønneemner på baksiden.

‒ Du kan be for «Samiah», foreslår Reidar og gir kortet med bilde av «Samiah» til en gutt.

Engasjementet til disse ungdommene er det ikke noe å si på.

NY JOBB: Ruben Lie Monsen taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Til høsten begynner han som assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Brit Rønningen

Nestsjefen på Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Ruben Lie Monsen søkte på lærerjobb på den nye Sjøholt Folkehøgskole. Han ble i stedet tilbudt stilling som assisterende rektor.

ImFs nye skolesatsing, Sjøholt folkehøgskole for 16-åringer og eldre, har oppstart til høsten. På skolens hjemmeside kan man bli kjent med de ansatte. Skolen har blant annet ansatt Ruben Lie Monsen som assisterende rektor.

‒ Jeg søkte på lærerjobb på Sjøholt folkehøgskole og ble tilbudt stilling som assisterende rektor, forteller Lie Monsen til Sambåndet, som treffer ham etter at kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp, hvor han har vært taler, er ferdig.

Et kall
‒ Hvorfor vil du jobbe på Sjøholt folkehøgskole?

‒ Jeg har gått i flere år med en lengsel etter å jobbe på en kristen skole slik at jeg på en tydeligere måte kan få uttrykke troen min.

Lie Monsen er utdannet adjunkt med ledelse i tillegg, og han har de siste seks årene vært lærer på offentlige skoler i Alta og på Giske. Før det igjen var han ansatt som forkynner i ImF. Han bor på Godøya, en times kjøring fra Sjøholt, sammen med familien.

‒ Det å jobbe som forkynner har vært med på å skikke meg til denne jobben. Den pedagogiske utdannelsen og erfaringen vil komme til nytte, mener Lie Monsen og legger til:

‒ Å jobbe som lærer på en folkehøgskole blir nok som å være i en boble, det er 24/7- jobb. Man må se på det som et kall mer enn en jobb.

Foreløpig status for den nye skolen er at selve skolebygget står ferdig til skolestart. Men som Sambåndet meldte i nummeret som kom ut før sommerferien, vil internatbyggene ikke være klar i tide. Elevene blir innkvartert i selve skolebygget den første tiden.

Samfunnsoppdrag
‒ Sjøholt folkehøgskole har som samfunnsoppdrag å gi elevene våre et pauseår, et pusterom, og sammen med eleven stake ut en kurs i vellet av valgmuligheter. Vi håper at et år hos oss gir det nødvendige pågangsmotet og lysten til å gyve løs og fullføre et videregående skoleløp. Samtidig ønsker vi også å vinne dem for Jesus, fortsetter Monsen.

Han ønsker å få frem at skolen fortsatt har plass til å ta imot flere elever.

‒ Selv om dette er en skole for 16-åringer, har vi ingen drop-outs hos oss, understreker han.

‒ Vi er en skole for elever som trenger et pusterom og et pauseår fra den teoritunge og prestasjonsorienterte skolen.

Egenverdi
‒ Hva er viktig for deg som assisterende rektor? 

‒ Det er viktig å vise elevene at de har sin verdi i kraft av at de er den de er, en egenverdi, og ikke i kraft av sine prestasjoner eller relasjoner.

‒ Det har vært litt bråk blant annet rundt skolens verdidokument. Hva tenker du om dette?

‒ Vi opplever lokalt at skolen er ønsket og velkommen. Vi er også overbevist om at det vår skole tilbyr, møter et behov.

‒ Som assisterende rektor kommer du vel ikke til å undervise så mye?

‒ Det blir nok en del undervisning det første året. Stillingen min er delt med 30 % administrasjon og 70% undervisning det første året, med mulighet for å øke administrasjonsdelen etter hvert, sier Lie Monsen og legger til:

‒ Ellers må jeg få uttrykke min store glede over alle de flotte ansatte vi har fått på plass med god kompetanse og med hjerte på rett plass. Vi kommer til å bli en knallbra skole. Dette får vi til. For min egen del sier jeg som Pippi: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert».

Til slutt kommer han med en oppfordring:

‒ Be for skolen.

QUIZ: Hvilken serie spilt inn på dette stedet, vil Britt Karin og Petter Olsen vite. FOTO: Brit Rønningen

Kveldsåpent med Billy Graham og quiz

/0 Kommentarer/i , /av

Det er et variert program på Kveldsåpent, Lyngdal Bibelcamps tilbud til godt voksne.

LYNGDAL: Det er første gang medieleder i ImF, Petter Olsen, sammen med kona Britt Karin, har ansvar for Kveldsåpent på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det har vært variabel oppslutning. Første kvelden var det bare to. Da droppet vi opplegget og bare snakket sammen. Kvelden etterpå kom det fire og da gjennomførte vi opplegget, sier Petter Olsen.

‒ Tredje kvelden, onsdagen, fikk vi en oppfordring om å vise semifinalekampen i fotball-EM mellom England og Danmark. Det var ikke alle som var like interessert i det, så jeg og noen av damene satte oss i vestibylen utenfor og pratet og strikket i stedet, legger Britt Karin til.

Billy Graham
Sambåndet er innom på torsdagskvelden. Folk er litt trege med å komme, men etter hvert er 18 personer samlet, og Britt Karin og Petter Olsen kan begynne med det planlagte programmet.

Første avdeling er en presentasjon om Billy Graham og hans bakgrunn frem til han ble en kjent pastor, forkynner og evangelist.

‒ Da Billy Graham døde i 2018, var det noen som beskyldte ham for å forkynne vranglære (se i kommentarfeltet under artikkelen i lenken). Det gjorde at jeg fikk lyst til å se nærmere på hans bakgrunn og det han sto for, forklarer Petter Olsen overfor sambåndet.no.

Billy Graham var født i 1918 nær Charlotte i Nord-Carolina. Familien var med i en presbyteriansk menighet.

‒ Han var en glad gutt, og han skal ha vært hyperaktiv. Familien hadde husandakt hjemme, og Joh 3,16 var det første verset han lærte utenat. 10 år gammel lærte han en katekisme med 110 spørsmål og svar utenat, og 11 år gammel var han en lesehest. Han leste biografier om predikanter og misjonærer, forteller Petter Olsen til gjengen på Kveldsåpent.

Viktig møte
Så hopper han frem til 1933, under depresjonen.

‒ Det var vekkelsesmøter i Charlotte ved Mordecai Ham, og der var en kristen mannsklubb som ba om vekkelse og at Gud skulle reise opp en mann som skulle evangelisere for mange. Den mannen blir Billy Graham. På et møte med Mordecai Ham tar den unge mannen en beslutning: «Gud jeg forstår det ikke, men jeg gir meg over til deg.»

En av deltakerne opplyser om at hun så overføringen fra da Billy Graham hadde møte i Oslo.

‒ Det var på 1970-tallet (1978, red.anm.), og det var overføring i Kuppelhallen i Stavanger. Vi måtte være tidlig ute for å få plass. Jeg hadde ikke vært kristen i så mange år. De sang «Just som jeg er». Det møtet betydde mye for meg, men jeg husker ikke så mye av hva som ble sagt, forteller hun.

Quiz
Britt Karin Olsen leder neste avdeling i programmet. Det er en quiz. På storskjerm viser hun bilder fra da familien var på tur til England. Quizen går ut på å gjette hvor bildene er tatt, eller hvilken britisk TV-serie som er spilt inn på stedet som det er bilde fra. Et bilde er fra Stonehenge, et annet fra de hvite klippene i Dover. Når det gjelder serier, så skal en innom Broadchurch, Inspektør Morse, Lewis, Unge Morse og Downton Abbey.

‒ Vi planla Englandsferien slik at vi skulle få med oss stedene hvor disse seriene foregår, sier Petter Olsen.

Korset
Han avslutter kveldsåpent med en liten andakt, basert på ukens bibeltimer.

‒ I 1. Kor står det: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Ordet om korset er dårskap for de som ikke tror, for de kjenner det ikke. Vi står i gjeld til dem om å forkynne evangeliet. Dette er ikke toskeskap, men verdt å bygge livet på, fremholder Petter Olsen.

FORSANGER: Arvid Pettersen i gang som forsanger på Lyngdal Bibelcamp. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Den musiserende misjonæren

/0 Kommentarer/i , /av

For Arvid Pettersen er musikk det viktigste av alle unødvendige ting, og musikk har lært ham mye om livet.

LYNGDAL: Det er den første uka (uke 27) på Lyngdal Bibelcamp (LBC), og Arvid Pettersen er forsanger sammen med kona Ragnhild, datteren Josefine og musikkollega og venn Lene-Marie Helland. Etter møtene er han å finne ved et bord i ved inngangen til KVS-hallen. Der er han opptatt med å selge sine album og boka Når sant skal synges, som kom ut i 2020. Mange bibelcampere stopper opp og kjøper album eller bok eller begge deler.

‒ Jeg opplever at jeg er mer misjonær enn musiker, sier han til sambåndet.no.

Og det er sant. Han ikke bare spiller og synger evangeliet, mellom sangene kommer han også med et evangelisk budskap.

 

SAMSPILL: Arvid Pettersen sammen med Lene-Marie Helleland (fra v.), datter Josefine og kona Ragnhild Pettersen.

Stort spenn
På hjemmesiden hans går det frem at han har hatt gleden av å spille i mange forskjellige menigheter og kirkesamfunn, og han har også hatt gleden av å besøke og spille i 20 land. Det har også vært stort spenn i hvem han har spilt for og hvor han har hatt konserter. Han har sunget og spilt i Europaparlamentet, i Parlamentspalasset, i kirker, i fengsler, suppekjøkken, sykehjem og barnehjem, og publikum har bestått av alt fra politiske ledere, næringslivsledere, religiøse ledere, medlemmer av ulike kongefamilier, blant annet i Romania, Makedonia og Belgia, til «vanlige folk». Og nå er han altså på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det er Solveig Hosøy (leirsjef i uke 27) som fikk oss hit. Hun hørte oss da vi sang på en konsert og fikk lyst til å spørre om vi kunne komme, forklarer Pettersen og legger til:

‒ Det er hyggelig å være her.

Akustisk
‒ Hvordan er det å ha musikk felles som familie?

‒ Det er veldig praktisk. Man kan øve hvor som helst. Det er et stort privilegium og fantastisk at de er musikalske og synger og spiller instrumenter.

‒ Hva kan du si om musikken din?

‒ Musikken min er akustisk. Jeg er glad i å bruke ekte instrumenter. Stilmessig spenner det fra klassisk via rock til salmer. Det er bare menneskelige merkelapper. Jeg er opptatt av bibelske temaer og av hvilket bilde av Gud og Guds gjerning som til enhver tid skal frem. Vi blir begrenset hvis vi prøver å fange Den Hellige ånd, sier Pettersen og fortsetter:

‒ Livet er ikke bare åndelig. Du har lovsanger som jeg forstår som sanger til Gud, og du har vitnesbyrd-sanger. Jeg skriver om vår, sorg og barna. Det er naturlig for meg å ta opp ting som ikke er åndelige. Det er et personlig budskap.

BOK: Arvid Pettersen med boka Når sant skal synges.

Samspill
Så må sambåndet.no vente litt, for noen vil kjøpe Når sant skal synges og at Pettersen skal signere boka.

‒ Hva vil du si om «Når sant skal synges»?

‒ Gjennom 20 år har jeg notert tanker om musikk og tro basert på Bibelen og egne tanker. Nå er det blitt bok.

‒ Og hva er du kommet frem til?

‒ Musikk har mye å lære oss om livet og samspill mellom mennesker. I et orkester har alle en unik lyd. Mennesker skal være annerledes. Det var en med Downs syndrom som sa: Alle er annerledes. Musikk er flerstemt. Hvis alt høres ut som en fløyte, vil det høres ut som en pipekonsert. Eller hvis alt høres ut som en tuba, vil det høres ut som en elefantflokk. Det er helt nødvendig at alle er annerledes, men samtidig samstemt. Alle gode musikere er gode til å lytte til hverandre.

Viser
Pettersen har også gitt ut et nytt album, Livets seilas.

‒ Det er bare norske tekster. Jeg har skrevet om temaer. Det er noen nye sanger og noen som ikke er nye. Jeg vil si det er viser. Noen sanger er om skaperverket. En sang, Jeg glemmer aldri deg, er dedikert til en jente som døde av narkotika og som bodde hos oss en periode. Det er mye alvor i noen av tekstene, forteller Arvid Pettersen.

PIONERER: Jeanette Risdal (t.v.) og Åshild Skjørestad er blant de første campinggjestene som tok i bruk den nye standplassen på Lyngdal Bibelcamp. FOTO: PETTER OLSEN

Trives på ny bobilcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Den nye bobilcampen til Lyngdal Bibelcamp fungerer godt, skal vi tro to familier med lang fartstid på campen.

LYNGDAL: Mandag 12. juli, i uke to av 2021-sesongen på Lyngdal Bibelcamp (LBC), får sambåndet.no lov til å forstyrre familiene Risdal og Skjørestad midt i middagen. De har fått plass til henholdsvis bybobil og campingvogn på den nye bobilcampen på den gruslagte ridebanen bak KVS-hallen.  

Lang fartstid

Jeanette Risdal kan fortelle at det er den 19. sesongen hun og ektemann Svein er på LBC. Familien er fra Hommersåk i Riska bydel i Sandnes kommune. Ved middagsbordet diagonalt overfor henne sitter sønnen Ruben. 

– De tidligere årene har vi vært nede på selve campingplassen. Bortsett fra de to første årene – da vi leide leilighet – har vi bodd i campingvogn, sier Jeanette Risdal.

– Hva synes dere om å komme opp hit?

– Det var litt langt borte fra det andre – fra doene og dusjene – men det var helt greit, vi har det veldig fint her oppe også. Det er fredelig.

– Dere bruker ikke do og dusj i bilen?

– Vi bruker sanitæranlegget også, sier Risdal.

Strøm og vann

– Er det noe det er kortere til her enn der nede?

– Det er kanskje kortere til møtesalen, sier Risdal ettertenksomt.

– Har dere orientert dere om de tekniske tingene her oppe?

– Ja, vi bruker strøm, og så er det vann i vannslangene. Vi bruker vannkanne for å fylle vann på tanken i bilen, for det er klattete å rigge ned bilen for å kjøre bort.

Avløp

Etter intervjuet får sambåndet.no bekreftet fra driftsleder Mats Alvheim at det også er mulig å tømme «gråvann», altså vann som er brukt til vask, i en sluk på grusplassen. Toalettanken tømmes på baksiden av serviceanlegget nede på sletta.

– Synes noen det er tungt å bære toalettanken ned dit, er det bare å ringe drift, så kjører vi tanken ned med firehjulingen, sier Alvheim. 

For familien Risdal er det altså første sesong med bobil. 

– Det var bedre plass i vogna, sier Jeanette Risdal om forskjellen.

Den dagen sambåndet.no er på besøk, er de bare to i bilen.

– Men i helgen var vi fire. Det gikk veldig fint det også, og så hadde vi ikke prøvd det før, sier Jeanette Risdal.

Booking

Som Sambåndet har meldt både på papir og nett, er det denne sesongen nødvendig å booke plass på forhånd, uansett hvordan man skal bo. Jeanette Risdal er godt fornøyd med det.

– Da var vi jo sikre på at vi fikk plass. Vi hadde fått med oss informasjonen – hvis vi følger med på eksempelvis Facebook, får vi jo det med oss. Jeg synes det var en kjempegrei ordning.

– Fungerte det da dere kom – var det satt av plass til dere?

Ja, det var det, men ikke akkurat slik at «du skal stå der». Her oppe er det ikke slik. Vi kunne velge. 

Savner Eden

Familien Risdal kom til Bibelcampen fredag 9. juli og blir til søndag 18. juli.

– Det varierer litt, men vi pleier å være cirka en uke. Så reiser vi videre etterpå. 

Sønnen Ruben legger til at savner ungdomslokalet Eden som sted å henge, ikke minst når det er dårlig vær. Som Sambåndet også har skrevet, er Eden stengt som «hengested» dette året, av smittevernhensyn. I stedet er det kiosk der. 

LANG FARTSTID: Jeanette Risdal (t.v.) og Åshild Skjørestad er for veteraner å regne når det gjelder Lyngdal Bibelcamp. FOTO: PETTER OLSEN

Campingvogn

Middagsgjester utenfor bybobilen denne dagen er Åshild Skjørestad og sønnen Joar. Far Oddgeir Skjørestad er, i likhet med Svein Risdal, på jobb.  

– Vi er i grunnen ganske enige med det som Jeanette har sagt, konstaterer Åshild Skjørestad.  

De bor i campingvogn på den nye standplassen.

– Vi har alle fall vært på LBC i 25 år, litt av og på. Noen år da vi har vært på langferie, har vi ikke vært her, forteller Skjørestad.

Sønnen Joar skyter inn at det nå er tre-fire år siden sist.

– Hvordan var det å komme tilbake?

– Veldig gildt. Veldig gildt å se folk og å komme på møter. Det er det som er Lyngdal. Det er jo sommer, sier Åshild Skjørestad. 

Sosialt og åndelig

Jeanette Risdal bekrefter at det er kjekt med det sosiale.

– Det er mange andre fra Hommersåk her. Vi pleier å passe på at vi reiser hit omtrent på samme tid. Ungdommene har mange de kjenner fra før av, og det har vi voksne også.

Risdal setter også stor pris på programarbeidet.

– Det er enormt kjekt å gå på møter og få det åndelige påfyllet, som vi ikke ellers pleier å få om sommeren. Det er en veldig viktig grunn til at vi kommer hit. Og nå når det har vært et slikt merkelig år, hva vi satt enda mer pris på det. Å synge sammen, for eksempel. At det var lov her nå, var veldig kjekt.

– Til forskjell fra Justøyfamiliens Bibelcamping?

– Ja, det er litt skummelt også, men vi håper det går bra, sier Jeanette Risdal.  

DANSKER: Danske Jens og Ingrid Thomsen har det fint på Lyngdal Bibelcamp. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

Godt å være dansk på Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Klar Kristusforkynnelse, fin natur og fantastiske mennesker trekker danske Jens og Ingrid Thomsen til Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Etter bibeltimen på fredag i uke 27 på Lyngdal Bibelcamp (LBC) treffer sambåndet.no på ekteparet Jens og Ingrid Thomsen fra Danmark og blir med dem bort til campingvognen deres for å høre mer om deres forhold til LBC.

De begynner med å fortelle at de har vært gift i 49 år og har vært kristne hele livet. Ingrid jobbet i et bofellesskap for utviklingshemmede før hun ble pensjonist, mens Jens har vært melkebonde.

Tips
‒ Vi var med og starte den første bibelcampen i Danmark, på Hvide Sande i Vest-Jylland, som begynte i 1968. Det kom også nordmenn dit. I 2007 hadde vi lyst til å gjøre noe annet, sier Ingrid.

Noen av nordmennene som de ble kjent med, var Flekkerøyguttene og Ragnar Ringvoll (nåværende kretsleder i ImF Sør). Flekkerøyguttene skulle komme til Danmark i 2008. Under planleggingen i 2007 tok Thomsen kontakt med ImF for å høre om de kjente til en bibelcamp i Norge. ImF kunne selvfølgelig tipse dem om Lyngdal Bibelcamp.

‒ Da Ragnar Ringvoll hørte at vi skulle til Lyngdal, ble han helt i hundre, husker Ingrid.

Og dermed var det gjort. Siden 2007 har de hver sommer tatt en tur til Lyngdal for å være med på Bibelcampen.

Fantastisk
‒ Rektor ved KVS Lyngdal, Ståle Andersen, og familien hans har vært fantastisk til å ta imot oss, skryter Jens.

De kom torsdag 8. juli og skal være til onsdag 21. juli. I uke 28 er det Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes som taler på kveldsmøtene.

‒ Vi vil være her når Marit og Irene er her. Vi gleder oss til det, sier Ingrid.

‒ Hva er det som gjør at dere kommer til Lyngdal Bibelcamp år etter år?

‒ Det er klar Kristusforkynnelse. Det er fin natur og fantastiske mennesker på Bibelcampen, forklarer Jens.

‒ Det er en fantastisk campingplass. Vi får alt vi trenger her, legger Ingrid Thomsen til.

TROVERDIG: - Bibelen er troverdig når den sier at du er kjent og elsket av Gud, fremholder Vegard Hetlebakke i bibeltime på Ungdomscampen. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

Med ImF-Ungs visjon som tema på Ungdomscampen

/0 Kommentarer/i , /av

Den første uken på Ungdomscampen gjør de unge et dypdykk i hva det vil si å kjenne Jesus.

LYNGDAL: Vegard Hetlebakke er bibeltimeholder på Ungdomscampen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC). Han tar utgangspunkt i den første delen av ImF-Ungs visjon: Å kjenne Jesus.

‒ I Bibelen får vi bli kjent med Jesus, det levende ordet om Jesus. Da skjer det noe i hjertene våre. Det er troverdig, og det har kraft til å forandre mennesker, sier Hetlebakke.

Men det er ikke bare snakk om at vi skal kjenne Gud.

Redningsmann
‒ Hagar i 1. Mos kalte Gud: «Du er en Gud som ser.» Gud ser meg og kjenner meg. Ja, Gud vil først og fremst kjenne deg, fortsetter Hetlebakke.

Fra Powerpoint-presentasjonen trekker han fram et bilde fra historien om Narnia. Det viser Edmund som er lurt av heksa og sitter i fangenskap.

‒ Hva har du mest lyst på i denne verden, spør Hetlebakke og svarer selv:

‒ Du kan bli lurt og satt i fangenskap idet du prøver å få det du har mest lyst på. Edmund kan være et bilde på alle mennesker. Vi vendte oss alle hver vår vei og er alle i fangenskap. Vi trenger en redningsmann.

ARRANGEMENTSKONSULENT: Ragnhild Naterstad i ImF-Ung.

Visjon
Arrangementskonsulent i ImF-Ung, Ragnhild Naterstad, forteller til sambåndet.no at det alltid pleier å være tema på Ungdomscampen.

‒ I år er det ImF-Ungs visjon som er tema, og den preger Ungdomscampen ved at den blir tatt opp i forkynnelsen i bibeltimene, sier Naterstad. 

ImF-Ungs visjon bygger igjen på visjonen til ImF-eide Awana Norge – om at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet.

I uke 28 er det å elske Jesus som blir tatt opp, mens i uke 29 er det å tjene Jesus som er tema. Dermed er de tre verbene i visjonen «brukt opp», mens Bibelcampen jo teller fire uker.

Ære

I uke 30 handler det om å ære Jesus.

‒ «Å ære Jesus» står ikke i visjonen. Hvorfor har dere valgt det som tema den siste uken?

‒ «Ære» er et begrep som åpner opp for å se nærmere på hva det konkret betyr å leve som kristen. Det kan hjelpe oss til å løfte blikket og vise oss at vi lever for noe større enn oss selv, forklarer Naterstad.

Kjærlighet
I bibeltimen er Vegard Hetlebakke også inne på det å leve for noe mer enn seg selv.

‒ I Joh 17,3 står at det evige livet er at vi kjenner Jesus. Det handler om mer enn her og nå, men evig liv, sier Hetlebakke.

Så spør han hvem det er vi får kjenne, når vi får kjenne Jesus.

‒ Jesus oppfylte lovens standard for oss. Det betyr at vi er Guds arvinger, Guds sønner og døtre. Dette er ekte kjærlighet. Han ser alle ting, og han ga livet sitt for oss. Jesus er mange ting, men først og fremst vår redningsmann. Han griper tak i oss når vi ikke klarer oss selv. Å kjenne Jesus er livet, fremholder han og slår fast:

‒ Å kjenne Jesus handler om å la seg elske av ham og tro på ham. Først og fremst er du kjent og elsket av Gud. Det er der vi må begynne.