FOR KVINNER: – Jeg vil gjerne ha aktive og engasjerte kvinner i kirken, også kvinnelige teologer, og jeg vil gjerne lytte til dem, sier FBB-formann Knut Alfsvåg. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Ja til kvinnelige teologer, men ikke som prester

/0 Kommentarer/i , /av

Professor Knut Alfsvåg mener flere av hans kvinnelige teologistudenter er blant de beste han har hatt. Han lytter gjerne til deres innspill – men er imot at de skal bli prester.

Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelig høgskole i Stavanger (Vid står for vitenskapelig, internasjonal og diakonal, red.anm.). Han er også formann i foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) som fyller 100 år denne høsten.

Professoren er for tiden aktuell som leder av redaksjonskomiteen for boka Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste som akkurat er kommet ut. Med i redaksjonskomiteen er også Alf Danbolt, Boe Johannes Hermansen og Erik A. H. Okkels.

Gjennom tolv artikler gir boken blant annet en gjennomgang av ulike argumenter – både for og imot – i spørsmålet om kvinner skal kunne være prester i lutherske kirker, en diskusjon de fleste kanskje trodde var over for lengst. FBB-formannen vil uansett gjerne fornye den.

Skal kvinnen tie?

– For å spørre tabloid: Skal kvinnene tie i forsamlingen, eller kan de tale?

– Nei. De skal ikke tie.

Alfsvåg svarer kontant, men var neppe teologiprofessor om han ikke hadde mer å si:

– Jeg vil gjerne ha aktive og engasjerte kvinner i kirken, også kvinnelige teologer, og jeg vil gjerne lytte til dem. Men det betyr ikke at det ikke er teologiske kriterier for hvilke tjenester kvinner kan gå inn i. Det kan være grunn til å reflektere over om forskjellen mellom mann og kvinne skal bety noe for hvordan tjenester i kirken skal utformes, sier han til Kristelig Pressekontor.

Den ferske boka anerkjenner berettigelsen av kvinnefrigjøringen, og kvinners bidrag i kirkens virke blir positivt omtalt. Det påpekes likevel at selv om utviklingen i Norge og Norden klart går i retning av flere kvinner i prestetjeneste, er bare menn blitt ordinert til prestetjeneste historisk sett. Dessuten lar det store flertallet av kirkene i verden fortsatt være å ordinere kvinner.

En stilnet debatt

Alfsvåg mener kvinneprest-debatten døde ut i teologenes rekker etter 1970-tallet. Dette var et brennhet tema, men den allmenne aksepten for kvinnelige prester i Den norske kirke har ført til stor grad av stillhet.

Skal kvinnen tie? er ment å skulle vekke den til live igjen, blant annet gjennom det Alfsvåg kaller å «resirkulere noen av de klassiske artiklene» om saken.

– Vi vil heve nivået av innsikt, både i fagmiljøer og i den alminnelige offentlighet i den grad noen er teologisk interessert, sier Alfsvåg som mener mye er gått i glemmeboken.

– Det gjelder referanser på 70-tallet, men også nyere ting. I boka prøver vi å være litt historisk orientert, men også å oppdatere debatten når det gjelder nyere utviklingstrekk.  

– Hva er det største hindret for å oppdage FBBs perspektiv?

– Det er at problemstillingen oppleves som fjern og irrelevant, og vi tar oss ikke tid til å spørre om det er noe vi går glipp av hvis vi bruker den sekulære likestillingstenkningen. Det er blitt irrelevant å spørre om det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder kvinners tjeneste i kirken.

For å få til dette, mener han det trengs et større økumenisk utblikk.

– Jeg tenker at den kristne kirke har visse historisk gitte elementer i sin identitet som det er viktig å bevare kontakten med. Selvsagt setter ikke FBB uten videre dagsorden her. Praksisen med kvinnelige prester er blitt dominerende i vår tradisjon, men i en større økumenisk kontekst er det denne praksisen som er perifer, ikke motstanden mot den.

Ikke en tapt sak

Alfsvåg er ikke med på at dette bare er enda en tapt sak for kirkens konservative fløy, det siste for øvrig et uttrykk han selv aldri benytter seg av.

– Jeg tenker ikke i vunnede og tapte saker i det hele tatt. Det er et irrelevant perspektiv. Jeg stiller i stedet spørsmål om hva som er en saksvarende og integrert måte å uttrykke den kristne tro på, og hva er konteksten å gjøre det i, sier Alfsvåg.

FBB ser for seg at målgruppen for boka er menigheter og organisasjoner der kvinneprest-debatten tross alt fortsatt lever. For helt død er den visstnok ikke.

– Ikke alle de lutherske frikirkene ordinerer kvinner som prester, men det er en debatt om det og et press for at det skal skje. Diskusjonen vil også fort melde seg i organisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, men så har du også et videre landskap av mennesker som har eller burde ha en interesse for teologi i et historisk, bibelsk og økumenisk perspektiv.

– Så dette er ikke nødvendigvis for de indreteologiske kretser?

– Slik dette er angrepet i mange av innleggene, vil boka ha interesse for alle som er interessert i teologiske og filosofiske spørsmål, mener FBB-formannen. 

Mobbes ikke

– Hvordan er det å være kvinneprestmotstander i Norge i 2019?

– Det kommer litt an på sammenhengen man befinner seg i. I akademiske miljøer er det ikke noe problem å målbære synspunkter som ikke deles av felleskapet. Det opplever jeg ikke som problematisk, sier Alfsvåg.

I Den norske kirke varierer opplevelsen med konteksten, men han ser seg ikke som en del av noen mobbet minoritet.

– Nei, overhodet ikke. Ikke jeg for min del. Da er det nok mer press i Svenska kyrkan. Men i Norge er det rom for å ha et sånt standpunkt som jeg og FBB har. Det kan bremse en karriere, men er ikke til hinder for prestetjeneste. KPK

NY LEIAR: Vegard Soltveit (30) tek over som generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon ved årskiftet. FOTO: Den Norske Israelsmisjon

Vegard Soltveit ny general-sekretær i Israelsmisjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Den noverande assisterande generalsekretæren tar over etter Rolf Gunnar Heitmann som generalsekretær frå 2020.

Landsstyret i Den norske Israelsmisjon har tilsett Vegard Soltveit som ny generalsekretær i organisasjonen. Soltveit tar frå kommande årsskifte over etter Rolf Gunnar Heitmann, som går frå stillinga etter 22 år.

– Eg synest visjonen og formålet til Israelsmisjonen framleis er like sentrale som dei har vore i 175 år. Vi skal vera ein misjonsorganisasjon med eit heilskapleg misjonsarbeid i samarbeid med internasjonale partnarar, seier Vegard Soltveit til Kristeleg Pressekontor.

Han gir ros til forgjengaren sin som han no skal fylla skorne til.

– Rolf Gunnar er ein utruleg flott person som er både kunnskapsrik og audmjuk. Han er flink til å sleppa andre til, og eg ser fram til å fortsetja å samarbeida med han, seier Soltveit.

Vegval

Vegard Soltveit er fødd i 1989 og har vore assisterande generalsekretær i Israelsmisjonen frå 2016. Der har han òg vore sterkt involvert i ein vegvalsprosess som framleis føregår.

– Norge og norske kyrkjesamfunn ser annleis ut i 2019 enn dei gjorde i 1844. Utfordringa blir å vera ei rørsle som rører i Norge, samtidig som vi driv godt arbeid ute og deler evangeliet med respekt og kjærleik til det jødiske folket, seier han.

Soltveit framhevar nettverksbygging både ute og heime som viktige moglegheiter, og dessutan å styrka det frivillige arbeidet.

– Betydeleg erfaring

Soltveit har tidlegare vore ungdomsarbeidar i Indremisjonsforbundet Sør, og hatt mindre stillingar i Laget og Indremisjonsforbundet. Han er utdanna med mastergrad i kristendom og historie og har òg leiingsutdanning.

– Landsstyret er glad for at Vegard Soltveit har svart ja til utfordringa om å gå inn som Israelsmisjonens nye leiar. Trass den unge alderen sin har han betydeleg erfaring frå ulike leiaroppgåver, og han er godt kjent i den kyrkjegeografien som organisasjonen rører seg i, skriv landsstyret i ei pressemelding og held fram:

– Både utdanning og erfaring gir relevant kompetanse for tenesta som generalsekretær. Åra som assisterande generalsekretær har gjort han godt kjend med tilsette og frivillige medarbeidarar rundt om i organisasjonen. Hen er trygt forankra i Israelsmisjonens visjon og verdiar. KPK

UNGE: ImF ønsker flere unge ledere på Lederkonferansen og GF. Bildet er fra et nettverk på Lederkonferansen 2017 som hadde mange unge deltakere. Foto: Brit Rønningen

Unge ledere får eget nettverk

/0 Kommentarer/i , /av

ImF ønsker å få ungdom fra 16-20 år til å komme på Lederkonferansen og generalforsamlingen og tilbyr billig overnatting og rabatt på fellesreise og deltakeravgift.

‒ Det begynte etter fjorårets konferanse. Da kom det et ønske om et nettverk for unge ledere. Derfor er det nytt i år at vi har et nettverk for unge ledere som ImF-Ung har ansvaret for. Det er for ungdom fra 16 til 20 år, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Bærekraftig
Programmet for dette nettverket er klart. Redaktør Anne Solfrid Brennhovd i Snakk om tro vil undervise om trosforsvar, og daglig leder Andreas Norli i Ungdom i Oppdrag vil undervise om praktisk disippelskap under tittelen Jesus er Herre, mens bibelskolelærer ved Bildøy Bibelskole, Anne Furnes, vil undervise om at godt nok er godt nok.

‒ Vi håper det kommer unge ledere fra alle kretsene i organisasjonen. Det er en spennende livsfase, og det er mange som faller vekk fra troen og kristen sammenheng i 20-årene. Derfor ønsker vi å gi undervisning som kan bidra til bærekraftig tro hos unge ledere og til å utruste dem som ledere, sier daglig leder i ImF-Ung, Andreas Evensen.

Tilrettelegging
Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland har jobbet for å legge praktisk til rette for at unge skal komme på Lederkonferansen og generalforsamlingen (GF). Blant annet har ImF Rogaland leid hele leirstedet Fjell-ly for at ungdom fra 16-20 år kan overnatte billigere på madrasser på gulvet i gymsalen (gutter) og i et kafélokale (jenter) for 300 kr natten inkludert frokost.

‒ Ungdommer fra alle kretser er velkommen til å bo billig på Fjell-ly. Det er sendt ut informasjon om dette til lag i kretsene med oppfordring om å støtte unge ledere, understreker Lauvås.

Han anmoder de som er interessert i å overnatte på Fjell-ly, om å ta kontakt med ImF Rogaland på epost rogaland@imf.no. I tillegg får ungdommene 25% rabatt på deltakeravgiften samt på fellesreise via Plussreiser.

 Viktig
‒ Jeg har engasjert meg i dette fordi noe av det viktigste vi gjør, er å utruste unge ledere. Der er mange flotte ungdommer i lokale lag og forsamlinger og i leirarbeidet. Ungdommene betyr mye for arbeidet. Og Lederkonferansen og GF er en fin anledning for unge og voksne ledere til å være sammen, reise og oppleve noe sammen, sier Lauvås.

‒ Det er en veldig god sak at unge og voksne ledere kan komme sammen og få felles opplevelser. ImF satser på ungdom og ønsker å se et større innslag av ungdom på GF. Ungdommen er fremtiden, og det er viktig at de er med på Lederkonferansen og GF for å få ansvar og få prege organisasjonen, fremholder Kenneth Foss og minner om at påmeldingsfristen er 24. oktober, men at 17. september er frist for å få den rimeligste prisen.

‒ Vi er klare til å ta imot ungdommer, sier Andreas Evensen.

AVSLUTNING: Bjarne Kvam holder sin avslutningsforelesning. Alle foto: Brit Rønningen

Et liv med NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Bjarne Kvam har vært sentral i NLA-høgskolens historie. ‒ Det kunne lett blitt et annet NLA, sier han i sin avslutningsforelesning.

BERGEN: ‒ Drivkraften i mitt arbeid med NLA har vært at jeg har opplevd det som mitt kall og min plass i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått leve ut mitt kall gjennom NLA, sier Bjarne Kvam til Sambåndet.

«Mitt liv med NLA, eller NLA mitt liv». Det var overskriften førstelektoren i pedagogikk ga avslutningsforelesningen sin, som ble holdt fredag 30. august ved NLA Høgskolen studiested Breistein. Det hadde han dekning for.

Sentral
Bjarne Kvam ble ansatt ved NLA i 1980. I 1986 ble han rektor, en stilling han hadde i 25 år, og i dag er han altså førstelektor i pedagogikk. I 1992-1993 ledet han et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning, og han sto også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Da høgskolen startet i 1996, ble Kvam dens første rektor. Senere hadde han også en avgjørende rolle i gjennomføringen av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen i 2013. Man kan nesten si at han er NLA, i alle fall er han en meget sentral person i skolens historie.

Spetakkel
‒ I 1981 ble det litt av et spetakkel for friskolene, for da satt Einar Førde i statsrådstolen, og han hadde funnet ut at han ville tvinge disse skolene til å ta opp i styrene representanter fra ansatte og noe annet i tillegg. Det skulle demokratiseres i styrene, forteller Kvam.

Dette var så alvorlig at det sto og vippet for nedleggelse for friskolene og dermed også NLA. I forbindelse med saken fikk Kvam være med på møte i Oslo, i all hemmelighet.

‒ Jeg fikk suge inn litt av denne friskoleånden og -luften allerede den gangen.

Friskoler
Kvam gjorde sitt neste friskolestunt, som han kaller det, i 1988, da Finn Andersen ved Kristelig Gymnasium (KG) ville starte Kristne Friskolers Forbund (KFF).

‒ Finn Andersen var strateg. Han tenkte at hvis de fikk med seg høgskolene, ville de få større tyngde når de skulle til Departementet som friskolene ikke hadde, for på høgskolene var det forskning og professor. På generalforsamlingen hadde han invitert meg med når de skulle starte dette og klubbet meg inn i styret, sier Kvam.

Han ble formann i styret i KFF, et verv han hadde i ni år.

Lærerutdanning
Neste steg i NLAs historie Kvam kommer inn på, er utvidelsen til lærerutdanning. Det begynte ifølge Kvam på kontoret til Anfinn Skaaheim i Indremisjonsselskapet.

‒ De hadde et skoleutvalg, og i dette utvalget hadde de plukket ut folk med ulik bakgrunn. Jeg hadde havnet der fordi jeg var rektor på NLA. Der var også Finn Andersen fra KG. Han spurte: «Hvorfor i all verden starter vi ikke en lærerhøgskole?» Rektor ved lærerskolen på Hamar var også med i utvalget, og han sa: «Det kan dere vel gjøre.»

NLA fikk forespørsel om å utrede dette. Utfallet ble positivt, og det ble bestemt at det skulle opprettes en komite.

‒ Men så viste det seg på et representantskapsmøte at disse luringene i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) allerede hadde en komité som satt og utredet dette, i hemmelighet. Men de våknet på det møtet og fant ut at det  kanskje var dumt å ha to komiteer for samme saken.

ROS: Rektor kommer med noen gode ord om og til Bjarne Kvam.

Breistein
Et stort spørsmål var hvor en slik lærerhøgskole skulle ligge. Noen foreslo at den skulle ligge i Kristiansand.

‒ Her var gode råd dyre for de som ville ha skolen til Bergen for å få den tilknyttet NLA. Samtidig var det også viktig med en viss distanse til NLA Sandviken, fremholder Kvam.

Til slutt fikk de overta lokalene til Vestlandsheimen på Breistein.

‒ Hvis det ikke hadde blitt Breistein, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått.

Jon Lilletun

Men det var andre saker som måtte ordnes for at den nye lærerhøgskolen skulle komme i gang, så som samarbeid mellom organisasjonene, økonomi og godkjenning.

‒ Der var ingen kriterier for hvordan man skulle behandle en aktør som ville starte en kristen lærerhøgskole, og vi har ingen tradisjon for hvordan lærerplaner skal godkjennes.

Alt dette kom etter hvert på plass, blant annet ved støtte fra Jon Lilletun som var i kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Lilletun skal ha sagt til mediene: «Skriv: Gudmund Hernes (som var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet), jeg utfordrer deg til å godkjenne denne skolen.»

‒ Hvis vi ikke hadde fått lærerutdanning som utvidelse og videreføring av NLA, vet jeg ikke hva NLA ville vært i dag, slår Kvam fast.

Fusjon
Det stoppet imidlertid ikke med lærerhøgskolen på Breistein. Neste trinn var fusjon med Normisjons Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det var ikke NLAs forslag, men generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon som tok kontakt for å drøfte fusjon. Ikke lenge etter dukket også Lars Dahle fra Mediehøgskolen Gimlekollen opp, og det ble til at også den skolen gikk inn i fusjonen. I den prosessen hadde Kvam med seg KrF-politikeren Kristian Helland som sekretær og samtalepartner.

‒ Der også kunne det ha stoppet opp før det egentlig hadde begynt. Det som var vanskelig, var at hvis vi går inn i Oslo, hva skjer med Fjellhaug Internasjonale Høgskole? Får Fjellhaug en konkurrent midt i Oslo, og som har den samme eieren som konkurrenten, nemlig NLA? Får vi ikke Fjellhaug med på dette, så kan vi ikke få NLM med på dette. Men det gikk den gangen også, forteller Kvam som avslutter med å trekke noen lange linjer:

‒ Livet må forstås baklengs, men leves forlengs. Andre mennesker med sine handlinger og valg har fått dette i gang. Der er forventninger til de nyutdannede. Vi vet ikke hvilke gjerninger de skal inn i.

AVLØSNING: Gunnar Ferstad har bedt om avløsning som rektor ved Bildøy bibelskole. På bildet over underviser han engasjert på Lederkonferansen 2018 om forkynnelse. FOTO: ImF MEDIA ARKIV/PETTER OLSEN

Ønsker avløsning som rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Gunnar Ferstad har meldt fra til styret at han ønsker avløsning fra rektorrollen ved Bildøy bibelskole.

På et møte som startet kl. 14.30 torsdag ettermiddag, ble personalet ved ImF-eide Bildøy bibelskole orientert om at Gunnar Ferstad har bedt bibelskolestyret om avløsning som rektor.

– Vi har hatt en god dialog, og det ligger ingen dramatikk bak rektors beslutning, sier styreleder Edvard Thormodsæter til sambåndet.no.

15 år som leder

18.september 2013 kunne sambåndet.no bringe nyheten om at Gunnar Ferstad var ansatt som rektor fra 1. august 2014 ved det som er Norges eldste bibelskole. Han var da fra før ansatt som bibellærer ved skolen fra 1. januar 2014. På tidspunktet for ansettelsen var Ferstad forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, en stilling han hadde hatt siden 2003.

Kun avbrutt av det halve året som lærer i 2014, har Ferstad med andre ord vært i lederstilling i 15 år.

– Ferstad ønsker nå å gå over i andre oppgaver, sier Thormodsæter.

Styrelederen understreker at styret har vært tidlig informert og er sitt ansvar bevisst.

– Styret er i gang med jobben med å rekruttere ny leder for skolen, og skiftet skjer tidligst fra nyttår, sier Thormodsæter.

Positiv utvikling

Overfor sambåndet.no bekrefter rektor Gunnar Ferstad at han er innstilt på å være ut skoleåret om det skulle vise seg å være nødvendig.

– Jeg er klar for å fullføre jobben jeg står i, understreker Ferstad.

Styrelederen viser til at Gunnar Ferstad har ledet skolen i en positiv utvikling på flere større områder; det er ferdigstilt et stort rehabiliteringsprosjekt, det har vært jobbet aktivt med studentrekruttering, og ikke minst med utvikling av linjetilbudet.

– Sist, men ikke minst; vi har tydelige tilbakemeldinger på at studentene er veldig fornøyd med et år på Bildøy, og vi ser tydelig åndelig og personlig vekst, sier Thormodsæter.

“Unik varme”

Styrelederen underslår ikke at det er krevende å drive bibelskole.

– Vi er glade for at Gunnar kan gi stafettpinnen videre på et tidspunkt hvor skolen er i svært god stand. Samtidig; vi skal gi ny rektor mer enn nok av utfordringer å jobbe med, sier Edvard Thormodsæter – og legger til:

– Vi er svært takknemlige for det Gunnar har gitt i sin tid som rektor. Han har en unik varme og ivaretakende tilnærming til enkeltmennesker. Det personlige møtet og det å gå noen skritt sammen i retning av Jesus, er veldig tydelig i alt hans virke.

SKIFTE: Hans Aage Gravaas (til venstre) startet tirsdag i stillingen som daglig leder i Norme, mens styreleder Ørjan Tinnen ga blomster til Anne Lise Søvde Valle som ble takket av. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– En av de viktigste kvinnelige lederne

/0 Kommentarer/i , /av

Norme sliter med å få kvinner til å stille til styre og stell, men på vei ut døra får Anne Lise Søvde Valle stor ros for sin innsats som daglig leder.

Heidi Westborg Steel kunne opplyse at valgkomiteen foran årsmøtet i Oslo tirsdag hadde hatt store vansker med å finne kvinner som ville la seg velge til paraplyorganisasjonens ulike verv. Bare én kvinne stilte som kandidat til styret i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), og hun ble ikke valgt. I stedet fikk styret tre nye mannlige medlemmer. Indremisjonsforbundet (ImF) er blant medlemsorganisasjonene i Norme. 

Angrer ikke

Men det manglet ikke på ros til henne som nå gir seg etter åtte år og to åremålsperioder som daglig leder.

Tidligere Normisjon-general Rolf Kjøde var som styremedlem med på å velge ut Anne Lise Søvde Valle mens hun var en temmelig ukjent pinsemisjonær på vei hjem fra opphold i Spania. Hun var en av to i sluttrunden.

– Vi ansatte deg, og det har jeg aldri angret på. Du har vært til stor velsignelse og stått fram som en av de viktigste kvinnelige lederskikkelsene i kristen-Norge. Det er ikke mange andre kvinner som så jevnlig har vært aktiv som en offentlig røst, og du både skriver godt og forkynner godt. Du er en underviser som får fram sakene dine, sa Kjøde blant annet.  

Wycliffe-leder Agnes Lid beskrev i en opplest e-post Søvde Valle blant annet som «brennende engasjert, driftig og dyktig, modig i debatter selv om det koster. Du er en flott leder for Norge».

Misjonsleder Terje Bjørkås i Frikirken takket for Søvde Valles brennende engasjement og sa at han opplevde det som trygt å ha henne som daglig leder mens han satt som styreleder.

– Du er en tydelig og uredd stemme, selv om vi et par ganger var litt ute å kjøre, sa han uten å ville utdype mer.

Vil virke internasjonalt

Hans Aage Gravaas ble ønsket velkommen som Normes nye daglige leder og hadde sin første arbeidsdag tirsdag.

– Har du noe spillerom i en sånn lederjobb, eller blir du mest misjonsbyråkrat?

– Det er jo planer som ligger fast for hvordan Norme skal drives, men samtidig vil enhver person fylle denne rollen på sin egen måte. Jeg vil nok ikke bli tilfreds hvis jeg bare blir sittende og flytte papirer på et kontor. Jeg ønsker å ha nærkontakt med medlemsorganisasjonene og misjon som arbeidsfelt, sier Gravaas til Kristelig Pressekontor.

Som sin forgjenger vil han være en formidler og ha en personlig røst i det offentlige rom. Han overtar for eksempel spaltistrollen som Anne Lise Søvde Valle har hatt i Dagen.

– Jeg har lyst til å være både fagmann og inspirator og en som løfter visjoner. Ikke minst ønsker jeg å bidra til å sette norsk misjon i kontakt med internasjonalt kirkeliv. Det brenner jeg veldig for. Norske misjonsorganisasjoner er i en endringsprosess, og selv om de fortsatt er misjonsaktører ute, er også Norge som nasjon nå gjenstand for kristen misjon hjemme. Det er viktig å samarbeide med mange fra andre land for å kunne være enda bedre misjonsaktører enn vi er i dag. Vi må finne former for god misjon sammen med andre, mener Gravaas som selv har vært misjonær i Etiopia.

– Skal binde sammen

– De fleste i kristen-Norge vet vel knapt hva Norme driver med. Er det like greit?

– Det er ikke greit hvis folk opplever det som en godt bevart hemmelighet at Norme finnes, men det er heller ikke noe poeng at vi skal være en operativ organisasjon i seg selv. Vi skal i stedet binde sammen og løfte opp aktørene som allerede finnes og sørge for at andre kan gjøre jobben best mulig måte. Vi skal få folk til å snakke sammen og være samlende på basis av vårt grunnlagsdokument, sier en spent påtroppende daglig leder som på grunn av jobbskiftet har fått en ganske så kortvarig ferie i år. KPK 

AUKE: Redaksjonen i den kristne radiokanalen pTro har dobla antalet lyttarar på ni månader. FOTO: Ptro

Framgang for kristenradio

/0 Kommentarer/i , /av

Medan andre lokalradioar mistar lyttarar, har den kristne radiokanalen Ptro dobla lyttartala sine.

Nye tal frå ei nasjonal lyttarundersøking viser at den kristne lokalradioen Ptro har auka frå 33 000 til 42 000 månadlege lyttarar i løpet av tre månader. På ni månader dobla kanalen talet på lyttarar.

– Vi formidlar Jesus og kvardagsglede og er veldig glade for at så mange nye lyttarar blir med i Ptro-familien, seier redaktør Anne Birgitte L. Bøe i ei pressemelding.

Vil bli landsdekkande

Frå april til og med juni har den evangeliske radiokanalen hatt ein auke på 27,3 prosent månadlege lyttarar. Dette viser tal frå Kantar TNS som utfører landsdekkande målingar på vegner av Norsk lokalradioforbund. I tillegg kjem lyttarar frå dei nye regionane der kanalen har fått konsesjon til å starta sending i løpet av 2019.

– Ønsket vårt er at Ptro skal bli ein riksdekkande kanal som fyllar kvardagen med positivt påfyll for både tru og liv, kvardag som søndag, uttaler Bøe.

Ho meiner Ptro er ein viktig kanal.

– Radiobølgjene når alle, og Ptro er ein møteplass der menneske finn Jesus. Eg ønsker at kanalen skal opplevast verdifull for dei som allereie trur på Jesus – og for lyttarar som står litt på utsida av trua, men er nysgjerrige på Gud, seier Bøe.

Nedgang for norske lokalradioar

Undersøkinga viser at norske lokalradioar til saman har 570 000 daglege lyttarar ved utgangen av juni. Det er nedgang frå 13,6 prosent til 12,4 prosent samanlikna med tal frå fjerde kvartal i 2018 opplyser Ptro

– Overgangen frå FM-nettet til Dab er ei viktig årsak til at lokalradioar har mista mange lyttarar i løpet av det siste året. Ein del lyttarar finn ikkje igjen lokalradiokanalane sine på Dab, og nokon vel rikskanalar som er lettare å finna i kanaloversikta. Dette er ei utfordring for lokalradioane, fortel Ptro-redaktøren.

Den hurtigvoksende medieaktøren vart oppretta i 2018 gjennom ei samanslåing av Radio Gnisten i Bergen, Radio Sørvest i Stavanger og Gimlekollen Radio i Kristiansand. KPK

VEAVÅGEN: Danielsen ungdomsskole Karmøy blir liggende mellom Karmøy fiskerimuseum og Storhall Karmøy (deler av sistnevnte i høyre bildekant). FOTO: PETTER OLSEN

Her skal Danielsen bygge skole på Karmøy

/0 Kommentarer/i , /av

Egill Danielsen stiftelse har sikret Danielsen ungdomsskole Karmøy tomt til nybygg.

‒ Vi kjempeglad for at vi skal få lov til å bygge her, og vi er takknemlig for at det lar seg realisere. Dette har vi jobbet for lenge, sier rektor Jostein Skartveit ved Danielsen ungdomsskole Karmøy begeistret til Sambåndet.

Behov
Skolen startet i 2013 og har i dag cirka 160 elever. Den har holdt til i leide lokaler midt i et industriområde på Vea. Dispensasjonen til å være i industriområdet løper ut i 2021.

‒ Vi har leid i greie lokaler, men nå har vi behov for et nytt bygg siden vi må flytte ut der vi er nå. Så trenger vi også mer plass, sier Skartveit, som fremholder at skolen har gode søkertall.

Opsjonsavtale
Danielsen ungdomsskole Karmøy skal få bygge på en tomt i Veavågen som Egill Danielsen stiftelsen har inngått opsjonsavtaler med alle eierne om å kjøpe. Skolen som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet, skal leie lokalene av stiftelsen. Tomten som Egill Danielsen Stiftelsen har kjøpt, er på 18 mål og ligger midt mellom Karmøy fiskerimuseum og Storhall Karmøy i Veavågen. Der er også en barnehage like ved.

Læringsmiljø
‒ Hva kan du si om tomten?

‒ Det er en drømmetomt med spektakulære omgivelser med nærhet til naturen og sjøutsikt. Her kan elevene se fisken vake og høre måkeskrik. Vi har gode muligheter for å legge til rette for et trygt og godt læringsmiljø for våre elever.

‒ Hvordan er fremdriftsplanen?

‒ Vi håper at reguleringsarbeidet vil være ferdig til våren. Når det er klart, kan vi umiddelbart begynne å bygge. Det er ønskelig at den nye skolen skal stå ferdig høsten 2021, sier rektor Jostein Skartveit.

NATUR: Når Danielsen ungdomsskole Karmøy endelig får eget bygg, blir det i naturskjønne omgivelser i Veavågen på Karmøy. FOTO: PETTER OLSEN

 

NYBYGG: Slik ser arkitektens skisse ut.

Møre ungdomsskule utvider med barnetrinn

/0 Kommentarer/i , /av

I høst starter arbeidet med nybygg som skal huse barnetrinn ved Møre ungdomsskule.

Møre Ungdomsskule som er eid av ImF Sunnmøre, er i dag en ren ungdomsskole med 112 elever, men er godkjent for 180 elever. Skolen på er også godkjent for å kunne drive barneskole med 175 elever. Dette har det tidligere vært søkt om, kommunen har uttalt seg i saken, og Utdanningsdirektoratet (Udir) har godkjent søknaden.

ImF Sunnmøre vil nå å bruke godkjennelsen og starte ny barneskole Hatlehol i Ålesund hvor Møre Ungdomsskule ligger. Sambåndet skrev første gang om planene i nr. 1/19

Første og andre trinn

‒ Skolen har overfylte lokaler slik det er i dag, og en utbygging er tenkt å ta høyde både for barneskole og på sikt flere elever på ungdomsskolen. Dette vil også innebære økt behov for arbeidsplasser for lærere, administrasjon og SFO, sier inspektør Olav Sæbø ved Møre Ungdomsskule til Sambåndet.

I første omgang er planen å starte med 1. og 2. klasse høsten 2020 for så å øke år for år.

‒ Dersom dette skal realiseres, må det bygges klasserom til klassene på barnetrinnet, og til et par klasser på ungdomstrinnet. En må også kunne omdisponere en del av dagens areal til nye arbeidsplasser for de ansatte, sier Sæbø og fremholder at den største utfordringen med et nytt skolebygg er økonomien.

Vekst

– Bydelen er i vekst, og det er behov for flere elevplasser på barnetrinnet i vårt nærområde. De siste årene har vi også fått mange signaler fra foreldre som ser etter et alternativ til den offentlige skolen. Vi følgjer vanlig læreplan, men i KRLE har vi utvidet plan, og vi har en klar kristen profil ved skolen. Vi understreker likevel at skolen er åpen for alle, og at alle er velkommen til å søke om plass. Elever fra nabokommunene er selvsagt også velkomne til skolen, heter det i en pressemelding som skolen sendte ut denne uka.

Nytt bygg i tilknytning til eksisterende bygg er planlagt og godkjent.

I høst

– Det nye flotte bygget vil komme som en forlengelse av amfiet, mot sør. Uteområde med lekeplass er planlagt på sør- og østsiden av bygningene. Byggeprosessen starter denne høsten. Planen er å være klar til oppstart høsten 2020. Inntak av elever skjer fra 15. oktober 2019, og det blir én klasse per trinn, heter det videre i pressemeldingen.

Skolen vil legge vekt på å ha mye uteaktivitet og læring gjennom å bruke naturen. Det blir også SFO-tilbud.

VANNVEI: Da fylkesvei 49 ble stengt på grunn av uværet, var det vannveien som gjaldt. FOTO: PRIVAT

Uværet stengte skoleveien

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag morgen måtte elever og ansatte på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) komme seg til skolen på en alternativ måte på grunn av kraftig regnvær og flomskred.

Hovedveien Fv49 ble i morgentimene torsdag stengt mellom Vikøy, hvor Framnes KVGS ligger, og Øystese.

‒ Et tre har rast ut i veien, forteller undervisningsinspektør Jostein Moldsvor til sambåndet.no.

Det betyr at ansatte og hjemmeboende elver ikke kunne komme seg til skolen med bil eller buss. Kommunen måtte finne alternativ transport. 

Båt
‒ De elevene og ansatte som bor i Norheimsund og Øystese, måtte ta båt, sier Moldsvor.

Det var da heller ikke en hvilken som helst båt, men av typen RIB, et friskt befordringsmiddel som vanligvis tilbys turister. 

Moldsvor anslår at det gjaldt cirka 40 elever og 20-30 ansatte.

‒ Ble det mye forsinkelser?

‒ De fleste kom tidsnok. Noen kom senere på grunn av at båten måtte ta en tur til for å få med alle. Kl. 08.30 var alle på plass, og vi starter kl. 08.00.

Vanlig dag
‒ Og hvordan var resten av dagen?

‒ Det har vært en vanlig dag. Det har ikke vært noe dramatikk.

Via Facebook torsdag ettermiddag melder Kvam herad at veien er åpnet for nødetater, og at skoleskyss nå går som vanlig, og busser i rute kan også passere. 

‒ Har dere opplevd noe lignende før?

‒ Nei, det er første gang vi har opplevd at veien har vært stengt så lenge. Men vi har flere ganger opplevd så mye nedbør at veien har vært stengt i kortere tid, sier undervisningsinspektør Jostein Moldsvor ved Framnes kristne vidaregåande skule.

LYS I MØRKET: Artisten og poeten Trygve Skaug (t.v.) ønsker å være et lys inn i mørket. For den innsatsen ble han torsdag tildelt Medierosen 2019 av leder i Tro & Medier Jarle Haugland (frontbilde). Bildet over: Under utdelingen i Filadelfiakirken i Oslo fortalte Trygve Skaug i samtale med Simen Søvik at han svarer alle de mange som tar kontakt med ham. – Jeg prøver å hjelpe dem videre til å finne noen de kan snakke med. Det er ikke jeg som kan hjelpe dem, men jeg kan gi dem et lite dytt i riktig retning for å få hjelp, sier Skaug. BEGGE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Medierosen til Trygve Skaug

/0 Kommentarer/i /av

Årets vinnar av Medierosen frå Tro & Medier er artisten og poeten Trygve Skaug. Han blir rost for å vera ein håpets bodberar som er tydeleg på den kristne trua si.

«Gjennom artistkarrieren sin, dikta sine til 93 000 følgere på Instagram og andaktene sine på NRK Morgonandakten er Trygve Skaug ein håpets bodberar til menneske i dag. Han bringar omsorgsfulle, jordnære, oppmuntrande og tankevekkande perspektiv på livet», skriv juryen i grunngivinga si for å tildela Skaug Medierosen 2019.

– Dette er ein oppmuntring til å fortsetja med det eg gjer. Det er hyggeleg at det blir lagt merke til, og at motivet mitt for å halda på, blir kjent igjen, seier Trygve Skaug til Kristelig Pressekontor etter utdelinga av prisen.

Han har eit tydeleg motto for det han driv med: «Eg skal ikkje gjera nokon sin dag dårlegare.»

– Eg tenker at alle dei som har litt lys til overs, må putta det inn der det trengst, der det er mørkt. Det er det eg prøver med alt eg lagar. Eg ønsker å laga ting som peikar på ein ny sjanse, peikar på at folk er gode nok som dei er. Eg vil visa lyse ting. Ting som vonleg gir ein betre, ikkje ein verre, dag av å lesa det eg skriv. Det er målet mitt, seier medieros-vinnaren, artisten og poeten.

Prisen vart utdelt under eit frukostseminar i regi av Mediekonferansen Melt torsdag 29. august i Filadelfiakyrkja i Oslo.

Rekordmange stemmer

Tro & Medier har gjennom sommaren hatt ei digital avstemming og ein god, gammaldags avstemming på papir på stand, der folk kunne stemma på ein av seks nominerte. Organisasjonen fortel at i år har rekordmange valt å stemma, 1570 totalt.

– Det betyr mykje at så mange har trykt på den knappen. Eg tolkar det som at eg må fortsetja med det eg gjer – og det lovar eg å gjera, seier Skaug.

Juryen framhevar òg at vinnaren aldri legg skjul på den kristne trua si, men likevel når inn med bodskapen sin langt utanfor tradisjonelle kristne kretsar. Sjølv om Skaug er open om den kristne trua si, synest han ikkje han er så tydeleg, og han brukar ikkje religiøse ord når han kommuniserer med sine følgjarar.

– Det er fordi det er sånn eg er, snakkar og tenker til vanleg. Det var ein del reaksjonar før frå andre kristne på at eg burde vera tydelegare, men dei har gitt seg litt no. Eg må få lov til å vera meg, seier han.

Jamnt blant kandidatane

Utanom Skaug var dei nominerte i år andakthaldar i NRK Morgonandakten, Geir Gundersen, «Unik» på NRK Super, «Det jeg ikke fikk sagt» på TV 2, «Bosetterne» på NRK og Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen.

– Det var jamnt blant dei fire øvste, men Trygve Skaug var frå start til slutt favoritten til folket, seier kommunikasjonsleiar i Tro & Medier, Simen Søvik, som følgde avstemminga tett gjennom sommaren.

Juryen var òg samstemd og samd i at Trygve Skaug fortente prisen på bakgrunn av den stemma og personlegdommen han har vore i media i fleire år. Juryen skriv vidare i grunngivinga:

«Juryen vil spesielt vektlegga engasjementet hans for det ein – litt urettferdig – vil kalla for dei svake blant oss. Han tenner lys, heiar dei fram og gir menneske framtidstro. Dette engasjementet møter vi i hos Skaug – i songar, dikt og andakter.»

– Bakgrunnen for at vi deler ut denne prisen, er at vi trur på krafta i å rosa det gode. Slik tenner vi lys – eller betre, gir ei takk til dei som tenner lys i media, seier Jarle Haugland, dagleg leiar i Tro & Medier. KPK