Stikkordene for fremdriften er god utleievirksomhet (leirsteder, campingplasser), større ekstragaver, den faste givertjenesten og betydelig dugnadsarbeid.

Overskudd.
Fjorårets omsetning på 979 171,- ga 56 500,- i overskudd til kretsen, som har to ansatte i hundre prosentstilling. De to leirstedene kretsen driver, Ungdomssenteret Vestre Jakobselv og Repparfjord Ungdomssenter, fikk henholdsvis 1 364 000,- og 642 000,- i inntekter.

Inntektene er per i høst på 885 785,-, mens utgiftene er satt til å være 793 614,-. Altså et knapt overskudd totalt sett.

Ingen pengebinge.
– Det er ikke akkurat onkel Skrues pengebinge, men økonomien er tryggere og mer oversiktlig enn på mange år, sier han, men er kjapp med å legge til:
– Vi kan ikke bare sole oss i glansen og lene oss tilbake; vi må holde et våkent øye til virksomheten vår og jobbe hardt for å få inn midlene våre.

Ved siste telling var det totalt 78 ansatte m/institusjonene i Bergens Indremisjon. I misjons- virksomheten er det totale årsverket på åtte, og antall ansatte er ti. Omsetningen var i fjor på drøyt 36 millioner. Kun 4,7 mill. av disse var tillagt kretsen.

Lever på renteinntekter.
Av rene penger har de i dag rundt 35 mill. på bok. I tillegg sitter de på en del eiendom.

– Misjonsvirksomheten vår gikk i fjor i minus med 83 000,-. Men det var med bruk av renteinntekter. Uten rentene ville det vært over en million i minus, og vi hadde måttet innskrenke misjonsdriften. At vi bruker renteinntektene til drift, betyr at grunnmuren vår forvitrer litt hvert eneste år, sier Kenneth Hjortland.

– Det står like mye penger på bok som året før, men de blir jo litt mindre verdt som årene går; du får jo kjøpt mindre hus i år enn for hva du kunne ha kjøpt for samme sum for ti år siden. Så vi lever usunt, mener han.

Mindre i gaver.
– Vi opplever en svikt i gaveinntektene, og det bekymrer oss veldig. Vi har prøvd å spare der vi kan spare. Men, for å si det litt flåsete; det blir litt som å tisse i buksene for å holde varmen. For når vi sparer på vedlikehold av bygg, så vil vi jo bare få demme opp et vedlikeholds- behov. Og det kommer en del investeringer på bygg over de neste årene som vi strengt tatt ikke har økonomi til å ta over drift, sier han.

I fjor fikk de inn omtrent 1,8 millioner i gaveinntekter. Fordelt på hvert enkelt medlem, gir medlemmene mindre nå enn før. I tillegg har de færre medlemmer, noe som gir en enda større utfordring mht. misjonsøkonomien.

Han etterlyser mer ressurser slik at de kan satse enda mer diakonalt og nå ut til innbyggerne i byen med misjonsforeningen.

Skjult i regnskapet.
– Vi har en kommunikasjonsutfordring som har en del forretningsvirksomhet som går greit. Det lider misjonen under fordi at når misjonsfolket ser forregnskapet vårt, så ser de egentlig bare sluttlinjen. Da ser de institusjonsdriften vår, og misjonsdriften vår skjules inn i det store regnskapet. Da klarer vi ikke å kommunisere ut at det er tøft å drive med misjon, fortviler han.

– Misjonsvirksomheten trenger høyere gaveinntekter. Vi forvalter menighetslokalet vårt så godt vi kan med utleie. Ellers har vi ikke så mange andre driftsinntekter enn gaveinntekter. Så hvis vi skal klare å opprettholde den driften vi har, er vi avhengig av at misjonsfolket gir, understreker han.

Underskuddet i kretsen skyldes at utgiftene øker mer enn inntektene. Totalinntektene øker, men ikke tilsvarende graden av økte utgifter.

Organisasjonen har per i dag totalt 17 ansatte med et årsverk på 11,65. Kretsen utgjør 8,7 årsverk, mens leirstedene har 2,95. Totalomsetningen i fjor kom på 6,4 mill.

Driftsinntektene er hittil på ca 2,69 mill, hvorav 2,4 millioner er gaveinntekter. De resterende 260 000,- kommer fra boksalg, kretsblad og husutleie. Gaveinntektene kommer fra giverkampanjer som vår -, sommer- og høstgaver, samt foreningsgaver, givertjeneste, messer og loppemarked.

I null.
Kjell Hauan kan opplyse om at leirplassene samlet sett går i null. Kretsen har også per i dag et lån på ca 670 000 i forbindelse med et oppussingsprosjekt. Egenkapitalen er på omkring 12 millioner kroner.

– Vi har store inntektsposter som kommer på slutten av året og som er med på å forbedre resultatet Vi får da en større pott blant annet fra to julemesser. I fjor kom det inn ca 550 000 fra messene og ca 600 000 i foreningsgaver, sier han og legger til:
– Det er ikke uvanlig i denne bransjen at en større del av inntektene kommer mot slutten av året!

Til tross for dette, gikk bedriften med 70 000,- i minus i fjor, totalt med alle avdelingene.

Nedbemanning; et ikke-tema.
– Den største utgiftsposten er lønnsutgifter, men nedbanning har ikke vært noe tema til nå. Vi har kapital til å dekke inn underskuddet, men vi kan selvfølgelig ikke drive med underskudd over lengre tid, sier han.

Organisasjonen får inn ca 50 000,- i måneden i faste gaver, det meste fra privatpersoner. De har også noen foreninger som sender fast hver måned, og velger å samle opp og gi en større sum mot slutten av året. Kjell Hauan ønsker å få opp beløpet i fast givertjeneste.

– Jo mer jevnlig i giverinntekten, desto mer forutsigbart blir økonomien, poengterer han.

Økonomien i NRI er anstrengt, skal vi tro Arild Ove. Per 3. kvartal i år viser regnskapet et underskudd på hele 800 000 kroner. Men erfaringsmessig vil dette ta seg litt opp, mener han.

I budsjettet var det lagt opp til underskudd, men ikke så stort som 4-500 000 kroner som de etter alt å dømme vil ende opp med. I fjor kom de positivt ut av regnskapet med ca 100 000,- i overskudd. Men da inkluderte gaveinntektene på 2,8 millioner også større beløp i form av testamenter og salg av bedehus (400 000,-), samt ekstern lønnsstøtte på 200 000,- som kun gjaldt for ett år.

Lønnsøkning.
Fra nyttår 2012 fikk alle ansatte i ImF en lønnsøkning for å stille dem på linje med de fleste andre i næringslivet. Dette bidrar naturlig nok til store, men nødvendige ekstrautgifter. NRI har i dag 8 ansatte og årsverket i kretsen er på 401 prosent, i tillegg kommer de 1,8 årsverk på de to leirstedene i kretsen.

– Frem til nå har vi vegret oss for å kutte i bemanningen. Men vi blir sannsynligvis nødt til å ta dette steget for å få til et budsjett som samsvarer med inntektene, sier han.

– Inntekten er stabil. Men det hjelper lite når gapet mellom kostnad og inntekt øker, konstaterer han.

Et paradoks.
Som inntektskilde nevner han faste givertjenester, foreningsgaver, julemessen og diverse offerkampanjer gjennom året. Men gaveinntektene til kretsen følger ikke i samme spor som utgiftene. Arild Ove har inntrykk av at dette er en økende tendens, og etterlyser større bevissthet på forvaltningen, særlig blant sin egen generasjon og oppover, fra 40 til 60 år, som ofte stiller sterkere økonomisk.

– Det er et paradoks at de minst pengesterke generasjonene, studenter og barnefamilier i alderen 20-40, og pensjonistene, gir mer til misjonen enn folk fra 40 til 60 år som gjerne kan påkoste seg flere biler og flotte hus, bemerker han.

Han tror at en vei å gå er å samle givertjenesten mer til en organisasjon og en forsamling i større grad enn det som har vært vanlig blant bedehusfolket frem til nå. På den måten kan en styrke gaveinntektene og holde misjonsarbeidet i kretsen ved like.

Penger på bok.   
– Ettersom vi har litt penger i banken – ca en million på bok – så forventes det at vi gir til dem som har mindre. Vi ønsker så inderlig gjerne å gjøre det vi er satt til å gjøre, og strekker strikken så langt som mulig, sier han, og erkjenner at de må bli flinkere til å holde igjen.

Selve kretsen har ingen gjeld, men Frænabu Misjonssenter, som NRI eier, har tatt opp et lån på to millioner til ny soveromsfløy som ble ferdigstilt i sommer.

– Hvilke konsekvenser får underskuddet for kretsen?
– På sikt er jeg redd for at vi ikke kan tilby leirer og lagsbesøk som i dag. Samtidig frykter jeg dette kan skape en frustrasjon fra dem som gir og gir til misjonen – og så går det ikke i den rette balanse. Men jeg tror ikke vi er der ennå, beroliger han.

– Er du optimist med tanke på fremtidsutsiktene?
– På Guds rikes vegne er jeg det. Men jeg må tilstå, når jeg ser på disse regnskapene, at jeg av og til er skeptisk på kretsen og organisasjonens vegne, sier han og forklarer:
– Vi må kutte i stillinger for å få regnskapet i balanse. Og da føler jeg at vi ikke lenger er i stand til å gjøre oppdraget vi er satt til å gjøre.

– Men så lenge Gud har satt oss til å drive dette her, må jeg jo tro at det går veien, til tross for røde tall som truer regnskapet, avslutter han.

Samskipnaden har i dag 13 ansatte og kapasitet på 7,5 årsverk. Kretsen har for tiden ingen daglig leder, men er i en prosess hvor de skal tilsette en ny. Svein Bjarne Aase, tidl. leder i kretsen, kan opplyse om at driftsresultatet i fjor gikk i pluss, på 246 078,-, etter en omsetning på 4 453 461,-.

4 mill,-
Han oppgir at de er avhengige av gaveinntekter på ca. fire millioner i året. Her inngår diverse gaveaksjoner gjennom årets fire årstider, samt fast givertjeneste og foreningsgaver. Hittil i år er det kommet inn om lag 3,2 mill. i gaveinntekter. November og desember er de største inntektsmånedene med inntekter fra julemesse, gaveaksjoner og foreninger.

– Vi er spente på denne tiden, om vi kommer i havn her, legger han til.

I minus.
Han kan opplyse om at de har noen hundretusener i minus så langt i år.

– Man må forstå misjonsøkonomi for å skjønne dette. Vi har en sommer med lite inntekter og mye utgifter. Derfor kommer vi alltid ut på høsten med underskudd, men så bruker det å ordne seg når det nærmer seg jul, sier han.

Et stort vedlikehold av kontorbygget har gitt dem en ekstra utgift på 3-400 000,-.

– Vi kommer litt dårligere ut her. Men dersom misjonsfolket står med som de har gjort tidligere, regner jeg med at vi skal komme i balanse. I dag er vi innfor de rammene vi har lagt.