Gabriel Holta er nygift, studerer nordisk i Stavanger og innrømmer at han er oppmerksomhetssyk. Hver søndag fra september blir han å se på TV3, som deltaker i Robinsonekspedisjonen 2011.

Gabriel var elev ved T2-linjen på Bildøy Bibelskole da han plutselig forsvant til varmere strøk og TV-innspilling. Som sin personlige eiendel tok han med Bibelen. Dette har skapt oppmerksomhet.

– Valgte du bevisst å profilere deg som kristen?

– Da jeg ble innkalt til andre intervjurunde skulle jeg ha med en personlig gjenstand, noe som sa noe om meg. Da valgte jeg å ta med Bibelen. Det ante meg at de ville fokusere på det, og i de forberedende intervjuene fikk jeg nesten bare spørsmål om meg som kristen. Det er uansett en profilering jeg kan stå for.

– Hvordan reagerte de andre deltakerne?

– Overraskende positivt. Jeg fryktet på forhånd at jeg skulle få gjennomgå litt, spesielt siden jeg tok med Bibelen, som ikke har så mye praktisk nytteverdi for resten av laget. Det var vanligere å ha med kniver og lignende. Men reaksjonene var positive, folk stilte spørsmål og det var også flere som lånte Bibelen og leste selv underveis.

– Robinsonekspedisjonen foregår på en øde øy, og betyr lite mat og mye varme. Hvordan påvirket forholdene deg?

– Dette var noe jeg var skeptisk til på forhånd, men det gikk ganske fint. For all del, du går på en smell etter hvert, og jeg merket at jeg ble litt roligere enn vanlig etter hvert som jeg ble tappet for energi og krefter.
– Noe av det hardeste var det å våkne hver morgen, og innse hvor godt du egentlig har det hjemme, og kjenne på savnet til familie og forloveden. Det var en fin bekreftelse på hva jeg føler for henne.

– Hvordan ønsker du selv å fremstå på TV som en bevisst kristen i et realitykonsept?

– Det ble jeg spurt om på audition. Jeg hadde lyst til å vise folk at kristne er like forskjellige som alle andre, og ikke absolutt trenger å være gørrkjedelige. Jeg vil gjerne fremstå på en måte som gjør at folk får et nytt syn på det å være kristen. Mange tror dessverre at kristne er trauste og kjedelige.

Gabriel var tidligere elev på Film- og TV-linjen på Bildøy Bibelskole. I dag tar han årsstudium i nordisk, men er klar på at han ønsker å jobbe innenfor media.

– Deltakelsen i Robinsonekspedisjonen vil gi deg oppmerksomhet. Er det et bevisst karrieretrekk?

– Først og fremst er dette et eventyr, men alle som kjenner meg vet at jeg trives i rampelyset og er oppmerksomhetssyk. Men jeg prøvde å lære, og legge merke til produksjonstekniske ting, litt i skjul. Så gjenstår det å se på TV-produksjonen om jeg ser oftere enn andre inn i kameralinsen. Jeg lærte mye underveis.

– Alle vet at Sambåndets lesere er snille, og at det aldri forekommer sladder blant kristne – så sånn oss i mellom: hvor langt kom du egentlig?

– Haha, det får du ingen kommentar på. Bibelen snakker mye om tålmodighet også.

– Over flere år startet vi med ulike former med arbeid ut fra menigheten som ikke bare hadde med Stavanger og regionen å gjøre, for eksempel Impuls, Alpha, Agenda1, bibelskolen, internasjonalt arbeid og Godhetsfestivalen. At vi nå velger disse strukturelle grep, betyr ikke at vi har bestemt at det nå skal være en bevegelse og ikke en menighet, men det er en synliggjøring av det som har skjedd over flere år. Det kan virke som IMI har en rolle å spille utover vår lokale virkelighet, sier Egil Elling Ellingsen.

Den unge pastoren går fra å være studentpastor og nestpastor til å overta den daglige ledelsen for menigheten.

Mangeårige hovedpastor i IMI Kirken, Martin Cave, vil fremdeles være hovedpastor og leder for IMIs samlede virksomhet. Han skal ha bevegelsens nasjonale og internasjonale arbeid som hovedfokus.
– Egil Elling har vært nestpastor i menigheten og har hatt en sentral posisjon og ledelse av menigheten sammen med meg. Nå skal han bruke mer av sin tid som daglig leder, som pastor for menigheten. Jeg skal være hovedpastor for hele IMI Kirken. Menigheten blir en del av en bevegelse, og den vil prege alt vi gir videre til andre, men står ikke lenger med ansvar for driften av bevegelsen. Bevegelsens nøkkel ligger i menigheten. Når menigheten lykkes maks, vil livet flyte over i de andre virksomhetene vi har, sier Martin Cave.

– Passert grensen
”Nå har IMI Kirken passert grensen for hva en tradisjonell menighetsstruktur kan tåle”, heter det i et brev fra IMI Kirken til menighetens medlemmer. Videre står det i brevet at ”med den voksende virksomheten ligner IMI Kirken mer en bevegelse enn en menighet. Til nå har menigheten drevet ”bevegelsen”, og med det kommet i skvis mellom ”indre og ytre” utfordringer. Tiden er inne for at vi tar grep som gjør det mulig å møte og videreutvikle arbeidet som Gud tar oss inn i”, står det i brevet. Brevet presiserer at motoren i IMI Kirken som bevegelse er menigheten. Derfor vil bevegelse/menighet være en organisk enhet hvor hovedpastor fremdeles vil være sentral i forkynnelsen på gudstjenester og i utforming og utvikling av menighetens strategi.

– Vi vil sammenholde og ikke skille ut virksomhetsområder. Slik vil vi sikre optimal tilknytning mellom lokalmenigheten og de ulike delene av bevegelsen. Dette er noe vi har snakket om i et par års tid og som nå blir formalisert og synliggjort strukturelt, sier Cave.

Stein på stein
Martin Cave har vært med i IMI siden Egil Elling Ellingsen ble født, i 1979. Den gang var stillingsbeskrivelsen hans bysekretær i Stavanger Indremisjon.
– Det er helt vilt at det er så lenge siden. Den gang var vi en liten flokk på 25 mennesker og holdt til i det gamle bedehuset i sentrum. Siden da har vi ”bygget Guds rike” stein på stein, sier Cave. IMI Kirken har vokst seg store, med en stab på mer enn 30 mennesker og en medlemsmasse på nærmere 800 menneske med stort og smått.

– Vi har en visshet om at Gud ikke er ferdig med landet vårt, og vi ønsker å være en del av det han gjør. Vi lever i en annerledes tid nå enn for 20, 40 og 100 år siden. Og aldri har tiden i IMI vært så spennende som i dag. Vi har drømmer, håp, evne og vilje til å være en del av det Gud holder på med, sier Cave som har ledet IMIs reise fra å være bedehus til å bli en selvstendig menighet, og som også har ledet utviklingen av hele virksomheten som springer ut fra den gamle Stavanger Indremisjon.

Tjenere, ikke sjefer
Når IMI nå blir bevegelse, er det ikke slik at noen blir mer sjef enn andre, sier Cave.
– Vi vil unngå en klassisk tankegang med sjefer. Det er ikke et spørsmål om hvem som er sjef eller hvem som bestemmer. Vi er et tjenerskap, et tjenende lederskap og vi må se på hverandre som et tjener-team om vi skal lykkes med denne konstruksjonen. Målet er å lykkes med å tjene den lokale enhet samtidig som vi skal nå en verden som enda ikke kjenner og har erfart hvem Jesus er. Vi må få det beste ut av hverandre, sier Cave.

– Dette er veldig spennende og noe jeg gleder meg til. Mitt oppdrag er å forvalte så godt jeg kan det Gud allerede har lagt ned i denne menigheten. Et privilegium, sier Ellingsen. Han kom til IMI for fire og et halvt år siden. Da var oppgavene pastor for studenter og leder for misjonale fellesskap.

Guds godhet
Når de to pastorene blir spurt om drømmer og visjoner, er de samstemte. Det handler om å se Guds godhet bli gjort tilgjengelig for mennesker.
– Når jeg hører historier om vanlige folk som lever i misjon, og bringer Guds rike nær i sin hverdag. Når jeg ser vanlige folk få møte og erfare at Gud er god… Det er ingenting som motiverer meg mer enn det, sier Ellingsen.
– Jesu liv var godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige. Vi er gitt et privilegium å forvalte dette for en tid som denne hvor mennesker mer og mer er fremmed for kristen tro og kristent liv, sier Cave.

At IMI kan bli sett på som en menighet og nå en bevegelse som ”får det til” og er større og bedre enn andre, vil ingen av dem være med på.
– Riktignok opplever vi en fantastisk tid der vi utfordres til å formidle Guds rike annerledes. Men vi ser også at veien inn i menneskers liv er annerledes nå enn det vi har vært vant med fra tidligere, sier Cave.

Han fortsetter:
– Vi tror Gud bygger menigheten, og vi tror at noe av vår styrke som menighet er å forstå tiden, hva vi må gjøre og kontekstualisere det. Vi har også vært flinke til å møte impulser og ta de inn og ”fornorske” de, sier Cave og nevner Impuls, Teleios, Willow Creek, Saddleback, Toronto og Bethel Church som eksempler på dette.
– Så er den universelle menigheten med sitt mangfold Guds største under. Vi har forskjellige uttrykk som menigheter hvor det ikke snakk om en favorisering fra Vår Herres side. Vi i IMI vil gi videre det Gud har velsignet våre liv med, sier Cave og avslutter:
– Vi vil bety en forskjell og gi mennesker i vår tid en erfaring av at Gud er god. KPK

 

To pastorer om hverandre:

Egil Elling Ellingsen om Martin Cave:  – Martin er utrolig vis. Visdom er hans kvalitet nummer én. Så er han flink til å nyte livet og sette pris på det. I tillegg er han utrolig dedikert til Guds rike.

 

 

 

Martin Cave om Egil Elling Ellingsen:  – Egil Elling er usedvanlig klok og intelligent. Han er dedikert til å bety en forskjell i menneskers liv og å ville lære. Han har en egen evne til å skape respekt mot omgivelsene rundt seg.