Ny gudstjeneste om ett år

2011 blir et merkeår i Den norske kirke. 1.søndag i advent neste år trer en ny ordning av gudstjenesten i kraft.

Neppe alle menigheter vil ta i bruk nyordningen fra 1. søndag i advent 2011. Etternølerne har et år på seg til å ta den i bruk. Det vil si at senest fra 1. søndag i advent 2012 skal den nye liturgien være tatt i bruk av alle landets i Den norske kirke.

Nyordningen innebærer en del endringer og justeringer når det gjelder dåpsliturgi og nattverdliturgi. Det blir også endringer i liturgien i andre deler av gudstjenesten.

Fra kirkeåret 2011/2012 blir det innført tre tekstrekker i Den norske kirke. I dag er det to tekstrekker. Det betyr at mens det i dag tales over de samme tekstene annethvert år, vil det etter den nye ordningen gå tre år før det prekes over samme tekst igjen ved gudstjenestene.

Preget kirkemøtet
Gudstjenestereformen preget mye av forhandlingene på årets kirkemøte som ble avsluttet i Tønsberg lørdag. Her jobbet man seg gjennom en rekke forslag og utredninger om hvordan framtidens gudstjeneste skal være.  Vedtakene på årets kirkemøte er imidlertid ikke endelige. De endelige vedtak blir ikke fattet før på kirkemøtet i 2011. Det er mindre enn et halvt år til neste møte. Fra og med 2011 går Kirkemøtet over fra å samles om høsten, til å samles om våren. Delegatene inntar Tønsberg, som også er stedet for det kommende kirkemøtet, i begynnelsen av april.

Selv om den nye gudstjenesteordningen blir endelig vedtatt på kirkemøtet i april 2011, legges det opp til at man lærer av de erfaringer man gjør etter innføringen av nyordningen, og at det gjøres korrigeringer og justeringer 3-6 år etter at nyordningen er tatt i bruk.

Lang prosess
Prosessen med gudstjenestereformen har pågått i mange år. Det startet med et vedtak høsten 2003 i Kirkerådet. Vedtaket ble gjort etter at Ungdommens kirkemøte tidligere samme år hadde vedtatt en henstilling om å fornye høymessen.

Nemnd for gudstjenesteliv fikk i 2004 i oppdrag å lede arbeidet med reformen. Den la i 2008 fram et forslag som ikke bare innebar en revisjon av de liturgiske tekster og ordninger, men først og fremst en endring i hvordan gudstjenestelivet skulle foregå. Endringen ble uttrykt i de tre begrepene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Menighetsrådet skulle også tilføres en mye mer omfattende myndighet til å forme sin egen, lokale gudstjeneste.

Utprøvd i 100 menigheter
Over 100 menigheter har prøvd ut forslaget og gitt innspill til det videre arbeidet. Høsten 2009 var det en omfattende høring om forslagene både til hovedgudstjeneste og ny dåpsliturgi. Høringen førte til en rekke endringer i forslaget, ikke minst en viss innstramming i antall alternativer på sentrale steder i liturgien, språklige bearbeidinger og nye tekstforslag. Ønsket om i større grad å kunne gjenkjenne en felles liturgi i alle landets menigheter, kom tydelig til uttrykk i høringen.

BildøyTV er på lufta

Bildøy åpner tv-kanal

Bildøy Bibelskole vil nå bredere ut. Fredag 5.november åpnet de sin egen tv-kanal på internett.

– Dette er et historisk øyeblikk. Så langt jeg vet, er vi den eneste bibelskolen i landet, og kanskje også i verden, som har egen tv-kanal, sa Magnus Hatløy, pr-ansvarlig på Bibelskolen da han ønsket velkommen til åpningsfest for Bildoy.tv.

Rask lansering
Planene om egen kanal ble unnfanget av Film&tv-lærer ved skolen, Daniel Lisigurski, tidligere i vår, men at lanseringen skulle skje så fort, drømte han ikke om.
– Jeg nevnte det for Magnus, han likte ideen og vi tok den med videre til Roald (rektor Roald Kvam, red anm). Han var i fyr og flammer med en gang, forteller Daniel like før åpningen.

Mange kristne bruker mer tid på YouTube hver dag enn de bruker på bibellesing, i følge Daniel. Det er en utfordring, men kan like gjerne være en mulighet, mener han:
– Vi bruker mye tid og krefter på å diskutere hvordan vi skal få studentene våre bort fra dataskjermen. Jeg tenkte, hei, hvorfor skal vi det? Hvis vi ikke kan få dem bort fra pc-en, så få vi heller vi gå inn og møte dem på pc-en, sier han energisk.

Nå langt
Den offisielle åpningen ble foretatt ved kabelklipping av rektor Roald Kvam.
– Dette er gøy. Det er mer enn gøy. Jeg gleder meg til å høre vitnesbyrdene fra mennesker som er blitt forandra. Mennesker som har sett Bildøy-tv og fått noe, som har tenkt litt, som har ledd litt. Og det skulle ikke forundre meg om vi opplever en og annen frelst også, sier Roald.

For målet med kanalen er flerdelt. Gjennom Bildoy.tv kan man få et innblikk i livet på skolen, blant annet gjennom elevenes innslag fra ”Xpress Yourselv-studio” eller nyhetssendinger fra livet på Bildøy. Men i tillegg vil det også bli lagt ut undervisningsserier og møteopptak.
– For vi har noe å melde. Vi har noe å nå ut med. Vi kan nå ekstremt mange gjennom internett. Ved hjelp av 2-3 tastetrykk så kan folk se oss, hvor som helst på kloden, sier Roald Kvam.

Lys våkne barn

11-åringer inntar kirkene for å lære om å våke.

Igjen er det klart for LysVåken-helg for 11-åringer i kirker over hele landet. 27.- 28. november er det tredje år på rad at LysVåken arrangeres. I følge kirken.no handler ikke LysVåken om at man skal være våken hele natta, men at en er våken overfor det som skjer i oss og rundt oss, å være våken overfor Gud, hverandre og seg selv. Gjennom LysVåken – adventsnatt i kirken, vil man vise at kirken er et sted der barna hører hjemme. KPK

Julekonsert støtter Strømmestiftelsen

Har samlet inn fire millioner.

 ”Julestjernene” som er med i julekonserten Stille natt Hellige natt, gir bort en stor del av overskuddet etter konsertene til Strømmestiftelsen. Siden 2001 har dette beløpet blitt nærmere fire millioner kroner. Årets ”julestjerner” er Torstein Sødal, Mariann Aas Hansen, Tor Endresen og Rune Larsen.

 Konserten i år vil ha fokus på barn som vokser opp og lever på gata, at de får rammer og håp for en ny fremtid. Turneen for denne julen vil strekke seg fra 26. november til 22. desember. KPK

Oransjekonferanse på Jæren

Sue Miller og Reggie Joner er blant talerne

12.-13. februar er det duket for konferanse på Klepp på Jæren. Det er Willow Creek som arrangerer og lokalitetene er Frøyland og Orstad kirke. Talere er blant andre Reggie Joiner, Sue Miller, Johanna Engamo Kleveland, Viggo Klausen og Egil Elling Ellingsen. Lovsangen er det Compass som står for.

I omtalen av konferansen heter det at menigheten og hjemmet trenger å arbeide sammen for å vise den neste generasjonen hvem Gud er. Konferansen handler om at ledere som tenker oransje, det vil si kombinerer kirkens lys som er gult, med hjemmets kjærlighet som er rød, vil bidra til radikale forandringer. Konferansen er en ny menighetskonferanse i Norge og er til for menighetsledere, ungdomsledere og barneledere. KPK

Nytt styre i KFF

Roald Kvam og Nls Ivar Brennhaug gjenvalgt.

På representantskapsmøtet på skolelederkonferansen i Kristne Friskolers Forbund (KFF) nylig ble det valgt nye styremedlemmer.

De som ble valgt inn i styret for to år er følgende:
Nils Ivar Brennhaug, Danielsen videregående skole (gjenvalg), Gunn Dirdal, Tryggheim Forus (grunnskole) (ny), Roald Kvam, Bibelskolen Bildøy (gjenvalg).
Varamedlemmer for ett år: 1. vara: Inger Johanne Aa Shealy, Hald internasjonale senter, 2. vara: Lauritz Pettersen, Halden friskole.
De som ble valgt i 2009 var ikke på valg i år, det er følgende: Ståle Andersen, KVS Lyngdal, Solveig Gjerpe Asp, Ryenberget skole og Svenning Bjørke, NLA Høgskolen. KPK

Elevstevnet Bildøy 2010

Elevstevne søker elever

– 12.-14. august. Sett av datoen allerede nå og mobiliser medelever!

Oppfordringen kommer fra Janne Grethe Torsvik, økonomi- og administrasjonsleder ved Bildøy Bibelskole. Hun er godt i gang med å planlegge neste års elevstevne allerede. Stevnet er åpent for alle tidligere elever og ansatte, men jubileumskullene får egen invitasjon.

Adressehjelp
Den første utfordringen er å finne rett navn og adresse å sende invitasjonen til.
– Databasen vår er ikke godt nok oppdatert med adresseendringer. I tillegg er det mange, særlig de som har giftet seg, som har byttet navn. Da blir det ekstra vanskelig, sier Janne Grethe Torsvik. Hun har dermed følgende oppfordring:
– Ta kontakt og send oss oppdatert kontaktinfo. Gjerne på mail til post@bildoybibelskole.no.

Men kanskje viktigere. Mobiliser medelever! For først når tidligere elever selv engasjerer seg, blir det fart i påmeldingene, erfarer hun.

Lette aktivt
Fjorårets 20-årsjubilanter gjorde dette.
– Ja, vi opprettet blant annet en egen gruppe på Facebook der vi inviterte medelever på kullet vårt til å være med. Dermed fikk vi et miljø og skapte en forventing i forkant, sier Nordis Tuen, en av ildsjelene bak ideen. I tillegg skrev de et eget brev de la ved innbydelsen fra skolen.
– Vi skrev litt personlig, hentet fram noen husker-du-historier og la ved noen bilder, sier Nordis.

De brukte også telefon: aktivt søk gav dem 70 mobilnummer, og alle disse fikk en personlig sms med påminnelse og oppfordring om å komme. Responsen var god. 30 av kullets 102 elever kom.
– Vi hadde det så kjekt. En av 5-årsjuliantene kommenterte søndags morgen, at når han hørte stemningen til oss 20-årsjubilanter kvelden før, så hadde han noe å se fram til, sier Nordis og ler.

Viktig kontakt
Ideen med personlig brev har skolen tatt med seg videre. Det er planen også i år. For Elevstevnet er viktig for Bibelskolen.
– Det er viktig både med tanke på forbønn, økonomisk støtte og rekruttering til skolen. Dessuten er dette en god måte for oss å kunne gi noe tilbake til tidligere elever gjennom en helg med åndelig påfyll og fellesskap.

Ny Danielsen-skole snart klar på Osterøy

Foreldregruppe ønsker kristen ungdomsskole på Osterøy sammen med Danielsen-skolene. Målet er skolestart høsten 2011.

– Vi har veldig stor tro på at dette skal gå i orden, sier Jostein Fossmark, leder i foreldregruppen bak initiativet.
Han er ikke i tvil om at en kristen ungdomsskole vil være levedyktig på Osterøy, en øykommune øst for Bergen med 7400 innbyggere og én felles ungdomsskole fra før. Kontaktnettet til foreldregruppa er stort, interessentene er mange og per i dag har de 160 aktuelle elevnavn i alderen 0-14 år på listene sine. Men i følge Fossmark er dette bare en liten del av potensialet.
– Vi vet om flere som er interessert, men en del sitter på gjerdet og avventer til de vet noe mer konkret om hvor skolen ender opp og hva tilbudet faktisk blir.

Danielsen på lag
Går alt etter planen, er skolen i gang med både 8.- og 9.-klasse fra kommende høst med 20 elever på hvert av trinnene.
Med seg på skolebenken har de fått Danielsen-konsernet som fra før driver ungdomsskole i Bergen sentrum og på Sotra, vest for Bergen. Dette var et naturlig valg for foreldregruppen.
– Vi kjenner godt til det Danielsen står for og de har erfaringen vi trenger. Flere av elevene som er aktuelle hos oss, står også på venteliste til ungdomsskolen i byen allerede.

– Ikke opplagt
Men for Danielsen-skolene var det ikke like opplagt å tenke ny ungdomsskole lokalisert til Osterøy.
– Nei, ikke i utgangspunktet og det hadde mest med størrelsen på kommunen å gjøre. Derfor kom heller ikke ideen fra oss, men fra foreldrene. Men da initiativet kom med en slik tyngde som det gjorde, så vi at dette var et spennende prosjekt, sier Bernhard Belt, administrasjonsleder i Egill Danielsen Stiftelse. Nå er han derimot relativ trygg på prosjektet.
– Ja, ut i fra de forhåndsmeldingene vi har fått, tror vi dette skal bli bra. Ellers hadde vi ikke gått i gang med prosessen.

Lokalskole
Skolen er planlagt til bygda Valestrand vest på øya, 12 minutters kjøring fra den eksisterende ungdomsskolen. Elevgrunnlaget vil de hente fra hele Osterøy, men også fra Arna og Åsane på fastlandet. I følge Fossmark har de også svært mange interesserte fra ikke-kristne hjem i kommunen. Skolen har dermed potensial til å bli en nærmiljøskole.
– Det tar vi i tilfelle med oss på kjøpet for alle er velkommen til å være elev ved skolen. Men målet for oss er å bygge en alternativ skole på en kristen basis, sier Belt.
Skolesøknaden er nå til behandling i Utdanningsdirektoratet og svar er ventet innen kort tid. Håpet er at dette skal gå i orden, særlig fordi kommunen ikke har gjort innvendinger mot planene.
– I utgangspunktet ønsker kommunen én felles ungdomsskole for hele kommunen, men når loven er som den er og en foreldregruppe kommer med dette initiativet, ser ikke jeg at vi har noen grunn til å sette oss imot dette, sier ordfører Kari Aakre (Ap).

BildoyNyheter 1 from Bildoy.tv on Vimeo.

Sambåndet Forlag bygger på stein

Og steidn er det «duale med» på Jæren.

Det er oktoberdag på Bryne på Jæren. Vel på plass i Time kommune sitt nyåpnede bibliotek tar forlagssjef i Sambåndet Forlag, Tarald Ueland, godt i mot meg og pressen, gjestene og alle de involverte i boken «Duale mæ steidn».

Dette er det største prosjektet til Sambåndet Forlag noen sinne, og jeg opplever en spent og stolt Tarald med et godt håndtrykk. Et samlet pressekorps fra Jæren, samt meg, bergenseren utsendt fra Sambåndet, noterer ivrig når Tarald med fotograf og skribenter presenterer boken «Duale mæ steidn». Boken som er utgitt til heder og ære for forfedrene som «lødde» stein til markering av gårdene på Jæren.

Vi får oss plutselig en overraskelse med munnspill, «Rockblues » presentert av Jon Josefsen og inn kommer også blomster og kransekake til bokens innvolverte.

Steinbukken i aksjon
Etter pressekonferansen starter presentasjonen for publikum. Ca 50 oppmøte med en voksen gjennomsnittalder.

Erik T. Skretting som er medvirkende i boken holder oss lyttende når han forteller om kiling og løing av stein, noe han har et sterkt forhold til, og den gleden han har av sitt arbeid smitter jammen over på oss. Han spøker med at han er  «steingal».

Etterpå tar han oss med utenfor, der han har fått tilkjørt steinblokker. Erik viser oss kunsten med å kile stein, og dette er jammen noe han kan. Vi får også innblikk i hvordan «steinbukken» ble brukt. Steinbukken var datidens kran/vinsj for å  ytte på store steiner.

Fotograf Trond Ueland forteller om  yturene med kamera rundt halsen og om vandringene blandtsteingardene. Han har også utstilt noen av bildene fra boken i glass og ramme.

Hva betyr «duale»?
Etter seansen får vi en prat med forslagssjef Tarald Ueland:

– Hvorfor har du laget denne boken?
– Du, denne boken er laget fordi det er «Jærbuen» som kommer mer og mer fram i meg etter jo eldre jeg blir, forteller Tarald med et glimt i øyet.

– Du har kalt denne boken «Duale mæ Steidn». Er dette en tittel folk «nord for Boknafjorden» vil forstå? Eller er det kun ment som en lokal utgivelse?’
– Vi satser jo på lokalt salg på Jæren, men jeg har stor tro på at hele Rogaland klarer å forstå tittelen «Duale mæ steidn».
– Bergenseren vil nok ikke ta den tittelen så lett som foreksempel i Hardanger, der de bruker utryket «duele» forteller Tarald med stor tro på at tittelen ikke vil bli til hinder for salg av boken. For den leser som ikke forstår tittelen «Duale mæ steidn» så betyr dette enkelt forklart; «veldig mye stein» For det er virkelig mye stein på Jæren, og gjennom praktfulle  yfoto i boken ser vi de enorme arealene med stein på stein.

Sekulær bok
– Er det lettere å tjene penger på slike utgivelser enn på mer tradisjonelle kristne bøker?
– Det er nok det, og det vil igjenslå ut positivt på «kassen» til SambåndetForlag. Slik vil det væremed å styrke egenkapitalen vår,og dekke andre prosjekter somdet gjerne ikke er så god økonomii. Så slik det ser ut i dag, meddenne store interessen og engasjementet,kan det virkelig gå bramed forlaget.Tarald tar en liten pause, for igjen signere i boken, denne gangen kar som har kjøpt inn hele åtte eksemplarer.

– Dette er bok nr. to fra Jæren. Er det riktig at Sambåndet Forlag engasjerer seg med bøker med så sterk lokal profil?
– Ja, Jæren engasjerer meg, og den første boken var jo veldig preget av Ueland der jeg kommer fra, med slekt og venner. Denne boken dekker hele storjæren fra Hå i sør og Randaberg i nord. Denne vil da dekke et mye større marked, og dermed vil den være mye sikrere rent salgsmessig.

Ueland tror lesergruppen blir bred. For han sikter ikke bare mot de som er bønder på Jæren i dag, men på alle de som er oppvokst på Jæren, og som er  yttet ut til Sandnes, Stavanger, og ja som vi finner over hele Norge. Utflyttende jærbuer som har vært med å plukke stein som barn og som ungdommer. Ifølge Tarald representerer boken nærmest identiteten for jærbuen.

– Disse steingardane ligger jo som perlebånd over hele Jæren. Som guttunge og ungdom husker jeg veldig godt da jeg gikk langs disse gardane om våren for å plukket opp igjen stein som hadde falt ned på marken i løpet av vinteren. Gardene måtte være høye nok, så sauene ikke skulle rømme, sier Tarald

Pit Stop Sunnmøre 2010

Knallsuksess på Emblem

– Dette gikk over all forventning, sier Eivind Landro i Ung Misjon om årets Pit Stop på Sunnmøre.

Med seminarer, lovsang, forkynnelse og gospelnight, dro Pit Stop-arrangementet i Emblem bedehus over 300 ungdommer til møtene sist helg.
– Jo, vi er veldig, veldig fornøyde. Nå har vi gjort vårt, så er det opp til Gud å sørge for vekst-en, sier den ferske lederen i Ung Misjon, som er ungdomsarbeidet til Sunnmøre Indremisjon.
Å kalle årets Pit Stop Sunnmøre vellykket, blir bortimot et understatement. For hva skal en si til smekkfullt Emblem bedehus med rundt 300 deltakere på hele tre av helgens møter?
Eivind Landro kom inn som ny leder i Ung Misjon etter Kjetil Fyllingen midt i planleggingen av årets happening på Sunnmøre. Han forteller at han var svært spent før helgens samlinger:
– Du føler kanskje at du ikke har helt kontroll når du kobler deg på midt i en planleggingsprosess, men her har mange gjort en fantastisk jobb!

Gospelen lever
Helgen startet med grei oppslutning på knappe 150 under fredagens kveldsmøte. Lørdag var det seminarer fra midt på dagen med mellom 30 og 80 deltakere. Eivind trekker særlig fram seminaret «Grill en kristen» som spennende; der kunne deltakerne stille de utfordrende spørsmålene i livet til et panel bestående av Torgeir Nygård, Oddrun Bjørdal og Kay Even Bjørdal.
– Spørsmål som «kan en kristen være samboer?» og «hvorfor gjorde Jesus egentlig under og tegn?», var typiske ting ungdommene lurte på, forteller Eivind.

Men det var kveldsmøtet og særlig gospelnighten som virkelig trakk de unge på Sunnmøre til bedehuset denne dagen.
– Joda, gospelnighten lever i beste velgående her hos oss. Det var så fullt at folk ikke fikk sitte-plass, sier Eivind om kvelden der korene Respons, Godøy Ungdomskor og Herøy Gospelkor bidro med fengende rytmer og frisk sang.

Pit Stop neste år?
At det også dagen etter – på søndagens sedvanlige bedehus-storsamling – var bortimot fullt, ble prikken over i-en for Pit Stop-gjengen i Ålesund-traktene.
– Vi har hatt en helg med mye flott og utfordrende forkynnelse. Særlig vil jeg trekke fram Torgeir Nygårds taler som traff oss, sier Eivind.

– Så dette er ikke siste gang det arrangeres Pit Stop hos dere?
– Nei, det tror jeg trygt vi kan si. Tid og sted for neste år er ikke fastlagt ennå, men det vil nok skje snart, avslutter den ferske ungdomslederen.

Jakter styrekanditater

Har du forslag til gode styrekandidater i Forbundsstyret? Nå er tiden inne for å levere inn tipset ditt.

Alle kretsene har nå fått brev der de blir bedt om å komme med forslag på gode kandidater. Jeg håper og tror vi skal få mange gode navn som valgkomiteen kan jobbe videre med, sier Ingebrigt S. Sørfonn, sekretær for Valgkomiteen til sommerens Generalforsamling på Bildøy, 28.-31. juli.

Valgordningen til ImF deler landet inn i sju ulike valgdistrikt. Intensjonen er at et bredes mulig geografisk område skal være representert i Forbundsstyret. De valgdistriktene som denne gang er aktuelle, er Indremisjonssamskipnaden,
Nordmøre og Romsdal Indremisjon, og Landet for øvrig. I tillegg skal det velges formann for to nye år og varamedlemmer.

Fra alle
Men det er ikke bare kretskontorene og styrene som kan komme med forslag.
– Nei, har du gode navn, er dette den beste tiden å melde fra. Ta en kontakt til kretsen du tilhører og kom med tips.
Han understreker at det ikke er nødvendig å klarere med kandidatene en foreslår i denne omgang. Det er en jobb for Valgkomiteen i det videre arbeidet dersom det blir aktuelt å gå videre med forslagene som kommer inn.

Det er heller ikke bare distriktene med valgbare kandidater som kan komme med forslag. Innspill kan komme fra hele Forbundet. Dessuten skal varemedlemmene fortrinnsvis velges fra et distrikt som ikke er på valg.

Viktig oppgave
– Erfaringenviser at det ofte er krevende å få folk til å stille, men jeg håper likevel at mange ser ansvaret de har for fellesskapet, sier Sørfonn, som selv har åtte år bak seg som styreformann i ImF.
– Det er et kjempeviktig verv der man er med og profilerer og former framtidens ImF. Dette er særlig utfordrende i vår tid med et kirkelandskap i stadig endring. Ting skjer raskt rundt oss og da er det viktig for Forbundet og være på banen for å ivareta det oppdraget vi har fått: å vinne og bevare mennesker for Jesus, sier Sørfonn.

Frist for tilbakemelding fra kretsene til Valgkomiteen er satt til 15. november.