Det er oktoberdag på Bryne på Jæren. Vel på plass i Time kommune sitt nyåpnede bibliotek tar forlagssjef i Sambåndet Forlag, Tarald Ueland, godt i mot meg og pressen, gjestene og alle de involverte i boken «Duale mæ steidn».

Dette er det største prosjektet til Sambåndet Forlag noen sinne, og jeg opplever en spent og stolt Tarald med et godt håndtrykk. Et samlet pressekorps fra Jæren, samt meg, bergenseren utsendt fra Sambåndet, noterer ivrig når Tarald med fotograf og skribenter presenterer boken «Duale mæ steidn». Boken som er utgitt til heder og ære for forfedrene som «lødde» stein til markering av gårdene på Jæren.

Vi får oss plutselig en overraskelse med munnspill, «Rockblues » presentert av Jon Josefsen og inn kommer også blomster og kransekake til bokens innvolverte.

Steinbukken i aksjon
Etter pressekonferansen starter presentasjonen for publikum. Ca 50 oppmøte med en voksen gjennomsnittalder.

Erik T. Skretting som er medvirkende i boken holder oss lyttende når han forteller om kiling og løing av stein, noe han har et sterkt forhold til, og den gleden han har av sitt arbeid smitter jammen over på oss. Han spøker med at han er  «steingal».

Etterpå tar han oss med utenfor, der han har fått tilkjørt steinblokker. Erik viser oss kunsten med å kile stein, og dette er jammen noe han kan. Vi får også innblikk i hvordan «steinbukken» ble brukt. Steinbukken var datidens kran/vinsj for å  ytte på store steiner.

Fotograf Trond Ueland forteller om  yturene med kamera rundt halsen og om vandringene blandtsteingardene. Han har også utstilt noen av bildene fra boken i glass og ramme.

Hva betyr «duale»?
Etter seansen får vi en prat med forslagssjef Tarald Ueland:

– Hvorfor har du laget denne boken?
– Du, denne boken er laget fordi det er «Jærbuen» som kommer mer og mer fram i meg etter jo eldre jeg blir, forteller Tarald med et glimt i øyet.

– Du har kalt denne boken «Duale mæ Steidn». Er dette en tittel folk «nord for Boknafjorden» vil forstå? Eller er det kun ment som en lokal utgivelse?’
– Vi satser jo på lokalt salg på Jæren, men jeg har stor tro på at hele Rogaland klarer å forstå tittelen «Duale mæ steidn».
– Bergenseren vil nok ikke ta den tittelen så lett som foreksempel i Hardanger, der de bruker utryket «duele» forteller Tarald med stor tro på at tittelen ikke vil bli til hinder for salg av boken. For den leser som ikke forstår tittelen «Duale mæ steidn» så betyr dette enkelt forklart; «veldig mye stein» For det er virkelig mye stein på Jæren, og gjennom praktfulle  yfoto i boken ser vi de enorme arealene med stein på stein.

Sekulær bok
– Er det lettere å tjene penger på slike utgivelser enn på mer tradisjonelle kristne bøker?– Det er nok det, og det vil igjenslå ut positivt på «kassen» til SambåndetForlag. Slik vil det væremed å styrke egenkapitalen vår,og dekke andre prosjekter somdet gjerne ikke er så god økonomii. Så slik det ser ut i dag, meddenne store interessen og engasjementet,kan det virkelig gå bramed forlaget.Tarald tar en liten pause, for igjen signere i boken, denne gangen kar som har kjøpt inn hele åtte eksemplarer.

– Dette er bok nr. to fra Jæren. Er det riktig at Sambåndet Forlag engasjerer seg med bøker med så sterk lokal profil?
– Ja, Jæren engasjerer meg, og den første boken var jo veldig preget av Ueland der jeg kommer fra, med slekt og venner. Denne boken dekker hele storjæren fra Hå i sør og Randaberg i nord. Denne vil da dekke et mye større marked, og dermed vil den være mye sikrere rent salgsmessig.

Ueland tror lesergruppen blir bred. For han sikter ikke bare mot de som er bønder på Jæren i dag, men på alle de som er oppvokst på Jæren, og som er  yttet ut til Sandnes, Stavanger, og ja som vi finner over hele Norge. Utflyttende jærbuer som har vært med å plukke stein som barn og som ungdommer. Ifølge Tarald representerer boken nærmest identiteten for jærbuen.

– Disse steingardane ligger jo som perlebånd over hele Jæren. Som guttunge og ungdom husker jeg veldig godt da jeg gikk langs disse gardane om våren for å plukket opp igjen stein som hadde falt ned på marken i løpet av vinteren. Gardene måtte være høye nok, så sauene ikke skulle rømme, sier Tarald