Skriv din kommentar til Eriks
synspunkt nederst i saken.

I februar var jeg og noen kollegaer fra andre lutherske organisasjoner på studietur til Israel. Hensikten var først og fremst å se nærmere på arbeidet som gjøres for å nå befolkningen i området med det glade budskapet om Jesus Kristus, men det var umulig også å omgå fokuset på storkonflikten i regionen. Jeg deler her noen synspunkter som en litt utvidet versjon av en artikkel i Sambåndet.

Forsoningsarbeid i Midtøsten skjer på ulike nivå, både på det politiske plan og mellom enkeltmennesker. Det er mitt inntrykk at kristne grupperinger spiller en heller liten rolle i det store bildet, fordi en har tatt så sterkt parti på den ene eller annen side. En kan fatte håp når ledere fra ulike fløyer gir hverandre hånden i konferanser av ulikt slag, men det har dessverre liten verdi dersom ikke disse representerer de store massene.

Hvert menneske er elsket av Gud
Jeg velger å bruke et skriftavsnitt fra Matteus 25:31ff for å vektlegge to viktige aspekt som jeg mener vi må ha med oss i vårt forhold til konflikten i Midtøsten. I disse versene beskriver Jesus en domstol som skal reises i fremtiden. Folkeslag skal samles framfor hans trone og de skal skilles fra hverandre. «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. (…) Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Dommen er motsvarende for de på den venstre side.

Forsoning er en beinhard kamp
Møtet mellom to kristne medarbeidere, en jøde og en araber, i Jerusalem var vel det sterkeste for oss på hele turen. De brenner for Evangeliet og menneskers frelse, og det var sterkt å merke Jesu nød for sjelene hos dem. Samtidig er de ærlige på hvor tøft det er å være en del av så ulike kulturer, tradisjoner, slekter, og samtidig kjenne på tilhørigheten til det samme landet. De er søsken i Kristus og samtidig del av to folk som begge kjenner seg som offer i en storpolitisk konflikt. «Dere lever i en forestilling om at forbrødring er noe forlokkende og tiltrekkende, men det er tvert imot en beinhard kamp der vi hver dag må ta vårt kors opp», sa jøden. Det understreket for oss det smertelige i denne konflikten, og det kan vi ikke snakke lettvint om i fredlige Norge. Isak var løftets sønn, men la oss for all del ikke glemme at Gud også tok seg av Hagar og hennes barn Ismael (1M 21:17). Når de to kristne brødrene vi møtte ba om å bli husket i våre bønner, er det i alle fall noe vi alle kan gå inn i som en konkret oppgave.

Teksten i Matteus 25 har også en dypere mening. For denne samling av folkeslagene er også omtalt i Joel 3. Herren skal samle alle hedningefolk og føre dem til Josafats dal i Jerusalem. «Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.» Jeg sier ikke at denne domstol er enkel å forstå, men ut fra det som sies om hvem som dømmes og hva de dømmes for, kan jeg ikke se at dette omtaler dommen over hvert enkelt menneske som tar imot eller forkaster Guds frelse i Jesus Kristus. Jesus sier om det siste i Joh.5:24: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» Her hviler det ikke på gjerninger (som dommen i Matteus 25 handler om), men om vi har bekjent våre synder og invitert Jesus Kristus inn i våre liv som Frelser og Herre.

Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre
Slik jeg ser det, er Jesu minste brødre hans eget folk etter kjødet, det jødiske folk. Slik som Josef åpenbarte seg for sine brødre i Egypt, skal Jesus Kristus en dag åpenbare seg for sine jødiske brødre. «Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.» (Sak 12:10). Vi hørte vitnesbyrd om at stadig flere jøder tar imot Jesus som sin Messias og Frelser, men denne åpenbaring for hele folket har enda ikke skjedd.

Inntil den dag vil jeg håpe Jesu minste brødre skal ha en spesiell plass i vårt hjerte. Det spiller faktisk en rolle hvilken stilling vi inntar til dette folk. Guds sier i sitt ord at Han vil velsigne dem som velsigner dem, og forbanne dem som forbanner dem (1.Mos.12:3). Hva denne velsignelse og forbannelse innebærer er dunkelt, men slik jeg ser det omtaler Bibelen et rike for Israel (Apg.1:6) som er et annet enn det fullkomne himmelrike.

Hva så med landløftet?
Jeg spurte en palestinsk kristen om ikke hans syn på Israel plasserte ham blant de som forfekter erstatningsteologien (det vil si at kirken har overtatt alle løfter som i Bibelen er gitt til jødene). Men den merkelappen ville han ha seg frabedt. Han så helt klart at jødene fortsatt har en egen plass i Guds plan, men dette var på ingen måte knyttet til landet som de nå hadde okkupert – hans folks land. Så her er det altså ulike avskygninger.

Personlig tror jeg at landløftene står ved lag. Ja, jeg synes det faktisk er godt gjort å unngå å se samlingen av jøder fra praktisk talt alle verdens nasjoner de siste 130 år som noe annet enn en konkret oppfyllelse av de bibelske profetier. Vi kan godt kritisere fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid for at de ikke så Jesus fra Nasaret som oppfyllelsen av alle de profetier som var gitt om Messias, men kritikken rammer oss i sterkere grad om vi overser det som skjer i vår egen samtid. Så kan vi ha ulike syn på hvorvidt Israel i dag skal gi fra seg land for fred (med dagens utvikling i fødselstall vil det jo bare være et tidsspørsmål før jødene er i mindretall i sitt eget land), men vi fikk opplyst at meningsmålinger tyder på at ca 70% av israelerne vil gi fra seg mer land i bytte med fred. Jeg er av den oppfatning at vi skal slippe å hjelpe Gud med å oppfylle det profetiske ord, for det klarer Han meget godt selv. Jer 1:12b «For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.»

Du som leser Guds ord får ta dette som et vitnesbyrd fra meg, og Bibelen oppfordrer hver enkelt av oss til å grunne på det profetiske ord (2.Pet.1:19). Selv om dagens situasjon kan synes komplisert, er vårt misjonsoppdrag tindrende klart: Det handler om frelse for Isak, for Ismael, for vårt folk og for alle andre folkeslag.

– Ja, dette er nok den største summen vi har fått i førstetildelingen noensinne, sier en glad Kenneth Foss i ImF-UNG.

2.041.131 kroner er det eksakte beløpet som tikker inn på kontoen. Det er 140.000 mer enn budsjettert. Men noen umiddelbare planer om å bruke de ekstra pengene fortest mulig, har han ikke.

– Nei, de vil nok i første omgang gå inn og styrke egenkapitalen vår, sier han.

Styrke egenkapital.
For da da ImF-UNG ble selvstendig organisasjon for noen år siden, satt de tilbake med en «gjeld» til ImF på om lag 900.000. År for år har dette resultatet bedret seg og i dag er «gjelden» blitt 300.000 i egenkapital.

– Men rådet både fra både Fordelingsutvalget og andre, er at vi bør prøve å øke denne til et sted mellom 500.000 og en million. Så disse ekstrapengene kommer godt med, sier Kenneth Foss.

På lengre sikt har han derimot planer.

– Vi vurderer fortløpende stillingene våre for at vi skal være til størst mulig hjelp for både kretser og lag. Hva dette betyr akkurat nå, vil framtiden vise, sier Kenneth Foss med et lurt smil.

Flere årsaker.
Årsaken til rekordutbetalingen har flere sider. For det første handler det om den totale potten det såkalte Fordelingsutvalget får fra staten. Så avhenger det av hvor mange organisasjoner som søker om midler fra denne totale potten.

– Antall lokallag og medlemmer i disse, har vært stabilt hos oss, men vi har gått noe opp i såkalte deltakerdøgn for kursene våre og det slår gunstig ut, sier Kenneth Foss.

Det som også kan ha hatt betydning er at ImF-UNG kommer litt bedre ut i forhold til bonuskriteriene for tildeling dette året. – Dette året er over halvparten av Landsstyret er under 26 år. Dermed får vi litt bedre uttelling.