Av Karl Johan Hallaråker

Kjære Ambassaderåd, kjære gjester, kjære misjons- og israelsvenner!

1. Draumen om landet
Også i eit museum kan det råda ei fortetta stemning. Også i eit museum kan sinn og tankar vera retta meir mot det som skal koma, framtida, draumane og visjonen enn minna om det som var, og nå berre lever som museumsgjenstandar! Slik var det fredag ettermiddag den 14. mai 1948 i Bymuseet i Tel Aviv. Kl. 16.00 like før sabbaten blei innleia, blei møtet sett under leiing av den komande statsminister, David Ben Gurion. Møtet skulle starta med at eit orkester skulle spela den nye nasjonen sin nasjonalsong. Men då musikken uteblei, reiste forsamlinga seg og stemte i Hatikva, håpet:

”Så lenge den jødiske følelse enda bruser dypest inne i hjertet, og så lenge øyet enda skuer mot Sion i øst, mot soloppgang – så lenge er ei forsvunnet vårt inderlige håp – det to tusen  årige håp – om å bli et fritt folk i vårt land i Sions land og i Jerusalem.” (M.C. Imber)

Deretter las Ben Gurion opp sjølvstendeerklæringa, og før representantane kom fram for ein etter ein å signera dokumentet med si personlege underskrift, reiste leiaren for det nasjonal-religiøse partiet, Rabbi Fishman-Maimon seg, og bad den gamle hebraiske takkebøna: ”Velsigna vere du, Herre vår Gud, verdas konge, som har halde oss i live, og late oss nå fram til denne dag.” Etter underskriftene kom så den nye statsministeren med konklusjonen: ”Staten Israel er oppretta. Møtet er heva.”

Ein demokratisk nasjon var fødd. Israel er det demokratiske fyrtårnet midt i eit opprørt hav av diktaturstatar. Israel er rettsstaten som tek sine prinsipp på så høgt alvor at til og med landets statsminister må svara for seg. Ei fri presse og frie domstolar er meir enn kva andre statar i området kan visa til. Vi gratulerer Israel med dette jubileet. Vi er stolte over å ha representantar for det jødiske folk mellom oss denne ettermiddagen.

For oss som norske kristne israelsvenner er det liten tvil om vår overtyding – det var vår og Israels levande Gud som let den dagen i mai 1948 opprenna. Difor startar eg denne talen slik: Gratulerer med dagen. Soli Deo Gloria! Æra er Guds åleine!

Dei som opplevde mai-dagane i Noreg 1945, veit litt om kjenslene til eit folk etter fem år med okkupasjon. Men dei kjenslene sine røter er som ein ørliten dråpe i havet samanlikna med jødane sitt djupe kjenslehav mai-dagane 1948. For det jødiske folket var det eit to tusen årig håp slik nasjonalsongen uttrykkjer det.  År 70 etter Kristus er eit mørkt år. Då gjekk Messias sin mørke profeti i oppfylling. Det låg ikkje att stein på stein i Jerusalem, og tempelet var borte. Men dei smertefulle røtene er djupare – like frå davidsriket fall, bortføringane og delinga av landet, har håpet om Kanaan levd mellom det jødiske folk. Menneskeleg sett var det lite som tala for at det jødiske spreidde folket utan eige levande språk lenger, nokon gong skulle samlast heime igjen, som folk med eige språk og kultur. Men tenkjer ein slik, har ein ikkje rekna med den viktigaste faktoren: Den levande Gud. Hans ord står fast i himmelen. ”Løftene kan ikke svikte, Nei, de står evig fast.”  Det profetiske ordet er klart. Herren vil samla og velsigna folket sitt, 5Mos. 30:1-10. Lovnadene til Abraham har ikkje datostempel. I følgje Bibelen gjev Herren folket sitt tre sentrale lovnader:
• Han vil henta dei heim igjen.
• Han vil gjera landet fruktbart og grøderikt.
• Han vil

Av Ingjerd Våge

Han brenner for at flere taler blir tilgjengelig via internett. Podcast er lyd eller videofiler, publisert på nett, som folk automatisk kan laste ned til sin egen pc. Dette er helt gratis, og man kan også lett overføre talene til en mp3 spiller eller brenne de over på en cd.

Lett å bruke
– ImF burde sendt en mp3 opptaker med alle sine talere. Disse talene kan da legges ut på ImF sentralt sine nettsider. Også bibelskolen kunne lagt ut mye av sin undervisning. Jeg river meg i håret over at undervisningen på for eksempel forsamlingskonferansen i vinter ikke ble tatt opp. Dette er dårlig utnytting av resurser, sier Fyllingen som til daglig jobber som ungdomssekretær i Sunnmøre Indremisjon.

Barne- og ungdomsarbeidet han har ansvar for, legger jevnlig ut sine taler som podcast. Disse talene kan ha opptil 50 nedlastninger daglig.
– Er dette vanskelig å laste ned?
– Nei. Dette er ikke mye vanskeligere enn å skru på en datamaskin.

På møter
Fyllingen foreslår også at nedlastede taler fra nett, kan brukes på møter. Han mener at det er fint mulig å arrangere møter uten at taleren faktisk er der. Hvis det er forkynnelse og fellesskap man er ute etter, får en begge deler selv om talen lyttes til via podcast. I tillegg kan podcast være en mulighet for å nå flere.
– Vi aner ikke hvem som lytter til disse talene. Det kan være hele landet, eller hele verden, sier Fyllingen. 

Saken fortsetter under bildet:

PODCAST: Kjetil Fyllingen mener ImF bør utnytte de digitale mulighetene bedre. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Over 70.000
ByMenigheten Sandnes var tidlig ute med podcast i Norge. Deres podcast ble registrert hos Apple i august 2005. I 2007 var antall nedlastninger hele 73.614. Med andre ord omlag 200 nedlastninger hver dag. De legger ut både taler og dramastykker som holdes i menigheten.
– Hvis vi tror på at det virker å forkynne Guds ord, må vi bruke de mulighetene vi har, mener Kjetil Fyllingen.

– For ImF er dette først og fremst et ressursspørsmål.
Medieavdelingen er i en presset situasjon på grunn av at vi mangler medieleder. Derfor rekker vi ikke over alt vi ønsker, sier redaksjonsleder Egill J. Danielsen.

 Sjekk Sunnmøre Indremisjons sin podcast her

ØNSKER OMKAMP: Kampen er på ingen måte over, sier Øivind Benestad. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Han mener ekteskapsloven må gjøres til en viktig valgkampsak ved stortingsvalget i 2009. Benestad har vært en av de mest profilerte motstanderne av den nye loven.
  
Med 84 mot 41 stemmer vedtok Odelstinget regjeringens forslag til ny ekteskapslov. Før vedtaket ble gjort, avviste Odelstinget med det samme stemmetallet et forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å sende saken tilbake til regjeringen for en grundigere utredning.
 
Vil ha omkamp
Utenfor Stortinget ble det holdt en ca. tre timer lang markering med appeller mot lovforslaget.
Stortingets vedtak innebærer endring i flere lover enn ekteskapsloven, blant annet bioteknologiloven og adopsjonsloven, men Benestad mener det først og fremst er ekteskapsloven man må rette skytset mot foran neste valg.
– Hvis den nye ekteskapsloven overlever stortingsperioden 2009-2013, blir den vanskeligere å endre siden, mener han. Årsaken er at ekteskapsloven får så mange konsekvenser på andre områder, for eksempel når de gjelder skolens undervisning.
De andre lovene som nå blir endret, kan være lettere å reversere ved senere korsveier, tror Benestad.
 
Mange appeller
Han ledet arrangementet utenfor Stortinget der det ble holdt 16 appeller.  Flere av dem som holdt appeller kritiserte lovforslaget for ikke å ivareta barns rettigheter, og at man underslår biologiske realiteter. Flere appellanter mente også at saken er for dårlig utredet, og at de virkninger lovendringen får for samfunnet bagatelliseres.
– Regjeringen lar seg lede av stemninger. Hadde folk visst hva loven innebærer, ville den aldri gått igjennom, sa filosof Nina Karin Monsen.
 
Saken forsetter under bildet

TIL SISTE SLUTT: Nina Karin Monsen (på benken) holder appell foran Stortinget mot den nye ekteskapsloven. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Lang debatt
Inne i Stortinget hadde svært mange representanter ordet. Debatten startet klokken 10 og var ikke ferdig til klokken 16. Debatten måtte derfor fortsette i kveldsmøtet som startet klokken 18. Talspersoner for flertallet la blant annet vekt på likestilling og demokratiske rettigheter i sine innlegg. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem  mente at mindretallet stod for et menneskesyn som ikke hører hjemme i vår tid. KrF-leder Dagfinn Høybråten konstaterte at regjeringen ikke har funnet det hensiktsmessig å utrede saken skikkelig. I dette synet fikk han støtte fra blant andre Rune J. Skjælaaen (Sp) som stemte imot regjeringens forslag.
 
Nei til solospill fra prester
Prester som måtte ønske å vie lesbiske eller homofile par kan imidlertid ikke gjøre dette uten at Kirkemøtet først vedtar et vielselsrituale for slike par. Det vedtok et enstemmig Odelsting. Hvis en prest skulle komme til å foreta en vielse av et lesbisk eller homofilt par uten at Kirkemøtet har vedtatt en liturgi for dette, vil en slik vielse være ugyldig. KPK
 
&nbs

IKKE BILLIGST: – Vi er de som kjenner kristen-Norge og virksomheten aller best. Det betyr litt å kjenne virksomheten en forsikrer, sier Wilberg (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

I dag er omlag 185 av bedehusene i Norge som er tilknyttet ImF, forsikret i Knif. I tillegg sendte Knif Trygghet Forsikring i fjor vår ut brev til 40 andre bedehus, og oppfordret disse til å forsikre seg i selskapet. Knif Trygghet Forsikring, eies av ulike kristne organisasjoner deriblant Indremisjonsforbundet. Selskapet profilerer seg med å selge billige forsikringer slik at bedehusene får mer til overs, og kan bruke dette på sin «primærvirksomhet».

Nå viser det seg imidlertid at å kjøpe forsikring hos Knif ikke nødvendigvis gir den billigste forsikringspremien for bedehusene her til lands. Sambåndet har gjennomført en prissammenligning på forsikring av bedehus, og prisene viser seg å variere med mange tusen kroner. Det kan med andre ord lønne seg å undersøke prisene før man handler, og ikke stole blindt på et selskap. Selv ikke på kristenfolkets eget forsikringsselskap, Knif Trygghet Forsikring.

Spar 31 prosent
Ut i fra prissammenligningen kommer det frem at et bedehus kan spare opptil 31 prosent av forsikrings-premien hvis de forsikrer sitt forsamlingslokale i selskapet Gjensidige, fremfor å handle med Knif. Også If Skadeforsikring kan tilby billigere priser.

I denne markedsundersøkelsen kontaktet vi tre store forsikringsselskap utenom Knif. Alle selskapene fikk oppgitt nøyaktig de samme opplysningene om to fiktive bedehus, et stort og et lite. (Se egen tekst for nærmere detaljer). Begge våre bedehus har fullverdiforsikring, det vil si at hvis huset brenner ned, så plikter selskapet å bygge det opp igjen huset i dagens standard.

– Ikke sløs kollekten

Når det gjelder prosessen underveis, var Knif det selskapet vi måtte purre flest ganger før vi fikk pristilbudene. De stilte flere spørsmål ved undersøkelsen og de formelle prisene fra Knif ble levert flere dager etter de andre selskapene sine tilbud. Markedssjef i Knif, Erik Wiberg, innrømmer etter undersøkelsen var utført, at bedehusene bør forsikre seg der de får best pris.

– Hvorfor skal bedehus forsikre seg i Knif når dere ikke er billigst?
– Det skal de ikke gjøre, men når vi vurderer de konkurrerende tilbudene er det ikke ofte at vi ikke er billigst. Flere kjøper også forsikring ett år, og så setter selskapet opp prisene neste år. Dette synes vi i Knif ikke er riktig. Men bedehusene skal ikke bruke av kollektpengene kun for å kjøpe forsikring hos oss, sier Wilberg.
– Når dere ikke kan konkurrere på pris, har dere andre fordeler?
– Vi er de som kjenner kristen-Norge og virksomheten aller best. Det betyr litt å kjenne virksomheten en forsikrer, sier Wilberg og legger til at ingen ville gått over til dem hvis de ikke sparte penger på det.

Siden Knif er eid av kristne organisasjoner, ligger også kundegruppen til selskapet innenfor disse organisasjonene. Tanken bak selskapet,