NOK UTSTYR: Det mangler ikke på kameraer og utstyr til medielinja på Bibelskolen. Men hvor blir det av elevene? Foreløpig kan det se ut som om det kan bli nokså ensomt for medielærer Vilhelm Viksøy til høsten. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av KRISTIN TONNING-OLSEN 

– Vi har få søkere til skolen til høsten. Medielinjen er den vi har størst vansker med å fylle opp, sier rektor ved Bibelskolen,
Arnfinn Norheim. Han synes det er vanskelig å vite hvorfor det ikke er flere søkere til Bibelskolen og til medielinjen, men noterer seg at det har vært mindre interesse for mediefaget ved Bibelskolen de siste årene. Norheim vil ikke legge ned linjen, men erkjenner at den kanskje må stoppes et år.
– I den perioden må vi ha en grundig gjennomgang av linjen og dens innhold, sier Norheim.
Rektoren mener søkersituasjonen er en utfordring. Skolen har til nå fått inn 85 søkere. Men bare 35 har takket ja til plassen de har fått. I forhold til i fjor på denne tiden, er det ti færre som har takket ja.
– Normalt har antall søkere svingt litt. Sommermånedene kan gi en oppsving i antall søkere, eller det kan stabilisere seg. Det er vanskelig å si noe om nå, mener Norheim som i verste fall må la medie-interesserte elever må skolere seg ved en annen bibelskole, og medielærer Vilhelm Viksøy må finne seg noe annet å gjøre for et års tid.

Kan få konsekvenser
– Det lave søkerantallet vil få økonomiske konsekvenser for oss, og kan føre til en tilpasning i personal-ressurser, sier Norheim som selvsagt håper at søker-situasjonen for skolen endrer seg raskt til det mye bedre.
Ved Romsdal ungdomsskole er det   optimisme å spore.
– Per i dag har vi ni søkere til høsten. Plusser vi på de ni som går her allerede, er vi oppe i 18 elever fra høsten av. I tillegg har vi to – tre som har meldt sin inte-
resse muntlig, så da får vi håpe at vi kommer opp i 20 elever, sier
rektor ved Romsdal ungdomsskole, Aud Irene Bergane.
– 18 elever er det høyeste antall elever vi har hatt i skolens treårige historie. Vi er ikke helt fornøyd hva gjelder elevantall enda, men vi ser lyst på det, sier Bergane. Optimistiske er de også i Ålesund. Ved Borgund Folkehøgskole meldes det om fulle hus.
– Vi har plass til 97 elever på internatene våre, og per dags dato er det 95 elever som har sagt ja til skoleplass hos oss. Vi har over 200 søkere. I fjor på denne tiden hadde vi 113, sier konstituert rektor ved skolen, Lars Johan Klokk. Han er svært fornøyd med antall søkere.
– Dette er veldig bra! Og et klart resultat av god markedsføring.

Bra på Framnes 
Også ved Framnes kristne videregående ser høsten lys ut hva gjelder antall elever.
– Skolen har tatt inn vel 265 elever så langt i år. Det er et litt bedre tall enn det vi hadde på samme tid i fjor, sier en fornøyd rektor Lars Reinlund.
På KVS-Bygland ser de heller ingen grunn til å klage.
– Vi har et ganske bra antall søkere, og alle 70 plassene ser ut til å bli fylt. Søkningen er litt bedre i år enn i fjor, spesielt er byggfag populært i år, sier en tilfreds rektor ved KVS-Bygland, Ommund Tveit. Ved KVS-Lyngdal kan rektor Ståle Andersen glede seg over 391 søkere til 230 skoleplasser.
– 230 elever har faktisk takket ja til plass ved skolen til neste år, så her er det fullt!

SNILLERE: – Thorstvedt lærer oss å le med, i stedet for å le av. Det er en viktig motvekt til andre reality-programmer der vi lærer mobbekultur og den sterkestes rett, sier Eivind Algrøy (t.v.) i Familie & Medier. FOTO: F&M

Det var en glad Thorstvedt som mottok prisen Medierosen fra Familie & Medier under Nordiske Mediedager i Bergen, nylig. Thorstvedt fikk overlevert prisen like før Gullruten lørdag, hvor han var med å hente inn to andre priser.
Da ”Heia Tufte” ble lansert var det ett av få realityprogram som ikke hadde et element av mobbing eller innbyrdes konfliktskaping i seg. Thorstvedt tror mange mediefolk ble overrasket over mangelen på ”onde” elementer.
– Jeg tror nok enkelte ikke helt forstod hvordan noe slikt kunne bli en suksess. Nå har vi imidlertid vist at et så positivt realityprogram også kan selge, sier Thorstvedt til Familie & Medier.
Medierosen deles ut vår og høst til en person eller en redaksjon som har fremhevet det gode i mediene. Familie & Medier har lagt merke til Thorstvedts klare standpunkt og tro på menneskers potensial. I møte med pressen har han uredd frontet et positivt menneskesyn. KPK.

EN SANNHET: – Jesus er veien, sannheten og livet. Det gjelder for alle, sier Mali-misjonær Kai-Even Bjørdal. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Misjonær Bjørdal har med bekymring notert seg Mulla Krekar sitt utsagn om at innen 2050 vil 30 prosent av Vestens befolkning være muslimer.
– Dette maner til at kristne engasjerer seg. Saltet må ikke tape sin kraft, og vitnesbyrdet om forsoningen, som er nedlagt i oss, må få utløp, sier Kai-Even Bjørdal. Han skulle vite hva han snakker om, sunnmøringen som i sju år har vært Normisjons-misjonær i det muslimske landet Mali i Nord-Afrika. Her er han vanligvis stasjonert sammen med kona Oddrun Malum og deres to barn, Bendik og Isak. Nå er han hjemom på et års opphold i Norge.

– Fortell om Jesus
Og han har et brennende ønske; at kristne tør å fortelle om Jesus til muslimer.
– Vi må ikke slå oss til ro med en allmenn, menneskelig og religiøs dialog med mu-
slimene. Dette er en dialog som aldri kommer lenger enn til å finne ut av hva vi har til felles. God moral og felles verdier kan ikke frelse noen. Kristenfolket må møte islam med det kristne vitnesbyrdet, nemlig at Jesus er veien, sannheten og livet. Og at ingen kommer til Faderen uten gjennom han, sier Bjørdal og fortsetter:
– I Norge er vi vitne til en utvanning av det kristne budskapet. Vi er alt for opptatte av å ikke skulle tråkke noen på tærne, og bare være snille og tolerante. Det går ikke, sier Bjørdal som mener det hele blir alt for tannløst i møte med islam.
–Baserer man sitt liv på det som står i Bibelen, og hevder at Jesus er eneste vei til Gud, settes man nesten i samme bås som ytterliggående muslimer og kalles mørkemenn. Det er trist.

Vitne der man er
– Vi som kristne er kalt til å drive misjon. Misjonærer kan vi enten være i utlandet eller hjemme i Norge. Ved å være vitner der vi er, kan vi fortelle om Jesus. Vi kan byg-ge vennskap med muslimer rett utenfor vår egen stuedør, sier Bjørdal som har vært med på nettopp det i Mali. Der har han og kona fått kontakt med mange mennesker i sitt nærmiljø. Det som begynte som treff på deres egen veranda, har utviklet seg til å bli en hel menighet.
– Det er klart at misjon i utlandet er annerledes. I Mali, for eksempel, er det mye mer åpent og sosialt, mens her hjemme lever vi mer lukket. Men vi nordmenn kan likevel få kontakt med andre religioner og folkeslag, vi kan åpne hjemmene våre og sosialisere med hverandre. Da bygges vennskap, sier Bjørdal som mener det er en essensiell nøkkel til evangelisering.

Unikt budskap
– Det er viktig å møte andre mennesker med kjærlighet. Også muslimer. Jesus elsker alle, uansett. Han er agape-kjærlighet. En slik kjærlighet som vi finnes i Bibelens Gud, finner man ikke i noen andre religioner, sier Bjørdal som mener kristne har et unikt budskap.
–I andre religioner kreves det at man skal gjøre mye for å bli frelst. I islam skal man fortjene en frelse. Men hos vår Gud kan vi bare ta imot det som Gud har gjort ferdig for oss. Han venter ikke noe tilbake. Vi som er kristne, har ingenting å skamme oss over, sier Bjørdal og sender herved misjonsoppfordringen til kristenfolket.

UNDRING: Lyriker Haldis Reigstad og hobbyfotograf Nils Arne Lavik opplever at skaperverket inviterer til ettertanke. Det har de laget bok om. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

«Undring» er en diktsamling av kjent Reigstad-kvalitet. Denne gangen har hun fått med seg Nils Arne Lavik som er en ivrig hobbyfotograf. Nils Arne har illustrert hvert av de 59 diktene med et bilde, de fleste av dem tatt i Nordhordland.

Da boken ble lansert av Sambåndet Forlag for få uker siden, ble den lagt merke til av flere store medier. Det vil si, det var mest forfatteren og det faktum at hun har solgt 73.000 bøker på 18 år som kom i fokus.
Bergens Tidende forærte henne et stort oppslag, og programmet Norgesglasset på NRK P1 plasserte henne i klasse med Jan Erik Vold, Jakob Sande og Haldis Moren Vesaas. Det finnes knapt noen som selger mer lyrikk i Norge enn Haldis Reigstad.
Forlagsredaktør Morten Moi i Gyldendal uttrykte beundring for at en «ukjent» vestlandslyriker kan nå slike salgstall. Han har selv aldri lest dikt av Haldis, men konkluderte på NRK radio med at «det virker som om hun har noe vesentlig å si til dem som kjøper diktene hennes».

Lett tilgjengelig
Om boken Undring sier Haldis selv at diktene er enkle å forstå.
– Du trenger ikke lese diktene mine fire ganger for skjønne dem. Jeg bruker enkle ord. Jeg prøver ikke være lik de andre, store lyrikerne i Norge. Det er ikke meg, sier hun.
Forlagssjef i Sambåndet Forlag Tarald Ueland er svært glad for å ha en forfatter av Haldis Reigstads kaliber i stallen. Han tror den nye boken til Haldis vil selge godt.
– Haldis utgivelser er blant de få vi tjener penger på. Det hjelper forlaget til å overleve. Jeg tror nok at også Undring vil bli trykket i flere
opplag som mange av hennes tidligere bøker.

MOBIL ANDAKT: Fleire og fleire kjøper mp3-spelarar, eller mobiltelefonar med mp3, men berre ein brøkdel av desse abonnerer på podkast, ifølgje NRK. ILLUSTRASJONSFOTO: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK

Av Helge Johan Stautland

– Eg trur dette kjem til å ta av. Vi har registrert 5.000 brukarar som lastar ned andakten til bruk i mp3-spelaren sin, eller mobiltelefon med støtte for mp3, seier Paul Arvid Jørgensen, prosjektkleiar for podkasting i NRK. I veke 14 i år var det 924 nedlastingar av morgonandakten.
 Denne nye måten å lytte til radio på har fått namnet podkasting. Lydopptak blir publisert på internett, og med dei rette dataprogramma blir det publiserte materialet oppdatert automatisk hjå brukaren. Dei 31 programma NRK tilbyr er gratis.

Teknologisperre
Morgonandakten i NRK P1 var eitt av pilotprogramma då NRK ville prøve ut podkast.
 – Morgonandakten kan ikkje måle seg med program som «Radioresepsjonen» og «Språkteigen» i talet på nedlastingar. Men det er ein god start på ei teneste som er i startgropa, meiner Jørgensen, og legg til at innhaldet i desse programma i motsetnad til andakten er av ein type som mange truleg vil ha for å bruke om att. Han trur også at det er muleg andaktslyttarane høyrer til ei gruppe som kan ha sperrar for å ta i bruk ny teknologi.
 «Mellom himmel og jord» er eit anna livssynsprogram NRK podkastar. I veke 14 hadde 244 personar lasta ned dette programmet. Programmet ble tilgjengelig i mp3-format i vår.

Meir brukarvenleg
For å lytte til program via podkast på til dømes mobiltelefonen, må ein vegen om datamaskina og eit dataprogram. Jørgensen erkjenner at dette gjer podkasting mindre brukarvennleg.
– Håpet er at det snart kjem teknologi som gjer at programma oppdaterer seg sjølve i brukarane sine mobiltelefonar, noko som eg trur vil kome, seier Jørgensen. KPK.