NYE TOKT: Elieser 6 kan bli videreført som flytende «fiskarheim» i en sammenslått organisasjon,om det felles utvalget får gjennomslag for sitt forslag. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning Olsen

Fra sommeren 2005 kan DISM være en del av ImF. Men det er bare hvis alle vil. ImF ønsker velkommen inn i varmen, men det er enda et godt stykke fram, både
for ImF og DISM. Generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker (bildet), konstaterer at DISM lenge har vært opptatt av fremtidig veivalg.
– DISM har de siste årene vurdert å være tilknyttet andre organisasjoner. I vinter la en egen veivalgskomité i DISM frem et forslag om organisasjonens fremtid. I den prosessen så de ImF som den naturlige samarbeidspartner, forklarer Hallaråker. Så ble det nedsatt en komité med tre personer fra hver organisasjon som fikk i oppgave å se på konkrete samarbeidsplaner. Det er denne komitéen som nå foreslår en sammenslåing.

Egen avdeling
I prosessen frem mot denne eventuelle sammenslåingen, har komitéen laget et felles notat som har fått tittelen «Intensjoner og
skisser».
– Vi har hatt greie forhandlinger med Indremisjonsforbundet, og kommet frem til en felles skisse, bekrefter administrasjonsleder i DISM, Arnfinn Husby (bildet), til Dagen.
I «Intensjoner og skisser» anbefaler utvalget at DISM sammensluttes med ImF. Tanken er at det skal opprettes en egen avdeling i ImF som omfatter alle foreningene for DISM sitt kallsoppdrag. Foreningene skal samtidig være misjonsforeninger innen ImF sin nye kretsstruktur.

20 milloner i minus
DISM på sin side har en gjeld på 20 milloner kroner. I dette beløpet inngår lånebeløp til organisasjonen, private lån til Betelskipet og banklån til Havly i Trondheim.
– Det er ingen hemmelighet at det er drift over «evne» gjennom mange år og dermed tyngende gjeld som har ført DISM inn i den nødssituasjon som organisasjonen opplever å være i, står det i «Intensjoner og skisser».  For ImF kan all gjelden bli en utfordring. Men Hallaråker har klare planer for løsning på dette.
– Vi må opprettholde og styrke misjonsengasjementet hos misjonsvennene slik at vi både kan føre videre oppdraget og få inn gaver. I tillegg må vi ha en grunnleggende reduksjon i utgiftene, for eksempel ved å redusere personalkostnadene, sier Hallaråker.
Nå skal «Intensjoner og skisser» drøftes i rådsmøter hos de to organisasjonene.
– Etter rådsmøtene vet vi mer om hvordan dette har blitt mottatt i de to organisasjonene. Utiftra dette kan vi så utrede de enkelte områdene mer i detalj, og dermed ha et best mulig grunnlag til generalforsamlingene neste sommer, sier Hallaråker som selv venter i spenning. DISM har sitt landsmøte 30. juni – 3. juli og ImF har sin generalforsamling 20.-24. juli. 

Utfordring og vitamininnsprøytning
Det er helt klart en utfordring å inkludere en organisasjon med en slik gjeldsbyrde. Men samtidig kan det også bli en vitamininnsprøytning. Både for dette direkte «kystkallet» og hele indremisjonsarbeidet, sier Hallaråker.
– For ImF vil det også være et pluss å kunne bygge ut sitt organisasjonsopplegg til hele landet ved hjelp av DISM sin kretsstruktur. Det gjelder særlig i områder som Oslo og Østlandet, Trøndelag, Nordland og Troms, sier Hallaråker.
– Men nå vil vi først og fremst avvente behandlingen hos DISM sitt rådsmøte. Det er DISM som har kommet til oss med spørsmål om sammenslåing, og de må selv konkludere sine ønsker, sier Hallaråker og avslutter:
– ImF skal i allefall legge til rette for en god inkuldering, om sammenslåing blir
ut

VIS SOM SALOMO: Salomo ba om visdom, sier Lisbeth Hjortland. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Skarpe unge hoder bør nå følge med. For i disse dager må bibelkunnskap finpusses og blyanter kvesses. Det er nemlig tid for den årlige Salomokonkurransen til Indremisjonsforbundet. Og 5-10. klassinger inviteres til å være med i kampen om bibelkunnskaper og gjeve premier; gratis tur til og opphold i Bergen, samt hver sitt gavekort på en kristen bokhandel. Startskuddet har allerede gått, påmeldingsfrist er 15. oktober, og finalen i Bergensområdet er satt til slutten av april neste vår.

– Litt å bryne seg på
Lisbeth kan melde om utfordrende spørsmål i år, slik som foregående år.
– Jeg lover at det skal bli litt å bryne seg på. Men deltakerne er så flinke, at det er ikke lett for oss som skal lage spørsmålene heller, sier hun. Selve konkurransen består av bibelspørsmål og praktiske oppgaver som har med Bibelen å gjøre. Og hensikten er å hjelpe unge mennesker til mer bibellesning.
– Dette er en artig måte å bli kjent i Bibelen på. Det at dette også er en konkurranse, tenner mange unge.
Det er jo moro at det går an å konkurrere om Bibelen også, og ikke bare på idrettsbanen, mener Lisbeth.
Hun kan allerede nå røpe temaene for årets konkurranse:
– Abraham, Jesu oppvekst, Daniel og vennene hans og Johannes Åpenbaring, sier Lisbeth og legger til at det siste temaet er avholdt finalerunden.
– Johannes Åpenbaring er nok et ukjent tema for mange barn og unge, derfor blir dette muligens utfordrende i år, mener barne – og familiekonsulenten.

Lurt å begynne å lese
Konkurransespørsmålene sendes ut til de ulike kretsene. Der videreformidles  spørsmålene til de ulike påmeldte lagene. Hvert lag består av tre personer. Konkurransen går over fire runder.
– De tre første rundene er lagene delt inn i puljer. Vi følger et cup-oppsett, slik at de beste lagene fra hver pulje går videre. Lagene blir tilfeldig satt opp mot hverandre. Tilslutt møtes tre lag fra hver klasse i finalen, forklarer Lisbeth som håper at mange, mange melder seg på til konkurransen.
– Flere er påmeldte allerede, men det er ennå ikke for sent. De som har lyst til å delta, kan melde seg på til kretskontoret sitt eller direkte til meg, sier Lisbeth og mener det er lurt at kunnskapstørste og konkurransesugne luringer finner frem Bibelen og starter forberedelsene til årets største Bibelkonkurranse jo før jo heller. For her skal det konkurreres.

SANGEN TREFFER: Mange har møtt Jesus gjennomMarit og Irenes sang. (FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Jubileumsturneen i forbindelse med at Marit og Irene har reist med evangeliet i 30 år, ble en festreise fra Sunnmøre til Rogaland. De fleste stedene samlet de fulle hus. Det var mange som ville få med seg denne markeringen.
Det hele startet på Sunnmøre med 700 mennesker i idrettshallen på Valderøy. Deretter gikk festreisen til Sogn og Lyngmo. Så fulgte Bryne, Bremnes, Åkra og Bildøy.

Tilbakeblikk
Marit og Irene har opplevd mangt i de 30 årene de har reist sammen. Jubileumskveldene bød på tilbakeblikk både med skjemt og alvor. Her fikk de som samler på gode predikanthistorier tilfang til samlingen. Vitnesbyrd fra personer som hadde møtt Jesus gjennom evangelistenes sang og forkynnelse gjorde også inntrykk.

Videre med Jesus
Jubileumsturneen var ikke bare et tilbakeblikk. Det ble også fokusert på fremtiden. Marit og Irene ønsket å samle inn penger til prosjekt «Videre med Jesus». Pengene skal gå til forkynnervirksomhet på steder der det i dag er lite misjonsarbeid. Det ble samlet inn 128 000 kroner til dette prosjektet. I tillegg gikk overskuddet av boksalget til prosjektet.
Takk til alle som bidrog til at jubileumsturneen ble en festreise. Takk for støtte til å nå «Videre med Jesus».

TILBEDELSE: Lovsangen stod i taket under Pit-Stop og lovsangskonsert med Rudi Myntevik med band i Betlehem. (FOTO: UNGDOM OG TIDEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

Disse flere hundre brukte en helg i Betlehem, Bergen. 17.- 19. september var satt av til tid sammen med Gud og med hverandre. For å la seg inspirere, bli motivert, bli utrustet, tjene og tilbe. En hel helg til ende. En helg propp full av undervisning, lovsang, seminarer, møter, brus, Nugatti, brødskiver, fellesskap og konsert. Og Jesus. Etter endt arrangement sier arrangørene seg svært fornøyde med helgens storkalas.

– Pit-Stop gikk veldig bra. Vi er veldig fornøyde. Vi hadde 250 deltakere, og opptil 450 ungdommer på møtene og på konserten. Opplegget traff slik vi trodde, konstaterer en fornøyd landsungdomssekretær Kenneth Foss.

Ba seg hes
Foss selv hadde, til tross for organisering og mye arrangementansvar, mange store og sterke opplevelser.
– Det at så mange kom til forbønn lørdag kveld, griper meg veldig. Jeg mener mange har mye å lære av ungdommene sin åpenhet rundt det å komme frem for å bli bedt for, sier Foss som selv var med og ba for noen av ungdommene. Faktisk ba han så høyt og så lenge at stemmen mandags morgen er noe redusert.
– Lovsangen var så høy at vi måtte bare be enda høyere, forklarer han.

Kanskje neste år
Verken Foss eller medarrangør og ungdomssekretær i Betlehem, Jarle Haugland ser bort ifra at en lignende arrangement kan dukke opp høsten om nokså nøyaktig ett år.
– Vi håper at vi kan arrangere Pit-Stop igjen til neste år, men foreløpig er ikke dette bestemt. Det er det bare Gud som vet, sier Jarle og legger til at selve målet med slike konferanser er at flere av Norges ungdommer skal bli frelst.
– Det er 99 prosent sikkert at det blir et nytt stevne igjen neste år, sier Foss som har fått mersmak etter et stopp hos Gud. Et Pit-Stop.

– Jeg er så takknemlig til Gud, sier medarrangør og ungdomssekretær Jarle Haugland.

Les mer om Pit-Stop her

IDENTITET: – Vi trenger en sterkere organisasjonstilhørighet på tvers av kretsene, mener Kenneth Foss. (FOTO:EGILL J.DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Under landsmøtet for Indremisjonsforbundets Barne- og ungdomsavdeling (BUA) på Raknestunet 27.-29. august, satte den avtroppende landsungdomssekretæren søkelys på fortid og fremtid. I sitt innledningsforedrag til samtalen om arbeidet etterlyste Foss både fornyelse og kontinuitet i ungdomsarbeidet.
– Vi må hele tiden våge å stille oss spørsmålet: «Når vi barn og unge i dag?» Kan grunnen til at barn og unge noen steder ikke kommer på møter og leirer være at vi ikke har fornyet oss nok? I vår tid tror jeg vi må være på hugget med fornyelse hele tiden.
 
Forutsigbart og kjedelig
Ungdomslederen konstaterte at på mange bedehus er ikke de vanlige møtene samlingspunkt for hele forsamlingen. De er nesten blitt som en del av pensjonistarbeidet, mener han.
– Tilbakemeldinger jeg har fått fra ungdom går på at møtene er forutsigbare, kjedelige og at det er liten mulighet for forandring. Vi trenger noen felles treffpunkt mellom generasjonene, der hele den kristne familie kan samles og kjenne at «Yess! Her vil vi være! » Dere er sentrale når det gjelder å oppnå dette, sa Foss til de rundt 25 deltakerne på BUA-landsmøtet.
– Dere må være bevisste påvirkere, slik at fellesmøtene på bedehuset blir slik at alle generasjoner kan trives. Med det mener jeg ikke at alt skal skje på ungdommenes premisser, men vi må strebe etter en bedre balanse enn det mange steder er i dag, understreket han.

– Voksne, ta ansvar!
Foss sa også at ungdomsarbeidet mange steder er for tilfeldig og lite planmessig. Han etterlyste voksne som vil gå inn i langsiktig ungdomsarbeid.
– Før i tiden var det ofte modne mennesker som stod sentralt i arbeidet blant barn og unge. I dag er eldstemann i styret for ungdomsforeningen gjerne 21 år. For mye tilfeldighet og lite langsiktig, strategisk arbeid er resultatet en del steder. Vi trenger noen stabile faktorer i virksomheten. Voksne mennesker som kan være med – lenge. Ikke for å styre og bestemme alt, men for å skape en blanding av erfarenhet og ungdommelig iver i ungdomsarbeidet, sa Foss.

ImF-BUA for treigt
I samtalen om arbeidet etter landsungdomssekretærens foredrag, tok flere av utsendingene til orde for økt fokus på identitetsbygging og tilhørighet til Indremisjonsforbundet i ungdomsarbeidet.
Bjørn Kjetil Ljosdal fra Indremisjonssamskipnaden mener barne- og ungdomsarbeidet bør samles under et bedre og enklere navn enn Indremisjons-forbundets Barne- og ungdomsavdeling.
– Se på Normisjons barne- og ungdomsarbeid Acta. De har et eget navn og egen logo å samles om på tvers av sine regionsgrenser. Det skaper tilhørighet og identitet. Jeg mener denne delen av arbeidet fortjener et eget navn også i Indremisjonsforbundet, sier Ljosdal til Sambåndet. Han tror ungdom i Indremisjonen vet for lite om hverandre og kjenner seg lite sammensveiset på tvers av kretsene.
– Da jeg ble kalt som barne- og ungdomssekretær til Indremisjonssamskipnaden, måtte jeg som sørlending bli forklart hva Samskipnaden var for noe. Det at jeg ikke visste det, sier kanskje noe om meg, men også om vår organisasjonskultur, understreker Ljosdal.

Jesus viktigst
Olaug Lillian Bjørke fra Sunnmøre, var med i det nylig avgåtte Barne- og ungdomsrådet.
Hun er enig i at en sterkere organisasjonstilhørighet trengs, men er litt redd at for mye organisasjonsprat skal ta fokus vekk fra det viktigste i arbeidet, nemlig å nå mennesker m